Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Mona Fagerås om nasjonal satsing for flere lærere i skolen

I dokumentet fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen fjerne firerkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen.

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med utdanningssektoren vurdere andre og mer egnede former for opptakskrav enn dagens opptakskrav til grunnskolelærerutdanningen.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringslova og friskolelova slik at det gjeninnføres et unntak fra kompetansekravet i undervisningsfag for allmennlærere som oppfylte kravene for å bli ansatt i undervisningsstilling, inkludert allmennlærere som har påbegynt utdanningen før 1. januar 2014.

Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere.

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal rekrutteringskampanje og stimulere til lokalt rekrutteringsarbeid rettet mot lærerstudenter i siste del av utdanningen.

Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide stipendordningene og utvide området for nedskriving av studielån etter fullført lærerutdanning.

Stortinget ber regjeringen gjennomføre et kompetanseløft for ukvalifiserte som underviser i skolen.

Stortinget ber regjeringen iverksette målrettede tiltak for å få tilbake reservestyrken av lærere som jobber utenfor skoleverket, blant annet ved å innføre en tillitsreform i skolen som sørger for at det totale omfanget av kartlegginger, målinger, rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå reduseres, slik at lærernes tid til eleven og lærernes handlingsrom ivaretas.

Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre forhandlingsansvaret for lærere fra kommune til stat.

Stortinget ber regjeringen oppfordre partene til aktivt å ta i bruk handlingsrommet i avtaleverket om å heve lærernes lønnsnivå og i samarbeid med partene utforme en forpliktende tiltaksplan for hva staten kan bidra med.

Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene, sørge for at skoleeier og skoleledelsen tar i bruk attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb.

Stortinget ber regjeringen styrke utviklingen og driften av desentralisert yrkesfaglærerutdanning.

Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal norm for økt lærertetthet for videregående opplæring og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med et forslag til en opptrappingsplan for når og hvordan denne kan implementeres.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Elisabeth Fanghol, Martin Henriksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Regina Alexandrova, Turid Kristensen, Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Marius Meisfjord Jøsevold, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner har uttalt seg om forslaget i brev av 30. oktober 2018. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen avholdt åpen høring i saken 18. desember 2018 der sentrale organisasjoner innen utdanningsområdet og fra skoleeiersiden deltok.

Komiteen viser til at forslagsstillerne i dokumentet fremmer forslag for å styrke rekrutteringen av lærere samt en forsterket satsing på virkemidler for å beholde nyutdannede lærere i yrket, blant annet gjennom veiledning.

Komiteen viser til at komiteen også våren 2018 behandlet temaet lærerrekruttering i forbindelse med behandlingen av representantforslag fra representanter fra Senterpartiet i Dokument 8:115 S (2017–2018), jf. Innst. 243 S (2017–2018). En samlet komité ba da regjeringen sikre nok kvalifiserte lærere gjennom en forsterket rekrutteringspolitikk og nye tiltak som bidrar til økt rekruttering til lærerutdanningen og yrket.

Komiteen viser til at enkelte av delforslagene i representantforslaget også er behandlet tidligere i denne stortingsperioden, og komiteen viser i den forbindelse til de respektive partienes merknader, forslag og voteringene i sakene. Dette gjelder Dokument 8:1 S (2017–2018) fra representanter fra Senterpartiet, jf. Innst. 113 S (2017–2018), og Dokument 8:25 S (2017–2018) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti, jf. Innst. 113 S (2017–2018), begge om kompetansekrav for undervisning, Dokument 8:24 S (2017–2018) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti, jf. Innst. 113 S (2017–2018) om flere lærere i skolen, og Dokument 8:15 S (2017–2018) fra representanter fra Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 113 S (2017–2018) om kompetansekrav for undervisning og karakterkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningen.

Komiteen vil understreke at læreren er skolens viktigste ressurs, og at tilgang på kvalifiserte lærere er en nøkkelfaktor for å sikre kvalitet i opplæringen. Komiteen vil videre bemerke at faglig og pedagogisk trygge og kompetente lærere er den viktigste enkeltfaktoren for en god skole og for å motivere nyutdannede lærere til å forbli i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er derfor god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne til å lykkes.

Komiteen viser til at vi i fremtiden vil ha behov for betydelig flere kvalifiserte lærere, og komiteen mener det trengs økt rekruttering til lærerutdanningen og læreryrket.

Komiteen viser til at det under høringen særlig ble trukket fram behovet for veiledning av nyutdannede lærere. Tall fra Utdanningsdirektoratet fra 2016 viser at 4 av 10 nyutdannede lærere ikke mottar veiledning. Av de 6 av 10 som faktisk får veiledning, er det en stor andel som får veiledning sjeldnere enn én gang i måneden.

Komiteen viser til vedtak nr. 477 ved behandlingen av Dokument 8:5 S (2016–2017), jf. Innst. 182 S (2016–2017). Regjeringen ble da bedt om, i samarbeid med partene, å utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning. Komiteen er kjent med at det er utarbeidet nasjonale rammer for veiledning.

Komiteen viser til at NIFU, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, hvert år gjennomfører en deltakerundersøkelse blant lærere som har gjennomført videreutdanning i regi av strategien «Kompetanse for kvalitet». Hensikten er å undersøke lærernes opplevelse av videreutdanningen de har tatt. Komiteen viser til at rapportene forteller at lærere som tar videreutdanning, mener de blir bedre til å undervise, og at elevene lærer mer. I tillegg har de blitt mer engasjert i jobben sin og oppgir at de kommer til å endre egen undervisning som følge av studiene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at lærernes opplevelse av videreutdanningen, og konsekvensene de oppgir at denne gir, viser at den rekordstore satsingen på videreutdanning gir gode resultater. Resultatene er i tråd med målsettingen om økt kompetanse for lærerne og bedre faglig utbytte for elevene og bidrar til å skape en bedre skole for alle.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har høye ambisjoner for norsk skole. Gjennom Lærerløftet har disse partiene jobbet systematisk med å styrke lærernes kompetanse, status og kvaliteten på lærerutdanningene. På sikt vil det etter dette flertallets syn gi bedre og flere lærere.

Dette flertallet viser til at regjeringspartiene har satt i gang mange tiltak for tidlig innsats, blant annet vedtatt plikt til intensiv opplæring for elever på 1.–4. trinn.

Siden 2015 har regjeringspartiene bevilget betydelige øremerkede midler og sikret flere lærere i grunnskolen. Fra høsten 2018 ble lærernormen i grunnskolen innført, og fra og med 2019 trappes den opp.

Dette flertallet viser til at gruppestørrelse 2 for 1.–4. trinn gikk ned fra 16,0 til 14,7 fra skoleåret 2014/2015 til skoleåret 2018/2019. Dette betyr at det i gjennomsnitt er færre elever per lærer på 1.–4. trinn, til tross for høy elevtallsvekst. Dette flertallet viser til at ni av ti av de omtrent 1 000 nye undervisningsårsverkene som er kommet til siden i fjor, er kvalifiserte lærere.

Dette flertallet har et mål om at alle elever skal møte en kvalifisert lærer. Dette flertallet viser til budsjettforliket i 2018 og avtalen partiene inngikk om å videreføre kompetansekrav. Regjeringen har innført kompetansekrav i norsk, engelsk og matematikk kombinert med en historisk satsing på etter- og videreutdanning av norske lærere. Dette flertallet vil understreke at skoleeier har fått ti år på seg, frem til august 2025, til å gi lærerne nødvendig videreutdanning. Dette flertallet viser til at rundt 27 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning etter regjeringsskiftet i 2013. Høsten 2018 fikk over 7 200 lærere tilbud om videreutdanning, som er dobbelt så mange som i 2014.

Dette flertallet viser videre til at regjeringspartiene har lagt til rette for nye karriereveier i skolen gjennom lærerspesialistordningen. I 2015 var 205 lærere ansatt i funksjonen som lærerspesialist. Tallet økte til 559 i 2018, og med den økte bevilgningen i statsbudsjettet for 2019 blir det rom for om lag 1 200. Dette flertallet viser til at NIFU og NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har evaluert ordningen, og sluttrapporten viser at en stor del av lærerne opplever ordningen som en alternativ og attraktiv karrierevei. Dette flertallet mener det viser at det var helt riktig av regjeringspartiene å jobbe frem nye karriereveier i skolen for å sikre at de beste lærerne blir i klasserommet.

Dette flertallet viser til at regjeringspartiene har innført femårige lærerutdanninger på masternivå og skjerpet kravene for opptak. Dette flertallet understreker at det styrker lærernes fagkompetanse og lønn, øker lærerutdanningenes status og gjør dem attraktive for flere. Videre viser dette flertallet til at regjeringen har innført en ordning med sletting av studielån for lærere som tar jobb i skolen etter å ha fullført femårig grunnskolelærer- eller lektorutdanning. I tillegg vil dette flertallet vise til at regjeringen har innført utdannings- og rekrutteringsstipend for personer med arbeidserfaring som ønsker å bli lærere, og at regjeringen vil legge til rette for fleksible og tilgjengelige utdanningsmuligheter. Regjeringen har i 2017 også delt ut 9,5 mill. kroner til rekrutterings- og kvalifiseringstiltak, der lærerutdanningsinstitusjonene ble bedt om å samarbeide med skoleeierne. Av disse gikk 6,7 mill. kroner til institusjonene i Nord-Norge, hvor behovet er størst. Dette flertallet mener dette kan bidra til økt rekruttering og er derfor positive til at regjeringen i år fordelte 10 mill. kroner til rekrutteringstiltak.

Med andre ord mener dette flertallet at regjeringen nå gjennomfører et betydelig kompetanse- og rekrutteringsløft i lærerutdanning og skole for å sikre elevene kvalifiserte lærere og for å gjøre yrket mer attraktivt. Derfor er dette flertallet glad for at nær én av ti søkere til høyere utdanning i 2018 ville bli lærere. Den største prosentvise økningen var i søkningen til barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7. Ved søknadsfristen i april 2018 hadde om lag 18 pst. flere søkere barnehagelærerutdanning som førstevalg, og 15 pst. flere søkte seg til grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7. Dette flertallet er glad for at flere ønsker seg til lærerutdanningene. Dette flertallet er opptatt av å bygge et sterkere lag rundt hvert barn. Da trengs det flere barnehagelærere som skaper trygge rammer for lek og læring, og flere grunnskolelærere på barnetrinnet som kan tilpasse opplæringen til hver enkelt elev.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den økende lærermangelen i norsk skole undergraver målet om en inkluderende fellesskole der alle barn, uavhengig av forutsetninger og behov, får like gode muligheter for å lære, lykkes og trives. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for en god skole, og nettopp derfor trengs det flere og bedre lærere til å se og følge opp hvert enkelt barn.

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at om lag en tredjedel av de som starter på grunnskolelærerutdanningene, slutter i løpet av studiet. I tillegg er det fortsatt et høyt frafall i yrket, der hele 16 pst. av lærerne sluttet i skolen i løpet av de første fem årene i yrket. Disse medlemmer mener det er behov for å intensivere arbeidet med en veiledningsordning for nyutdannede lærere og sikre at alle nyutdannede lærere omfattes av ordningen.

Disse medlemmer merker seg også bekymringen fra KS om rekrutteringen til små og mindre sentrale kommuner når konkurransen om de kvalifiserte lærerne øker.

Behovet for lærere vil avhenge både av elevtallsutvikling, skolestruktur, nyrekruttering, og av hvor mange lærere man greier å beholde i skolen. Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå i november 2018 presenterte oppdaterte framskrivninger fram til 2040 som viser at situasjonen framover vil være enda mer alvorlig enn tidligere antatt. Disse medlemmer vil påpeke at konsekvensen av regjeringens manglende handlekraft er at Statistisk sentralbyrås framskrivninger vil slå til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at fremskrivningene fra SSB, som er gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, viser hva lærermangelen blir i fremtiden hvis situasjonen ikke endrer seg. Beregningene er ikke fasit, men verktøy som gjør det mulig å sette inn tiltak som kan påvirke utviklingen de neste årene. Erfaringen viser at lærermangel kan forebygges med de rette tiltakene. Flertallet vil bemerke at regjeringspartiene tar denne utfordringen på største alvor. Regjeringspartiene har allerede gjort mye for å bedre utviklingen og møter utfordringen med en rekke offensive grep, jf. de mange tiltakene som også er beskrevet i denne innstillingen. Flertallet vil videre bemerke at fremskrivninger om lærermangel bare viser mangel på grunnskolelærere i grunnskolen. For øvrige lærerkategorier er det ikke varslet noen mangel. De 16 pst. som omtales i merknaden fra representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, omfatter både grunnskolelærere, lektorer, yrkesfaglærere og faglærere med PPU. Om lag ni av ti nyutdannede grunnskolelærere og lektorer jobber fortsatt i skolen fem år etter at de startet. Grunnskolelærere er blant profesjonene som i størst grad søker seg til og forblir i sektoren. «Turnoveren» blant lærere er generelt lav sammenliknet med andre grupper i kommunal sektor.

Flertallet viser til at en rundspørring som Kommunal rapport har gjennomført, som viser at kommunene som våren 2018 fikk beskjed om hvor mange lærere de trengte for å oppfylle lærernormen, i stor grad sier at de har klart å skaffe nok lærere – også mindre kommuner. Kommuner oppgir at de har brukt nettopp det handlingsrommet forslagsstillerne peker på for å rekruttere flere lærere, med økt lønn som ett virkemiddel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener mange nok lærere er en forutsetning for at barn lærer, er trygge og at de trives på skolen. Vi står i dag overfor en alvorlig lærermangel som sittende regjering har styrt mot med åpne øyne siden den tiltrådte i 2013. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gjentatte ganger i Stortinget har foreslått tiltak for å ansette flere lærere. Skolen trenger flere lærere for å kunne gjennomføre tidlig innsats og at hver enkelt elev skal bli sett. Disse medlemmer har også foreslått flere tiltak for å få studenter til å begynne å velge yrket, som en nasjonal rekrutteringskampanje, og vil i tillegg ha et løft for ukvalifiserte som underviser i skolen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at disse partiene har fremmet en rekke forslag i Stortinget for å rekruttere flere lærere og for å gi alle lærere en lovfestet rett og plikt til etter- og videreutdanning. Så langt har regjeringspartiene stemt ned ethvert forslag som kunne sikret norsk skole flere kvalifiserte lærere. I stedet har regjeringen valgt å underkjenne kompetansen til tusenvis av erfarne lærere ved å gi kompetansekravene for undervisning tilbakevirkende kraft. Også nye mattekrav for å komme inn på lærerutdanningen har medført at motiverte elever med høye snittkarakterer nektes innpass i læreryrket. Siden dette opptakskravet ble innført, har norsk skole gått glipp av 1 800 potensielle lærere. Skal vi evne å skape en skole som gir alle barn like gode muligheter til å lære, lykkes og trives, mener disse medlemmer at det trengs flere kvalifiserte lærere – ikke fordi de vi har i dag, ikke er gode nok, men fordi de er altfor få.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at mangelen på kvalifiserte lærere i skolen har vært et tilbakevendende tema i flere år.

Disse medlemmer mener at regjeringens politikk forsterker en fra før vanskelig situasjon som følge av avskilting av lærere, karakterkravet 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningene og innføring av obligatorisk masterutdanning. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Senterpartiet har tatt en rekke initiativ og fremmet konkrete forslag for å endre dette, jf. de sakene som er omtalt i komiteens merknader innledningsvis i innstillingen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i 2018 fremmet forslag om en egen stortingsmelding for å få framlagt en grundig behovsanalyse og tiltak for å møte kompleksiteten i utfordringen, slik at en kan sikre nok kvalifiserte lærere i årene fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringen og stortingsflertallet dessverre ikke støttet forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal rekrutteringskampanje spesielt rettet mot å rekruttere flere menn, og stimulere til lokalt rekrutteringsarbeid rettet mot lærerstudenter i siste del av utdanningen.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med nasjonale søknadsmidler som skoleledere kan søke om for å drive lokale utviklingsprosjekter for å rekruttere flere lærere til skolene, som for eksempel ekstra lønnstiltak eller belønning for flere faste ansettelser.»

«Stortinget ber regjeringen forankre ordningen med lærerspesialister hos partene i arbeidslivet før den utvides ytterligere.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningene til etter- og videreutdanning holdes på minst dagens nivå i fremtidige forslag til statsbudsjett, og sikrer et fortsatt høyt antall plasser til etter- og videreutdanning for lærere.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre det obligatorisk for kommuner å utarbeide kompetanseplaner for hver enkelt lærer og sikre at dette blir fulgt opp av skoleeierne. Kompetanseplanene skal tydelig omfatte hva hver enkelt trenger av kompetanse for å oppfylle gjeldende kompetansekrav, og ivareta skolens helhetlige kompetansebehov.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det allerede i dagens lov er krav til at kommunene skal sikre riktig og nødvendig kompetanse og systematisk sikre kompetanseutvikling, jf. opplæringsloven § 10-8, som lyder:

«Skoleeigar har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.»

Flertallet viser også til at skolene fra og med høsten 2015 har registrert antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning i fagene engelsk, matematikk norsk, norsk tegnspråk og samisk, jf. Kompetanse for kvalitet – Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025. Denne strategien slår fast at skoleeier skal ha en plan for kompetanseutvikling for sine ansatte, som viser hvordan kompetansekravene skal oppfylles. Flertallet vil også peke på at utvidelsen av ordningen med lærerspesialister har vært diskutert i en partssammensatt arbeidsgruppe for lærerspesialistpiloten.

Flertallet viser til at læreren er skolens viktigste ressurs, og at det derfor er viktig å sikre at alle elever har tilgang til gode og kvalifiserte lærere som kan se den enkelte elev og gi tilpasset opplæring.

Flertallet merker seg at forslagsstillerne peker på behovet for rekruttering av flere kvalifiserte lærere. Flertallet mener det er viktig at rekrutteringen til lærerutdanningene og yrket styrkes, og at utfordringene som forslagstillerne peker på knyttet til å rekruttere nok kvalifiserte lærere, må tas på alvor. Samtidig er det viktig å se på tiltak regjeringspartiene har innført, som en god start i riktig retning. Veiledningsordningen for nytilsatte og nyutdannede og lærernormen er begge tiltak som virker positivt inn på å gjøre læreryrket mer attraktivt.

Flertallet viser til budsjettenigheten for statsbudsjettet 2019, hvor regjeringspartiene er enige om å øremerke midler til lærernormen som vil bidra til å sikre flere lærere. Flertallet understreker at målet med lærernormen er å sikre at alle elever i Norge har lik tilgang til lærerressursene, uavhengig av om de bor i en storby eller en bygd. Flertallet vil vise til en økning i lærertettheten skoleåret 2018–2019. I 2018 var det 1 045 flere lærerårsverk til undervisning sammenlignet med 2017–2018. Det er viktig at arbeidet med å sikre kvalifiserte lærere over hele landet fortsetter og forsterkes. Flertallet understreker viktigheten av at kommunene i større grad tar i bruk virkemidlene de har tilgjengelig for å rekruttere kvalifiserte lærere. Flertallet viser til satsingen på desentralisert utdanning for å legge til rette for gode utdanningstilbud i hele landet. Flertallet vil også peke på budsjettenigheten mellom regjeringspartiene, hvor det fremgår at ingen kommuner skal tape på innføring av normen.

Lærerutdanning

Flertallet vil fremheve at en av de fremste prioriteringene for disse partiene har vært å satse på innholdet i skolen, og spesielt lærerne. Flertallet har som mål at alle elever skal møte kvalifiserte og faglig dyktige lærere, og vil fremheve læreren som den viktigste ressursen i norsk skole. Forskning viser at lærerens kompetanse og relasjon til den enkelte elev er de største enkeltfaktorene for å sikre en god skole for alle. Det er viktig å sikre at alle elever har tilgang til gode og kvalifiserte lærere som kan se den enkelte elev og gi tilpasset opplæring. Det er viktig med gode og solide lærerutdanninger og at læreryrket oppleves som attraktivt og faglig utviklende for å sikre god og stabil rekruttering av lærere over tid. Nettopp derfor har regjeringspartiene de siste fem årene igangsatt flere tiltak som skal sikre nettopp dette.

Flertallet viser til at det er disse partiene som har innført nye femårige masterutdanninger for grunnskolelærere, som profesjonen selv har ønsket seg. Dette gir nyutdannede lærere høyere startlønn – etter 2018-tariff utgjør differansen ca. 70 000 kroner. Masterutdanning har høyere status og er attraktiv for flere.

Flertallet har et ønske om at flere av de som jobber i skolen, får anledning til å kvalifisere seg. Flertallet viser til at Utdanningsdirektoratet, i samarbeid med Nord universitet og Universitetet i Tromsø, har fått i oppgave å utvikle modeller for dette.

Flertallet mener det er behov for flere lærere på 1.–4. trinn. Derfor mener flertallet det er positivt at regjeringen vil gjøre det mulig for flere lærere som har godkjent lærerutdanning for høyere trinn, å kvalifisere seg til å undervise på 1.–4. trinn. Flertallet viser til at det er innvilget midler til at Universitetet i Sørøst-Norge, i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet, kan prøve ut en ny ordning som vil gi lærere mulighet til å få «dobbel kompetanse» og dermed mulighet til å undervise på alle trinn i grunnskolen.

Flertallet mener det er avgjørende at vi lykkes med å rekruttere flere studenter til lærerutdanningene fremover, og dette er en utfordring som disse partiene tar på alvor. Flertallet mener at vi er bedre tjent med andre rekrutteringstiltak enn en nasjonal rekrutteringskampanje. Det er lærerutdanningsinstitusjonene og skoleeiere som har best kjennskap til lokale forhold, og det er også disse som har hovedansvaret for å rekruttere til utdanningen og yrket. Flertallet viser til budsjettforlikene mellom de fire partiene de siste årene, hvor det har vært bevilget midler til ulike rekrutteringstiltak i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner. Målet er å bidra til at flere søker seg til lærerutdanningene, og til samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og lokale skoleeiere for å heve kvaliteten i praksisstudiet og relasjonsbygging mellom lærerutdanninger, skoleeiere og studenter. Flertallet viser videre til at det er bevilget midler rettet mot rekruttering av menn og lærere med innvandrerbakgrunn.

Flertallet viser til at vi har innført flere ordninger for sletting av studielån for lærere. Studenter som på normert tid fullfører femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 eller lektorutdanning for trinn 8–13, kan få slettet 51 000 kroner av studielånet hvis de jobber som lærere i tre av de første seks årene etter fullført utdanning. De som gjennomfører femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 på normert tid, får på samme vilkår slettet 106 000 kroner av studielånet. I tillegg vil studenter som har fullført én av de tre utdanningene, uavhengig av tidsbruk, og som jobber som lærer i Nordland, Troms eller Finnmark tre av de første seks årene, få slettet 55 000 kroner av lånet. Ordningen skal bidra både til rekruttering, til økt gjennomføring og til at nyutdannede lærere tar jobb i skolen.

Flertallet mener at flere av disse partienes tiltak bidrar til å bygge opp flere gode profesjonsfellesskap på skolene rundt om i landet. Flertallet mener et godt profesjonsfellesskap, høy kompetanse og god skoleledelse er viktig for å rekruttere og beholde nyutdannede i skolen.

Flertallet mener summen av disse tiltakene er viktig for å sikre både økt rekruttering til lærerutdanningene og at flere lærere blir i klasserommet. Flertallet viser for øvrig til disse partienes merknader i Innst. 113 S (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også erstatte regjeringens firerkrav i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen med bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har faglig kompetanse. For eksempel viser oppdaterte tall presentert av Pedagogstudentene at en ordning der man kommer inn med dagens krav eller minst 40 skolepoeng, samt minst 3 i norsk og 3 i matte, ville gitt 472 flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningen bare i 2018.

Disse medlemmer viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen erstatte firerkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen med bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har tilstrekkelig faglig kompetanse, for eksempel krav om snittkarakter.»

Disse medlemmer viser til at en desentralisert universitets- og høgskolestruktur har vist seg å være avgjørende for å sikre alle deler av landet tilgang på kvalifisert arbeidskraft som utfører tjenester nær folk, som sykepleiere og lærere. Rekrutteringssituasjonen er alvorlig for skolen generelt og for skoler i distriktene spesielt. Årlig legges det ned mange skoler i distriktskommuner. Disse medlemmer mener faren er at dette vil øke dersom skolene ikke greier å tiltrekke seg kvalifiserte lærere.

Disse medlemmer viser til at lærermangelen er spesielt alvorlig i Nord-Norge. Grunnskolestatistikken for 2017 viste at i 20 pst. av kommunene i Nord-Norge var det mer enn 20 pst. ufaglærte; i sju kommuner var det mer enn 30 pst. Dessverre er det sammenfallende med at det også er her det er vanskeligst å fylle opp studieplassene i lærerutdanningen, selv etter at institusjonene har redusert antall plasser sammenlignet med foregående studieår.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et av de viktigste tiltakene for å bøte på lærermangelen i distriktene er å tilby lærerutdanning i distriktene. Samtidig har en allerede sett en delvis dekomponering av tilbudene på de mindre campusene i Nord-Norge. Disse medlemmer vil påpeke at det, stikk i strid med lovnadene fra regjering og stortingsflertallet da strukturreformen i høyere utdanning ble vedtatt, nå pågår utredninger og diskusjoner om hvilke fagtilbud som skal finnes på hvilke studiesteder.

Disse medlemmer er derfor svært bekymret for konsekvensene av en eventuell reduksjon i antall studiesteder med lærerutdanning og frykter at en sentralisering av studiestedene vil forsterke lærermangelen og være til hinder for at voksne uten formell kompetanse som arbeider i skolen, kan ta lærerutdanning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Universitet og Høgskolerådets høringsinnspill, der de foreslår følgende:

«En prøveordning med alternativt opptakskriterium for søkere til lærerutdanningene, hvor en høy gjennomsnittskarakter (og dermed breddekompetanse) kan trumfe 4-kravet i matematikk. Et eksempel kan være at det for opptak kreves et snitt på minst 40 skolepoeng for de som har minst 3 i matematikk. UHR-Lærerutdanning har også diskutert muligheten for å gi to tilleggspoeng for mannlige søkere til GLU 1-7, hvor menn er kraftig underrepresentert. Begge disse tiltakene vil øke antallet kvalifiserte søkere på GLU 1-7 uten altfor store systemomlegginger.»

Ifølge beregninger fra Pedagogstudenten ville et slikt oppptakskrav gitt mellom 470 og nesten 600 flere lærerstudenter i 2018. Dette medlem mener derfor forslaget om en prøveordning med alternativt opptakskriterium er et konstruktivt innspill og forhåpentligvis et mulig kompromissforslag. Dette medlem støtter også forslaget om å gi tilleggspoeng for mannlige søkere til GLU 1–7.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning med alternativt opptakskriterium for søkere til lærerutdanningene, slik at søkere med 40 skolepoeng og over fritas fra kravet om minimum karakteren 4 i matematikk fra videregående opplæring.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det skal gis to tilleggspoeng for mannlige søkere til grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide stipendordningene og utvide området for nedskriving av studielån etter fullført lærerutdanning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Sosialistisk Venstreparti i Innst. 12 S (2016–2017) stilte seg «undrende til denne bruken av fullføringsbonus for lærerstudenter og viser til at verken Norsk studentorganisasjon eller Pedagogstudentene ønsker en slik ordning». Flertallet registrerer at Sosialistisk Venstreparti nå i stedet foreslår en utvidelse av ordningen til flere områder. Flertallet har merket seg at ordningen har vært gjenstand for oppmerksomhet også blant søkere til lærerutdanningen, og at dette kan være en av årsakene til at søkertallene går opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Pedagogstudentenes høringsinnspill om viktigheten av å øke kvaliteten på praksisdelen av lærerutdanningen for å redusere frafallet. Disse medlemmer er enige i at praksislærernes formelle veilederkompetanse er en viktig kvalitetsindikator, og at det derfor vil være nyttig å få en nasjonal oversikt over kompetansen til norske praksislærere. På bakgrunn av dette informasjonsgrunnlaget vil man så kunne gjøre en vurdering om mer omfattende tiltak for å løfte denne kompetansen vil være et godt virkemiddel for å senke frafallet i lærerutdanningene og slik få flere lærere på sikt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det lages en nasjonal oversikt over kompetansen til praksislærerne i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er behov for flere virkemidler som kan bidra til mer fleksibilitet i møte med utfordringen det er å få nok kvalifiserte lærere på 1.–4. trinn. Dagens inndeling i lærerutdanningen på 5.–10. trinn og 1.–7. trinn kan i noen tilfeller oppleves lite fleksibel. Disse medlemmer mener det kan være behov for en evaluering av inndelingen med mål om å kunne oppnå større fleksibilitet for at lærere kan undervise i hele grunnskolen.

Disse medlemmer viser til at Norge har behov for betydelig flere lærere i fremtiden, og at rekruttering til læreryrket må være høyt prioritert fremover. Disse medlemmer viser til at det i 2016 var en nedgang i antallet kvalifiserte søkere til lærerutdanningen på nesten 4 pst., og at 550 studieplasser stod tomme, noe som er en dobling fra før karakterkravet ble innført. I 2017 sto omtrent 23 pst. av alle studieplasser for lærerutdanningen for 1.–7. trinn tomme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er behov for flere virkemidler som kan bidra til mer fleksibilitet i møte med utfordringen det er å få nok kvalifiserte lærere på 1.–4. trinn, og merker seg at det på sikt er et overskudd av andre lærere. Flertallet ser positivt på ulike tiltak som vil bidra til fleksibilitet og gi flere lærere i skolen den nødvendige kompetanse til å undervise de yngste barna i skolen, som blant annet trenger god begynneropplæring.

Veiledningsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til de vedtatte nasjonale rammene for veiledning som ett av flere gode tiltak som vil bidra til å bedre overgangen mellom studier og jobb for nyutdannede nytilsatte grunnskolelærere og beholde lærere i skolen. Flertallet viser til budsjettforliket for 2019, hvor det ble øremerket 60 mill. kroner til veiledningsordningen for nyansatte nyutdannede. Flertallet viser til høringsinnspillet fra Pedagogstudentene, som løfter frem den avgjørende forskjellen på å være nyutdannet med og uten veileder. Flertallet er bekymret over det store praksissjokket mange nyutdannede opplever når de starter i ny jobb, og ser derfor frem til at den faglige veilederen som skal utarbeides av Utdanningsdirektoratet, foreligger, og at veiledningsordningen nå implementeres gjennom de prinsipper partene har blitt enige om. Flertallet viser til at det skal være dialog mellom Kunnskapsdepartementet og partene som har samarbeidet om å utforme nasjonale rammer for veiledningsordningen, om resultatene og videre oppfølging. Det skal også gjennomføres en kvantitativ og kvalitativ evaluering, og det skal leveres delrapporter og en sluttrapport. Flertallet har derfor stor tro på at dette tiltaket vil bidra til god veiledning av nyutdannede, nytilsatte lærere, og mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å regulere dette gjennom lov eller forskrift nå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil særlig trekke fram høringsinnspillene fra Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, der det ble uttrykt bekymring for «praksissjokket» som medfører at 16 pst. av lærerne slutter i skolen i løpet av de fem første årene (GNIST-rapporten 2016). I høringsinnspillet fra Utdanningsforbundet pekes det også på at de første årene i yrket er spesielt viktige ettersom dette er en kritisk fase der mange nye lærere faller fra. Disse medlemmer er svært tilfreds med at et enstemmig Storting vedtok at det skulle utformes nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at veiledning nå raskt gjøres gjeldende for alle nyutdannede og nytilsatte lærere, og at arbeidet umiddelbart følges opp av både partene og utdanningsmyndighetene på alle nivåer. Gitt den lave andelen som fram til nå har mottatt veiledning, mener disse medlemmer det er nødvendig å få en oppdatert oversikt over omfanget av veiledning for å sikre at avtalen overholdes.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, med en status for omfanget av veiledning av nyutdannede, nytilsatte lærere og oppfølgingen av avtalen om nasjonale rammer for veiledning.»

Disse medlemmer frykter i likhet med flere av organisasjonene som ga innspill i høringen, deriblant Skolenes landsforbund, at avtalen ikke er forpliktende nok for kommunene og således ikke kommer alle nyutdannede lærere til gode. Tidligere evaluering (Rambøll 2016) viste at kun seks av ti lærere fikk tilbud om veiledning. Det var også bakgrunnen for at Stortinget ba regjeringen utarbeide nasjonale rammer for ordningen. Disse medlemmer mener derfor at en forskriftsfesting av veiledningsordning er nødvendig for å sikre at Stortingets intensjon om at veiledningsordningen skal omfatte alle nytilsatte, blir fulgt opp i tilstrekkelig grad.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil påpeke at hverdagen i barnehagen og skolen krever kompetanse som ikke kan utvikles gjennom utdanning alene, og har merket seg at nyutdannede som mottar veiledning, er mer positive i vurderingen av sitt første yrkesår enn de som ikke har fått veiledning. Et tillitsbasert forhold mellom veileder og nyutdannet, avsatt tid til veiledning, jevnlige møter og veileders kompetanse er suksessfaktorer som trekkes frem av både nyutdannede og veiledere.

Disse medlemmer vil understreke at ansvaret for å ivareta nyutdannede og nytilsatte lærere ligger lokalt hos arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 4-2, opplæringsloven § 10-8 og friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav i.

Disse medlemmer viser til at partene i den inngåtte avtalen om nasjonale rammer for veiledning har forpliktet seg til at alle nyutdannede, nytilsatte lærere skal få en god overgang fra utdanning til yrke gjennom likeverdige tilbud om veiledning av god kvalitet, og at prinsippene for dette er fastsatt i den avtalen som partene har inngått. Disse medlemmer er kjent med at avtalen er gjort gjeldende fra 10. september 2018 med varighet til 31. juli 2021.

Disse medlemmer viser for øvrig til punktet i dokumentet som stadfester at etterlevelsen av veiledningsordningen, og utviklingen når det gjelder omfang og kvalitet på veiledningen, skal evalueres. Partene skal sammen vurdere om de tre elementene i de nasjonale rammene fungerer slik at alle nyutdannede, nytilsatte lærere får veiledning, eller om nasjonale rammer må omfatte flere eller andre tiltak.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, som løfter frem den avgjørende forskjellen på å være nyutdannet med og uten veileder. Disse medlemmer er bekymret over det store praksissjokket mange nyutdannede opplever når de starter i ny jobb, og ser derfor frem til at veiledningsordningen nå implementeres gjennom de prinsipper partene har blitt enige om.

Kompetansekrav for lærere

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at de nyeste tallene fra Utdanningsdirektoratet (GSI-statistikken 2018/19) viser at undervisningspersonalet som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, fortsetter å øke. I 2013/14 var det 3,24 pst. som ikke tilfredsstilte kravene, i 2017 var tallet 4,4 pst. og i 2018 har tallet økt til 4,53 pst. Dette tilsvarer en prosentvis økning på om lag 40 pst. under den borgerlige regjeringen. En samlet sektor deler disse partienes bekymring for en slik utvikling, og disse medlemmer vil vise til den omfattende støtten som framkom under den åpne komitehøringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringslova og friskolelova slik at det gjeninnføres et unntak fra kompetansekravet i undervisningsfag for allmennlærere som oppfylte kravene for å bli ansatt i undervisningsstilling, inkludert allmennlærere som har påbegynt utdanningen før 1. januar 2014.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et kompetanseløft for ukvalifiserte som underviser i skolen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, vil vise til at det har vært en vekst i utdanningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting i flere år, og vil peke på at regjeringen har tatt denne utfordringen på alvor. Flertallet gleder seg over at innføringen av lærernormen ga flere lærere i skolen og ikke den betydelige økningen i andelen ukvalifiserte som flere fryktet.

Tillitsreform

Flertallet viser til at disse partiene har foretatt flere grep for å sikre økt profesjonell handlefrihet for lærerprofesjonen de siste fem årene. Flertallet mener at fagfornyelsen er en viktig tillitsreform, hvor utviklingen av de nye læreplanene og støtteressursene skjer i nært samarbeid med sektoren. En slik åpen og faglig prosess er et viktig bidrag til å styrke lærerprofesjonen. Fagfornyelsen har som mål å styrke elevenes faglige forståelse gjennom å utvikle mindre omfangsrike læreplaner, gjøre en prioritering og oppdatering av fagenes innhold og legge bedre til rette for dybdelæring. Læreplanverkets Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen ivaretar lærernes mulighet til og ansvar for å gjøre profesjonelle vurderinger basert på faglighet. Flertallet mener at den nye forskriften Overordnet del har bidratt til en viktig klargjøring av lærerprofesjonens frihet til å utøve faglige skjønn, og understreker at forskriften vil forplikte både skoleeier, skoleleder og lærerne. Flertallet viser til at tillit, ansvar og profesjonelt handlingsrom for lærerprofesjonen skal ivaretas i arbeidet med fagfornyelsen, revidering av opplæringslova og i forpliktelsene som er gitt i Overordnet del og i regelverket for øvrig. Flertallet mener dette er konkrete eksempler på at disse partiene har gjennomført og igangsatt flere viktige prosesser for økt tillit og økt profesjonelt handlingsrom.

Flertallet viser til at disse partiene har tatt flere initiativ for å bli kvitt tidstyver i norsk skole de siste årene. Regjeringen og KS etablerte et felles prosjekt i 2014 for å avdekke og redusere omfanget av dokumentasjon og rapportering på alle nivåer i skolen. Regjeringen har blant annet forenklet rapporteringen i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), endret vurderingsforskriften og redusert kravet til skriftlig underveisvurdering. Flertallet viser videre til at kravene til skriftlig dokumentasjon i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn er gjennomgått og forenklet. Videre er de obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing og regning på Vg1 omgjort til frivillige læringsstøttende prøver. Flertallet mener det er viktig at regjeringen fortsetter med en gjennomgang av nasjonale krav til rapportering og dokumentasjon i tråd med vedtaket som ble fattet i forbindelse med behandling av Dokument 8:194 S (2017–2018), jf. Innst. 378 S (2017–2018). Flertallet viser for øvrig til merknadene i den innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til rapporten «Lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag», utarbeidet for Kunnskapsdepartementet av en ekspertgruppe i 2016. Rapporten framhevet behovet for å endre målene skolene styres etter, og måten det gjøres på. Rapporten tar utgangspunkt i at lærerne opplever mistillit basert på mer detaljstyring og økt kontroll, og dette fører til ensretting av undervisningen og et smalt kunnskapssyn. PISA-rangeringer og nasjonale prøver er del av dette. Disse medlemmer mener at i en skole der alle elever opplever mestring, og der undervisningen ivaretar det brede kunnskapssynet, må vi gjenreise den profesjonelle lærerrollen. Disse medlemmer mener at det i samarbeid med sektoren bør utarbeides en tillitsreform i skolen. Vi kan ikke bygge styringen på kontroll og mistillit, men må utvikle et kvalitetsvurderingssystem som fremmer elevenes læring, som bygger på tillit og øker det profesjonelle handlingsrommet. Disse medlemmer mener utdanningsmyndighetene nasjonalt må legge til rette for åpne, tillitsfulle prosesser mellom relevante aktører i skolesektoren, f.eks. lærere, skoleledere, skoleeiere og lærerutdanningene, for å utarbeide konkrete og forpliktende tiltak som støtter opp under profesjonsutvikling og fellesskap. Disse medlemmer mener dette er avgjørende for at flere lærere velger å stå lenger i jobb, og for å hente tilbake lærere fra den såkalte «reservestyrken».

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette målrettede tiltak for å få tilbake reservestyrken av lærere som jobber utenfor skoleverket, blant annet ved å innføre en tillitsreform i skolen som sørger for at det totale omfanget av kartlegginger, målinger, rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå reduseres, slik at lærernes tid til eleven og lærernes handlingsrom ivaretas.»

Lønns- og arbeidsvilkår

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er et viktig prinsipp at det er kommunene som har arbeidsgiveransvar for lærere, og at man med dette ikke skal overføre forhandlingsansvaret til staten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det lenge har vært et politisk mål at den norske offentlige skolen skal tilby alle elever en likeverdig opplæring. Forskning viser dessverre at norsk skole ikke evner å gi et likeverdig opplæringstilbud til alle elever, og at både omfang og kvalitet på tilbudet varierer stort. Det er komplekse årsaker til at skolene ikke i stor nok grad lykkes i dette arbeidet. Ikke minst vet vi at noen kommuner og landsdeler har store utfordringer med å få tak i kvalifiserte lærere. Skal alle elever gis like gode muligheter til å nå sitt læringspotensial, mener dette medlem at nasjonale utdanningsmyndigheter må bruke og utvide sitt virkemiddelapparat, også når det kommer til lønns- og arbeidsvilkår for lærere og skoleledere. Flere kvalifiserte lærere, skoleledere og god skolefaglig kompetanse hos skoleeier er etter dette medlems syn en viktig forutsetning for en god skole med høy kvalitet. Å sørge for gode lønns- og arbeidsvilkår er ett av flere virkemidler for å kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Dette medlem vil vise til at lærerne i skoleverket har hatt en langt lavere lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og med det har fått et stadig lavere lønnsnivå sammenlignet med andre tilsvarende yrkesgrupper. For at flere kvalifiserte lærere og ledere skal ønske å bli værende i jobben, og mange nye skal ønske seg inn i læreryrket, mener dette medlem at lønnsvilkårene må forbedres. Handlingsrommet som allerede finnes i avtaleverket og som kan brukes til å heve lærernes lønnsnivå, må utnyttes. Tilbud om et engangsbeløp til nye lærere som vil ta en lærerstilling i den aktuelle kommunen/skolen, kan også være et effektivt virkemiddel. Det må også stilles krav til at arbeidsgiver mer aktivt må bruke lønn for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere framfor å tilsette ukvalifiserte.

Dette medlem vil understreke at tiltak som berører lærernes lønns- og arbeidsvilkår, må skje i samarbeid med partene i arbeidslivet og i tråd med gjeldende tariffavtaler. De nasjonale utdanningsmyndighetens rolle som pådriver og initiativtaker for å nå nasjonale utdanningspolitiske mål vil under slike forutsetninger være en støtte, og ikke en trussel mot det etablerte trepartssystemet. Dette medlem vil vise til kunnskaps- og integreringsministerens vurdering av Sosialistisk Venstreparti sitt forslag nr. 10, der han skriver:

«Regjeringen viser til at det er opp til partene selv å utforme og ta i bruk avtaleverket, slik at det sikrer nødvendig kompetanse i skoleverket. Denne regjeringen har tiltro til at kommuner og fylkeskommuner, som skoleeiere og arbeidsgivere, er seg sitt ansvar bevisst og bruker det lokale handlingsrommet til å styrke og utvikle skolen.»

Dette medlem vil påpeke at dette står i sterk kontrast til regjeringens beslutning om å gi ekstra lønnsmidler til lærerspesialistene uten at dette har vært forankret hos partene. Flere av lærerorganisasjonene har kritisert dette. Blant annet har Skolenes landsforbund uttalt at det bryter med tariffavtalen til lærerne. Dette medlem er enig i denne kritikken og stiller seg samtidig undrende til departementets negative vurdering av Sosialistisk Venstrepartis forslag om «å be regjeringen oppfordre partene til å ta i bruk handlingsrommet i avtaleverket om å heve lærernes lønnsnivå og i samarbeid med partene utforme en forpliktende tiltaksplan for hva staten kan bidra med». Det er tilsynelatende ikke manglende vilje til å bruke lønnsmidler tilsvarende122 mill. kroner for å heve lønnen til lærerspesialistene, men samarbeidet med partene som er regjeringens egentlige motstand.

Dette medlem har merket seg KS sitt høringsinnspill, der de skriver at:

«Lokalt kan man velge å avlønne høyere enn den tariffestede minimumsavlønningen, dersom for eksempel rekrutteringsutfordringer tilsier dette. Dette handlingsrommet bruker kommuner og fylkeskommuner i stor grad, både for lærere, sykepleiere og for andre arbeidstakergrupper det lokalt er vanskelig å rekruttere.»

Dette medlem vil vise til statistikken pr. 1. desember 2017 i PAI (lønns- og personaldata i KS), som ifølge utregninger fra Utdanningsforbundet viser at kommunene i langt mindre grad bruker det lokale handlingsrommet til å gi høyere lønn for å rekruttere kvalifiserte lærere enn hva tilfellet er for andre viktige stillinger i det kommunale velferdstilbudet, eksempelvis sykepleiere. Funnene viser at nær halvparten (45 pst.) av nyansatte sykepleiere med 0 års ansiennitet har 20 000 kroner eller mer ut over grunnlønna, mens bare 3–5 pst. av nyansatte med 0 års ansiennitet i undervisningsstillinger har 20 000 kroner eller mer ut over grunnlønna. Dette medlem mener det er nærliggende å tro at fordi kommunene kan ansette ukvalifiserte lærere når det ikke finnes kvalifiserte, er det mindre aktuelt å bruke lønn som rekruttering for undervisningsstillinger enn for sykepleierstillinger, der det er krav om kvalifikasjoner. Dette medlem vil vise til anmodningsvedtak 774, 7. juni 2017, der et samlet storting har bedt regjeringen utrede om det er behov for å beskytte lærertittelen, og at departementet i Prop. 1 S (2018–2019) skriver at de vil se nærmere på spørsmålet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette medlem er kritisk til at regjeringen skyver oppfølgingen av Stortingets vedtak ut i tid, noe som dessverre bekrefter denne regjeringens manglende evne og vilje til å prioritere arbeidet med å rekruttere nok kvalifiserte lærere.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre forhandlingsansvaret for lærere fra kommune til stat.»

«Stortinget ber regjeringen oppfordre kommunene til aktivt å ta i bruk handlingsrommet for å heve lærernes lønnsnivå, og i samarbeid med partene utforme en plan for å rekruttere og beholde lærere i skolen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene, sørge for at skoleeier og skoleledelsen tar i bruk attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb.»

Lærertetthet i videregående skole

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens betydelige innsats for å øke gjennomføringen av videregående skole, inkludert Prosjekt for bedre gjennomføring, Lied-utvalget som vurderer kvaliteten og strukturen i videregående opplæring, samt et betydelig løft for kompetanse gjennom videreutdanning av lærere. Flertallet merker seg at gjennomføringen i videregående skole øker, og finner det ekstra gledelig at gjennomføringen øker mest blant ungdom som har et krevende utgangspunkt med for eksempel innvandrerbakgrunn. Flertallet viser til at videregående opplæring varierer med hensyn til fag, programfag, linjer og lokale forhold, og at en felles lærertetthetsnorm vil være lite hensiktsmessig, men at tiltak slik som regjeringen har igangsatt med flere læreplasser og økt tilgang på skolehelsetjeneste, kan bidra til at flere ungdommer lykkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at det er sammenheng mellom rammevilkår, pedagogisk arbeid og elevers læring, utvikling og danning. Disse medlemmer mener at økt lærertetthet er viktig i hele grunnopplæringen. Frafallet i videregående skole, særlig for gutter på yrkesfag, er altfor høyt. Ungdata-undersøkelsen viser dessuten et sterkt økende antall ungdommer, både jenter og gutter, som sliter med skolerelatert stress og udefinerbare psykiske og fysiske helseplager. Flere kvalifiserte lærere med tid til å se og følge opp hver enkelt ungdom er etter disse medlemmers syn et viktig tiltak for å sikre alle ungdommer et likeverdig og godt opplæringstilbud, uavhengig av hvor de går på skole eller hvilke forutsetninger og behov de har.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det ifølge Utdanningsforbundet (Temanotat 5/2017) er en differanse mellom det fylket som bruker mest per elev, og det som bruker minst, på om lag 20 000 kroner per elev i yrkesfaglige utdanningsprogram og om lag 15 000 kroner per elev i studieforberedende utdanningsprogram. Videre vil dette medlem også vise til rapporten «Faktisk gruppestørrelse i barnehagene, grunnskolen og i videregående opplæring» (Rambøll 2018), som viser at det er variasjoner i lærertettheten mellom og innenfor ulike studieretninger. Den gjennomsnittlige gruppestørrelsen er f.eks. størst innenfor Vg1 studiespesialisering med 23,7 elever pr. lærer. Det mest vanlige innenfor yrkesfagene er at læreren har ansvar for inntil 12 eller 15 elever. Samtidig er det verdt å merke seg at andelen undervisningssituasjoner der læreren har ansvar for 16 elever eller flere også er betydelig. I over halvparten av undervisningssituasjonene ved Vg1 studiespesialiserende er antallet elever per lærer 25 eller flere. I 36 pst. av situasjonene har læreren ansvar for 28 elever eller flere. Dette medlem mener slike variasjoner i skolenes økonomiske handlingsrom og gruppestørrelse er uakseptabel og er eksempler på at elevene i videregående opplæring ikke får det likeverdige opplæringstilbudet som de har krav på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal norm for økt lærertetthet for videregående opplæring.»

Yrkesfaglærere

Komiteen vil vise til at det i Norge i dag er stor mangel på kvalifiserte yrkesfaglærere, og at behovet for flere yrkesfaglærere vil fortsette å øke framover. Komiteen mener yrkesfaglærerutdanningen må styrkes. Behovet for fleksibilitet for den enkelte og tilgang til en yrkesfaglig utdanning over hele landet er viktig for å kunne møte det lokale arbeidslivets kompetansebehov og sikre kvalifisert arbeidskraft i det kommunale velferdstilbudet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av godt kvalifiserte yrkesfaglærere for en god yrkesfagutdanning. Flertallet viser til at det de siste årene har blitt satset på desentralisert yrkesfaglærerutdanning, og vil trekke frem forliket for 2019, der disse medlemmer støttet etableringen av et senter for yrkesfag ved Universitetet i Agder. Flertallet mener det er positivt med flere slike nye etableringer, og vil trekke frem bevilgningen på 10 mill. kroner som regjeringspartiene bevilget til desentralisert yrkesfaglærerutdanning ved Nasjonalt senter for yrkesfag på OsloMet. Flertallet mener OsloMet spiller en viktig rolle i å utvikle og drifte desentralisert yrkesfaglærerutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke og utvikle det desentraliserte yrkesfaglærerutdanningstilbudet og på den måten sørge for et likeverdig, fleksibelt og tilgjengelig utdanningstilbud over hele landet.»

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal rekrutteringskampanje spesielt rettet mot å rekruttere flere menn, og stimulere til lokalt rekrutteringsarbeid rettet mot lærerstudenter i siste del av utdanningen.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med nasjonale søknadsmidler som skoleledere kan søke om for å drive lokale utviklingsprosjekter for å rekruttere flere lærere til skolene, som for eksempel ekstra lønnstiltak eller belønning for flere faste ansettelser.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen forankre ordningen med lærerspesialister hos partene i arbeidslivet før den utvides ytterligere.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen erstatte firerkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen med bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har tilstrekkelig faglig kompetanse, for eksempel krav om snittkarakter.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, med en status for omfanget av veiledning av nyutdannede, nytilsatte lærere og oppfølgingen av avtalen om nasjonale rammer for veiledning.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringslova og friskolelova slik at det gjeninnføres et unntak fra kompetansekravet i undervisningsfag for allmennlærere som oppfylte kravene for å bli ansatt i undervisningsstilling, inkludert allmennlærere som har påbegynt utdanningen før 1. januar 2014.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen gjennomføre et kompetanseløft for ukvalifiserte som underviser i skolen.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen iverksette målrettede tiltak for å få tilbake reservestyrken av lærere som jobber utenfor skoleverket, blant annet ved å innføre en tillitsreform i skolen som sørger for at det totale omfanget av kartlegginger, målinger, rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå reduseres, slik at lærernes tid til eleven og lærernes handlingsrom ivaretas.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene, sørge for at skoleeier og skoleledelsen tar i bruk attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen styrke og utvikle det desentraliserte yrkesfaglærerutdanningstilbudet og på den måten sørge for et likeverdig, fleksibelt og tilgjengelig utdanningstilbud over hele landet.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningene til etter- og videreutdanning holdes på minst dagens nivå i fremtidige forslag til statsbudsjett, og sikrer et fortsatt høyt antall plasser til etter- og videreutdanning for lærere.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen gjøre det obligatorisk for kommuner å utarbeide kompetanseplaner for hver enkelt lærer og sikre at dette blir fulgt opp av skoleeierne. Kompetanseplanene skal tydelig omfatte hva hver enkelt trenger av kompetanse for å oppfylle gjeldende kompetansekrav, og ivareta skolens helhetlige kompetansebehov.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen sørge for at det lages en nasjonal oversikt over kompetansen til praksislærerne i Norge.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal norm for økt lærertetthet for videregående opplæring.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning med alternativt opptakskriterium for søkere til lærerutdanningene, slik at søkere med 40 skolepoeng og over fritas fra kravet om minimum karakteren 4 i matematikk fra videregående opplæring.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det skal gis to tilleggspoeng for mannlige søkere til grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide stipendordningene og utvide området for nedskriving av studielån etter fullført lærerutdanning.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre forhandlingsansvaret for lærere fra kommune til stat.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen oppfordre kommunene til aktivt å ta i bruk handlingsrommet for å heve lærernes lønnsnivå, og i samarbeid med partene utforme en plan for å rekruttere og beholde lærere i skolen.

Komiteens tilråding fremmes av medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:14 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Mona Fagerås om nasjonal satsing for flere lærere i skolen – vedtas ikke.