Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Siv Mossleth, Sigbjørn Gjelsvik, Nils T. Bjørke og Geir Pollestad om å stanse konkurranseutsettingen av persontransport med tog

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med konkurranseutsetting av persontransport med tog.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Representantforslag 83 S (2017–2018) om å stanse konkurranseutsettingen av persontransport med tog.

Komiteen viser til jernbanens nøkkelrolle i å løse transport- og miljøutfordringene i Norge. Komiteen er samlet om en videre satsing på opprustning av jernbaneinfrastrukturen fremover for å sikre landets innbyggere et konkurransedyktig transportalternativ.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at jernbanereformen inneholder en rekke organisatoriske endringer med den hensikt å samle ansvar i tydeligere enheter enn den gamle strukturen la opp til.

Flertallet merker seg at et av jernbanereformens hovedmål er å gjøre jernbanesektoren mer kundeorientert og effektiv. Jernbanereformen har således som mål å gjøre brukeropplevelsen i forbindelse med togtransport bedre.

Flertallet viser til at det ble arrangert åpen høring om forslaget. Flertallet merker seg at det var liten interesse for denne høringen, og at kun to organisasjoner valgte å melde seg på. Flertallet viser til at en stor uenighet rundt grepene i jernbanereformen ville medført et engasjement for å stoppe det pågående arbeidet. Dette er ikke til stede.

Flertallet merker seg at forslagsstillerne mener at staten mister styring med togtilbudet i landet, og at jernbanereformen har medført økt byråkrati. Flertallet mener, slik også statsråden påpeker i sitt svarbrev datert 16. januar 2018, at frykten for konkurranseutsettingen og de øvrige reformtiltakene er ubegrunnet, og merker seg at det i representantforslaget ikke legges frem fakta eller argumenter som støtter opp under disse påstander.

Flertallet merker seg særlig forslagsstillernes bekymring for at konkurranseutsetting av persontransport med tog vil medføre økt byråkrati. Flertallet stiller seg undrende til denne bekymringen, og viser i denne forbindelse til at de selskapene som nå har blitt selvstendige, tidligere var underlagt NSB-systemet, men har nå fått en mer selvstendig rolle og mulighet for mer dedikert ledelsesfokus. Flertallet mener, slik statsråden påpeker i sitt svarbrev, at dette er endringer som er sentrale for å tilrettelegge for virksom konkurranse der flere operatører kan konkurrere på like vilkår, og viser til at endret organisering også har medført bedre tjenester til en bredere del av transportsektoren.

Flertallet merker seg, slik statsråden påpeker, at det meste av kollektivtrafikken i Norge allerede er konkurranseutsatt, og at konkurranse også er tatt i bruk innen jernbanen over lengre tid, eksempelvis innen godstransport og på Gjøvikbanen. Flertallet viser til at erfaringen med konkurranseutsetting på Gjøvikbanen hittil er god, og at det hittil ikke har inntruffet vesentlige omstendigheter som tilsier at konkurranseutsetting av togtrafikken, eller andre vesentlige deler av jernbanereformen, bør reverseres.

Flertallet er uenig i forslaget om å stanse konkurranseutsetting av persontransport med tog. Flertallet ønsker større grad av konkurranse for jernbanenettet, slik at skinnegående transport kan bli mer konkurransedyktig. Flertallet mener at økt konkurranse vil gi et bedre og billigere tilbud, slik at flere benytter seg av jernbane til persontransport, noe som vil gi økt miljøgevinst. Flertallet mener derfor at å stanse konkurranseutsettingen av persontransport med tog er feil vei å gå.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til at jernbanereforma har medført oppretting av ei rekke selskap: eitt for billettar, eit for drift av sjølve bana, eitt for rullande materiell og eitt for reiseplanlegging. I tillegg har ein NSB som eit statleg operatørselskap, og ein har fått eit nytt direktorat som skal styre desse selskapa. Kvart av desse selskapa har sin direktør og ein stab for å handtere dei administrative tenestene. Desse medlemene meiner dette er oppbygging av byråkrati, ikkje reduksjon. Desse medlemene syner til at målsetjinga med reforma er å leggje til rette for å konkurranseutsetje sjølve drifta av jernbana, med mål om ei betre og billigare teneste. Desse medlemene syner til at desse partia ved ei rekkje høve har spurt kvar kutta skal takast, utan at regjeringa har gitt gode svar. Desse medlemene meiner alternativa er få, då det berre står att drift. Det er dei tilsette sine løns-, arbeids-, og pensjonsvilkår som vil verte utfordra dersom servicen skal oppretthaldast. Desse medlemene meiner dette er uheldig. NSB har gjennom mange tiår levert god jernbaneservice til dei reisande. Det norske jernbanenettet er i europeisk samanheng lite og oversiktleg. Grunnlaget for konkurranse på marknadsmessige vilkår er lite, då dei fleste banene er avhengige av statlege rutekjøp for å kunne driftast. I dag styrer ein dette gjennom eit eige statleg selskap framfor å utlyse tenesta. Desse medlemene meiner det er ein god modell for den norske jernbana.

Desse medlemene syner til at fleirtalet nemner ferje- og bussmarknaden som gode døme på at konkurranseutsetjing har lukkast innan samferdslesektoren. Problemet er at samanlikninga ikkje er reell. I desse anboda er materiell inkludert, forutan nokre ferjestrekningar, og ein kan då konkurrere på fleire område enn berre personell. Ein skulle tru dette gav innsparingar, men tala syner det motsette. Det har vore ein stor vekst i kostnadane til ferjedrift etter at tenesta vart konkurranseutsett. Busstenesta som fylka har ansvar for, hadde ei organisering før konkurranseutsetjinga som ikkje kan samanliknast med jernbana før jernbanereforma, men erfaringane syner kostnadsvekst for fylka og reduserte tilbod, særleg i distrikta.

Desse medlemene meiner norsk jernbane hadde styrka seg dersom ein hadde organisert den meir heilskapleg. Ein hadde kunna samla ansvaret under same selskap/konsern, slik ein ser i store jernbanenasjonar som Tyskland og Frankrike. Ansvar for drift, vedlikehald og styring i same organisasjon ville ha gjeve stordriftsfordeler. Desse medlemene vil òg syne til Storbritannia som har gjennomført ei liknande reform som Noreg no gjer. Der har staten sine kostnader til jernbana om lag dobla seg, og billettprisane for dei reisande er om lag 40 prosent høgare enn i andre europeiske land. Desse medlemene meiner ei tilpassing til eit slikt system med slike konsekvensar tener korkje jernbana eller dei reisande.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med konkurranseutsetting av persontransport med tog.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at jernbanereformen er en naturlig konsekvens av tilnærminga til EUs jernbanepakker. Dette medlem understreker at sittende regjering har lagt til rette for at siste jernbanepakke fra EU, jernbanepakke IV, lett kan innlemmes i norsk lovverk. Dette medlem vil understreke at godkjenning av denne pakka vil gjøre handlingsrommet enda trangere, og at utsiktene til å hindre konkurranseutsetting av jernbanestrekninger blir enda dårligere.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med konkurranseutsetting av persontransport med tog.

Komiteens tilråding fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Komiteen viser til representantforslaget og til sine merknader og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:83 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Siv ­Mossleth, Sigbjørn Gjelsvik, Nils T. Bjørke og Geir ­Pollestad om å stanse konkurranseutsettingen av persontransport med tog – vedtas ikke.