Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling

Alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter til å utnytte sine evner, leve sine liv og delta aktivt i samfunnet uavhengig av kjønn. Forslagsstillerne mener det er viktig å legge til rette for et fritt samfunn der hver og en av oss kan skape sin egen lykke og sin egen vei i livet.

Forslagsstillerne mener i tillegg det er viktig å løfte frem noen områder hvor det er behov for en særlig innsats. Det første er behovet for mer kunnskap om hva som er likestillingsutfordringer for barn som vokser opp i dag, og hvordan en sikrer at alle barna som vokser opp, ikke hemmes av sitt kjønn. Det andre er nye tiltak for å redusere de stadig like store lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, ettersom iverksatte tiltak ikke har hatt noen effekt. Det tredje er å se nærmere på likestillingsutfordringer for minoritetskvinner og særlig hvordan likestillingen hemmes av æreskulturen. Det siste er å løfte likestilling inn i utenrikspolitikken og sikre at Norge tar en mer offensiv rolle internasjonalt i en tid der kvinners grunnleggende rettigheter trues i stadig flere land.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen nedsette et norsk offentlig utvalg som ser på hvilke likestillingsutfordringer barn møter på ulike arenaer.

Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring, som også inkluderer skolefritidsordning/aktivitetsskole.

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av foreldrepermisjonsordningen for å avdekke i hvilken grad dagens ordning fremmer likestilling og sikrer likestilt foreldreskap.

Stortinget ber regjeringen innføre krav om at bedrifter med mer enn 50 ansatte må offentliggjøre gjennomsnittlig lønnsinntekt for menn og kvinner i årsrapporten.

Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for kvinnelige gründere med tiltak som gjør at man bedre kan legge til rette for at flere kvinner kan starte egen bedrift.

Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren.

Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en kompetansepott for høyt utdannede arbeidstakere i lavstatusyrker i offentlig sektor.

Stortinget ber regjeringen etablere et kontaktforum/kompetanseorgan for minoritetskvinner og æreskultur.

Stortinget ber regjeringen sikre at kvinners rettigheter og representasjon blir en prioritert del av norsk utenrikspolitikk.

Stortinget ber regjeringen sørge for at kvinners reproduktive helse og rettigheter skal være en prioritert oppgave for Norge i internasjonale fora og i dialog og samarbeid med andre land.

Stortinget ber regjeringen prioritere kvinnehelse og seksuelle og reproduktive rettigheter i bistandsarbeidet og styrke kvinneorganisasjoner i land hvor kvinners rettigheter står svakt.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Lasse Juliussen, Hege Haukeland Liadal og Sonja Mandt og fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling. I forslaget fremmes tolv tiltak som skal fremme likestilling på fire forskjellige områder. For det første fremmes tre tiltak rettet mot barn og unge, for det andre fremmes fem tiltak som omhandler arbeidsliv og lønnsforskjeller, for det tredje fremmes ett tiltak med fokus på minoritetskvinner her til lands, og til sist fremmes tre tiltak for en mer feministisk utenrikspolitikk.

Komiteen viser deretter til Barne- og likestillingsdepartementets vurdering av foreliggende representantforslag, hvor hvert at de tolv tiltakene som fremmes i forslaget, kommenteres.

Komiteen merker seg at statsråd Horne er positiv til det første tiltaket, som etterlyser et offentlig utvalg som skal se på likestillingsutfordringer for barn og unge. Statsråden konkluderer for øvrig med at det er ønskelig med mer forskning på denne problemstillingen fremfor et offentlig utvalg. Videre vises det til hva som allerede står i rammeplanen for barnehagen og skolens læreplaner om likestilling og kjønnsroller, som svar på forslaget om en ny handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring. Vedrørende evaluering av foreldrepermisjonsordningen viser statsråden til NOU 2017:6, som behandler offentlige støtteordninger til barnefamilier. Når det gjelder de fem forslagene rettet mot økt likestilling i arbeidsliv og insentivering av kvinnelig gründerskap, viser departementet til tidligere vurderinger og høringer, samt ordninger som allerede er innført av regjeringen for å fremme gründerskap generelt og kvinnelig gründerskap spesielt, blant annet regjeringens gründerplan som ble fremlagt i 2015.

Komiteen merker seg departementets kommentar til forslag 8, hvor det påpekes at begrepet lavstatusyrker ikke defineres i forslaget og heller ikke brukes i offentlige statistikker. I tillegg til denne uklarheten melder departementet at regjeringen ikke ønsker å gå inn i lønnsoppgjørene gjennom å innføre en kompetansepott slik som det foreslås. Som svar på forslaget om å etablere et kontaktforum for minoritetskvinner viser statsrådens svar til regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, som ble lagt frem i mars 2017.

Komiteen merker seg så at statsråden viser til flere handlingsplaner som omhandler likestillingsperspektivet og kvinners rettigheter i utenrikstjenestens arbeid, samt internasjonalt samarbeid som Norge også støtter økonomisk, i kommentarene til de tre siste forslagene, som har til hensikt å fremme en mer feministisk utenrikspolitikk.

Komiteen mener representantforslaget løfter frem tre viktige områder av likestillingsutfordringer, og er tilfreds med at departementet har gått gjennom og kommentert hvert enkelt av de tolv forslagene som fremmes.

Komiteen merker seg at svaret fra departementet i hovedsak henviser til eksisterende uttalelser, handlingsplaner og ordninger, hvilket gir relevant informasjon i en samlet form som er nyttig. Komiteen mener samtidig at statsråden i sitt svar med fordel kunne gitt tydeligere indikasjoner på hvordan det foreliggende forslaget kan bidra ytterligere til en styrket likestillingspolitikk fra regjeringen på disse områdene, som ikke i like stor grad dekkes av likestillingsmeldingen, Meld. St. 7 (2015–2016), som regjeringen la fram for Stortinget i 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til statsrådens svarbrev til familie- og kulturkomiteen, datert 24. april 2017, hvor representantforslaget blir evaluert. Flertallet viser til at statsråden her er positiv til flere av forslagene, men understreker at de også vil ha budsjettmessige konsekvenser og slik bør behandles under ordinært arbeid med statsbudsjettet. Videre viser statsråden til at andre forslag i betydelig grad overlapper regjeringens pågående arbeid på likestillingsområdet, spesielt tiltak fremmet i Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis, som ble behandlet i Stortinget 14. april 2016. Flertallet deler statsrådens vurdering, men ønsker like fullt å støtte flere av forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i 2016 la frem en stortingsmelding om likestilling som ikke inneholdt tiltak som kunne ta likestillingen videre, og at denne regjeringen tvert imot har satt likestillingen i revers på en rekke områder de siste årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i behandlingen av meldingen ble fremmet over 80 konkrete tiltak fra disse medlemmer og resten av opposisjonen for å øke likestillingen på en rekke samfunnsområder. Mange av de forslag som Venstre fremmer i dette representantforslaget, var helt eller delvis dekket opp i de forslag disse medlemmer samt resten av opposisjonen fremmet i behandlingen. Disse medlemmer gjentar derfor ikke sine forslag fra behandlingen av meldingen her, men viser til sine merknader om behovet for en mer offensiv likestillingspolitikk, samt de konkrete forslagene som ble fremmet i Innst. 228 S (2015–2016).

Disse medlemmer mener arbeidet for økt likestilling må intensiveres.

Disse medlemmer støtter derfor representantforslagets intensjon, og støtter følgende konkrete forslag ved å fremme dem:

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et norsk offentlig utvalg som ser på hvilke likestillingsutfordringer barn møter på ulike arenaer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring, som også inkluderer skolefritidsordning/aktivitetsskole.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det ikke er nødvending å utarbeide en ny handlingsplan for likestilling i barnehagen og grunnopplæringen. I barnehagelovens formålsparagraf står det at barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering, og i Kunnskapsdepartementets utkast til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som skal fastsettes våren 2017, er likestilling omtalt flere steder. Flertallet viser også til at det i læreplanen for grunnopplæringen er en rekke kompetansemål som vektlegger likestilling og kjønnsroller. På bakgrunn av at det også skal gjennomføres en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen (oppfølging av Innst. 69 S (2016–2017), mener flertallet at det ikke bør settes i gang nasjonale handlingsplaner før evalueringen er gjennomført.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av foreldrepermisjonsordningen for å avdekke i hvilken grad dagens ordning fremmer likestilling og sikrer likestilt foreldreskap.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at bedrifter med mer enn 50 ansatte må offentliggjøre gjennomsnittlig lønnsinntekt for menn og kvinner i årsrapporten.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker å redusere tidkrevende og byråkratiserende pålegg som er rettet mot næringslivet, og ønsker heller positive tiltak som informasjon og spredning av gode erfaringer. Flertallet ønsker derfor å fjerne dagens redegjørelsesplikt i likestillingsloven og viser til regjeringens forslag om en felles likestillings- og diskrimineringslov, der det foreslås å heller konkretisere aktivitetsplikten for arbeidsgivere. I regjeringens forslag til ny lov foreslås det også å videreføre bestemmelsen som sier at den som har mistanke om lønnsdiskriminering i et konkret tilfelle, kan kreve lønnsopplysninger om den vedkommende sammenligner seg med.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for kvinnelige gründere med tiltak som gjør at man bedre kan legge til rette for at flere kvinner kan starte egen bedrift.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et kontaktforum/kompetanseorgan for minoritetskvinner og æreskultur.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinners rettigheter og representasjon blir en prioritert del av norsk utenrikspolitikk.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kvinners reproduktive helse og rettigheter skal være en prioritert oppgave for Norge i internasjonale fora og i dialog og samarbeid med andre land.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere kvinnehelse og seksuelle og reproduktive rettigheter i bistandsarbeidet og styrke kvinneorganisasjoner i land hvor kvinners rettigheter står svakt.»

Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring, som også inkluderer skolefritidsordning/aktivitetsskole.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen innføre krav om at bedrifter med mer enn 50 ansatte må offentliggjøre gjennomsnittlig lønnsinntekt for menn og kvinner i årsrapporten.

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen nedsette et norsk offentlig utvalg som ser på hvilke likestillingsutfordringer barn møter på ulike arenaer.

II

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av foreldrepermisjonsordningen for å avdekke i hvilken grad dagens ordning fremmer likestilling og sikrer likestilt foreldreskap.

III

Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for kvinnelige gründere med tiltak som gjør at man bedre kan legge til rette for at flere kvinner kan starte egen bedrift.

IV

Stortinget ber regjeringen etablere et kontaktforum/kompetanseorgan for minoritetskvinner og æreskultur.

V

Stortinget ber regjeringen sikre at kvinners rettigheter og representasjon blir en prioritert del av norsk utenrikspolitikk.

VI

Stortinget ber regjeringen sørge for at kvinners reproduktive helse og rettigheter skal være en prioritert oppgave for Norge i internasjonale fora og i dialog og samarbeid med andre land.

VII

Stortinget ber regjeringen prioritere kvinnehelse og seksuelle og reproduktive rettigheter i bistandsarbeidet og styrke kvinneorganisasjoner i land hvor kvinners rettigheter står svakt.

VIII

Dokument 8:62 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling – vedlegges protokollen.