Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i introduksjonsloven (samordning med andre offentlige ytelser)

Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen en endring i introduksjonsloven § 12 om samordning med andre offentlige ytelser for deltakere i introduksjonsprogrammet. I henhold til nåværende annet ledd skal tiltakspenger som nyankomne innvandrere mottar dersom de deltar i arbeidsmarkedstiltak som en del av sitt introduksjonsprogram, tilfalle kommunen. Departementet foreslår at § 12 annet ledd oppheves, som en følge av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 hvor det foreslås at tiltakspengene ikke lenger skal tilfalle kommunen.

Gjeldende rett

Målgruppen for introduksjonsprogrammet er nyankomne innvandrere og deres familiemedlemmer.

Etter introduksjonsloven § 4 tredje ledd skal programmet minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder for arbeid eller utdanning. Programmet skal være helårig og på full tid og kan vare inntil to år. Deltakere mottar introduksjonsstønad som årlig tilsvarer 2 G. Deltakere under 25 år mottar 2/3 av 2 G.

Minimumskravet om at den enkeltes program skal inneholde tiltak som forbereder for arbeid eller utdanning innebærer stor grad av skjønn for kommunen. Personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av arbeids- og velferdsetaten, har rett til tiltakspenger etter tiltakspengeforskriften. Dersom nyankomne innvandrere som en del av sitt introduksjonsprogram deltar i opplæring eller andre tiltak som utløser tiltakspenger, følger det av introduksjonsloven § 12 annet ledd at denne stønaden tilfaller kommunen.

I rundskriv Q-27/2015 er det gitt nærmere regler for samordning av ytelsene.

Se nærmere omtale av gjeldende rett i pkt. 2 i proposisjonen.

Om lovforslaget

Ett av forslagene i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk er at arbeids- og velferdsetaten skal bidra til økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, og en mer målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak, særlig med sikte på hurtigere overgang til arbeid. Som følge av samordningsregelen i § 12 annet ledd må det for hver enkelt deltaker beregnes individuelt hvor mye som skal overføres til kommunen. Dette medfører byråkrati og ressursbruk som departementet vurderer som uhensiktsmessig. I praksis innebærer regelen en dobbeltfinansiering. Tall fra arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det årlig overføres rundt 36 mill. kroner fra arbeids- og velferdsetaten til kommunene. Ved å oppheve § 12 annet ledd kan arbeids- og velferdsetaten frigjøre mer ressurser til bl.a. bruk av arbeidsmarkedstiltak overfor målgruppen.

På denne bakgrunn foreslår departementet å oppheve introduksjonsloven § 12 annet ledd slik at tiltakspenger ikke lenger skal tilfalle kommunen. Den enkelte deltaker skal fortsatt motta introduksjonsstønad fra kommunen i henhold til introduksjonsloven §§ 8 til 11. Tiltakspengeforskriften § 7 vil bli endret i tråd med dette forslaget.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vises i proposisjonen til at i løpet av 2015 deltok rundt 17 900 personer i introduksjonsordningen, og at overføringen til kommunene er rundt 36 mill. kroner som følge av samordningsregelen. Konsekvensen av lovforslaget er at arbeids- og velferdsetaten får frigjort årlig rundt 36 mill. kroner. I tillegg frigjøres det administrative ressurser.

Forslaget innebærer at kommunene ikke lenger årlig vil motta refusjon fra arbeids- og velferdsetaten, og kan også ha betydning for integreringsarbeidet i kommunene. Beregningsutvalgets kartlegginger er et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med statsbudsjettet og tilskudd til kommunene til bosetting og integrering av flyktninger.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, har merket seg at regjeringen i proposisjonen foreslår endringer i introduksjonsloven § 12 om samordning med andre offentlige ytelser for deltakere i introduksjonsprogrammet.

Komiteen merker seg at forslaget til endring i introduksjonsloven kommer som en følge av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås at tiltakspengene ikke lenger skal tilfalle kommunen.

Komiteen understreker at formålet med introduksjonsprogrammet er å styrke flyktningers mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres mulighet til økonomisk selvstendighet. Målgruppen for introduksjonsprogrammet er nyankomne innvandrere og deres familiemedlemmer. Disse må være mellom 18 og 55 år, bosatt i en kommune og ha behov for grunnleggende kvalifisering. Det er en rett og en plikt til å delta i programmet.

Komiteen er opptatt av at introduksjonsprogrammet i størst mulig grad skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for yrkesliv eller utdanning.

Videre har komiteen sett at som følge av dagens praksis må det for hver enkelt deltaker beregnes individuelt hvor mye som skal overføres til kommunene. Dette medfører byråkrati og ressursbruk, og innebærer i praksis en dobbeltfinansiering – hvilket komiteen ser er uhensiktsmessig.

Komiteen ser at ved å oppheve § 12 annet ledd kan arbeids- og velferdsetaten frigjøre mer ressurser til bl.a. bruk av arbeidsmarkedstiltak overfor målgruppen.

Komiteen understreker at den enkelte deltaker fortsatt skal motta introduksjonsstønad fra kommunen i henhold til introduksjonsloven §§ 8 til 11.

Komiteen ser at forslaget innebærer at kommunene ikke lenger årlig vil motta refusjon fra arbeids- og velferdsetaten, men kan ha positiv betydning for integreringsarbeidet i kommunene.

Komiteen ser på det som positivt å rydde i dobbeltfinansiering slik at ressurser frigjøres til arbeidsmarkedstiltak i kommunene. Dette er også beskrevet i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.

Komiteen viser også til at dette er tiltak som hele Stortinget har stilt seg bak, og sikrer en forutsigbar og mest mulig effektiv finansiering til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at forslaget til endring i introduksjonsloven kommer som en følge av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås at tiltakspenger en innvandrer mottar som deltaker i arbeidsmarkedsprogram som del av sitt introduksjonsprogram, ikke lenger skal tilfalle kommunen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til den foreslåtte samordningen med andre offentlige ytelser for deltakere i introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer ønsker velkommen initiativ som innebærer reduksjon i unødvendig byråkrati og uhensiktsmessig ressursbruk. Disse medlemmer understreker betydningen av at arbeidsmarkedstiltakene fungerer på best mulig måte, og at det er avgjørende at kommunene settes i stand til å ta det ansvar som er pålagt dem etter introduksjonsloven. Disse medlemmer mener derfor at de midlene som frigjøres gjennom angjeldende lovforslag, bare skal benyttes til å styrke Navs arbeidstiltak i kommunene.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i introduksjonsloven (samordning med andre offentlige ytelser)

I

I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere skal § 12 lyde:

§ 12Samordning med andre offentlige ytelser

Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende for uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger vedkommende mottar.

Dersom vedkommende mottar overgangsstønad, reduseres introduksjonsstønaden på årsbasis med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag i stønaden.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.