Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Jonas Gahr Støre, Else-May Botten Norderhus og Runar Sjåstad om norsk satsing på havvindindustri

I dokumentet fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen åpne flere områder for vindproduksjon til havs, slik at Norge kan bli en stor produsent av flytende havvind med konkurransedyktige aktører i hele verdikjeden.

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et nordsjøsamarbeid for utvikling av en langsiktig forvaltningsplan for havvind, med tanke på eksport til Europa.

Stortinget ber regjeringen sørge for at norsk sokkel har en kapasitet på 3 GW innen 2030.

Stortinget ber regjeringen sette et mål om at Norge skal ha en 10 pst. markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet, og en omsetning på 50 mrd. kroner innen 2030, og tilrettelegge for dette.

Stortinget ber regjeringen legge til rette for utslippsreduksjoner i olje- og gassindustrien ved at elektrisitetsproduksjon med gassturbiner offshore kan erstattes av havvind.

Stortinget ber regjeringen gi Statnett ansvar for å utvikle og drifte et fremtidig offshorestrømnett i Nordsjøen.

Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for et norsk marked for ny maritim energiteknologi, herunder offshorevindkraft, med testsentre og energiparker til havs.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Hege Haukeland Liadal, Runar Sjåstad og Tove-Lise Torve, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til behovet for å erstatte fossil energi med fornybar energi på bred basis for å begrense global oppvarming. Produksjonen av fornybare energibærere øker kraftig, noe som presser prisene for produksjon og utbygging av denne typen teknologi og energi ned, over hele verden. I våre nærområder bygges det blant annet ut havvind i stor skala.

Komiteen viser til at prosjekter som høster energi fra vind til havs, de siste ti årene har vokst i størrelse og kapasitet, mens kostnadene har falt etter hvert som turbinprodusenter og leverandørindustri har lært og tatt i bruk ny teknologi. Komiteen viser til at norsk flytende havvind kan ha potensial for å bli et svært viktig bidrag for å dekke energibehovet og for å nå krevende klimamål.

Komiteen mener at havvind kan bli viktig for norsk næringsutvikling og det grønne skiftet. Komiteen viser til norsk næringslivs solide kompetanse på marine konstruksjoner fra olje- og gassindustrien, og ellers omfattende maritim og marin industri som kan bidra i utviklingen av en ny eksportnæring og gi Norge en ledende rolle innenfor flytende havvind.

Komiteen merker seg blant annet at Equinors Hywind Scotland-prosjekt er et eksempel på satsing fra norsk næringsliv der man har et testanlegg med fem turbiner på 6 megawatt hver.

Komiteen merker seg videre uttalelser fra organisasjonen Wind Europe i E24 10. januar 2018, der de understreker at ved å fokusere på flytende havvind kan Norge bidra til jobber, industri og eksport.

Komiteen merker seg også at norsk leverandørindustri ønsker at Norge skal gå foran innen vindkraft. Rederiforbundet, Norsk Industri og fornybarorganisasjonen Norwea har tatt sentrale initiativ til en norsk storsatsing på havvind, og mener at et statlig mål om at Norges leverandørindustri skal ta 10 pst. av det globale havvindmarkedet innen 2030 er «både realistisk og ambisiøst».

Komiteen viser til at det ved tidligere behandlinger i Stortinget har vært bred enighet om at norsk satsing på havvind er ønskelig både av hensyn til næringsutvikling og ikke minst fordi havvind har betydelig potensial for å bidra til utslippskutt gjennom hel- eller delelektrifisering av sokkelen. Komiteen viser til at havvindteknologi allerede er Norges største fornybareksport.

Komiteen merker seg at statsråd Kjell-Børge Freiberg i brev av 8. mai 2019 (vedlagt innstillingen) om internasjonalt samarbeid og en forvaltningsplan for havvind skriver:

«Den politiske erklæringen fra 2016 fastsatte et arbeidsprogram til og med sommeren 2019. Flere land har signalisert at de ønsker å videreføre samarbeidet, basert på en ny politisk erklæring. Departementet vil ta stilling til videre norsk deltakelse i samarbeidet når den nye politiske erklæringen foreligger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Prop. 1 S (2017–2018) som omhandler en strategi for flytende vindkraft. Denne gir en framstilling av regjeringens mål og aktiviteter for å bygge opp under posisjonen norske selskaper har tatt i dette markedet. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen nå jobber med å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon til havs, og at det er forventet at høringsdokument til åpning av områder og forskrift om fornybar energiproduksjon til havs sendes ut før sommeren 2019. Disse medlemmer vil fremheve at en satsing på flytende havvind i første rekke handler om å ta en posisjon for å bli en industriell aktør og bygge kompetanse i hele verdikjeden. Disse medlemmer ser behov for og nytten av å videreføre et tett samarbeid med landene rundt Nordsjøen for å sikre Norges strategiske posisjon som industriell aktør på området.

Disse medlemmer mener at det er viktig å ha ambisjoner for potensialet som flytende havvind representerer, men ser at det blir krevende å tallfeste omsetning i 2050 på vegne av aktørene i markedet. Videre peker disse medlemmer på at regjeringens politikk allerede legger til rette for utslippsreduksjoner i olje- og gassindustrien, og at også flytende havvind er et alternativ der det ligger til rette for dette. Enova har virkemidler tilgjengelig for slike tiltak.

Disse medlemmer understreker at spesielt flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr for Norge, bygd på kompetansen som vi har opparbeidet gjennom olje- og gassindustrien vår. Det er derfor det legges til rette for utvikling på området ved å følge opp Energi21-strategien gjennom bevilgninger til Norges forskningsråds ENERGIX-program, der også flytende havvindkonsepter kan søke. Videre legges det til rette for testing gjennom Katapult-ordningen som får statlig støtte. Uttesting av piloter i stor skala kan støttes av Enova eller Innovasjon Norge. Disse medlemmer merker seg at også utenlandske aktører finner det interessant å få testet sine konsept og piloter på norske testsentre og katapulter, og vi registrerer at Norge allerede er godt anerkjent for arbeidet som gjøres innen flytende havvind både innen FoU-apparatet og i næringslivet.

Disse medlemmer viser til at Stortinget allerede har behandlet et nesten likelydende forslag i Stortinget tidligere, i Dokument 8:182 S (2017–2018), etter initiativ av de ikke-sosialistiske partiene på Stortinget, inkludert representant Per Espen Stoknes. Der vedtok stortingsflertallet at det skal utarbeides en detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel. Disse medlemmer viser videre til interpellasjonen til representanten Westgaard-Halle 28. mai 2019 hvor statsråd Freiberg understreket at dette arbeidet er i sluttfasen, og vil bli lagt ut på høring før sommeren 2019, i tillegg til åpning av ett til to områder for flytende havvind. Disse medlemmer ønsker ikke å stemme for forslag det allerede er igangsatt prosesser på, da det gir et feilaktig inntrykk av situasjonen på havvindfeltet.

Komiteen viser til at Norge allerede er en global havvindaktør, og derfor er godt posisjonert til å ta en verdensledende rolle, særlig innenfor flytende havvind. Denne satsingen er bygd på dagens industrikompetanse innenfor olje og gass, samt maritim næring. Det er først og fremst tilgang på maritim kompetanse og teknologi, kombinert med gode naturgitte forhold, som gir videre vekstmuligheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vår evne til utvikling av vindkraft langt fra land er særlig interessant. Begrenset tilgang på egnede arealer og tiltagende arealkonflikter mot fiskeri og skipsfart legger allerede press på fremtidige utbygginger av vindkraft til havs i grunne havområder.

Havvind lenger fra land derimot, har et enormt ressurspotensial. Anslag viser at omkring 80 pst. av alle vindressurser til havs befinner seg i havområder med mer enn 60 m dybde, der bunnfaste installasjoner kan være umulig eller vanskelig å realisere på kommersiell basis.

Komiteen viser videre til at bransjens aktører selv har analysert hvordan vekstmulighetene kan realiseres. Norwegian Energy Partners har, i samarbeid med Norges Rederiforbund, Norsk Industri og Eksportkreditt, laget rapporten «Norwegian supply chain opportunities in offshore wind», som ser på mulighetene for norske leverandører i det europeiske havvindmarkedet. Rapporten viser at de mest lovende forretningsområdene er kategorisert i følgende segmenter: prosjektledelse, undervannskabler, offshore-strukturer for transformatorstasjon, turbinfundament, installasjonsutstyr og støttetjenester, vedlikehold og inspeksjon og til sist fartøy og utstyr.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at industriens egen ambisjon er å utvikle havvind på markedsbaserte betingelser, men for å modne og kommersialisere teknologien etterspørres en tydelig politisk strategi med tilpassede virkemidler for demonstrasjon og risikoavlastning. Norge har svært gode muligheter til å kunne bli en stor aktør i et fornybarmarked. Det er verdt å merke seg at Rederiforbundet, som representerer maritim næring, påpeker i sitt høringsbrev at det er behov for en nasjonal strategi for havvind, og at hovedelementene bør være kostnadsreduksjon gjennom oppbygging av en effektiv verdikjede og reduserte installasjons- og servicekostnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at våre konkrete forslag bør legges inn i en slik nasjonal strategi.

Ut fra dette ønsker komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, å fremme et nytt forslag i denne saken:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal strategi for havvind, med konkrete tiltak.»

Videre ønsker komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti å kommentere noen av svarene fra olje- og energiministeren i saken.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke ønsker å komme med noen nye grep for denne satsingen ut over tidligere informasjon om at det i løpet av våren skal åpnes for ett eller to nye områder.

Statsråden viser til utfordringer rundt investeringsnivået og kostnader til nye prosjekter, men viser ikke til noen form for nye finansielle løsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det også kommer fram i svar fra statsråden knyttet til forslag 4 i representantforslaget at regjeringen ikke har noen konkrete målsettinger og heller ikke vil følge forslagsstillernes ambisiøse forslag. Disse medlemmer viser til at havvindnæringen i Storbritannia bl.a. har forpliktet seg til å bygge en sterkere britisk leverandørkjede, med nasjonalt innhold i leveransene på 60 pst. innen 2030. Disse medlemmer mener dette er et eksempel til etterfølgelse, og etterlyser en lignende forpliktelse i Norge.

Disse medlemmer viser til at det i regjeringens svar knyttet til forslag 5 i representantforslaget henvises til støtte fra NOX-fondet og Enova, men at det ikke er noen konkrete nye retningslinjer til Enova på hva som forventes av slik støtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke støtter forslaget om at det er Statnett som bør ha ansvaret for å utvikle og drifte et fremtidig offshorestrømnett i Nordsjøen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne flere områder for vindproduksjon til havs, slik at Norge kan bli en stor produsent av flytende havvind med konkurransedyktige aktører i hele verdikjeden.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et Nordsjø-samarbeid for utvikling av en langsiktig forvaltningsplan for havvind, med tanke på eksport til Europa.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at norsk sokkel har en kapasitet på 3 GW innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at Norge skal ha en 10 pst. markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet, og en omsetning på 50 mrd. kroner innen 2030, og tilrettelegge for dette.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utslippsreduksjoner i olje- og gassindustrien ved at elektrisitetsproduksjon med gassturbiner offshore kan erstattes av havvind.»

«Stortinget ber regjeringen gi Statnett ansvar for å utvikle og drifte et fremtidig offshorestrømnett i Nordsjøen.»

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for et norsk marked for ny maritim energiteknologi, herunder offshorevindkraft, med testsentre og energiparker til havs.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støtter intensjonen i forslaget om at Norges sterke posisjon innenfor olje og gass og maritim og marin industri er et sterkt utgangspunkt for at Norge kan ta en lederrolle på flytende havvind. Disse medlemmer peker på at petroleumsindustrien står for 28 pst. av de samlede klimagassutslippene i Norge. En elektrifisering av denne aktiviteten vil derfor være viktig for å nå Norges klimamål. Disse medlemmer mener det er nærliggende å peke på flytende havvind som en kilde for denne elektrifiseringen.

Komiteen understreker at heller ikke havvind er uten konflikter, og at det må stilles strenge krav før konsesjoner gis slik at hensynet til livet på og i havet, samt de marine økosystemer, ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener samtidig det er verdt å merke seg at et nøkternt anslag fra energianalytikere mener at Norge vil ha en forventet produksjonsvekst på 24 TWH/år innen 2040, for 2050 er de samme anslagene økt til 29 TWH/år. Samtidig er forbruksveksten i 2050 anslått til å tilsvare 19 TWH/år, mens det som skal til for full dekarbonisering er 30 TWH/år. Disse medlemmer peker på at Norge ligger godt an til å nå sine mål med den energiproduksjon som er utbygd og den som er under bygging eller allerede konsesjonsgitt.

Disse medlemmer peker også på at prisen på fornybar energi har gått kraftig nedover de siste ti årene, og at utbyggingen av sol og vind skjer i rekordfart. Norge må derfor før kraftutbygging vurdere hvem som er potensiell kjøper, og hva markedet er villig til å betale. Disse medlemmer peker på at vindkraft til havs består av to typer, bunnfast og flytende. De beste bunnfaste havvindprosjektene i Europa i dag koster i dag nær det dobbelte av hva et landbasert vindkraftanlegg koster.

Disse medlemmer understreker at flytende havvind er uprøvd teknologi, og kostnadene usikre, men anslag fra Statkraft antyder at det vil være minst seks ganger så dyrt som de bunnfaste anleggene. Disse medlemmer peker på at det er store arealer i Europa som er egnet for bunnfast havvind, og at disse trolig vil bygges ut før flytende havvind. Disse medlemmer understreker at dette også må tas i betraktning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at FNs klimapanel i sin rapport «Global Warming of 1.5 °C» fastslår at man må bygge ut fornybar energi i et tempo verden aldri har sett maken til hvis den globale oppvarmingen ikke skal overstige 1,5 °C sammenlignet med førindustriell tid. Disse medlemmer mener Norge må iverksette en storstilt satsing på havvind for å bidra til å nå målet, og støtter forslagene og intensjonen fra forslagsstillerne.

Disse medlemmer etterlyser imidlertid enda større ambisjoner for norsk havvindindustri. Disse medlemmer mener Norge må bli helt fossilfritt så raskt som mulig, samtidig som vi bidrar til raskere omstilling i Europas energiforbruk gjennom eksport av fornybar kraft og utvikling av ny teknologi. En slik satsing vil skape et stort antall nye arbeidsplasser for utviklere, kraftindustri og leverandørindustri – arbeidsplasser for fremtiden basert på kompetansen vi har i oljesektoren.

Disse medlemmer viser til at selv om Norge i dag er en netto eksportør av fornybar kraft, er Norge en av verdens aller største eksportører av fossil energi. Selv om strømproduksjonen i hovedsak er fornybar, er Norge dessuten fremdeles en storforbruker av fossil energi, blant annet i industri- og transportsektoren.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener Norge bør doble den fornybare kraftproduksjonen innen 2030, og at hovedsatsingen skal være vindkraft til havs. En slik satsing kan gi tusenvis av nye arbeidsplasser, og vil sannsynligvis føre til mindre naturinngrep enn vindkraftutbygging på land.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker at det ved utbygging av havvind må settes særskilt søkelys på å ivareta miljøet og naturmangfoldet i havet. Fiskebestander, trekkruter for sjøpattedyr og sjøfugler samt andre miljøhensyn må ivaretas, og vindmølleparker må ses i sammenheng med verneområder for fisk.

Disse medlemmer vil understreke at havvind kan deles inn i to forskjellige teknologier: bunnfast havvind og flytende havvind. Førstnevnte teknologi er vesentlig mer moden enn sistnevnte, og kan bygges ut i stor skala. En storsatsing på havvind, både bunnfast og flytende, kan bli et nytt norsk industrieventyr som vil bidra til utslippskutt både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer mener også at Norge bør oppskalere satsingen på annen fornybar teknologi, som for eksempel solceller, geotermisk energi og bølgekraft.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 komme med forslag til en storstilt satsing på vindkraft til havs på norsk sokkel, med mål om minst 100 TWh årlig produksjon innen 2030.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 komme med forslag til en satsing på kraftproduksjon basert på solceller og annen fornybar teknologi, som for eksempel geotermisk energi og bølgekraft, med mål om 15 TWh total produksjon innen 2030.»

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Dokument 8:119 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Jonas Gahr Støre, Else-May Botten Norderhus og Runar Sjåstad om norsk satsing på havvindindustri – vedtas ikke.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et Nordsjø-samarbeid for utvikling av en langsiktig forvaltningsplan for havvind, med tanke på eksport til Europa.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sørge for at norsk sokkel har en kapasitet på 3 GW innen 2030.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sette et mål om at Norge skal ha en 10 pst. markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet, og en omsetning på 50 mrd. kroner innen 2030, og tilrettelegge for dette.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 komme med forslag til en satsing på kraftproduksjon basert på solceller og annen fornybar teknologi, som for eksempel geotermisk energi og bølgekraft, med mål om 15 TWh total produksjon innen 2030.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2020 komme med forslag til en storstilt satsing på vindkraft til havs på norsk sokkel, med mål om minst 100 TWh årlig produksjon innen 2030.

Komiteens tilråding I, II, III, IV og V fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal strategi for havvind, med konkrete tiltak.

II

Stortinget ber regjeringen åpne flere områder for vindproduksjon til havs, slik at Norge kan bli en stor produsent av flytende havvind med konkurransedyktige aktører i hele verdikjeden.

III

Stortinget ber regjeringen legge til rette for utslippsreduksjoner i olje- og gassindustrien ved at elektrisitetsproduksjon med gassturbiner offshore kan erstattes av havvind.

IV

Stortinget ber regjeringen gi Statnett ansvar for å utvikle og drifte et fremtidig offshorestrømnett i Nordsjøen.

V

Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for et norsk marked for ny maritim energiteknologi, herunder offshorevindkraft, med testsentre og energiparker til havs.