Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Svalbardbudsjettet 2020

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fremmer i denne innstillingen forslag til bevilgninger på svalbardbudsjettet.

Nedenfor følger en oversikt over forslag til utgifter og inntekter i svalbardbudsjettet fordelt på kapitler slik de fremkommer i Prop. 1 S (2019–2020).

Følgjande oversikt viser saldert budsjett for 2019 og forslag til løyving over svalbardbudsjettet for 2020. Inntektene er eksklusive tilskotet frå statsbudsjettet. Tala for 2019 viser ikkje endringane i samband med revidert nasjonalbudsjett 2019.

(i 1 000 kr)

Saldert budsjett 2019

Prop. 1 S (2019–2020)

Utgifter

533 687

556 333

Inntekter

173 203

180 525

Utgifter på programkategori 06.80 fordelt på kapittel

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Saldert budsjett 2019

Prop. 1 S (2019–2020)

Pst. endr. 19/20

1

Tilskot til Svalbard kyrkje

5 500

5 500

0

3

Tilskot til Longyearbyen lokalstyre

165 000

160 016

-3,0

4

Tilskot til Svalbard Museum

12 900

13 312

3,2

5

Sysselmannen (jf. kap. 3005)

70 400

71 817

2,0

6

Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006)

205 000

214 100

4,4

7

Tilfeldige utgifter

46 100

62 250

35,0

9

Kulturminnetiltak (jf. kap. 3009)

2 100

2 142

2,0

11

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard

1 900

1 938

2,0

17

Norsk Polarinstitutt – refusjon

3 700

3 811

3,0

18

Navigasjonsinnretningar

6 200

6 610

6,6

19

Meteorologisk institutt – husleige Bjørnøya og Hopen

7 700

7 455

-3,2

20

Statsbygg, Svalbard (jf. kap. 3020)

2 150

2 193

2,0

22

Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 3022)

5 037

5 189

3,0

Sum kategori 06.80

533 687

556 333

4,2

Utgifter på programkategori 06.80 fordelte på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Nemning

Saldert budsjett 2019

Prop. 1 S (2019–2020)

Pst. endr. 19/20

01-23

Driftsutgifter

299 927

310 579

3,6

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

45 560

62 008

36,1

50-58

Overføringar til andre statsrekneskapar

3 700

3 818

3,2

70-89

Overføringar til private

184 500

179 928

-2,5

Sum under departementet

533 687

556 333

4,2

Inntekter på programkategori 06.80 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Saldert budsjett 2019

Prop. 1 S (2019–2020)

Pst. endr. 19/20

3005

Sysselmannen (jf. kap. 0005)

3 300

3 500

6,1

3022

Skattekontoret Svalbard (jf. kap. 0022)

330

330

0

3030

Skattar og avgifter

169 573

176 695

4,2

3035

Tilskot frå statsbudsjettet

360 484

375 808

4,3

Sum kategori 06.80

533 687

556 333

4,2

Det visast til Prop. 1 S (2019–2020) for omtale av norsk svalbardpolitikk og nærare omtale av «Forslag til svalbardbudsjett for 2020» samt «Forslag til løyvingar til svalbardformål frå andre departement over statsbudsjettet».

Svalbard omfattar alle øyar, holmar og skjer mellom 10 og 35 grader austleg lengd og 74 og 81 grader nordleg breidd. Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 anerkjenner norsk suverenitet over øygruppa. Sidan 1925 har Svalbard vore ein del av kongeriket Noreg. Sysselmannen er regjeringas øvste representant på Svalbard og tek vare på staten sine interesser på øygruppa.

Artikkel 8 i Svalbardtraktaten avgrensar høvet til å krevje inn skattar og avgifter på Svalbard og korleis desse midlane skal nyttast. Dette er bakgrunnen for at det blir fremja eit eige svalbardbudsjett.

Justis- og beredskapsdepartementet fremjar svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. I hovudsak er det den statlege administrasjonen av Svalbard som er finansiert over svalbardbudsjettet. Dette er mellom anna verksemd på Svalbard underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og verksemd underlagt andre fagdepartement. Longyearbyen lokalstyre får òg løyvingane sine over svalbardbudsjettet.

Regjeringa la fram ei melding til Stortinget om Svalbard 11. mai 2016. Gjennom Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard stadfestar regjeringa at dei overordna måla for svalbardpolitikken ligg fast. Svalbardpolitikken skal framleis vere føreseieleg og prega av kontinuitet. Ei føreseieleg forvaltning av Svalbard i tråd med måla medverkar både til tryggleik for befolkninga og til stabilitet og ein føreseieleg situasjon i regionen.

Regjeringas forslag til budsjettramme på svalbardbudsjettet for 2020 er 556,3 mill. kroner. Dette er 22,6 mill. kroner meir enn i vedteke budsjett for 2019.

Komiteen viser til at det er Justis- og beredskapsdepartementet som fremmer svalbardbudsjettet og har ansvaret for koordineringen av svalbardpolitikken, mens Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for koordineringen av norsk nordområdepolitikk. Komiteen understreker at de overordnede målene for svalbardpolitikken slik de fremkommer i Innst. 88 S (2016–2017), jf. Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard, ligger fast, og at det er bred politisk enighet om disse. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 480 post 50 i Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag med 5 mill. kroner i 2020 for å utvide seilingssesongen til M/S Polarsyssel fra ni til ti måneder, og at regjeringen foreslår å etablere HF-dekning i nordområdene, inkludert på og rundt Svalbard. Disse tiltakene skal styrke beredskapen og ivareta Norges redningsansvar. Komiteen noterer at det ventes en økning i flommer og skred i Longyearbyen, og at regjeringen derfor ønsker å øke bevilgningen til skred- og bostadtiltak til i overkant av 61 mill. kroner. Komiteen støtter målet om å holde ved lag norske samfunn på Svalbard, og mener i likhet med regjeringen at det er grunn til å følge med på utviklingen i Longyearbyen. Komiteen mener videre at regjeringen må sikre at Longyearbyen skal være et robust norsk familiesamfunn, og støtter derfor tiltakene som regjeringen gjør når det gjelder for eksempel bostedssituasjonen, utflytting av statlige arbeidsplasser og energiforsyning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til finansinnstillingen (Innst. 2 S (2019–2020)) der dette flertallet styrket tilskuddet til Svalbardbudsjettet med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Midlene skal gå til å utvide seilingssesongen til M/S Polarsyssel til hele året.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at det er nødvendig å omstille energiproduksjonen på Svalbard, og finne en annen stabil energikilde enn kull. Dette medlem vil derfor vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å bevilge 30 mill. kroner til å bygge opp lagringskapasitet og en batteriløsning som en del av en energiløsning for Svalbard.

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.

Post

Svalbardbudsjettet

Kroner

Kroner

Utgifter

1

Tilskot til Svalbard kyrkje

70

Tilskot til Svalbard kyrkje

5 500 000

3

Tilskot til Longyearbyen lokalstyre

70

Tilskot til Longyearbyen lokalstyre

160 016 000

4

Tilskot til Svalbard Museum

70

Tilskot til Svalbard Museum

13 312 000

5

Sysselmannen (jf. kap. 3005)

1

Driftsutgifter

71 817 000

6

Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006)

1

Driftsutgifter

224 100 000

7

Tilfeldige utgifter

30

Skred- og bustadtiltak, kan overførast

61 150 000

70

Diverse tilskot

1 100 000

9

Kulturminnetiltak

1

Driftsutgifter

2 142 000

11

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

1 938 000

17

Norsk Polarinstitutt – refusjon

50

Refusjon

3 811 000

18

Navigasjonsinnretningar

1

Drift og vedlikehald

5 752 000

30

Nyanlegg og større vedlikehald, aerolykter, maritime fyr

858 000

19

Meteorologisk institutt – husleige Bjørnøya og Hopen

1

Driftsutgifter

7 455 000

20

Statsbygg, Svalbard (jf. kap. 3020)

1

Driftsutgifter

2 193 000

22

Skattekontoret, Svalbard

1

Driftsutgifter

5 189 000

Sum utgifter

566 333 000

Inntekter

3005

Sysselmannen (jf. kap. 5)

1

Diverse inntekter

500 000

2

Refusjonar mv.

3 000 000

3022

Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 22)

1

Diverse inntekter

330 000

3030

Skattar og avgifter

70

Skattar m.m.

175 000 000

71

Utførselsavgift

700 000

72

Utmålsgebyr, årsavgift

995 000

3035

Tilskot frå statsbudsjettet

70

Tilskot

385 808 000

Sum inntekter

566 333 000

II

§ 1Bruksområde for vedtaket

Dette vedtaket gjeld utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2020 etter føresegnene i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Vedtaket gjeld òg som grunnlag for utskriving av forskot på skatt for inntektsåret 2020, jf. lov om skatt til Svalbard § 5-1.

§ 2Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

a) Personleg skattepliktig og dødsbu:

Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats).

b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova § 2-36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova kapittel 2:

Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten.

§ 3Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

a) Inntekt som blir skattlagd ved lønstrekk etter svalbardskattelova § 3-1:

Låg sats: 8 pst.

Høg sats: 22 pst.

b) 22 pst. av den delen av selskapsoverskot som er høgare enn 15 mill. kroner, og som overstig summen av

10 gonger kostnadene til løn som blir skattlagd ved lønstrekk

0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg, fast eigedom og annan realkapital som er på Svalbard ved utgangen av inntektsåret.

c) Anna inntekt: 16 pst.

Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som er omfatta av bokstav c. på 20 000 kroner.

§ 4Avrundingsreglar

Ved utrekning av skatt skal formue og inntekt rundast nedover til næraste heile krone.

§ 5Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6Aksjonær i utlandet

Skatt på utbytte mv. etter skattelova § 10-13, jf. svalbardskattelova § 3-2, er fastsett til 20 pst.

§ 7Inntekt etter svalbardskattelova § 6-3

For inntekt som blir skattlagd etter svalbardskattelova § 6-3, skal satsen vere 8 pst.

III

Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan overskride løyvinga på

1. kap. 5 post 1, tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3005 post 2.

2. kap. 6 post 1, tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3006 post 2.

3. kap. 9 post 1, tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3009 post 1.

IV

Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i 2020 kan overskride løyvinga på kap. 22 post 1, tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3022 post 1.

V

For budsjetterminen 2020 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:

1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,

0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,

0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,

0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,

0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,

0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,

0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,

0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,

0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna,

0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.