Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om tiltak for renere luft i byer og tettsteder

I dokumentet fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en nasjonal plan med kraftigere virkemidler mot veistøv, og bedre harmonisering mellom nasjonale miljømål og juridisk rammeverk, for å sikre at det nasjonale målet for svevestøv av typen PM10 ikke blir overskredet i årene som kommer.

Stortinget ber regjeringen senke grenseverdiene for NOx og svevestøv i forurensningsforskriften fra dagens nivå, slik at de samsvarer med nasjonale miljømål:

a. Årsgrenseverdien for PM10 reduseres til 20 µg/m3.

b. Årsgrenseverdien for PM2,5 reduseres til 8 µg/m3.

c. Årsgrenseverdien for NOx reduseres til 3 µg/m3.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre sanksjoner for kommuner som overskrider grenseverdiene for luftkvalitet i forurensningsforskriften.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et belønningssystem for kommuner som iverksetter tiltak som forbedrer luftkvaliteten.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et krav om at alle offentlige bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nasjonal støtteordning for privatpersoner i områder med luftforurensningsproblemer som vil skifte ut sine gamle vedovner med nye, rentbrennende ovner. Ordningen bør prioritere lavinntektshusstander.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommuner hjemmel til å innføre restriksjoner på vedfyring på sterkt forurensede dager. Restriksjonene må kunne skille mellom rentbrennende og ikke-rentbrennende vedovner samt ivareta sosiale hensyn slik at lavinntektshusstander skjermes.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere normalfartsgrensen i tettbygde strøk fra dagens 50 km/t til 40 km/t, og til 30 km/t i byområder med blandet trafikk og rundt skoler og barnehager.

Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om å bruke miljøfartsgrenser i større utstrekning i og rundt norske byer og tettsteder, for å oppnå samfunnsgevinster i form av bedre helse og redusert drivstofforbruk, svevestøv og eksosutslipp samt endringer i kø, støy og ulykker.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Roger Magne Osen og Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til representantforslag om tiltak for renere luft i byer og tettsteder fra stortingsrepresentant Une Bastholm.

Komiteen viser til at Norge har som nasjonalt miljømål å sikre trygg luft. Selv om luftkvaliteten i Norge sett under ett er blitt noe bedre de siste årene, sliter fremdeles flere byer og tettsteder med sterkt forurenset luft flere dager i året. Dårlig luft har direkte konsekvenser for befolkningen. Barn, gravide, eldre og personer med underliggende sykdommer (astma, hjerte- karsykdommer, diabetes og luftveislidelser) er spesielt sårbare for luftforurensning. Komiteen viser til at det er godt dokumentert at luftforurensning bidrar til død og tapte friske leveår, også i Norge.

Komiteen viser til at veitrafikk som regel er en av de viktigste kildene til svevestøv gjennom slitasje på asfalt, dekk og bremser. Biler med forbrenningsmotor, og spesielt dieselbiler, slipper ut helseskadelige partikler samt nitrogenoksider og nitrogendioksider (NOx). Dette innebærer at gode virkemidler for å hindre luftforurensning er blant annet klare bilrestriksjoner, lavere hastighet og utbygging av kollektivtransport, gang og sykkelveier.

Komiteen viser til at for svevestøv er også vedfyring og langtransportert luftforurensning betydelige forurensningskilder. Også bygg- og anleggsvirksomhet kan bidra til dårlig luftkvalitet.

Komiteen viser til at flere kommuner har innført ulike virkemidler for å redusere luftforurensning, slik som miljøfartsgrenser, restriksjoner på biltrafikk, null­utslippssoner og begrensning på vedfyring, som har effekt. Komiteen mener det likevel er behov for sterkere nasjonale grep for å sikre en ren luft for alle innbyggerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er svært opptatt av luftkvaliteten i Norges byer og tettsteder. Disse medlemmer viser til at det de siste årene er gjort betydelige grep for å bedre luftkvaliteten i byer og tettsteder. Tall fra Miljødirektoratet viser at utslipp fra klimagasser i veitrafikken går ned i alle de største byene i landet, og at luftkvaliteten er bedre enn på mange år. Disse medlemmer viser også til at takket være en historisk satsing på kollektivsatsingen siden 2013, har antall reisende med kollektivtrafikk økt med 21,38 pst., noe som har stor innvirkning på forbedring av luftkvalitet i byene. Videre viser disse medlemmer til at staten ved Miljødirektoratet i dag har flere verktøy for å påvirke arbeidet med lokal forurensning i kommunene, og har allerede mulighet til å gi sanksjoner til de kommuner som ikke følger opp vedtak etter forurensningsforskriften om lokal luftkvalitet. Kommunene har også mulighet for å søke om støtte til tiltak, som disse medlemmer mener er et godt og velfungerende belønningssystem til kommunene.

Disse medlemmer viser til komiteens besøk hos Meteorologisk institutt torsdag 17. oktober 2019, hvor vi blant annet fikk orientering om at luftkvalitetsinformasjon inkluderes i yr.no i løpet av få måneder. For publikum er dette et stort framskritt, som viser at offentlig sektor i samarbeid med pasient- og brukerorganisasjoner utvikler nye tjenester og vet å utnytte politiske bevilgninger etter intensjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ser problemstillingene representantforslaget reiser og er enige i at god luftkvalitet i byer og tettsteder er viktig, både av klimamessige, men også folkehelsemessige årsaker. Flertallet er imidlertid usikre på om denne typen liste er beste verktøy for å nå målet, videre om den er å anse for uttømmende, og at det kan være tiltak og virkemidler som forslagsstiller ikke har vurdert som kan være hensiktsmessige og/eller bedre. Flertallet deler ikke tanken om et prinsipp der staten gjennomgående skal bestemme fartsgrensene i kommuner med tettbebygde strøk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er likevel enige i at det forslagsstiller peker på knyttet til ulike grenseverdier hjemlet i ulike mål og regelverk, kan være problematisk. I svarbrev av 14. mai 2019 til komiteen viser statsråd Ola Elvestuen til at på bakgrunn av anbefalinger i rapporten «Grenseverdier og nasjonale mål», utarbeidet av Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, ble grenseverdiene for både PM10 og PM2,5 skjerpet med virkning fra 1. januar 2016. For å ta høyde for teknologiske fremskritt og/eller ny kunnskap om tiltak og helseeffekter anbefalte etatene i nevnte rapport at det på et senere tidspunkt ble gjennomført en oppdatering av potensialet for å skjerpe grenseverdiene ytterligere. Etter dette er det fra Klima- og miljødepartementet gitt et oppdrag på tvers av flere departementer om følgende:

«oppdatere kunnskapsgrunnlaget for hvilke grenseverdier for svevestøv som bør gjelde fra 2020, herunder vurdering av samfunnsøkonomisk nytte og gjennomførbarheten av utslippsreduksjoner»

og

«foreslå eventuelle nødvendige endringer i grenseverdiene for svevestøv fra og med 2020».

Disse medlemmer mener at det på bakgrunn av dette beskrevne og igangsatte arbeidet, samt det forslagsstiller peker på hva gjelder behov for harmonisering av grenseverdier, bør legges frem en sak for Stortinget som beskriver status på området, og som angir hvordan forurensningsforskriften, Folkehelseinstituttets anbefalinger og nasjonale miljøråd skal samordnes og harmoniseres på best mulig måte, med mål om at luftkvaliteten i byer og tettsteder reguleres ut fra et helhetlig regelverk og system for grenseverdier.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som beskriver status for regulering av luftkvalitet i byer og tettsteder, og som angir konkret hvordan forurensningsforskriften, Folkehelseinstituttets anbefalinger og nasjonale miljøråd kan samordnes og harmoniseres slik at luftkvaliteten i byer og tettsteder reguleres ut fra et helhetlig regelverk og system for grenseverdier.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til svarbrev 14. mai 2019 fra statsråd Ola Elvestuen, der det framgår at grenseverdien for årsmiddel av NOx samsvarer med det nasjonale miljømålet, og tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge har som nasjonalt miljømål å sikre trygg luft. Flere norske storbyer har lenge slitt med helsefarlig luft, noe som førte til at Norge i 2015 ble dømt av EFTA-domstolen for ulovlig høy luftforurensning.

Disse medlemmer viser til brev til energi- og miljøkomiteen fra statsråd Ola Elvestuen, datert 14. mai 2019, der statsråden argumenterer for at det ikke er formålstjenlig å utarbeide en nasjonal plan for arbeidet med å redusere svevestøv nå. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke at det nasjonale miljømålet om å sikre trygg luft, som statsråden selv er ansvarlig for, ennå ikke er oppfylt – og at det neppe vil bli oppfylt uten ny politikk.

Disse medlemmer mener at å sikre ren luft er blant de viktigste nasjonale miljøsakene i Norge, og at temaet fortjener mer oppmerksomhet enn det får i dag. Det er bakgrunnen for at disse medlemmer ønsker en nasjonal plan mot svevestøv og kraftigere virkemidler for bedre luftkvalitet. I og med at statsråden ikke ser behov for en slik plan, forventer disse medlemmer at regjeringen enten erkjenner at miljømålet om å sikre ren luft ikke nås med regjeringens politikk, eller at arbeidet trappes kraftig opp sammenlignet med dagens nivå.

Disse medlemmer viser til at flere byer etterspør kraftigere virkemidler for å få bukt med forurenset luft. Uten nye tiltak vil det nasjonale målet for svevestøv av typen PM10 sannsynligvis bli overskredet i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at lokal luftkvalitet er regulert gjennom forurensningsforskriften. Grenseverdiene for svevestøv i forskriften er imidlertid høyere enn Folkehelseinstituttets anbefalinger, og høyere enn i nasjonalt miljømål 4.4 om å sikre trygg luft. Disse medlemmer ser ingen god grunn til at grenseverdiene i forurensningsforskriften skal ligge høyere enn grenseverdiene fastsatt i nasjonalt miljømål 4.4.

Disse medlemmer er enig med komiteens medlemmer fra Senterpartiet i at regjeringen må sikre bedre samordning mellom juridiske grenseverdier, nasjonale miljømål og Folkehelseinstituttets anbefalinger, men mener forslaget som fremmes av de nevnte medlemmene, er for lite handlingsorientert. Disse medlemmer mener vi allerede vet nok til å justere ned de juridiske grenseverdiene for PM10 og PM2,5, og ser ikke behov for en ytterligere utredning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at veitrafikk er en av de viktigste kildene til svevestøv gjennom slitasje på asfalt, dekk og bremser. Biler med forbrenningsmotor, og spesielt dieselbiler, slipper ut helseskadelige partikler samt nitrogenoksider og nitrogendioksider (NOx). For svevestøv er også vedfyring og langtransportert luftforurensning betydelige forurensningskilder. Også bygg- og anleggsvirksomhet kan bidra til dårlig luftkvalitet.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner, blant andre Oslo, har innført politikk som gjør at luften blir renere ved at biltrafikken går ned, og ved at stadig flere går, sykler og reiser kollektivt. Kommunene etterlyser imidlertid økt innsats fra statens side. Disse medlemmer mener at byer og tettsteder i Norge trenger en nasjonal plan med kraftigere virkemidler mot svevestøv, samt bedre harmonisering mellom nasjonale miljømål og juridisk rammeverk, for å sikre innbyggerne god luftkvalitet gjennom hele året.

Disse medlemmer viser til det gjeldende nullvekstmålet om at persontransportveksten i byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Disse medlemmer viser til regjeringens bompengeavtale, og at regjeringen tar sikte på å fastsette et videreutviklet nullvekstmål innen utgangen av 2019. Disse medlemmer mener det er avgjørende at det gjeldende nullvekstmålet ikke vannes ut, og kommer derfor til å be regjeringen utrede hvordan prinsippet om at all vekst i persontransport skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange kan gjøres juridisk forpliktende.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en nasjonal plan med kraftigere virkemidler mot svevestøv, og bedre harmonisering mellom nasjonale miljømål og juridisk rammeverk, for å sikre at det nasjonale målet for svevestøv av typen PM10 ikke blir overskredet i årene som kommer.»

«Stortinget ber regjeringen rapportere årlig til Stortinget om det samlede arbeidet for å forbedre luftkvaliteten i byer og tettsteder, herunder måloppnåelse og behovet for nye virkemidler.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senke grenseverdiene for svevestøv i forurensningsforskriften fra dagens nivå, slik at de samsvarer med nasjonale miljømål:

a. Årsgrenseverdien for PM10 reduseres til 20 µg/m3.

b. Årsgrenseverdien for PM2,5 reduseres til 8 µg/m3.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre sanksjoner for kommuner som overskrider grenseverdiene for luftkvalitet i forurensningsforskriften.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et belønningssystem for kommuner som iverksetter tiltak som forbedrer luftkvaliteten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et krav om at alle offentlige bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at vedfyring, spesielt i gamle ovner, er en viktig årsak til dårlig luftkvalitet i byer og tettsteder. På landsbasis er det fremdeles i bruk omtrent en million ikke-rentbrennende ovner. Det bidrar vesentlig til redusert luftkvalitet mange steder, og det trengs flere virkemidler for å forsere overgangen til rentbrennende ovner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nasjonal støtteordning for privatpersoner i områder med luftforurensningsproblemer som vil skifte ut sine gamle vedovner med nye, rentbrennende ovner. Ordningen bør prioritere lavinntektshusstander.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommuner hjemmel til å innføre restriksjoner på vedfyring på sterkt forurensede dager. Restriksjonene må kunne skille mellom rentbrennende og ikke-rentbrennende vedovner samt ivareta sosiale hensyn slik at lav­inntektshusstander skjermes.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener reduserte normalfartsgrenser i byene vil være et viktig virkemiddel for å redusere forurensning fra veitrafikk og sikre bedre byluft. Lavere fartsgrense reduserer dekkslitasje, støy og utslipp fra biler.

Lavere hastighet i byer og tettsteder anbefales også av Helsedirektoratet for å gjøre det tryggere og sikrere å ferdes som gående eller syklende.

Disse medlemmer mener også at gjeninnføringen av miljøfartsgrensen på deler av hovedveinettet har vært svært vellykket, og at dette tiltaket bør vurderes i større utstrekning i og rundt norske byer og tettsteder.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere normalfartsgrensen i tettbygde strøk fra dagens 50 km/t til 40 km/t, og til 30 km/t i byområder med blandet trafikk og rundt skoler og barnehager.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om å bruke miljøfartsgrenser i større utstrekning i og rundt norske byer og tettsteder, for å oppnå samfunnsgevinster i form av bedre helse og redusert drivstofforbruk, svevestøv og eksosutslipp samt endringer i kø, støy og ulykker.»

Disse medlemmer viser til at luftforurensningen i byer og tettsteder ofte er verst langs hovedveiene, og at økt beplantning langs riksveier kan absorbere svevestøv og dermed forbedre luftkvaliteten. Beplantning kan dessuten bidra til å dempe støy.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt beplantning langs riksveier i og rundt store norske byer, med formål om å redusere luftforurensning og støy fra veitrafikk.»

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en nasjonal plan med kraftigere virkemidler mot svevestøv, og bedre harmonisering mellom nasjonale miljømål og juridisk rammeverk, for å sikre at det nasjonale målet for svevestøv av typen PM10 ikke blir overskredet i årene som kommer.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen rapportere årlig til Stortinget om det samlede arbeidet for å forbedre luftkvaliteten i byer og tettsteder, herunder måloppnåelse og behovet for nye virkemidler.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et krav om at alle offentlige bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommuner hjemmel til å innføre restriksjoner på vedfyring på sterkt forurensede dager. Restriksjonene må kunne skille mellom rentbrennende og ikke-rentbrennende vedovner samt ivareta sosiale hensyn slik at lav­inntektshusstander skjermes.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som beskriver status for regulering av luftkvalitet i byer og tettsteder, og som angir konkret hvordan forurensningsforskriften, Folkehelseinstituttets anbefalinger og nasjonale miljøråd kan samordnes og harmoniseres slik at luftkvaliteten i byer og tettsteder reguleres ut fra et helhetlig regelverk og system for grenseverdier.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen senke grenseverdiene for svevestøv i forurensningsforskriften fra dagens nivå, slik at de samsvarer med nasjonale miljømål:

a. Årsgrenseverdien for PM10 reduseres til 20 µg/m3.

b. Årsgrenseverdien for PM2,5 reduseres til 8 µg/m3.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre sanksjoner for kommuner som overskrider grenseverdiene for luftkvalitet i forurensningsforskriften.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et belønningssystem for kommuner som iverksetter tiltak som forbedrer luftkvaliteten.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nasjonal støtteordning for privatpersoner i områder med luftforurensningsproblemer som vil skifte ut sine gamle vedovner med nye, rentbrennende ovner. Ordningen bør prioritere lavinntektshusstander.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere normalfartsgrensen i tettbygde strøk fra dagens 50 km/t til 40 km/t, og til 30 km/t i byområder med blandet trafikk og rundt skoler og barnehager.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om å bruke miljøfartsgrenser i større utstrekning i og rundt norske byer og tettsteder, for å oppnå samfunnsgevinster i form av bedre helse og redusert drivstofforbruk, svevestøv og eksosutslipp samt endringer i kø, støy og ulykker.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt beplantning langs riksveier i og rundt store norske byer, med formål om å redusere luftforurensning og støy fra veitrafikk.

Komiteens tilråding fremmes av alle komiteens medlemmer unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:135 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om tiltak for renere luft i byer og tettsteder – vedtas ikke.