Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad, Freddy André Øvstegård, Petter Eide, Karin Andersen og Solfrid Lerbrekk om en fullstendig gjennomgang av uprioriterte ostehøvelkutt i velferd og offentlig sektor, av regjeringen omtalt som avbyråkratisering og effektivisering

I dokumentet ble følgende forslag fremmet 8. februar 2018:

«1. Stortinget ber regjeringen evaluere og informere Stortinget om de konkrete konsekvensene av velferdskuttene regjeringen omtaler som ABE-reformen, og legge fram konsekvensene under hvert departement og i alle statlige virksomheter i forslag til statsbudsjett for 2019.

2. Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 legge fram en framskrivning som viser de totale konsekvensene av den såkalte ABE-reformen for alle etater og andre berørte enheter i offentlig sektor dersom reformen fortsetter ut inneværende stortingsperiode, til 2025 og til 2030.

3. Stortinget ber regjeringen i fremtidige forslag til statsbudsjett synliggjøre de samlede ABE-kuttene for alle berørte enheter siden 'reformen' ble innført.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Solveig Schytz, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at dokumentet ble oversendt finansministeren til uttalelse. Svarbrevet av 16. april 2018 er lagt ved denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE), som i representantforslaget blir omtalt som «En mer forståelig beskrivelse er uprioriterte, ansvarsfraskrivende ostehøvelkutt i offentlig sektor.»

Flertallet deler ikke denne oppfatningen, for selv om ABE-reformen gjelder effektivisering over hele linja, kan både regjeringen og Stortinget foreslå styrkinger og skjerminger fra reformen og derfor ta ansvar for prioriteringene.

Flertallet er positive til en slik reform fordi også statlig sektor har behov for effektivisering slik private bedrifter og kommunesektoren gjennom mange år har gjennomført.

Flertallet viser til at Norge har vært gjennom et kraftig oljeprisfall. Mange har mistet jobben, og mange private bedrifter har vært gjennom tøffe og store omstillinger. Det ville vært urimelig å ha en situasjon der staten ikke må omstille seg.

I representantforslaget fremmes tre forslag. Flertallet viser til finansministeren sitt svar til komiteen og er enig i dette. Flertallet vil bemerke at ABE-reformen handler om effektivisering og mindre byråkrati – å vedta disse forslagene ville bety det motsatte.

Flertallet viser til at finansministeren til komiteen kommenterer forslaget. Flertallet er enig med ministeren i at i en tid med redusert handlingsrom i finanspolitikken er det viktig at reformen videreføres for å skape rom til satsinger, blant annet på viktige områder som kunnskap, forsvar, helse og samferdsel.

Flertallet merker seg at Difi (2016) i en rapport om effektivisering har dokumentert at ledere på ulike nivåer i staten oppfatter ABE-reformen som et positivt ytre press for å få fart på nødvendig omstilling og effektivisering i egen virksomhet.

Flertallet mener det som i næringslivet er mulig for offentlig sektor å bli mer effektiv. For å hente ut potensialet må det stilles krav om mindre byråkrati og at vi må få mer velferd og gode tjenester ut av hver krone. Det er mulig å arbeide smartere og mer effektivt, samtidig som vi opprettholder god kvalitet på tjenestene våre. Lavere oljeinntekter og behovet for nye arbeidsplasser i næringslivet gjør det viktigere enn noen gang at forvaltningen er omstillingsdyktig og bruker ressursene effektivt.

Flertallet viser til at gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene tilbakeføres til fellesskapet gjennom de årlige budsjettene – til områder der det trengs en ekstra innsats.

Flertallet foreslår at forslaget ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en velfungerende offentlig sektor er viktig for å sikre høy verdiskapning, utjevning og gode velferdstjenester til alle. Offentlig sektor må også endres og omstilles i takt med nye oppgaver og behov og teknologiske muligheter. I mange deler av offentlig sektor har ny teknologi gitt muligheter for fornyelse, mer brukervennlige og mer effektive tjenester, som Skatteetaten er et eksempel på.

Disse medlemmer vil understreke at omstilling skjer mer effektivt når det tas utgangspunkt i nye teknologiske muligheter, utvikling av behandlingsformer eller omorganiseringer, og når det tas høyde for at selve omstillingsfasen ofte innebærer økte utgifter.

Disse medlemmer mener regjeringens såkalte avbyråkratiseringsreform ikke har noen av disse kjennetegnene. Det er i realiteten flate budsjettkutt forkledd som effektivisering. Kuttene rammer alle virksomheter likt, uten hensyn til hvilke reelle muligheter de har til effektivisering, omorganisering eller tilgang til ny teknologi. Tanken synes å være at trangere budsjetter skal virke som en slags tryllestav for kreative innsparinger.

Det vi ser etter flere år med slike budsjettkutt, er at stadig flere offentlige virksomheter varsler om at deler av aktiviteten må nedprioriteres, ventetidene øker og kvaliteten forringes.

Disse medlemmer viser til perspektivnotatet fra Tankesmien Agenda, «Ostehøvelkutt – ikke så effektiv effektivisering», som bygger på undersøkelser i en rekke statlige virksomheter. Konklusjonene er at kuttene er uforutsigbare fordi de varierer fra år til år. Det vises også til at offentlige tjenester er arbeidsintensive, og innsparinger må i hovedsak komme ved redusert bemanning. Videre vises det til at kutt i en etat, som domstolene, kombinert med økt saksmengde, skaper forsinkelser i rettsprosessen og økt bruk av strafferabatt på grunn av tidsbruken. Endelig pekes det på at de små endringene kuttene kan gi grunnlag for, kan forsinke de store omstillingene.

Disse medlemmer mener reelle omstillinger og effektiviseringstiltak i offentlig virksomhet må ta utgangspunkt i den enkelte virksomhets muligheter for bruk av ny teknologi, nye arbeidsformer og nye samspillsmuligheter. Videre må de ansattes erfaringer og kompetanse utnyttes i dette arbeidet, og arbeidet med effektivisering må skje planmessig og innenfor forsvarlige budsjettrammer.

Disse medlemmer ser det som nødvendig at det foretas en grundig evaluering av den såkalte ABE-reformen, i tråd med forslagene i Representantforslag 137 S (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er opptatt av at nordmenn også i fremtiden skal ha gode tjenester i sine nærmiljø. For å oppnå dette er det nødvendig å redusere byråkrati og effektivisere både i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer mener det må kuttes i byråkrati også over statsbudsjettet, og deler ikke forslagsstillernes grunnleggende skepsis til slike kutt. Disse medlemmer vil imidlertid presisere at det er viktig at kuttene som gjøres, ikke fører til sentralisering eller dårligere tjenestetilbud for innbyggerne. Disse medlemmer vil påpeke at en rekke av byråkratikuttene regjeringen har gjennomført, ikke har svart til disse forventningene.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen Solberg har bygget ut byråkratiet i Oslo. Aftenposten kunne for eksempel 3. mai 2017 melde at det da var ansatt over 1 000 nye byråkrater i departementer og direktorater siden Solberg-regjeringen overtok. Samtidig rapporteres det fra Riksrevisjonen om en betydelig økning i konsulentbruken hos mange statlige virksomheter. Disse medlemmer mener det kreves aktive grep for å snu denne trenden og sørge for redusert statlig byråkrati og prioritering av tjenester nær folk.

Disse medlemmer vil for øvrig påpeke at en effektiv måte å bekjempe byråkrati på er å unngå å innføre nye ordninger som ikke genererer tjenester befolkningen etterspør. Disse medlemmer vil påpeke at forslaget fra representantene fra Sosialistisk Venstreparti er et eksempel på et tiltak som vil skape unødvendig byråkrati uten å generere merverdi for innbyggerne. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere og informere Stortinget om de konkrete konsekvensene av velferdskuttene regjeringen omtaler som ABE-reformen, og legge fram konsekvensene under hvert departement og i alle statlige virksomheter i forslag til statsbudsjett for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 legge fram en framskrivning som viser de totale konsekvensene av den såkalte ABE-reformen for alle etater og andre berørte enheter i offentlig sektor dersom reformen fortsetter ut inneværende stortingsperiode, til 2025 og til 2030.»

«Stortinget ber regjeringen i fremtidige forslag til statsbudsjett synliggjøre de samlede ABE-kuttene for alle berørte enheter siden «reformen» ble innført.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil understreke at det aldri har vært brukt så mye oljepenger som nå. Solberg-regjeringen har slått alle rekorder i oljepengebruk, og den stadig økende oljepengebruken gjør Norge både mer oljeavhengig og skyver regningen for dagens velferd over på fremtidige generasjoner. Politikerne i årene som kommer, vil ikke kunne regne med de samme inntektene.

Disse medlemmer mener denne utfordringen blant annet må møtes gjennom å både effektivisere og forbedre offentlig sektor. Disse medlemmer konstaterer at det er vesentlig uenighet om hvordan denne effektiviseringen best kan gjennomføres. Disse medlemmer vil blant annet peke på at ny teknologi kan gi bedre velferd for flere uten at kostnadene vokser. Likevel ser regjeringen ut til å være mer opptatt av å svekke offentlig sektor gjennom å prioritere generelle effektiviseringskutt. Slik står ideologien i veien for lønnsomme investeringer i velferdstjenester for alle.

Disse medlemmer mener regjeringens såkalte effektiviseringsreform er flate kutt og uten styring eller prioritering. Det gir kanskje kostnadsbesparelser på kort sikt, men det er feilslått strategi hvis en ønsker mer bruk av teknologi og digitalisering i det offentlige. De flate kuttene gir heller ikke klare signaler om å tenke helt nytt om organisering av forvaltning og offentlige tjenester.

Disse medlemmer mener også kuttene gir urimelige velferdskutt. Siden 2015 er det kuttet nær 9 mrd. kroner i offentlig virksomhet og velferd. Disse medlemmer vil peke på at konsekvensene blant annet er at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet svekkes. Arbeidstilsynet har fått kutt på over 10 mill. kroner og varsler at de må nedprioritere slikt som ulykkesforebygging, ergonomi, kjemi og psykososiale problemer. I domstolene er nedskjæringene på 51 mill. kroner de siste par årene. Både Domstoladministrasjonen og lokale domstoler varsler nå om at kuttene i praksis medfører kutt i tjenestene og ikke i byråkratiet. Bevilgningene til NAV kuttes, mens oppgavene er like mange som før. Disse medlemmer viser til at dette bare er noen av mange eksempler som er kommet fram i media, hvor både ansatte og ledere advarer om at kuttene noen steder allerede har fått store konsekvenser, og at de andre steder kommer til å få det hvis de videreføres som regjeringen har lagt opp til.

Disse medlemmer viser også til budsjettdokumentene fra helseforetakene, som synliggjør konsekvensene av kutt. Eksempelvis skriver Sykehuset Innlandet i budsjettet for 2017 at psykisk helse kuttes. Med færre sengeplasser må gjennomsnittlig liggetid for frivillig innlagte pasienter reduseres, «noe som også kan føre til økt andel reinnleggelser». Disse medlemmer viser videre til Ahus, hvor det spares millioner på å få nyfødte og familier sendt ut av sykehuset tidligere. Det samme gjelder Kvinneklinikken, hvor det slås fast at tidligere hjemsendelse av nyfødte og mødre er «et tiltak med stor effekt» på økonomien.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke vil evaluere konsekvensene av den såkalte ABE-reformen, hverken for velferden eller for effektiviteten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser også til merknadene fra medlemmene fra Senterpartiet og stiller seg undrende til disse. I løpet av de siste par årene har stortingsrepresentanter fra Senterpartiet stilt flere spørsmål til regjeringen om konsekvensene av den såkalte ABE-reformen, og i andre sammenhenger blant annet pekt på kuttene til sykehusene. Dette medlem vil påpeke at en med en evaluering av denne såkalte reformen vil få de svarene som Senterpartiet har etterlyst ved tidligere anledninger.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen evaluere og informere Stortinget om de konkrete konsekvensene av velferdskuttene regjeringen omtaler som ABE-reformen, og legge fram konsekvensene under hvert departement og i alle statlige virksomheter i forslag til statsbudsjett for 2019.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 legge fram en framskrivning som viser de totale konsekvensene av den såkalte ABE-reformen for alle etater og andre berørte enheter i offentlig sektor dersom reformen fortsetter ut inneværende stortingsperiode, til 2025 og til 2030.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen i fremtidige forslag til statsbudsjett synliggjøre de samlede ABE-kuttene for alle berørte enheter siden «reformen» ble innført.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:137 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad, Freddy André Øvstegård, Petter Eide, Karin Andersen og Solfrid Lerbrekk om en fullstendig gjennomgang av uprioriterte ostehøvelkutt i velferd og offentlig sektor, av regjeringen omtalt som avbyråkratisering og effektivisering – vedtas ikke.