Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø, Sigbjørn Gjelsvik, Kari Elisabeth Kaski og Kjell Ingolf Ropstad om provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna

I dokumentet ble følgende forslag fremmet 5. april 2018.

«Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjettet for 2019, med framlegg om ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse og begrunnelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 9. mai 2018 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til det tidligere arbeidet som er gjort under både regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg når det gjelder skattlegging av finansielle tjenester. Målet har hele tiden vært å finne en god modell med utgangspunkt i at det skal innføres en avgift som skal være et alternativ til det unntaket finansielle tjenester har fra merverdiavgift, herunder at den nye avgiften skal ha mest mulig av merverdiavgiftens nøytrale egenskaper, og at innenlandske og utenlandske tilbydere skal være mest mulig likt stilt i avgiftssystemet.

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg II i sitt forslag til statsbudsjett for 2013 omtalte det pågående arbeidet med å innføre en aktivitetsskatt for finanssektoren, jf. Prop. 1 LS (2012–2013). I Prop. 1 LS (2013–2014) presentertes en skisse til en todelt modell hvor man kunne innføre en generell merverdiavgift på gebyrbelagte finansielle tjenester og innføre en avgift på margininntekter i finanssektoren. Det ble slått fast i proposisjonen at en slik helhetlig avgiftslegging av merverdien i finanssektoren ville representere en nyskapning i internasjonal sammenheng og ville reise en rekke kompliserte problemstillinger. Videre skrev regjeringen Stoltenberg II at det ville være et betydelig regelteknisk arbeid som måtte gjøres før et konkret forslag kunne presenteres for Stortinget.

Komiteen viser til at både Finanskriseutvalget (NOU 2011:1) og Skatteutvalget (NOU 2014:13) har pekt på de uheldige økonomiske virkningene av merverdiavgiftsunntaket i finansiell sektor. Sistnevnte utvalg har i et eget kapittel diskutert innføring av merverdi på finansielle tjenester. Utvalget mente at merverdiavgiftsgrunnlaget burde utvides til å omfatte finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av gebyrer, provisjon mv., for eksempel skadeforsikring. Videre mente utvalget at en burde beskatte margininntektene i finanssektoren, og at en aktivitetsskatt burde være en egnet modell å jobbe videre med. Dette pekte også Finanskriseutvalget på i sin utredning. Skatteutvalget konkluderte med at Finansdepartementet burde jobbe videre med å løse disse problemene, noe regjeringen Solberg sluttet seg til, jf. Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt. Komiteen viser til at regjeringen i denne meldingen tok sikte på å fremme forslag i tråd med dette tidligst i budsjettet for 2017. Flertallet i finanskomiteen sluttet seg til en innføring av en slik finansskatt fra 2017, jf. Innst. 273 S (2015–2016).

Komiteen viser til at Stortinget innførte en enklere form for skattlegging på finansielle tjenester i budsjettet for 2017, jf. Prop. 1 LS (2016–2017) og Innst. 3 S og 4 L (2016–2017). Som forslaget også tar opp, ble det innført 5 pst. høyere skatt på lønn, og selskapsskatten ble beholdt uendret på 25 pst. for finanssektoren, selv om den generelle satsen ble satt ned. På denne måten ble lønn og overskudd beskattet noe tyngre for å dekke inn deler av provenytapet. Finanskomiteens flertall sluttet seg til dette forslaget. Samtidig viser komiteen til at en samlet komité ønsket en ny vurdering av innretningen på finansskatten i lys av Hjelmengutvalgets arbeid opp i mot EØS-rettslige problemstillinger, og videre med tanke på den relative fordelingen mellom lønn og overskudd i fastsettelsen av finansskatten.

Komiteen viser til brev fra finansministeren av 9. mai 2018 med hennes uttalelse til representantforslaget.

Komiteen merker seg at regjeringen er i gang med å vurdere forbedringene i finansskatten, og at en slik vurdering er en del av Jeløya-erklæringen. Herunder viser komiteen til vurderingen regjeringen nå foretar rundt å øke andelen finansskatt på selskapenes overskudd og redusere andelen skatt på lønn, slik Stortinget har uttalt.

Komiteen viser til at statsråden mener at dagens finansskatt har svakheter, men at hun er trygg på at den norske finansnæringen vil fortsette å kunne betale dagens finansskatt og samtidig levere gode tjenester. Statsråden viser til at finansskatt på lønn er innført både i Danmark og Island med en høyere sats enn den norske.

Komiteen viser til at statsråden mener det er for tidlig å konkludere med noen av løsningene på dette tidspunkt. Finansministeren skriver i sin uttalelse at det å legge beskatning på overskudd vil forsterke enkelte av de svakhetene dagens finansskatt allerede har. En slik endring vil gjøre det mindre lønnsomt å investere i finansnæringen og kan føre til økt flytting av overskudd.

Komiteen viser til at statsråden advarer mot å innføre en finansskatt på overskudd som en forskuddsvis terminskatt. Dette vil kreve nye elektroniske løsninger og vil være svært krevende å utvikle for implementering fra og med inntektsåret 2019.

Forslaget om å fjerne hele lønnsdelen av finansskatten mener statsråden det er for tidlig å konkludere på, og viser til at det ikke er mulig å få dette godt nok utredet til å legge frem forslag til endringer i budsjettet for 2019.

Komiteen viser til at det er bred enighet om at dagens finansskatt har svakheter.

Komiteen viser til at finansnæringen har hatt nedbemanning over flere år i takt med ny teknologiinnføring, innføring av mer selvbetjening og bruk av kort. Finansforbundets tall viser at sparebankene har økt nedbemanningen kraftig fra 1,4 pst. i 2016 til 4,0 pst. i 2017. Forretningsbankene ligger høyre i nedbemanning, men har en utflating fra ned 5,9 pst. i 2016 til ned 4,8 pst. i 2017.

Komiteen viser til at bakgrunnen for finansskattens innføring var skatteforliket av 2016. Det var et bredt flertall som da stod bak en skatt på finansielle tjenester, med frist for innføring fra 2017. Siden det for 2017 ikke lot seg gjennomføre å lage en modell bygd på merverdiavgift, ble det innført en forenklet finansskatt som i dag gjelder.

Komiteen ønsker å få en sluttvurdering av hvorvidt modellen bygd på merverdiavgift som skissert i statsbudsjettet for 2014, lar seg gjennomføre eller ikke, herunder de EØS-rettslige vurderingene i lys av Hjelmengutvalgets arbeid, som regjeringen selv nevner i sitt svarbrev. Komiteen viser til at Stortinget har bedt om en slik vurdering i Innst. 3 S (2016–2017).

Komiteen viser videre til at flere høringsinstanser har pekt på forslaget om økt selskapsskatt betalt gjennom terminvise innbetalinger. Også dette forslaget øns­ker komiteen å få ytterligere vurdert av regjeringen.

Komiteen mener det er viktig at man prioriterer opp arbeidet med å vurdere bedre løsninger og innretninger for en fremtidig finansskatt. Under budsjettforhandlingene for 2017 valgte man en enkel modell. Det skyldes at det ikke var mulig å få på plass en løsning som ivaretar flere av merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper allerede i 2017.

Det har også blitt understreket av finanskomiteen i tidligere merknader at man ønsker spesielt å se på forholdet mellom selskapsskatt og lønnsskatteelementet. Komiteen mener dette nå haster, og vil tydelig be regjeringen følge opp dette arbeidet raskt.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa vurdere om utvida grunnlag for meirverdiavgift på finansielle tenester og avgift på margininntekter er ein modell som det framleis bør jobbast med å innføre eller ikkje. Vidare ber Stortinget regjeringa om å gi ei vurdering av forslaget om forhøgd selskapsskatt som vert betalt inn i terminar. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget med omtale av dette på eigna måte, seinast i statsbudsjettet for 2019.»

«Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.»

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, viser til at det er brei semje om at dagens finansskatt har svakheiter. Det hastar med å få ei avgjerd på å endre innretning på finansskatten, der det ekstra påslaget i arbeidsgivaravgifta utgår, slik at finansskatten ikkje vert knytta opp imot antal tilsette og slik sett går direkte ut over norske arbeidsplassar.

Fleirtalet viser til svarbrevet frå finansministeren der det framgår at det ikkje er mogeleg å greie godt nok ut ei fjerning av heile lønsdelen innan framlegging av statsbudsjettet for 2019. Fleirtalet meiner det er viktig at saka er tilstrekkelig gjort greie for og støttar at delar av utgreiinga kjem i 2019 og resten i 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig at skatteregimet for finansnæringen er forutsigbar og langsiktig. Derfor vil disse medlemmer understreke sitt syn om at en modell med annen innretning for skattlegging av finansielle tjenester må være bedre enn dagens modell og være robust over tid. Disse medlemmer imøteser resultatet av regjeringens vurdering av finansskatten, i tråd med regjeringserklæringen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil understreke at det er særdeles uheldig å ilegge en ekstra skatt på arbeidskraft i finansnæringen. Dette er en næring som allerede merker presset fra automatisering og presset vil ikke avta. Dette medlem viser til at Finans Norge har anslått at 25 000 arbeidsplasser kan forsvinne før 2025. Det er halvparten av dagens arbeidsplasser i næringen. Å øke kostnadene på arbeidskraft vil bidra til å akselerere denne prosessen. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne derfor foreslo å reversere regjeringens forslag om økt avgift på sysselsatte i banknæringen i forbindelse med budsjettbehandlingen for statsbudsjettet 2017. For å dekke inn provenytapet foreslo Miljøpartiet De Grønne i stedet å øke skattesatsen på overskudd i finansiell sektor fra 25 pst. til 28,5 pst.

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringa vurdere om utvida grunnlag for meirverdiavgift på finansielle tenester og avgift på margininntekter er ein modell som det framleis bør jobbast med å innføre eller ikkje. Vidare ber Stortinget regjeringa om å gi ei vurdering av forslaget om forhøgd selskapsskatt som vert betalt inn i terminar. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget med omtale av dette på eigna måte, seinast i statsbudsjettet for 2019.

II

Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.