Innstilling

Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2012

Innst. 162 S (2012–2013)Stortinget13. desember 2012

1. Innledning

1.1 Sammendrag

1.1.1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2012. Denne proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år. I kapittel 1 i proposisjonen gjøres det rede for budsjettpolitikken i 2012. I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i proposisjonen, omtales i kapittel 3. Proposisjonens kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30. september 2012.

Hovedtrekk i budsjettpolitikken

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra svingninger i blant annet oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde tilsvarende igjen på bruken av petroleumsinntekter i år med høy aktivitet og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. For 2012 anslås bruken av petroleumsinntekter lavere enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert innfasing av petroleumsinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer i årene framover.

I statsbudsjettet for 2012 la regjeringen opp til et underskudd på statsbudsjettet på 122,2 mrd. kroner, når vi holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en impuls til økt samlet etterspørsel etter varer og tjenester på om lag 1/4 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter ble beregnet å ligge 2,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2012.

Tabell 1.1 Anslag for 2012 på ulike tidspunkt (mrd. kroner og prosent)

NB12

RNB12

NB13

Nysaldert

A) Oljekorrigert underskudd

120,2

111,7

111,3

104,6

B) Strukturelt, oljekorrigert underskudd

122,2

116,2

109,2

C) Forventet realavkastning (4 pst.)

124,6

132,3

D) Avstand til 4 pst.-banen (B-C)

-2,4

-16,1

-23,1

E) Strukturelt, oljekorrigert underskudd i pst. av fondskapitalen

3,9

3,5

3,3

F) Budsjettimpuls, prosentpoeng

0,3

0,8

0,5

G) Reell underliggende utgiftsvekst (pst.)

2,1

3,1

3,0

2,3

H) Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond

345,7

381,3

384,2

388,7

Kilde: Finansdepartementet

Endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 brakte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ned fra 122,2 mrd. kroner til 116,2 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med 5,5 mrd. kroner, mens de resterende 0,5 mrd. kroner skyldtes endrede anslag for øvrige poster på budsjettet.

I nasjonalbudsjettet 2013 ble anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 holdt uendret på 116,2 mrd. kroner.

Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet reduseres nå med ytterligere 7 mrd. kroner. Dette skyldes i all hovedsak endrede anslag for utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter. Informasjonen som foreligger om skatte- og avgiftsinntektene er samlet sett godt i tråd med anslagene i nasjonalbudsjettet 2013, slik at endringene her er små.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 kan etter dette anslås til 109,2 mrd. kroner. Den anslåtte bruken av petroleumsinntekter i 2012 ligger 23,1 mrd. kroner under 4 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å bli økt med 0,5 prosentpoeng fra 2011 til 2012. Budsjettet for 2012 framstår dermed som noe mer ekspansivt enn anslått i nasjonalbudsjettet 2012. Det må ses i sammenheng med at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er nedjustert både for 2011 og 2012, men mest for 2011.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2012 anslås nå til 2,3 pst. målt fra regnskap for 2011. Dette er om lag som lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2012. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,5 pst.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2012. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.

Det oljekorrigerte underskuddet

Det oljekorrigerte underskuddet i 2012 anslås nå til 104,6 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 15,7 mrd. kroner. Om lag halvparten av reduksjonen skyldes større skatteinntekter fra fastlandsøkonomien og om lag halvparten lavere utgifter og høyere inntekter på andre områder.

Tabell 1.2 Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2012 etter saldering av budsjettet høsten 2011 (mill. kroner)

Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2012

104 550

- Oljekorrigert underskudd i saldert budsjett 2012

120 247

= Endring oljekorrigert underskudd

-15 697

Netto inntektsendringer

5 489

Herav:

Skatter og avgifter

7 475

Renteinntekter

-3 028

Andre inntektsendringer (netto)

1 042

Netto utgiftsendringer

-10 209

Herav:

Dagpenger til arbeidsledige

-1 522

Renteutgifter

-2 132

Andre utgiftsendringer (netto)

-6 555

Kilde: Finansdepartementet

Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien anslås 7,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2012. Renteinntektene reduseres med 3 mrd. kroner, mens øvrige inntekter til sammen økes med 1 mrd. kroner.

Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet sett med 6,6 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. En del av dette kan tilskrives anslagsendringer under folketrygden og da særlig for sykepenger.

Anslåtte utgifter til dagpenger ble redusert med 1 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012 og foreslås nå ytterligere redusert med 0,5 mrd. kroner.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2012 er satt opp med 32,8 mrd. kroner fra saldert budsjett, fra 351,7 mrd. kroner til 384,5 mrd. kroner. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er økt med 33,8 mrd. kroner, mens utgiftene er økt med 1 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 33,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er utbytteinntektene fra Statoil oppjustert med 0,5 mrd. kroner, mens innbetalte skatter og avgifter samlet er nedjustert med 0,1 mrd. kroner. Oppjusteringen av anslaget for netto kontantstrøm skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2012 anslås høyere enn i saldert budsjett.

Utviklingen fra regnskap 2011 til nysaldert budsjett 2012

Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2011 og nysaldert budsjett 2012 (anslag på regnskap 2012). Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2012 viser et oljekorrigert underskudd på 104,6 mrd. kroner, som er 25,2 mrd. kroner høyere enn i 2011. Fra regnskapet for 2011 til nysaldert budsjett 2012 øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet med 15 mrd. kroner. Inntektene fra skatter og avgifter øker med 30,4 mrd. kroner. Utbytteinntektene reduseres med 4,6 mrd. kroner og renteinntektene med 2,4 mrd. kroner. Øvrige inntekter reduseres med 8,3 mrd. kroner. Fra regnskapet for 2011 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner med 40,2 mrd. kroner. Av dette utgjør netto økte utgifter i folketrygden 20,1 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2012 anslås nå til 384,5 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd på 104,6 mrd. kroner er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, avsettes det dermed netto 279,9 mrd. kroner i fondet i 2012. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til 108,8 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 388,7 mrd. kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå 33,7 mrd. kroner høyere enn i 2011. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er 38,3 mrd. kroner høyere enn i 2011, samtidig som utgiftene til petroleumsvirksomheten øker med 4,6 mrd. kroner. Overføringen fra utenlandsdelen av Statens pensjonsfond for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i nysalderingen er 20,4 mrd. kroner høyere enn i 2011. Når det tas hensyn til at statsregnskapet for 2011 viser et overskudd på 4,8 mrd. kroner, og renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond i 2012 anslås 5,8 mrd. kroner høyere i 2012 enn i 2011, økes dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 14,3 mrd. kroner fra 2011 til anslag på regnskap for 2012.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2011 og 2012 (mill. kroner)

Regnskap 2011

Nysaldert budsjett 2012

Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt

1 223 525

1 276 789

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

372 242

410 492

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

851 283

866 297

B Statsbudsjettets utgifter i alt

952 121

996 849

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

21 439

26 002

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

930 682

970 847

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-79 399

-104 550

Overført fra Statens pensjonsfond utland

84 158

104 550

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

4 758

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

350 804

384 490

Overført til statsbudsjettet

84 158

104 550

Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond

103 004

108 800

Overskudd i Statens pensjonsfond

369 650

388 739

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd

374 408

388 739

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til –39,2 mrd. kroner i 2012, mot 63,6 mrd. kroner i 2011. Den betydelige reduksjonen i finansieringsbehovet må ses i lys av ekstraordinære endringer både i 2011 og 2012. I 2011 ble det bevilget 40 mrd. kroner til en ny eksportfinansieringsordning i statlig regi, mens avviklingen av forskningsfondet i 2012 medførte en ekstraordinær tilbakeføring av fondskapital på 80 mrd. kroner. I tillegg påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år.

Utgifter til finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres fra Statens pensjonsfond utland. Det er ikke finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2012. Det var heller ingen slike transaksjoner i 2011.

Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2011 og 2012 (mill. kroner)

Regnskap 2011

Nysaldert budsjett 2012

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegninger mv.

105 533

118 082

Tilbakebetalinger

83 301

157 292

Statsbudsjettets overskudd

4 758

Netto finansieringsbehov

17 474

-39 210

Gjeldsavdrag

46 150

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

63 624

-39 210

Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten

Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mv.

Utlån, aksjetegninger mv.

Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland

Kilde: Finansdepartementet

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i pris- og volumendring. Den reelle, underliggende utgiftsveksten anslås til 2,3 pst. regnet fra regnskap 2011. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 5,5 pst., mens prisveksten er beregnet til 3,1 pst., jf. tabell 1.5.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2011 til 2012 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell 1.5:

Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. I beregningene av underliggende utgiftsvekst er det for 2011 korrigert for slike utgifter.

Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2011 er det korrigert for slike merutgifter.

Tabell 1.5 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2011 til nysaldert budsjett for 2012 (mill. kroner og prosentvis endring)

Regnskap 2011

Nysaldert budsjett 2012

Statsbudsjettets utgifter

952 121

996 849

Statlig petroleumsvirksomhet

21 439

26 002

Dagpenger til arbeidsledige

11 154

10 062

Renteutgifter

17 220

12 807

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter

902 308

947 978

Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen

1 475

1 319

Refusjoner som ikke budsjetteres

2 145

Merutgifter som motsvares av merinntekter

1 784

Underliggende utgifter

896 904

946 659

Verdiendring i pst.

5,5

Prisendring i pst.

3,1

Volumendring i pst.

2,3

Kilde: Finansdepartementet

Utviklingen i statsbudsjettet for 2012 gjennom budsjettåret

Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2012 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2011. Tabell 1.7 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.6 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2012 (mill. kroner)

Saldert budsjett 2012

Endringer tom. framleggelsen av RNB2012

Endringer etter RNB2012

Nysaldert budsjett 2012

Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt

1 237 501

30 817

8 471

1 276 789

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

376 693

27 034

6 765

410 492

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

860 808

3 783

1 706

866 297

B Statsbudsjettets utgifter i alt

1 006 058

-3 791

-5 418

996 849

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

25 002

1 000

26 002

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

981 055

-4 791

-5 418

970 847

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-120 247

8 574

7 123

-104 550

Overført fra Statens pensjonsfond utland

120 247

-8 574

-7 123

104 550

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

351 691

26 034

6 765

384 490

Overført til statsbudsjettet

120 247

-8 574

-7 123

104 550

Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond

114 300

900

-6 400

108 800

Overskudd i Statens pensjonsfond

345 743

35 508

7 488

388 739

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd

345 743

35 508

7 488

388 739

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2012 viser et oljekorrigert underskudd på 104,6 mrd. kroner, som er 15,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2012.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 5,5 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. De største endringene her gjelder økte anslag for skatter og avgifter med 7,5 mrd. kroner. Utbytteinntektene er netto redusert med 1 mrd. kroner, mens renteinntektene er redusert med 3 mrd. kroner.

Nysaldert budsjett 2012 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2012 er vedtatt eller foreslått redusert med 10,2 mrd. kroner, eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner.

Samlet sett anslås utgiftene til folketrygden å bli redusert med 5,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2012. Merutgifter på 5,3 mrd. kroner som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2012 er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til sykepenger reduseres med 2,4 mrd. kroner, utgiftene til arbeidsavklaringspenger reduseres med 3,2 mrd. kroner og utgiftene til dagpenger reduseres med 1,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker blant annet utgiftene til alderspensjon som anslås å øke med 1,7 mrd. kroner.

De største anslagsendringene i løpet av budsjettåret er følgende:

Utgiftene til sykepenger ble nedjustert med vel 2,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 og oppjusteres i nysalderingen med 0,2 mrd. kroner. I saldert budsjett 2012 ble det lagt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere fra 2011 til 2012. Dette anslaget ble satt ned til en nedgang på 5 pst. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. På bakgrunn av informasjon om utviklingen til og med september måned, opprettholdes nå anslaget på 5 pst. nedgang i sykefraværet i 2012. Økt sysselsettings- og lønnsvekst bidrar imidlertid til å øke utgiftene noe.

Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ble nedjustert med nærmere 3,2 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, hovedsakelig som følge av at anslaget for antall mottakere er satt ned til om lag 12 000 i gjennomsnitt for 2012. I nysalderingen reduseres anslaget med ytterligere 69 mill. kroner, som følge av at det legges til grunn noe lavere gjennomsnittlig utbetaling per mottaker i 2012.

Utgiftene til alderspensjon ble oppjustert med nærmere 1,8 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, hovedsakelig som følge av at anslaget for gjennomsnittlig antall pensjonister under 67 år ble satt opp fra 41 500 til 51 800. I nysalderingen nedjusteres gjennomsnittlig antall pensjonister under 67 år til vel 50 000. Utgiftene anslås nå 1,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.

Utgiftene til dagpenger ble satt ned med vel 1 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, hovedsakelig grunnet redusert ledighetsanslag og lavere utbetaling av ferietillegg. I nysalderingen nedjusteres andelen ledige med rett til dagpenger, og det forventes en reduksjon i gjennomsnittlig utbetaling per dagpengemottaker. Bevilgningsanslaget reduseres med 0,5 mrd. kroner til 10 mrd. kroner.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner, inkludert denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen 5,7 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres ytterligere, jf. nærmere omtale ovenfor.

Utgiftene til EØS-finansieringsordningene reduseres med 736 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at flere land er forsinket med å utarbeide programmer til EØS-finansieringsordningene for perioden 2009–2014 og at flere prosjekter under EØS-finansieringsordningene for perioden 2004–2009 er kansellert.

Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon reduseres med 400 mill. kroner.

Utgiftene til planlegging av fullskala CO2-håndtering på Mongstad nedjusteres med 333 mill. kroner, da kostnadene har vist seg å bli lavere enn tidligere anslått.

Justering av utbyggingsplanen for Nødnett innebærer at utgiftene i 2012 reduseres med 288 mill. kroner.

Utgiftene under Utenriksdepartementet til deltakelse i internasjonale organisasjoner reduseres med 251 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak reduserte utgifter til FNs fredsbevarende operasjoner, men også blant annet at bidraget til EFTA blir lavere enn tidligere anslått.

De samlede utgiftene til byggeprosjekter under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet reduseres med 200 mill. kroner som følge av endret framdrift eller forskyvninger i utbetalingstakten for enkelte prosjekter.

Utgiftene til nasjonalparkplanen reduseres med 109 mill. kroner på grunn av forsinkelser i erstatningsutbetalingene for skogområder i nasjonalparkene.

Utgiftene til ordninger under jordbruksavtalen reduseres med 100 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig reduserte anslag for utbetalte pristilskudd.

Færre mottakere av bostøtte enn tidligere anslått tilsier at utgiftene til dette formålet reduseres med 100 mill. kroner.

Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 3,4 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker:

De aktivitetsbaserte bevilgningene til innsatsstyrt finansiering (ISF) i regionale helseforetak og refusjon for poliklinisk virksomhet økes med til sammen 334 mill. kroner.

Utgiftene til refusjon av kommunale barnevernsutgifter for enslige, mindreårige asylsøkere økes med 140 mill. kroner. Dette skyldes dels at det er færre barn enn tidligere antatt som går ut av ordningen, og dels at de gjennomsnittlige utgiftene per barn er høyere.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 384,5 mrd. kroner, som er 32,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2012, og 6,8 mrd. kroner høyere enn i revidert nasjonalbudsjett 2012. Etter at det er overført 104,6 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 279,9 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 108,8 mrd. kroner, fordelt med 102,1 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland og 6,7 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 388,7 mrd. kroner i 2012. Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond også til 388,7 mrd. kroner i 2012.

I nasjonalbudsjettet 2013 ble kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2012 anslått til 3 793 mrd. kroner. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var 3 753 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2012.

Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2012 vil bli presentert i statsregnskapet for 2012.

Tabell 1.7 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2012 (mill. kroner)

Saldert budsjett 2012

Endringer tom. framleggelsen av RNB2012

Endringer etter RNB2012

Nysaldert budsjett 2012

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegninger mv.

95 539

12 640

9 903

118 082

Tilbakebetalinger

153 402

1 973

1 916

157 292

Statsbudsjettets overskudd

Netto finansieringsbehov

-57 863

10 667

7 986

-39 210

Gjeldsavdrag

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

-57 863

10 667

7 986

-39 210

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2012 viser et brutto finansieringsbehov på –39,2 mrd. kroner, som er 18,7 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett.

Fra saldert budsjett 2012 til nysaldert budsjett anslås folketrygdens samlede utgifter å bli redusert med 0,2 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter anslås å øke med 6,6 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov reduseres dermed med 6,8 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2012. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2012 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

Tabell 1.8 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer for folketrygdens utgifter som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år (mill. kroner)

Proposisjoner

Foreldrepenger

Sosiale formål

Helsetjenester

Arbeidsliv

Sum

Prop. 111 S (2011–2012)

760

-3 758

-350

-920

-4 268

Prop. 125 S (2011–2012)

5 344

Sum vedtatte endringer

760

1 586

-350

-920

1 076

Prop. 22 S (2012–2013)

310

Prop. 25 S (2012–2013)

-590

Prop. 29 S (2012–2013)

-654

-374

-1 028

Prop. 32 S (2012–2013)

Sum foreslåtte endringer

-590

-654

310

-356

-1 290

Sum vedtatte og foreslåtte endringer

170

932

-40

-1 276

-214

Kilde: Finansdepartementet

I saldert budsjett for 2012 ble det bevilget 349 476 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt og foreslått endringer i bevilgningene som til sammen gir en reduksjon på 214 mill. kroner. Det er vedtatt økninger i bevilgningene på i alt 1 076 mill. kroner:

En reduksjon på 4 268 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012.

En økning på 5 344 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2012, jf. Prop. 125 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger som følge av reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden mv. fra 1. mai 2012.

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen –1 290 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2012, jf. Prop. 22 S (2012–2013) Helse- og omsorgsdepartementet, Prop. 25 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Prop. 29 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet og Prop. 32 S (2012–2013) Fiskeri- og kystdepartementet.

For omtale av utviklingen siden Gul bok 2013 og anslag på regnskap, vises det til omtale i proposisjonen.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, fung. leder Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, tar redegjørelsen til orientering.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om at folketrygdens finansieringsbehov for 2012 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II under kapittel 7 Komiteens tilråding nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Prop. 42 S (2012–2013) viser at statens inntekter blir 39 mrd. kroner høyere enn Stortinget la til grunn høsten 2011 ved behandlingen av statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer merker seg at statsbudsjettets overskudd for 2012 dermed ligger an til å bli 48 mrd. kroner høyere enn antatt. Korrigert for oljeinntekter/utgifter er overskuddet 15 mrd. kroner høyere, dvs. en reell nedgang i oljepengebruken sammenlignet med forventningene. Tallene viser at samlet overskudd på statsbudsjettet nå ligger an til å bli 389 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at avstanden til handlingsregelener økt med 7 mrd. siden forrige anslag i RNB og BUD13 og nå er 23,1 mrd. kroner lavere enn 4-prosentbanen. Under behandlingen av 2012-budsjettet ble det lagt til grunn at regjeringen lå 2,4 mrd. kroner under.

Disse medlemmer mener tallene viser at norsk økonomi har tålt vesentlig høyere aktivitet enn forventet, noe høyere skatteinntekter reflekterer, uten at det har skapt inflasjon og høyere rente. Disse medlemmer er alt annet enn overrasket over dette. Bare oppjusteringene av anslag for petroleumsinvesteringer, som møtes med et skuldertrekk av et samlet Storting hva press i norsk økonomi angår, mener disse medlemmer er et bevis på dette. Disse medlemmer understreker at budsjettets innhold, ikke absolutt størrelse, er viktigste faktor når økonomisk ansvarlighet skal vurderes.

Disse medlemmer viser til at med dette anslaget er disse medlemmers finansieringsbehov («oljepengebruk») i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 på 6,3 mrd. kroner godt innenfor handlingsregelen, selv uten dynamiske effekter.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen kutter i utgiftene til sykepenger med ytterligere 0,2 mrd. kroner utover de 2,6 mrd. kroner regjeringen kuttet i revidert nasjonalbudsjett for 2012. Det samme gjelder bevilgning til arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene, ved debatt om opposisjonspartienes alternative statsbudsjetter, har tolket enhver nedjustering av bevilgninger som en kutt i satser for ytelser eller forverret tilbud. Dette til tross for at disse medlemmer har forklart nedjusteringer med redusert behov som følge av igangsatte tiltak som prioriteres i andre deler av budsjettet. Disse medlemmer vil derfor bruke anledningen til å minne regjeringspartiene om at endringer i bevilgninger ikke automatisk skal tolkes at ytelsene endres. Disse medlemmer håper at dette legges til grunn ved senere debatter om statsbudsjettet og bevilgninger, slik at debatter kan handle om reell uenighet fremfor å tillegge motpart standpunkt man ikke innehar.

Forslag til endringer i bevilgninger i ny saldering av statsbudsjettet for 2012

Disse medlemmer mener det økte handlingsrommet utover det Stortinget forutsatte i sin budsjettbehandling bør kunne omsettes i noen fornuftige budsjettgrep på tampen av 2012. Tabellen nedenfor viser hvilke tiltak disse medlemmer foreslår.

Kap./post

Tiltak ny saldering 2012

1323/70

Slette bompengegjeld

25 000

mill. kr

315/70

Mva-kompensasjon som nedjusteres for kommunene overføres til frivilligheten

400

mill. kr

440/01

Politiet: Investering i nye kjøretøy

mill. kr

571/78

Kompensasjon til flomrammede bønder

mill. kr

621/70

Frivillige organisasjoners juletiltak for vanskeligstilte

mill. kr

Frivillige organisasjoners arbeid blant utsatte mennesker

mill. kr

781/79

ME-forskning

mill. kr

842/70

Kirkens familievern

mill. kr

1610/45

Grensekontroll: Anskaffelse av nye scannere og kamera ved grenseoverganger

mill. kr

Sum

25 525

mill. kr

Slette bompengegjeld

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål nr. 211 til statsbudsjettet for 2013 av 8. oktober 2012 hvor det fremgår at samlet bompengegjeld pr. 31. desember 2012 vil være 25 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår at bompengegjelden pr. 31. desember 2012 nedbetales i 2012 slik at betalingen i veibommene kan fjernes. Disse medlemmer registrerer at regjeringen benytter bompengefinansiering som et smutthull for skatteøkninger fordi regjeringen ikke regner bompengeinnkreving som skatt eller avgift etter skatteløftet. Disse medlemmer mener selvsagt dette også må karakteriseres som skatt og burde regnes inn, og mener regjeringens beregningsmetode for skatteløftet er uredelig.

Merverdiavgiftskompensasjon for frivilligheten

Disse medlemmer viser til at regjeringen nedjusterer utbetalingen av merverdiavgiftskompensasjon til kommunene. Disse medlemmer viser til at frivilligheten også har en merverdiavgiftskompensasjonsordning, men at denne ikke er fullt ut finansiert. Frivilligheten blir således ikke kompensert for merverdiavgiften krone for krone. Disse medlemmer viser til at regjeringen for 2012 bevilget 600 mill. kroner, mens 1,2 mrd. kroner utgjør full kompensasjon. Disse medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett for å øke kompensasjonen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. For 2013 foreslo disse medlemmer full kompensasjon i motsetning til regjeringen.

Disse medlemmer mener det er underlig dersom man ønsker full kompensasjon at man, når det er midler til overs på en kompensasjonsordning, ikke kan flytte disse midlene over på den ordningen som er underfinansiert. Disse medlemmer mener dette beviser manglende vilje til å kompensere frivilligheten for merverdiavgift. Disse medlemmer foreslår i nysalderingen å flytte pengene fra merverdiavgiftskompensasjon i kommunene til merverdiavgiftskompensasjon for frivilligheten slik at kompensasjonsgraden øker for 2012.

Investering i nye polititjenestekjøretøy

Disse medlemmer viser til det store etterslepet i politiet på oppdatert utstyr. Bare på kjøretøyer er etterslepet beregnet til 100 mill. kroner. Disse medlemmer er svært opptatt av å tilføre politietaten det utstyret de trenger for å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse og foreslår derfor å bevilge 30 mill. kroner til innkjøp av nye politibiler.

Kompensasjon for flomskader

Disse medlemmer viser til at det i mange deler av landet oppstod betydelige flomskader i løpet av sommeren 2012. Blant annet i Indre Troms var skadene betydelige. Disse medlemmer viser til at mange av bøndene i dette området som fortsatt sliter med kostnader i forbindelse med tapene etter frostskadene i 2010, i år ble påført ytterligere og store merkostnader som følge av egenandelskrav ved skadeserstatning. Disse medlemmer er gjort kjent med at hver av de bøndene det her var snakk om, har flere jordleiekontrakter og må betale ny egenandel for hvert leieforhold. Konsekvensen kan i verste fall bli at flere bruk blir nedlagt, noe som også får følger for øvrig næringsliv og lokalsamfunn.

Disse medlemmer forventer at den nasjonale beredskapen for oppgjør etter naturskader bedres, og at et forsterket nasjonalt innsatsfond for naturskade opprettes. Disse medlemmer ser alvorlig på den situasjonen som har oppstått og er svært bekymret for bruksnedleggelser i blant annet et av de beste landbruksområdene i Nord-Norge. Disse medlemmer anslår at kostnadene som har oppstått for de rammede bøndene, i ulike deler av landet, er 30 mill. kroner. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at regjeringen bør utvise et særskilt skjønn og handlekraft i denne saken, og finne en løsning for de rammede bøndene. Disse medlemmer viser til forslag i innstillingen til Prop. 31 S (2012–2013), behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen, som lød:

Frivillige organisasjoners juletiltak for vanskeligstilte

Disse medlemmer viser til debatten om fattigdom som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av de siste årene. Det har ikke blitt færre fattige under dagens regjering, og disse medlemmer mener derfor det er grunnlag for en ekstrabevilgning på dette området. Disse medlemmer mener at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv ser seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor bevilge 25 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.

Anskaffelse av nye scannere og kamera ved grenseoverganger

Disse medlemmer viser til tolletatens økte effektivitet i grensekontrollen etter innføring av kamera på grensen og skannere for søk i kjøretøyer. Disse medlemmer vil legge til rette for ytterligere økt effektivitet i bekjempelse av kriminalitet på grensen. I denne sammenheng vises det til tollstasjonen på Magnormoen hvor det står klart et nytt stasjonsbygg, men hvor man ikke har hatt midler nok til å kjøpe skanner som skal stå der. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge 20 mill. kroner ekstra til innkjøp av skannere og kamera til overvåkning på grensestasjonene.

2. Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter

2.1 Sammendrag

2.1.1 Anslagsendringer for skatter og avgifter

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2012 anslås til 807,9 mrd. kroner, en nominell vekst på 3,9 pst. fra 2011. Utviklingen fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at periodiseringen av skattene i statsregnskapet ble endret i 2011. Denne omleggingen bidro til å øke de regnskapsførte skatteinntektene i 2011 med om lag 3,5 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i nysalderingen for 2011 og statsregnskapet for 2011. Korrigert for denne endringen i periodiseringen i 2011 anslås de samlede skatte- og avgiftsinntektene å øke med 4,4 pst. fra 2011 til 2012.

Etter ferdigstillelsen av nasjonalbudsjettet 2013 og Gul bok for 2013 er det kommet ny informasjon om skattelikningen for 2011 og skatte- og avgiftsinngangen i 2012 til og med oktober. Likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2011, som ble lagt fram i oktober, viser at utliknede skatter fra foretak (utenom petroleumsvirksomhet) ble redusert med nesten 10 pst. fra 2010 til 2011, til om lag 74 mrd. kroner. Dette gir en større reduksjon i bokførte foretaksskatter i 2012 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2013. Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge utgjorde foretaksskattene 3,5 pst. i 2011, mot 4,1 pst. i 2010.

Fra statsregnskapet foreligger det også tall for innbetalt moms og særavgifter til og med oktober. Økningen i inntektene fra merverdiavgiften og særavgiftene har de siste månedene tatt seg noe opp igjen etter en forholdsvis svak vekst gjennom første halvår 2012. Foreliggende skatte- og avgiftsinformasjon er samlet sett godt i tråd med anslagene for 2012 i nasjonalbudsjettet 2013. Anslagene for både faktiske og strukturelle skatter og avgifter er dermed om lag uendret fra nasjonalbudsjettet 2013.

I forhold til saldert budsjett for 2012 er anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter oppjustert med 7,5 mrd. kroner til 807,9 mrd. kroner. Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 486,9 mrd. kroner i 2012, som er 11,4 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgift anslås til 221,6 mrd. kroner i 2012, som er en nedjustering med 0,7 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 99,4 mrd. kroner i 2012, som er 3,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2012 anslås til 223,4 mrd. kroner. Anslaget er med det 0,2 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.

Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås å utgjøre 4,2 mrd. kroner i 2012, dvs. 0,1 mrd. kroner mer enn anslått i saldert budsjett. Oppjusteringen skyldes at anslaget for arealavgift er oppjustert.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år, utliknet skatt for 2011 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

Tabell 2.1 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter (mill. kroner)

Kap.

Post

Endringer før nysaldert budsjett

Endringer i nysalderingen

Sum endringer

5501

Skatter på formue og inntekt

Toppskatt mv.

-1 805

-1 800

Fellesskatt

6 175

6 200

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene

635

5506

Avgift av arv og gaver

Avgift

-150

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Ordinær skatt på formue og inntekt

-1 500

Særskatt på oljeinntekter

1 300

Arealavgift mv.

100

5509

Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

Avgift

-35

5511

Tollinntekter

Toll

-10

600

590

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

5521

Merverdiavgift

Avgift

-700

5526

Avgift på alkohol

Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer

-366

5531

Avgift på tobakkvarer

Avgift

-835

5536

Avgift på motorvogner mv.

Engangsavgift på motorvogner mv.

-600

Årsavgift

Vektårsavgift

-14

Omregistreringsavgift

-20

5537

Avgifter på båter mv.

Avgift på båtmotorer

-70

5538

Veibruksavgift på drivstoff

Veibruksavgift på bensin

-317

Veibruksavgift på autodiesel

-618

5541

Avgift på elektrisk kraft

Forbruksavgift

-827

5542

Avgift på mineralolje mv.

Avgift på mineralolje

-156

Avgift på smøreolje mv.

-14

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

CO2-avgift

-357

Svovelavgift

-9

5546

Avgift på sluttbehandling av avfall

-55

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

-108

5549

Avgift på utslipp av NOx

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer

-15

5556

Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

-28

5557

Avgift på sukker mv.

-18

5559

Avgift på drikkevareemballasje

Grunnavgift på engangsemballasje

-2

Miljøavgift på kartong

-43

Miljøavgift på plast

-64

Miljøavgift på metall

-38

Miljøavgift på glass

5565

Dokumentavgift

Avgift

550

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Vinmonopolavgiften

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Sektoravgifter Kystverket

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Avgifter i matforvaltningen

5578

Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

Bidrag til kulturminnevern

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

Inntekter fra telesektoren

5700

Folketrygdens inntekter

Trygdeavgift

4 581

4 600

Arbeidsgiveravgift

1 900

Sum

7 301

7 341

Kilde: Finansdepartementet

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

3.1 Helse- og omsorgsdepartementet

3.1.1 Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Post 71 Vinmonopolavgift

Sammendrag

Vinmonopolavgiften utgjør i 2012 det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i skatt på bakgrunn av regnskapsåret 2010 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften ble innbetalt til staten i januar 2012. I statsbudsjettet for 2012 er det budsjettert med en inntekt på 23,3 mill. kroner, mens statsregnskapet nå viser en innbetaling på 27 mill. kroner. Årsaken til dette avviket er endringer i grunnlaget for beregningen av avgiften, i hovedsak som følge av gevinster på obligasjoner.

Bevilgningen under kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet, post 71 Vinmonopolavgift, foreslås satt opp med 3,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2 Finansdepartementet

3.2.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ved Statsministerens kontor er det behov for én ny sjåførstilling. Behovet for biltjenesten har økt som følge av beskyttelsestiltak og mer spredt departementslokalisering. Det er videre behov for å styrke den administrative staben ved Statsministerens kontor med to stillinger. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 1 Driftsutgifter, med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, 22. juli-kommisjonen

Sammendrag

Utgiftene i sluttfasen av 22. juli-kommisjonens arbeid ble mer omfattende enn anslått i forbindelse med Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Merutgiftene gjelder gransknings- og intervjuarbeidet, bistand til kommunikasjonstjenester og utgifter til produksjon, ferdigstillelse og presentasjon av rapporten. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 21 Spesielle driftsutgifter, 22. juli-kommisjonen, med 5,2 mill. kroner.

3.2.2 Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med endringer i regjeringen blir det behandlet søknader om fratredelsesytelser (etterlønn) i tråd med gjeldende regelverk om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse. Det er behov for økt bevilgning til fratredelsesytelser (etterlønn) til medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere som har gått av etter framleggelsen av Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med 2,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Finansdepartementet har hatt økt aktivitet i en samarbeidsavtale med Norad om bistand til programmet «Olje for Utvikling». Bevilgningen på kap. 1600 post 21, foreslås derfor økt med 2,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av økte inntekter på kap. 4600 post 2. Samtidig foreslås det å redusere utgiftsbevilgningen med 0,6 mill. kroner, som inndekking for økte administrasjonsutgifter under kap. 20 post 1. Netto innebærer dette at bevilgningen på kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, foreslås økt med 1,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 96 (ny) Innskudd egenkapital Folketrygdfondet

Sammendrag

Særlovselskapet Folketrygdfondet har med virkning fra 2012 innført internasjonale regnskapsregler (IFRS), jf. Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond 2011. De nye regnskapsreglene får konsekvenser for selskapets egenkapital. For at Folketrygdfondet fortsatt skal ha en innskutt kapital på linje med kravet til ansvarlig kapital for et forvaltningsselskap, som kan være et naturlig sammenligningsgrunnlag, er det behov for å skyte inn 37,6 mill. kroner som egenkapital i selskapet. Det legges fortsatt til grunn at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 37,6 mill. kroner på kap. 1600 Finansdepartementet, (ny) post 96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.4 Kap. 4600 Finansdepartementet

Post 2 Diverse refusjoner

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 4600 post 2 foreslås økt med 2,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1600 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.5 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten går i sin helhet til regnskapsprogrammet. Etter en gjennomgang av aktiviteten er det funnet grunnlag for å foreslå en reduksjon av bevilgningen med 2,5 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 1605 post 21 foreslås derfor redusert med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.6 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Trafikken ved Toll- og avgiftsetatens kontrollområde ved Svinesund har i lengre tid vært økende. Trafikken er nå tidvis så stor at det blir kødannelser, samt lange ventetider for transportørene. Dette gir økende problemer for transportørene, i grensekontrollen og for vegtrafikken i området.

Det er behov for 2,5 mill. kroner til å dekke utgifter til strakstiltak for å avhjelpe problemene. Aktuelle tiltak er blant annet omlegginger for å bedre utnyttelsen av oppstillingsarealene, bedre skilting og trafikkdirigering, ekstra ekspedisjonsluke, turnusjusteringer og midlertidige toalettløsninger. Arbeidet med å bedre situasjonen ved Svinesund vil fortsette i 2013.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1610 post 1 økt med 2,5 mill. kroner. Økningen motsvares av tilsvarende reduksjon på kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tolletatens økte effektivitet i grensekontrollen etter innføring av kamera på grensen og skannere for søk i kjøretøy. Disse medlemmer vil legge til rette for ytterligere økt effektivitet i bekjempelse av kriminalitet på grensen. I denne sammenheng vises det til tollstasjonen på Magnormoen hvor det står klart et nytt stasjonsbygg, men hvor man ikke har hatt midler nok til å kjøpe skanner som skal stå der. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge 20 mill. kroner ekstra til innkjøp av scannere og kamera til overvåkning på grensestasjonene.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1610

Toll- og avgiftsetaten

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med

20 000 000

fra kr 76 200 000 til kr 96 200 000»

3.2.7 Kap. 1618 Skatteetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

For 2012 ble det rammeoverført 3,6 mill. kroner fra kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, til kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av eID til private leverandører, for å finansiere elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det framgår av proposisjonen at overføringen skal justeres når transaksjonsvolumene for involverte virksomheter blir avregnet i 2012. Skatteetaten vil bli belastet for færre transaksjoner enn forutsatt. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med 1,6 mill. kroner, mot at bevilgningen på kap. 1560 post 22 reduseres tilsvarende.

For 2012 har Stortinget gitt samtykke til at bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618 Skatteetaten, post 2 Andre inntekter. Bevilgningen på sistnevnte post foreslås økt med 25 mill. kroner, jf. nærmere omtale nedenfor. Det foreslås at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med samme beløp.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 1 økt med 26,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter utgifter i forbindelse med innfordring av skatter og avgifter. En stor del av utgiftene gjelder gebyrer ved skatteoppkrevernes eller Skatteetatens bruk av den alminnelige namsmann til å utføre innfordringsoppdrag. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 6 mill. kroner.

3.2.8 Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som Skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmannen, og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen fører fram. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen redusert med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Andre inntekter

Sammendrag

Skatteetaten har hatt betydelig større alminnelige inntekter hittil i 2012 enn tidligere lagt til grunn. Merinntektene gjelder blant annet betaling fra andre statsorganer for data- og utskrivingstjenester og refusjoner i forbindelse med bistandsarbeid. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 4618 Skatteetaten, post 2 Andre inntekter, økes med 25 mill. kroner. Det vises til forslag ovenfor om tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Sammendrag

På posten inntektsføres gebyrinntekter fra utleggsforretninger som skattekontorene selv utfører. Basert på utviklingen hittil i 2012 foreslås det at bevilgningen på kap. 4618 Skatteetaten, post 5 Gebyr for utleggsforretninger, økes med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Sammendrag

Antallet bindende forhåndsuttalelser har hittil i 2012 vært noe høyere enn forutsatt. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 4618 Skatteetaten, post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, økes med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.9 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås bevilgningen på kap. 1632 post 61 redusert med 400 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.10 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Post 87 Trafikantsanksjoner

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Sammendrag

Statens innkrevingssentral har hittil i 2012 hatt bedre innkrevingsresultater enn ventet. Det er derfor grunnlag for å øke inntektsbevilgningene med til sammen 130 mill. kroner. Forslagene om bevilgningsøkninger på kap. 4634 fordeler seg slik:

Post 85: 10 mill. kroner.

Post 86: 75 mill. kroner.

Post 87: 5 mill. kroner.

Post 88: 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.11 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder kjøp av eksterne tjenester og andre driftsutgifter knyttet til kjøp og salg av klimakvoter. Det ventes at utgiftene til formålet vil bli lavere enn tidligere anslått. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1638 post 1 med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.12 Kap. 1645 Statens finansfond

Post 70 Tilskudd til drift

Sammendrag

På denne posten er det bevilget 10,3 mill. kroner. Finansfondets utgiftsbehov i 2012 har vist seg å bli lavere enn bevilget. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 8,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.13 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder driftsutgifter knyttet til statens gjelds- og likviditetsforvaltning. Det ventes at utgiftene til formålet vil bli lavere enn tidligere anslått. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1650 post 1, med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Lavere rentenivå enn forutsatt ved utarbeidelsen av Prop. 1 S (2011–2012), samt avviklingen av Norsk kulturminnefond og Ludvig Holbergs minnefond fra og med 2013, medfører reduserte utgifter på posten. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1650 post 89, reduseres med 2 110,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.14 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Sammendrag

Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Rentesatsen er blitt redusert gjennom året. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 65,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Sammendrag

Særlig på bakgrunn av noe lavere rentenivå enn forutsatt ved utarbeidelsen av Prop. 1 S (2011–2012) foreslås bevilgningen på posten redusert med 98,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Sammendrag

Posten omfatter renteinntekter fra statens regnskapsføreres innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter av alminnelige fordringer. Det er vanskelig å anslå inntektene på posten. På grunnlag av inntektsutviklingen hittil i 2012 foreslås bevilgningen redusert med 64,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Sammendrag

De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91. Kap. 5605 post 84, er den motsvarende inntektsposten. I tillegg inntektsføres renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen på denne posten. Det har vært lavere trekk på driftskredittrammen, og noe lavere rentenivå enn forutsatt ved utarbeidelsen av Prop. 1 S (2011–2012). På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 84, redusert med 106,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv.

Sammendrag

Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) innebærer at deltakerne i ordningen mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten, jf. kap. 1650 Statsgjeld, renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, og betaler auksjonsrenten. På grunn av lavere rentenivå enn forutsatt, jf. også ovenstående forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1650 post 89, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 85, redusert med 296,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond

Sammendrag

Renter på kapitalinnskudd fra Statens finansfond betales etterskuddsvis. Dette gjelder ikke når en bank tilbakebetaler sitt lån – da gjøres samtidig påløpte renter opp. På grunnlag av tilbakebetalinger i 2012 med samtidig oppgjør av renter, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 87 økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.15 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og regulering av godtgjørelsen til vernepliktige, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til rettferdsvederlag. Bevilgningen settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I saldert budsjett 2012 var bevilgningen på 11 254,5 mill. kroner.

I proposisjoner fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til inntektsoppgjør mv. der staten er part, samlet anslått til 7 443 mill. kroner. I forbindelse med behandlingen av Prop. 128 S (2011–2012) vedtok Stortinget en bevilgning på 1 618 mill. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten. På grunnlag av beregninger fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser det seg at utgiftene blir på 1 667,2 mill. kroner.

Våren 2012 fikk regjeringen fullmakt til å endre bevilgningen til kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2012 i tråd med eventuelle avtaler med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene som innebærer økte utgifter i 2012 på 242 mill. kroner. Merutgiftene til inntektsoppgjør mv. der staten er part utgjør dermed 7 777,2 mill. kroner i 2012.

Etter en sterk vekst i utbetalingene til rettferdsvederlag i perioden 2007–2009 med årlige utbetalinger opp mot 230 mill. kroner, har utbetalingene gått ned i 2010 og 2011. I 2011 ble det utbetalt 104 mill. kroner under ordningen. For 2012 anslår Justis- og beredskapsdepartementet at utbetalingene til rettferdsvederlag reduseres ytterligere. Det anslås et samlet behov på 70 mill. kroner i 2012.

Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapitlet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene kommer fram ved framleggelsen av statsregnskapet. Det legges til grunn at disse utgjør 50 mill. kroner.

Det legges opp til at det skal stå igjen 120 mill. kroner på bevilgningen etter nysalderingen. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 11 134,5 mill. kroner i nysalderingen, hvorav inntekts- og trygdeoppgjør mv. utgjør 7 777,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.16 Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 128 S (2011–2012), jf. Innst. 394 S (2011–2012), ble det bevilget 1 618 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2012 av lønnsoppgjøret i 2012 er 49,2 mill. kroner høyere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 3. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 økes med 49,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.17 Kap. 4602 Finanstilsynet

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra vinningsavståelse for brudd på verdipapirhandelloven. På posten føres også inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelse av bestemmelsene om melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven. Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.18 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

Ved behandlingen av Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012, ble bevilgningen på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, redusert fra 1 100 til 600 mill. kroner. Reduksjonen skyldtes betydelig lavere kvotepriser. Prisen har nå falt noe mer, og det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med ytterligere 54,4 mill. kroner til 545,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.19 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Sammendrag

På dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2012 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, bevilget 50 mill. kroner. Bevilgningen ble ikke endret i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012.

Inntektene anslås nå til 450 mill. kroner i 2012. Det var regnskapsført 370 mill. kroner per 30. september 2012, og det kan ventes ytterligere inntekter på om lag 80 mill. kroner de siste månedene. Økningen i år skyldes i hovedsak to større innbetalinger fra Utenriksdepartementet. Dette gjelder overføringer fra ESA etter at Posten Norge AS og Color Line AS ble ilagt bøter for brudd på konkurransereglene.

Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 foreslås på dette grunnlag økt med 400 mill. kroner, til 450 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.20 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Sammendrag

Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2012, er Finanstilsynet tildelt 6,1 mill. kroner. Da virksomheten er selvfinansiert, foreslås bevilgningen på kap. 5580 post 70, økt med samme beløp.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.21 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland (jf. kap. 5800)

Post 50 Overføring til fondet

I saldert budsjett 2012 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 351 690,7 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås økt med 32 799 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 384 489,7 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2012, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.22 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland (jf. kap 2800)

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag

På kap. 5800 post 50 ble det i saldert budsjett 2012 bevilget 120 247,5 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 104 550,2 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2012. Samlet sett foreslås derfor overføringen til Statens pensjonsfond utland redusert med 15 697,2 mill. kroner i denne proposisjonen, til 104 550,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 2.2. Disse medlemmer presiserer at nedbetaling av bompengegjeld er å anse som en nedbetaling av gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under kap. 5800 post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 25,5 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 9,8 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

Overføring fra fondet, reduseres med

9 827 758 000

fra kr 120 247 468 000 til kr 94 722 468 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine forslag om å øke bevilgningene til Kirkens Familievern (1 mill. kroner), frivillige organisasjoners arbeid for utsatte mennesker (10 mill. kroner) og ME-forskning i regi av forskerne Øystein Fluge og Olav Mella (9 mill. kroner) med til sammen 20 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 5800 post 50 med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, slik at overføringen fra fondet samlet sett reduseres med 15 677,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, til 104 570,2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

Overføring fra fondet, reduseres med

15 677 268 000

fra kr 120 247 468 000 til kr 104 570 200 000»

Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 39 210,1 mill. kroner, foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999 post 90.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.23 Andre saker

Korreksjon av feilposteringer i Toll- og avgiftsetaten

Sammendrag

Toll- og avgiftsetaten har avdekket to feilposteringer på interimskontoer i regnskapet for 2006. I det ene tilfellet ble avskrivninger på 12 212 606 kroner som skulle vært belastet konto for årsavgifter, feilaktig ført på interimskonto for innbetalinger. I det andre tilfellet skulle 2 600 kroner ha blitt overført fra en interimskonto til en inntektskonto for gebyrer, men ved en feil ble bilaget postert med null i beløp. Til sammen innebærer feilene at mellomværende mellom statskassen og Toll- og avgiftsetaten er blitt 12 210 006 kroner for lavt i statsregnskapet.

Det foreslås at differansen rettes opp ved at det gis fullmakt til å korrigere mellomværende, jf. forslag til romertallsvedtak, ved at Toll- og avgiftsetatens mellomværende med statskassen i statsregnskapet (konto nr. 738400) blir økt (kreditert) mot belastning (debitering) av konto for forskyvning i balansen (konto nr. 980000).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kapittel 7 Komiteens tilråding nedenfor.

3.3 Olje- og energidepartementet

Petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel

Sammendrag

Rettigheten til norsk deltagelse på deler av Islands sokkel er sist omtalt i Prop. 111 S (2011–2012). Island planlegger å tildele to utvinningstillatelser innen utløpet av 2012, og Norge har adgang til 25 pst. deltagelse i disse tillatelsene. Islandsk sokkel kjennetegnes i dag av lav datadekning. Det kan finnes bergarter med potensial for hydrokarboner i Jan Mayen-området tilsvarende tidligere naboområder på Øst-Grønland og Norskehavssokkelen.

Islandske myndigheter legger opp til et arbeidsprogram i de foreslåtte utvinningstillatelsene som er tilpasset den lave datadekningen og som vil bidra til å modne frem området. Den første fasen strekker seg over to år i den ene utvinningstillatelsen og fire år i den andre utvinningstillatelsen. Arbeidsprogrammet for denne fasen består av reprosessering og tolking av eksisterende data samt av å samle inn noe mer 2D-seismikk i den ene utvinningstillatelsen. Fasen vil således medføre begrensede norske forpliktelser, anslått til om lag 20 mill. kroner samlet for en 25 pst. deltagelse i de to tillatelsene i den første fasen.

Basert på utfallet av arbeidsprogrammet i den første fasen vil interessentskapet fatte en beslutning om å gå videre til neste fase som inkluderer ytterligere innsamling av seismikk. Ved avslutning av hver fase kan også hver enkelt rettighetshaver trekke seg fra videre deltagelse i lisensen. En eventuell boring vil først komme i tredje fase. På bakgrunn av begrensede kostnader for å delta i første fase og muligheten for petroleumsressurser i området, er regjeringens vurdering at Norge, i tråd med overenskomsten, bør utøve opsjonen til å delta med 25 pst. andel. I første omgang gjelder denne beslutningen for den første fasen av arbeidsprogrammet. Deltagelse og finansiering av en eventuell andre fase vil vurderes på nytt når resultatene fra første fase foreligger.

Petoro AS skal ivareta de forretningsmessige oppgavene på vegne av staten knyttet til norsk deltakelse i petroleumsvirksomheten på islandsk sokkel. Petoro AS vil etablere et norsk datterselskap med islandsk filial for å forestå den løpende forvaltningen av norske deltakerandeler. Dette selskapet vil være rettighetshaver og deltaker i de to interessentskapene på islandsk sokkel. Utgiftene knyttet til forvaltningen av det statlige engasjementet anslås til i størrelsesorden 2–4 mill. kroner årlig.

På bakgrunn av at datadekningen er for lav til at ressurspotensialet kan estimeres og at deltakelsen i denne omgang begrenser seg til første fase, foreslås en annen finansiering enn omtalt i Prop. 111 S (2011–2012). Deler av eksisterende fullmakt foreslås derfor endret for å reflektere dette, jf. forslag til romertallsvedtak. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene for 2013 i et senere framlegg for Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 7 Komiteens tilråding nedenfor.

4. Statsregnskapet for 2012

4.1 Sammendrag Det vises til proposisjonen for omtale av statsregnskapet pr. 30. september 2012.

4.2 Komiteens merknader Komiteen tar omtalen til orientering.

5. Merknader og forslag som gjelder andre fagdepartementers budsjetter

5.1 Forslag under Kulturdepartementet

Merverdiavgiftskompensasjon for frivilligheten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under avsnitt 1.2. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 400 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 400 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres, bevilges med

400 000 000

fra kr 627 500 000 til kr 1 027 500 000»

5.2 Forslag under Justis- og beredskapsdepartementet

Investering i nye polititjenestekjøretøy

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det store etterslepet i politiet på oppdatert utstyr. Bare på kjøretøyer er etterslepet beregnet til 100 mill. kroner. Disse medlemmer er svært opptatt av å tilføre politietaten det utstyret de trenger for å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse og foreslår derfor å bevilge 30 mill. kroner til innkjøp av nye politibiler.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 30 mill. kroner, tilsvarende en økning på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Investeringer i materiell og utstyr, kan overføres, bevilges med

30 000 000»

Sikkerhetsutgifter i forbindelse med Nobels fredspris

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at utgiftene til de ekstraordinære sikkerhetstiltakene i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris 2012 ikke belastes Oslo-politiets driftsbudsjett, slik at kampen mot kriminalitet i hovedstaden ikke blir svekket.

5.3 Forslag under Kommunal- og regionaldepartementet

Kompensasjon til flomrammede bønder

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under avsnitt 2.1. Disse medlemmer foreslår å bevilge 30 mill. kroner, tilsvarende en økning på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

Kompensasjon til flomrammede bønder, øremerket, kan overføres, bevilges med

30 000 000»

5.4 Forslag under Arbeidsdepartementet

Fattigdomsbekjempelse – alternativ jul

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til debatten om fattigdom som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av de siste årene. Disse medlemmer har registrert at til tross for engasjementet og intensjonene regjeringen Stoltenberg II gir uttrykk for, er ikke forholdene for de fattigste i Norge blitt bedre. Det har ikke blitt færre fattige under denne regjeringen, og disse medlemmer mener derfor det er grunnlag for en ekstrabevilgning på dette området.

Det er fremdeles mange som ikke har anledning til å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøyelser, eller kjøpe julepresanger til barn eller barnebarn. De fleste mennesker i Norge har anledning til å feire jul med litt ekstra god mat og presanger til sine nærmeste, og disse medlemmer mener at dette burde være en mulighet for alle borgere i Norge.

Disse medlemmer vil peke på det gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kanskje særlig i advents- og julesesongen. Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er eksempler på dette. Disse medlemmer mener at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstelninger for dem som ikke selv ser seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor bevilge 25 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 35 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Frivillig arbeid, kan overføres, bevilges med

35 000 000

fra kr 54 396 000 til kr 89 396 000»

Frivillige organisasjoners arbeid blant utsatte mennesker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det har blitt flere fattige under den rød-grønne regjeringen og mener derfor noe burde settes av til dem som har det aller vanskeligst før jul. Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene driver et avgjørende arbeid for vanskeligstilte. Flere organisasjoner melder om fulle hus og at de ikke har ressurser til å hjelpe alle. Disse medlemmer foreslår derfor en ekstrabevilgning på 10 mill. kroner til frivillige organisasjoner som arbeider for å bedre hverdagen for fattige, slik at disse organisasjonene kan gjøre julen bedre for utsatte mennesker.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Frivillig arbeid, kan overføres, økes med

10 000 000

Fra kr 54 396 000 til kr 64 396 000»

5.5 Forslag under Helse- og omsorgsdepartementet

ME-forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de lovende kliniske studiene til forskerne Øystein Fluge og Olav Mella ved Haukeland universitetssykehus med medikamentet Rituximab innen CSF/ME-forskning. Denne forskningen har skapt håp hos en pasientgruppe der det for de aller sykeste ME-pasientene hittil ikke har vært et behandlingstilbud. Målet med studien er å undersøke om medikamentet Rituximab kan være en gunstig behandlingsform for pasienter med ME. 140 pasienter skal inkluderes i studien. De skal alle tilfredsstille Canada-kriteriene, som er strenge kriterier for diagnostisering av ME. Regjeringen har valgt å ikke prioritere tilstrekkelige midler til Fluge og Mellas lovende forskningsprosjekt. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer 9 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

781

Forsøk og utvikling mv.

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

9 000 000

Fra kr 48 669 000 til kr 57 669 000»

5.6 Forslag under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kirkens familievern

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange ideelle institusjoner har opplevd krevende rammevilkår under den rød-grønne regjeringen. Altfor mange institusjoner har måttet gå til det skritt å nedlegge virksomheten som følge av regjeringens politikk. Nå følger ikke regjeringen engang opp Stortingets vedtak om bevilgning til ledelse av Kirkens Familievern. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for inneværende år skriver regjeringspartiene følgende i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2011–2012)): «Flertallet foreslår til slutt en engangsbevilgning til Kirkens familieverntjeneste på 1 mill. kroner». I familie- og kulturkomiteens innstilling (Innst. 14 S (2011–2012)) står følgende merknad fra de samme partiene: «Flertallet foreslår også i en engangsbevilgning å styrke bidraget til Kirkens familieverntjeneste med 1 mill. kroner».

Disse medlemmer viser til at denne bevilgningen ble gjort på bakgrunn av innspill i høring og øvrig budsjettarbeid der det ble tatt opp at Stiftelsen Kirkens Familievern ikke hadde finansiering for å utøve ledelses- og administrasjonsfunksjoner overfor de kirkelige familievernkontorer. Tilsvarende bevilgning ble gitt i budsjettbehandlingen for 2011. Disse pengene ble da også tildelt Stiftelsen Kirkens Familievern i tråd med forutsetningene.

Disse medlemmer viser til at hvis økningen var ment å være en generell styrking av posten, ville det heller ikke gi noen mening å omtale 1 mill. kroner som en engangsbevilgning, når posten er på nesten 140 mill. kroner. Departementet skriver likevel i tildelingsbrevet: «Departementet anser styrkingen som en generell styrking av posten». Stiftelsen Kirkens Familievern er dermed tildelt et driftstilskudd for 2012 på kr 440 000, og ikke de 1 mill. kroner Stortinget har vedtatt.

Disse medlemmer understreker at regjeringen raskt burde ha ryddet opp i dette, slik at Stortingets forutsetninger kunne oppfylles. Ettersom det ikke har skjedd, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til Kirkens Familievern med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

842

Familievern

Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1, økes med

1 000 000

fra kr 134 983 000 til kr 135 983 000»

5.7 Forslag under Samferdselsdepartementet

Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at bompenger fremstår som en ekstraskatt på transport som fordyrer transport over hele landet, både for næringslivet og for privatpersoner. Disse medlemmer viser til at bilistene årlig betaler inn mange ganger så mye i bilavgifter som det staten bruker på vei.

Disse medlemmer ønsker å fjerne bompenger på norske veier ved å nedbetale lånene bompengene finansierer. Disse medlemmer foreslår dette slik at veiprosjektene som bommene skal finansiere, kan være gjeldsfrie og dermed fjernes fra 1. januar 2013.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 25 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 25 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1323

Bompengeprosjekter

Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter per 31. desember 2012, kan overføres, økes med

25 000 000 000»

7. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

Statsministerens kontor

Driftsutgifter, forhøyes med

1 000 000

fra kr 94 840 000 til kr 95 840 000

Spesielle driftsutgifter, 22. juli-kommisjonen, kan overføres,forhøyes med

5 200 000

fra kr 17 400 000 til kr 22 600 000

Statsrådet

Driftsutgifter, forhøyes med

2 900 000

fra kr 147 400 000 til kr 150 300 000

1600

Finansdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,forhøyes med

1 900 000

fra kr 40 700 000 til kr 42 600 000

(Ny) Innskudd egenkapital Folketrygdfondet, bevilges med

37 600 000

1605

Direktoratet for økonomistyring

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med

2 500 000

fra kr 21 400 000 til kr 18 900 000

1610

Toll- og avgiftsetaten

Driftsutgifter, forhøyes med

2 500 000

fra kr 1 436 700 000 til kr 1 439 200 000

1618

Skatteetaten

Driftsutgifter, forhøyes med

26 600 000

fra kr 4 445 300 000 til kr 4 471 900 000

Spesielle driftsutgifter, forhøyes med

6 000 000

fra kr 140 000 000 til kr 146 000 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,

nedsettes med

400 000 000

fra kr 15 400 000 000 til kr 15 000 000 000

1638

Kjøp av klimakvoter

Driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med

3 000 000

fra kr 8 500 000 til kr 5 500 000

1645

Statens finansfond

Tilskudd til drift, nedsettes med

8 300 000

fra kr 10 300 000 til kr 2 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

Driftsutgifter, nedsettes med

3 000 000

fra kr 35 900 000 til kr 32 900 000

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,

nedsettes med

2 110 200 000

fra kr 14 888 300 000 til kr 12 778 100 000

2309

Tilfeldige utgifter

Driftsutgifter, nedsettes med

11 134 475 000

fra kr 11 254 475 000 til kr 120 000 000

2315

Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Driftsutgifter, forhøyes med

49 160 000

fra kr -49 160 000 til kr 0

2800

Statens pensjonsfond utland

Overføring til fondet, forhøyes med

32 799 000 000

fra kr 351 690 700 000 til kr 384 489 700 000

Inntekter

4600

Finansdepartementet

Diverse refusjoner, forhøyes med

2 500 000

fra kr 500 000 til kr 3 000 000

4602

Finanstilsynet

(Ny) Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr, bevilges med

3 500 000

4618

Skatteetaten

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, nedsettes med

1 500 000

fra kr 71 500 000 til kr 70 000 000

Andre inntekter, forhøyes med

25 000 000

fra kr 6 400 000 til kr 31 400 000

Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med

1 500 000

fra kr 23 000 000 til kr 24 500 000

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, forhøyes med

500 000

fra kr 1 500 000 til kr 2 000 000

4634

Statens innkrevingssentral

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes med

10 000 000

fra kr 240 000 000 til kr 250 000 000

Bøter, inndragninger mv., forhøyes med

75 000 000

fra kr 1 225 000 000 til kr 1 300 000 000

Trafikantsanksjoner, forhøyes med

5 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 75 000 000

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, forhøyes med

40 000 000

fra kr 200 000 000 til kr 240 000 000

4638

Salg av klimakvoter

Salgsinntekter, nedsettes med

54 400 000

fra kr 600 000 000 til kr 545 600 000

5309

Tilfeldige inntekter

Ymse, forhøyes med

400 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 450 000 000

5501

Skatter på formue og inntekt

Toppskatt mv., nedsettes med

1 805 000 000

fra kr 35 305 000 000 til kr 33 500 000 000

Fellesskatt, forhøyes med

6 175 000 000

fra kr 191 025 000 000 til kr 197 200 000 000

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene, forhøyes med

635 000 000

fra kr 700 000 000 til kr 1 335 000 000

5506

Avgift av arv og gaver

Avgift, nedsettes med

150 000 000

fra kr 1 850 000 000 til kr 1 700 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Ordinær skatt på formue og inntekt, nedsettes med

1 500 000 000

fra kr 85 800 000 000 til kr 84 300 000 000

Særskatt på oljeinntekter, forhøyes med

1 300 000 000

fra kr 137 800 000 000 til kr 139 100 000 000

Arealavgift mv., forhøyes med

100 000 000

fra kr 1 800 000 000 til kr 1 900 000 000

5509

Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

Avgift, nedsettes med

35 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 5 000 000

5511

Tollinntekter

Toll, forhøyes med

600 000 000

fra kr 2 250 000 000 til kr 2 850 000 000

Auksjonsinntekter fra tollkvoter, forhøyes med

60 000 000

fra kr 135 000 000 til kr 195 000 000

5521

Merverdiavgift

Merverdiavgift, nedsettes med

700 000 000

fra kr 222 300 000 000 til kr 221 600 000 000

5526

Avgift på alkohol

Avgift på alkohol, nedsettes med

366 000 000

fra kr 12 450 000 000 til kr 12 084 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

Avgift på tobakkvarer mv., nedsettes med

835 000 000

fra kr 8 220 000 000 til kr 7 385 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

Engangsavgift, nedsettes med

600 000 000

fra kr 21 600 000 000 til kr 21 000 000 000

Årsavgift, forhøyes med

4 000 000

fra kr 9 350 000 000 til kr 9 354 000 000

Vektårsavgift, nedsettes med

14 000 000

fra kr 342 000 000 til kr 328 000 000

Omregistreringsavgift, nedsettes med

20 000 000

fra kr 2 350 000 000 til kr 2 330 000 000

5537

Avgifter på båter mv.

Avgift på båtmotorer, nedsettes med

70 000 000

fra kr 230 000 000 til kr 160 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

Veibruksavgift på bensin, nedsettes med

317 000 000

fra kr 6 850 000 000 til kr 6 533 000 000

Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med

618 000 000

fra kr 10 300 000 000 til kr 9 682 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

Avgift på elektrisk kraft, nedsettes med

827 000 000

fra kr 7 850 000 000 til kr 7 023 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

Grunnavgift på mineralolje mv., nedsettes med

156 000 000

fra kr 1 500 000 000 til kr 1 344 000 000

Avgift på smøreolje mv., nedsettes med

14 000 000

fra kr 112 000 000 til kr 98 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

CO2-avgift, nedsettes med

357 000 000

fra kr 4 900 000 000 til kr 4 543 000 000

Svovelavgift, nedsettes med

9 000 000

fra kr 48 000 000 til kr 39 000 000

5546

Avgift på sluttbehandling av avfall

Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med

55 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 45 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),

nedsettes med

108 000 000

fra kr 365 000 000 til kr 257 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOX

Avgift på utslipp av NOX, forhøyes med

76 000 000

fra kr 51 000 000 til kr 127 000 000

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum,

forhøyes med

27 000

fra kr 1 500 000 til kr 1 527 000

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter

mineralloven, forhøyes med

18 500 000

fra kr 2 500 000 til kr 21 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., nedsettes med

15 000 000

fra kr 1 235 000 000 til kr 1 220 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., nedsettes med

28 000 000

fra kr 1 862 000 000 til kr 1 834 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

Avgift på sukker mv., nedsettes med

18 000 000

fra kr 200 000 000 til kr 182 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med

2 000 000

fra kr 915 000 000 til kr 913 000 000

Miljøavgift på kartong, nedsettes med

43 000 000

fra kr 127 000 000 til kr 84 000 000

Miljøavgift på plast, nedsettes med

64 000 000

fra kr 116 000 000 til kr 52 000 000

Miljøavgift på metall, nedsettes med

38 000 000

fra kr 179 000 000 til kr 141 000 000

Miljøavgift på glass, forhøyes med

1 000 000

fra kr 62 000 000 til kr 63 000 000

5565

Dokumentavgift

Dokumentavgift, forhøyes med

550 000 000

fra kr 6 800 000 000 til kr 7 350 000 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Vinmonopolavgift, forhøyes med

3 717 000

fra kr 23 300 000 til kr 27 017 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med

6 100 000

fra kr 313 200 000 til kr 319 300 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

Avgift på frekvenser mv., forhøyes med

4 300 000

fra kr 183 400 000 til kr 187 700 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med

65 300 000

fra kr 705 300 000 til kr 640 000 000

Av innenlandske verdipapirer, nedsettes med

98 900 000

fra kr 1 595 500 000 til kr 1 496 600 000

Av alminnelige fordringer, nedsettes med

64 600 000

fra kr 79 600 000 til kr 15 000 000

Av driftskreditt til statsbedrifter, nedsettes med

106 700 000

fra kr 214 400 000 til kr 107 700 000

Renteinntekter fra bytteavtaler mv., nedsettes med

296 200 000

fra kr 4 731 400 000 til kr 4 435 200 000

Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, forhøyes med

1 000 000

fra kr 57 000 000 til kr 58 000 000

5700

Folketrygdens inntekter

Trygdeavgift, forhøyes med

4 581 000 000

fra kr 101 519 000 000 til kr 106 100 000 000

Arbeidsgiveravgift, forhøyes med

1 900 000 000

fra kr 145 200 000 000 til kr 147 100 000 000

5800

Statens pensjonsfond utland

Overføring fra fondet, nedsettes med

15 697 242 000

fra kr 120 247 468 000 til kr 104 550 226 000

5999

Statslånemidler

Lån, forhøyes med

18 653 191 000

fra -57 863 255 000 til kr -39 210 064 000

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2012 dekkes ved statstilskudd.

III

Fullmakt knyttet til uavklarte differanser

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2012 kan kreditere Toll- og avgiftsdirektoratets mellomværende med statskassen i statsregnskapet og debitere konto for forskyvning i balansen med 12 210 006 kroner.

Forpliktelser knyttet til petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel

Stortinget samtykker i at:

1. Olje- og energidepartementet i 2012 ved norsk statlig deltakelse og forberedelse til deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel kan:

a) utgiftsføre uten bevilgning i statsregnskapet for 2012 under kap. 1870 Petoro AS, post 96 Aksjer i Petoro Iceland AS, 2 mill. kroner i innskuddskapital til etablering av et norsk aksjeselskap som datterselskap til Petoro AS, med filial på Island som rettighetshaver for utvinningstillatelser og deltaker i aktuelle interessentskap på islandsk kontinentalsokkel.

b) utgiftsføre uten bevilgning i statsregnskapet 2012 under kap. 1870 Petoro AS, post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS med inntil 2 mill. kroner til etablering og drift av Petoro Iceland AS.

c) pådra staten forpliktelser innenfor en total økonomisk ramme på inntil 20 mill. kroner, til utgifter som påløper i utvinningstillatelser eller transportanlegg som skal fordeles mellom deltakerne i utvinningstillatelsene etter deltakerandel, samt utgiftsføre uten bevilgning den delen av disse utgiftene som faller i 2012 i statsregnskapet for dette året under kap. 1870 Petoro AS, post 73 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel.

2. Petoro AS kan ved norsk statlig deltakelse og forberedelse til deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel, stille ubegrenset morselskapsgaranti overfor islandske myndigheter for forpliktelser som filialen av selskapets datterselskap pådrar seg som rettighetshaver i tildelte utvinningstillatelser på Island.

Bygger på

Innst. 394 S (2011–2012)Innstilling

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2012 mv.

11. juni 2012

Innst. 14 S (2011–2012)Innstilling

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet

8. desember 2011

Innst. 2 S (2011–2012)Innstilling

Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2012 og forslag til statsbudsjett for 2012.

18. november 2011

Ikke i vårt datasett

Meld. St. 17 (2011-2012)
Prop. 111 S (2011-2012)
Prop. 125 S (2011-2012)
Prop. 128 S (2011-2012)
Prop. 1 S (2011-2012)
Prop. 1 S (2012-2013)
Prop. 22 S (2012-2013)
Prop. 25 S (2012-2013)
Prop. 29 S (2012-2013)
Prop. 31 S (2012-2013)
Prop. 32 S (2012-2013)
Prop. 42 S (2012-2013)

Omtalt i andre kilder

Innst. 450 S (2012–2013)Innstilling

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2014–2023

11. juni 2013

Innst. 239 S (2012–2013)Innstilling

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2013 under Olje- og energidepartementet (norsk deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel)

13. mars 2013