Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland om å unngå rolleblanding i helsetjenesten

I dokumentet fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen om senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 å fremlegge en oversikt over omfanget av potensiell rolleblanding både hos ansatte i den offentlige helsetjenesten og hos private aktører som enten har avtale med det offentlige eller en godkjent tilbyder gjennom fritt behandlingsvalg. Dette gjelder spesielt ansettelsesforhold, eierandel eller styreverv i konkurrerende virksomhet.

Stortinget ber regjeringen sørge for at avtaler mellom de offentlige, regionale helseforetakene og private tilbydere er utformet slik at det ikke finnes økonomisk incentiv for de private aktørene til å la fullt betalende pasienter gå foran offentlig finansierte pasienter. Som hovedregel bør avtaler inngås slik at den private aktøren i avtaleperioden fullt og helt prioriterer de offentlig finansierte pasientene. Ved godkjenning av tilbydere under fritt behandlingsvalg må samme føringer ligge til grunn.

Stortinget ber regjeringen sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus, ikke har private bierverv som retter seg inn mot samme type behandling, til de samme pasientene, som den avdelingen vedkommende er ansatt i i det offentlige, tilbyr. Samtidig bør det i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene legges til rette for at man utnytter arbeidskapasiteten ved offentlige sykehus bedre i de tilfellene der nøkkelpersonell ønsker å arbeide mer enn dagens organisering tillater.

Stortinget ber regjeringen utrede om offentlige og eventuelt private sykehus bør gi erstatning til pasienter som kjøper dyre, private helsetjenester som følge av manglende informasjon om muligheten for behandling gjennom offentlig finansierte ordninger.

Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med forbrukermyndighetene for å utforme ordninger som sikrer pasientene god informasjon om muligheter, begrensninger og alternativer ved eventuelle egne kjøp av private helsetjenester, forsikringer og lignende.»

Forslagsstillerne er kjent med at de regionale helseforetakene har innført retningslinjer og systemer for rapportering og kontroll av ansattes bierverv. Forslagsstillerne er opptatt av en likeverdig helsetjeneste som tjener pasienten og som utnytter samfunnets ressurser på best mulig måte til pasientens beste. Å ha tydelige regler for bierverv og potensielle interessekonflikter for helsepersonell er en viktig del av dette. Forslagsstillerne er kjent med Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016. Der fremkommer det betydelige svakheter og uensartet praksis hva gjelder oppfølging av vedtaket om rapportering av bierverv.

Riksrevisjonen trekker frem at omfanget av bierverv kan forventes å øke framover. De regionale helseforetakene er gjennom oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet pålagt å øke bruken av private aktører som private sykehus, avtalespesialister og private laboratorie- og røntgeninstitutt. Samtidig ble det i 2015 innført fritt behandlingsvalg. Utvidede pasientrettigheter og skjerpede krav til reduksjon av ventetider kan også bidra til økt bruk av private aktører.

Forslagsstillerne støtter ikke «fritt behandlingsvalg», da de mener dette skaper økte forskjeller og mer byråkrati i den felles helsetjenesten. Etter innføring av «fritt behandlingsvalg», der ulike tilbydere av somatisk behandling samt behandling innenfor rus og psykiatri har fått fri etableringsrett, er det desto mer relevant å være oppmerksom på bierverv, noe gjennomgangen som Helse Sør-Øst har iverksatt, understreker. Pasienter kan nå selv velge tilbydere som er godkjent av Helse­økonomiforvaltningen (HELFO). Disse tilbyderne er ikke underlagt øvrige prinsipper for prioriteringer, slik den øvrige helsetjenesten er.

Norsk helsepersonell har en høy etisk standard, og forslagsstillerne har tillit til at alle som arbeider i helsetjenesten, har pasientens beste som sitt primære mål. Av hensyn til forsvarlighet og legitimiteten til det norske helsetilbudet må det likevel være tydelige regler for å unngå habilitetskonflikter. Det vil også gi den enkelte ansatte vern mot mistanke om rolleblanding.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser til representantforslaget om å unngå rolleblanding i helsetjenesten. Komiteen vil understreke at norsk helsevesen i dag har høy tillit i befolkningen. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at denne tilliten er avhengig av at alle som arbeider i helsetjenesten, har pasientens beste som sitt primære mål. Derfor er det viktig å ha tydelige regler for å unngå habilitetskonflikter og rolleblanding. Komiteen merker seg at statsråden i brev til komiteen, datert 9. mars 2018, slår fast at mer bruk av private vil kreve en større årvåkenhet når det gjelder de ansattes bierverv og de prinsipielle hensyn dette berører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at de ikke støtter fritt behandlingsvalg, der private helseinstitusjoner som får godkjenning, kan tilby pasientbehandling betalt av det offentlige. Ordningen i fritt behandlingsvalg med privat pasientbehandling betalt av det offentlige, kommer i tillegg til at de regionale helseforetakene er pålagt økt kjøp av tjenester fra private, gjennom anbud. Disse medlemmer vil i stedet styrke de offentlige sykehusene. Disse medlemmer mener det er feil å bygge opp et privat helsevesen ved siden av det offentlige, som bemannes ved å la leger ved offentlige sykehus jobbe ekstra i privat sektor, med samme type pasienter.

Nasjonal oversikt over omfanget av potensiell rolleblanding

Komiteen viser til forslaget i representantforslaget om å be regjeringen fremlegge en oversikt over omfanget av potensiell rolleblanding både hos ansatte i den offentlige helsetjenesten og hos private aktører som enten har avtale med det offentlige eller en godkjent tilbyder gjennom fritt behandlingsvalg. Det gjelder spesielt ansettelsesforhold, eierandel eller styreverv i konkurrerende virksomhet. Komiteen vil understreke at det er svært viktig at helseforetakene sikrer åpenhet om ansattes bierverv, for å unngå at det kan reises spørsmål om personalets integritet, habilitet og avhengighet. Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016, der det framkommer tydelige svakheter ved rapportering av bierverv. Det er relativt mange på høyere ledernivåer som har bierverv (40 prosent), men underrapporteringen er stor.

Komiteen viser til at det har vært stilt krav om registrering og rapportering om bierverv i foretaksmøter med de regionale helseforetakene siden 2006, men at de regionale helseforetakene og helseforetakene har viet temaet liten oppmerksomhet. I foretaksmøtet med RHF-ene i januar 2013 ble det forutsatt at eventuelle brudd på retningslinjer, orienteringsplikten, habiliteringsregler mv. blir fulgt opp av det enkelte helseforetaket, og at det skulle rapporteres om status for tall på bierverv per 31. desember i årlig melding. Komiteen merker seg at alle RHF-ene har omtalt bierverv i de årlige meldingene for 2013, men ingen har rapportert om bierverv i påfølgende år eller etterspurt slik rapportering fra underliggende helseforetak, slik de ble bedt om. Ingen helseforetak har gjennomført egne kontroller for å avdekke underrapportering. Komiteen viser til at Riksrevisjonen mente det var kritikkverdig at helseforetakene ikke har sørget for større åpenhet om bierverv. Komiteen slutter seg til dette. Komiteen merker seg at de regionale helseforetakene i foretaksmøtet i januar 2018 er bedt om å følge opp Riksrevisjonens hovedfunn og anbefalinger. Komiteen mener at rapportering om bierverv igjen må inn i årlige meldinger fra helseforetakene, slik det er presisert i oppdragsdokumentet for 2013. Komiteen mener det i årlig melding må komme fram hvorvidt det kan være uheldige rolleblandinger og bierverv hos konkurrerende virksomhet som burde vært unngått. Komiteen viser til at Riksrevisjonen trekker fram at omfanget av bierverv kan forventes å øke framover, fordi de regionale helseforetakene gjennom oppdragsdokumentet er pålagt å øke bruken av private aktører, samtidig som det i 2015 ble innført fritt behandlingsvalg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:70 S (2013–2014) om å unngå rolleblanding i helsetjenesten, og mener at man kontinuerlig må være oppmerksom på denne problemstillingen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 å fremlegge en oversikt over omfanget av potensiell rolleblanding både hos ansatte i den offentlige helsetjenesten og hos private aktører som enten har avtale med det offentlige eller en godkjent tilbyder gjennom fritt behandlingsvalg. Dette gjelder spesielt ansettelsesforhold, eierandel eller styreverv i konkurrerende virksomhet.»

Avtaler mellom de regionale helseforetakene og private tilbydere

Komiteen viser til forslaget i representantforslaget om å be regjeringen sørge for at avtaler mellom de offentlige, regionale helseforetakene og private tilbydere er utformet slik at det ikke finnes økonomiske incentiv for de private aktørene til å la fullt betalende pasienter gå foran offentlig finansierte pasienter. Komiteen slutter seg til dette. Komiteen registrerer at statsråden i brev til komiteen slår fast at private leverandører har ansvar for at deres private tilbud ikke er til fortrengsel for offentlige tjenester som er omfattet av avtalen med de regionale helseforetakene. Leverandøren skal ikke på eget initiativ drive aktiv og direkte markedsføring av sitt private tilbud når de er i kontakt med pasienter som er henvist til leverandøren i henhold til avtale med det offentlige. Leverandør har også ansvar for at tilbud til privatforsikringsbetalende pasienter ikke kommer i konflikt med tjenester som er omfattet av avtalen. Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at som hovedregel bør avtaler inngås slik at den private leverandøren i avtaleperioden fullt og helt prioriterer de offentlig finansierte pasientene. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at avtaler mellom de offentlige, regionale helseforetakene og private tilbydere er utformet slik at det ikke finnes økonomisk incentiv for de private aktørene til å la fullt betalende pasienter gå foran offentlig finansierte pasienter. Som hovedregel bør avtaler inngås slik at den private aktøren i avtaleperioden fullt og helt prioriterer de offentlig finansierte pasientene. Ved godkjenning av tilbydere under fritt behandlingsvalg må samme føringer ligge til grunn.»

Forbud mot private bierverv rettet mot samme type pasienter og behandlingsopplegg

Komiteen viser til forslaget i representantforslaget om å be regjeringen sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus, ikke har private bierverv som retter seg mot samme type behandling – til de samme pasientene – som den avdelingen vedkommende er ansatt i i det offentlige, tilbyr. Samtidig må det legges til rette for å utnytte arbeidskapasiteten ved offentlige sykehus. Komiteen er enig i dette. Det vises til at helsepersonell har en lovfestet plikt til å melde fra til arbeidsgiver om bierverv. Bakgrunnen er at biervervet kan bli så omfattende at det kan gå ut over hovedstillingen, og at helsepersonell som følge av biervervet kan havne i interesse- og lojalitetskonflikter med hovedarbeidsgiveren sin. Komiteen merker seg at statsråden i sitt brev viser til at det er etablert retningslinjer og rapporteringsrutiner for medarbeidere i spesialisthelsetjenesten, der det fremkommer at medarbeidere ikke skal ta arbeid/oppdrag eller ha bierverv som er i strid med retningslinjene som er etablert, og at det er et ledelses­ansvar å følge opp dette. Komiteen merker seg også at departementet har etablert en dialog med de regionale helseforetakene for å avklare et eventuelt behov for tydeliggjøring av helsepersonelloven og tilhørende bestemmelser. Komiteen viser til at bierverv kan vurderes å ha positive sider, som faglig utvikling for de ansatte og at det samlede helsetilbudet til pasientene blir større. Samtidig kan bierverv ha negative konsekvenser, ved at de ansatte får stor total arbeidsbelastning og at helseforetakenes ressursutnytting blir mindre fleksibel. Sist, men ikke minst, kan det føre til at det stilles spørsmål ved de ansattes habilitet og uavhengighet. Komiteen vil understreke at mange bierverv kan være både nødvendige og uproblematiske, slik som deltakelse i forskning, undervisning m.m. Det som er problematisk, er når helsepersonell i det offentlige også jobber privat i konkurrerende virksomhet, med det samme pasienttilbudet. Komiteen mener det er svært viktig for helsevesenets tillit at helsepersonell oppfattes som uavhengige og habile.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus, ikke har private bierverv som retter seg inn mot samme type behandling, til de samme pasientene, som den avdelingen vedkommende er ansatt i i det offentlige, tilbyr. Samtidig bør det i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene legges til rette for at man utnytter arbeidskapasiteten ved offentlige sykehus bedre i de tilfellene der nøkkelpersonell ønsker å arbeide mer enn dagens organisering tillater.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus, ikke har bierverv i privat praksis som retter seg inn mot samme fagområde.»

Informasjonsplikt

Komiteen viser til forslaget i representantforslaget om å be regjeringen utrede om offentlige og eventuelt private sykehus bør gi erstatning til pasienter som kjøper dyre, private helsetjenester som følge av manglende informasjon om muligheten for behandling gjennom offentlig finansierte ordninger. Komiteen mener at den offentlige helsetjenesten må bli bedre på å informere om de rettigheter som pasienter og brukere har, og forutsetter at regjeringen legger til rette for dette, slik også statsråden gjør rede for i sitt svarbrev. Komiteen viser til at statsråden i sitt brev presiserer at det ligger en informasjonsplikt om fritt behandlingsvalg hos den offentlige spesialisthelsetjenesten, og at informasjon om dette skal være med i svarbrev til pasienter etter at henvisning er vurdert. Komiteen støtter dette, men vil i tillegg understreke at det også er svært viktig at fastlegene informerer pasientene om valgmulighetene som finnes i det offentlig finansierte helsetilbudet. Komiteen merker seg at det i brevet fra statsråden også slås fast at det i avtalene mellom de regionale helseforetakene og private institusjoner inngår at private tilbud ikke skal være til fortrengsel for offentlige tjenester som er omfattet av avtalen, og at pasienter skal informeres skriftlig før helsehjelp dersom tjenesten ikke dekkes av oppdragsgiver. Komiteen støtter dette. Komiteen registrerer at ved mislighold kan de regionale helseforetakene ilegge private institusjoner sanksjoner i medhold av avtalens bestemmelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om offentlige og eventuelt private sykehus bør gi erstatning til pasienter som kjøper dyre, private helsetjenester som følge av manglende informasjon om muligheten for behandling gjennom offentlig finansierte ordninger.»

Samarbeid med forbrukermyndighetene

Komiteen viser til forslaget i representantforslaget om å be regjeringen innlede et samarbeid med forbrukermyndighetene for å utforme ordninger som sikrer pasientene god informasjon om muligheter, begrensninger og alternativer ved eventuelle kjøp av private helsetjenester, forsikringer og lignende. Komiteen merker seg statsrådens svar, der det vises til at Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet er offentlig finansiert, men står fritt til å prioritere sin ressursinnsats. Komiteen viser til at statsråden mener det er viktig å videreutvikle helsetjenestens informasjon til pasienter og brukere samt å promotere de etablerte løsningene som finnes. Eksempler er Helfos pasientformidling, regionale brukerutvalg, pasient- og brukerombud og den nasjonale helseportalen www.helsenorge.no. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med forbrukermyndighetene for å utforme ordninger som sikrer pasientene god informasjon om muligheter, begrensninger og alternativer ved eventuelle egne kjøp av private helsetjenester, forsikringer og lignende.»

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 å fremlegge en oversikt over omfanget av potensiell rolleblanding både hos ansatte i den offentlige helsetjenesten og hos private aktører som enten har avtale med det offentlige eller en godkjent tilbyder gjennom fritt behandlingsvalg. Dette gjelder spesielt ansettelsesforhold, eierandel eller styreverv i konkurrerende virksomhet.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sørge for at avtaler mellom de offentlige, regionale helseforetakene og private tilbydere er utformet slik at det ikke finnes økonomisk incentiv for de private aktørene til å la fullt betalende pasienter gå foran offentlig finansierte pasienter. Som hovedregel bør avtaler inngås slik at den private aktøren i avtaleperioden fullt og helt prioriterer de offentlig finansierte pasientene. Ved godkjenning av tilbydere under fritt behandlingsvalg må samme føringer ligge til grunn.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus, ikke har private bierverv som retter seg inn mot samme type behandling, til de samme pasientene, som den avdelingen vedkommende er ansatt i i det offentlige, tilbyr. Samtidig bør det i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene legges til rette for at man utnytter arbeidskapasiteten ved offentlige sykehus bedre i de tilfellene der nøkkelpersonell ønsker å arbeide mer enn dagens organisering tillater.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen utrede om offentlige og eventuelt private sykehus bør gi erstatning til pasienter som kjøper dyre, private helsetjenester som følge av manglende informasjon om muligheten for behandling gjennom offentlig finansierte ordninger.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med forbrukermyndighetene for å utforme ordninger som sikrer pasientene god informasjon om muligheter, begrensninger og alternativer ved eventuelle egne kjøp av private helsetjenester, forsikringer og lignende.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus, ikke har bierverv i privat praksis som retter seg inn mot samme fagområde.

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:134 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland om å unngå rolleblanding i helsetjenesten – vedtas ikke.