Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Kirsti ­Leirtrø og Øystein Langholm Hansen om å sørge for at fagansvar for planlegging av havner og farleder skal ligge hos Kystverket og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch og Kari Anne Bøkestad Andreassen om at fiskerihavnene fortsatt skal være et statlig ansvar

I Dokument 8:163 S (2017–2018) fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at planlegging av både havner og farleder forblir Kystverkets ansvar, og at Kystverket bistår de nye regionene med dette. Kystverket tilføres midler for å kunne gjenoppta arbeidet.»

I Dokument 8:167 S (2017–2018) fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen beholde fiskerihavnene i statlig regi med Kystverket som eier og forvalter av ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold.

Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med statlig tilskudd til kommunale fiskerihavner.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Siv ­Mossleth og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til at det er fremmet to representantforslag som omhandler Stortingets vedtak fra juni 2017 om overføring av ansvaret for fiskerihavner fra Kystverket til regionene fra 1. januar 2020. Komiteen vurderer at det ene forslaget omhandler omgjøring av tidligere vedtak, mens det andre forslaget handler om tilpassing til eksisterende vedtak. Komiteen legger til grunn at begge forslag behandles i denne innstillingen.

Komiteen legger til grunn at fiskerihavnene er meget viktig infrastruktur og rammebetingelse for aktivitet og verdiskaping langs hele Norges kyst.

Komiteen viser til at stortingsflertallet har begrunnet overføringsvedtaket med økt lokalt selvstyre og mer sammenhengende regional transportplanlegging og at regionene allerede har ansvaret for tilskudd til fiskerihavner.

Komiteen er kjent med at Kystverket har stoppet planlegging av nye fiskerihavnprosjekter som er prioritert etter 2020, samt bekymringen fra lokale og regionale myndigheter om hvorvidt fagkompetansen Kystverket innehar på området, lar seg overføre til den enkelte region.

Komiteen legger til grunn at framtidig organisering ikke forsinker planlegging og gjennomføring av prio­riterte fiskerihavnprosjekter i NTP. Komiteen anser det også som avgjørende at fagkompetansen innenfor området ivaretas, slik at fiskerihavnene i fremtiden utvikles til beste for lokalsamfunn og nasjonal verdi­skaping langs kysten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, anser det som riktig og viktig at regionale myndigheter får ansvar for fiskerihavnene. At fiskerihavner også blir en viktig del av regional planlegging vil bidra til å styrke fiskerihavnenes oppmerksomhet og rolle i lokal og nasjonal verdiskaping.

Flertallet vil påpeke at verdier fra havet er forventet å vokse i volum og verdi. At regionene får et utvidet ansvar for fiskerihavnene, er viktig for å sikre en helhetlig regional transport- og næringsplanlegging.

Flertallet mener det vil styrke regionale myndigheters rolle som samfunnsutvikler at fiskerihavner ses i sammenheng med øvrig regional infrastruktur og verdikjeder.

Flertallet anser det som viktig at Kystverkets kompetanse innenfor planlegging, bestilling og utbygging av fiskerihavner stilles til disposisjon for kompetanseoverføring til regionene i ny organisering, og at overføringen til regionene blir gjennomført så smidig som mulig, og vil be regjeringen legge til rette for det. Denne kompetansen vil være et positivt bidrag til regionenes videre arbeid med dialogen med kommersielle aktører som allerede er i markedet.

Flertallet viser til at det er etablert en forskotteringsordning som kan bidra til at viktige fiskerihavnprosjekter kan fremskyndes, og at det er en ordning som kommuner og næringsliv i fellesskap kan benytte. Det er viktig med god informasjons- og kompetanseoverføring til de prosjektene som blir godkjent under denne ordningen.

Flertallet vil bemerke at Stortinget i NTP 2018–2029 gjorde en samlet prioritering av fiskerihavner for hele 12-årsperioden, men at regionene etter 1. januar 2020 står fritt til selv å prioritere hvilke fiskerihavner de ønsker å legge til rette for.

Flertallet er opptatt av at finansieringen av fiskerihavnene blir videreført med ny organisering, og at regjeringen finner en modell for fordeling som oppleves som rettferdig og fornuftig ut fra behovet for gode og trygge fiskerihavner langs hele kysten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak om å overflytte planlegging av fiskerihavner til de nye regionene, som skjer fra 1. januar 2020. Kystverket har fulgt opp stortingsvedtaket og fullført de havner som var under planlegging, og videre avsluttet sitt planleggingsarbeid. Det betyr i praksis at det nå og fram til overtakelse av dette ansvaret for regionene ikke foregår planleggingsarbeid på dette feltet. Behovet for utbygging av fiskerihavner langs kysten er stort, og forarbeid knyttet til oppstart av nye havner tar flere år. Kystverket opplyser selv at en planprosess kan ta 4–6 år. Det foreligger 47 søknader om tilskudd til kommunale fiskerihavner i 2018, mens tilsvarende tall i 20117 var 44.

Disse medlemmer mener at Kystverket har en unik kompetanse knyttet til planlegging av byggverk i sjø, som moloer og havner. Disse planleggingsmiljøene er lokalisert i Kabelvåg og Honningsvåg.

Disse medlemmer registrerer at svært mange politiske miljø ytrer bekymring for at planleggingskompetansen i Kystverket kan forvitre og fragmenteres når oppgavene flyttes til regionene/fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at Stortinget må sørge for en fornuftig overgang som ivaretar den nasjonale kompetansen på området som Kystverket besitter. Det er naturlig at planleggingskompetansen videreføres i Kystverket, og at denne etaten utfører dette arbeidet for regionene/fylkeskommunene.

Utbygging og tilrettelegging av fiskerihavner har vært svært viktig for norsk fiskerinæring og næringens behov for infrastruktur. Denne næringen er i stadig vekst og er en stor bidragsyter til norsk økonomi.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at planlegging av både havner og farleder forblir Kystverkets ansvar, og at Kystverket bistår de nye regionene med dette. Kystverket tilføres midler for å kunne gjenoppta arbeidet.»

Disse medlemmer viser til at regjeringspartienes representanter i komiteen anser at overføringen av planlegging av fiskerihavner blir gjennomført så smidig som mulig og ber om at regjeringen legger til rette for det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet konstaterer at flertallet ikke tar Kyst-Norges bekymring knyttet til mange års opphold i planlegging av fiskerihavner på alvor. Kystverket har i 2018 avsluttet sin planlegging av fiskerihavner. Regionene overtar dette ansvaret fra 1. januar 2020 og kan selvfølgelig ikke starte planlegging av noe som per i dag ikke er deres ansvar. Regjeringspartienes representanter i komiteen aksepterer og bidrar derfor til at planlegging av nye fiskerihavner utsettes med flere år.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til at vedlikehald og utbygging av fiskerihamneanlegg krev ein svært spesiell kompetanse som Kystverket har. Ei fragmentering av ansvar og finansiering vil etter desse medlemene si vurdering gje ei dårlegare forvaltning av eksisterande og nye anlegg og vil kunne gje auka byråkrati samla sett.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa behalda fiskerihamnene i statleg regi med Kystverket som eigar og forvaltar av ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehald.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa vidareføre ordninga med statleg tilskot til kommunale fiskerihamner.»

«Stortinget ber regjeringa sørgje for at planlagde fiskerihamner i NTP vert sikra gjennomføring i tråd med Stortinget sitt vedtak om framdrift i NTP.»

Desse medlemene syner til at Arbeidarpartiet ynskjer at Kystverket skal ha kompetansen, men fylkeskommunane det finansielle ansvaret. Desse medlemene meiner ei slik deling er uheldig, og vil i den samanheng syne til korleis organiseringa er i vegsektoren, der Statens vegvesen sit med fagkompetansen og gjennomføringsarbeidet for fylkesvegane. I ekspertutvalet for oppgåveoverføring til fylkeskommunane går ein inn for at fylkeskommunane skal ha det samla ansvaret, inkludert dei tilsette. Desse medlemene meiner det er ei fornuftig tilnærming at den som har ansvaret for finansieringa, også har ansvaret for planlegging og gjennomføring.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de statlige fiskerihavnene (der staten har etablert avskjerminger og utdypinger mv.) er en infrastruktur som er til for hele landet uansett hvor de er plassert. Dette medlem understreker at fartøy hjemmehørende i lokalt, regionalt, nasjonalt farvann i tillegg til utenlandske fartøy benytter seg av disse. Dette medlem mener dette i seg selv er et argument for å ha en nasjonal styring av og strategi for slike utbygginger, for å få en sammenhengende riktig dimensjonert infrastruktur.

Dette medlem understreker at den planlagte overføringen fra statlig til regionalt nivå ikke innebærer noen egentlige oppgaver, annet enn at regionene får moloer med et vedlikeholdsbehov som man aldri vet når vil oppstå. Dette medlem merker seg at det heller ikke ser ut til å følge noen kompetanse med. Det er da stor fare for at kunnskapen i Kystverket om fiskerihavneutbygginger vil gå tapt, og da det faktisk ikke er så mange utbygginger i året som initieres, planlegges og utføres, vil det være krevende for de nye fylkene å klare å bygge seg opp noen lignende kompetanse.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringa vidareføre ordninga med statleg tilskot til kommunale fiskerihamner.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringa sørgje for at planlagde fiskerihamner i NTP vert sikra gjennomføring i tråd med Stortinget sitt vedtak om framdrift i NTP.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at planlegging av både havner og farleder forblir Kystverkets ansvar, og at Kystverket bistår de nye regionene med dette. Kystverket tilføres midler for å kunne gjenoppta arbeidet.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 4

Stortinget ber regjeringa behalda fiskerihamnene i statleg regi med Kystverket som eigar og forvaltar av ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehald.

Komiteens tilråding fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Dokument 8:163 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Kirsti Leirtrø og Øystein Langholm Hansen om å sørge for at fagansvar for planlegging av havner og farleder skal ligge hos Kystverket – vedtas ikke.

II

Dokument 8:167 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch og Kari Anne Bøkestad Andreassen om at fiskerihavnene fortsatt skal være et statlig ansvar – vedtas ikke.