Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Katrine Boel Gregussen, Eirik Faret Sakariassen og Lars Haltbrekken om å erklære klimakrisen som en nasjonal nødssituasjon

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget erklærer at den globale oppvarmingen er en nasjonal nødssituasjon for Norge. Landet og verden er i en klimakrise som krever ekstraordinær, rask og felles innsats for å unngå katastrofale konsekvenser.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre klimaloven slik at den slår fast at Norge skal være utslippsfritt innen 2040.

Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for innenlands kutt av klima­gassutslipp med 60 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Planen skal legges frem senest 1. januar 2020.

Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for å hindre tap av artsmangfold og natur senest 1. januar 2020.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Roger Magne Osen og Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, mener klimaendringene er vår tids store utfordring, og at nåværende generasjoner er de siste som kan løse problemet. Det ansvaret må tas på alvor av folkevalgte politikere, næringsliv og sivilsamfunn. Med tanke på den store omstillingen Norge skal gjennom for å nå sine ambisiøse klimamål for 2030, understreker komiteen viktigheten av en høy klimabevissthet i befolkningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil bemerke at det å erklære en nasjonal nødssituasjon er et svært dramatisk skritt for et parlament å ta. Normalt vil man i slike tilfeller tale om en tidsavgrenset krise som innebærer umiddelbar fare for liv og helse, for eksempel en naturkatastrofe eller en krigssituasjon.

Det er nærliggende å tenke på slike situasjoner som er beskrevet i lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (beredskapsloven), der regjeringen som følge av nødssituasjonen kan ta i bruk særlige fullmakter og fatte avgjørelser som normalt tilligger Stortinget, for eksempel å fatte bestemmelser av lovgivningsmessig innhold.

Flertallet mener ikke at Stortinget skal fratas fullmakter, tvert imot krever situasjonen et resolutt storting som fortsetter å vedta viktige klimatiltak.

Klimakrisen er dramatisk. Men den er ingen tidsavgrenset situasjon. Klimakrisen er en langvarig krise som medfører langsiktige konsekvenser for den økologiske balansen på jorda og utgjør en alvorlig trussel mot overlevelsen til en rekke arter og for livsvilkårene til mennesker. Klimakrisen krever ikke særlige fullmakter til regjeringen eller erklæring av en nødssituasjon i landet, den krever resolutt handling fra Stortinget selv, med konkrete vedtak som bidrar til å snu økonomien i grønn retning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil peke på alvorligheten i den situasjonen vi i dag står i. Norge og verden opplever nå en klimakrise hvor store områder etter hvert kan bli helt ubeboelige, og med en enorm utryddelse av planter og dyr som følger av den. Det skjer rett foran alles øyne og er faglig dokumentert gjennom blant annet FNs klimapanel og FNs naturpanel, som la frem sin rapport om natur- og artsmangfoldet den 6. mai 2019.

Disse medlemmer viser til at klimakrisen innebærer alvorlige endringer over tid. Nå er man kommet til en situasjon hvor de menneskeskapte klimagassutslippene må ta slutt om man skal unngå katastrofale følger. Det er derfor behov for en helt ekstraordinær innsats over de neste årene for å komme ut av den nødssituasjonen man er i nå.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at det er det øverste demokratiske organet som anerkjenner at landet står i en nødssituasjon som krever radikale tiltak. Disse medlemmer viser også til at Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne tidligere i perioden har tatt til orde for et bredt nasjonalt klimaforlik for å styrke innsatsen mot klimakrisen. Disse medlemmer beklager at regjeringspartiene ikke har vært villige til å sikre et bredt klimaforlik i Stortinget som konkret viser hvordan Norge skal nå sine klimamål og gjennomføre store kutt i utslippene av klimagasser. Disse medlemmer viser til at regjeringen i flere år har styrt mot å bryte målene om nasjonale utslippskutt innen 2020. Den endelige erkjennelsen av at dette skjer, kom med statsbudsjettet for 2020. Disse medlemmer mener det viser at erkjennelsen av at vi har en klimakrise i dag, ikke vises i regjeringens politikk og forslag. Disse medlemmer kan ikke se at det er en logikk i at beredskapslover og fullmakter til regjeringen må bli tatt i bruk i en alvorlig nødssituasjon, slik medlemmer fra regjeringspartiene bruker som et argument mot å erklære en nødssituasjon for klimaet. Disse medlemmer mener regjeringen burde ha invitert Stortinget til et klimaforlik for å sikre de nødvendige utslippskuttene i Norge.

Disse medlemmer viser til at i årets statsbudsjett viser framskrivningene for utslipp at Norge kommer til å bryte utslippsmålet for 2020 som var vedtatt i Stortinget i det såkalte klimaforliket og som dagens regjering har hatt 6 år på å følge opp. At målet nå etter all sannsynlighet brytes, er kun så vidt omtalt i budsjettproposisjonen til Klima- og miljødepartementet. Disse medlemmer mener det er bra at det nå legges frem tiltak for hvordan 2030-målene skal nås med kutt i ikke-kvotepliktig sektor, men at dette kommer altfor seint. Dette viser at den sittende regjeringen ikke tar oppgavene om å følge opp Stortingets vedtak på tilstrekkelig alvor.

Disse medlemmer vil også peke på at framskrivningene, gitt at dagens politikk videreføres, også viser at Norge er svært langt unna å holde 2030-målet, slik det er nedfelt i regjeringens egen politiske plattform.

Disse medlemmer vil videre understreke at Norge har både kapasitet til å kutte utslipp og et historisk ansvar for bruk og eksport av utslipp. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til rapporten «Norway’s fair share of meeting the Paris agreement», som anslår at Norge bør ha et mål om minst 53 pst. innenlands kutt innen 2030. Disse medlemmer mener at det tilsier at Norge bør heve standarden for kutt og øke våre mål til 60 pst. innen 2030, og at det da vil være mulig å bli nær nullutslipp i 2040.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget erklærer at den globale oppvarmingen er en nasjonal nødssituasjon for Norge. Landet og verden er i en klimakrise som krever ekstraordinær, rask og felles innsats for å unngå katastrofale konsekvenser.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre klimaloven slik at den slår fast at Norge skal være utslippsfritt innen 2040.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for innenlands kutt av klimagassutslipp med 60 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Planen skal legges frem senest 1. januar 2020.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for å hindre tap av artsmangfold og natur senest 1. januar 2020.»

Komiteen ser frem til at faggruppen som er oppnevnt av Solberg-regjeringen, skal legge frem sine forslag til hvordan vi kan redusere norske utslipp med minst 50 pst. i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030 med 2005 som referansebane.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 321 S (2018–2019), der disse partiene i tillegg til Arbeiderpartiet og Senterpartiet skrev følgende merknad: «Flertallet mener det foreligger en global klimakrise. Regjeringen bes fortsette å treffe nødvendige tiltak».

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 1

Stortinget erklærer at den globale oppvarmingen er en nasjonal nødssituasjon for Norge. Landet og verden er i en klimakrise som krever ekstraordinær, rask og felles innsats for å unngå katastrofale konsekvenser.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre klimaloven slik at den slår fast at Norge skal være utslippsfritt innen 2040.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for innenlands kutt av klimagassutslipp med 60 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Planen skal legges frem senest 1. januar 2020.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for å hindre tap av artsmangfold og natur senest 1. januar 2020.

Komiteens tilråding fremmes av samtlige av komiteens medlemmer unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:145 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Katrine Boel Gregussen, Eirik Faret Sakariassen og Lars Haltbrekken om å erklære klimakrisen som en nasjonal nødssituasjon – vedtas ikke.