Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Endringar i statsbudsjettet 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet, Endringar i statsbudsjettet 2023 under Kultur- og likestillingsdepartementet kap. 352, Endringar i statsbudsjettet 2023 under Nærings- og fiskeridepartementet og Endringar i statsbudsjettet 2023 under Olje- og energidepartementet – BERIKTIGET

Innleiing

I Prop. 15 S (2023–2024) vert det fremja forslag om endringar av løyvingane under enkelte kapittel under programområde 09 Arbeid og sosiale formål, programområde 29 Sosiale formål, folketrygda, programområde 33 Arbeidsliv, folketrygda, og enkelte av inntektene for 2023.

Dei reviderte overslaga for folketrygda sine utgifter og inntekter i 2023 bygger i hovudsak på tal frå rekneskap per 30. september 2023.

Det vert fremja forslag om å redusere løyvingane under utgiftskapitla under programområde 09 Arbeid og sosiale formål med 1 431 mill. kroner, å auke løyvingane under programområde 29 Sosiale formål, folketrygda med 4 793 mill. kroner og å auke løyvingane under programområde 33 Arbeidsliv, folketrygda med 1 505 mill. kroner. Samla vert det foreslått at løyvingane under utgiftskapitla blir auka med 4 866 mill. kroner.

Det vert fremja forslag om å redusere løyvingane for inntekter under inntektskapitla med 50 mill. kroner.

I tillegg omhandlar innstillinga forslag til endringar i statsbudsjettet 2023 under:

Kommunal- og distriktsdepartementet, kap. 505, 3505, 3506, 3507 og 5607.

Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 2540.

Olje- og energidepartementet, kap. 1812 og 4812.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til komiteens behandling av Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers merknader i Innst. 15 S (2022–2023), samt Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023). Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte forslagene i proposisjonen. Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2023–2024), statsbudsjettet for 2024, kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Energidepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (Rammeområde 7), jf. Innst. 15 S (2023–2024).

Merknader under de enkelte kapitlene

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspengar

Post 70 Arbeidsavklaringspengar, overslagsløyving, vert auka med 1 240 mill.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å øke bevilgningen på kap. 2651 post 70 med 1 240 mill. kroner. Økningen forklares hovedsakelig med at avgangen fra AAP er redusert. Disse medlemmer mener denne økningen er uheldig.

Disse medlemmer viser videre til svarbrev vedrørende Prop. 15 S (2023–2024) til Høyre fra statsråden av 8. desember 2023, hvor det kommer frem at anslagene for budsjettet for 2024 ikke er basert på den siste oppdateringen av gjennomsnittlige tall for mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2023. Disse medlemmer er derfor svært bekymret for at det vil bli behov for store endringer i nysalderingen for 2024.

Disse medlemmer viser til at AAP, på lik linje med dagpenger og sykepenger, er ment å være en midlertidig ytelse. Disse medlemmer viser videre til at Nav i en pressemelding av 15. august 2023 skrev at mange av dem som når makstid på AAP får fortsette på ytelsen som følge av regelverksendringene i juli 2022, blant annet fjerning av karensperioden.

Disse medlemmer peker på Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der karensperioden i AAP-ordningen foreslås gjeninnført. Disse medlemmer viser til at det i 2018 ble gjort en rekke innstramminger i ordningen, blant annet ble sykdomskravet tydeliggjort slik at det ikke skulle være tvil om at AAP er en helserelatert ytelse, det ble stilt strengere krav til mobilitet slik at mottakeren må være villig til å søke arbeid også utenfor hjemstedet, maksimal stønadsperiode ble redusert fra fire til tre år og vilkårene for forlengelse ble skjerpet samtidig som at maksimal forlengelse ble begrenset til to år.

Disse medlemmer peker på at det også ble vedtatt at Nav skal følge brukerne tettere enn tidligere og det ble tatt inn i lovteksten at brukerne skal innkalles til møte med Nav hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Overgangen tilbake til arbeid ble også gjort enklere, ved at brukeren kan arbeide inntil 80 pst. i 12 måneder uten å miste retten til AAP, mot tidligere seks måneder. Perioden som brukeren kan motta AAP mens han eller hun søker arbeid, ble også utvidet fra tre til seks måneder.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 390 L (2016–2017), jf. Prop. 74 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.), der både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot en rekke AAP-endringer fremmet av regjeringen Solberg. Det er kun karensåret som er reversert, mens de andre endringene partiene var imot, forblir.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at AAP-mottakere blir godt og tett fulgt opp av Nav. Dette var bakgrunnen for at det i 2018 ble presisert i loven at Nav skulle følge brukerne tettere enn tidligere. Disse medlemmer mener karensåret skal fungere som et incentiv for Nav til å avklare folk raskere.

Disse medlemmer merker seg at Nav i juni 2022 publisert en artikkel i Arbeid og velferd der det ble konkluderte med at flere ble raskere avklart til uføretrygd, flere ble raskere avklart til arbeid, og det ble ikke funnet tegn til at redusert makstid førte til økt behov for sosialhjelp.

Disse medlemmer mener det er viktig at AAP-ordningen ikke blir en ordning der mennesker blir gående og vente på avklaring på ubestemt tid. Tidligere ble mennesker stående fast i årevis uten å komme videre, og disse medlemmer merker seg at denne tendensen er på vei tilbake.

Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål fra Henrik Asheim til daværende statsråd Marte Mjøs Persen, jf. Dokument nr. 15:2995 (2022–2023). Disse medlemmer merker seg at statsråden skriver:

«Det framgår av Prop. 114 LS (2021-2022) at vi vil følge med på virkningene av regelverksendringene på avklaringsløpet til stønadsmottakerne, blant annet hvor mange og lange stønadsløp mottakerne nå får før de blir avklart. Det framkommer også at dersom det viser seg at endringene har utilsiktede konsekvensar, for eksempel at mange får arbeidsavklaringspenger i uforholdsmessig lang tid, vil vi vurdere om det er behov for å gjøre andre endringer i regelverket.»

Disse medlemmer mener at statistikk over hvor lange stønadsløp mottakerne nå får før de blir avklart, er avgjørende for å kunne følge virkningene av regelverksendringene på avklaringsløpet til stønadsmottakerne.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en årlig rapportering i budsjettproposisjonen som gir en oversikt over hvor lange stønadsløp mottakerne av arbeidsavklaringspenger nå får før de blir avklart, og hvor mange som får innvilget en ny periode/forlenget forløp etter maksgrensen.»

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m.

Post 79 Aktivitetshjelpemiddel til personar over 26 år, kan overførast, vert foreslått kan få stikkordet «kan overførast» for 2023.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til enighet mellom disse partiene om nysalderingen av statsbudsjettet for 2023, og til at man er enige om å øke støtten til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år. Flertallet foreslår derfor å øke kap. 2661 post 79 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i nysalderingen av statsbudsjettet for 2023 prioriterer å øke støtten til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 2661 post 79 med 20 mill. kroner.

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

79

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, kan overføres, økes med

20 000 000

fra kr 57 993 000 til kr 77 993 000»

Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til enighet mellom disse partiene om nysalderingen av statsbudsjettet for 2023, og til at man er enige om å øke tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner. Flertallet foreslår derfor å øke kap. 352 post 70 med 15 mill. kroner.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer

Kap.

Post

Formål

Kroner

352

Nedsatt funksjonsevne

70

Funksjonshemmedes organisasjoner,økes med

15 000 000

fra kr 259 241 000 til kr 274 241 000»

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om en årlig rapportering i budsjettproposisjonen som gir en oversikt over hvor lange stønadsløp mottakerne av arbeidsavklaringspenger nå får før de blir avklart, og hvor mange som får innvilget en ny periode/forlenget forløp etter maksgrensen.

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2023 blir det gjort følgande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

601

Utgreiingsverksemd, forsking m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir redusert med

1 900 000

frå kr 68 987 000 til kr 67 087 000

70

Tilskot, blir redusert med

11 000 000

frå kr 45 381 000 til kr 34 381 000

71

Tilskot til bransjeprogram under IA-avtalen m.m., kan overførast, blir redusert med

10 102 000

frå kr 71 495 000 til kr 61 393 000

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltninga

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 45, blir redusert med

33 632 000

frå kr 170 352 000 til kr 136 720 000

45

Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 21, blir redusert med

76 202 000

frå kr 174 887 000 til kr 98 685 000

Trygderetten

1

Driftsutgifter, blir auka med

2 300 000

frå kr 112 945 000 til kr 115 245 000

612

Tilskot til Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, blir redusert med

1 008 000 000

frå kr 9 824 000 000 til kr 8 816 000 000

70

For andre medlemer av Statens pensjonskasse, overslagsløyving, blir redusert med

5 000 000

frå kr 91 000 000 til kr 86 000 000

621

Tilskot til sosiale tenester og sosial inkludering

70

Frivillig arbeid, kan overførast, blir redusert med

20 980 000

frå kr 134 850 000 til kr 113 870 000

634

Arbeidsmarknadstiltak

21

Forsøk med tilrettelagd videregåande opplæring, kan overførast, blir redusert med

3 743 000

frå kr 25 761 000 til kr 22 018 000

76

Tiltak for arbeidssøkarar, kan overførast, blir redusert med

189 633 000

frå kr 7 555 558 000 til kr 7 365 925 000

78

Tilskot til arbeids- og utdanningsreiser, blir auka med

18 133 000

frå kr 81 331 000 til kr 99 464 000

635

Ventelønn

01

Driftsutgifter, overslagsløyving, blir redusert med

100 000

frå kr 2 000 000 til kr 1 900 000

640

Arbeidstilsynet

21

Spesielle driftsutgifter, regionale verneombod, blir auka med

370 000

frå kr 17 658 000 til kr 18 028 000

648

Arbeidsretten, Riksmeklaren m.m.

01

Driftsutgifter, blir auka med

1 898 000

frå kr 24 062 000 til kr 25 960 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 1, blir redusert med

455 000

frå kr 552 000 til kr 97 000

660

Krigspensjon

70

Tilskot, militære, overslagsløyving, blir redusert med

2 000 000

frå kr 32 000 000 til kr 30 000 000

71

Tilskot, sivile, overslagsløyving, blir auka med

2 000 000

frå kr 85 000 000 til kr 87 000 000

664

Pensjonsordninga for arbeidstakarar til sjøs

70

Tilskot, blir auka med

1 200 000

frå kr 22 900 000 til kr 24 100 000

665

Pensjonstrygda for fiskarar

70

(NY) Tilskot, blir løyvd med

7 000 000

666

Avtalefesta pensjon (AFP)

70

Tilskot, overslagsløyving, blir auka med

20 000 000

frå kr 3 670 000 000 til kr 3 690 000 000

2470

Statens pensjonskasse

24

Driftsresultat

1. Driftsinntekter, overslagsløyving

-715 000 000

2. Driftsutgifter, overslagsløyving

580 000 000

3. Avskrivingar

84 000 000

4. Renter av statens kapital

1 000 000

5. Til investeringsføremål

55 000 000

6. Til reguleringsfond

-20 000 000

-15 000 000

45

Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, blir redusert med

18 000 000

frå kr 170 781 000 til kr 152 781 000

2541

Dagpengar

70

Dagpengar, overslagsløyving, blir auka med

1 410 000 000

frå kr 9 330 000 000 til kr 10 740 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.m.

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.m., overslagsløyving, blir auka med

95 000 000

frå kr 735 000 000 til kr 830 000 000

2620

Stønad til einsleg mor eller far

72

Stønad til barnetilsyn til einsleg mor eller far i arbeid, overslagsløyving, blir auka med

7 000 000

frå kr 90 200 000 til kr 97 200 000

73

Tilleggsstønader og stønad til skolepengar, overslagsløyving, blir redusert med

1 000 000

frå kr 19 200 000 til kr 18 200 000

2650

Sjukepengar

70

Sjukepengar for arbeidstakarar m.m., overslagsløyving, blir auka med

2 900 000 000

frå kr 50 420 000 000 til kr 53 320 000 000

71

Sjukepengar for sjølvstendige, overslagsløyving, blir auka med

80 000 000

frå kr 1 550 000 000 til kr 1 630 000 000

72

Pleie-, opplærings- og omsorgspengar m.m., overslagsløyving, blir auka med

390 000 000

frå kr 2 230 000 000 til kr 2 620 000 000

75

Feriepengar av sjukepengar, overslagsløyving, blir auka med

50 000 000

frå kr 2 860 000 000 til kr 2 910 000 000

76

Tilskot til ekspertbistand og kompetansetiltak for sjukmelde, kan overførast, blir redusert med

37 549 000

frå kr 97 549 000 til kr 60 000 000

2651

Arbeidsavklaringspengar

70

Arbeidsavklaringspengar, overslagsløyving, blir auka med

1 240 000 000

frå kr 39 230 000 000 til kr 40 470 000 000

71

Tilleggsstønad, overslagsløyving, blir redusert med

18 700 000

frå kr 146 700 000 til kr 128 000 000

72

Legeerklæringar, blir redusert med

15 000 000

frå kr 455 000 000 til kr 440 000 000

2655

Uføre

70

Uføretrygd, overslagsløyving, blir redusert med

1 045 000 000

frå kr 118 775 000 000 til kr 117 730 000 000

75

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsløyving, blir auka med

1 000 000

frå kr 84 000 000 til kr 85 000 000

76

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsløyving, blir auka med

1 000 000

frå kr 33 000 000 til kr 34 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m.

70

Grunnstønad, overslagsløyving, blir auka med

20 000 000

frå kr 1 640 000 000 til kr 1 660 000 000

71

Hjelpestønad, overslagsløyving, blir auka med

47 000 000

frå kr 1 903 000 000 til kr 1 950 000 000

73

Hjelpemiddel m.m. under arbeid og utdanning, blir redusert med

2 300 000

frå kr 120 300 000 til kr 118 000 000

74

Tilskot til bilar, blir auka med

134 900 000

frå kr 790 100 000 til kr 925 000 000

75

Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel, blir auka med

149 100 000

frå kr 4 030 900 000 til kr 4 180 000 000

76

Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel som tenester, blir auka med

9 300 000

frå kr 370 700 000 til kr 380 000 000

77

Ortopediske hjelpemiddel, blir auka med

96 800 000

frå kr 2 143 200 000 til kr 2 240 000 000

78

Høyreapparat, blir auka med

4 700 000

frå kr 890 300 000 til kr 895 000 000

79

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, kan overføres, økes med

20 000 000

fra kr 57 993 000 til kr 77 993 000

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med

40 000 000

frå kr 90 330 000 000 til kr 90 370 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med

100 000 000

frå kr 182 070 000 000 til kr 182 170 000 000

72

Inntektspensjon, overslagsløyving, blir auka med

630 000 000

frå kr 15 880 000 000 til kr 16 510 000 000

2680

Etterlatne

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med

10 000 000

frå kr 1 170 000 000 til kr 1 180 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med

5 000 000

frå kr 855 000 000 til kr 860 000 000

72

Særtillegg, overslagsløyving, blir redusert med

3 000 000

frå kr 91 000 000 til kr 88 000 000

74

Tilleggsstønader og stønad til skolepengar, overslagsløyving, blir redusert med

100 000

frå kr 300 000 til kr 200 000

75

Stønad til barnetilsyn til gjenlevande i arbeid, overslagsløyving, blir redusert med

500 000

frå kr 2 900 000 til kr 2 400 000

Kommunal- og distriktsdepartementet

505

Bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, blir auka med

7 000 000

frå kr 55 000 000 til kr 62 000 000

90

Utlån, overslagsløyving, blir auka med

5 700 000 000

frå kr 26 500 000 000 til kr 32 200 000 000

Kultur- og likestillingsdepartementet

352

Nedsatt funksjonsevne

70

Funksjonshemmedes organisasjoner,økes med

15 000 000

fra kr 259 241 000 til kr 274 241 000

Nærings- fiskeridepartementet

2540

Stønad under arbeidsløyse til fiskarar og fangstmenn

70

Tilskot, overslagsløyving, blir redusert med

20 000 000

frå kr 80 000 000 til kr 60 000 000

Olje- og energidepartementet

1812

Petroleumstilsynet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir auka med

6 855 000

frå kr 33 145 000 til kr 40 000 000

Inntekter

3635

Ventelønn m.m.

01

Refusjon statleg verksemd m.m., blir redusert med

100 000

frå kr 2 000 000 til kr 1 900 000

3640

Arbeidstilsynet

04

Kjemikaliekontroll, gebyr, blir auka med

2 000 000

frå kr 5 150 000 til kr 7 150 000

08

Refusjon utgifter regionale verneombod, blir auka med

370 000

frå kr 17 910 000 til kr 18 280 000

10

Gebyr, godkjenningsordning innkvartering m.m., blir redusert med

276 000

frå kr 280 000 til kr 4 000

85

Tvangsmulkt, blir auka med

5 800 000

frå kr 7 175 000 til kr 12 975 000

86

Gebyr for brot på arbeidsmiljøregelverket, blir auka med

25 550 000

frå kr 29 450 000 til kr 55 000 000

Diverse inntekter

71

Refusjon ved yrkesskade, blir redusert med

3 600 000

frå kr 748 000 000 til kr 744 400 000

80

Renter, blir auka med

250 000

frå kr 1 000 000 til kr 1 250 000

86

Innkrevjing feilutbetalingar, blir redusert med

94 000 000

frå kr 1 547 000 000 til kr 1 453 000 000

88

Hjelpemiddelsentralar m.m., blir redusert med

4 000 000

frå kr 82 000 000 til kr 78 000 000

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

70

Dividende, blir auka med

25 000 000

frå kr 195 000 000 til kr 220 000 000

5705

Refusjon av dagpengar

70

Refusjon av dagpengar, statsgaranti ved konkurs, blir auka med

5 000 000

frå kr 18 000 000 til kr 23 000 000

71

Refusjon av dagpengar for grensearbeidarar m.m. busett i Noreg, blir auka med

300 000

frå kr 300 000 til kr 600 000

72

Innkrevjing av forskotering av dagpengar, blir redusert med

30 000 000

frå kr 500 000 000 til kr 470 000 000

Kommunal- og distriktsdepartementet

3505

Bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse

01

Gebyrinntekter, lån, blir auka med

6 000 000

frå kr 51 000 000 til kr 57 000 000

90

Tilbakebetaling av lån, blir auka med

900 000 000

frå kr 7 800 000 000 til kr 8 700 000 000

3506

Yrkesskadeforsikring

01

Premieinntekter, blir auka med

1 000 000

frå kr 80 000 000 til kr 81 000 000

3507

Gruppelivsforsikring

01

Premieinntekter, blir auka med

37 000 000

frå kr 103 000 000 til kr 140 000 000

5607

Renter av bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse

80

Renter, blir redusert med

59 000 000

frå kr 2 153 000 000 til kr 2 094 000 000

Olje- og energidepartementet

4812

Petroleumstilsynet

02

Oppdrags- og samarbeidsinntekter, blir auka med

6 855 000

frå kr 8 509 000 til kr 15 364 000

II

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2023 kan gi tilsegn om tilskot ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegner ikkje overstig følgande beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

634

Arbeidsmarknadstiltak

79

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

47,6 mill. kroner

III

Stortinget samtykker i at stikkordet «kan overførast» blir tilføydd følgande løyvingar i statsbudsjettet for 2023:

1. kap. 601 Utgreiingsverksemd, forsking m.m., post 23 Tiltak for redusert deltid og auka heiltidsandel

2. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 22 Forskings- og utgreiingsverksemd

3. kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

4. kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m., post 72 Stønad til servicehund

5. kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m., post 79 Aktivitetshjelpemiddel for personar over 26 år.