Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer

Dagligvarehandelen er viktig for norske forbrukere. Matpriser er viktig i et fordelingsperspektiv, mens hvilket utvalg som finnes i butikkhyllene, også er av stor betydning for helse og livskvalitet. Dagligvarehandelen er også avgjørende for norske matprodusenter. Tall fra Eurostat viser at Norge har de nest høyeste matprisene i Europa, og flere rapporter peker på at utvalget i norske butikker er dårligere enn i andre land Norge kan sammenlikne seg med.

Over flere år har utvalg og utredninger pekt på utfordringer i den norske dagligvaresektoren, men få politiske tiltak har vært gjennomført.

I NOU 2011: 4 påpekte Matkjedeutvalget at det norske dagligvaremarkedet var sterkt konsentrert, og at dette kunne gå utover prisene. Som en oppfølging av Matkjedeutvalget la Dagligvarelovutvalget (NOU 2013: 6) frem forslag til lov om god handelsskikk, som skulle regulere forhandlingene og sikre mer åpenhet og bedret konkurranse.

I Dokument 8:12 S (2014–2015) fremmet representanter fra Arbeiderpartiet forslag om å innføre en slik lov. Flertallet på Stortinget ønsket ikke en slik lov, men ba i stedet regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.

Høsten 2017 pekte en rapport fra Oslo Economics, gjennomført på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, på at konsentrasjonen har økt de siste fem årene. Rapporten konkluderer med at manglende konkurransedyktige betingelser hos leverandørene er det viktigste etableringshinderet.

Det er etter forslagsstillernes mening på overtid å gjennomføre politiske tiltak for å styrke norske forbrukere og matprodusenter innenfor rammene av norsk landbrukspolitikk.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn.

Stortinget ber regjeringen utrede med sikte på å innføre et forbud mot at dominerende leverandører kan bedrive prisdiskriminering.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Kari-Anne Opsal, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslaget om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer. Norge er et land med høye matpriser og relativt mye mindre utvalg av matvarer enn mange av de landene det er naturlig å sammenligne seg med. Det er også, slik komiteen oppfatter det, et svært konsentrert dagligvaremarked i Norge i dag. Dette gjelder særlig i detaljistledd og distribusjonsledd, men også til dels i leverandørleddet. Helt siden 2011 har det pågått ulike utredninger og vært fremmet ulike forslag for å bedre konkurransen og innovasjonen i denne verdikjeden. Komiteen registrerer at så langt har det vært få konkrete tiltak og få tegn som tyder på at konkurransen eller innovasjonen øker. Det kan heller virke som det går motsatt vei, og at dette over tid ikke gir forbrukeren det utvalget og den prisen som de kunne ha hatt i et bedre fungerende marked. Komiteen vil også vise til vedtak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 155 S (2014–2015), hvor det ble vedtatt at «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet».

Det er, slik komiteen ser det, en vanskelig balansegang mellom næringspolitikk og forbrukerpolitikk innenfor verdikjeden i dagligvaremarkedet. Det er like viktig å vektlegge forbrukerens rett til utvalg og riktig pris som det er å sørge for best mulige konkurransevilkår for eksisterende produsenter, leverandører, distributører og detaljister samt færrest mulig etableringshindre for innovatører i bransjen. Få, om noen, land har lykkes med å finne den perfekte balansen. Det er like fullt komiteens mening at vi må strebe etter å finne de virkemidlene som kan fungere og på best mulig vis ivareta de ulike hensyn som nevnt ovenfor. Utviklingen i bransjen, med stadig færre aktører, få eller ingen nyetableringer og relativt lite innovasjon, påkaller i følge komiteen nødvendige tiltak. Uavhengig av hva som skal gjennomføres, anerkjenner komiteen at tiltak vil virke inngripende for noen. Det er komiteens oppfatning at innenfor dette saksfeltet er det nå viktig med bred politisk oppslutning, slik at tiltak som gjennomføres, gir forutsigbarhet og får lov til å virke.

Komiteen viser til at konkurransen og mulighetene til nyetableringer i dagligvaresektoren i dag ikke er tilfredsstillende. Komiteen mener det er viktig å få gjennomført tiltak som kan bedre konkurransen i markedet, sikre høy innovasjonsgrad, mer mangfold og nyetableringer. Utredningene må blant annet gjennomgå og vurdere forhold knyttet til distribusjon og hvordan disse spiller inn på konkurransesituasjonen. Forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører må også utredes. Tiltak regjeringen kommer tilbake til Stortinget med, må gi økt konkurranse som kommer forbrukerne til gode. Det bør ikke innføres tiltak som svekker konkurransen i noe ledd av verdikjeden for mat eller har store etterlevingskostnader for bedriftene.

Komiteen viser til NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden, det såkalte Hjelmengutvalget, og utvalgets forslag til «Lov om god handelsskikk ved omsetning av dagligvarer». Det legges til grunn at utvalgets lovforslag er dekkende også for nåværende situasjon, og komiteen ber om at regjeringen legger dette til grunn for utarbeidelsen av lovforslaget. Regjeringen bør i utarbeidelsen av lovforslaget også se hen til EU-kommisjonens foreslåtte direktiv om god handelsskikk. Det er komiteens oppfatning at forslaget fra Hjelmengutvalget ansees som så kjent blant ulike interesseparter og i næringen som helhet at man kan gjennomføre en rask implementering av lovforslaget i norsk rett. En lov om god handelsskikk må følges opp med tilsyn. Det er, slik komiteen ser det, gode argumenter i Hjelmengutvalget for eget tilsyn, men det kan være alternativer som bør vurderes. Komiteen vil vektlegge betydningen av at tilsynet får selvstendig beslutningskompetanse. Komiteen mener det er en forutsetning at et tilsyn skal føre med seg minst mulig byråkrati og at regjeringen legger komiteens merknader til grunn for arbeidet med forslagene. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse, men tilsynsalternativer kan utredes. Lovproposisjonen skal legges frem snarest mulig og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019.»

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse, men tilsynsalternativer kan utredes. Lovproposisjonen skal legges frem snarest mulig og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019.

II

Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.