Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Svalbardbudsjettet 2023

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Kristian Torve og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fremmer i denne innstillingen forslag til bevilgninger på svalbardbudsjettet.

Svalbard omfattar Spitsbergen, Prins Karls Forland, Nordaustlandet, Kong Karls Land, Barentsøya, Edgeøya, Hopen, Bjørnøya og alle holmar og skjer innanfor koordinatane 10° og 35° austleg lengd og 74° og 81° nordleg breidd. Svalbard har eit landareal på 61 022 km2 og utgjer ca. 16 pst. av det totale landarealet i Kongeriket Noreg. Spitsbergen er den største øya i Noreg. Rundt 60 pst. av Svalbard er dekt av isbrear. Under 10 pst. av Svalbard har vegetasjon.

Svalbardtraktaten vart underteikna 9. februar 1920 og tok til å gjelde 14. august 1925. Frå same dag vart Svalbard ein udeleleg og uavhendeleg del av Kongeriket Noreg gjennom ei eiga lov, Svalbardlova 17. juli 1925 nr. 11. Sysselmeisteren på Svalbard er den øvste representanten for regjeringa på øygruppa og tek vare på dei statlege interessene der.

Størsteparten av busetjinga på Svalbard ligg på øya Spitsbergen. Longyearbyen er det administrative senteret på Svalbard og er det største lokalsamfunnet. Utanom Spitsbergen bur det folk ved dei meteorologiske stasjonane på Hopen og Bjørnøya. Tal frå Statistisk sentralbyrå syner at folkemengda på Svalbard auka med 21 personar i 2020, dvs. 1,3 pst. Til samanlikning var auken i 2019 på 8 pst., som var den største folkeveksten dei siste ti åra.

Dei overordna måla for svalbardpolitikken ligg fast. Desse vart stadfesta i Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard:

Ei konsekvent og fast handheving av suvereniteten

Overhalde Svalbardtraktaten på korrekt måte og føre kontroll med at traktaten blir etterlevd

Bevaring av ro og stabilitet i området

Bevaring av den særeigne villmarksnaturen i området

Halde oppe norsk samfunn på øygruppa

Justis- og beredskapsdepartementet fremmar svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon samstundes med statsbudsjettet. Eit eige svalbardbudsjett synleggjer inntekter og utgifter på øygruppa.

Stortinget slutta seg til regjeringa sitt ønske om å vidareføre ordninga med eit eige svalbardbudsjett under behandlinga av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard.

I Prop. 1 S (2022–2023) foreslår regjeringa ei budsjettramme for svalbardbudsjettet for 2023 på 581,9 mill. kroner. Dei enkelte postane vert omtalte i Prop. 1 S (2022–2023) Svalbardbudsjettet.

Den følgjande oversikta viser rekneskapstal for 2021, vedteke budsjett for 2022 og forslag til løyving på svalbardbudsjettet for 2023. Inntektene er eksklusive tilskotet frå statsbudsjettet. Nærmare omtale av svalbardrekneskapen 2021 finst i Meld. St. 3 (2021–2022) Statsrekneskapen 2021.

(i 1 000 kr)

Rekneskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Utgifter

608 409

570 158

581 877

Inntekter

197 784

192 180

205 470

Utgifter på programkategori 06.80 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Pst. endr. 22/23

1

Tilskudd til Svalbard kirke

2 800

5 650

5 750

1,8

3

Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre

196 110

160 290

165 180

3,1

4

Tilskudd til Svalbard Museum

13 700

14 000

14 420

3,0

5

Sysselmesteren (jf. kap. 3005)

81 447

75 616

86 195

14,0

6

Sysselmesterens transporttjeneste (jf. kap. 3006)

218 508

287 536

245 160

-14,7

7

Tilfeldige utgifter

68 840

67 200

36 100

-46,3

9

Kulturminnetiltak (jf. kap. 3009)

2 096

2 220

2 260

1,8

11

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

2 246

2 200

2 240

1,8

17

Norsk Polarinstitutt – refusjon

3 811

3 800

3 900

2,6

18

Navigasjonsinnretninger

3 662

5 400

4 340

-19,6

19

Meteorologisk institutt – husleie Bjørnøya og Hopen

7 143

7 644

7 782

1,8

20

Statsbygg, Svalbard

2 207

2 300

2 340

1,7

22

Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 3022)

5 839

6 100

6 210

1,8

Sum kategori 06.80

608 409

639 956

581 877

-9,1

Utgifter på programkategori 06.80 fordelte på postgrupper

(i 1 000 kr)

Postgr.

Nemning

Rekneskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Pst. endr. 22/23

01–23

Driftsutgifter

323 148

388 616

356 127

-8,4

30–49

Nybygg, anlegg m.m.

67 840

66 500

36 500

-45,1

50–58

Overføringer til andre statsregnskaper

3 811

3 800

3 900

2,6

70–89

Overføringer til private

213 610

181 040

185 350

2,4

Sum under departementet

608 409

639 956

581 877

-9,1

Tabellen ovanfor syner postgruppe for 2021 på dei postane løyvinga er plassert på i 2023.

Inntekter på programkategori 06.80 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Pst. endr. 22/23

3005

Sysselmesteren (jf. kap. 5)

5 156

3 300

3 300

0

3006

Sysselmesterens transporttjeneste (jf. kap. 0006)

506

500

500

0

3009

Kulturminnetiltak (jf. kap. 9)

0

0

0

0

3022

Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 22)

0

270

270

0

3030

Skatter og avgifter

192 122

186 350

201 400

8,1

3035

Tilskudd fra statsbudsjettet

403 862

449 536

376 407

-16.3

Sum kategori 06.80

601 646

639 956

581 877

-9,1

Komiteen understreker at de overordnede målene for svalbardpolitikken ligger fast, og at forvaltningen av Svalbard skal være forutsigbar og bære preg av kontinuitet. Komiteen viser til at sammensetningen av befolkningen er i endring. Komiteen understreker at det er viktig at regjeringen fortsetter arbeidet med å sikre at Longyearbyen skal være et levedyktig norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter i tråd med målsettingen om å holde oppe norske samfunn på øygruppen.

Komiteen merker seg at det har blitt gjort vurderinger av alternative energiløsninger på Svalbard, og Longyearbyen lokalstyre skal utarbeide en konkret energiplan for Longyearbyen i løpet av 2022. Når lokalstyret har overlevert energiplanen til Olje- og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, vil departementene og lokalstyret sammen vurdere den videre prosessen med å få på plass en ny energiløsning.

Komiteen oppfatter at reiselivet på Svalbard har økt i omfang, etter en betydelig nedgang under koronapandemien.

Komiteen noterer seg at regjeringen innførte både personkontroll og kontroll med vareførselen til og fra øygruppen i mai 2022, bl.a. for å gi norske myndigheter bedre mulighet og evne til å føre kontroll på Svalbard, og at regjeringen i 2023 vil prioritere å følge opp de nye kontrollordningene.

Komiteen tar til etterretning at regjeringen har avgjort at den vil innstille samarbeidet Norge har med russiske styresmakter inntil videre som følge av Russlands krig mot Ukraina, men at de samfunnskritiske delene av samarbeidet blir videreført.

Komiteen merker seg at det er innført restriktive tiltak mot russiske personer og virksomheter og for handel og interaksjoner med russiske motparter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og prisjustering av barnetrygden, noe som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer: enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Disse medlemmer understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Per post

Sum kap.

Kap.

Post

Svalbardbudsjettet

kr

kr

Utgifter:

1

Tilskudd til Svalbard kirke

70

Tilskudd til Svalbard kirke

5 750 000

5 750 000

3

Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre

50

Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre

165 180 000

165 180 000

4

Tilskudd til Svalbard Museum

70

Tilskudd til Svalbard Museum

14 420 000

14 420 000

5

Sysselmesteren (jf. kap. 3005)

1

Driftsutgifter

86 195 000

86 195 000

6

Sysselmesterens transporttjeneste (jf. kap. 3006)

1

Driftsutgifter

245 160 000

245 160 000

7

Tilfeldige utgifter

30

Skred- og boligtiltak, kan overføres

36 100 000

70

Diverse tilskudd

0

36 100 000

9

Kulturminnetiltak (jf. kap. 3009)

1

Driftsutgifter

2 260 000

2 260 000

11

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

2 240 000

2 240 000

17

Norsk Polarinstitutt – refusjon

50

Refusjon

3 900 000

3 900 000

18

Navigasjonsinnretninger

1

Drift og vedlikehold

3 940 000

30

Nyanlegg og større vedlikehold, aerolykter og maritime fyr

400 000

4 340 000

19

Meteorologisk institutt – husleie Bjørnøya og Hopen

1

Driftsutgifter

7 782 000

7 782 000

20

Statsbygg, Svalbard

1

Driftsutgifter

2 340 000

2 340 000

22

Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 3022)

1

Driftsutgifter

6 210 000

6 210 000

Sum svalbardbudsjettet

Sum departementet sine utgifter

581 877 000

581 877 000

Inntekter:

3005

Sysselmesteren (jf. kap. 5)

1

Diverse inntekter

300 000

2

Refusjoner m.m.

3 000 000

3 300 000

3006

Sysselmesterens transporttjeneste (jf. kap. 6)

1

Leieinntekter fra private

0

2

Refusjoner fra det offentlige

500 000

500 000

3009

Kulturminnetiltak (jf. kap. 9)

1

Diverse inntekter

0

0

3022

Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 22)

1

Diverse inntekter

270 000

270 000

3030

Skatter og avgifter

70

Skatter m.m.

200 000 000

71

Utførselsavgift

500 000

72

Utmålsgebyr, årsavgift

900 000

201 400 000

3035

Tilskudd fra statsbudsjettet

50

Tilskudd

376 407 000

376 407 000

Sum svalbardbudsjettet

Sum departementet sine inntekter

581 877 000

581 877 000

II

§ 1Bruksområde for vedtaket

Dette vedtaket gjeld utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2023 etter føresegnene i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Vedtaket gjeld òg som grunnlag for utskriving av forskot på skatt for inntektsåret 2023, jf. lov om skatt til Svalbard § 5-1.

§ 2Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

a) Personleg skattepliktig og dødsbu:

Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats).

b) Selskap og samanslutningar som nemnde i skattelova § 2-36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova kap. 2:

Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten.

§ 3Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

a) Inntekt som blir skattlagd ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3-1:

Låg sats: 8 pst.

Høg sats: 22 pst.

b) 22 pst. av den delen av selskapsoverskot som er høgare enn 15 mill. kroner, og som overstig summen av

10 gonger kostnadene til lønn som blir skattlagd ved lønnstrekk

0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg, fast eigedom og annan realkapital som er på Svalbard ved utgangen av inntektsåret

c) Anna inntekt: 16 pst.

Personlege skattytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som er omfatta av bokstav c, på 20 000 kroner.

§ 4Avrundingsreglar

Ved utrekning av skatt skal formue og inntekt rundast nedover til nærmaste heile krone.

§ 5Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6Aksjonær i utlandet

Skatt på utbytte m.m. etter skattelova § 10-13, jf. svalbardskattelova § 3-2, er fastsett til 20 pst.

§ 7Inntekt etter svalbardskattelova § 6-3

For inntekt som blir skattlagd etter svalbardskattelova § 6-3, skal satsen vere 8 pst.

III

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2023 kan overskride løyvinga på

kap. 5, post 1, tilsvarande inntekter utover vedteke budsjett på kap. 3005, post 2

kap. 6, post 1, tilsvarande inntekter utover vedteke budsjett på kap. 3006, post 2

kap. 9, post 1, tilsvarande inntekter utover vedteke budsjett på kap. 3009, post 1

IV

Meirinntektsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i 2023 kan overskride løyvinga på kap. 22, post 1, tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3022, post 1.

V

For budsjetterminen 2023 skal det svarast avgift til statskassa av kol som blir utført frå Svalbard, etter dei følgjande satsane:

1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna

0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna

0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna

0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna

0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna

0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna

0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna

0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna

0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna

0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna