Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om å fase ut bruk av miljøgifter i forbrukerprodukter

Følgende forslag fremmes i representantforslaget:

Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at forbrukerprodukter som inneholder miljøgifter på prioritetslisten, skal pålegges å ha innholdsdeklarasjon på produktet slik at det blir enkelt å finne ut om produkter inneholder stoffer som kan skade helse og miljø.

Stortinget ber regjeringen arbeide for et nasjonalt forbud mot bruk av triclosan og alle typer perfluorerte stoffer i forbrukerprodukter som selges i Norge.

Stortinget ber regjeringen gå gjennom alle giftstoffene på Miljødirektoratets liste over prioriterte miljøgifter og vurdere om det er mulig å innføre nasjonale forbud i påvente av strengere internasjonal regulering.

Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for å kontrollere innholdet av miljøgifter i forbrukerprodukter som importeres til Norge, med mål om å mangedoble antall inspeksjoner.

Stortinget ber regjeringen pålegge offentlige innkjøpere giftfrie innkjøp slik at stoffer som står på Miljødirektoratets prioritetsliste, unngås.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Tom Kalsås og Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til Dokument 8:30 S (2017–2018).

Komiteen understreker at miljøgifter er en av de tre viktigste miljøutfordringene verden står overfor, sammen med klimagassutslipp og biologisk mangfold. Miljøgifter kan føre til uopprettelig skade på miljøet og på menneskers og dyrs helse.

Komiteen viser til at Norges målsetning om miljøgifter er:

«At utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.»

Komiteen viser videre til dokumentet «Et miljø uten miljøgifter», regjeringens handlingsplan for å nå dette målet. Handlingsplanen er basert på NOU 2010:9 «Et Norge uten miljøgifter» samt innspillene som ble levert under høringsprosessen. Handlingsplanen gjelder frem til 2020 og har seks hovedområder: (1) mer og bedre kunnskap om miljøgifter, (2) miljøgiftfrie produkter, (3) mindre miljøgifter i industri og prosesser, (4) mer miljøgiftfrie valg i handel og hos forbrukere og innkjøpere, (5) mindre miljøgifter fra avfall og (6) bedre tilsyn og kontroll.

Komiteen viser til at miljøgifter er skadelige der de slippes ut, men kan også spre seg over landegrenser gjennom handel og transport. Et viktig aspekt i handlingsplanen er derfor internasjonalt samarbeid. I handlingsplanen vises det til viktigheten av EUs kjemikalieregelverk. Det gir større virkning når flere land blir enige sammen, og næringslivet vil ha de samme rammene å forholde seg til. Komiteen mener at internasjonale avtaler slik er den mest effektive måten å løse utfordringen på.

Komiteen viser til at Norge, uavhengig av regjering, har vært en pådriver for å få til internasjonale forbud mot miljøgifter. For eksempel skal den tungt nedbrytbare organiske miljøgiften deka-BDE nå forbys globalt etter trykk fra Norge. I forbindelse med Innst. 127 S (2017–2018) var det en samlet komité som ba regjeringen arbeide for et forbud mot varer som inneholder PFAS, i tråd med EUs regelverk. Gjennom flernasjonalt samarbeid er målet størst mulig rekkevidde for forbudene, og komiteen mener dette er den mest hensiktsmessige og resultatrike måten å gjennomføre det på.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å jobbe for å redusere spredning av miljøgifter nasjonalt, og at Norge følger opp internasjonale avtaler om dette. Flertallet mener utfasing av miljøgifter i forbrukerprodukter er og bør være høyt prioritert av regjeringen.

Flertallet viser til at regjeringen har en rekke planer som innebærer et arbeid for å redusere miljøgifter i Norge. Det skal blant annet utarbeides en handlingsplan for giftfri hverdag, nye mål for å fase ut prioriterte miljøgifter skal settes, det skal jobbes for en styrking av de internasjonale miljømerkeordningene og gamle miljøutslipp skal kartlegges og ryddes opp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at Norge deltar aktivt i samarbeid med andre land i EU for å få på plass reguleringer av miljøgifter gjennom EU/EØS-regelverket REACH. Dette flertallet viser til at det er et svært begrenset handlingsrom til å innføre nasjonale reguleringer av miljøgifter. Et nasjonalt forbud krever også omfattende dokumentasjon og konsekvensutredning, noe som ikke nødvendigvis er mindre tidkrevende enn regulering gjennom prosesser på EU/EØS-nivå. Flere av stoffene på prioritetslisten er dessuten omfattet av pågående reguleringsprosesser internasjonalt. Dette flertallet støtter ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018), og de forslag og merknader som disse medlemmer stilte seg bak i den forbindelse om miljøgifter. Disse medlemmer støtter en tankegang om at et internasjonalt samarbeid på dette området er avgjørende, men ser samtidig et behov for at det også arbeides nasjonalt. Disse medlemmer opplever at miljøgifter i forbrukerprodukter er en problemstilling mange norske forbrukere er opptatt av.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at triclosan er et syntetisk fremstilt kjemisk stoff som brukes for å bekjempe bakterier. Forsøk tyder på at bruken kan forårsake at bakterier blir resistente – ikke bare mot triclosan selv, men også mot viktige antibiotika på grunn av kryssresistens. Mye tyder på at stoffet har liten effekt i forbrukerprodukter. Triclosan brukes blant annet i tannkremen Colgate Total og i deodoranter. Disse medlemmer viser til at en ekspertgruppe nedsatt av Folkehelseinstituttet i 2014 anbefalte at bruk av desinfeksjonsmidler (som triclosan) ikke lenger skal tillates brukt i kosmetiske produkter. Miljødirektoratet (Miljøstatus.no) skriver blant annet at:

«Triclosan er vist å være svært giftig for organismer som og bakterier og alger, og er klassifisert som miljøskadelig. (…) Det er uheldig dersom unødvendig ikke-medisinsk bruk kan bidrar til det voksende globale problemet med antibiotika-resistens.»

Disse medlemmer mener at Norge bør innføre et nasjonalt forbud mot bruk av triclosan i forbrukerprodukter. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig iverksette et nasjonalt forbud mot bruk av triclosan og alle typer perfluorerte stoffer i forbrukerprodukter som selges i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom alle giftstoffene på Miljødirektoratets liste over prioriterte miljøgifter og vurdere om det er mulig å innføre nasjonale forbud i påvente av strengere internasjonal regulering.»

Disse medlemmer mener at det er grunn til å frykte at det er mange produkter på markedet som bryter med det regelverket som allerede er etablert for å beskytte forbrukerne mot miljøgifter. I rapporten «Handlingsplan for en giftfri hverdag» (2015) fra svenske myndigheter, hvor den svenske kjemikaliehandlingsplanen evalueres, slås det fast at tilsynsmyndighetene gjennom økt innsats de siste årene har klart å femdoble antallet inspeksjoner. Det viser seg at 10 pst. av de undersøkte produktene i Sverige inneholder farlige kjemikalier i ulovlige mengder. Leker er, urovekkende nok, sammen med elektronikk de varegruppene hvor det oftest avdekkes ulovlige mengder av farlige kjemikalier. Svenske myndigheter konstaterer også i sin rapport at mange bedrifter har manglende kunnskap om gjeldende regelverk. Dette bekrefter viktigheten av at det settes av mer ressurser til tilsyn og kontroll med produkter på markedet og til arbeid overfor både industri og handelsleddet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for å kontrollere innholdet av miljøgifter i forbrukerprodukter som importeres til Norge.»

Disse medlemmer viser til at det offentlige har stor innkjøpsmakt og dermed mulighet til å påvirke leverandører og bransjer til å velge bort miljøgifter i sine produkter. Disse medlemmer mener at denne innkjøpsmakten bør brukes mer aktivt, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge offentlige innkjøpere giftfrie innkjøp, slik at stoffer som står på Miljødirektoratets prioritetsliste, unngås.»

Disse medlemmer mener at en avgift på PFAS bør innføres raskest mulig, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan en nasjonal særavgift på produkter som inneholder PFAS, kan utformes for å redusere forekomsten av PFAS i produktene, og legge fram en sak om dette for Stortinget.»

Disse medlemmer viser videre til at det er behov for mer kunnskap og forskning på effekten av miljøgifter, luftforurensing og liknende på folks helse. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i dag bygger ned denne kompetansen gjennom store kutt i budsjettene til Folkehelseinstituttet (FHI). Disse medlemmer viser til at FHI de siste årene har vært nødt til å redusere antall ansatte vesentlig som følge av en rekke kutt i bevilgningene. De tre siste årene har regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform ført til kutt og merkostnader for FHI på totalt 160–170 mill. kroner. I år er budsjettet krympet med ytterligere 10,4 mill. kroner, samtidig som kostnadene har økt med minst 20 mill. kroner (ifølge Dagsavisen 31. januar 2018). I august påpekte Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSFT) at nedbemanningen i FHI kan føre til at Norge mister ekspertise som er nødvendig for å skjerme helsa vår mot miljøgifter, kjemikalier og forurensing. I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet i 2017 skrev NSFT blant annet:

«De siste årene har utdanningen innen humantoksikologi blitt svekket», og at «situasjonen knyttet til humantoksikologisk kompetanse er svært bekymringsfull da det har foregått en gradvis svekkelse de senere årene».

Disse medlemmer mener denne utviklingen er svært bekymringsverdig og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp forskingsinnsatsen på effekten av miljøgifter, luftforurensing og liknende på folks helse og sikre at Folkehelseinstituttets arbeid på disse områdene tilføres økte ressurser i årene som kommer.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 127 S (2017–2018), der representanter for Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne foreslo:

«Stortinget ber regjeringen innføre et pålegg om innholdsdeklarasjon for produkter som inneholder prioriterte miljøgifter.».

Dette medlem viser til at forslaget ikke fikk støtte fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Dette medlem mener det er svært alvorlig at regjeringen dermed forhindrer at folk gis informasjon om prioriterte miljøgifter på produktene de kjøper. Dette medlem vil jobbe videre for å sikre bedre informasjon til forbrukerne.

Dette medlem viser til Innst. 127 S (2017–2018) Avfallsmeldingen, der en samlet komité vedtok at

«Stortinget ber regjeringen arbeide for et forbud mot varer som inneholder PFAS i tråd med EUs regelverk.»

Dette medlem viser til at PFASer er en samlebetegnelse for ulike typer perfluorerte stoffer. Dette medlem mener at dette overnevnte vedtaket er et positivt steg fremover, men understreker at vedtaket burde vært tydeligere.

Dette medlem viser videre til at dagens virkemiddelbruk ikke vil føre oss til det nasjonale målet om at bruk og utslipp av kjemikaliene på prioritetslisten kontinuerlig skal reduseres, med mål om å stanse utslippene innen 2020. Det vil ta tid før et eventuelt EU-forbud vedtas og trer i kraft.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen snarest mulig iverksette et nasjonalt forbud mot bruk av triclosan og alle typer perfluorerte stoffer i forbrukerprodukter som selges i Norge.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen gå gjennom alle giftstoffene på Miljødirektoratets liste over prioriterte miljøgifter og vurdere om det er mulig å innføre nasjonale forbud i påvente av strengere internasjonal regulering.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for å kontrollere innholdet av miljøgifter i forbrukerprodukter som importeres til Norge.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan en nasjonal særavgift på produkter som inneholder PFAS, kan utformes for å redusere forekomsten av PFAS i produktene, og legge fram en sak om dette for Stortinget.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen pålegge offentlige innkjøpere giftfrie innkjøp, slik at stoffer som står på Miljødirektoratets prioritetsliste, unngås.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen trappe opp forskingsinnsatsen på effekten av miljøgifter, luftforurensing og liknende på folks helse og sikre at Folkehelseinstituttets arbeid på disse områdene tilføres økte ressurser i årene som kommer.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:30S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om å fase ut bruk av miljøgifter i forbrukerprodukter – vedtas ikke.