Innstilling til Stortinget frå energi- og miljøkomiteen

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om å bevare ærfuglene og den spesielle kystkulturen i de tradisjonelle egg- og dunværene

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen som fast ordning gi tillatelse til uttak av alle predatorer, inkludert oter og havørn, som truer ærfuglbestanden i de tradisjonelle egg- og dunværene.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal, Else-May Botten Norderhus og Runar Sjåstad, frå Høgre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, frå Framstegspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, frå Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, frå Venstre, leiaren Ketil Kjenseth, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug, og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Kristoffer Robin Haug, syner til representantforslaget frå stortingsrepresentantane Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, Dokument 8:110 S (2018–2019). Komiteen er samd med representantane i at det er viktig å ta vare på kystkulturen med egg- og dunværdrift. Kunnskapen om ærfuglbestanden generelt i Noreg viser at det har vore ein klart nedgåande trend i bestanden på dei fleste stader langs kysten av Noreg sidan 1920-talet. Det er fleire grunnar til at bestanden har gått attende. Redusert mattilgang og redusert vern av menneske er sentrale faktorar i nedgangen, men også andre ytre påverknader som forstyrringar av fritidsbåtar, forureining og predasjon mellom anna frå mink har bidrege til denne nedgangen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, syner til at sjølv om måkefugl, kråker, havørn og oter kan vera årsak til skade på ærfugl og deira egg, er det ikkje dokumentert at slik predasjon er den direkte årsaka til den generelle tilbakegangen på ærfuglbestanden.

Fleirtalet syner til svarbrev, datert 30. april 2019 (vedlagt innstillinga), frå klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som peikar på desse forholda. I svarbrevet kjem det fram at:

«Utviklingen av ærfuglbestanden på Vega og i verdensarvområdet er godt dokumentert i NINA-rapport 1405 (Follestad m.fl. 2017, https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2472642). Den viser en dramatisk nedgang i bestanden av ærfugl etter 1920. Sammenholder en opplysninger om innsamlet dun fra 1920 med tellinger i 1985/1986 og de siste ti årene, er bestanden i dag trolig under 5 % av det den var rundt 1920, kanskje så lav som 2-3 % Det finnes flere hypoteser om årsaken til denne nedgangen, og noen blir gjennomgått i rapporten fra NINA. Det var en omfattende fraflytting og nedleggelse av egg- og dunvær på 1960- og 1970-tallet, som medførte opphør av den beskyttelsen ærfuglene fikk mot predatorer ved at de kunne hekke i e-husene, eller e-banene. I tillegg var det god tilgang til ekstra mat for hunnfuglen før egglegging fra utkast av fiskeavskjær og slo, så lenge fiskemottakene i værene var aktive. Dette ga trolig hunnfuglen en god mulighet til å bygge opp en god nok kondisjon til at den klarte å ruge ut eggene, uten å gi opp underveis i rugeperioden. Ut fra den kunnskapen vi har nå, kan vi nok anta at det tette samspillet mellom ærfugl og mennesker på Vegaøyan resulterte i en bestand langt utover det som vi i dag ville definere som naturlig. Når disse menneskeskapte faktorene opphørte, kan mye av tilbakegangen forklares med en tilpasning til den naturlige næringstilgangen i Vega og et normalt predasjonstrykk.»

Fleirtalet syner vidare til at det i svarbrevet vert peika på fredingsprinsipp og skadefelling. Der kjem det fram at:

«Utgangspunktet i naturmangfoldloven er at alt vilt i Norge er fredet. (…)

Det er i forskriften stilt strenge vilkår for skadefelling, og det er et ufravikelig prinsipp at forskriften ikke skal praktiseres slik at det medfører en uthuling av lovens fredningsprinsipp. Det er også et krav om at skaden allerede skal ha skjedd. Videre følger det av kommentarene til forskriften at ‘På denne bakgrunn må forskriften fortolkes og praktiseres slik at det oppnås størst mulig sikkerhet for at de individer som faktisk forårsaker skaden, også er de som felles.’ Dette er regelverket for skadefelling og dette bygger på en økologisk forståelse av at alle arter har sin plass i naturen, men i spesielle situasjoner kan samfunnet åpne opp for å ta ut skadegjørende individer. Den regelendringen som foreslås vil gjøre det tillatt å felle et hvert individ som vurderes som mulig skadegjører, uavhengig av om individet gjør skade eller om skaden vil ha et omfang som er av vesentlig økonomisk betydning eller av tilsvarende betydning dersom skaden fortsetter. Den foreslåtte regelendringen bryter med viktige prinsipper om en god og forsvarlig viltforvaltning i Norge.»

Det er viktig å ivareta egg- og dunvær innanfor mellom anna Vegaøyan verdsarvsområde. Likevel er den kunnskapen vi har i dag, ikkje slik at det er trong for ein predatorkontroll som representantframlegget tek til orde for. Det er likevel viktig at vi held fram arbeidet med tilsyn, skremming, jakt/fangst av mink og naudsynt skadefelling og uttak av gitte individ av til dømes oter. Dette vil, etter den kunnskap vi har, kunne oppretthalde dagens egg- og dunvær innanfor Vegaøyan verdsarvsområde. Komiteen tilrår difor at framlegget ikkje vert vedteke.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Vegaøyan siden 2004 har stått på UNESCOs liste over verdens viktigste natur- og kulturarvsteder som Norges eneste kulturlandskapsområde. En av begrunnelsene er nettopp ærfuglen og den historiske dunværtradisjonen. Det er antatt at det hekker rundt 2 700–3 500 par ærfugl innenfor verdensarvområdet. De fleste av dem hekker i ærfuglvær som er tilrettelagt av mennesker.

Disse medlemmer viser til at mens den menneskelige aktiviteten på Vega har endret seg, står likevel ærfuglen og dunværtradisjonen sentralt i begrunnelsen for vernet. Målrettet innsats har de siste årene gjort Vega til et lyspunkt på ærfuglkartet.

Disse medlemmer peker på at i tillegg til mink og havørn har oter de siste årene vært en stor utfordring og trussel mot ærfuglbestanden, som har blitt redusert med om lag 70 pst. i perioden 2000–2018 i indre del av Ranafjorden og i de midtre områdene av Helgelandskysten. Holmholmen naturreservat hadde sannsynligvis den tetteste hekkebestanden av ærfugl i landet, med over 500 hekkende par på en liten holme, da området ble vernet. I 1997 hekket 650 ærfugl på Holmholmen, i 2018 var antallet gått ned til 320. Muddværet hadde i 2018 rundt 200 hekkende ærfugler. 170 gikk tapt på grunn av manglende fellingstillatelser på oter. Femten års systematisk arbeid ble ødelagt på få uker.

Disse medlemmer merker seg en uttalelse fra fylkestinget i Nordland vedtatt av Venstre, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet:

«Status for ærfuglen og kystkulturen i de tradisjonelle egg- og dunværene er kritisk. Den lokale predatorkontrollen som var sterk tidligere lar seg ikke gjennomføre lengre, blant annet fordi andre fredningsbestemmelser begrenser tradisjonell predatorkontroll. Eksempelvis er både oter og havørn fredet.

Fylkestinget i Nordland ber regjeringen som fast ordning gi tillatelse for uttak av alle predatorer, inkludert oter og havørn, som truer ærfuglbestanden i de tradisjonelle egg- og dunværene.»

Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen som fast ordning gi tillatelse til uttak av alle predatorer, inkludert oter og havørn, som truer ærfuglbestanden i de tradisjonelle egg- og dunværene.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å beskytte ærfuglbestanden gjennom en ordning som stimulerer til flere aktive ærfuglvoktere på Vegaøyan.»

Forslag frå Senterpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen som fast ordning gi tillatelse til uttak av alle predatorer, inkludert oter og havørn, som truer ærfuglbestanden i de tradisjonelle egg- og dunværene.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen legge til rette for å beskytte ærfuglbestanden gjennom en ordning som stimulerer til flere aktive ærfuglvoktere på Vegaøyan.

Tilrådinga frå komiteen vert fremja av samtlege av medlemene i komiteen unnateke medlemene frå Senterpartiet.

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

Dokument 8:110 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om å bevare ærfuglene og den spesielle kystkulturen i de tradisjonelle egg- og dunværene – vert ikkje vedteke.