Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte, garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland mv., og fullmakt til å ta opp statslån o.a.
Gjelder disse bestemmelsene
1. Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.
Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg II gikk av 16. oktober 2013, og at regjeringen Solberg tiltrådte samme dag. Regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble lagt frem 8. november 2013.
Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte, etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2013–2014) og vedtak i Stortinget 24. oktober 2013, supplert med vedtak 8. november 2013 og 12. november 2013.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger på de budsjettkapitlene som er fordelt til finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. I kapittel 10 refereres Prop. 24 S (2013–2014) om fullmakt til å ta opp statslån o.a.
Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 11 og komiteens tilråding i kapittel 12.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014), og at disse i hovedsak tilsvarer regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok. Disse medlemmer viser videre til merknader under de ulike rammeområdene i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer i Venstres alternative budsjett på rammeområde 19, 20 og 22 i forhold til disse dokumentene følger av tabellen under.
Dette medlem viser videre til omtale av forslagene under de ulike kapitler og poster i denne innstilling. Som følge av at Stortinget 26. november vedtok andre rammesummer for rammeområde 19, 20 og 22 enn det Venstre primært foreslo i Innst. 2 S (2013–2014) fremmer Venstre ikke alternative forslag til bevilgninger i denne innstilling.
Rammeområde 19
Kap.
Post.
Tekst
Endring i forhold til Stoltenberg II
(Prop. 1 S Gul Bok)
Endring i forhold til Solberg. (Prop. 1 S Tillegg 1)
Merknad
2309.01
Innføre ordning med momsnøytrale innkjøp i staten m.m.
-250,0
-250,0
Tidligere felles opposisjonsforslag, da med 500 mill.
Mer seriøst og reelt.
2309.01
Ostehøvelkutt i departementene
-300,0
-300,0
2309.01
Avvikle ordningen med eksportstøtte til osteproduksjon
-130,0
-130,0
Føres teknisk mot «ymseposten». Samlet teknisk verdi av denne eksportstøtten og støtten til osteproduksjon er 130,0 mill. kroner.
2309.01
Ubrukte/overførte midler i jordbruksavtalen
-40,0
-40,0
Hvert år brukes ubrukte midler i jordbruksavtalen til å finansiere neste års avtale. Ubrukte midler bør tilfalle statskassen. 40 mill. kroner er basert på tallene fra de siste oppgjør.
5309.29
Salg av statlig eiendom
-200,0
-200,0
Teknisk ført på ymse inntekter.
Sum ramme 19: Tilfeldige utgifter og inntekter
-920,0
-920,0
Rammeområde 20
Kap.
Post.
Tekst
Endring i forhold til Stoltenberg II
(Prop. 1 S Gul Bok)
Endring i forhold til Solberg. (Prop. 1 S Tillegg 1)
Merknad
1618.01
Mindrebehov hos skatteetaten som følge av avvikling av arveavgiften.
-30,0
0,0
Foreslått i vårt alternative opplegg – videreført av regjeringen i tilleggsprp.en
4638.01
Slette klimakvoter
269,8
269,8
Slette halvparten av klimakvotene som skal selges i EU-markedet i 2014
Sum ramme 20: Finansadministrasjon
239,8
269,8
Rammeområde 22
Kap.
Post.
Tekst
Endring i forhold til Stoltenberg II
(Prop. 1 S Gul Bok)
Endring i forhold til Solberg. (Prop. 1 S Tillegg 1)
Merknad
5622.85
Redusert utbytte Avinor > -5 pst
Regjeringen foreslår 50 pst. utbytte
48,0
48,0
Redusert utbytte knyttes til utredning og planlegging av utvidelse av kapasitet/rullebaner ved flyplasser i Finnmark og Nordland jf. lokale prioriteringer.
5656.85
Økt utbytte Statkraft.
Utbyttegrunnlag med utgangspunkt i samlet egenkapital = det samme som Stoltenberg-regjeringen gjør med Entra.
-250,0
-250,0
Regjeringen foreslår ikke utbytte fra Statkraft grunnet selskapets realisering av tap ved salg av E.ON-aksjer.
5656.85
Økt utbytte Entra Eiendom > 6 pst av egenkapital
-320,0
0,0
Opprinnelig foreslått 320 mill. i økt utbytte. Regjeringen foreslår 650 mill. i utbytte under forutsetning av privatisering.
Sum ramme 22: Utbytte mv
-522,0
-202,0
2. Finansdepartementet
Prioriterte oppgaver i 2014
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2014. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2014 vil være:
arbeidet med Statens pensjonsfond
regelverksarbeid på finansmarkedsområdet
arbeidet med å verne om skattegrunnlaget
arbeidet med bærekraftig utvikling og klima
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Oppfølging av anmodningsvedtak
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet
Det vises til proposisjonens kapittel 3 vedrørende orientering om oppfølging av vedtak nr. 328 (2013–2014) 17. desember 2012 og vedtak nr. 492 (2013–2014) 3. juni 2013.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til etterretning.
Oversiktstabeller for budsjettet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet
Det vises til proposisjonens kapittel 4 for oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars 2013 på Finansdepartementets område.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Likestilling og mangfold
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet
I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling og mangfold på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Språklig standard og likestilling
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet
I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort for språklig standard og likestilling på Finansdepartementets område.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Miljø- og ressursspørsmål
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet
I proposisjonens kapittel 8 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter
3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Finansdepartementet
Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 19
Kap.
Post
Formål
Prop. 1 S med Tillegg 1
Utgifter i hele kroner
Ymse utgifter
2309
Tilfeldige utgifter
10 800 000 000
1
Driftsutgifter
10 800 000 000
Sum utgifter rammeområde 19
10 800 000 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
5309
Tilfeldige inntekter
50 000 000
29
Ymse
50 000 000
Sum inntekter rammeområde 19
50 000 000
Netto rammeområde 19
10 750 000 000
3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19
Komiteen viser til Stortingets vedtak 26. november 2013, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 10 750 000 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
For omtale av de enkelte postene, vises det til Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2013–2014) hvor det framgår at Venstre foreslår å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 130,0 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem viser også til den noe underlige praksis om at jordbruksavtalen hvert år gjøres opp ved hjelp av «ubrukte midler» i fjorårets avtale. Dette medlem mener det er en uryddig praksis og at «ubrukte midler» (stort sett som følge av færre bønder) bør tilfalle statskassen og at det teknisk kan plasseres under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.
Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjettene har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2014. Effekten av ikke å prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak av lønnsposter, er anslagsvis 2 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslo dette medlem en generell innsparingsfullmakt i statsbudsjettets driftsutgifter på 300 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Dette medlem mener videre at innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen, herunder helseforetakene. En slik omlegging vil stimulere til økt konkurranse om leveranse av medisinske støttetjenester, og dermed bidra til reduserte kostnader. Beregninger fra NHO viser at dette kan frigjøre om lag 3,2 mrd. kroner for helseforetakene.
Dette medlem viser videre til en rapport som Menon har gjort på vegne av Akademikerne som viser at det er et stort innsparingspotensial i mer profesjonalitet i offentlige innkjøp. Rapporten konkluderer med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i offentlig sektor.
Dette medlem la derfor opp til et samlet innsparingspotensial på 250 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett ved å innføre en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten, bedre samordning mellom helseregionene og mindre bruk av konsulenttjenester og bedre rutiner for offentlige innkjøp.
3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
Post 29 Ymse
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmålstegn om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål 169 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet at:
Dette medlem mener det må være både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene i det åpne marked og la derfor til grunn at et slikt salg kan innbringe minst 200 mill. kroner i 2014. Teknisk foreslo dette medlem at en slik merinntekt budsjetteres under kap. 5309.29 Tilfeldige inntekter, i Venstres alternative budsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19
Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik fra regjeringens forslag
Kap.
Post
Formål
Prop. 1 S med Tillegg 1
Komiteens tilråding (H, FrP, KrF)
Forslag fra mindretall (A, Sp, SV)
Forslag fra mindretall (V)
Utgifter rammeområde 19 (i hele tusen kroner)
2309
Tilfeldige utgifter
1
Driftsutgifter
10 800 000
10 800 000
(0)
10 490 000
(-310 000)
10 080 000
(-720 000)
Sum utgifter rammeområde 19
10 800 000
10 800 000
(0)
10 490 000
(-310 000)
10 080 000
(-720 000)
Inntekter rammeområde 19 (i hele tusen kroner)
5309
Tilfeldige inntekter
29
Ymse
50 000
50 000
(0)
50 000
(0)
250 000
(+200 000)
Sum inntekter rammeområde 19
50 000
50 000
(0)
50 000
(0)
250 000
(+200 000)
Sum netto rammeområde 19
10 750 000
10 750 000
(0)
10 440 000
(-310 000)
9 830 000
(-920 000)
Sum rammeområde 19 – rammevedtak
0
0
-310 000
-920 000
Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 19 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, og med subsidiær støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 12 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 19, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.
4. Rammeområde 20 Finansadministrasjon
4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Finansdepartementet
Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20
Kap.
Post
Formål
Prop. 1 S med Tillegg 1
Utgifter i hele kroner
Finansdepartementet
1600
Finansdepartementet
389 100 000
1
Driftsutgifter
320 400 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres
56 100 000
70
Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet
12 600 000
1602
Finanstilsynet
339 800 000
1
Driftsutgifter
327 500 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
12 300 000
1605
Direktoratet for økonomistyring
366 211 000
1
Driftsutgifter
337 911 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres
8 400 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
19 900 000
1608
Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
17 000 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres
17 000 000
1610
Toll- og avgiftsetaten
1 572 400 000
1
Driftsutgifter
1 507 500 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
64 900 000
1618
Skatteetaten
5 114 800 000
1
Driftsutgifter
4 541 400 000
21
Spesielle driftsutgifter
167 200 000
22
Større IT-prosjekter, kan overføres
298 800 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
104 400 000
70
Tilskudd
3 000 000
1620
Statistisk sentralbyrå
743 400 000
1
Driftsutgifter
524 900 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres
208 300 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
10 200 000
1632
Kompensasjon for merverdiavgift
21 490 000 000
61
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
19 800 000 000
72
Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
1 690 000 000
1634
Statens innkrevingssentral
299 000 000
1
Driftsutgifter
282 500 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
16 500 000
1638
Salg av klimakvoter
3 700 000
1
Driftsutgifter, kan overføres
3 700 000
1645
Statens finansfond
3 000 000
70
Tilskudd til drift
3 000 000
1650
Statsgjeld, renter mv.
10 758 600 000
1
Driftsutgifter
33 000 000
89
Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
10 725 600 000
Sum utgifter rammeområde 20
41 097 011 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4600
Finansdepartementet
1 000 000
2
Diverse refusjoner
1 000 000
4602
Finanstilsynet
10 500 000
3
Prospektkontrollgebyrer
10 000 000
86
Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr
500 000
4605
Direktoratet for økonomistyring
45 900 000
1
Økonomitjenester
45 900 000
4610
Toll- og avgiftsetaten
39 900 000
1
Særskilt vederlag for tolltjenester
6 200 000
2
Andre inntekter
2 500 000
3
Refunderte pante- og tinglysingsgebyr
2 000 000
4
Diverse refusjoner
3 200 000
11
Gebyr på kredittdeklarasjoner
20 000 000
85
Overtredelsesgebyr - valutadeklarering
6 000 000
4618
Skatteetaten
137 400 000
1
Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
82 000 000
2
Andre inntekter
25 800 000
5
Gebyr for utleggsforretninger
28 000 000
7
Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
1 500 000
85
Overtredelsesgebyr
100 000
4620
Statistisk sentralbyrå
218 600 000
1
Salgsinntekter
300 000
2
Oppdragsinntekter
208 300 000
85
Tvangsmulkt
10 000 000
4634
Statens innkrevingssentral
1 851 400 000
2
Refusjoner
41 400 000
85
Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning
240 000 000
86
Bøter, inndragninger mv. .
1 300 000 000
87
Trafikantsanksjoner
70 000 000
88
Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
200 000 000
4638
Salg av klimakvoter
539 600 000
1
Salgsinntekter
539 600 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5491
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
858 018 000
30
Avskrivninger
858 018 000
Renter og utbytte mv.
5603
Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
81 825 000
80
Renter av statens faste kapital
81 825 000
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
2 991 200 000
80
Av statskassens foliokonto i Norges Bank
233 200 000
81
Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
300 000
82
Av innenlandske verdipapirer
1 579 500 000
83
Av alminnelige fordringer
30 000 000
84
Av driftskreditt til statsbedrifter
309 800 000
85
Renteinntekter fra bytteavtaler mv. .
790 300 000
86
Renter av lån til andre stater
200 000
87
Renteinntekter mv. fra Statens finansfond
7 800 000
89
Garantiprovisjon
40 100 000
Sum inntekter rammeområde 20
6 775 343 000
Netto rammeområde 20
34 321 668 000
4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20
Komiteen viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, med subsidiær støtte fra Venstre, inngikk et budsjettforlik 15. november 2013. For rammeområde 20 medførte dette en innsparing på 4 700 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Komiteen viser til Stortingets vedtak 26. november 2013, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 34 316 968 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere Finansdepartementets driftsutgifter med 4 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere Finansdepartementets spesielle driftsutgifter med 700 000 kroner sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Post 70 Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet
Post 2 Diverse refusjoner
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet
Post 3 Prospektkontrollgebyrer
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om endret kontorstruktur i Direktoratet for økonomistyring (DFØ).
Disse medlemmer viser til at forslaget innebærer flytting av et betydelig antall statlige arbeidsplasser i ulike deler av landet.
DFØ er et direktorat der tjenestene i stor grad må anses å være stedsuavhengige. Det tilsier at regjeringen også vektlegger mulige distriktspolitiske konsekvenser av en slik flytting av statlige arbeidsplasser. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett der kombinasjonen av en effektivisering av DFØ og en opprettholdelse av en desentralisert kontorstruktur vurderes særskilt.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett når det gjelder forslaget om endret kontorstruktur i Direktoratet for økonomistyring, der kombinasjonen av en effektivisering av direktoratet og en opprettholdelse av en desentralisert kontorstruktur vurderes særskilt.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Sundvolden-erklæringen slår fast at regjeringen bygger sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Disse medlemmer viser til at Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er den viktigste leverandøren av fellestjenester til statlige virksomheter, og direktoratet må og skal levere tjenester som er på høyde med det beste som finnes i markedet. Disse medlemmer viser til at en reduksjon i antallet kontorer er et viktig tiltak for å legge til rette for god sikkerhet, leveringsdyktighet og internkontroll. Disse medlemmer påpeker at en samling av virksomheten i Trondheim, Stavanger og Oslo forventes å gi en innsparing på i størrelsesorden 20 mill. kroner etter gjennomført omstilling, og at dette er penger som vil kunne brukes til andre formål hvert eneste år fremover. Disse medlemmer viser til at vedtaket om ny kontorstruktur for DFØ er i samsvar med kongelig resolusjonen av 16. september 2011 om retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Disse medlemmer vil videre påpeke at en eventuell samling av lønns- og regnskapstjenester i DFØ til et annet kontor enn Stavanger og Trondheim, vil være forbundet med en vesentlig økt risiko for svikt i kritiske tjenesteleveranser underveis i omstillingsprosessen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring
Post 1 Økonomitjenester
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.10 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 70 Tilskudd
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.11 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten
Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 2 Andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 4 Diverse refusjoner
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.12 Kap. 1618 Skatteetaten
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.13 Kap. 4618 Skatteetaten
Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 2 Andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 5 Gebyr for utleggsforretninger
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 85 Overtredelsesgebyr
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå
Post 1 Salgsinntekter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 2 Oppdragsinntekter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 85 Tvangsmulkt
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.17 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.18 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral
Post 2 Refusjoner
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 86 Bøter, inndragninger mv.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 87 Trafikantsanksjoner
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.19 Kap. 1638 Salg av klimakvoter
Post 1 Driftsutgifter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 fremmet følgende forslag:
Dette medlem konstaterer at dette ikke er gjort. Dette medlem konstaterer imidlertid at tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har skrevet brev til EU hvor han ber EU om å slette klimakvoter for å få prisene opp (og utslippene ned). Det er bra, og et av de viktigste tiltakene innenfor EUs kvotesystem og de bedriftene som er omfattet av dette, men Norge må også delta i en felles dugnad med å slette kvoter.
Dette medlem viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet. Det å selge problemet er etter dette medlems syn en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.
Dette medlem viser til at det norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet, vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslo derfor at halvparten av alle de planlagt solgte kvotene i 2014 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 269,8 mill. kroner i Venstres alternative budsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
4.20 Kap. 4638 Salg av klimakvoter
Post 1 Salgsinntekter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.21 Kap. 1645 Statens finansfond
Post 70 Tilskudd til drift
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.22 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.23 Kap. 5491 Avskrivning av statens kapital i statens forretningsdrift
Post 30 Avskrivninger
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.24 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
Post 80 Renter av statens faste kapital
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.25 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 82 Av innenlandske verdipapirer
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 83 Av alminnelige fordringer
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 86 Renter på lån til andre stater
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 89 Garantiprovisjon
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
4.26 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20
Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik fra regjeringens forslag
Kap.
Post
Formål
Prop. 1 S med Tillegg 1
Komiteens tilråding
(H, FrP, KrF)
Komiteens mindretall
(V)
Utgifter rammeområde 20 (i hele tusen kroner)
1600
Finansdepartementet
1
Driftsutgifter
320 400
316 400
(-4 000)
320 400
(0)
21
Spesielle driftsutgifter
56 100
55 400
(-700)
56 100
(0)
1605
Direktoratet for økonomistyring
1
Driftsutgifter
337 911
337 911
(0)
337 911
(0)
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter
4 541 400
4 541 400
(0)
4 541 400
(0)
1620
Statistisk sentralbyrå
1
Driftsutgifter
524 900
524 900
(0)
524 900
(0)
1634
Statens innkrevingssentral
1
Driftsutgifter
282 500
282 500
(0)
282 500
(0)
1650
Statsgjeld, renter mv.
89
Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld
10 725 600
10 725 600
(0)
10 725 600
(0)
Sum utgifter rammeområde 20
41 097 011
41 092 311
(-4 700)
41 097 011
(0)
Inntekter rammeområde 20 (i hele tusen kroner)
4638
Salg av klimakvoter
1
Salgsinntekter
539 600
539 600
(0)
269 800
(-269 800)
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
87
Renteinntekter mv. fra Statens finansfond
7 800
7 800
(0)
7 800
(0)
Sum inntekter rammeområde 20
6 775 343
6 775 343
(0)
6 505 543
(-269 800)
Sum netto rammeområde 20
34 321 668
34 316 968
(-4 700)
34 591 468
(+269 800)
Sum rammeområde 20 – rammevedtak
4 700
0
274 500
Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, og med subsidiær støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 12 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, samt komiteens medlem fra Venstres primærforslag, er ikke i samsvar med netto rammesum.
5. Rammeområde 22 Utbytte mv.
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22
Kap.
Post
Formål
Prop. 1 S med Tillegg 1
Inntekter i hele kroner
Renter og utbytte mv.
5611
Aksjer i NSB AS
225 000 000
85
Utbytte
225 000 000
5616
Kommunalbanken AS
357 000 000
85
Aksjeutbytte
357 000 000
5618
Aksjer i Posten Norge AS
188 000 000
85
Utbytte
188 000 000
5622
Aksjer i Avinor AS
478 000 000
85
Utbytte
478 000 000
5625
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
342 900 000
80
Renter på lån fra statskassen
320 000 000
81
Rentemargin, innovasjonslåneordningen
5 000 000
85
Utbytte, lavrisikolåneordningen
17 400 000
86
Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa
500 000
5631
Aksjer i AS Vinmonopolet
30 002 000
85
Statens overskuddsandel
30 000 000
86
Utbytte
2 000
5651
Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
5 000 000
85
Utbytte
5 000 000
5652
Statskog SF - renter og utbytte
125 700 000
80
Renter
4 700 000
85
Utbytte
121 000 000
5656
Aksjer i selskaper under NFDs forvaltning
10 983 453 000
85
Utbytte
10 983 453 000
5685
Aksjer i Statoil ASA
14 421 000 000
85
Utbytte
14 421 000 000
5692
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
77 200 000
85
Utbytte
77 200 000
5693
Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
1 100 000
85
Utbytte fra Folketrygdfondet
1 100 000
Sum inntekter rammeområde 22
27 234 355 000
Netto rammeområde 22
-27 234 355 000
5.1 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22
Komiteen viser til Stortingets vedtak 26. november 2013, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til 27 534 355 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2013–2014) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet, Prop. 1 S (2013–2014) Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
5.2 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteen foreslår å øke utbyttet fra NSB AS med 35 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser for øvrig til det fremforhandlede budsjettforliket.
5.3 Kap. 5616 Kommunalbanken AS
Post 85 Aksjeutbytte
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
5.4 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteen foreslår å øke utbyttet fra Posten Norge AS med 29 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser for øvrig til det fremforhandlede budsjettforliket.
5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014), foreslo at utbyttet fra Avinor reduseres med fem prosentpoeng, eller tilsvarende 48 mill. kroner og at Avinor bruker disse pengene på å prosjektere utvidelse av rullebaner ved flyplassene i Finnmark og Nordland.
5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
Post 80 Renter på lån fra statskassen
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
Post 85 Statens overskuddsandel
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 86 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
5.8 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
5.9 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
5.10 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NFDs forvaltning
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteen foreslår å øke utbyttet fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartements forvaltning med 236 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser for øvrig til det fremforhandlede budsjettforliket.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014), foreslo å ta ut 250 mill. kroner i utbytte fra Statkraft.
5.11 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
5.12 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
5.13 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
5.14 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22
Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik fra regjeringens forslag
Kap.
Post
Formål
Prop. 1 S med Tillegg 1
Komiteens tilråding (A, H, FrP, KrF, Sp, SV)
Forslag fra mindretall
(V)
Inntekter rammeområde 22 (i hele tusen kroner)
5611
Aksjer i NSB AS
85
Utbytte
225 000
260 000
(+35 000)
225 000
(0)
5618
Aksjer i Posten Norge AS
85
Utbytte
188 000
217 000
(+29 000)
188 000
(0)
5622
Aksjer i Avinor AS
85
Utbytte
478 000
478 000
(0)
430 000
(-48 000)
5656
Aksjer i selskaper under NFDs forvaltning
85
Utbytte
10 983 453
11 219 453
(+236 000)
11 233 453
(+250 000)
Sum inntekter rammeområde 22
27 234 355
27 534 355
(+300 000)
27 436 355
(+202 000)
Sum netto rammeområde 22
-27 234 355
-27 534 355
(-300 000)
-27 436 355
(-202 000)
Sum rammeområde 22 - rammevedtak
300 000
0
98 000
Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 22 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og med subsidiær støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 22, jf. avsnitt 5.2. Det er bare forslag som er i samsvar med netto rammesum som kan føres opp som forslag til bevilgningsvedtak, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.
6. Statsbudsjettets 90-poster
Oversikt over statsbudsjettets 90-poster
Oversikt over budsjettkapitler og poster – lånetransaksjoner
Kap.
Post
Formål
Prop. 1 S med Tillegg 1
Utgifter i hele kroner
Utenriksdepartementet
100
Utenriksdepartementet
360 000
90
Lån til norske borgere i utlandet
360 000
161
Næringsutvikling
922 500 000
95
NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
922 500 000
Arbeids- og sosialdepartementet
614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
18 400 000 000
90
Utlån, overslagsbevilgning
18 400 000 000
Helse- og omsorgsdepartementet
732
Regionale helseforetak
2 500 000
91
Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning
2 500 000
Samferdselsdepartementet
1331
Infrastrukturfond
20 000 000 000
95
Innskudd av fondskapital
20 000 000 000
Olje- og energidepartementet
1825
Energiomlegging, energi- og klimateknologi
5 000 000 000
95
Kapitalinnskudd
5 000 000 000
1826
Statnett SF
3 250 000 000
90
Innskuddskapital
3 250 000 000
Statsbankene
2410
Statens lånekasse for utdanning
21 797 935 000
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
21 797 935 000
2412
Husbanken
19 937 000 000
90
Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning
19 937 000 000
2421
Innovasjon Norge
41 750 000 000
90
Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
41 750 000 000
2426
SIVA SF
100 000 000
90
Lån, overslagsbevilgning
100 000 000
2429
Eksportkreditt Norge AS
19 500 000 000
90
Utlån
19 500 000 000
Sum utgifter
150 660 295 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3100
Utenriksdepartementet
318 000
90
Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet
318 000
3560
Sametinget
75 000 000
95
Fondskapital Samefolkets fond
75 000 000
3567
Nasjonale minoriteter
75 000 000
95
Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond
75 000 000
3614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
10 000 000 000
90
Tilbakebetaling av lån
10 000 000 000
3732
Regionale helseforetak
676 000 000
90
Avdrag på investeringslån tom. 2007
676 000 000
3928
Marin forskning og utvikling
4 284 000
90
Tilbakebetaling lån fra Nofima
4 284 000
3950
Forvaltning av statlig eierskap
1 825 000 000
96
Salg av aksjer
25 000 000
97
Salg av EWOS
1 800 000 000
4162
Statskog SF - forvaltning av statlig eierskap
50 000 000
90
Avdrag på lån
50 000 000
4312
Oslo Lufthavn AS
444 400 000
90
Avdrag på lån
444 400 000
4322
Svinesundsforbindelsen AS
25 000 000
90
Avdrag på lån
25 000 000
4840
CO 2 -håndtering
2 000 000 000
95
Fondskapital
2 000 000 000
5310
Statens lånekasse for utdanning
13 453 520 000
90
Redusert lån og rentegjeld
8 253 202 000
93
Utdanningslån
5 200 318 000
5312
Husbanken
10 574 000 000
90
Avdrag
10 574 000 000
5325
Innovasjon Norge
42 210 000 000
90
Avdrag på utestående fordringer
42 200 000 000
91
Tilbakeført kapital, såkornfond
10 000 000
5326
SIVA SF
100 000 000
90
Avdrag på utestående fordringer
100 000 000
5329
Eksportkreditt Norge AS
6 350 000 000
90
Avdrag på utestående fordringer
6 350 000 000
5341
Avdrag på utestående fordringer
300 000
95
Avdrag på lån til andre stater
300 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5460
Garanti-instituttet for eksportkreditt
100 000
91
Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen
100 000
Statslånemidler
5999
Statslånemidler
62 797 373 000
90
Lån
62 797 373 000
Sum inntekter
150 660 295 000
6.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet
Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Utenriksdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 11 Komiteens tilråding pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.
6.2 Kap. 161 Næringsutvikling
Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Utenriksdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
6.3 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Post 90 Utlån, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Arbeidsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
6.4 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.5 Kap. 1331 Infrastrukturfond
Post 95 Innskudd av fondskapital
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Samferdselsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
6.6 Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi
Post 95 Kapitalinnskudd
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Olje- og energidepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til klimaforliket i Stortinget våren 2012, hvor det ble enighet om å etablere fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond med to deler. En del som skulle ivareta Enovas tradisjonelle oppgaver, og en som skulle ivareta den nye satsingen på klimateknologi.
Dette medlem viser til at avkastningen fra et fondsnivå som går utover et nivå på 25 mrd. kroner, skal brukes til å finansiere klimateknologisatsingen.
Dette medlem viser til at det i forliket ble enighet om å trappe opp fondskapitalen til 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014 og 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.
Dette medlem viser til at satsingen på klimateknologi skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette. Det legges til grunn at satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer.
Dette medlem viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og regjeringens politiske plattform, hvor det understrekes at avkastningen fra miljøteknologifondet skal økes.
Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Dette medlem mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Dette medlem foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen med 5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem forutsetter at regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til grunn i ordningen med grønne sertifikater.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap.
Post
Formål
Kroner
1825
Omlegging av energibruk og energiproduksjon
95
Kapitalinnskudd
10 000 000 000»
6.7 Kap. 1826 Statnett SF
Post 90 Innskuddskapital
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Olje- og energidepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.8 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsløyving
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2014 bl.a. foreslår å opprette 2000 flere studieplasser og innføre 11 måneders studiestøtte. Samlet vil disse forslagene ha innvirkning på bevilgningene på post 90 under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap.
Post
Formål
Kroner
2410
Statens lånekasse for utdanning
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
21 880 935 000»
6.9 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Kommunal- og regionaldepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere overslagsbevilgningen med 24 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) grunnet 0,25 prosentpoeng redusert rentemargin.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.
6.10 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)
Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 95 (Ny) Egenkapital, såkornfond
Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at de usikre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet. Dette medlem mener at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.
Dette medlem foreslår derfor å opprette et nytt såkornfond rettet mot TTO-er og inkubatorer på 200 mill. kroner for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap.
Post
Formål
Kroner
2421
Innovasjon Norge
95
Egenkapital, Såkornfond
200 000 000»
Post 96 (Ny) Egenkapital, Investinor
Komiteens medlem fra Venstre viser til svar på Venstres spørsmål nr. 258 i forbindelse med statsbudsjettet for 2014, hvor det framgår at Investinor har om lag 2,85 mrd. kroner i ubrukt investeringskapital. Dette medlem mener det vil være mye mer målrettet å bruke 2,5 mrd. kroner av disse ubrukte midlene i et nytt investeringsselskap i norsk fornybar energiproduksjon, jf. forslag under kap. 2425 under.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap.
Post
Formål
Kroner
2421
Innovasjon Norge
96
Egenkapital, Investinor AS
-2 500 000 000»
6.11 Kap. 2425 (Nytt) Norsk Fornybar AS
Post 91 (Ny) Egenkapital
Komiteens medlem fra Venstre mener at det er spesielt viktig at Norge i framtiden satser spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap «Norsk Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme, hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Venstre foreslår derfor at selskapet i første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner hvorav 2,5 mrd. kroner overføres fra ubrukt investeringskapital i Investinor.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap.
Post
Formål
Kroner
2425
Norsk Fornybar
91
Egenkapital
3 000 000 000»
6.12 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)
Post 90 Lån, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.13 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS
Post 90 Utlån, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.14 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)
Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Utenriksdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.15 Kap. 3560 Sametinget
Post 91 Fondskapital Samefolkets fond
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Kommunal- og regionaldepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.16 Kap. 3567 Nasjonale minoriteter
Post 91 Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Kommunal- og regionaldepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.17 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Post 90 Tilbakebetaling av lån
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Arbeidsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
6.18 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)
Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.19 Kap. 3928 Marin forskning og utvikling
Post 90 Tilbakebetaling lån fra Nofima
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.20 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)
Post 96 Salg av aksjer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 97 Salg av EWOS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.21 Kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eierskap
Post 90 Avdrag på lån
Sammendrag
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.22 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS
Post 90 Avdrag på lån
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Samferdselsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.23 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322)
Post 90 Avdrag på lån
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Samferdselsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.24 Kap. 4840 CO2-håndtering
Post 95 Fondskapital
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Olje- og energidepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.25 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
Post 90 Redusert lån og rentegjeld
Post 93 Omgjøring av studielån til stipend
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.26 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)
Post 90 Avdrag
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Kommunal- og regionaldepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremforhandlede budsjettforliket og foreslår å redusere avdragsbevilgningen med 17 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) grunnet 0,25 prosentpoeng redusert rentemargin.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
6.27 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)
Post 90 Avdrag på utestående fordringer og post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.28 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)
Post 90 Avdrag på utestående fordringer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.29 Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS
Post 90 Avdrag på utestående fordringer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.30 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer
Post 95 Avdrag på lån til andre stater
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.31 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt
Post 91 Avdrag på lån til byggelånsgarantien
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet
Det vises til omtale i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
6.32 Kap. 5999 Statslånemidler
Post 90 Lån
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger, og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 62 797 mill. kroner i 2014. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til de foregående merknader og forslag under lånetransaksjoner. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 5999 post 90 settes til kr 62 790 370 000, som er 7 mill. kroner lavere enn regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Gul bok, og slutter seg til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap.
Post
Formål
Kroner
5999
Statslånemidler
90
Lån
68 580 373 000»
6.33 Andre saker fremkommet under komiteens behandling
6.33.1 Norsk kulturminnefond (tidl. kap. 1432)
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at Stortinget i løpet av forrige stortingsperiode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond til 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidro med 59,5 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2013. Behovet er imidlertid langt større. Med dagens bevilgningsnivå til kulturminnevern vil man ikke nå Stortingets målsetting om at det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige 0,5 pst. årlig innen 2020.
Dette medlem viser til at tapet i dag er anslått å ligge på 1,5 pst. Med dette som bakgrunn mener dette medlem det er uforståelig at regjeringen Stoltenberg II i statsbudsjettet for 2013 foreslo omlegging av Norsk kulturminnefond og tilbakeføring av fondskapitalen til statskassen. Fondet ble opprettet av et enstemmig storting for 10 år siden, og hver bevilget krone fra fondet har utløst det dobbelte i private midler, en effekt det må være viktig å anspore til også i fremtiden.
Dette medlem mener omlegging av fondet medfører redusert langsiktighet når man nå skal være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette medlem mener Norsk kulturminnefond bør gjenopprettes som fond i statsbudsjettet for 2015.
6.34 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene
Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik fra regjeringens forslag
Kap.
Post
Formål
Prop. 1 S med Tillegg 1
Komiteens tilråding
(H, FrP, KrF)
Komiteens mindretall (A, Sp, SV)
Komiteens mindretall (V)
Utgifter lånetransaksjoner (i hele tusen kroner)
161
Næringsutvikling
95
NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
922 500
922 500
(0)
885 000
(-37 500)
922 500
(0)
614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
90
Utlån
18 400 000
18 400 000
(0)
26 500 000
(+8 100 000)
18 400 000
(0)
1331
Infrastrukturfond
95
Innskudd av fondskapital
20 000 000
20 000 000
(0)
0
(-20 000 000)
20 000 000
(0)
1825
Energiomlegging, energi- og klimateknologi
95
Kapitalinnskudd
5 000 000
5 000 000
(0)
5 000 000
(0)
10 000 000
(+5 000 000)
2410
Statens lånekasse for utdanning
90
Økt lån og rentegjeld
21 797 935
21 797 935
(0)
21 610 805
(-187 130)
21 880 935
(+83 000)
2412
Husbanken
90
Lån fra Husbanken
19 937 000
19 913 000
(-24 000)
19 889 000
(-48 000)
19 937 000
(0)
2421
Innovasjon Norge
95
Egenkapital, Såkornfond
0
0
(0)
0
(0)
200 000
(+200 000)
96
Egenkapital, Investinor AS
0
0
(0)
0
(0)
-2 500 000
(-2 500 000)
2425
Norsk Fornybar
91
Egenkapital
0
0
(0)
0
(0)
3 000 000
(+3 000 000)
Sum utgifter rammeområde 0
150 660 295
150 636 295
(-24 000)
138 487 665
(-12 172 630)
156 443 295
(+5 783 000)
Inntekter lånetransaksjoner (i hele tusen kroner)
3560
Sametinget
95
Fondskapital Samefolkets fond
75 000
75 000
(0)
0
(-75 000)
75 000
(0)
3567
Nasjonale minoriteter
95
Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond
75 000
75 000
(0)
0
(-75 000)
75 000
(0)
3614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
90
Tilbakebetaling av lån
10 000 000
10 000 000
(0)
10 200 000
(+200 000)
10 000 000
(0)
3928
Marin forskning og utvikling
90
Tilbakebetaling lån fra Nofima
4 284
4 284
(0)
0
(-4 284)
4 284
(0)
4023
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU
90
Tilbakebetaling lån fra Nofima
0
0
(0)
4 284
(+4 284)
0
(0)
4533
Sametinget
95
Fondskapital Samefolkets fond
0
0
(0)
75 000
(+75 000)
0
(0)
4540
Nasjonale minoriteter
95
Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond
0
0
(0)
75 000
(+75 000)
0
(0)
5312
Husbanken
90
Avdrag
10 574 000
10 557 000
(-17 000)
10 540 000
(-34 000)
10 574 000
(0)
5999
Statslånemidler
90
Lån
62 797 373
62 790 373
(-7 000)
50 458 743
(-12 338 630)
68 580 373
(+5 783 000)
Sum inntekter rammeområde 0
150 660 295
150 636 295
(-24 000)
138 487 665
(-12 172 630)
156 443 295
(+5 783 000)
Sum netto rammeområde 0
0
0
(0)
0
(0)
0
(0)
Komiteen viser til at forslag til bevilgninger vedrørende 90-postene fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, og med subsidiær støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 12 Komiteens tilråding. Forslag til bevilgninger fra komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Senterpartiet, samt primærforslag fra komiteens medlem fra Venstre, er ført opp under kapittel 11 Forslag fra mindretall.
7. Garantifullmakter under Finansdepartementet
Garantifullmakter – Den nordiske investeringsbank (NIB)
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet
Den nordiske investeringsbank (NIB)
Den nordiske investeringsbank (NIB) ble opprettet i 1975, etter avtale mellom regjeringene i de nordiske landene. Avtalen er senere revidert i overenskomst av 23. oktober 1998. Fra 1. januar 2005 ble Estland, Latvia og Litauen medlemmer av banken. NIB har sitt hovedkontor i Helsingfors, Finland.
Nærmere om låne- og garantiordningene i NIB
Hovedtyngden av bankens virksomhet består av ordinære investeringsutlån og garantier. NIBs ordinære utlån finansieres på grunnlag av bankens grunnkapital. Foruten ordinære utlån og garantier yter banken også lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån til medlemslandenes nærområder (MIL). Garantiavtalene knyttet til grunnkapitalen, PIL og MIL innebærer at Norge er forpliktet inntil avtalene oppheves.
Grunnkapitalen
Grunnkapitalen består dels av innbetalt kapital, dels av garantikapital fra medlemslandene. I 2011 ble NIBs grunnkapital styrket med 2 mrd. euro ved en utvidelse av medlemslandenes garantiforpliktelse overfor banken. Norges garantiforpliktelse ble økt med 527 700 000 euro til 1 243 659 651 euro. Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2013 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 243 659 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak VII.1.
Prosjektinvesteringslån (PIL)
Gjennom PIL gir banken lån til å finansiere prosjekter i land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. NIB rapporterer jevnlig om engasjementene under PIL. NIB bevilger også lån til bedriftsinvesteringer innenfor OECD-området.
Utlånsrammen for prosjektlåneordningen (PIL) er 4 000 mill. euro. Medlemslandenes garantiansvar er begrenset til 90 pst. av kredittrisikoen ved hvert lån innenfor et samlet beløp på 1 800 mill. euro. Styret i NIB har vedtatt at banken skal dekke eventuelle tap under PIL, opp til et beløp avsatt på et eget fond. Fondet er bygget opp gradvis. I 2008 satte banken av 43,7 mill. euro av overskuddet i 2007 til dette fondet.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2013 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak VII.2.
Miljølåneordningen (MIL)
Gjennom MIL gir NIB lån til miljøprosjekter i medlemslandenes nærområder. Medlemslandenes nærområder omfatter Polen, den russiske eksklaven Kaliningrad og Nordvest-Russland. Formålet er å redusere miljøbelastningen til medlemslandene fra nærområdene. Ordningen garanteres 100 pst. av medlemslandene. Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2013 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak VII.3.
Samlede avsetninger til tapsfond for miljølåneordningen er på 45 mill. kroner, som utgjør i underkant av 10 pst. av Norges garantiansvar for ordningen.
Den nordiske investeringsbank er et felles nordisk-baltisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges garantiforpliktelser under PIL-ordningen og MIL-ordningen oppfyller ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier. Dette gjelder reglene om at garantiordningen skal være selvfinansierende og at staten skal stille som simpel kausjonist, og videre kravene om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro rata risikofordeling og valutaslag
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B Vedtak utenfor rammeområdene.
8. Finansiering av folketrygden
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok
Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter i 2014 anslås til 283 897,3 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 116 400 mill. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 165 500 mill. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 1 997,3 mill. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 5.1 i Gul bok, til sammen 384 850,9 mill. kroner.
Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2014 på 100 953,6 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 17 091,6 mill. kroner for 2014, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XI under kapittel 11 Komiteens tilråding.
9. Statens pensjonsfond utland
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok
Tabell 9.1 Oversikt over budsjettkapitler vedrørende Statens pensjonsfond utland
Kap.
Post
Formål
Prop. 1 S med Tillegg 1
Utgifter i hele kroner
Statens pensjonsfond utland
2800
Statens pensjonsfond utland
314 129 000 000
50
Overføring til fondet
314 129 000 000
Sum utgifter
314 129 000 000
Inntekter i hele kroner
Statens pensjonsfond utland
5800
Statens pensjonsfond utland
137 473 798 000
50
Overføring fra fondet
137 473 798 000
Sum inntekter
137 473 798 000
9.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland
Post 50 Overføring til fondet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok
Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 9.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 314,1 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.
Tabell 9.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet
(i 1 000 kr)
Kap.
Formål
Prop. 1 S (2013–2014)
5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
143 200 000
+
5507
Skatt og avgift på utvinning av petroleum
181 600 000
+
5508
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
4 900 000
+
5509
Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
10 000
+
5685
Aksjer i Statoil ASA
14 421 000
-
2440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
30 000 000
-
2442
Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
2 000
=
2800
Statens pensjonsfond utland
314 129 000
Komiteens merknader
Komiteen viser til Innst. 3 S (2013–2014) og Innst. 9 S (2013–2014) hvor de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800 er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2013–2014) 5. desember 2013 og Innst. 9 S (2013–2014) 12. desember 2013. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.
9.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland
Post 50 Overføring fra fondet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
Det vises til omtalen under avsnitt 9.1.
Av den samlede netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten på 314,1 mrd. kroner anvendes 137,5 mrd. kroner til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet foreslås bevilget på kap. 5800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring fra fondet. Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland kan dermed anslås til 176,7 mrd. kroner i 2014. Denne overføringen fastlegges endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som fremkommer først etter terminavslutning.
Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 5 503,1 mrd. kroner ved utgangen av 2014. Av dette er 5 340,2 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland.
Komiteens merknader
Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over, og til at Stortinget den 26. november 2013 fattet rammevedtak for statsbudsjettet 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås nå underskuddet på statsbudsjettet 2014 til 137,5 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 post 50 følger av regjeringens forslag, i tillegg til konsekvensen av finansministerens brev vedrørende finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden og Forsvarsdepartementets budsjett, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende kap. 2800 post 50 og kap. 5800 post 50 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, og med subsidiær støtte fra medlemmet fra Venstre, er ført opp under kapittel 12 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at økt oljepengebruk for å innfri dyre valgløfter er et høyt spill i en situasjon der norsk næringsliv nyter godt av at kronekursen har falt og rentene er lave. Disse medlemmer går derfor imot regjeringens økte oljepengebruk.
10. Fullmakt til å ta opp statslån o.a.
Sammendrag fra Prop. 25 S (2013–2014)
Finansdepartementet legg med dette fram ein proposisjon med framlegg til fullmakt for statleg opplåning i 2014. Proposisjonen er utarbeidd på grunnlag av regjeringa sitt forslag til endringar i statsbudsjettet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Det er ønskjeleg med romslege fullmakter for opptak av langsiktige og kortsiktige lån slik at ein kan gjere endringar i låneprogrammet gjennom året.
Det blir lagt opp til at finansieringsbehovet i 2014 i hovudsak blir dekt ved opptak av nye langsiktige lån. Av omsyn til marknaden for statspapir legg ein normalt opp til å jamne ut den langsiktige opplåninga over fleire år. Ein ber derfor om fullmakt til å ta opp langsiktige innanlandske lån som kan avvike frå finansieringsbehovet i det enkelte året. For 2014 fremjar ein forslag om fullmakt på 100 mrd. kroner for opptak av nye langsiktige lån, det same som for 2013.
Statens kortsiktige opplåning i marknaden skjer ved sal av statskassevekslar som har løpetid på inntil 12 månader. Uteståande i statskassevekslar varierer normalt gjennom året. Som følgje av byteordninga auka uteståande i statskassevekslar kraftig i 2008 og 2009. Etter kvart som bytteavtalene har blitt innfridde har også uteståande minka, og i juni 2014 forfell dei siste byteavtalene. For året 2014 fremjar ein forslag om ei ramme på 200 mrd. kroner for uteståande kortsiktige marknadslån, 50 mrd. lågare enn i 2013.
For andre kortsiktige lån ber ein om ei fullmakt der det ikkje blir sett ei særskild beløpsgrense. Fullmakta gjeld alminnelege kontolån frå institusjonar som ved særlege høve kan bli pålagde å plassere overskot som kontolån til staten. Ein ber i tillegg om at den generelle fullmakta til å inngå rentebyteavtalar og tilsvarande derivatavtalar blir førd vidare. For nærare omtale viser ein til kapittel 2.3 i proposisjonen. Forslaga er samanfatta i proposisjonens tabell 2.2.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
12. Komiteens tilråding
Komiteen viser til proposisjonen og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak:
A. Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
Utgifter
2309
Tilfeldige utgifter
1
Driftsutgifter
10 800 000 000
Totale utgifter
10 800 000 000
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
Inntekter
5309
Tilfeldige inntekter
29
Ymse
50 000 000
Totale inntekter
50 000 000
B. Rammeområde 20
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
Utgifter
1600
Finansdepartementet
1
Driftsutgifter
316 400 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres
55 400 000
70
Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet
12 600 000
1602
Finanstilsynet
1
Driftsutgifter
327 500 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
12 300 000
1605
Direktoratet for økonomistyring
1
Driftsutgifter
337 911 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres
8 400 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
19 900 000
1608
Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres
17 000 000
1610
Toll- og avgiftsetaten
1
Driftsutgifter
1 507 500 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
64 900 000
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter
4 541 400 000
21
Spesielle driftsutgifter
167 200 000
22
Større IT-prosjekter, kan overføres
298 800 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
104 400 000
70
Tilskudd
3 000 000
1620
Statistisk sentralbyrå
1
Driftsutgifter
524 900 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres
208 300 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
10 200 000
1632
Kompensasjon for merverdiavgift
61
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
19 800 000 000
72
Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
1 690 000 000
1634
Statens innkrevingssentral
1
Driftsutgifter
282 500 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
16 500 000
1638
Salg av klimakvoter
1
Driftsutgifter, kan overføres
3 700 000
1645
Statens finansfond
70
Tilskudd til drift
3 000 000
1650
Statsgjeld, renter mv.
1
Driftsutgifter
33 000 000
89
Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
10 725 600 000
Totale utgifter
41 092 311 000
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
Inntekter
4600
Finansdepartementet
2
Diverse refusjoner
1 000 000
4602
Finanstilsynet
3
Prospektkontrollgebyrer
10 000 000
86
Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr
500 000
4605
Direktoratet for økonomistyring
1
Økonomitjenester
45 900 000
4610
Toll- og avgiftsetaten
1
Særskilt vederlag for tolltjenester
6 200 000
2
Andre inntekter
2 500 000
3
Refunderte pante- og tinglysingsgebyr
2 000 000
4
Diverse refusjoner
3 200 000
11
Gebyr på kredittdeklarasjoner
20 000 000
85
Overtredelsesgebyr – valutadeklarering
6 000 000
4618
Skatteetaten
1
Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
82 000 000
2
Andre inntekter
25 800 000
5
Gebyr for utleggsforretninger
28 000 000
7
Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
1 500 000
85
Overtredelsesgebyr
100 000
4620
Statistisk sentralbyrå
1
Salgsinntekter
300 000
2
Oppdragsinntekter
208 300 000
85
Tvangsmulkt
10 000 000
4634
Statens innkrevingssentral
2
Refusjoner
41 400 000
85
Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning
240 000 000
86
Bøter, inndragninger mv.
1 300 000 000
87
Trafikantsanksjoner
70 000 000
88
Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
200 000 000
4638
Salg av klimakvoter
1
Salgsinntekter
539 600 000
5491
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30
Avskrivninger
858 018 000
5603
Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
80
Renter av statens faste kapital
81 825 000
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80
Av statskassens foliokonto i Norges Bank
233 200 000
81
Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
300 000
82
Av innenlandske verdipapirer
1 579 500 000
83
Av alminnelige fordringer
30 000 000
84
Av driftskreditt til statsbedrifter
309 800 000
85
Renteinntekter fra bytteavtaler mv.
790 300 000
86
Renter av lån til andre stater
200 000
87
Renteinntekter mv. fra Statens finansfond
7 800 000
89
Garantiprovisjon
40 100 000
Totale inntekter
6 775 343 000
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2014 kan:
1.
overskride bevilgningen under
mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 21
kap. 4600 post 2
kap. 1605 post 1
kap. 4605 post 1
kap. 1610 post 1
kap. 4610 postene 1 og 4
kap. 1618 post 1
kap. 4618 post 2
kap. 1634 post 1
kap. 4634 post 2
2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2014 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Salg av klimakvoter, post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2014 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap
Post
Betegnelse
Samlet ramme
1602
Finanstilsynet
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
10 mill. kroner
1610
Toll- og avgiftsetaten
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
40 mill. kroner
1618
Skatteetaten
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
30 mill. kroner
1634
Statens innkrevingssentral
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
5 mill. kroner
V
Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at:
1. det i 2014 kan gjennomføres de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) under kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold, innenfor den kostnadsrammen som der er angitt.
2. Finansdepartementet i 2014 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
VI
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2014 kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 329 309 000 euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 61 324 000 euro.
VII
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2014 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 25,9 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.
VIII
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2014 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
IX
Nettobudsjetteringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2014 kan:
1. trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 2 Andre inntekter. 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der skatteetaten framleier lokaler.
1. trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 2 Andre inntekter.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der skatteetaten framleier lokaler.
X
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23-10, gis med 94 381 130 000 kroner, hvorav 17 172 600 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.
XI
Forslag om endret kontorstruktur i Direktoratet for økonomistyring
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett når det gjelder forslaget om endret kontorstruktur i Direktoratet for økonomistyring, der kombinasjonen av en effektivisering av direktoratet og en opprettholdelse av en desentralisert kontorstruktur vurderes særskilt.
C. Rammeområde 22
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
Inntekter
5611
Aksjer i NSB AS
85
Utbytte
260 000 000
5616
Kommunalbanken AS
85
Aksjeutbytte
357 000 000
5618
Aksjer i Posten Norge AS
85
Utbytte
217 000 000
5622
Aksjer i Avinor AS
85
Utbytte
478 000 000
5625
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
80
Renter på lån fra statskassen
320 000 000
81
Rentemargin, innovasjonslåneordningen
5 000 000
85
Utbytte, lavrisikolåneordningen
17 400 000
86
Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa
500 000
5631
Aksjer i AS Vinmonopolet
85
Statens overskuddsandel
30 000 000
86
Utbytte
2 000
5651
Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
85
Utbytte
5 000 000
5652
Statskog SF – renter og utbytte
80
Renter
4 700 000
85
Utbytte
121 000 000
5656
Aksjer i selskaper under NFDs forvaltning
85
Utbytte
11 219 453 000
5685
Aksjer i Statoil ASA
85
Utbytte
14 421 000 000
5692
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
85
Utbytte
77 200 000
5693
Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
85
Utbytte fra Folketrygdfondet
1 100 000
Totale inntekter
27 534 355 000
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2014 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2013 før ekstraordinære poster.
D. Vedtak utenfor rammeområdene
a. Statens pensjonsfond utland
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
Utgifter
2800
Statens pensjonsfond utland
50
Overføring til fondet
314 129 000 000
Totale utgifter
314 129 000 000
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
Inntekter
5800
Statens pensjonsfond utland
50
Overføring fra fondet
137 502 298 000
Totale inntekter
137 502 298 000
b. Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
Utgifter
100
Utenriksdepartementet
90
Lån til norske borgere i utlandet
360 000
161
Næringsutvikling
95
NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
922 500 000
614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
90
Utlån, overslagsbevilgning
18 400 000 000
732
Regionale helseforetak
91
Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning
2 500 000
1331
Infrastrukturfond
95
Innskudd av fondskapital
20 000 000 000
1825
Energiomlegging, energi- og klimateknologi
95
Kapitalinnskudd
5 000 000 000
1826
Statnett SF
90
Innskuddskapital
3 250 000 000
2410
Statens lånekasse for utdanning
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
21 797 935 000
2412
Husbanken
90
Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning
19 913 000 000
2421
Innovasjon Norge
90
Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
41 750 000 000
2426
SIVA SF
90
Lån, overslagsbevilgning
100 000 000
2429
Eksportkreditt Norge AS
90
Utlån
19 500 000 000
Totale utgifter
150 636 295 000
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
Inntekter
3100
Utenriksdepartementet
90
Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet
318 000
3560
Sametinget
95
Fondskapital Samefolkets fond
75 000 000
3567
Nasjonale minoriteter
95
Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond
75 000 000
3614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
90
Tilbakebetaling av lån
10 000 000 000
3732
Regionale helseforetak
90
Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007
676 000 000
3928
Marin forskning og utvikling
90
Tilbakebetaling lån fra Nofima
4 284 000
3950
Forvaltning av statlig eierskap
96
Salg av aksjer
25 000 000
97
Salg av EWOS
1 800 000 000
4162
Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap
90
Avdrag på lån
50 000 000
4312
Oslo Lufthavn AS
90
Avdrag på lån
444 400 000
4322
Svinesundsforbindelsen AS
90
Avdrag på lån
25 000 000
4840
CO2-håndtering
95
Fondskapital
2 000 000 000
5310
Statens lånekasse for utdanning
90
Redusert lån og rentegjeld
8 253 202 000
93
Utdanningslån
5 200 318 000
5312
Husbanken
90
Avdrag
10 557 000 000
5325
Innovasjon Norge
90
Avdrag på utestående fordringer
42 200 000 000
91
Tilbakeført kapital, såkornfond
10 000 000
5326
SIVA SF
90
Avdrag på utestående fordringer
100 000 000
5329
Eksportkreditt Norge AS
90
Avdrag på utestående fordringer
6 350 000 000
5341
Avdrag på utestående fordringer
95
Avdrag på lån til andre stater
300 000
5460
Garanti-instituttet for eksportkreditt
91
Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen
100 000
5999
Statslånemidler
90
Lån
62 790 373 000
Totale inntekter
150 636 295 000
II
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjettet for 2014 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2015 til kommuner 2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2015 til fylkeskommuner
1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2015 til kommuner
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2015 til fylkeskommuner
III
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker i at Husbanken i 2014 kan gi tilsagn om lån for 20 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2014 og senere år.
IV
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan foreta utbetalinger til Garanti-instituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
V
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan:
1. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, for å opprettholde statens eierandel gjennom deltakelse i egenkapitalutvidelser i henholdsvis Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmakten er begrenset til emisjoner på inntil 10 prosent av aksjekapitalen og hvor verdien av statens andel av emisjonen ikke overstiger 3 mrd. kroner. 2. overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 90 Utlån, til utbetaling av lån under den statlige eksportfinansieringsordningen, men slik at utlån i 2014 ikke overstiger 50 mrd. kroner.
1. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, for å opprettholde statens eierandel gjennom deltakelse i egenkapitalutvidelser i henholdsvis Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmakten er begrenset til emisjoner på inntil 10 prosent av aksjekapitalen og hvor verdien av statens andel av emisjonen ikke overstiger 3 mrd. kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 90 Utlån, til utbetaling av lån under den statlige eksportfinansieringsordningen, men slik at utlån i 2014 ikke overstiger 50 mrd. kroner.
VI
Fullmakt til å utgifts- og inntektsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 kan:
1. utgiftsføre kjøp av aksjer i Norsk Hydro ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer. Fullmakten gjelder for kjøp som gir staten en eierandel på opptil 39,9 prosent. 2. utgiftsføre eventuelle utbetalinger av likviditetslån i statsregnskapet uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 91 Likviditetslån til SAS-konsernet. 3. inntektsføre følgende innbetalinger i statsregnskapet uten bevilgning: avdrag på lån til SAS-konsernet under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 91 Avdrag på lån til SAS-konsernet
1. utgiftsføre kjøp av aksjer i Norsk Hydro ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer. Fullmakten gjelder for kjøp som gir staten en eierandel på opptil 39,9 prosent.
2. utgiftsføre eventuelle utbetalinger av likviditetslån i statsregnskapet uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 91 Likviditetslån til SAS-konsernet.
3. inntektsføre følgende innbetalinger i statsregnskapet uten bevilgning: avdrag på lån til SAS-konsernet under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 91 Avdrag på lån til SAS-konsernet
VII
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2014 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
VIII
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2014 kan utgiftsføre uten bevilgning utlån til Norpipe Oil AS på inntil 25 mill. kroner under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS.
IX
Nye langsiktige statslån
Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye langsiktige statslån i 2014 til et beløp av 100 000 mill. kroner.
X
Utestående kortsiktige markedslån
Finansdepartementet får fullmakt til å ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp av 200 000 mill. kroner i 2014.
XI
Innskudd i form av kontolån
Finansdepartementet får fullmakt i 2014 til å ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, og fra institusjoner som ved særlige tilfeller kan bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.
XII
Rentebytteavtaler og derivatavtaler
Finansdepartementet får fullmakt til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarande derivatavtaler i 2014.
Bygger på
10Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014 vedkommende Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet
5. desember 2013
Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2014
28. november 2013
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2014 og forslaget til statsbudsjett for 2014
20. november 2013
Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2014
23. oktober 2013
Ikke i vårt datasett
- Innst. S. nr. 227 (2004-2005)
- Prop. 1 S (2009-2010)
- Prop. 1 S (2013-2014)
- Prop. 24 S (2013-2014)
- Prop. 25 S (2013-2014)
- St.meld. nr. 16 (2004-2005)
Omtalt i andre kilder
4Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2014
28. november 2013
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014, kapitler under Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 7)
28. november 2013
Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2014 vedrørande kapittel under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområda 1, 6 og 18)
28. november 2013
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2014 og forslaget til statsbudsjett for 2014
20. november 2013