Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand og Marit Arnstad om å ivareta norske forskningsmiljøer ved innføringen av Plan S

I dokumentet fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen involvere forskningssektoren i konkretiseringen av gjennomføringen av Plan S.

Stortinget ber regjeringen sikre at alle fagmiljøer fortsatt vil ha relevante kanaler å publisere sine forskningsresultater i.

Stortinget ber regjeringen sikre at kvalitet og ikke ressurser avgjør hvem som har muligheten til å publisere forskningsresultater.

Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for og utrede mulige overgangsordninger ved innføring av Plan S.

Stortinget ber regjeringen sikre at Plan S ikke er i strid med norsk lovgivning om opphavsrett.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, Nina Sandberg, Torstein Tvedt Solberg og Kristian Torve, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen, Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 30. april 2019. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har avholdt åpen høring 30. april 2019.

Komiteen har merket seg at Stortinget sluttet seg til målet om åpen publisering allerede i 2005, og at Plan S er et internasjonalt initiativ for åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 2020. Norge har, via Norges forskningsråd, sluttet seg til planen.

Komiteen registrerer at det synes å være utbredt enighet i sektoren om formålet med Plan S. Komiteen registrerer videre at det synes å være en del usikkerhet rundt den praktiske gjennomføringen av Plan S og konsekvensene av tilslutning til planen.

Komiteen har merket seg at de internasjonale retningslinjene for iverksettelsen av Plan S skal ferdigstilles sommeren 2019. Komiteen har også merket seg at i Norge har Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning ansvaret for å forhandle abonnementsavtaler med forlagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning. Tilgangen til mesteparten av dagens forskningslitteratur begrenses i dag av at den publiseres i abonnementsbaserte tidsskrifter. Åpen tilgang vil kunne bidra til å stimulere kunnskapsøkonomien ved å gi flere brukergrupper tilgang til kvalitetssikret vitenskapelig litteratur.

Flertallet støtter initiativet Plan S men understreker samtidig viktigheten av å involvere forskningssektoren for å finne løsninger som gjør norske forskere i stand til å møte kravene som følger av Plan S uten at det går på bekostning av forskningskvaliteten. Flertallet viser i den forbindelse til at Kunnskapsdepartementets politiske ledelse er i dialog med sektoren gjennom både Universitets- og høgskolerådet (UHR) og forskernes organisasjoner. Denne dialogen blir viktig også i gjennomføringen av Plan S. Flertallet viser til at veilederen for implementering av Plan S ikke foreligger enda. Det er derfor ikke mulig å forutse de endelige kravene fra cOAlition S, den internasjonale koalisjonen som står bak Plan S, før veilederen er lagt frem.

Flertallet viser videre til at nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler slår fast at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige. Alle fagmiljøer må ha relevante kanaler å publisere sine forskningsresultater i. Flertallet viser i den forbindelse til at cOAlition S vil gjennomføre behovsanalyser og bidra med støtte til etablering og/eller overganger for tidsskrifter på områder hvor det er et særlig behov for dette. Flertallet viser også til de pågående forlagsforhandlingene hvor man hittil har sikret «publiser og les-avtaler» med to av de største aktørene i markedet.

Flertallet viser videre til at regjeringen ønsker at det skal være gratis for alle å lese og enkeltforskere både å publisere og å lese, gjennom å omdirigere dagens pengestrømmer fra å betale abonnementer til å betale for kvalitetssikring og redaksjonelt arbeid. Det er viktig å fortsette samarbeidet med forskerne i tiden fremover om å identifisere hvilke tidsskrifter det er viktigst å åpne, og samarbeide om hensiktsmessige finansieringsmodeller gjennom for eksempel kollektive løsninger eller avtaler på nasjonalt nivå.

Flertallet er opptatt av at Plan S ikke skal være i strid med norsk lovgivning om opphavsrett, og viser derfor til at statsråd Nybø har bedt Unit om å utrede rettighets- og lisensspørsmål i forbindelse med åpen publisering av vitenskapelige arbeider og datasett i Norge, herunder spørsmål om forskningsinstitusjonenes ansvar og rettigheter som arbeidsgivere og problemstillinger knyttet til bruk av delingslisenser fra Creative Commons, såkalte CC-lisenser. Flertallet merker seg at utredningen skal gjøres i samarbeid med Norges forskningsråd og UHR, og være ferdigstilt innen 1. september 2019.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at all offentlig finansiert forskning bør være åpent tilgjengelig. Dagens publiseringsmodell er ikke er bærekraftig. Disse medlemmer ønsker ordninger som gir alle tilgang og slik demokratiserer forskningen.

Norge har via Norges forskningsråd sluttet seg til Plan S, et internasjonalt initiativ for åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 2020. Når Plan S vekker betydelig debatt, skyldes det en begrunnet usikkerhet i sektoren. Det er stadig svært mange ubesvarte spørsmål om hvordan norsk deltakelse skal gjennomføres, og hvilke konsekvenser tilslutningen til planen vil få.

Disse medlemmer mener at Plan S er så omfattende og omveltende at de nasjonale konsekvensene bør utredes. Norge har gode forutsetninger for et effektivt arbeid med åpen tilgang, men i den grad forskningskvalitet og spredning og utvikling av framtidige forskningsmiljø berøres, bør barrierer og konsekvenser kartlegges. Disse medlemmer viser til forslaget fremmet av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti under Stortingets behandling av Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028, som lød:

«Stortinget ber regjeringen utrede aktuell risiko og konsekvenser av tilslutning til Plan S, i dialog med partene og relevante organisasjoner.»

Disse medlemmer vil særlig understreke at det fortsatt er uklart hvordan man sikrer kvalitet i de åpne kanalene, og hva overgangen til åpen publisering vil bety for forvaltning av opphavsrett, for den akademiske friheten, for rekruttering av yngre forskere, for det norske fagspråkets posisjon og for internasjonalt samarbeid med mer.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for å lykkes med Plan S at man finner gode løsninger og nødvendige overgangsordninger i tett samarbeid med sektoren. Mot denne bakgrunnen er det problematisk at regjeringen har gått inn for en prosess kjennetegnet av hastig framdrift, begrenset informasjonsinnhenting og sen involvering av partene og organisasjonene. Disse medlemmer kan ikke stille seg bak en slik fremgangsmåte for gjennomføring av en av de viktigste reformene i forskningsverdenen på lenge. Disse medlemmer anbefaler derfor fortsatt en helhetlig utredning av risiko og konsekvenser ved utredning av Plan S. Sektoren kjenner forskningshverdagen og er tjent med et velfungerende forskningssystem, og organisasjoner og partene bør med i samråd. En god dialog krever at universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren sikres reell medvirkning.

Disse medlemmer vil særlig trekke frem at norsk som fagspråk er på vikende front. Utvikling av norsk fagspråk er viktig både for arbeids- og samfunnsliv. Internasjonaliseringen av forskningen og den økende bruken av engelsk gjør det nødvendig å ha særlig oppmerksomhet på dette, også når det gjelder hva åpen publisering betyr for norskspråkets stilling.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk fagspråk kan ivaretas og sikres i overgangen til åpen publisering.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er et pågående arbeid i Kulturdepartementet med en språkmelding. Flertallet vil understreke at det i universitets- og høyskoleloven § 1-7 står at universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk, og at Kunnskapsdepartementet tidligere har pålagt universitetene og høyskolene å utarbeide egne språkstrategier, noe de fleste har.

Flertallet viser videre til at Kunnskapsdepartementet i tildelingsbrevene til universitetene og høyskolene for 2019 har tatt inn følgende formulering:

«Universitetene og høyskolene har et lovpålagt ansvar for norsk som fagspråk, og institusjonene skal utarbeide egne språkstrategier. Internasjonaliseringen av forskningen og den økende bruken av engelsk gjør det nødvendig å ha særlig oppmerksomhet om dette arbeidet. Departementet ber om at institusjonene følger utviklingen for norsk som fagspråk og vurderer behovet for å sette inn tiltak.»

Flertallet viser også til at det er opprettet en ordning med et nasjonalt konsortium for innkjøp av åpne tidsskrifter i humaniora og samfunnsvitenskap, et tiltak lansert i Meld. St. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge. Det er Unit som koordinerer innkjøpsprosessen i samråd med UHR og Forskningsrådet. For perioden 2018–2020 er det bevilget støtte til innkjøp av 25 åpne vitenskapelige tidsskrifter av høy kvalitet som primært inneholder artikler på norsk, med den hensikt å styrke norsk fagspråk. Gjennom dette tiltaket er en betydelig del av den norskspråklige forskningen blitt umiddelbart tilgjengelig for relevante brukergrupper både innenfor og utenfor akademia.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at nedgangen i bruk av norsk som fagspråk skjer til tross for utviklingen av institusjonelle språkstrategier, og understreker at forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har åpnet for at departementet, etter å ha gjennomgått institusjonenes språkstrategier, vil vurdere om det er behov for ytterligere tiltak fra sentralt hold.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget og vil understreke at forslagsstillerne fullt ut deler målsettingen om overgang til åpen tilgang til forskning, herunder at offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig for alle. Disse medlemmer viser til at det synes å være utbredt enighet i sektoren om formålet med Plan S og er enig i dette. Disse medlemmer viser til at forslagsstillernes hovedanliggende er at det må sikres en overgang til åpen publisering gjennom Plan S, som ivaretar både forskernes og samfunnets behov og interesser. Samtidig registrerer disse medlemmer en stor usikkerhet i forskningsmiljøene om de faktiske konsekvensene og om den pågående prosessen fullt ut ivaretar forskernes og samfunnets interesser. Denne bekymringen er også bakgrunnen for representantforslaget, og disse medlemmer viser til at det i den åpne høringen er uttrykt bred støtte til Senterpartiets forslag.

Disse medlemmer mener det er viktig at en kommer frem til en løsning som både ivaretar fellesskapets interesser samtidig som vi ivaretar kvalitet i forskningen. Kompleksiteten i denne prosessen og den raske tidsplanen gjør det, etter disse medlemmers oppfatning, nødvendig å sikre at overgangen til åpen forskning må skje i tett samarbeid med de som kjenner sektoren best, herunder forskerne selv.

Disse medlemmer registrerer signalene fra Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet om at de vil ha tettere dialog med partene i utviklingen og implementeringsprosessen. Samtidig registrerer disse medlemmer at det fortsatt er usikkerhet og uklar forståelse av i hvilken grad de berørte partene vil være inkludert i den videre prosessen.

Disse medlemmer vil påpeke at, ved siden av den akademiske friheten er adgangen til å publisere egen forskning kritisk viktig for forskerne. Uten tilstrekkelig adgang til publisering blir den akademiske friheten sterkt skadelidende, og samfunnet går glipp av viktig kunnskap. Fagmiljøene må derfor ha relevante kanaler å publisere i. Disse medlemmer viser til at det per i dag er svært mange tidsskrifter som ikke tilfredsstiller publiseringskravene i Plan S. Vi kan ikke risikere at norske forskere ikke får publisere i de mest relevante tidsskriftene. Det er flere fagfelt som i dag ikke har gode publiseringskanaler som tilfredsstiller kriteriene som er fastsatt i Plan S. Disse medlemmer viser til høringen, der det ble vist til at dette særlig gjelder de små fagfeltene, hvor det er få tidsskrifter som kvalifiserer til rammeverket. Siden ikke alle land og finansieringsaktører internasjonalt er tilknyttet Plan S, er disse medlemmer bekymret for at dette vil kunne føre til ufordelaktig konkurranse mot andre internasjonale miljø. Det er ikke akseptabelt dersom norske forskere risikerer å ikke få publisere i det som anses som de beste og mest relevante tidsskriftene.

Disse medlemmer registrerer bekymringen hos enkelte høringsinstanser for hvordan man skal kunne ivareta kvalitet for norsk forskning etter innføringen av Plan S. Det fremstår som uklart hvordan Plan S faktisk vil kunne ivareta kvalitet, og hvordan en skal unngå overpublisering når det legges opp til sterke økonomiske insentiver for kvantitet gjennom betaling per publisering. Disse medlemmer deler bekymringen og ønsket om at det i forkant av implementeringen av Plan S må stilles krav om etablering av solide systemer for å ivareta kvalitetsaspektet i publisering av forskning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den åpne høringen og innspillene fra forskningsmiljøene til støtte for representantforslaget og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen involvere forskningssektoren i konkretiseringen av gjennomføringen av Plan S.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle fagmiljøer fortsatt vil ha relevante kanaler å publisere sine forskningsresultater i.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvalitet og ikke ressurser avgjør hvem som har muligheten til å publisere forskningsresultater.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for, og utrede mulige overgangsordninger ved innføring av Plan S.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Plan S ikke er i strid med norsk lovgivning om opphavsrett.»

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk fagspråk kan ivaretas og sikres i overgangen til åpen publisering.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen involvere forskningssektoren i konkretiseringen av gjennomføringen av Plan S.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sikre at alle fagmiljøer fortsatt vil ha relevante kanaler å publisere sine forskningsresultater i.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sikre at kvalitet og ikke ressurser avgjør hvem som har muligheten til å publisere forskningsresultater.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for, og utrede mulige overgangsordninger ved innføring av Plan S.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sikre at Plan S ikke er i strid med norsk lovgivning om opphavsrett.

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:107 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand og Marit Arnstad om å ivareta norske forskningsmiljøer ved innføringen av Plan S – vedtas ikke.