Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Ingress
Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen og Rasmus Hansson om nye mål for samfunnsutviklingen
Sammendrag
Bakgrunn
I dokumentet ble følgende forslag fremmet 16. juni 2016:
«Stortinget ber regjeringen snarest utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse og begrunnelse for forslaget.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 14. november 2016 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at representant Dagfinn Høybråten i mai 2007 hadde en interpellasjon til finansministeren om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet, for eksempel utvikling av nye indikatorer for en god samfunnsutvikling.
Komiteen viser også til at Stortinget i 2009 behandlet et forslag fra Kristelig Folkeparti med samme tema, jf. Innst. S. nr. 360 (2008–2009), og at dette har resultert i en omtale av livskvalitetsindikatorer i Nasjonalbudsjettet.
Komiteen ser at det er gode intensjoner bak forslaget om høy vektlegging av livskvalitet i utviklingen av samfunnet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg likevel til konklusjonene i statsrådens svarbrev, jf. vedlegg, om at det er lite hensiktsmessig å arbeide fram ett enkelt mål for nasjonal livskvalitet, ettersom livskvalitet har mange dimensjoner og ulike personer vil kunne ha ulikt syn på hvordan de bør vurderes opp mot hverandre. Flertallet har merket seg at dette også bl.a. understøttes av OECD, og at organisasjonen istedenfor utviklet et sett med indikatorer for livskvalitet, basert på eksisterende statistikk på en rekke enkeltområder.
Flertallet er enig i at det er viktig at vi i Norge videreutvikler vår egen statistikk og tar i bruk de mulighetene til å sammenlikne oss med andre land som tallene fra internasjonale organer gir oss. Flertallet viser også til beskrivelsen i svarbrevet fra statsråden om hvordan Statistisk sentralbyrå ivaretar analyser av levekår og velferd.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at OECD og flere land har utviklet livskvalitetsindikatorer for å supplere målet om brutto nasjonalprodukt. Dette er fullt mulig å gjøre også i Norge på en systematisk måte.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest utvikle et samlet system for måling av brutto nasjonal livskvalitet, bestående av et sett med livskvalitetsindikatorer, som et supplement til brutto nasjonalprodukt.»
Forslag fra mindretall
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen snarest utvikle et samlet system for måling av brutto nasjonal livskvalitet, bestående av et sett med livskvalitetsindikatorer, som et supplement til brutto nasjonalprodukt.
Komiteens tilråding
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:123 S (2015–2016) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen og Rasmus Hansson om nye mål for samfunnsutviklingen – vedlegges protokollen.
Bygger på
2Ikke i vårt datasett
- Dokument 8:123 S (2015-2016)
- Innst. S. nr. 360 (2008-2009)