Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Emilie Enger Mehl om en bjørneforvaltning som er i tråd med rovviltforliket

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

Dagens yngleområde for bjørn utvides ikke (jf. rovviltforliket pkt. 2.2.14).

I beiteprioriterte områder må alle tilgjengelige virkemidler tas i bruk for å ta ut skadedyr (jf. rovviltforlikets pkt. 2.2.19). Dette inkluderer utvidelse av fellingstillatelse, bruk av løs, på drevet halsende hund, bruk av helikopter og andre nødvendige tiltak for et effektivt uttak.

Det etableres et nytt system for bestandsregistrering av bjørn som er mer dekkende og effektivt enn dagens system.»

Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til Representantforslag 8:1 S (2018–2019) om en bjørneforvaltning som er i tråd med rovviltforliket, hvor forslagsstillerne ber om at dagens yngleområde ikke utvides, at alle virkemidler tas i bruk for et effektivt uttak, og at det etableres et nytt system for bestandsregistrering av bjørn som er mer dekkende og effektivt enn dagens system.

Komiteen er av den oppfatning at de vedtatte rovviltforlikene (St.meld. nr. 15 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 174 (2003–2004) og Dokument 8:163 S (2010–2011)), naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen danner rammene for gjeldende rovviltpolitikk. Forslagsstillerne reiser imidlertid en viktig problemstilling rundt forvaltningens rolle i rovviltforlikene. Rovviltforlikene kan bare endres av Stortinget.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for beitenæringen, og det er bred enighet om en mest mulig effektiv skadefelling av bjørn.

Komiteen viser til at det i representantforslaget blir fremmet tre forslag. Komiteen viser til statsrådens svarbrev, datert 23. oktober 2018 (vedlagt innstillingen), og til åpen høring i komiteen, avholdt 15. november 2018.

Dagens yngleområde for bjørn utvides ikke

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev om at rovviltnemndene har myndighet til å fastsette forvaltningsplaner innenfor sin region, jf. Rovviltforskriften § 6, at forvaltningsplanene revideres med jevne mellomrom, og at Klima- og miljødepartementet kan overprøve planene.

Flertallet merker seg i statsrådens svarbrev at vi ligger langt under bestandsmålet for bjørn, og at en økning i bestanden vil kreve en særlig beskyttelse av binner. I forvaltningsregion 6, som er omtalt i forslaget, har Klima- og miljødepartementet bedt rovviltnemnda om å se nærmere på forvaltningsområdet for bjørn. Flertallet imøteser redegjørelsen om veien videre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at de norske forvaltningsområdene for bjørn i dag er konsentrert til Indre Namdal i Trøndelag, Indre Troms, Finnmark og Hedmark. Videre at utbredelsen av bjørn i Norge i stor grad gjenspeiler utbredelsen av bjørn i Sverige, hvor de vestlige delene av Sverige langs grensen til Hedmark og Trøndelag utgjør selve kjerneområdet.

Disse medlemmer understreker at avgjørelsen om egne forvaltningsområder for bjørn i Norge ble tatt på 1990-tallet, og at etableringen har ført til et markant fall i beitenæringen i yngleområdene for bjørn. Disse medlemmer mener at den situasjonen vi har i Trøndelag, klart illustrerer de problemene en feilslått rovviltforvaltning skaper.

Disse medlemmer viser til at antallet sau som blir sendt på beite i kommunene Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Grong og Snåsa, er sterkt redusert, og at mindre sau inne i bjørnesonen fører til økende tap andre steder i Trøndelag, for eksempel på Innherred, i Meråker og på Fosenhalvøya. Disse medlemmer vil understreke at dette tidligere var steder var uten bjørneangrep. Disse medlemmer vil påpeke den alvorlige situasjonen det er at bjørneangrepene i Trøndelag denne sesongen er blant de verste på mange år, og at dette innebærer at 211 sau er dokumentert drept av bjørn så langt. Disse medlemmer vil understreke at det er bjørneangrep i beiteprioriterte områder som har økt vesentlig.

Disse medlemmer ser at det fra miljømyndighetenes side er gjort utredninger knyttet til muligheten for å utvide forvaltningsområdet for bjørn. Dette skal innebære at både en løsning hvor alle kommuner langs grensen i Trøndelag fra Meråker til Snåsa er inkludert, og en løsning hvor de sørlige trønderske kommunene Røros, Tydal og Holtålen utpekes som nytt forvaltningsområde, er vurdert.

Disse medlemmer viser til brev sendt rovviltnemnda i region 6 i mars 2018 i forbindelse med vedtak om en ny forvaltningsplan for regionen, fra Klima- og miljødepartementet:

«Miljødirektoratet mener forvaltningsområdet for bjørn i region 6 i dag sannsynligvis er for lite til å forvalte en stabil bestand på regionens bestandsmål som er tre ynglinger. […] Departementet mener på denne bakgrunn at rovviltnemnda i region 6 må se nærmere på forvaltningsplanens avgrensning av forvaltningsområde for bjørn slik at dette får en størrelse som er egnet til å ivareta en stabil bjørnebestand på nivå med forvaltningsmålet for regionen.»

Disse medlemmer mener at en slik holdning til forvaltningsområdet for bjørn fra departementets side helt klart ikke er i tråd med det som står i rovviltforliket av 2011. Disse medlemmer viser til at det her settes et bestandsmål for ynglende bjørn på 13. Det heter videre i pkt. 2.2.14:

«Det legges til grunn at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget av dagens yngleområder.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at verken bestandsmål eller rammene rundt dette er endret siden 2011. Videre er det disse medlemmers klare oppfatning at dersom man nå vil endre stortingsflertallets forutsetning, er dette et spørsmål som må opp til politisk behandling i Stortinget. Disse medlemmer mener at miljøforvaltningen ikke har fullmakter til alene å avgjøre hvilke områder som skal ligge innenfor yngleområdet, og hvilke områder som skal være beiteprioriterte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Dagens yngleområde for bjørn utvides ikke (jf. rovviltforliket pkt. 2.2.14).»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«I beiteprioriterte områder må alle tilgjengelige virkemidler tas i bruk for å ta ut skadedyr (jf. rovviltforlikets pkt. 2.2.19). Dette inkluderer utvidelse av fellingstillatelse, bruk av løs, på drevet halsende hund, bruk av helikopter og andre nødvendige tiltak for et effektivt uttak.»

«Det etableres et nytt system for bestandsregistrering av bjørn som er mer dekkende og effektivt enn dagens system.»

Virkemidler i skadefelling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, legger merke til at Senterpartiet tidligere har fremmet lignende forslag som ikke er blitt vedtatt av Stortinget. Dette var Representantforslag 23 S (2013–2014), som ble behandlet i Innst. 197 S (2013–2014). Flertallet viser til statsrådens svarbrev, hvor det er vist til at det er gjennomført et forskningsprosjekt for å undersøke effekter av bruk av løs, på drevet halsende hunder på bjørn i regi av Norsk institutt for naturforskning. Resultatene av forskningsprosjektet ble publisert i april 2018. Statsråden meddeler i svarbrevet at han vil gjennomgå både resultatene av forskningsprosjektet og de faglige rådene før han tar stilling til en eventuell endring. Komiteen er enig med statsråden i at en eventuell endring bør gjøres på et faglig godt grunnlag, og imøteser statsrådens endelige konklusjon.

Nytt system for bestandsregistrering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev, hvor han meddeler at Norge allerede har blant verdens beste overvåkningsprogram for rovvilt. Årlig DNA-innsamling har vært landsdekkende siden 2009, og dette er også i de senere år blitt betydelig styrket gjennom Rovdata. Flertallet mener dette er et tungtveiende argument for at vi har et adekvat system for bestandsregistrering i Norge.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 1

Dagens yngleområde for bjørn utvides ikke (jf. rovviltforliket pkt. 2.2.14).

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 2

I beiteprioriterte områder må alle tilgjengelige virkemidler tas i bruk for å ta ut skadedyr (jf. rovviltforlikets pkt. 2.2.19). Dette inkluderer utvidelse av fellingstillatelse, bruk av løs, på drevet halsende hund, bruk av helikopter og andre nødvendige tiltak for et effektivt uttak.

Forslag 3

Det etableres et nytt system for bestandsregistrering av bjørn som er mer dekkende og effektivt enn dagens system.

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:1 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Emilie Enger Mehl om en bjørneforvaltning som er i tråd med rovviltforliket – vedtas ikke.