Innstilling

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Innst. 600 S (2020–2021)Stortinget11. juni 2021

Gjelder disse bestemmelsene

Ingress

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet

Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd første og annet punktum, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021 er behandlet under kapittel 2, Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021, Prop. 202 S (2020–2021), Prop. 206 S (2020–2021) og Prop. 211 S (2020–2021) om endringer i statsbudsjettet 2021 er behandlet under kapittel 3 og plenarvedtaksdelen av Prop. 194 LS (2020–2021) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. er behandlet under kapittel 4 i denne innstillingen. Kapittel 5 inneholder omtale av følgende representantforslag fra sesjonen 2020–2021: Dokument 8:159 S, Dokument 8:176 S, Dokument 8:183 S, Dokument 8:192 S, Dokument 8:196 S, Dokument 8:233 S, Dokument 8:234 S og Dokument 8:262 S. Kapittel 6 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Partienes hovedprioriteringer står omtalt under pkt. 2 om revidert nasjonalbudsjett og pkt. 3 om forslag til endringer i statsbudsjettet for 2021. Kapittel 7 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 8 inneholder komiteens tilråding.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2020–2021) og i Prop. 195 S (2020–2021), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 194 LS (2020–2021). Komiteen viser til Innst. 599 L (2020–2021) når det gjelder behandlingen av disse.

Komiteen gjør oppmerksom på at komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag der ikke annet er spesifisert.

Enighet mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett 2021

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er enige om ikke å danne andre flertall for prioriteringer som har budsjettmessige konsekvenser eller berører saker som er avtalt eller omfattet av enigheten om revidert nasjonalbudsjett 2021. Det tas også forbehold om at Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens forslag til jordbruksoppgjøret og kommuneproposisjonen.

Flertallet er enige om å gjøre følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021:

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

Skatte- og avgiftslettelser

550 000 000

450 000 000

Psykisk syke m.m.

450 000 000

Samferdsel og lokale tiltak

1 690 500 000

1 504 500 000

Verdiskaping, kompensasjonsordninger mv.

535 200 000

Sum skatte- og avgiftslettelser og økte utgifter

3 225 700 000

2 939 700 000

Omprioriteringer/reduserte utgifter

-560 050 000

Sum totalt (svekket budsjettbalanse)

2 665 650 000

2 379 650 000

Skatte- og avgiftslettelser

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

FIN

5511

Blomster fra de nest fattigste utviklingslandene (GSP+-landene) gjøres generelt tollfrie.

FIN

5556

Avvikle avgiften på alkoholfrie drikkevarer fra 1.7.2021

550 000 000

450 000 000

Psykisk helse, nye medisiner/behandlingsmetoder mv. (Covid 19)

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

HOD

714

LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

500 000

HOD

714

Mental Helse Ungdom

1 000 000

HOD

714

Midlertidig tilskuddsordning for frivillige aktører som har nettverk, etablerte samarbeid og forutsetninger for å nå frem til barn og ungdom i tettbebodde og levekårsutsatte områder. Ordningen skal stimulere til «pop-up»-aktivitet utendørs og innendørs der egnede lokaler ikke er tilgjengelig.

10 000 000

HOD

714

Organisasjonen Leve

1 000 000

HOD

714

Øke bevilgningen til midlertidig tilskuddsordning til frivillige organisasjoner med sikte på en styrkning av forebyggende tiltak for ensomme unge og eldre – inkludert forebyggende hjemmebesøk for eldre.

10 000 000

HOD

732

Ekstrabevilgning for å sikre helårsvirkning, psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad. Regjeringen har kun lagt inn halvårsvirkning i budsjettet for 2021.

2 500 000

HOD

732

Økt bevilgning til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder.

100 000 000

HOD

732

Øremerkede midler til psykiatri gjennom økt kjøp av privat behandlingskapasitet – psykisk helsetilbud for voksne. Totalt 100 mill. kroner.

53 870 000

18 972 000

14 344 000

12 814 000

HOD

732

Øremerket styrkning av BUP. Totalt 150 mill. kroner.

80 805 000

28 458 000

21 515 000

19 222 000

HOD

765

Ytterligere økning av midlertidig tilskuddsordning for kommunene. Hensikten er å gi kommunene bedre anledning til å midlertidig øke ressursene i eksisterende behandlingstilbud innenfor psykisk helse og rusarbeid til barn, unge og voksne under pandemien for å øke tilgangen til lavterskelhjelp for psykiske plager og rusproblemer.

65 000 000

HOD

765

Øke bevilgningen til tilskuddsordning for å legge til rette for opprettholdelse, gjenåpning og etablering av viktige lavterskeltilbud for personer med psykiske lidelser og ruslidelser under pandemien.

5 000 000

HOD

765

Styrkning av kriseteamenes rolle under gjenåpningen av samfunnet i etterkant av pandemien

5 000 000

Samferdsel og øvrige tiltak

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

1320

E6 Sluppen

36 000 000

30 000 000

1320

Drift og vedlikehold riksveier

100 000 000

KMD

572

Reduserte ferjetakster, ytterligere 15 pst.

165 000 000

82 500 000

1320

195 000 000

97 500 000

1320

Reduserte bompenger

750 000 000

1360

Reparasjon av moloen på Bleik i Andøy kommune i Nordland

3 200 000

1360

Borg havn, nødmudring

1 000 000

226

Produksjonsskoler

6 000 000

226

Dale Oen Academy

1 500 000

228

Ekstratilskudd Maritim skole Sørlandet

1 000 000

228

Wang Romerike

1 000 000

228

Kapital- og husleietilskudd til friskoler

30 000 000

231

Barnas verneombud

5 000 000

275

Økt tilskudd til Studentsamskipnadene

40 000 000

KUD

315

Ekstremsportveko på Voss

1 000 000

KUD

315

Utbetaling av støtte til X-games

KUD

315

Koronatiltak Norway Cup

4 500 000

KUD

328

Flymuseet Sola

2 500 000

KUD

322

Ishavsmuseet

1 000 000

KUD

322

Industriarbeidermuseet og tungtvannskjelleren

18 000 000

KUD

322

Industrimuseum Raufoss

1 500 000

KUD

352

Pilotprosjekt med Funkiskompetanse i skolen i regi av Norges Handikapforbund

4 000 000

KMD

500

FutureBuilt 2.0

5 000 000

KMD

541

Bredbånd

100 000 000

KMD

572

Fullføring av fv. 353 Gassveien ved tildeling til Vestfold og Telemark fylkeskommune

75 000 000

KMD

577

Reversering av kutt til partienes sentrale organisasjoner

20 000 000

440

Politibåter/økt beredskap til sjøs

15 000 000

HOD

733

Dødehavsstiftelsen, helseopphold Israel

3 000 000

HOD

765

PitStop Norge

3 000 000

HOD

765

Sidebygningen psykisk/rus, Vestfold

1 500 000

BFD

882

Tilskudd til fredede og verneverdige kirkebygg

7 000 000

KLD

1429

500 000

NFD

900

Stiftelsen Rettferd

3 500 000

LMD

1161

Fjellstyrene

5 000 000

LMD

1137

Mære landbruksskole

2 000 000

LMD

1149

Verdiskapingstiltak i skogbruket

35 300 000

LMD

1149

Planting av skog, økt tilskuddssats per plante fra 1,20 til 1,50

10 500 000

KLD

1420

Kalking av lakseførende elver i Agder

4 000 000

KLD

1420

Restaurering av myr og annen våtmark

10 000 000

KLD

1420

Reisa Villakssenter

3 000 000

KLD

1420

Hardangervidda Nasjonalparksenter

2 000 000

KLD

1432

Norsk kulturminnefond

16 000 000

1700

Narviksenteret

1 500 000

OED

1820

Nasjonalt vannkraftsenter

500 000

Verdiskaping, kompensasjonsordninger mv. (covid-19)

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

KMD

571

Kapitaltilskudd private barnehager

124 200 000

KMD

553

Kommunal kompensasjonsordning

296 000 000

NFD

909

Nettolønn, oppheving av gjenværende makstak i tilskuddsmodellen, dvs. for petroleumsskip i NOR, NIS konstruksjonsskip og NIS ytterligere én termin.

90 000 000

NFD

2421

Sirkulærøkonomi/Grønn plattform

25 000 000

Inndekning

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

100

Redusert reiseaktivitet grunnet covid-19, anslag etter 1. tertialrapportering

-4 500 000

285

Ettårig aktivitetskutt – Norges forskningsråd. Kutt i KDs poster på NFR (FriPro, sektorovergripende satsinger og forskningsinfrastruktur). Totalt 80 mill. kr.

-31 600 000

-34 900 000

-13 500 000

260

Nedjustere satsing på at studenter får fullført semesteret. Innebærer en reduksjon av satsingen sammenlignet med forslaget på 25 mill. kroner i RNB 2021.

-5 000 000

241

Nedjustere satsing på at fagskolestudenter får fullført semesteret. Innebærer en reduksjon av satsingen sammenlignet med forslaget på 25 mill. kroner i RNB 2021.

-5 000 000

230

Udisponerte midler

-1 300 000

291

IKT-utvikling i IMDi. Uspesifisert kutt på posten. Ettårig tiltak.

-3 000 000

291

FoU på integreringsområdet. Uspesifisert kutt på posten. Ettårig tiltak.

-3 000 000

290

Videreutvikling av veiledningsmateriell. I RNB foreslås det å omdisponere 1,1 mill. kroner for å finansiere videreutvikling av veiledningsmateriell for kommunen til karriereveiledning før oppstart i introduksjonsprogram og informasjonsfilmer for flyktninger som ennå ikke har startet introduksjonsprogrammet.

-1 000 000

226

Nedskalering av tiltak om tapt læring. Det er i RNB foreslått 260 mill. kroner for å ta igjen tapt læring høsten 2021 til kommuner, fylkeskommuner og friskoler.

-10 000 000

400

Reversering av forslag om kjøp av 4G-mobiltelefoner for høygradert kommunikasjon

-12 800 000

457

Digital sikkerhet

-7 500 000

KMD

554

Merkurprogrammet, avkortning

-20 000 000

KMD

581

Tilskudd til heis og tilstandsvurdering – mindreforbruk

-1 950 000

KMD

2445

Vedlikehold på Svalbard – Statsbygg

-20 000 000

KMD

2445

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter

-50 000 000

HOD

761

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester

-2 000 000

HOD

762

Praksiskompensasjon til fastleger

-60 000 000

BFD

854

Reduksjon i utgifter til prosjekt om hurtigbosetting EMA

-7 000 000

BFD

855

Noe redusert økning i bevilgningen til statlige og private barnevernsinstitusjoner

-1 875 000

-3 125 000

ASD

2650

Tilskudd til ekspertbistand

-25 000 000

LMD

1142

Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntsektoren

-15 000 000

1320

Tilskudd til fylkesveier, omfordeling

-75 000 000

1352

Mindreforbruk på prosjektet Sandbukta–Moss– Såstad

-60 000 000

KLD

1420

Miljødirektoratet

-1 000 000

KLD

1481

Reduksjon i driftsbevilgning for klimakvotekjøp

-3 000 000

FIN

1610

Ettårig kutt i Tolletatens utstyrsanskaffelser

-7 000 000

-5 000 000

1760

Reduksjon i rammen for personellomstillingstiltak

-15 000 000

OED

1830

Redusert satsing – FME for hydrogen og ammoniakk

-5 000 000

OED

1830

Redusert satsing – infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen

-5 000 000

OED

1840

Redusert støtte til CLIMIT – Fond for CO2-håndtering

-5 000 000

2410

Redusert avsetning til utdanningsstipend

-40 000 000

Flertallet er videre enige om følgende anmodningsforslag, merknader og annen tekst:

Skatte- og avgiftslettelser

Flertallet er enige om å avvikle avgiften på alkoholfrie drikkevarer fra 1. juli 2021 med et proveny på 450 mill. kroner bokført og 550 mill. kroner påløpt i 2021.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Stortingets vedtak 15. desember 2020 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) oppheves.

Vedtaket trer i kraft 1. juli 2021.»

Flertallet er enige om å gjøre blomster fra de nest fattigste utviklingslandene (GSP+-landene) generelt tollfrie.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om toll

I Stortingets vedtak 15. desember 2020 om toll for budsjettåret 2021 (kap. 5511 post 70 og 71) gjøres følgende endring:

§ 2 annet ledd skal lyde:

For GSP+-landene er tollsatsen 0 for blomster i kapittel 6, varenumrene 06.02.4008, 06.02.9031, 06.02.9043, 06.02.9044, 06.02.9051, 06.03.1120, 06.03.1290, 06.03.1320, 06.03.1420, 06.03.1510, 06.03.1912, 06.03.1992, 06.03.1994, 06.03.1995 og 06.03.1996 i tolltariffen.

Vedtaket trer i kraft 1. juli 2021.»

Enighet om anmodningsvedtak

Flertallet er enige om å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av et a-krimsenter i Troms og Finnmark og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om og i så fall hvordan Kommandantboligen i Bergen kan overdras til Bergen militære samfunn.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at private barnehagers adgang til finansiering i Husbanken gjeninnføres til 31. desember 2021, eller inntil ny finansieringsløsning er vedtatt i Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en evalueringen av brillestøtteordningen for å se om endringene som ble foretatt, har hatt utilsiktede konsekvenser. Evalueringen skal også se på om de forskjellige støtteordningene er godt nok kjent for de som er i målgruppen. Evalueringen skal også se på om støtteordningene er riktig innrettet sånn at de som faktisk har behov, reelt sett får det.»

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte. Anbud på folketrygdfinansierte legemidler iverksettes ikke før Stortinget har behandlet saken.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av om det bør innføres en kompensasjonsordning for tapt arbeidsfortjestene for frivillige som blir anmodet av nødetatene om å bistå i redningsoppdrag.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at naprapater og osteopater gis offentlig autorisasjon, og fremme et lovforslag om dette så raskt som mulig over sommeren og senest i september 2021, samt sikre at det midlertidige momsfritaket videreføres frem til autorisasjon er på plass.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene fremover. Planen skal inneholde forslag til ulike tiltak som bidrar til rekruttering og sikrer nok kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.»

Samferdsel

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 750 mill. kroner til reduserte bompenger. Følgende bomprosjekter avvikles 1. juli 2021 eller så snart som praktisk mulig etter dette:

E6/E18 Østfoldpakken (Østfold, Viken)

Fv. 255 Jørstad–Segelstad bru (Gausdal/Lillehammer, Innlandet)

Fv. 311 Presterødbakken (Tønsberg, Vestfold og Telemark)

Fv. 34 Grime–Vesleelva (Dokka–Gjøvik, Innlandet)

T-forbindelsen (Karmøy–Tysvær–Haugesund, Rogaland)

Finnfast (Finnøy–Rennesøy, Rogaland)

Flertallet viser til at framtidige forpliktelser for staten i riksvegferjedriften blir større som følge av reduserte ferjetakster, da reduserte takster fører til mindre inntekter. Flertallet foreslår derfor å øke fullmakten til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for kjøp av riksveiferjetjenester, og fremmer følgende forslag:

«Fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for kjøp av transporttjenester

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

1320

Statens vegvesen

Kjøp av riksveiferjetjenester

14 750 mill. kroner

1 800 mill. kroner»

Siva og Innovasjon Norge

Flertallet viser til gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet og forslaget om å slå sammen Innovasjon Norge og Siva. Flertallet understreker viktigheten av at det næringsrettede virkemiddelapparatet har tilstedeværelse over hele landet. Flertallet mener det er nødvendig at Stortinget får seg forelagt en helhetlig vurdering før endelig beslutning om en slik organisatorisk endring eventuelt tas.

NIPT-testing og tidlig ultralyd

Flertallet viser til at regjeringen som følge av ny bioteknologilov foreslår en bevilgningsøkning på 184 mill. kroner, blant annet til nødvendige kurs og kompetanseheving for jordmødre og leger som skal tilby tidlig ultralyd. Flertallet ber regjeringen følge opp helseforetakene for å sikre at disse midlene benyttes til kjøp av nødvendig utstyr og etterutdanning av nok helsepersonell, slik at NIPT blir tilgjengelig for målgruppen i løpet av 2021 og tidlig ultralyd i løpet av 2022.

Magnormoen

Flertallet viser til enighet mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om videre prosess for realisering av en felles norsk-svensk politistasjon på Magnormoen. Flertallet viser til at Politidirektoratet på bakgrunn av dette fikk et utredningsoppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet som inkluderer utredning av felles politistasjon, samt et oppdrag om å vurdere de juridiske forholdene knyttet til politioperativt samarbeid på tvers av landegrensene. Flertallet viser til at rapporten nå er ferdigstilt, og anmoder regjeringen om å følge opp saken videre i tråd med Stortingets vedtak så raskt som mulig.

Stiftelsen Rettferd

Flertallet viser til det viktige arbeidet Stiftelsen Rettferd gjør for enkeltpersoner i vanskelige livssituasjoner, og at Stiftelsen Rettferd i samarbeid med SMB Norge også vil etablere en rådgivningstjeneste for covid-19-utsatte bedrifter og gründere. Flertallet foreslår i den forbindelse en tilleggsbevilgning på 3,5 mill. kroner til dette arbeidet. Flertallet mener videre det bør vurderes om Stiftelsen Rettferd bør inn som et øremerket tiltak i statsbudsjettet.

Elektronisk tollbehandling

Flertallet viser til at godstransport siden slutten av 1980-tallet har blitt elektronisk tollbehandlet i deklarasjonssystemet TVINN. Flertallet er også kjent med at det jobbes med en ny løsning for deklarering og automatisk fortolling av varer på grensen, slik at all behandling ved selve grensepasseringen skal kunne skje elektronisk og i det såkalte ekspressfortollingssystemet, der godstransport skal slippe å stoppe på grensen. Dette omfatter etablering av løsninger for elektronisk overføring av informasjon fra næringslivet om grensekryssende varer og tilknyttede aktører i forkant av grensepasseringen. Det vises videre til at det nå er etablert pilotprosjekt for løsningen på grenseovergangene Ørje og Svinesund.

BSU-ordningen

Flertallet viser til at BSU-ordningen er et viktig verktøy for å hjelpe flere unge til å kunne kjøpe sin egen bolig. Flertallet viser til at ordningen er spisset og forbedret i flere omganger siden 2013, og ber regjeringen fortsette å vurdere ytterligere forbedringer i ordningen, for eksempel gjennom å øke taket for årlig sparebeløp og totalbeløp.

Norsk eierbeskatning

Flertallet viser til at formuesskatten kun betales av norske eiere. Dette gjør at utenlandske eiere får et urettmessig konkurransefortrinn foran norske eiere. Flertallet mener det er positivt med en sterk tilstedeværelse av nasjonale og lokale eiere, og at dette er positivt for norsk næringslivs robusthet og norske arbeidsplasser. Flertallet understreker at det å gi norsk næringsliv samme konkurransevilkår som utenlandskeid næringsliv er en viktig del av å skape et næringsvennlig Norge.

Flertallet viser til at formuesskatten på arbeidende kapital rammer uavhengig av om bedrifter går med overskudd eller underskudd, og at dette gjør formuesskatten spesielt uheldig i økonomiske nedgangsperioder som den Norge nå har vært igjennom.

Flertallet understreker at mer av kapitalen i samfunnet trengs for å skape jobber og styrke næringslivet. Flertallet mener en vridning for å kanalisere mer av norsk kapital til verdiskaping og produktiv virksomhet vil lede til flere arbeidsplasser.

Flertallet er opptatt av at vi skal skape mer og styrke norsk eierskap. Flertallet merker seg at de borgerlige partiene siden 2013 samlet har redusert skatte- og avgiftsnivået med om lag 34 mrd. kroner. Flertallet peker særlig på lettelsene i arbeidende kapital som eksempler på skatteletter som har styrket norsk næringslivs konkurranseevne.

På denne bakgrunn ber flertallet regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av om summen av formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt på norske arbeidsplasser er konkurransedyktig med eierbeskatningen i andre OECD-land og de største økonomiene utenfor OECD, og i denne sammenheng vurdere konkrete langsiktige skattetiltak som kan gjøre Norge til et mer attraktivt land for investorer og gründere der norskeide arbeidsplasser har like gode vilkår som norske arbeidsplasser eid fra utlandet.

Sykepleierutdanning

Flertallet understreker betydningen av en desentralisert sykepleierutdanning for å sikre rekruttering i hele landet, og mener det er viktig at det er jevnlig oppstart på alle studiesteder som tilbyr denne utdanningen, forutsatt at søkergrunnlaget og andre lokale forhold gir mulighet for dette.

Museum

Flertallet viser til at kystkulturen er en viktig del av Norges kulturhistorie og identitet, og vil rose de mange ildsjelene og flotte initiativene langs kysten til å bevare denne delen av norsk kulturhistorie for fremtiden. Ishavsmuseet Aarvak i Brandal er et av flere eksempler på dette, og arbeidet med å restaurere ishavsskuta MS Polarstar er et prisverdig initiativ til å bevare norsk maritim historie gjennom preservering og bruk for kommende generasjoner. Flertallet er enige i at Ishavsmuseet Aarvak bør vurderes for nasjonal status.

Lavterskeltilbud for studentene gjennom studentfrivilligheten

Flertallet viser til at Stortinget i februar 2021 bevilget midler til en rekke tiltak for å støtte studenter som møter økonomiske, faglige eller psykososiale utfordringer som følge av tiltak mot koronapandemien. Den største delen av økningen gikk til å dekke stipendandelen av et nytt tilleggslån for studenter som har mistet deltidsinntekt, og er tildelt Statens lånekasse for utdanning, jf. Innst. 233 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021). Samtidig viser flertallet til at det i løpet av våren er kommet indikasjoner på at studenter har opplevd tiltakene som følge av pandemien ekstra belastende. Mange studenter har over lang tid hatt liten eller ingen fysisk undervisning og tilgang til campus. Resultater fra ShoT-undersøkelsen og innspill fra studentorganisasjonene tilsier at det kan være risiko for psykososiale problemer, svekket studieprogresjon og frafall fra studiene.

Flertallet mener det er viktig å ivareta studiemiljøet for eksisterende og nye studenter. Med åpningen av samfunnet og bedre økonomiske utsikter for mange studenter mener flertallet at 40 mill. kroner kan omfordeles fra kap. 2410 post 50, avsetning til utdanningsstipend (overslagsbevilgning) under Statens lånekasse for utdanning, til lavterskeltilbud for studentene gjennom studentfrivilligheten eller lignende. Midlene vil tildeles gjennom studentsamskipnadene og skal gå til lavterskeltilbud for studentene gjennom studentfrivilligheten, fadderukene eller andre tiltak som studentene ser behov for lokalt. Midlene skal brukes høsten 2021.

Gassveien

Flertallet viser til at fv. 353 Gassveien fikk en bevilgning på 75 mill. kroner i forbindelse med budsjettforliket for 2021. Prosjektet har uavklart fullfinansiering og fremdriftsplan. Det vises i denne sammenheng til Vestfold og Telemark fylkestings vedtak 13. april om prosjektet. Flertallet ønsker å fordele de avsatte midlene direkte til Vestfold og Telemark fylkeskommune og vil derfor øke kap. 572 post 60 med 75 mill. kroner og redusere kap. 1320 post 65. Dette innebærer samtidig at det vil være fylkeskommunen som har ansvaret for bygging og finansiering av fv. 353 Gassveien. Flertallet forventer at midlene går til å fullføre dette viktige veiprosjektet så snart som mulig.

Toppidrett

Flertallet viser til flertallsmerknaden i innstillingen til statsbudsjettet for 2019, hvor det ble pekt på behovet for en gjennomgang av finansieringen for toppidrettsgymnasene som er godkjent av Olympiatoppen. Samtidig viser flertallet til budsjettforliket for 2021, hvor flertallet vedtok å øke bevilgningene til disse skolene med 20,5 mill. kroner for å innføre en ensartet tilskuddssats per elev på toppidrettsgymnas. Flertallet er kjent med at Wang Romerike ikke er en del av tilskuddsordningen for toppidrett, men er enige om å foreslå at de får en engangsbevilgning på 1 mill. kroner.

Mostratinget

Flertallet viser til at innføring av kristenretten på Mostratinget i 1024 skal markeres med et nytt riksjubileum i 2024. I statsbudsjettet er det bevilget 1 mill. kroner til Moster 2024 AS for arbeidet med 1000-årsjubileet. Søknad om tilskudd til nybygg følges opp av departementet på vanlig måte.

Luftfarten

Flertallet viser til at luftfarten sammen med resten av reiselivet har blitt spesielt hardt rammet av koronapandemien. For at vi skal ha god og fremtidsrettet infrastruktur for luftfart etter pandemien, har regjeringen og Fremskrittspartiet fremmet en rekke tiltak for at flyselskapene skal kunne holde hjulene i gang. Flertallet viser til at inkludert forslagene i revidert nasjonalbudsjett er det foreslått og bevilget tiltak for luftfarten på 22,7 mrd. kroner i løpet av koronapandemien.

Flertallet viser videre til at regjeringen nå foreslår å innlemme luftfarten i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med mai 2021. Flertallet viser også til at flyselskapene kan søke støtte fra lønnsstøtteordningen som gjelder fra mars 2021.

Flertallet viser til at det ikke har blitt etablert en egen kompensasjonsordning for luftfarten, ettersom det fra regjeringen har vært anbefalt å heller gjennomføre andre og mer målrettede tiltak. Flertallet understreker at det har blitt bevilget store beløp til midlertidige flyrutekjøp, i tillegg til tiltak som blant annet en statlig lånegaranti for flyselskap og tilskudd til Avinor. Flertallet mener dette har vært en foretrukket løsning for å støtte flyselskapene og opprettholde aktivitet og arbeidsplasser heller enn at en økonomisk kompensasjon kan tilfalle selskapenes eiere og kreditorer.

Flertallet viser til at håndteringen av luftfarten, gjennom forslag fra regjeringen og budsjettenigheter mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, fremstår som svært vellykket. Staten har også bidratt i prosessen for restrukturering av flyselskapet Norwegian. Flertallet viser videre til at det har vært avgjørende at nordiske flyselskap sine eiere og kreditorer har stilt opp i flere runder.

Covid-19 og koronarelaterte tiltak

Flertallet viser til at stadig flere blir vaksinert, og at det ifølge FHIs prognoser vil bli tilbudt vaksine til alle over 18 år innen utgangen av juli. Alle skal ifølge disse prognosene være ferdigvaksinerte innen midten av september. Det vises videre til at gjenåpningen nå har startet flere steder i landet, selv om det fortsatt er lokale utbrudd som krever lokale tiltak. Det er stor optimisme i store deler av næringslivet, og arbeidsledigheten faller.

Flertallet har merket seg at regjeringen har foreslått til sammen 1 mrd. kroner i den kommunale kompensasjonsordningen, med 500 mill. kroner som skal fordeles innen utgangen av juni, og 500 mill. kroner som holdes tilbake inntil videre, og som kan fordeles på egnet måte når det eventuelt blir behov for det. Flertallet viser til sitt forslag om å øke denne potten med ytterligere 296 mill. kroner, hvorav 250 mill. kroner legges til i førstkommende fordeling og 46 mill. kroner ved behov. Det vil gi regjeringen handlingsrom til å møte de økonomiske konsekvensene av eventuelle nye nedstengninger på en rask og kraftfull måte. Flertallet forutsetter at midlene rettes inn mot næringsliv i kommuner som sliter som følge av nye virusutbrudd med påfølgende smittevernstiltak, herunder aktører som faller utenfor øvrige kompenserende ordninger.

Flertallet har merket seg at perioden siden den første nedstengningen 12. mars i fjor har vist at utviklingen i pandemien er uforutsigbar, og at viruset oppstår i stadig nye mutasjoner. Flertallet viser til at lønnsstøtteordningen ble forlenget etter samråd med partene. Flertallet er opptatt av å sikre at næringslivet skal få støtte i den grad smittesituasjonen og smittevernstiltakene tilsier det også fremover. Selv om flertallet mener de koronarelaterte tiltakene bør avvikles i løpet av høsten som skissert i revidert nasjonalbudsjett, kan det ikke utelukkes at det vil kunne bli behov for å forlenge enkelte ordninger, herunder kompensasjonsordningen, eventuelt i en justert form, dersom situasjonen igjen skulle endre seg til det verre. Det kan for eksempel være aktuelt dersom viruset oppstår i varianter som vaksinene ikke er effektive mot. Flertallet forutsetter at regjeringen i så fall kommer tilbake til Stortinget ved behov.

Psykisk helse, nye medisiner/behandlingsmetoder mv. (covid-19)

Flertallet er videre enige om følgende merknader, der tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabellen ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021:

Flertallet er enige om å foreslå en midlertidig tiltakspakke for psykisk helse. Flertallet er enige om at tiltakene er midlertidige og avgrenset til 2021. De følgende forslagene inngår i den midlertidige tiltakspakken.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 0,5 mill. kroner til LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Mental helse ungdom.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10 mill. kroner til en midlertidig tilskuddsordning for frivillige aktører som har nettverk, etablerte samarbeid og forutsetninger for å nå frem til barn og ungdom i tettbebodde og levekårsutsatte områder. Ordningen skal stimulere til «pop-up»-aktivitet utendørs og innendørs der egnede lokaler ikke er tilgjengelige.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til organisasjonen Leve.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10 mill. kroner til den midlertidig tilskuddsordning til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for ensomme unge og eldre, inkludert forebyggende hjemmebesøk for eldre.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner som øremerkes til kjøp av privat behandlingskapasitet innen psykiatri. Bevilgningsøkningen skal også kunne benyttes til å øke kapasiteten i RHF for å ta ned køer og ventetider, for eksempel gjennom kveldspoliklinikker.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2,5 mill. kroner til et psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder til bruk i klinisk utprøving.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 65 mill. kroner til midlertidig tilskuddsordning for kommunene, hvorav 30 mill. kroner øremerkes barn og unge. Hensikten med bevilgningen er å gi kommunene bedre anledning til å midlertidig øke ressursene i eksisterende behandlingstilbud innenfor psykisk helse og rusarbeid til barn, unge og voksne under pandemien for å øke tilgangen til lavterskelhjelp for psykiske plager og rusproblemer.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til den midlertidige tilskuddsordningen for å legge til rette for opprettholdelse, gjenåpning og etablering av viktige lavterskeltilbud for personer med psykiske lidelser og ruslidelser under pandemien.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 150 mill. kroner til BUP.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner for å styrke kriseteamenes rolle under gjenåpningen av samfunnet i etterkant av pandemien.

Andre merknader

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 124,2 mill. kroner til økt kapitaltilskudd for private barnehager.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 296 mill. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen. 250 mill. kroner skal overføres til kommunene raskt, og regjeringen får fullmakt til bruk av ytterligere 46 mill. kroner ved behov. Dette kommer i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag.

Flertallet viser til enigheten, der det foreslås en engangsbevilgning på 90 mill. kroner for å oppheve gjenværende makstak i tilskuddsmodellen for petroleumsskip i NOR, NIS konstruksjonsskip og NIS generelt i ytterligere én termin.

Flertallet viser til enigheten, der det foreslås 25 mill. kroner til sirkulærøkonomi på kap. 2421 post 75 Innovasjon Norge – Grønn plattform. Flertallet viser blant annet til satsingen på renseanlegg for returtre på Forestia og mener at dette er ett av flere fremtidsrettede prosjekt som vil kunne falle inn under denne ordningen.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 30 mill. kroner til mindre investeringstiltak på E6 Sluppen.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til drift og vedlikehold av riksveier.

Flertallet er enige om å redusere ferjetakstene med ytterligere 15 pst. gjennom en bevilgningsøkning på 180 mill. kroner for andre halvår 2021. Dette legger til rette for at total reduksjon av ferjetakstene fra 1. juli 2021 blir på 25 pst.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3,2 mill. kroner til reparasjon av moloen på Bleik i Andøy kommune i Nordland.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til Barnas verneombud-PBL – opplæring om vold og overgrep mot barn i barnehagene.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på et engangstilskudd på 18 mill. kroner til Industriarbeidermuseet og tungtvannskjelleren for å dekke det resterende finansieringsbehovet til byggeprosjektet.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til Industrimuseum Raufoss.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3,5 mill. kroner til en midlertidig rådgivningstjeneste for covid-19-utsatte småbedrifter og gründere i regi av Stiftelsen Rettferd.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3 mill. kroner til Dødehavsstiftelsen, helseopphold Israel.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til Fjellstyrene.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til Dale Oen Academy.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2,5 mill. kroner til Flyhistoriskmuseum Sola.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 15 mill. kroner til politibåter/økt beredskap til sjøs.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 6 mill. kroner til produksjonsskoler.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 30 mill. kroner til kapital- og husleietilskudd til friskoler.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Ekstremsportveko på Voss.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 4 mill. kroner til pilotprosjekt med Funkiskompetanse i skolen i regi av Norges Handikapforbund.

Flertallet er enige om at 13 mill. kroner av bevilgningen på 15 mill. kroner betales ut til X-games for å planlegge og inngå kontrakter for arrangement i 2022.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til FutureBuilt 2.0.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3 mill. kroner til PitStop Norge.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 7,5 mill. kroner til fredede og verneverdige kirkebygg. Av disse går 0,5 mill. kroner til Riksantikvarens forvaltning.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2 mill. kroner til Mære landbruksskole.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 4 mill. kroner til kalking av lakseførende elver i Agder.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10 mill. kroner til restaurering av myr og annen våtmark.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 16 mill. kroner i tilskudd til kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 4,5 mill. kroner til Norway Cup.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til bredbåndsutbygging.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 35,3 mill. kroner til verdiskapingstiltak i skogbruket.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10,5 mill. kroner for å øke tilskuddssats per plante fra 1,20 til 1,50 kroner ved planting av skog.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til nødmudring i Borg havn.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Maritim skole Sørlandet.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Ishavsmuseet.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til «Sidebygningen», psykisk/rus i Vestfold.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3 mill. kroner til Reisa Villakssenter.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til Narviksenteret.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 0,5 mill. kroner til Nasjonalt Vannkraftsenter.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2 mill. kroner til Hardangervidda Nasjonalparksenter.

Inndekningsforslag

Flertallet vil videre utdype følgende inndekningsforslag i forliket, der tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabellen ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021:

Flertallet er enige om å redusere bevilgningen til den ekstraordinære covid-19-støtteordningen innenfor Merkurprogrammet med 20 mill. kroner grunnet mindreforbruk. Flertallet viser til at på grunn av et mindreforbruk i 2020 ble 25,3 mill. kroner overført til 2021, men det er ikke kommet inn nye søknader i 2021.

Flertallet er enige om å redusere bevilgningen til praksiskompensasjon til fastleger med 60 mill. kroner. Flertallet viser til at vaksinerte leger ikke lenger trenger å gå i smittekarantene, og at det er redusert behov for ordningen. Ordningen skal etter planen avvikles i sin helhet fra 1. januar 2022.

Flertallet er enige om å redusere bevilgningen til prosjekt for hurtigbosetting av enslige mindreårige asylsøkere med 7 mill. kroner. Flertallet viser til at det har ankommet svært få enslige mindreårige asylsøkere de siste årene, og at posten derfor kan reduseres noe.

Flertallet er enige om å redusere bevilgningen til prosjektet Sandbukta–Moss–Såstad med 60 mill. kroner grunnet mindreforbruk.

Flertallet er enige om å redusere bevilgningen til opplæring av sesongarbeidere i grøntsektoren med 15 mill. kroner grunnet lite interesse for ordningen.

Reversering av kutt til partiorganisasjonene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår å reversere kuttet på 20 mill. kroner til partiorganisasjonenes sentrale organisasjoner, gjennomført i statsbudsjettet i fjor høst under kap. 577 post 70. De politiske partienes sentrale organisasjoner legger til rette for utforming av politikk, organiserer frivillige og drifter en rekke støttefunksjoner for partiene.

Revidert nasjonalbudsjett 2021

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2020–2021)

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste året. Koronaviruset rammer liv og helse, og smitteverntiltakene rammer sosial og økonomisk aktivitet. Konsekvensene har vært store for mange personer og bedrifter, og for norsk og internasjonal økonomi. Det er utsikter til at omfattende vaksinering vil gi kontroll med pandemien i løpet av de nærmeste månedene. Usikkerheten er likevel betydelig, og nye virusvarianter, utfordringer med vaksineleveranser og smittesituasjonen i andre land kan forsinke veien ut av pandemien. De langsiktige virkningene av viruspandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av.

Mest sannsynlig vil smitteverntiltakene kunne trappes gradvis ned de nærmeste ukene og månedene og samfunnet gjenåpnes. I løpet av sommeren vil trolig veksten i norsk økonomi skyte fart, og mange permitterte kan komme tilbake i jobb. Samtidig kan det fortsatt i perioder være nødvendig med lokale smitteverntiltak i områder med større utbrudd.

For å begrense skadevirkningene av pandemien for bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet har vært å bidra til at bedrifter som ellers er sunne og levedyktige, ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Slik trygger vi lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og vi unngår at høy arbeidsløshet får varig feste.

Krisen har rammet skjevt. Mens store deler av befolkningen har trygg jobb og nytt godt av lav rente, har andre blitt permittert eller mistet jobben. Krisen har særlig rammet de med lite utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet. Det er derfor satt inn store tiltak for å kompensere personer som har mistet jobb og inntekt. Strenge smitteverntiltak og begrenset aktivitet på skoler og studiesteder har også fått negative konsekvenser for mange. Regjeringen foreslår forsterkede tiltak for sårbare grupper og elever og studenter.

De økonomiske tiltakene bør trappes ned i løpet av gjenåpningsperioden for å stimulere til aktivitet og økt sysselsetting. Det er viktig å forhindre at tiltak virker passiviserende når aktiviteten kan ta seg opp, noe som kan forsterke og forlenge de negative konsekvensene av pandemien. Samtidig må det tas hensyn til usikkerhet om tempoet i gjenåpningen. Regjeringen foreslår i revidert budsjett økte bevilgninger til kommunene og helsesektoren for å kunne håndtere pandemien og smittevern. De brede støtteordningene for husholdninger og bedrifter foreslås forlenget ut over perioden vi nå ser for oss at de strenge smitteverntiltakene vil gjelde. Det skaper forutsigbarhet for husholdninger og bedrifter.

Regjeringens mål er å håndtere pandemien slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger. Mange land har opplevd at økonomiske tilbakeslag gir langvarige konsekvenser med arbeidsledighet som biter seg fast på et høyt nivå. Vårt felles mål må være å unngå dette, og at vi skal komme ut av krisen med en velfungerende og vekstkraftig økonomi.

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen oppdateres i denne meldingen, blant annet for å tydeliggjøre hvordan vi vil bekjempe negative langtidsvirkninger av krisen. Vi skal ta Norge trygt ut av koronakrisen. Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Samtidig skal vi få opp aktiviteten og folk tilbake i jobb. Vi skal skape mer og inkludere flere.

Utsikter til sterk vekst i norsk økonomi

Koronapandemien har gitt et tilbakeslag i norsk økonomi uten sidestykke i etterkrigstiden, men det går bedre i norsk økonomi nå enn i fjor vår. Det skyldes dels at smitteverntiltakene er innrettet litt annerledes, og dels at bedriftene i større grad har tilpasset kostnader og drift til situasjonen der det er mulig. Aktiviteten i økonomien er nesten tilbake igjen på nivået fra før krisen, og tallet på permitterte er kommet markert ned.

Deler av økonomien – særlig tjenesteytende næringer der virksomheten er basert på at mange samles, slik som restauranter, hoteller, reiseliv og kultur – står fortsatt i en krevende situasjon. I disse næringene, som utgjør 10 pst. av verdiskapingen og 17 pst. av sysselsettingen, har aktiviteten falt med rundt 30 pst. siden før pandemien. I øvrige næringer har det samlet sett vært en viss oppgang. Norsk næringsliv drar nytte av høyere oljepris og økt etterspørsel fra utlandet.

Også ute går det bedre enn i fjor vår, på tross av strenge smitteverntiltak. Flere av våre handelspartnere har begynt å lette på en del av tiltakene. Oppdaterte prognoser fra IMF og OECD tilsier at den internasjonale oppgangen kommer raskere enn tidligere lagt til grunn. Veksten i BNP hos våre handelspartnere anslås nå til 4,4 pst. i år og 3,7 pst. neste år.

Ifølge OECD og IMF er Norge blant de landene som så langt er kommet best ut av pandemien, både når det gjelder helsemessige konsekvenser og utslagene i økonomien. Tjenestenæringer som er blitt hardt rammet, utgjør en mindre andel av norsk økonomi enn i mange andre land. Men også i Norge rammes mange bedrifter i tjenestenæringene hardt. Til tross for omfattende økonomiske kompensasjonsordninger, må vi være forberedt på flere konkurser når de økonomiske tiltakene trappes ned. En del virksomheter vil neppe komme tilbake til aktiviteten fra før pandemien.

Arbeidsledigheten har falt betydelig siden i fjor vår, men er fortsatt klart høyere enn før pandemien. Økningen skyldes i hovedsak flere permitterte i tjenestenæringer med kraftig omsetningsfall, hvor lavtlønnede og personer med lav eller ingen utdanning er overrepresentert. Det er særlig overfor disse arbeidstakerne og disse bedriftene de omfattende og målrettede kompensasjonsordningene har vært viktige. Det er grunn til å tro at mange permitterte raskt vil komme tilbake i jobb igjen, og ledigheten kan gå vesentlig ned, etter hvert som smitteverntiltakene blir lettet på. Det er likevel en fare for at yrkesdeltakelsen kan gå varig ned som følge av pandemien. Regjeringen foreslår i revidert budsjett særskilte tiltak for unge, langtidsledige og andre utsatte grupper.

Mange har fått penger til overs som følge av at renten er satt ned, sparte transportutgifter og lavere utgifter til for eksempel restaurantbesøk og utenlandsreiser. Husholdningenes sparerate var historisk høy i fjor. Analyser fra Norges Bank tyder på at den økte sparingen primært skyldes smitteverntiltak og smittefrykt. Det trekker i retning av at konsumet kan øke mye og bli en betydelig vekstmotor når smitteverntiltakene kan lettes på.

At mange har klart seg godt økonomisk, gjenspeiles i høy temperatur i boligmarkedet. Betalingsviljen for bolig er blitt trukket opp av rekordlave utlånsrenter og høy sparing. Det er en risiko for at høy boligprisvekst, særlig i kombinasjon med svært lave renter, kan virke selvforsterkende og bidra til at husholdningenes gjeld skyter fart fra et allerede høyt nivå.

Hvor raskt den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp fremover, avhenger i stor grad av hvor raskt vaksineringen går og hvor tidlig smitteverntiltak kan fases ut. Ofte har økonomiske kriser vært utløst og forsterket av finansielle ubalanser som har bygd seg opp i forkant. Denne krisen er annerledes. Etter hvert som smitteverntiltak lettes på, vil trolig aktivitet og sysselsetting ta seg raskt og kraftig opp. I kapittel 2 i denne meldingen vises tre scenarioer for utviklingen i Fastlands-BNP gjennom 2021 og 2022, og forskjellen mellom dem springer ut av smitteutviklingen. I alle de tre scenarioene nærmer vi oss trendbanen fra før krisen mot slutten av 2022. I de mest optimistiske scenarioene kommer mye av gjeninnhentingen allerede rundt sommeren, i det pessimistiske ikke før neste år. Hovedbildet er likevel at vi får kontroll med pandemien gjennom vaksinering i løpet av de kommende månedene, og at Fastlands-BNP vil vokse med 3 3/4 pst. både i år og neste år. Et slikt vekstbilde legger til rette for at ledigheten kommer tilbake til lave nivåer i løpet av neste år.

Bak dette bildet ligger en nokså ulik utvikling i enkeltnæringer. Så lenge store deler av verdens befolkning ikke er vaksinert og før vi får kontroll med pandemien, vil det trolig være nødvendig med restriksjoner og redusert reiseaktivitet. Noen næringer kan dessuten oppleve langvarig lavere etterspørsel som følge av endringer i reisevaner, handlevaner og at møter i større grad vil bli avholdt digitalt. For reiseliv og persontransport kan det innebære langvarig lavere etterspørsel. Det samme kan gjelde den delen av varehandel som ikke har nettbaserte løsninger.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

Svært omfattende økonomiske tiltak som gradvis vil bli trappet ned

De omfattende økonomiske støttetiltakene har brakt bruken av oljeinntekter i 2021, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, opp til 3,7 pst. av fondskapitalen. Det er på nivå med uttaket i 2020. Oljepengebruken i 2021 anslås nå til 402,6 mrd. kroner, nær 90 mrd. kroner mer enn budsjettforslaget i fjor høst. Budsjettindikatoren, som måler endringen i bruken av oljepenger fra ett år til det neste målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås nå til 0,6 pst. i 2021, etter at den var på hele 3,9 pst. i 2020. De midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet har også bidratt til å holde etterspørselen i økonomien oppe. Den finanspolitiske innsatsen under koronapandemien har ingen parallell i de femti årene beregningene for budsjettindikatoren omfatter.

Oppsparte midler i Statens pensjonsfond utland har gitt stor økonomisk handlefrihet til å motvirke de negative konsekvensene av pandemien. I tråd med handlingsregelen har vi midlertidig økt bruken av fondsmidler, slik at den brå nedturen skal få minst mulig skadevirkninger på lang sikt. Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien, mens den langsiktige rettesnoren er at uttaket over tid skal følge den forventede realavkastningen av fondet på 3 pst.

Regjeringens strategi for veien ut av krisen er å kompensere når det er nødvendig, men trappe ned de økonomiske tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det er mulig.

Så lenge det er smitteverntiltak som griper sterkt inn i den økonomiske aktiviteten, vil det være behov for økonomiske tiltak. Vi har nå de støtteordningene vi trenger. Regjeringen foreslår nå å forlenge kompensasjonsordningen, lønnsstøtteordningen og lånegarantiordningen. Den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet foreslås forlenget ut oktober (juli/august og september/oktober), men i en nedtrappet versjon som gir sterkere insentiver til aktivitet. Regjeringen ber dessuten om fullmakt til å avvikle ordningen fra september dersom gjenåpningen av samfunnet har kommet tilstrekkelig langt på nasjonalt nivå. Tidsrommet for når lønnsstøtteordningen kan benyttes, foreslås utvidet i to måneder, til 31. august. I tillegg forlenges andre støtteordninger rettet mot næringslivet, kulturlivet og transport. De viktigste utvidelsene i folketrygden for ledige og permitterte er allerede forlenget til 1. oktober. Regjeringen foreslår nå at også særreglene for sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger forlenges til 1. oktober. Kapittel 4 gir en samlet fremstilling av støttetiltakene det siste året, herunder behovet for tiltak i den siste fasen av krisen.

Støtteordningene skal virke så lenge aktiviteten holdes nede av smitteverntiltak. Dersom støtteordningene varer ved lenge, kan de virke passiviserende og svekke insentiver til aktivitet og omstilling. Offentlige støtteordninger for å forsøke å fremskynde noe som markedet løser raskere og bedre, bør unngås. Etter mer enn ett år med offentlige støtteordninger i et omfang vi aldri tidligere har sett, må næringslivet etter hvert tilbake til normalen der investerings- og ansettelsesbeslutninger baseres på forventninger om egen inntjening.

Regjeringen tar grep for å bekjempe negative langtidsvirkninger av krisen. Bant annet foreslås nye tiltak for økt kompetanse og for å ta igjen tapt progresjon i skole, voksenopplæring og barnehage. Det foreslås også nye omfattende tiltakspakker rettet mot sårbare grupper og psykisk helse.

I mai i fjor la regjeringen frem en strategi for «Norges vei ut av krisen». Den ble oppdatert i nasjonalbudsjettet, og oppdateres på nytt i denne meldingen. Hovedpunktene er:

1. Få folk i jobb. Vi skal få ledigheten ned og inkludere flere i arbeidslivet. Vi må unngå at de som ble ledige under koronakrisen, blir stående varig utenfor. Det er behov for å legge til rette for særlig hardt rammede næringer som reiseliv, uteliv og transport, og tiltak rettet mot de med lav utdanning, unge og innvandrere.

2. Ny vekst i private bedrifter. Vi skal bidra til ny vekst, omstilling og nyskapning, og legge til rette for at det skapes flere arbeidsplasser i hele landet.

3. Sammen ut av krisen. Vi skal ta ekstra godt vare på de som har hatt det vanskeligst gjennom krisen. Vi skal yte ekstra innsats for ensomme eldre, ivareta volds- og overgrepsutsatte barn, støtte barn og unge med psykiske helseutfordringer, fremme integrering og tette kunnskapshull i utdanningen.

4. Bygge kompetanse. Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Det gjelder også de som er blitt permittert eller arbeidsledige som følge av pandemien.

5. Grønn omstilling. Vi skal legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid på veien ut av krisen.

6. Forsterket internasjonalt samarbeid. Vi skal fortsette Norges internasjonale engasjement, særlig innen vaksine, handel, utvikling, klima og beredskap. Morgendagens utfordringer må løses i samarbeid med andre land.

Strategien strekker seg lenger enn inneværende år og har til hensikt å begrense de negative langtidsvirkningene av krisen og skape muligheter for ny vekst. En avgjørende forutsetning er at den offentlige pengebruken knyttet til pandemien trappes kraftig ned når smitteverntiltakene tas ned, både for å skape rom for vekst og omstilling i privat sektor og for å ivareta langsiktig økonomisk bærekraft.

Offentlige utgifter i Norge var på et høyt nivå allerede før koronakrisen, og krisehåndteringen bør ikke bidra til et varig løft i utgiftsnivået. I budsjettet for 2020 var det opprinnelig anslått at de offentlige utgiftene ville tilsvart 57,6 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, opp fra 55,4 pst. i 2000. Som følge av krisehåndteringen er utgiftsandelen løftet til 65,4 pst. i 2020 og 64,6 pst. i 2021. Det er svært høye nivåer sett i historisk og internasjonal sammenheng.

Også utenom koronatiltak har oljepengebruken økt siden regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Det må blant annet ses i sammenheng med stortingsbehandlingen av budsjettet før jul, samt økte bevilgninger til alderspensjon og deltakelse i EU-programmer siden årsskiftet. I revidert budsjett foreslår regjeringen også utgiftsøkninger utenom koronatiltak, blant annet som følge av anslagsendringer i folketrygden.

Med utsikter til god vekst i økonomien i andre halvår, er det ikke behov for nye generelle finanspolitiske stimuleringstiltak nå. Når smitteverntiltakene er fjernet, vil trolig mye aktivitet ta seg opp. En rask nedtrapping av den ekstraordinære offentlige pengebruken vil bidra til å hindre at presset i økonomien blir for høyt når krisen er over, og legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i privat sektor.

Ser vi årene 2020 og 2021 under ett, kan den ekstra bruken av oljepenger under pandemien anslås til om lag 270 mrd. kroner, sammenlignet med om vi hadde ført en nøytral budsjettpolitikk. Pengebruken må også ned igjen for å unngå at krisehåndteringen bidrar til et varig løft i det offentlige utgiftsnivået, som var høyt allerede før koronakrisen. Oljepengebruken som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien har økt fra i gjennomsnitt om lag 8 pst. i årene 2016–2019 til over 12 pst. i 2021.

Til tross for den ekstraordinære pengebruken under pandemien, vokste Statens pensjonsfond utland med vel 800 mrd. kroner gjennom fjoråret, etter betydelig oppgang mot slutten av året. Fondsverdien var vel 10 900 mrd. kroner ved årsskiftet, om lag 600 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2021. Fondet har gått videre opp med rundt 200 mrd. kroner etter årsskiftet. De store svingningene i fondsverdien gjennom fjoråret understreker viktigheten av at pandemien ikke leder til et varig høyere fondsuttak. Både av hensyn til bærekraft i offentlige finanser og usikkerhet i fremtidig fondsverdi bør bruken av oljepenger bringes markert ned i årene fremover. En forutsetning for å kunne bruke mer i dårlige tider, er at det brukes mindre i gode tider. Samlet sett har regjeringen brukt om lag 300 mrd. kroner mindre i perioden 2014–2021 enn en bruk tilsvarende den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen.

Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner.

Pengepolitikken har vært svært ekspansiv under pandemien. I mai i fjor satte Norges Bank styringsrenten ned til null, mot 1,5 pst. før virusutbruddet. Det er det laveste nivået for styringsrenten noensinne. Lavere rente bidro raskt til å bedre likviditeten for husholdninger og næringsliv med gjeld i krisens første fase. Samtidig virket også finanspolitikken raskt, kraftfullt og målrettet, blant annet gjennom pengeoverføringer til husholdninger og bedrifter.

Krisen har rammet næringslivet skjevt. Mens noen bedrifter har måttet redusere aktiviteten som følge av smitteverntiltak, har mange klart seg godt eller til og med kommet styrket ut av krisen. De ekstraordinære, statlige støtteordningene har vært innrettet særskilt for å motvirke inntektstap for de som er hardt rammet av smitteverntiltakene. Flere av støtteordningene er laget slik at støtten faller når aktiviteten tar seg opp. Og tilsvarende, dersom krisen forverres, ville de etablerte ordningene og andre tiltak automatisk gi økte overføringer til dem som opplever svikt i inntektene. Disse egenskapene ved støtteordningene gjør denne delen av finanspolitikken ganske presis og fleksibel. Renten virker derimot bredt, og virkningen av en ekspansiv pengepolitikk avtar ikke automatisk.

Usikkerheten i den økonomiske utviklingen er fortsatt stor. Finanspolitikken kan, særlig gjennom overføringer til privat sektor, men også gjennom økt offentlig aktivitet, være forholdsvis godt egnet til å håndtere en eventuell svakere utvikling i produksjon og sysselsetting i tiden fremover. Derimot er finanspolitikken ikke like egnet til å stramme til raskt når det krever redusert offentlig aktivitet eller reduserte overføringer som ikke er av ekstraordinær karakter. Trolig er pengepolitikken bedre egnet til å håndtere en uventet sterk økonomisk utvikling og eventuelle finansielle ubalanser som bygger seg opp. Norges Bank har varslet at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt opp fremover og at oppgangen vil starte i andre halvår i år.

Regjeringen nedsatte et offentlig utvalg under ledelse av Jon Gunnar Pedersen som fikk i oppdrag å vurdere konsekvenser av virusutbruddet, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene for utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025. Utvalget leverte sin innstilling i slutten av mars (NOU 2021:4 Norge mot 2025 – Om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien). Utvalget har blant annet pekt på at koronatiltakene må trappes ned i takt med smitteverntiltakene, og særlig må man unngå å videreføre tiltak som gir uheldige insentiveffekter. Utvalget fremhever dessuten at den høye oljepengebruken må trappes ned igjen for å sikre langsiktig bærekraft i statsfinansene. Mange av utvalgets vurderinger har et lenger perspektiv enn 2025, og utvalget minner om at utfordringene vi hadde før koronakrisen, er der fortsatt. Målet om å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn med reduserte klimagassutslipp er ikke blitt mindre aktuelt. Nå må vi i tillegg håndtere ettervirkningene av krisen vi er inne i. Da må vi unngå at tiltak som iverksettes nå, forsterker de langsiktige utfordringene. Det er redegjort nærmere for utvalgets rapport i avsnitt 4.1.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1, mens pengepolitikken omtales i avsnitt 3.3. Den økonomiske krisehåndteringen og støtteordningene oppsummeres i kapittel 4, hvor det også redegjøres nærmere for behovet for tiltak i den siste fasen av krisen og regjeringens strategi for veien ut av krisen.

Kommunenes økonomi

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyggerne og viktig for å møte et økt behandlingsbehov i helsetjenestene som følge av pandemien. Koronapandemien har betydelig innvirkning på kommunesektorens inntekter og utgifter i både 2020 og 2021. Regjeringen har hatt tett dialog med partene i Kommune-Norge, og har bevilget betydelige ekstra midler for å kompensere sektoren for de økonomiske virkningene av pandemien.

Basert på anslag fra arbeidsgruppen som har kartlagt økonomiske konsekvenser av covid-19-situasjonen for kommunesektoren, samt oppdaterte anslag for skatteinntekter og utgiftsdeflator, anslås det nå at kommunesektoren er kompensert med om lag 2 mrd. kroner ut over de anslåtte virkningene av pandemien i 2020. For 2021 er det bevilget og foreslått 16 mrd. kroner for å kompensere kommunesektoren for merutgifter og mindreinntekter, inkludert forslagene regjeringen nå fremmer. Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter i kommunesektoren i 2021 på bakgrunn av arbeidsgruppens augustrapport.

Ved inngangen til 2020 var kommuneøkonomien solid etter flere år med god vekst i kommunesektorens frie inntekter. Foreløpige regnskapstall viser et sterkt netto driftsresultat for kommunesektoren i 2020, og antall kommuner i ROBEK-registeret har holdt seg lavt. Korrigert for midlertidige tiltak, herunder koronatiltakene, anslås både samlede inntekter og frie inntekter i 2020 å ha økt betydelig sterkere enn det ble lagt opp til høsten 2019, og anslagene er også oppjustert siden nasjonalbudsjettet 2021.

Også for 2021 anslås det nå betydelig inntektsøkning. Inntektene fra skatt på inntekt og formue i 2021 er oppjustert med 3,2 mrd. kroner siden saldert budsjett. Kommunesektorens samlede inntekter anslås å øke reelt med 9,0 mrd. kroner i 2021 og de frie inntektene reelt med 5,9 mrd. kroner i 2021.

I Kommuneproposisjonen 2022 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2022 på mellom 2,0 og 2,4 mrd. kroner.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene som samlet reduserer provenyet med om lag 1,0 mrd. kroner påløpt og knapt 0,9 mrd. kroner bokført i 2021. Av dette er 0,6 mrd. kroner knyttet til midlertidige tiltak i pandemihåndteringen. Helårsvirkningen av lettelsene er vel 0,1 mrd. kroner.

Det foreslås å forlenge den midlertidige reduksjonen i den lave satsen i merverdiavgiften til og med 30. september 2021. Pandemien i kombinasjon med strenge smitteverntiltak har gitt kraftig redusert omsetning og inntjening for virksomheter i reiselivet og persontransporten. Når samfunnet gradvis åpner mer opp igjen, kan forlenget redusert merverdiavgiftssats gi slike virksomheter et ekstra løft. Samtidig må de økonomiske tiltakene tilpasses den nye situasjonen, noe som tilsier at også dette tiltaket fases ut.

Videre foreslår regjeringen en strategi for gradvis avvikling av den midlertidige ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at virksomheter i oppstarts- og vekstfasen skal kunne tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og styrke ansattes medeierskap for å fremme verdiskapingen. Regjeringen fikk derfor innført en ny og særskilt gunstig ordning for skattlegging av opsjoner til ansatte i små, nystartede selskap fra 2018. Ordningen ble utvidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 og revidert nasjonalbudsjett 2020, men det viser seg at ordningen likevel er relativt lite brukt. Departementet vil sende på høring forslag til en ny, enklere og gunstigere ordning for ansatteopsjoner for selskap i oppstarts- og vekstfasen, med sikte på at den nye ordningen skal gjelde fra 2022.

Regjeringen ønsker at pensjonister som har minstenivået i alderspensjonen for enslige og ikke har andre inntekter, ikke skal betale skatt. For at dette fremdeles skal være tilfellet i 2021 etter at minste pensjonsnivå er økt, må skattereglene for pensjon justeres. Regjeringen foreslår derfor å øke satsen for minstefradraget i pensjonsinntekt fra 32 til 37 pst.

Regjeringen foreslår å innføre avgift på viltlevende marine ressurser (fiskerier). Forslaget har vært på høring og følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 554.

Det foreslås å innføre særavgift på nye nikotinvarer som for eksempel e-sigaretter. Forslaget har vært på høring. Regjeringen foreslår også at unntaket for merverdiavgiftsplikt for akupunktur, naprapati og osteopati forlenges til 1. januar 2022 i påvente av en eventuell autorisasjon av disse gruppene.

Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer, blant annet i reglene om anvendelse av midler i boligsparing for ungdom (BSU), regler for registrering av britiske avgiftssubjekt i Merverdiavgiftsregisteret, og oppheving av ansvarsregelen i skattebetalingsloven § 16-12. Videre foreslår regjeringen enkelte justeringer av, og tillegg til, reglene om kildeskatt på renter og royalty, blant annet for å avverge dobbeltbeskatning av norske deltagere i NOKUS-selskap.

Regjeringen varsler også at en tar sikte på å innføre en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 5 i meldingen og i Prop. 194 LS (2020–2021) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Under pandemien har den lave renten ført til kraftig vekst i boligprisene. Reduserte forbruksmuligheter og høy sparing i husholdningene har trolig også bidratt til prisoppgangen, og pandemien med utstrakt bruk av hjemmekontor kan ha økt betalingsviljen for bolig. Samtidig har gjeldsveksten i husholdningene økt litt siden i fjor sommer, og husholdningenes gjeldsbelastning er historisk høy.

Dersom boligprisveksten vedvarer og gjelden fortsetter å stige, kan finansielle ubalanser utløse et økonomisk tilbakeslag. Den høye gjelden gjør husholdninger sårbare for inntektsbortfall, økte renter og fall i boligprisene, selv om mer sparing har gitt mange husholdninger større finansielle buffere det siste året. Dersom mange husholdninger strammer inn på konsumet for å betjene gjelden, kan det påvirke bedriftenes inntjening og evne til å betjene sin gjeld, noe som igjen kan føre til tap i bankene.

I tråd med skjerpede kapitalkrav fra myndighetene har bankene styrket sin soliditet betydelig de siste årene, og det gjorde dem godt rustet til å møte krisen. Solide norske banker har kunnet fortsette å gi kreditt til bedrifter og husholdninger. Reduksjonen i det motsykliske kapitalbufferkravet og de midlertidige lettelsene i boliglånsforskriften ga bankene økt fleksibilitet overfor boliglånskundene, mens den statlige lånegarantiordningen har bidratt til å opprettholde lånetilbudet til bedriftene. Samtidig var den høye aktiviteten i boligmarkedet en del av bakgrunnen for å gå tilbake til ordinære fleksibilitetskvoter i boliglånsforskriften i fjerde kvartal i fjor.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Selv om arbeidsledigheten nå er vesentlig lavere enn på samme tid i fjor, er det fortsatt mange arbeidsledige. For å sikre mot bortfall av inntekt for personer som er blitt permittert eller arbeidsledig, er flere midlertidige endringer i dagpengeregelverket videreført til 30. september 2021. Det gjelder både dagpengeperioden ved permittering, det reduserte kravet til tidligere inntekt, det reduserte kravet til tapt arbeidstid for å kunne motta dagpenger og den forhøyede dagpengesatsen for de med lavest dagpengegrunnlag.

Dagpengeperioden ved permitteringer må tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. På samme måte som høy kompensasjon over tid kan ha uheldige virkninger, kan også adgang til å permittere ansatte over en lang periode innebære kostnader både for den enkelte og for samfunnet, ved å gjøre det vanskeligere for arbeidstakerne å komme tilbake i jobb og ved å utsette nødvendige omstillinger i økonomien. I takt med redusert smitte og økt vaksinering i befolkning ventes etterspørselen etter arbeidskraft å ta seg markert opp fremover. I samsvar med dette legger regjeringen til grunn at den maksimale periode med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under permittering igjen blir 26 uker for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021. Regjeringen vil vurdere varigheten på nytt dersom det blir behov for det. Regjeringen har besluttet å ikke innføre en arbeidsgiverperiode II fra 1. juni for permitteringer som har vart over 30 uker som tidligere varslet.

Regjeringen har lagt stor vekt på at arbeidsledige under pandemien skal få muligheten til å tilegne seg ny kompetanse. Som et midlertidig tiltak er det derfor mulig for permitterte og arbeidsledige å ta opplæring og samtidig beholde retten til dagpenger. Regjeringen har vurdert at det er behov for å endre og fornye regelverket som gjør det mulig å kombinere dagpenger med utdanning. I lys av dette har regjeringen derfor foreslått et nytt permanent regelverk fra 1. oktober 2021 som utvider muligheten for å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning for helt arbeidsledige og permitterte.

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at årslønnen økte med 3,1 pst. i 2020 for økonomien samlet. Nedgangen i sysselsettingen i 2020 kom særlig i yrker og næringer med lavt lønnsnivå, noe som isolert sett har bidratt til å øke det gjennomsnittlige lønnsnivået. Denne effekten vil delvis reverseres i år og neste år, etter hvert som flere permitterte med lavt lønnsnivå vil komme tilbake i jobb når aktiviteten i økonomien tar seg opp.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Partene i frontfaget kom til enighet etter mekling. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, anslås årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 2,7 pst. i 2021. I denne meldingen legges det til grunn at sammensetningseffekter vil trekke ned gjennomsnittlig årslønn med om lag 0,3 prosentenheter i år, og at anslaget for årslønnsveksten for økonomien samlet blir 2,4 pst.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Klimapolitikken

Selv om globale utslipp av klimagasser har gått betydelig ned under pandemien, er trolig det meste av nedgangen forbigående. Verdenssamfunnet står fortsatt overfor en stor utfordring med å redusere utslippene av klimagasser mer varig. Sammen med EU fører Norge en ambisiøs klimapolitikk som skiller seg ut i global sammenheng. Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030 sammenliknet med 1990.

Regjeringen har hevet ambisjonsnivået i klimapolitikken og iverksatt viktige tiltak. I februar i år la regjeringen frem Klimaplanen for 2021–2030. Ett av de viktigste virkemidlene i denne planen er at regjeringen vil øke CO2-avgiften gradvis til 2 000 kroner per tonn CO2 frem mot 2030. Virkemidlene bør innrettes slik at klima- og miljømålene oppnås til lavest mulige kostnader for samfunnet.

I tillegg til prising av utslipp, er det også nødvendig å støtte forskning og utvikling av lav- og nullutslippsteknologi. Det gis støtte til kjøp og bruk av elbil blant annet gjennom betydelige avgiftsfritak. Vi ligger godt an til å nå det ambisiøse målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Dagens bilavgiftssystem er ikke bærekraftig, verken med hensyn til proveny eller miljø. Regjeringen presenterte prinsipper for bærekraftige bilavgifter i Nasjonalbudsjettet 2021.

Karbonopptak i skog, landareal og industriell karbonfangst vil være en viktig del av det grønne skiftet. Gjennom Langskip-prosjektet bidrar Norge til utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2. Norge bidrar også med betydelige midler til å redusere avskoging i tropene. I perioden 2008–2020 har Norge betalt 10 mrd. kroner for 320 millioner tonn reduserte CO2-ekvivalenter fra tropisk skog. Reduksjonen i perioden tilsvarer rundt halvparten av Norges klimagassutslipp i samme periode.

I Norges forsterkede klimamål for 2030 er nettoopptaket i skog- og arealbrukssektoren ikke regnet med, i motsetning til i EU. For Norge vil et mål identisk med EUs klimamål gi et vesentlig lavere ambisjonsnivå enn hva vi faktisk har meldt inn. Det skyldes at Norge har et stort CO2-opptak i den eksisterende skogen, langt større enn EU relativt sett, og at nettoopptaket av CO2 ventes å være vesentlig høyere i 2030 enn i 1990.

For 2050 er målet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Dette målet innebærer utslippsreduksjoner på 90–95 pst. i 2050 sammenlignet med 1990. Flere land, blant annet EU, har satt mål om netto nullutslipp i 2050. Et tilsvarende mål for Norge ville resultert i et lavere ambisjonsnivå enn det eksisterende 2050-målet, som følge av vårt store CO2-opptak i stående skog. Fremskrivinger indikerer at nettoopptaket fra skog- og arealbrukssektoren vil holde seg høyt fremover, og over gjenværende utslipp i 2050.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen, sammen med oppfølgingen av anmodningsvedtak om klimatiltak i budsjettet.

Komiteens merknader

Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at koronapandemien har gitt det største tilbakeslaget i norsk økonomi etter 2. verdenskrig, men at tilstanden i norsk økonomi er bedre i år enn i fjor vår. Aktiviteten i økonomien er nå nesten tilbake på nivået fra før krisen, og antall helt- eller delvis permitterte faller kraftig. Disse medlemmer viser til at Norge har klart seg godt både økonomisk og målt i antall smittetilfeller gjennom pandemien sammenliknet med de aller fleste land i Europa.

Disse medlemmer viser til at utsiktene til vekst i økonomien i andre halvår av 2021 er gode, og at det ikke ansees å være behov for nye generelle finanspolitiske stimuleringstiltak nå. Når smittevernstiltakene gradvis reduseres, vil aktiviteten i økonomien trolig ta seg opp. Når vi er på vei ut av krisen, vil det være nødvendig med en rask nedtrapping av den ekstraordinære offentlige pengebruken for å hindre at presset i økonomien blir for høyt, og for å tilrettelegge for vekst og nye arbeidsplasser i privat sektor.

Disse medlemmer viser til at regjeringen, sammen med Stortinget, har iverksatt svært kraftige tiltak for å motvirke smittespredning i samfunnet og begrense tilbakeslaget i økonomien. Disse medlemmer trekker særlig frem viktigheten av kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall, fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt under permittering, forlengelse av dagpengeperioden og garanti- og låneordningene med en ramme på 100 mrd. kroner for å bedre likviditeten i bedriftene. I kombinasjon med en rekke andre ordninger og tiltak har dette bidratt til at de økonomiske konsekvensene av pandemien har blitt mindre enn fryktet. De økonomiske tiltakene bevilget i forbindelse med koronapandemien i 2021 summerer seg til 94 mrd. kroner, i tillegg til de 131 mrd. kroner bevilget i 2020.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig å forhindre at støttetiltak virker passiviserende når aktiviteten tar seg opp, noe som i verste fall kan forsterke og forlenge de negative økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Etter hvert som en stadig større del av befolkningen vaksineres, kan smittevernstiltakene gradvis reduseres. Samtidig må det tas hensyn til usikkerhet om tempoet i gjenåpningen, faren for nye virusvarianter og smittesituasjonen i andre land fremover.

Disse medlemmer viser at Norges Bank fra 7. mai 2020 har holdt styringsrenten på 0 pst., og at denne aldri før har vært så lav. Det lave rentenivået forhindrer ikke negative økonomiske konsekvenser av smittevernstiltak, men bidrar til å motvirke og begrense fallet i økonomisk aktivitet gjennom å bedre likviditeten til både husholdninger og bedrifter med gjeld. Disse medlemmer påpeker at husholdningenes sparerate var historisk høy i fjor, og at mange har fått penger til overs gjennom fjoråret. Det kan bety at konsumet vil øke og bli en betydelig vekstmotor når smittevernstiltakene lettes på.

Disse medlemmer peker på at krisen har rammet skjevt. Mens store deler av befolkningen har trygg jobb og har nytt godt av lav rente, har andre blitt permittert eller mistet jobben. Krisen har særlig rammet de med lite utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet. Det er derfor satt inn kraftige tiltak for å sikre inntekt til de som har mistet jobben.

Disse medlemmer viser til at krisen har medført det mest alvorlige tilbakeslaget i norsk økonomi vi har opplevd i fredstid, men at veksten i økonomien er på vei oppover og vaksineringen er godt i gang. Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn de fleste land. Før koronakrisen hadde vi høy sysselsettingsgrad, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økonomi, samt solide statsfinanser som følge av Statens pensjonsfond utland. Disse medlemmer mener målet for den økonomiske politikken i tiden fremover må være at veksten i økonomien videre tiltar, og at de økonomiske støtteordningene gradvis reduseres i takt med gjenåpningen av samfunnet. Slik kan det legges til rette for at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, gode velferdsordninger og handlingsrom i den økonomiske politikken. Slik kan Norge også ha et godt utgangspunkt for fremtidige kriser.

Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Norge står ved et veiskille. Vi kan bli et forskjellssamfunn som så mange andre land – eller sette ned foten ved valget i 2021 og ta vare på noe av det fineste ved Norge; at vi er et land med små forskjeller, høy tillit og muligheter for alle. Disse medlemmer vil gi landet en ny kurs. Disse medlemmer vil gjøre Norge til et mer rettferdig samfunn med velferd for alle og der vi kutter klimagassutslipp og sørger for trygge jobber for alle.

Disse medlemmer viser til at koronapandemien har demonstrert verdien av høy tillit og sterke fellesskap. Det er den sosialdemokratiske samfunnsmodellen med en sterk velferdsstat, et trygt arbeidsliv og vanlige folk på jobb som har gjort at Norge har klart seg bra gjennom krisen.

Disse medlemmer viser til at den høye tilliten og det sterke fellesskapet settes på spill med høyrepolitikk. De siste åtte årene har forskjellene økt. Flere tjenester privatiseres og sentraliseres. Selv i krisetid har høyreregjeringen kuttet i formueskatten til de som har mest fra før. De tusen rikeste har fått en halv million kroner hver, bare siden pandemien brøt ut.

Disse medlemmer viser til at etter ett år med korona og snart åtte år med høyrepolitikk som øker forskjellene, trengs nå en kraftfull innsats for å få folk raskt tilbake i trygge jobber og sørge for en velferdsstat som kan stille opp for alle de som etter pandemien trenger hjelp og støtte. Veien ut av krisen er å gjøre fellesskapet enda sterkere, ikke svekke det med mer av høyrepartienes politikk for privatisering og økte forskjeller. Nå er det vanlige folks tur.

Disse medlemmer viser til særlig fire forhold ved norsk økonomi som illustrerer og svekker statens økonomiske robusthet:

1. Ledigheten er fortsatt langt høyere enn før krisen traff landet, og langtidsledigheten er doblet siden 2019.

2. Arbeidsløsheten er høy blant unge og andre utsatte grupper. Faren er stor for at ledigheten biter seg fast som uførhet. Ifølge forskere på Frischsenteret er det «tendenser til en forsterket todeling av arbeidsmarkedet, der tilbøyeligheten til å ‘falle ut’ er ganske stabil, men der det blir stadig vanskeligere å komme inn (igjen).» Under regjeringen Solberg har antall unge uføre doblet seg.

3. De siste ti årene har andelen sysselsatte utviklet seg svakere i Norge enn i andre land. I 2010 var det bare Sveits og Island som hadde en større andel i jobb enn Norge. Siden da har vi falt til 6. plass i Europa. Mens yrkesdeltakelsen har økt i landene rundt oss, har den stått stille i Norge.

4. Regjeringen Solberg skulle gjøre Norge mindre oljeavhengig, men underskuddet på handelsbalansen utenom olje og gass er mer enn doblet på regjeringen Solbergs vakt.

Disse medlemmer mener dette er de største makroøkonomiske oppgavene som må løses det kommende tiåret, og viser til disse medlemmers program og budsjettforslag i RNB.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til enigheten med regjeringspartiene og primærforslag og merknader, jf. pkt. 1.1 og 3.2.3 i denne innstillingen.

Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at Nav 28. mai 2021 rapporterte at 6,5 pst. av arbeidsstyrken i Norge er helt eller delvis arbeidsledige. Tilsvarende tall før nedstengningen i mars var 3,2 pst. I sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett har regjeringen oppjustert anslagene for ledighet for 2021 sammenlignet med anslaget i nasjonalbudsjettet for 2021. Disse medlemmer vil videre vise til pressemelding fra Nav 10. mars i år der arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte uttaler:

«Selv om vi forventer en betydelig bedring på arbeidsmarkedet, og da særlig i løpet av andre halvår i år, er det fremdeles en lang vei tilbake til den situasjonen vi hadde på arbeidsmarkedet før koronakrisen. Arbeidsledigheten vil fremdeles være på et mye høyere nivå ved utgangen av 2022 enn den var før koronakrisen.»

Videre understreker Holte:

«Den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet gjør at vi risikerer at mange vil gå lenge arbeidsledige. Flere vil ha behov for hjelp fra NAV og risikoen for at flere havner varig utenfor arbeidslivet har økt under koronapandemien.»

Disse medlemmer vil understreke alvoret i dette og mener det påhviler regjeringen et stort ansvar i å sørge for at de mange som har mistet jobben som følge av koronakrisen, raskest mulig kommer tilbake i arbeid. Dessverre svarer, etter disse medlemmers mening, verken regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett eller enigheten mellom regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet på disse utfordringene. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte budsjett foreslår en rekke forsterkede krisetiltak for hardt rammet arbeidsfolk og bedrifter, og vil vise til kap. 3.2.4 for en helhetlig oversikt over partiets forslag på ulike områder.

Disse medlemmer vil understreke at Nav i pressemeldingen fra 10. mars trekker frem luftfart og reiseliv som bransjer som er hardest rammet av pandemien, og at disse trolig vil ha utfordringer i flere år framover.

Disse medlemmer vil vise til pressemelding fra Parat og Pilotforbundet 7. juni 2021, der Parat-leder Unn Kristin Olsen uttaler:

«Norsk luftfart har ligget mer eller mindre nede for telling grunnet myndighetspålagte restriksjoner siden mars 2020. Like lenge har vi bedt om at regjeringen etablerer kompensasjonsordninger for denne næringen, lik det den har gjort for den øvrige del av norsk næringsliv. Heller ikke denne gangen fant regjeringspartiene og FrP de nødvendige midlene til å hjelpe luftfarten gjennom krisen.»

I samme melding uttaler leder i Pilotforbundet, Oddbjørn Holsether:

«Når man vet at andre lands myndigheter har bidratt med helt opp til 100 milliarder kroner til sine flyselskaper. Er det nesten ufattelig at regjeringen og FrP ikke ser konsekvensene. Det blir vanskelig å konkurrere mot selskap som har fått støtte, og dette vil ha ringverknader også på norsk innenriks trafikk. Nå må man sikre at denne delen av norsk infrastruktur kan fungere som før pandemien.»

Disse medlemmer vil påpeke at luftfarten ikke har fått noe kompensasjon for mars 2020 til april 2021, og at den foreslåtte kompensasjon fremover vil innebære lite eller ingenting. Til dette kommer at regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet sørger for en dobling av reiselivsmomsen fra 1. oktober, noe som rammer både luftfart og annen transport, overnatting og kultur hardt i en fase når de skal forsøke å øke aktiviteten gradvis igjen. Velbegrunnede forslag om tilpasninger i kompensasjonsordningen og nye stimuleringsordninger for bl.a. eventbransjen blir kontant avvist gjennom flertallets enighet. Disse medlemmer vil understreke at regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet med åpne øyne med dette vil kunne bidra til å forsterke krisen i noen av de bransjene som har vært hardest rammet av pandemien over tid og som trolig vil merke store konsekvenser i lang tid fremover.

Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiets alternative reviderte budsjett inkluderer forsterkede krisetiltak på ca. 5,5 mrd. kroner, samtidig som forslaget innebærer en lavere samlet bevilgning til ordinære budsjettiltak enn flertallet. Disse medlemmer vil videre vise til at Senterpartiets alternative reviderte nasjonalbudsjett innebærer en oljepengebruk på ca. 410,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at koronakrisen har vist at mange flere jobber enn man trodde kan gjennomføres uten hensyn til geografisk avstand. Etter koronakrisen har myndigheter og arbeidsgivere i større grad enn tidligere mulighet til å legge opp til at folk kan arbeide og bo der de ønsker. Disse medlemmer mener at disse mulighetene må utnyttes til det beste for samfunnet og den enkelte, og at dette må tas høyde for innen flere samfunnssektorer og budsjettområder. Det er behov for en mer aktiv politikk for å sikre et velfungerende offentlig tjenestetilbud i hele Norge og bedre fordeling av statlige arbeidsplasser. Koronakrisen har vist at risikoen ved at mange bor tett er stor både for den enkeltes helse og for samfunnets økonomi. Disse medlemmer påpeker for øvrig at mange nordmenn ønsker å bo mer desentralt enn de gjør, men at jobbtilgang har begrenset denne muligheten. Dernest er det avgjørende å sikre bedre vilkår for de som daglig pendler langt for å komme til jobb, og for de som må bo på brakke.

Disse medlemmer mener fremskritt ikke oppnås primært gjennom å håndtere de umiddelbare utfordringer en krise skaper, men ved å se mulighetene som kan ligge i den nye situasjonen. Norge har forutsetninger for å produsere mange av de produktene som koronakrisen har vist at det er viktig at Norge og våre naturlige samarbeidspartnere i større grad tilvirker selv. Samtidig må kritisk infrastruktur og kritisk virksomhet og produksjon i større grad skje fra Norge. Dette gjelder blant annet innen sektorer som helse, mineralutvinning, matproduksjon, farmasøytisk industri og informasjonsteknologi. Disse medlemmer vil vise til egne forslag om dette, blant annet i denne innstilling.

Disse medlemmer vil vise til Innst. 388 S (2020–2021) om Perspektivmeldingen for Senterpartiets analyser og strategier knyttet til de utfordringer Norge står overfor i tiårene som ligger foran oss.

Disse medlemmer viser ellers til at Senterpartiet i Finansmarkedsmeldingen 2021 foreslår en rekke tiltak som vil bidra til å øke kapitaltilgangen til virksomheter i hele landet. Det er i samarbeid mellom offentlig og privat initiativ at potensialet til å utnytte mulighetene til å styrke Norge og norsk økonomi i etterkant av koronakrisen ligger.

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge våren 2021 forhåpentligvis er på vei ut av en dyp og alvorlig økonomisk krise, med økende økonomiske forskjeller, svært høy arbeidsløshet og et stort behov for å raskt omstille økonomien i grønnere retning. Det er store oppgaver som står foran oss.

Dette medlem vil vise til at vi ennå ikke kjenner fullt ut de langsiktige konsensene av koronapandemien for norsk økonomi. Det er stor grunn til å tro at krisa videre har økt den allerede økende økonomiske ulikheten. De som har vært rammet hardest, har vært de med lavest lønn og utdanning. Samtidig har regjeringens krisepakker i for stor grad tilgodesett de store bedriftene og deres eiere, uten å stille krav. Dette medlem mener det er avgjørende å føre en aktiv politikk som reduserer ulikheten, som sikrer at folk får og holdes i jobb og som styrker, og ikke svekker, velferden.

Dette medlem mener det er svært betegnende at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke har prioritert noen tiltak og virkemidler for å få folk tilbake i arbeid i sin budsjettenighet og heller ikke har skapt trygghet rundt inntektssikringa for permitterte og andre. Det er utrolig at flertallet prioriterer billigere brus og reduserte bompenger i en situasjon hvor over 180 000 mennesker er helt eller delvis arbeidsledige, og 76 500 personer nå har vært arbeidssøkere i mer enn ett år, altså gjennom hele pandemien.

Dette medlem merker seg at flertallet slår fast at det ikke er behov for nye generelle finanspolitiske stimuleringstiltak nå, og at det vil være nødvendig med en rask nedtrapping av den ekstraordinære offentlige pengebruken for å hindre at presset i økonomien blir for høyt. Dette medlem understreker at dette skrives samtidig som flertallet øker den allerede svært høye oljepengebruken i budsjettavtalen med 2,4 mrd. kroner og det uten at det er noen nye krisetiltak, men snarere varige utgiftsøkninger. Dette medlem vil bemerke at det gjør opprydningsjobben for et nytt flertall etter valget vanskeligere, men desto viktigere.

Dette medlem viser til at både næringsliv, innbyggere og kommunesektoren har vært avhengig av statlige økonomiske ekstrabevilgninger og til dels fortsatt er det. Dette medlem mener vi på trappene til gjenåpning og normalisering ikke kan ta for gitt at økonomien raskt kommer på fote igjen, spesielt ikke for de næringene som har vært hardest rammet. Også i kommunene og i velferden er det nå store etterslep og langsiktig alvorlige konsekvenser av den tida vi har vært gjennom. Dette medlem mener det nå trengs langsiktig vilje til å reparere velferden vår. Særlig gjelder dette for barn og unge.

Dette medlem mener at på samme måte som regjeringas krisepolitikk har vært usosial, har den også vært grå og fossil. Norge skiller seg ut i negativ forstand internasjonalt i å hatt så lav andel av krisepakkene til grønne prosjekter og krav, og heller tvert imot økt de fossile subsidiene. Dette medlem mener Norge er langt dårligere stilt nå for det grønne skiftet enn vi var før pandemien, og at all den grå statlige pengebruken er en enorm tapt mulighet til omstilling. Dette medlem vil understreke at det haster mer enn noensinne å kutte klimagassutslippene og å omdirigere både penger og folk til grønne arbeidsplasser, prosjekter og industri. Dette medlem vil her vise til mange av de forslagene som fremmes fra Sosialistisk Venstreparti i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti på samme tid i fjor slo fast at vi må ha et tydelig mål om at Norge skal komme gjennom denne krisa med mindre ulikhet og lavere klimagassutslipp og med en omstilt og grønnere økonomi. Dette medlem mener det er åpenbart at dagens regjering har feilet i dette.

Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det faktum at klimakrisen er den største krisen menneskeheten står overfor, ikke reflekteres i regjeringens reviderte budsjett. Regjeringen og Stortinget har satt klimamål, men synes ikke å ha ambisjoner om å nå disse. Dette medlem viser også til SSBs siste klimastatistikk, som viser at regjeringen ikke har sikret at Norge når 2020-målene for klimagassreduksjoner. Det kan også synes som om den marginale reduksjonen i Norges utslipp de siste 30 årene skyldes koronapandemien i 2020 og ikke aktive tiltak fra denne regjeringen for å redusere klimagassutslippene.

Dette medlem viser til at dette har vært siste mulighet for regjeringen til å sette ny kurs for norsk miljøpolitikk som sikrer en utvikling i tråd med Parisavtalen og fremtidige generasjoners behov for en levende klode. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne høsten 2020 fremmet et omfattende forslag til et alternativt statsbudsjett for 2021 med tiltak og forslag på alle saksområder. Dette medlem har gitt uttrykk for Miljøpartiet De Grønnes primærstandpunkter og hovedmål for budsjettpolitikken i dette dokumentet. Miljøpartiet De Grønne fremmer ikke disse forslagene i denne innstillingen, fordi dette er et revidert budsjett og ikke en ny, full budsjettgjennomgang.

Samtidig vil dette medlem vise til at regjeringen ikke har brukt sine 8 regjeringsår til å snu Norge i en grønnere retning. Oljeavhengigheten har blitt ytterligere forsterket gjennom koronapandemien, da oljeindustrien alene ble tildelt en skattesubsidie som i dag er anslått til 9 mrd. kroner. Dette medlem viser til at mens andre europeiske land benyttet behovet for statlig støtte som koronapandemien utløste, til å få en kraftfull grønn omstillingspakke, valgte regjeringen heller å støtte norsk fossilt næringsliv. Dette medlem viser til at Norge med dette har gitt fra seg en mulighet til en raskere omstilling til et mer bærekraftig samfunn. Istedenfor har regjeringen valgt å støtte en petroleumsindustri som selv IEA nå gir uttrykk for at må omstille seg. Dette medlem viser til IEAs siste rapport, som viser at det ikke er rom for å lete etter mer fossile ressurser etter 2021. Verden har funnet all den olje og gass den faktisk kan bruke, skal vi kunne nå klimamålene satt i Paris.

Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at koronakrisa langt fra er over så snart vi alle er fullvaksinerte. Det er en systemkrise hvor flere hundre tusen personer fortsatt er helt eller delvis uten arbeid, og både regjeringen og Nav forventer at ledigheten skal forbli høy hele dette året og neste år. Dette kan få alvorlige følger for norsk økonomi og direkte for de som har levd uten arbeid og på lav inntekt i lang tid. I tillegg er samfunnet allerede på overtid med å stanse klimautslippene og nedbyggingen av sårbar natur. Dette må møtes raskt og med kraftfulle tiltak som får folk i jobb, ulikheten og utslippene ned, og som ruster opp samfunnsberedskapen.

Dette medlem mener at vi må svare på koronakrisa, de økende klasseskillene og klimakrisa på en gang. Vi må bygge opp beredskapen ved å styrke helsevesenet og andre kritiske samfunnsfunksjoner, samtidig som vi ruster samfunnets infrastruktur for framtida og skaper mange tusen nye arbeidsplasser. Lærdommene fra og tiltakene mot koronakrisa må brukes til å styrke fellesskapet.

Etter dette medlems syn er høyresidas tro på at den økonomiske krisa, og den vedvarende høye arbeidsledigheten, løses ved å gi kapitaleiere skattekutt naiv og bidrar til å øke de økonomiske forskjellene i samfunnet. Dette medlem mener at krisa viser oss at vi er avhengige av en sterk velferdsstat og mer samfunnsstyring, selvforsyning og selvberging, enten det gjelder medisiner og smittevernutstyr, arbeidskraft, mat eller industriprodukter.

Dette medlem mener at koronakrisa viser at det er mulig å sette hensynet til mennesker, liv og helse foran økonomisk profitt. Målet må være at dette i framtida skal skje gjennom samfunnsstyring, ikke fordi en pandemi brått rammer oss. Dette medlem mener at veien ut av denne krisa må velges med mål om å skape en økonomi som ikke er bygd for å gi profitt til de på toppen, men for å dekke behovene til folk.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag i kapittel 3.2.7 i denne innstillingen.

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021

Sammendrag

Sammendrag fra Prop. 195 S (2020–2021)

De økonomiske tiltakene bør trappes ned i løpet av gjenåpningsperioden for å stimulere til aktivitet og økt sysselsetting. Det er viktig å forhindre at tiltak virker passiviserende når aktiviteten kan ta seg opp, noe som kan forsterke og forlenge de negative konsekvensene av pandemien. Samtidig må det tas hensyn til usikkerhet om tempoet i gjenåpningen. Regjeringen foreslår i denne proposisjonen økte bevilgninger til kommunene og helsesektoren for å kunne håndtere pandemien og smittevern. De brede støtteordningene for husholdninger og bedrifter foreslås forlenget ut over perioden vi nå ser for oss at de strenge smitteverntiltakene vil gjelde. Det skaper forutsigbarhet for husholdninger og bedrifter.

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen oppdateres i Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021, blant annet for å tydeliggjøre hvordan vi vil bekjempe negative langtidsvirkninger av krisen. Vi skal ta Norge trygt ut av koronakrisen. Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Samtidig skal vi få opp aktiviteten og folk tilbake i jobb. Vi skal skape mer og inkludere flere.

Se Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 194 LS (2020–2021) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljepenger over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I saldert budsjett 2021 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 344,6 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2021-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 402,6 mrd. kroner. Det er 58 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett og nær 90 mrd. kroner høyere enn det opprinnelige budsjettforslaget i oktober i fjor. Det aller meste av budsjettsvekkelsen kan tilskrives økonomiske tiltak i møte med pandemien. Det er imidlertid også vedtatt utgiftsøkninger og inntektsreduksjoner på andre områder, blant annet i forbindelse med Stortingets behandling av Statsbudsjettet 2021.

Endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for endringer i bruken av oljepenger. Budsjettimpulsen i 2021 anslås nå til 0,6 pst., etter en kraftig impuls på 3,9 pst. i 2020.

Bruken av oljepenger tilsvarer 3,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2021, mot anslåtte 3,3 pst. i saldert budsjett og 3,0 pst. i Nasjonalbudsjettet 2021.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 anslås nå til 421,1 mrd. kroner, mot 396,6 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Økningen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 24,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett, skyldes særlig at utgiftene øker med til sammen 52,3 mrd. kroner. Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er økt med 25,9 mrd. kroner. Inntektene utenom skatter og avgifter anslås samlet sett å øke med 1,9 mrd. kroner. Lavere overføring fra Norges bank reduserer inntektene med 3,4 mrd. kroner. I motsatt retning trekker bl.a. økte renteinntekter på 2,2 mrd. kroner og økte utbytteinntekter på 1,9 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2020 til 2021 anslås til 1,6 pst., mot -3,1 pst. i saldert budsjett og -4,6 i nasjonalbudsjettet 2021.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Sammendrag fra Prop. 202 S (2020–2021), Prop. 206 S (2020–2021) og Prop. 211 S (2020–2021)

Det vises til proposisjonene for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i 2020 og 2021 er satt inn svært omfattende økonomiske tiltak for å begrense skadevirkningene av pandemien, i tillegg til de tiltak gjennomført for å beskytte liv og helse. Målet har vært å bidra til at bedrifter som ellers er sunne og levedyktige, ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Disse medlemmer har i likhet med regjeringen vært opptatt av å trygge lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og at vi skal unngå at høy arbeidsløshet får varig feste.

Disse medlemmer viser til at etter salderingen av 2021-budsjettet er det vedtatt bevilgningsendringer utenom skatt mv. som samlet utgjør 27,5 mrd. kroner. Av dette utgjør nye utvidelser og forlengelser av tiltak som øker utgiftene til dagpenger alene om lag 6,4 mrd. kroner. Det gjelder blant annet forlengelse av fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt under permittering, forlengelse av dagpengeperioden og forhøyet dagpengesats.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i denne proposisjonen fremmer forslag som øker utgiftene med 23,8 mrd. kroner. Selv om vi går mot lysere tider, er usikkerheten fortsatt stor, og krisen rammer skjevt. Sammen med regnskapsmessige korreksjoner og oppdaterte anslag for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker dette det strukturelle oljekorrigerte underskuddet med 58,0 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i denne proposisjonen foreslår økte bevilgninger til kommunene og helsesektoren for å kunne håndtere pandemien og smittevern. De brede støtteordningene for husholdninger og bedrifter foreslås forlenget for å skape forutsigbarhet for husholdninger og bedrifter. Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt inn store tiltak for å kompensere personer som har mistet jobb og inntekt, og at den også foreslår forsterkede tiltak for sårbare grupper, elever og studenter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger vekt på tiltak som skal redusere langtidsvirkningene av krisen og hjelpe dem som fortsatt er hardt rammet. Regjeringens mål er å håndtere pandemien slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger.

Disse medlemmer viser til de bevilgningsendringer som foreslås og omtales i proposisjonen, og slutter seg til regjeringens forslag der ikke annet er spesifisert.

Merknader fra Arbeiderpartiet

Trygt arbeid til alle

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at pandemien har rammet skjevt og gjort samfunnet mer urettferdig. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, og faren er stor for at den biter seg fast. Det vil ikke Arbeiderpartiet akseptere. For Arbeiderpartiet er arbeid til alle alltid jobb nummer en. De som har mistet jobben på grunn av korona, skal tilbake i jobb. Det må skapes flere jobber, de som står uten jobb må få bedre oppfølging og støtte for å komme i jobb – og vi må sikre at jobbene som skapes, er hele, faste stillinger i et trygt og seriøst arbeidsliv. Krisepolitikken må være rettferdig og vare så lenge krisen varer.

Skape flere jobber

Disse medlemmer viser til at koronapandemien har rammet næringslivet hardt. Mange arbeidsfolk og bedrifter har ikke blitt møtt med tiltak som trygger arbeidsplassene. Arbeidsplasser som sørger for bosetting og aktivitet over hele landet, og næringer som sysselsetter unge. Flere bedrifter har falt mellom stoler i kompensasjonsordningene. Derfor foreslår disse medlemmer en nasjonal ventilordning på 200 mill. kroner som skal fange opp bedrifter som har falt utenfor kompensasjonsordningen, eller hvor denne har gitt urimelige utslag.

Disse medlemmer viser til at mange små bedrifter har vært hardt rammet av pandemien. Støtteordningene har ikke i tilstrekkelig grad truffet disse bedriftene, og disse medlemmer mener at regjeringen burde ha rettet opp urettferdigheten i støtteordningene ved å etablere et ekstra tilskudd til små bedrifter som er hardt rammet av smitteverntiltakene, jf. forslag i Innst. 119 L (2020–2021), Innst. 233 S (2020–2021) og Dokument 8:262 S (2020–2021). Dette gjelder særlig virksomheter innen tjenesteytende næringer som reiseliv, uteliv og servering.

Disse medlemmer viser til at smittetrykket i store deler av samfunnet er på veg ned, og at det bare den siste måneden er mange områder som gradvis har startet gjenåpningen. Disse medlemmer mener derfor at tiltakspakkene i økende grad må vris fra kompensasjon til aktivitetsskapende tiltak. Når regjeringen konsekvent har vært mot å rette opp skjevheter i kompensasjonsordningene, må dette imidlertid tas hensyn til når de aktivitetsskapende tiltakene utformes. Disse medlemmer vil derfor foreslå flere tiltak som skal sikre at de aktivitetsskapende tiltakene rettet mot de små bedriftene styrkes.

Bedre støtte til de hardt rammede næringene ut av krisen

Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen har vært svært hardt rammet gjennom pandemien. Innovasjon Norge la i mai frem en reiselivsstrategi med flere gode tiltak som raskt kan skape aktivitet igjen i næringen. Denne strategien må følges opp med midler som sikrer at aktivitetsskapende tiltak kan komme på plass raskt. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en tiltakspakke for re-start av reiselivet, og foreslår at det settes av 50 mill. kroner til et slikt tiltak. Pakken skal inkludere markedsbearbeiding i nærmarkeder, produktutvikling, rekruttering, destinasjonsutvikling, pilotprosjekter for bærekraft og helårlige arbeidsplasser, samt etablering av en nasjonal monitor, Reis21 og klimakalkulator.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter som følge av pandemien har måttet tære på egenkapital over lang tid. Dette medfører at disse bedriftene i liten grad vil ha evne til å løfte innovative investeringer som kan gi grunnlag for nye inntekter og markedsmuligheter fremover. At investeringer uteblir mot slutten av en krise, kan forsterke nedturen for mange næringer.

Disse medlemmer viser til at små bedrifter konsekvent har kommet dårligst ut i regjeringens støtteordninger. Blant annet i Dokument 8:262 (2020–2021) foreslo derfor disse medlemmer flere tiltak som skulle styrke rettferdigheten i de økonomiske krisetiltakene. Når regjeringens motvilje mot å rette opp i skjevheter har ført til at de små bedriftene har kommet dårligst ut gjennom krisen, er det også disse bedriftene som i minst grad vil ha midler til å investere i nye muligheter. Dette er i liten grad hensyntatt i de omstillingsordningene regjeringen har etablert. Disse medlemmer foreslår derfor å øke midlene til de midlertidige ordningene for innovasjon og omstilling i regi av Innovasjon Norge med 246,5 mill. kroner. Midlene skal særlig rettes inn mot små bedrifter innen tjenesteytende næringer.

Bruke kommunene og fylkene til å skape aktivitet

Disse medlemmer viser til at kommunene og fylkene kan bidra til å målrettet øke aktiviteten i næringslivet og bidra til at arbeidsledige kommer i jobb. Disse medlemmer vil styrke dette arbeidet med 500 mill. kroner.

Midlene skal særlig prioritere områdene som er hardest rammet av pandemien og arbeidsledighet, og inneholder blant annet økte bevilgninger slik at kommunene kan øke sin etterspørsel etter varer og tjenester fra næringslivet, som vedlikehold og rehabilitering, bedriftsintern opplæring og tilskudd til jobber for unge. Disse medlemmer foreslår å doble statens bidrag til sommerjobber for unge, fra 2 000 til 4 000, basert på satsene Nav legger til grunn. De 2 000 ut over regjeringens forslag foreslås bevilget direkte til kommunene og fylkene.

Noen kommuner er ekstraordinært hardt rammet av ledigheten. Arbeiderpartiet vil styrke disse kommunenes muligheter til å skape aktivitet gjennom å øke bevilgningen til regional omstilling med 50 mill. kroner.

Støtte luftfarten

Disse medlemmer mener luftfarten er i en krevende situasjon. Mange arbeidstakere er permittert, og flyselskapene er under stort press som følge av mindre reising. Det er avgjørende at luftfarten gis rammevilkår for å videreføre rutetilbudet i hele landet og trygge norske arbeidsplasser, slik at flytrafikken baseres på seriøse arbeidsforhold og norske kompetansemiljøer når reiseaktiviteten igjen øker.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig tilstedeværelse av og arbeidsplasser i de tre flyselskapene med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Myndighetenes tiltak skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten. Støtte fra staten skal ikke gå til selskapenes kreditorer og aksjonærer.»

En grønn nærings- og industripolitikk for framtida

Disse medlemmer foreslår en omfattende satsing på grønn industri og næringsutvikling for å kutte utslipp, skape jobber og ruste industri og næringsliv for framtida. Regjeringen har ikke tatt inn over seg alvoret og behovet for en ny og mer omfattende grønn politikk som ser klimakutt og økt verdiskaping i hele landet i sammenheng. Klimagassutslippene går ikke raskt nok ned. På samme tid har Norge har et stort og økende handelsunderskudd fra fastlandsindustrien. I 2019, før koronapandemien slo til, eksporterte Norge for 400 mrd. kroner mindre enn hva vi importerte for når vi ser bort fra olje og gass. Dette er en fordobling siden 2011. Koronapandemien har rystet norsk næringsliv siden da. På samme tid legger våre handelspartnere, som EU og USA, om kursen i industripolitikken for å skape arbeidsplasser og kutte utslipp.

Disse medlemmer mener det trengs et storstilt løft for grønn industri- og næringsutvikling i revidert nasjonalbudsjett, og foreslår en pakke på over 1,2 mrd. kroner til dette formålet. Pakken er består blant annet av kapitaltilførsel til Statkraft for å utvikle en grunninfrastruktur for hydrogen, en strategi for utvikling av karbonfangst og -lagring ved norske avfallsforbrenningsanlegg, grønn flåtefornyelse i maritim næring, et verdiskapingsprogram i fiskeindustrien, midler til å kartlegge norske mineralressurser, et søknadsbasert program for gjenvinning av tre for sirkulær produksjon i industrien og videreutvikling av nullutslipp i prosessindustrien.

Hjelpe folk i jobb

Disse medlemmer viser til at svært mange arbeidsledige nå tilhører det Nav kaller «utsatte grupper», herunder unge, langtidsledige, personer uten fullført videregående opplæring og innvandrere fra utenfor EØS. Faren er stor for at ledigheten biter seg fast og forsterker problemene vi hadde i arbeidslivet før pandemien.

Innsatsen til regjeringen er i dag altfor svak. Tall fra Nav viste at i mai var bare 14 000 av de 140 000 arbeidssøkerne som tilhører «utsatte grupper», på ulike tiltak i Nav. I 2020 var det dobbelt så mange ledige som i 2013, men færre på tiltak. Mens det i 2021 er over dobbelt så mange langtidsledige som i 2013, er det om lag det samme antallet på tiltak. Det kreves en langt kraftigere satsing på tett oppfølging og tiltak, særlig lønnstilskudd og kvalifiseringsløp.

Disse medlemmer viser til at en av fire arbeidsledige er under 30 år. Dagens unge risikerer å merke konsekvensene av pandemien resten av livet. Når ungdom mister fotfeste i arbeidslivet, må vi sette i gang tiltak som gir utdanning og arbeid til alle. Å gi flere unge trygghet i hverdagen handler blant annet om arbeid og kvalifisering for arbeid.

Disse medlemmer foreslår 5 000 flere tiltaksplasser for helt ledige (med virkning fra 1. september) med særlig vekt på lønnstilskudd, og 100 flere veiledere i Nav for å sikre tettere oppfølging, med et særlig fokus på unge. I tillegg kommer 30 mill. kroner til kommune for å kunne tilby jobber til sommerjobber til unge og studenter. Disse medlemmer vil ha en sysselsettingsreform for unge utenfor arbeid og utdanning.

Hele, faste stillinger i et seriøst arbeidsliv

Disse medlemmer viser til at koronapandemien har synliggjort sårbarheten som følge av at Norge i stor grad er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Denne sårbarheten er også en mulighet til å sysselsette flere her hjemme. Det er nødvendig med nye grep for å sikre at i Norge skal alle jobber være trygge jobber med gode lønns- og arbeidsvilkår.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innstramninger i innleieregelverket og fjerning av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, og sammen med partene i arbeidslivet utarbeide konkrete og forpliktende planer for å sikre at nye arbeidsplasser etter covid-19-pandemien blir hele faste stillinger som reduserer arbeidsledigheten i Norge, og ikke først og fremst løses gjennom import av arbeidskraft, innleie og midlertidighet.»

I tillegg foreslår disse medlemmer å styrke Arbeidstilsynet og Skatteetaten for å forhindre at useriøse aktører får rotfeste i arbeidslivet.

Arbeiderpartiets endringsforslag ift. regjeringens forslag:

Arbeid til alle

Kap.

Post

Innhold

Mill. kroner

440

Skjerpet innsats mot arbeidslivskriminalitet (5 mill. a-krimsentre, 5 mill. Økokrim)

553

Regional omstilling – midler til særlig rammede kommuner

571

Opptrappingsplan for bemanning og heltid i kommunene

572

Bedriftsintern opplæring

572

Miljøvennlig båt-/fergetransport

576

Aktivitetsmidler til fylkeskommuner

200

576

Aktivitetsmidler til kommuner

200

576

Tilskudd til jobber for unge og studenter i hardt ramma områder

605

Tettere oppfølging – 100 nye veiledere i Nav

87,5

634

5 000 flere tiltaksplasser fra 1.9 (administrative ressurser)

187

634

5 000 flere tiltaksplasser fra 1.9

640

Arbeidstilsynet, driftsutgifter

900

Hjelp til rekonstruksjon (gratis rådgivningstjeneste for SMB-er som ønsker rekonstruksjon)

3,5

900

Nasjonal ventilordning

200

905

Mineralundersøkelser: midler til å kartlegge norske mineralressurser, NGU

920

Industripilot 4.0 – kompetanseprosjekter i industrien

950

Skaleringsprogram Investinor: gå inn i næringer som mangler statlig tidligfasekapital der det kan utløse privat kapital på sikt, for eksempel grønne mineralprosjekter eller skalering av hydrogenteknologi

87,5

950

Skaleringsprogram Investinor (under streken)

162,5

950

Etablering av nasjonal grunninfrastruktur for hydrogen (kapitaltilførsel)

1000

1137

Anlegg for industriell gjenvinning av tre, søknadsbasert

1149

Skogplanting og ungskogpleie

2,5

1420

Reversere kutt klimatilpasning i kommunene

1618

Skatteetaten

1800

Havvindstrategi

1820

Tilskudd til flom- og skredforebygging

1840

En strategi for utvikling av CCS-anlegg ved norske avfallsforbrenningsanlegg

2421

Reiseliv, profilering og kompetanse, re-start reiseliv

2421

Omstillingsmidler: omstilling av reiselivs-, event- og serveringsnæringene (Innovasjon Norge)

246,5

2421

Grønn flåtefornyelse: aktivitetsskapende tiltak til maritim næring. Program i IN, men må sees i sammenheng med at Eksportfinansiering Norge får utvidet mandat

2421

Innovasjon Norge. Tilgjengeliggjøring og forenkling av virkemiddelapparatet

2421

Verdiskapingsprogram for fiskeindustrien

16,5

2421

Prosess 21: Oppfølging

SUM

2878,5

Varigheten av kriseordningene for arbeidstakerne

Disse medlemmer mener at det er avgjørende at arbeidsledige og permitterte får sikret sin inntekt så lenge krisen varer. Siden starten av pandemien har det ofte vært usikkerhet knyttet til hvor lenge det vil være behov for midlertidige krisetiltak. Disse medlemmer mener det var meget uheldig at en rekke av de midlertidige tiltakene for inntektssikring ble avviklet mot slutten av 2020 for så å bli gjeninnført tidlig i 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets representanter den gang foreslo at tiltakene ikke skulle avvikles på det tidspunktet. De midlertidige reglene for inntektssikring og permittering bør slik disse medlemmer ser det, vare så lenge krisen varer, og disse tiltakene bør sees i sammenheng med tiltakene for næringslivet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kriseordningene for arbeidstakere, arbeidsledige og permitterte forlenges så lenge situasjonen i arbeidsmarkedet tilsier at det er behov for forlengelse.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at krisetiltakene for arbeidstakere, arbeidsledige og permitterte varer minimum like lenge som kontantstøtten rettet mot næringslivet.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å redusere permitteringsperioden for nye tilfeller til 26 uker fra 1. juli. Disse medlemmer viser til at det vil være riktig å normalisere regelverket når situasjonen i arbeidsmarkedet er normalisert, men at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til den økonomiske gjenåpningen. Forslaget har skapt usikkerhet blant partene i arbeidslivet, og det må veie tungt i regjeringens beslutninger knyttet til en ordning som i stå stor grad faktisk er partenes ordning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med partene i arbeidslivet og finne et omforent innføringstidspunkt for 26 ukers permitteringsperiode for nye tilfeller.»

En sterkere velferdsstat

Disse medlemmer viser til at en samlet og offentlig styrt spesialisthelsetjeneste rigget seg raskt til å behandle de som var rammet av covid-19. Kommunehelsetjenesten, grunnfjellet i vår felles helsetjeneste, har gjort en enorm innsats for testing, sporing, vaksinering og behandling, samtidig som den har måttet håndtere psykososial oppfølging, ivaretakelse av sårbare barn og unge og å opprettholde forebyggende helsetjenester og eldreomsorg.

Disse medlemmer mener den foreslåtte veksten i kommunens frie inntekter for 2022 er svak. Veksten i frie inntekter etter økte kostnader til pensjon og folketallsutvikling kan bli så lav som 0,5 mrd. kroner (maksimalt 0,9 mrd. kroner). Det er nære et nullbudsjett. Arbeiderpartiet har større ambisjoner for utviklingen av kommunesektoren. Disse medlemmer vil styrke kommunesektoren i 2022 med 3 mrd. kroner for å gi innbyggere bedre kvalitet på viktige velferdstjenester som barnehage, skole, eldreomsorg, helsetjenester og andre sentrale tjenester kommunene og fylkeskommunene har ansvar for.

Helse

Disse medlemmer mener at alle skal være trygge på at velferdsstaten stiller opp for dem når de trenger den, uavhengig av hvor de bor eller hvor god råd de har. Koronakrisen viser ettertrykkelig verdien av en offentlig helsetjeneste, finansiert av fellesskapet. Pandemien har forårsaket langt større skade i land som mangler denne grunnmuren. Disse medlemmer vil styrke fastlegeordningen slik at hver fastlege kan konsentrere seg om færre pasienter, sikre alle jordmødre i distriktet hel stilling, stimulere til mer hele faste stillinger i omsorgssektoren og ruste opp helsefrivilligheten. Disse medlemmer mener det er feil prioritering å stimulere til bruk av private helsetjenester, og vil heller styrke de offentlige sykehusene.

Forslag til endringer sammenlignet med regjeringens forslag:

Helse

Kap.

Post

Innhold

Mill. kroner

571

Opptrappingsplan for bemanning og heltid i kommunene

770

Utvide den offentlige tannhelsetjenesten for unge voksne

571

Senke listene til fastlegene, styrke legevaktsordningen og flere faste fastlegestillinger

100

762

Gi alle jordmødre i distriktet full stilling, virkning fra 1.10.2021

46,5

714

Helsefrivillighet

732

Styrke de offentlige sykehusene

146,25

732

Kutte i fritt behandlingsvalg fra 1. august

-146,25

Sum

296,5

Psykisk helse

Disse medlemmer viser til at koronapandemien kan virke negativt på den psykiske folkehelsen. Mange sitter alene uten menneskelig kontakt. Pågangen i hjelpetjenester har økt betraktelig. Disse medlemmer foreslår følgende økte bevilgninger for en bedre psykisk helse:

Psykisk helse

Post

Kap.

Innhold

Mill. kroner

571

Lavterskel psykisk helsehjelp uten henvisning

100

571

Bemanning skolehelsetjenesten

270

Styrke psykisk helsehjelp for studenter

Sum

170

Veien ut av pandemien for skole og barnehage

Disse medlemmer viser til at smitteverntiltak har medført store belastninger for barn og unge i form av tapt undervisning, spesialundervisning og oppfølging, lite sosialt samvær og fellesskap. For å avhjelpe de negative konsekvensene som tiltakene har hatt for barn og unges opplæring, oppfølging, helse og trivsel, foreslår disse medlemmer å styrke oppfølgingen av barn og unge med 100 mill. kroner. Bevilgningen skal finansiere særlige tiltak i kommuner der skoler og barnehager over tid har hatt store innskrenkinger i normal drift som følge av lokale eller nasjonale smittevernstiltak.

Disse medlemmer mener det må være vanlige folks tur, og derfor vil disse medlemmer satse mer på barnehage, skole og SFO, på fagfolk med tid, riktig kompetanse og mer tillit til å se hvert enkelt barn og gi dem den tryggheten og oppfølgingen de trenger og foreslår følgende pakke for barnehage og skole:

Barnehage og skole

Kap

Post

Innhold

Mill. kroner

571

Redusere maksprisen i barnehagen med 255 kr i måneden – til nivået i barnehageforliket

283

571

Gratis SFO for 1. klasse etter skolen – opptrapping med 5 timer per uke i 2021

250

226

Tapt læring/flere ressurser i skolen

100

572

Yrkesfagsatsing og fagskoler, nye plasser og læreplassgaranti, samt fond for å sikre læreplasser og opplæring i arbeidslivet i kriserammede lærefag

158,5

Sum

791,5

Disse medlemmer er bekymret for at rekordmange kvalifiserte søkere til høyere utdanning i fjor stod uten tilbud om studieplass, samtidig som Norge har mange unge utenfor studier eller arbeid og arbeidslivet over hele landet opplever økte kompetansebehov. Disse medlemmer foreslår derfor 3 000 nye studieplasser. I fremtidens arbeidsliv må langt flere lære mer, og flere må kunne ta kompetanseheving der de bor. Disse medlemmer foreslår 1 000 nye fagskoleplasser i 2021, en satsing på fagskolelæreres kompetanse og vil gi fagskolene en større rolle i kompetansereformen.

Disse medlemmer foreslår følgende pakke for høyere utdanning:

Høyere utdanning

Kap.

Post

Innhold

Mill. kroner

240

1 000 nye fagskoleplasser – 330 til private fagskoler

16,5

260

Kompetansereform: Desentraliserte utdanningstilbud over hele landet

260

3 000 nye studieplasser universiteter og høyskoler

168,9

Sum

205

Vi skal leve livene våre igjen

Disse medlemmer viser til at pandemien rammer barn og unge særlig hardt. Pandemien har gått hardt ut over idretten, fritidsaktiviteter og kulturlivet.

Disse medlemmer viser til at idretten har vært fortvilet over å ikke kunne tilby sine aktiviteter, under regjeringens pålagte koronatiltak. Nedstegning, minimal drift og økonomiske problemer preger idretten landet over, og det selv om smitten har vært liten eller fraværende mange steder. Disse medlemmer mener stimuleringsordningene må fortsette så lenge pandemien rammer.

Økte utgifter til mellomfinansiering for lagene er en dårlig ide, ikke minst etter en lang periode med store innhugg i økonomien. Disse medlemmer støtter NIFs anmodning om dialog, slik at endring av utbetaling av mva. til anlegg ikke gjennomføres som forutsatt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Norges idrettsforbund for å hindre at lagene får økt mellomfinansieringsperiode, før søknadsfristen endres for merverdiavgift knyttet til idrettsanlegg.»

Disse medlemmer viser for øvrig til sine forslag om full momskompensasjon til frivillige organisasjoner, om økt anleggsutvikling og vekst i tilgangen på gratis sports- og fritidsutstyr gjennom BUA/utstyrsbibliotek og følgende pakke for å øke aktiviteten innen idrett, frivillighet og kultur:

Frivillighet, idrett og kultur

Kap.

Post

Innhold

Mill. kroner

761

Kulturtilbud til eldre – gjeninnføre Den kulturelle spaserstokken

6,25

315

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

395

325

Stimuleringsmidler til kultur, idrett og frivillighet (øremerket midl. stipend for kunstnere i etableringsfasen og tilskudd til særskilte museer)

320

Driftsutgifter Norsk kulturråd, styrking saksbehandling av kriseordningene kultur

315

Idrett anleggspakke (NY)

846

BUA – Utstyrsbibliotek (NY)

325

Den kulturelle spaserstokken (NY)

6,25

Sum

577,5

Disse medlemmer er bekymret for de yngre og nyutdannede kunstnerne som har falt utenfor kompensasjonsordningene under pandemien. Disse medlemmer viser til at mange har for lite grunnlag til å nå opp i kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende, i tillegg til at de grunnet for lite kunstnerisk grunnlag har klart å nå opp i de kunstfaglige ordningene i Kulturrådet. Disse medlemmer ønsker ikke at en generasjon yngre kunstnere forsvinner, og disse medlemmer foreslår derfor 50 mill. kroner til stipender for kunstnere i oppbygningsfase.

Barnevern

Disse medlemmer vil ha et barnevern som driftes i offentlig og/eller ideell regi. Disse medlemmer støtter Barneombudets bekymring for situasjonen i barnevernet og viser til at utallige rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner, #heiErna og medieoppslag har bekreftet at barnevernet var i krise allerede før koronanedstengningen. Disse medlemmer vil ha et barnevern som kan sikre hjelp gjennom lavterskeltilbud, og et styrket tjenestetilbud. Antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste syv årene, til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Kommunene vil nå ha et stort etterslep i å følge opp barna som har vært hjemme, det må derfor påregnes at antall meldinger og henvendelser vil øke fremover. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke det kommunale barnevernet med 100 mill. kroner for å øke antall øremerkede stillinger.

Nye politistillinger til distriktene

Disse medlemmer mener politiets driftsbudsjett over flere år med høyreregjeringen og Fremskrittspartiet har hatt et for lite handlingsrom, og at politidistriktene i altfor stor grad har måtte betale for regjeringens nærpolitireform. Disse medlemmer foreslår et eget løft for påtale i politiet.

Trygghet

Kap.

Post

Innhold

Mill. kroner

440

Politidistriktene, påtalekrisen

440

Styrke hatkriminalitetsarbeidet i justissektoren, øremerkes Rosa kompetanse Justis

0,9

400

Kutt i støtten til HRS og overføre midlene til Hatkrimarbeid

-0,9

Sum

Arbeiderpartiets endringsforslag ift. regjeringens forslag:

Kap.

Post

Innhold

Mill. kroner

226

Tapt læring/flere ressurser i skolen

100

240

1 000 nye fagskoleplasser – 330 til private fagskoler

260

Kompetansereform: Desentraliserte utdanningstilbud over hele landet

260

3 000 nye studieplasser universiteter og høyskoler

169

270

Styrke psykisk helsehjelp for studenter

315

Idrett anleggspakke

315

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

395

320

Driftsutgifter Norsk kulturråd, styrking saksbehandling av kriseordningene kultur

325

Den kulturelle spaserstokken

325

Stimuleringsmidler til kultur, idrett og frivillighet (øremerket midl. stipend for kunstnere i etableringsfasen og tilskudd til særskilte museer)

440

Styrke hatkriminalitetsarbeidet i justissektoren, øremerkes Rosa kompetanse Justis

440

Skjerpet innsats mot arbeidslivskriminalitet (5 mill. a-krimsentre, 5 mill. Økokrim)

440

Politidistriktene, påtalekrisen

553

Regional omstilling – midler til særlig rammede kommuner*

571

Opptrappingsplan for bemanning og heltid i kommunene

571

Bemanning skolehelsetjenesten

571

Lavterskel psykisk helsehjelp uten henvisning

100

571

Senke listene til fastlegene, styrke legevaktsordningen og flere faste fastlegestillinger

100

571

Gratis SFO for 1. klasse etter skolen – opptrapping med 5 timer per uke i 2021

250

571

Redusere maksprisen i barnehagen med 255 kr i måneden – til nivået i barnehageforliket

283

572

Bedriftsintern opplæring

572

Miljøvennlig båt-/fergetransport

572

Yrkesfagsatsing og fagskoler, nye plasser og læreplassgaranti, samt fond for å sikre læreplasser og opplæring i arbeidslivet i kriserammede lærefag

159

576

(NY) Tilskudd til jobber for unge og studenter i hardt ramma områder

576

(NY) Aktivitetsmidler til fylkeskommuner

200

576

Aktivitetsmidler til kommuner

200

577

Reversere kutt til partiorganisasjonene

605

Tettere oppfølging – 100 nye veiledere i Nav

634

5 000 flere tiltaksplasser fra 1.9

634

5 000 flere tiltaksplasser fra 1.9 (administrative ressurser)

187

640

Arbeidstilsynet, driftsutgifter

714

Helsefrivillighet

732

Styrke de offentlige sykehusene

146

761

Kulturtilbud til eldre – gjeninnføre den kulturelle spaserstokken

762

Gi alle jordmødre i distriktet full stilling, virkning fra 1.10.2021

770

Utvide den offentlige tannhelsetjenesten for unge voksne

846

BUA – Utstyrsbibliotek (NY)

854

Kommunalt barnevern, øremerkede stillinger

100

900

Hjelp til rekonstruksjon (gratis rådgivningstjeneste for SMB-er som ønsker rekonstruksjon)

900

Nasjonal ventilordning

200

905

Mineralundersøkelser: midler til å kartlegge norske mineralressurser, NGU

920

Industripilot 4.0 – kompetanseprosjekter i industrien*

950

Skaleringsprogram Investinor (Kapitaltilførsel)*

163

950

Etablering av nasjonal grunninfrastruktur for hydrogen (Kapitaltilførsel)*

1000

1137

Anlegg for industriell gjenvinning av tre, søknadsbasert

1142

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

1125

1149

Skogplanting og ungskogpleie

1420

Reversere kutt klimatilpasning i kommunene

1618

Skatteetaten

1800

Havvindstrategi

1820

Tilskudd til flom- og skredforebygging

1840

En strategi for utvikling av CCS-anlegg ved norske avfallsforbrenningsanlegg

2421

Prosess 21: Oppfølging

2421

Innovasjon Norge. Tilgjengeliggjøring og forenkling av virkemiddelapparatet

2421

Verdiskapingsprogram for fiskeindustrien

2421

Reiseliv, profilering og kompetanse, re-start reiseliv

2421

Grønn flåtefornyelse: aktivitetsskapende tiltak til maritim næring. Program i IN, men må sees i sammenheng med at Eksportfinansiering Norge får utvidet mandat

2421

Omstillingsmidler: omstilling av reiselivs-, event- og serveringsnæringene (Innovasjon Norge)

247

2541

Gjeninnføre ferietillegget på dagpenger

346

2661

Styrket støtte til barnebriller

2670

Trygdeoppgjøret

650

Sum økte utgifter

6 160

*Summen av kapitaltilførsel (under streken)

1163

Kap.

Post

Innhold

RNB ramme

5800

Statens pensjonsfond Utland

1 201

5501

Økt formuesskatt 1. juli

4 510

Sum inndekning

5 711

Omprioriteringer

Kap.

Post

Tiltak

Mill. kroner

732

Kutte i fritt behandlingsvalg fra 1. august

-146

2421

Omprioriteringer fra generelle ordninger

-114

701

Reduksjon i midler til Akson

-50

732

Redusere antall ledere og vekst i lederlønninger i helseforvaltningen

-50

846

Fritidskort

-40

846

Fritidskort

-20

761

Fjerne unødvendig byråkrati i FrPs eldrereform «leve hele livet»

-15

930

DOGA

-8

915

Regelrådet

-6

400

Kutt i støtten til HRS og overføre midlene til Hatkrimarbeid

-1

Sum omprioriteringer

-449

Andre temaer

Om studentøkonomi ved neste studieår

Disse medlemmer er opptatt av at studenter ikke skal tvinges til studieavbrudd eller sosialhjelp som følge av koronakrisen, og at ikke pandemien skaper større sosial ulikhet også om den vedvarer inn i neste studieår. Trang økonomi kan gå ut over både psykisk helse, studieprestasjoner og muligheten til å fullføre utdanningen. Disse medlemmer mener at underforbruket av de milliardene Stortinget satte av til studenter med inntektsbortfall våren og høsten 2021, kan henge sammen med regjeringens innretning av krisestøtten som lånebasert. Disse medlemmer mener det er regjeringens ansvar å sørge for økonomisk sikring for studenter som opplever inntektsbortfall eller andre økonomiske utfordringer som følge av pandemien, og mener regjeringen må vurdere situasjonen tett frem mot studiestart høsten 2022 i dialog med studentorganisasjonene.

Produksjonsskoler

Disse medlemmer viser til at Hardanger produksjonsskule var startet som et pilotprosjekt der kostnadene ble delt mellom fylkeskommunen og staten. Skolen kan vise til gode resultater for elever som faller ut av det videregående opplæringsløpet, men er kun sikret statlig finansiering ut dette skoleåret.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets satsing på yrkesfaglig opplæring i revidert nasjonalbudsjett 2021, og styrking av fylkeskommunenes økonomi samt Stortingets enstemmige vedtak i behandligen av Meld. St. 21 (2020–2021) – Fullføringsreformen, der Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av flere produksjonsskoler, og ber regjeringen sikre økonomiske rammevilkår som legger til rette for/sikrer videre drift av Hardanger produksjonsskule høsten 2021.

De internasjonale skolene

Disse medlemmer viser til at de internasjonale skolene er viktige for Oslo som hovedstad og internasjonal arbeidsplass, og viser særlig til Den franske skolen i Oslo og Den tysk-norske bikulturelle skolen i Oslo. Disse medlemmer kjenner til at Den franske skolen i Oslo befinner seg i en økonomisk krevende situasjon som følge av vekst i elevtall og økte utgifter til midlertidige lokaler og husleie i forbindelse med at lokalene de leier, skal pusses opp. Disse medlemmer viser til at Den franske skolen i Oslo og Den tysk-norske skolen er godkjent som utenlandske privatskoler etter opplæringsloven § 2-12, og mottar statstilskudd ut fra bilaterale avtaler med henholdsvis Frankrike og Tyskland. Tilskuddet som ytes til Den tysk-norske skolen, beregnes etter elevtallet ved skolen, mens tilskuddet som ytes til Den franske skolen i Oslo, er en fastsatt sum i avtalen mellom Norge og Frankrike av 2002, knyttet til det avtalte antallet læreplasser Frankrike tilbyr norske lærlinger. Disse medlemmer understreker at Den franske skolen i Oslo har behov for mer forutsigbare og langsiktige rammevilkår og utviklingsmuligheter, og ber regjeringen vurdere nødvendige endringer. Disse medlemmer er kjent med at endringer i finansieringen kan innebære at det må inngås en ny avtale mellom Norge og Frankrike som forankres i Stortinget.

Raftostiftelsen

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene gjør for å fremme demokrati og medborgerskap. Vi lever i en tid der mange opplever økt polarisering og flere hatefulle ytringer. Raftostiftelsen utvikler stadig samarbeid med andre aktører knyttet til sine undervisningspakker på demokrati, krig og dehumanisering, klimaendringer, rasisme og diskriminering, migrasjon og menneskehandel, fordommer, klimaendringer og menneskerettigheter. Samtidig opplever Raftostiftelsen en stadig økende nasjonal interesse for Raftomodellen, stiftelsens unike dialogbaserte tilnærming til undervisning. Undervisningsopplegget brukes i demokratilæring på Utøya og det nasjonale DEMBRA (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme), og er gjenstand for økt interesse fra lærerutdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Som ett av syv nasjonale freds- og menneskerettighetssentre med støtte over statsbudsjettet er Raftostiftelsen det senteret som når 20 pst. av elevene og skolene nasjonalt, men kun får 5 pst. av midlene.

I budsjettinnstillingen for 2021 løftet utdannings- og forskningskomiteen frem det viktige arbeidet de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene gjør for å fremme demokrati og medborgerskap. Raftostiftelsen har søkt om økt årlig grunnbevilgning og midler til arbeid med utvidelse og oppgradering av sine undervisningslokaler. Det er avgjørende for å kunne opprettholde og utvikle arbeidet med og for demokrati og menneskerettigheter, men dette er ikke fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 sørge for at de regionale freds- og menneskerettighetssentrene får mer likeverdige rammevilkår for å fremme fredsarbeid og mellommenneskelig forståelse og spesielt rettet mot barn og unge.»

Folkehøgskoler

Disse medlemmer ber regjeringen være særlig oppmerksom på folkehøgskolenes samlede inntektsbortfall. Disse medlemmer viser til at folkehøgskolene har hatt økende søking og gir verdifulle tilbud til mange unge. Disse medlemmer er opptatt av at folkehøgskolenes posisjon ikke svekkes varig som følge av koronakrisen, og mener regjeringen må følge den økonomiske situasjonen for folkehøgskolene godt, og bredt bør vurdere mulighetene for å bruke folkehøgskolene for å skape aktivitet og bygge kompetanse for flere målgrupper.

Nye folkehøgskoler

Disse medlemmer viser til den sterke veksten i søkningen til folkehøgskolene gjennom flere år og at det i dag går 20 pst. flere elever på folkehøgskole enn for ti år siden. Disse medlemmer mener den økende interessen for å gå på folkehøgskole, sammen med flere gode lokale initiativer for å etablere nye folkehøgskoler, tilsier en nasjonal plan for utvikling og styrking av folkehøgskolenes kapasitet. Disse medlemmer ser positivt på utviklingen folkehøgskolene over tid har opplevd, og ber regjeringen legge fram en nasjonal plan for etablering av nye folkehøgskoler, slik at steder som f.eks. Røros i Trøndelag, Sjunkhatten i Fauske og Stavanger Urban folkehøyskole, som har søkt om oppstartsmidler, kan ha en forutsigbarhet for hvordan en kan komme med på en prioriteringsliste for etablering av nye folkehøgskoler. Disse medlemmer ber regjeringen jobbe sammen med lokale krefter for å få på plass en investeringsplan som sikrer fremdrift i prosjektene og redegjør for statens bidrag i dette.

Stipendiater

Disse medlemmer viser til betydningen forskning generelt har hatt for det globale samfunnets håndtering av koronakrisen, og til Forskerforbundets og NIFUs undersøkelser som har avdekket at norsk forskning er svekket under pandemien. Disse medlemmer er bekymret for de negative konsekvensene som er påvist, ikke minst for hva dette har å si for yngre forskere og kvinner. Rekrutteringen til forskning er avgjørende for omstilling, revitalisering av økonomien og Norges møte med kommende samfunnsutfordringer.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre god rekruttering til og utvikling av norsk forskning, og viser til at Arbeiderpartiet gjentatte ganger har konfrontert høyreregjeringen med reduserte forskningsbevilgninger, har foreslått en utredning av forskeres arbeidsvilkår, og har etterlyst regjeringens konkrete oppfølging av de nevnte koronaundersøkelsene. Disse medlemmer har også bedt om at regjeringen sikrer stipendiater forlengelse. Disse medlemmer gjentar med dette anmodningen til regjeringen om aktiv politikk for å redusere de negative virkningene av pandemien for norsk forskning.

Oppfølging av endringer i bioteknologiloven

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i revidert budsjett 2021 foreslår å bevilge 184 mill. kroner til å starte nye behandlingstilbud som Stortinget vedtok i Innst. 296 L (2019–2020) om endringer i bioteknologiloven, og at tilbudene skal gis fra høsten 2021. Disse medlemmer mener det er skuffende at regjeringen ikke har kommet lenger i å etablere de tilbud som ble vedtatt i behandlingen av endringene i bioteknologiloven, og at det ikke har blitt satt av tilstrekkelige midler til å følge opp vedtakene i tide.

Disse medlemmer viser til at tilbudet om svangerskapsultralyd med tilleggsundersøkelser skulle vært tilgjengelig for alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapskontrollen innen 1. januar 2021. Det samme gjelder for senket aldersgrense for tilbud om fosterdiagnostikk og NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk.

Disse medlemmer viser til at flertallet i Innst. 296 L (2019–2020) viste til at en rekke av de vedtak som ble fattet, innebar å bygge opp nye tilbud i Norge, og at de økonomiske konsekvensene måtte innarbeides i statsbudsjettet for 2021, noe som ikke ble oppfylt. Disse medlemmer viser også til vedtaket om at NIPT skulle bli tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner fra 1. juli 2020. Disse medlemmer viser til at en godkjenningsordning for dette ble etablert først 1. april 2021. Disse medlemmer mener det har tatt unødvendig lang tid å få på plass en ordning for kvinner som ønsker å ta NIPT-testen mot egenbetaling. Disse medlemmer viser til at koronapandemien har skapt ekstra utfordringer for gravide kvinner som har ikke har kunnet reise til Sverige eller Danmark for å gjennomføre testen på grunn av reiserestriksjonene. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet var tydelig på at dette skulle komme raskt på plass.

Rehabilitering

Disse medlemmer er bekymret for at koronapandemien kan ha bidratt til et økt udekket behov for rehabilitering. Dette gjelder både personer som har gjennomgått covid-19, men også kronikere og andre som kan ha fått en dårligere oppfølging som følge av pandemien. Disse medlemmer viser til at Koronakommisjonen har konkludert med at nedstengte og nedskalerte rehabiliteringstilbud gjennom pandemien kan gi økt pågang til helsetjenesten på lengre sikt og at mange covid-19-pasienter kan ha behov for langvarig, tverrfaglig og koordinert rehabiliteringsforløp etter akuttfasen. Disse medlemmer mener regjeringen ikke har vært tydelig nok på dette området, og mener det må gjøres mer for å styrke rehabiliteringsfeltet i tiden fremover.

Brønnplugging

Disse medlemmer viser til at det per i dag er cirka 5 000 brønner på sokkelen som etter hvert skal plugges, og at det i fjor ble plugget mellom 20 og 40 brønner på såkalt permanent basis. Totalt anslås det at pluggingen kan ha en kostnad på over 900 mrd. kroner. Det er oljeoperatørene som har ansvar for å fjerne installasjoner, og plugging av brønner når feltene stenges. Med gradvis lavere avkastning frykter disse medlemmer at risikoen for opprydningskostnadene vil bli overført til fellesskapet som følge av at de store operatørselskapene vil trekke seg ut og overlate ansvaret til mindre aktører eller at de går konkurs.

Disse medlemmer viser til Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, der et bredt flertall ba «regjeringen om å sikre at en ytterligere prioritering av brønnplugging blir vektlagt når OG21-strategien skal oppdateres».

Disse medlemmer viser videre til at samarbeid mellom leverandørindustrien og forskningsmiljø samt bruk av innovasjonsmidler har utviklet ny teknologi med potensial til å redusere både kostnader og utslipp fra plugging med om lag 50 pst. Et hjemmemarked vil lette overgangen fra utvikling til kommersialisering og vil også ha stort potensial for fremtidig eksportinntekter.

Disse medlemmer mener det er uheldig dersom store beløp brukes på å utvikle effektiv og utslippsreduserende teknologi som markedet ikke benytter seg av. Samfunnet får dermed ikke høste verdien av de investeringene som gjøres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i plugging av brønner på norsk sokkel som ikke er i bruk, og legge til rette for at ny teknologi som vil redusere kostnader og utslipp, blir tatt i bruk.»

Trygdeoppgjøret

Disse medlemmer viser til kravene fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet i drøftingene om pensjonsoppgjøret, som gir et resultat som er 0,25 prosentpoeng høyere enn regjeringens forslag til regulering av pensjon. Disse medlemmer støtter organisasjonens forslag. Disse medlemmer har samlet økt bevilgning for å følge opp dette på kap. 2620 post 71 og gir regjeringen fullmakt til å benytte midlene på de ulike postene på kapitlet i tråd med en slik oppregulering av pensjonen som omtalt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021 i tråd med kravet fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet. Dette innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal være 3,83 pst. heller enn 3,58 pst. slik regjeringen har lagt opp til.»

Arbeidsavklaringspenger

Disse medlemmer viser til at innføringen av et strengere regelverk for AAP har ført til en kraftig økning i uføretrygdede og sosialhjelpsmottakere, ikke flere i arbeid. Mange har opplevd å bli kastet ut av ordningen med AAP før de er ferdig avklart for arbeid eller uføregrad. Videre viser disse medlemmer til anmodningsforslag fremmet i Innst. 15 S (2020–2021) om å sikre at personer som ikke er ferdig avklart, får rett til forlengelse, og følgende forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 351 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med arbeidsavklaringspenger og fremme forslag for Stortinget for å sikre at brukere som ikke er ferdig avklart, ikke blir stående uten inntektssikring i oppfølgingsløpet.»

Styrket støtte barnebriller

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslo å kutte i stønaden til innkjøp av briller for barn med svært sammensatte og alvorlige synsproblemer. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til budsjettbevilgninger i denne innstillingen om å styrke støtten til barnebriller.

Gjeninnføre ferietillegg på dagpenger

Disse medlemmer mener at dagpengeordningen er ment å sikre arbeidsledige mot stort bortfall av inntekt som følge av uforskyldt arbeidsledighet, og ferietillegget er en viktig del av denne inntektssikringen. Disse medlemmerviser til at regjeringen Solberg i 2014 besluttet å avvikle ferietillegget, og at regjeringspartiene med støtte fra Fremskrittspartiet, som også deltok i regjering da ferietillegget ble avviklet, en rekke ganger har stemt ned forslag om å gjeninnføre ferietillegget. Disse medlemmer mener det er positivt at man har fått til enighet om en midlertidig ordning med ferietillegg for 2021 og 2022, men ser ingen grunn til at ikke ferietillegget gjeninnføres permanent. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 346 mill. kroner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget som en permanent ordning, etter de samme reglene som gjaldt før 2015.»

Hjelp til rekonstruksjon

Disse medlemmer viser til at ordningen med rekonstruksjon ikke fungerer godt nok for mange små bedrifter, blant annet fordi små bedrifter må betale 37 500 kroner i forskudd til tingretten for å komme i gang med rekonstruksjon. Mange små bedrifter har kommet uforholdsmessig dårlig ut av regjeringens støtteordninger for næringslivet. Det er synd hvis disse bedriftene også skal miste muligheten til å gjennomgå en rekonstruksjon, og slik få muligheten til å redde bedriften og arbeidsplassene i tråd med intensjonen bak etableringen av loven.

Disse medlemmer foreslår derfor å opprette en midlertidig ordning der små bedrifter kan få tilgang på gratis hjelp til rekonstruksjon. Ordningen bør i størst mulig grad rettes inn mot de bedriftene som har opplevd etterspørselsbortfall som følge av pandemien.

Maritim næring

Disse medlemmer viser til at den maritime næringen i Norge har behov for økt aktivitet for å bevare kompetanse og sysselsetting ved de norske nybyggingsverftene. Verftsindustrien i Norge har også betydning for nasjonal sikkerhet og beredskap. Forsering av utredningen av ny fartøystruktur for Sjøforsvaret og en påfølgende beslutning om å bygge nye fartøyer til Sjøforsvaret i en konkurranse mellom norske verft vil etter disse medlemmers oppfatning være det fremste konkrete aktivitetsfremmende bidraget til å hjelpe verftene gjennom den pågående krisen.

Deltagelse i Digital Europe

Disse medlemmer viser til at det som del av EUs program Digital Europe (DIGITAL) etableres såkalte nasjonale European Digital Innovation Hubs (EDIH) som skal sikre at SMBer og offentlig sektor får tilgang til relevant kunnskap, testfasiliteter og nettverk. De nasjonale EDIHene vil være viktige nasjonale verktøy for å sikre en bedre felles infrastruktur for digitalisering og ny næringsutvikling. De vil dermed også være viktige bidrag til raskere revitalisering av næringslivet etter en pandemien.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger an til å kunne få to slike EDIHer, og at disse kan motta EU-støtte på inntil 1 mill. euro per år. Støtten fra EU er imidlertid avhengig av at nasjonalstaten bidrar med tilsvarende bidrag til EDIHene. Søknadsfristen for EU-støtten er utløpet av september 2021. Disse medlemmer mener det er viktig at en slik infrastruktur etableres, og mener regjeringen må vurdere hvordan dette kan sikres uten at det medfører nedskalering av andre viktige program rettet mot næringslivet.

SIVA

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at SIVAs programvirksomhet flyttes til Innovasjon Norge, og at eierskapet i innovasjonsselskapene flyttes til kommuner, fylkeskommuner eller andre aktører som i dag allerede er inne på eiersiden sammen med SIVA. I praksis vil disse forslagene innebære at SIVA restruktureres og blir en del av Innovasjon Norge.

Disse medlemmer peker på at mange aktører har engasjert seg mot regjeringens forslag. SIVA oppleves av brukerne som et relevant og tilgjengelig virkemiddel. Flere har også pekt på at SIVAs eierskap i innovasjonsselskapene er avgjørende for en nasjonal struktur av innovasjonsselskaper.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet. Denne helhetlige gjennomgangen har flere ganger blitt utsatt. For disse medlemmer fremstår det derfor svært overraskende at regjeringen nå plutselig forlater tanken om en helhetlig tilnærming til å gjøre virkemiddelapparatet enklere og mer tilgjengelig. Når regjeringen foreslår en stykkevis tilnærming uten å sette disse i en større sammenheng, risikerer vi en svekkelse av virkemidlene som skal støtte opp om etableringen av nye arbeidsplasser og ny verdiskaping. Disse medlemmer mener denne tilnærmingen regjeringen har valgt er svært uheldig, særlig når forslagene risikerer å svekke en del av virkemiddelapparatet som oppleves å fungere godt.

Disse medlemmer er derfor mot regjeringens forslag, og mener behandlingen av hvor programmene skal inngå i virkemiddelapparatet, må inngå i den helhetlige gjennomgangen av virkemiddelapparatet. Disse medlemmer viser videre til behovet for å styrke SIVAs rolle som eiendomsutvikler, særlig som tilrettelegger av tomter med infrastruktur for nye industrietableringer.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan SIVAs eiendomsinvesteringer kan videreutvikles for å legge til rette for tomter med infrastruktur for nye industrietableringer.»

Behov for et påtaleløft i politidistriktene

Disse medlemmer er bekymret over en svært presset straffesakskjede og mener regjeringen og Fremskrittspartiet ikke har sørget for å styrke påtale i politiet. Følgene kan være at den kriminelle gis strafferabatter fordi sakene tar for lang tid. Disse medlemmer vil vise til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor disse medlemmer foreslo et eget påtaleløft på 96,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen bevilger 2 mill. kroner ekstra i RNB for 2021 til påtale, hvor midlene skal gå til Øst Politidistrikt. Dette er imidlertid et lite plaster på et stort sår. Det er kapasitetsproblemer også i andre politidistrikt. Disse medlemmer foreslår 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer mener det er synd at regjeringen ikke har fulgt opp ønsket fra en samlet justiskomité om å sikre påtale i politiet en egen post på statsbudsjettet. Det var forventet at regjeringen ville levere på dette i statsbudsjettet for 2021, noe som ikke ble tilfellet. Heller ikke i revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen etterkomme dette ønsket. Disse medlemmer viser til tidligere enighet i komiteen om dette tema og trekker spesielt frem merknad fra en samlet justiskomité i Innst. 6 S (2020–2021):

«Politijuristenes plassering i budsjettet

Komiteen vil understreke at finansieringen av påtalemyndigheten er viktig for å sikre balanse, rettssikkerhet og kvalitet i straffesakskjeden. Det har lenge vært en ulempe at bevilgningene til denne delen av påtalemyndigheten ikke fremkommer tydelig av statsbudsjettet. Komiteen er av den oppfatning at det å synliggjøre finanseringen av påtalemyndigheten i politiet i en egen sum i fremtidige statsbudsjett kan være nyttig og hensiktsmessig, samtidig som politimestrenes handlefrihet til å prioritere ressursene innenfor sitt distrikt opprettholdes.»

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bevilgningen til påtalejurister i politiet synliggjøres i et eget kapittel eller en egen postplassering under programkategori 06.40 i statsbudsjettet for 2022.»

Rettsmedisinske obduksjoner

Disse medlemmer mener at rettferdighet og rettsikkerhet er noen av vårt samfunns viktigste verdier og er bekymret over tilbakemeldinger fra blant andre Virke Gravferd om at det nå gjennomføres langt færre rettslige obduksjoner.

Disse medlemmer viser til at en rettsmedisinsk obduksjon, eller sakkyndig likundersøkelse, alltid utføres på begjæring fra påtalemyndigheten, og ikke på bestilling fra lege. Før 1992 ble alle kostnader knyttet til rettslige obduksjoner belastet av Delinkventfondet. Da dette ble avviklet, ble kostnadene lagt over på hvert enkelt politidistrikt, noe som ifølge blant andre Virke Gravferd har resultert i en merkbar nedgang i antall rettslige obduksjoner i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at etterlatte og pårørende får svar ved mistenkelige eller unaturlige dødsfall, og viser til rettsmedisinere som blant annet til TV2 har uttalt at mangelen på rettsmedisinske obduksjoner kan føre til at ett til to drap i året ikke blir avdekket.

Disse medlemmer viser til at i Sverige blir 8,9 pst. av dødsfallene gjenstand for rettslige obduksjoner hvert år, og i Danmark 8,5 pst. I begge land dekkes kostnadene av sentrale enheter, ikke politidistriktene. I Norge er andelen 5 pst., og disse medlemmer er bekymret for at den store forskjellen som har oppstått de senere år, kan ha sammenheng med hvordan kostnadene dekkes.

Disse medlemmer mener vi må sikre at økonomi i politidistriktene ikke blir årsaken til at man unnlater å undersøke mistenkelige dødsfall grundig. Politiet bør slippe å måtte vurdere om de har midler til å undersøke årsak til unaturlige dødsfall. Disse medlemmer mener det må vurderes om endringen i hvem som har ansvaret for kostnadene, kan ha sammenheng med nedgangen i rettslige obduksjoner.

Studieforbund

Disse medlemmer registrerer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak ved å rette opp bevilgningen til studieforbundene under Kulturdepartementets budsjett. Disse medlemmer er derimot kritiske til at regjeringen igjen bruker spillemidlene som salderingspost gjennom å finansiere satsingen gjennom spillemiddeloverskuddet til kulturformål.

Kultur, frivillighet og museum

Disse medlemmer viser til at regjeringen har valgt en sektoriell tilnærming i museumspolitikken, der de samiske museene og museene under Kunnskapsdepartementet ikke er gitt særskilt kompensasjon i 2021. Disse medlemmer vil understreke at også disse museene er viktige i dagens museumslandskap, og foreslår bevilgning på kap. 325 post 77 med 5 mill. kroner til å kompensere for inntektstap i forbindelse med covid-19 fordelt på henholdsvis 2 mill. kroner til de samiske museene under Sametinget og 3 mill. kroner til museer under Kunnskapsdepartementet.

Disse medlemmer vil understreke at finansiering av frivillige prosjekter ofte ikke er nok. Organisasjonene trenger også tilgang til riktig kompetanse. Kompetansebasert frivillighet er relativt nytt i Norge, men er i vekst – blant annet gjennom organisasjonen Prospera – hvor høyt utdannede idealister bruker av sin fritid til å bistå frivillige og ideelle organisasjoner med å gjennomføre prosjekter. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2021 hvor et samlet Storting ba regjeringen om å se på de søkbare tilskuddsordningene fra det offentlige for å vurdere om kompetansebasert frivillighet kan falle inn under disse, og ber om at dette arbeidet prioriteres og følges opp.

Budsjettenighet

Disse medlemmer viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor disse medlemmer gir tilslutning til endringene, foruten følgende punkter:

Øke kap. 228 post 82 Kapital- og husleietilskudd til friskoler, med 30 mill. kroner.

Øke kap. 571 post 60 Kapitaltilskudd til private barnehager, med 124,2 mill. kroner.

Omprioritere kap. 226 post 21 Nedskalering av tiltak om tapt læring, med -10 mill. kroner.

Omprioritere kap. 457 post 1 Digital sikkerhet, med -7,5 mill. kroner.

Omprioritere kap. 762 post 21 Praksiskompensasjon til fastleger, med -60 mill. kroner.

Omprioritere kap. 855 post 1 og 21 Redusert økning i bevilgning til statlige og private barnevernsinstitusjoner, med -5 mill. kroner.

Omprioritere kap. 1830 post 50 Redusert satsing FME for hydrogen og ammoniakk, med -5 mill. kroner.

Omprioritere kap. 1830 post 51 Redusert satsing infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen, med -5 mill. kroner.

Omprioritere kap. 1840 post 50 Redusert støtte til CLIMIT, med -5 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter satsingen på psykisk helsetilbud for voksne, men støtter ikke at forlikspartnernes øremerking av midlene går til økt kjøp av privat behandlingskapasitet. Disse medlemmer mener tilbudet skal være i regi av de offentlige sykehusenes psykiske helsetilbud for voksne.

Arbeiderpartiets merknader til Dokument 8-forslag

Dokument 8:159 S (2020–2021) Representantforslag om å forhindre økt ulikhet ette korona-pandemien og sikre en rettferdig fordeling av kriseregninga

Disse medlemmer støtter forslagsstillers intensjon om at krisepolitikken skal være rettferdig. Når myndighetene innfører strenge smitteverntiltak, skal næringslivet støttes av fellesskapet, men bli møtt med tydelige krav som sikrer en rettferdig krisepolitikk. Dessverre har høyresiden i Stortinget konsekvent stemt imot alle rettferdighetskrav. Dermed er det fortsatt tillatt å motta krisestøtte fra fellesskapet samtidig som man øker lederlønningene, bonusutbetalingene og utbyttene.

Disse medlemmer mener manglende rettferdighetskrav i krisepolitikken også kan føre til at useriøse aktører kan motta krisestøtte. Ansatte kan sies opp, selv om fellesskapet gir støtte for å redde de samme arbeidsplassene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets rettferdighetskrav fremmet i en rekke innstillinger, herunder Innst. 119 L (2020–2021), Innst. 364 L (2019–2020) og Innst. 233 S (2020–2021).

Dokument 8:176 S (2020–2021) Representantforslag om plan med tiltak for gjenåpning av samfunnet og gjenreising av norsk næringsliv etter pandemien

Disse medlemmer deler ambisjonen om at næringslivet må komme raskest mulig tilbake etter pandemien, og støtter at det legges frem en plan med konkrete tiltak. Disse medlemmer vil i forlengelsen av dette peke på at handelsoverskuddet er redusert med 400 mrd. kroner siden 2013. Over samme periode er antallet sysselsatte i industrien falt, og utviklingen av de nye grønne industriene har uteblitt. Arbeiderpartiet ønsker en mer aktiv tilnærming til næringspolitikken, der staten tar i bruk kapital, regelverk, offentlige anskaffelser og eierskap på måter som skaper aktivitet. Det krever at vi satser mer målrettet mot de områdene der Norge har størst konkurransefortrinn. En slik plan bør derfor fokusere særlig på hvordan statens virkemidler kan innrettes mer effektivt for å skape nye arbeidsplasser og næringsmuligheter, eksempelvis gjennom å bruke statlig kapital der dette kan utløse langsiktige private investeringer. Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne i forslaget peker på formuesskatten. Krisen har økt forskjellene i samfunnet ytterligere. Blant våre store økonomiske fortrinn er små forskjeller og et høyproduktivt arbeidsliv, og en fjerning av formuesskatten undergraver disse fortrinnene. Disse medlemmer støtter ikke et slikt forslag.

Dokument 8:183 S (2020–2021) Representantforslag om økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Norge

Disse medlemmer ønsker effektive tiltak for å redusere grensehandelen, men mener imidlertid problemstillingen er mer sammensatt enn det forslagsstillerne tar høyde for. Flere avgifter har ulik begrunnelse, og det er behov for mer informasjon om hvordan grensehandelsutfordringene kan gripes fatt i uten at det går ut over andre politiske målsettinger. Disse medlemmer viser til at det i behandlingen av dagligvaremeldingen ble besluttet at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en egen sak om grensehandel, hvor det skal drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften for norsk næringsliv. Videre ble det enighet om etableringen av et grensehandelsbarometer. Det er svært uheldig at regjeringen ikke har fulgt opp noen av disse vedtakene i revidert nasjonalbudsjett, og det haster med å få slike tiltak på plass.

Dokument 8:192 S (2020–2021) Representantforslag om krisetiltak og grønn gjenreisningsplan for Norge

Disse medlemmer støtter en gjenreisningsplan for næringslivet, og er enige med forslagsstillerne om at denne planen må ha en innretning som legger til rette for utvikling av nye grønne næringsmuligheter i Norge. Disse medlemmer viser for øvrig til merknad til Dokument 8:176 S (2020–2021).

Dokument 8:196 S (2020–2021) Representantforslag om å styrke norsk privat eierskap ved å fjerne formuesskatten på næring

Disse medlemmer viser til beregninger fra SSB som viser at skattesystemet har blitt mindre omfordelende de senere årene. Disse medlemmer mener folk med vanlige og lave inntekter bør betale mindre skatt, og at de rikeste kan betale mer i skatt. Forslaget i Dokument 8:196 S (2020–2021) vil forsterke utviklingen med et stadig mindre omfordelende skattesystem.

Disse medlemmer viser til enigheten i skatteforliket fra 2016, hvor rabatten på aksjer og driftsmidler ble satt til 20 pst. En noe lavere ligningsverdi enn markedsverdi er hensiktsmessig på formuesobjekter med svingende markedsverdier. Det ble understreket at verdsettingen av næringseiendom burde være den samme som for aksjer og driftsmidler. I skatteforliket fra 2016 framholdt disse medlemmer at satsene i formuesskatten burde være høyere.

Disse medlemmer viser til at det er lite som tyder på at en rettferdig formuesbeskatning påvirker sysselsettingen negativt – tvert imot finnes det argumenter for at sysselsettingen kan øke som følge av formuesskatten. Et omfordelende skattesystem og små økonomiske forskjeller er etter disse medlemmers syn positivt for verdiskapingen i privat sektor.

Dokument 8:233 S (2020–2021) Representantforslag om støtte til familieeide, historiske hotell og spisesteder

Disse medlemmer mener støtteordningene for store deler av reiselivet – herunder mange overnattingssteder – har vært for svake. Disse medlemmer har gjentatte ganger foreslått å styrke ordningene, eksempelvis ved å gi et ekstra tilskudd til bedrifter som er hardt rammet av smitteverntiltak. Disse medlemmer viser til at reiselivet nå gradvis åpnes opp igjen. Dette er positivt, men gjenåpningen må forsterkes gjennom aktivitetsskapende tiltak og tiltak som legger til rette for et mer bærekraftig reiseliv med flere helårlige arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår derfor i revidert nasjonalbudsjett å bevilge 246,5 mill. kroner til å styrke ordningene for innovasjon og omstilling og 50 mill. kroner til en re-start av reiselivet.

Dokument 8:234 S (2020–2021) Representantforslag om Miljøfunn

Disse medlemmer viser at det det i dag finnes flere ordninger som skal gjøre Norge grønnere. Likevel er vi langt fra å være i rute med å kutte nødvendige utslipp, og naturen er under stort press. Disse medlemmer mener regjeringen har gjort for lite for å bekjempe klima- og miljøkrisen, og det trengs enda bedre og mer målrettede virkemidler i alle sektorer for å kutte utslipp raskere, sikre bærekraftig bruk av natur og samtidig skape jobber.

Disse medlemmer mener en ny ordning, Miljøfunn, med svært lik innretning som den allerede eksisterende ordningen Skattefunn, ikke er riktig løsning. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev tilknyttet forslaget. Disse medlemmer peker på at staten trenger skatteinntekter fra personer og bedrifter til å finansiere de mest effektive klima- og miljøtiltakene i årene som kommer. Staten som koordinerende aktør kan prioritere klima- og miljøtiltak som i størst grad sikrer realisering av tiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført, framfor å overlate prioriteringen av tiltak i større grad til den enkelte bedrift. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets helhetlige klimapolitikk, som for eksempel innebærer økt CO2-avgift, og å øke støtten til satsinger som karbonfangst og -lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi og grønn skipsfart, blant annet ved å gjennomføre en skattereform slik at det blir mer attraktivt å investere i klimavennlige næringer.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Flyktninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om å stanse inntak av overføringsflyktninger fra 1. juli 2021. Anslagsvis medfører dette en reduksjon på 2 600 kvoteflyktninger i 2021. Bakgrunnen for forslaget er at den mest effektive og moralsk forsvarlige politikken er å hjelpe i nærområdene. Norges innsats bør derfor etter disse medlemmers syn dreies vekk fra uttak av et fåtall kvoteflyktninger til Norge, og heller konsentreres om å sikre beskyttelse og tilgang til grunnleggende goder.

Disse medlemmer viser til at det i moderne tid aldri har vært flere mennesker på flukt enn i dag. 80 millioner mennesker er av FN estimert å være på flukt. Det er en økning på 15 millioner mennesker siden 2016, tilsvarende en vekst på om lag tre ganger Norges befolkning. Dessverre så er det lite som tyder på at behov for hjelp vil reduseres i årene fremover. FNs befolkningsprognoser viser en betydelig befolkningsvekst de neste tiårene. Ifølge FN vil befolkningen i den regionen med flest flyktninger i verden øke med 2,7 milliarder frem mot år 2100. I et slikt perspektiv er det for disse medlemmer åpenbart at den norske innsatsen tilknyttet migrasjon må endres sammenliknet med dagens politikk. Uttak av kvoteflyktninger er et kostbart og lite effektivt tiltak. Tall fra SSB estimerer at livsløpskostnaden for å hente én kvoteflyktning til Norge er på om lag 19,3 mill. kroner. Etter disse medlemmers syn burde disse pengene heller benyttes til å hjelpe et vesentlig større antall mennesker i nærområdene. I et livsløpsperspektiv kan kostnadene for uttak av 2 600 kvoteflyktninger estimeres til om lag 50 mrd. kroner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse ytterligere uttak av kvoteflyktninger til Norge i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen starte et arbeid med å etablere asylsenter i tredjeland, i første rekke gjennom å ta del i den inngåtte intensjonsavtalen mellom Danmark og Rwanda.»

Langskip

Disse medlemmer viser til behandling av Meld. St. 33 (2019–2020) og sine merknader i Innst. 143 S (2020–2021) om Langskip. Disse medlemmer ber derfor om umiddelbar stans i prosjektet.

Bistand

Disse medlemmer viser til at regjeringens bistandsbudsjett er på om lag 1 pst. av BNI. Disse medlemmer mener at det ikke er naturlig at Norge overgår FNs målsetting om 0,7 pst. av BNI til bistand. Norge gir mer enn 50 pst. mer enn det som Sverige gir i bistand per innbygger, og nesten dobbelt så mye som hva Danmark gir per innbygger. Norge, Sverige og Luxembourg er de tre eneste landene i verden som gir 1 pst. av BNI til bistand. Både Danmark og Storbritannia gir 0,7 pst. av BNI til bistand, noe som er FNs anbefalte bistandsnivå. Disse medlemmer mener derfor at regjeringens bistandsbudsjett bør reduseres betydelig i retning av 0,7 pst. av BNI, og foreslår å kutte midler som ikke per 10. mai 2021 er bundet opp i inngåtte avtaler. Disse medlemmer ønsker imidlertid ikke å kutte i midler som skal gå til nødhjelp og humanitær bistand, herunder hjelp til flyktninger i nærområdene, næringsutvikling, handel og investeringer, matsikkerhet, og tiltak mot marin forsøpling.

Disse medlemmer mener at mindre bistandsvolum vil gi bedre kontroll over midlene, og vil måtte føre til økt prioritering av formål som har de beste utviklingseffektene.

Tana

Disse medlemmer mener det må sikres tilstrekkelig informasjon og dokumentasjon om villaksens vilkår, kultur og økologi, samt å ta vare på tradisjonskunnskaper fra laksefiske. Disse medlemmer viser til at DeanuInstituhtta/Tanainstituttet i Øst-Finnmark er et viktig kunnskapssenter knyttet til laksefisket i de sirkumpolare områdene, og at dette fagkompetansemiljøet må sikres.

Mva.-regelverk

Disse medlemmer imøteser utredningen om merverdiavgiftskompensasjon og viser i den forbindelse til merknaden på side 65 i Innst. 3 S (2020–2021) hvor komiteen viser til at ordningen er viktig for å unngå at kommunene har et merverdiavgiftsmessig motiv til å produsere tjenester selv fremfor å kjøpe fra private. Disse medlemmer ber regjeringen ivareta hensynet til at helse- og omsorgstjenester som kommuner i stor utstrekning kjøper fra private, blir omfattet av ordningen, slik som f.eks. bosentre og krisesentre.

Frivillighet

Disse medlemmer vil understreke at finansiering av frivillige prosjekter ofte ikke er nok. Organisasjonene trenger også tilgang til riktig kompetanse. Kompetansebasert frivillighet er relativt nytt i Norge, men er i vekst – blant annet gjennom organisasjonen Prospera – hvor høyt utdannede idealister bruker av sin fritid til å bistå frivillige og ideelle organisasjoner med å gjennomføre prosjekter. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2021 hvor et samlet storting ba regjeringen om å se på de søkbare tilskuddsordningene fra det offentlige for å vurdere om kompetansebasert frivillighet kan falle inn under disse, og ber om at dette arbeidet prioriteres og følges opp.

Ferjetakster

Disse medlemmer viser til følgende vedtak gjort i behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til reduserte fergetakster allerede for inneværende år, og en forpliktende plan for halvering av fergepriser på både riksveg- og fylkesvegsamband. Løsninger for lavere takster for pendlere skal prioriteres og reduksjonen skal finansieres av staten.»

Disse medlemmer viser til at minimumsbetalingen for forhåndsbetalingsordningen for Autopass spesielt rammer pendlere, og enigheten om revidert nasjonalbudsjett 2021 hvor ferjetakstene senkes med 25 pst. fra 01.07.2021 og minstebeløpet som er nødvendig for å oppnå rabatt på ferje, reduseres fra 3 700 kroner til 3 000 kroner for forhåndsinnbetaling i klasse 1. Disse medlemmer vil understreke at det det er viktig at lavere takster for pendlere også blir ivaretatt i regjeringens videre arbeid med å redusere ferjetakstene.

Sørlie-terminalen

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Jernbanedirektoratet følger opp flertallsmerknaden fra behandlingen av statsbudsjettet for 2021 om utvikling av terminalen på Sørli. Det er viktig, logisk, rasjonelt og samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge tilstrekkelig sportilknytning til Sørlie-terminalen samtidig med at dobbeltsporet bygges forbi terminalen.»

Medisiner

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Kaftrio til behandling av personer med cystisk fibrose, og CAR-T–behandling mot lymfekreft, tas i bruk snarest mulig.»

Sunnaasstiftelsen

Disse medlemmer viser til at Sunnaasstiftelsen gjør et viktig arbeid for å gi alvorlig skadde bedre verktøy til å lykkes med livet etter skade. Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2021 foreslår å bevilge 300 mill. kroner til sårbare grupper, og ber om at Sunnaasstiftelsen blir prioritert innenfor denne rammen.

Arendal Havn

Disse medlemmer viser til at Arendal Havn har behov for å utvide innseilingen til Arendal og til selve havneanlegget på Eydehavn, for å tilrettelegge for økt andel skip ved etablering av batterifabrikk, cruiseskip og større skip enn i dag. Kostnaden ved dette er 30 mill. kroner for hvert av de to prosjektene. Disse medlemmer støtter initiativ som sikrer vekst i det private næringslivet og ber derfor regjeringen prioritere midler til gjennomføring av disse to prosjektene.

Bakke bru

Disse medlemmer viser til flertallsmerknad i behandlingen av statsbudsjettet for 2021, jf. Innst. 14 S (2020–2021), som påpeker statens økonomiske medansvar for å bringe det fredede kulturminnet «Bakke Bru» i Flekkefjord kommune i Agder fylke i kjørbar stand igjen. Disse medlemmer forventer at det følges opp på egnet måte.

Merknader fra Senterpartiet

Kraftfulle tiltak i en ekstraordinær situasjon

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at revidert nasjonalbudsjett er en budsjettrevisjon, og gjør oppmerksom på at opplegget som presenteres under og i Senterpartiets alternative reviderte nasjonalbudsjett, ikke er en uttømmende oversikt over Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. For en helhetlig oversikt over Senterpartiets prioriteringer for budsjettåret 2021 vil disse medlemmer vise til Senterpartiets alternative budsjett for 2021, samt de budsjettsaker og krisepakker som har blitt behandlet i løpet av året.

Disse medlemmer har valgt å prioritere enkelte områder der det på det nåværende tidspunkt er særlig påkrevd med kursendring sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett særlig har fokus på tiltak som 1) sikrer den nasjonale beredskapen, 2) gir bedre tjenester nært folk i hele landet og 3) sikrer norske interesser og norske arbeidsplasser. I tillegg prioriterer Senterpartiet forsterkninger og justeringer i kompensasjons- og støtteordninger, samt øke bevilgninger til aktivitetsfremmende tiltak i forbindelse med koronapandemien.

Disse medlemmer mener at det fortsatt er store mangler og svakheter i de krisetiltakene som skal motvirke konsekvensene av pandemien, og etterlyser handlekraft fra regjeringen. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er ikke tilstrekkelig, verken i omfang eller innretning, til å sikre en rettferdig og treffsikker tiltakspakke for folk i hele landet, næringsvirksomhet av alle typer og størrelser av små og store bedrifter og ivaretakelse av norske interesser.

Disse medlemmer peker på at kompensasjonsordningen for næringslivet er utformet slik at mindre bedrifter kommer uforholdsmessig dårlig ut, og at mange mindre bedrifter ikke får utbetalt noen støtte. Dernest kommer også mange bedrifter med store sesongvariasjoner i sine inntekter dårlig ut slik ordningene er innrettet. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet ved en rekke anledninger har fremmet forslag til endring og forsterkning av krisetiltak som i sterkere grad ville ivaretatt arbeidsfolk og bedrifter som er hardt rammet av pandemien, men som dessverre ikke har oppnådd flertall.

Disse medlemmer understreker at den ekstraordinære situasjonen norsk økonomi står i som en følge av koronapandemien, krever ekstraordinære tiltak.

Disse medlemmer viser til at oljepengebruken i 2021 ved dette reviderte nasjonalbudsjettet anslås til 402,6 mrd. kroner, nær 90 mrd. kroner mer enn budsjettforslaget fra regjeringen høsten 2021. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringens opprinnelige budsjettforslag ikke var kraftfullt nok til å være tilpasset situasjonen, og bar åpenbart preg av klare utelatelser og underbudsjettering. Disse medlemmer påpeker at avtalen mellom regjeringen og Fremskrittspartiet om revidert budsjett øker oljepengebruken ytterligere til om lag 405 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiets alternative reviderte budsjett ville innebære at den forventede oljepengebruken hadde økt til om lag 410,5 mrd. kroner for 2021. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet gjennom alle sine alternative budsjetter frem til 2019 hadde en lavere oljepengebruk enn regjeringen, noe som var riktig i den situasjonen. Norge opplever nå en stor økonomisk krise, og det er behov for mer kraftfulle virkemidler og midlertidig økt oljepengebruk enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tar til orde for, for å sikre økt forutsigbarhet og bringe arbeidsfolk og bedrifter trygt gjennom krisen.

Disse medlemmer mener dette er nødvendig motkonjunkturpolitikk og at det er behov for mer kraftfulle tiltak for å holde folk i arbeid og hjulene i gang i økonomien.

Krisetiltak korona

Forsterket og forbedret kompensasjonsordning

Disse medlemmer påpeker at de mange avgrensningene og skjevhetene i kompensasjonsordningen medfører at en lav andel av de faste uunngåelige kostnader vil bli dekket. Disse medlemmer påpeker at innretningen på ordningen medfører at mange hardt rammede virksomheter får liten eller ingen støtte på grunn av hvordan virksomheten er organisert, eierstruktur, selskapsform, hvilke faste kostnader som defineres inn under ordningen etc. Eksempelvis kan en virksomhet få dekket avdrag som en del av leasingkostnader som uunngåelig fast kostnad, mens de som eier selv, ikke kan få kompensert hverken avskrivninger eller avdrag. På den måten belønner man virksomheter som har lite egenkapital, for eksempel som følge av høy utbytteandel. De som derimot gradvis har bygd virksomheten mer solid før krisen, og finansiert investeringer med en kombinasjon av egenkapital og lån, kommer dårligere ut.

Disse medlemmer understreker at mange av disse problemene med kompensasjonsordningen ble påpekt allerede da ordningen ble vedtatt våren 2020. Likevel har ikke regjeringen og stortingsflertallet rettet opp i disse underveis, men derimot forlenget en ordning med store svakheter. Dette medfører klart urimelig forskjellsbehandling og vil også kunne påvirke konkurranseforholdene mellom aktører i samme bransje.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å sette av 500 mill. kroner i sitt alternative reviderte budsjett til å styrke og justere kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall, i tråd med de forslag og merknader disse medlemmer har fremmet i både tidligere runder og i denne innstillingen.

Leie, leasing og eie

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 550, 19. januar 2021, der:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter som leier utstyr.»

Disse medlemmer mener de som eier driftsmidler burde vært likebehandlet med de som leaser driftsmidler i kompensasjonsordningen. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet gjentatte ganger, blant annet i Innst. 233 S (2020–2021), har fremmet forslag om dette, for eksempel ved at skattemessige saldoavskrivninger for saldogruppe C og D inkluderes i kompensasjonsgrunnlaget.

Kompensasjon for lovpålagte vedlikeholdsutgifter

Disse medlemmer mener kostnader til myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn burde vært inkludert i kompensasjonsordningen for faste uunngåelige kostnader, og viser til at Senterpartiet har fremmet forslag om dette blant annet i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021).

Disse medlemmer påpeker at gjennomføring av myndighetspålagt vedlikehold er helt nødvendig for å ivareta helse, miljø og sikkerhet slik at disse aktørene skal kunne fortsette driften når smitterestriksjonene lettes.

Kompensasjon for varelager – utgått på dato

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandling av Prop. 79 S (2020–2021) vedtok at det skulle være mulig å søke kompensasjon for tapt varelager av utgåtte ferskvarer fra og med november 2020. Disse medlemmer synes det er uholdbart at det ennå ikke har blitt mulig for bedriftene å søke på denne ordningen per 8. juni 2021.

Kompensasjon for smitteverntiltak

Disse medlemmer viser til at mange virksomheter som holder åpent, har betydelige ekstraordinære kostnader til oppfølging av smitteverntiltakene. Disse medlemmer mener disse kostnadene burde kunne kompenseres under ordningen for uunngåelige kostnader. Etter disse medlemmers syn vil dette være et bidrag som stimulerer til aktivitet fremfor passivitet for de bedrifter som har mulighet til å operere innenfor det til enhver tid gjeldende smittevernregelverk.

Innramminger av kompensasjonsordningen

Disse medlemmer påpeker at fellesskapet stiller store ressurser til veie for å bidra til å redde arbeidsplasser og bedrifter gjennom pandemien. For at disse krisetiltakene skal ha legitimitet og oppslutning over tid, er det avgjørende at midlene brukes i tråd med formålet, og at ordningene ikke utnyttes urettmessig. Likeledes er det avgjørende at pandemien ikke benyttes som et påskudd for unødige oppsigelser eller erstatning av fast arbeidskraft med innleie.

Disse medlemmer beklager på det sterkeste at ikke stortingsflertallet har støttet Senterpartiets forslag, som ville være med på å sikre arbeidsfolk større trygghet og forutsigbarhet i denne svært krevende situasjonen. Videre mener disse medlemmer at krisetiltak bør følges av langt tydeligere krav til støttemottakere.

Disse medlemmer viser til at ordningen i for liten grad har kommet små selskaper til gode. Dette er selskaper som i mange tilfeller har utfordringer med å skaffe til veie finansiering i kredittmarkedet. Disse medlemmer mener innretningen av støtteordningene må vris, slik at de i større grad styrker dem som trenger ordningene mest.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjentatte ganger, blant annet i Innst. 2 S (2020–2021), i anmodningsvedtak 19. januar 2021 og i Innst. 233 S (2020–2021), har fremmet forslag som skal bidra til å innramme kompensasjonsordningen på en bedre måte.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet blant annet har fremmet forslag om:

å sikre at mottakere av tilskudd fra kompensasjonsordningen ikke kan erstatte fast ansatte og permitterte med midlertidig ansatte.

at bedrifter som mottar støtte under kompensasjonsordningen, ikke skal kunne betale ut utbytte, utenom i særskilte tilfeller etter søknad.

at selskaper som mottar kompensasjon, må forplikte seg til ikke å betale ut bonuser, kjøpe tilbake egne aksjer, eller øke lederlønninger.

at innslagspunktet for avkortning av støttebeløpet per måned skal reduseres, slik at en større del av støtten kan gå til de mindre selskapene, heller enn å betales ut til noen få større selskaper.

Stimuleringsordning for eventbransjen og nei til økt reiselivsmoms

Disse medlemmer vil vise til at norsk reiselivs- og serveringsnæring, sammen med event- og kulturbransjen har blitt svært hardt rammet av pandemien. De fleste bedriftene innen event, kultur og reiseliv har som en følge av smitteverntiltakene enten vært stengt eller drevet på et svært lavt nivå helt siden 12. mars 2020. Felles for disse bransjene er at de også i stor grad er basert på arrangementer, aktiviteter og reiser som planlegges fremover i tid, noe som i kombinasjon med fortsatt usikkerhet knyttet til fremtidig smittesituasjon og -restriksjoner, medfører at disse bransjene vil være blant dem som merker konsekvensene av koronapandemien lengst.

Disse medlemmer mener det i en slik situasjon er særdeles uklokt av regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet å doble reiselivsmomsen fra 1. oktober. Disse medlemmer går imot denne økningen og mener tvert om at det vil være behov for en lavere momssats enn flertallet legger opp til også i 2022. Disse medlemmer mener videre at kompensasjonsordningene må endres for å treffe bedre, samt at det må etableres en egen stimuleringsordning for eventbransjen som vil kunne legge til rette for gjennomføring av flere mindre arrangementer i perioden der usikkerhet knyttet til den fremtidige smittesituasjon hindrer eller vanskeliggjør gjennomføring av arrangementer med et stort antall deltakere. Dette vil også kunne gi positive ringvirkninger for andre deler av reiseliv og kulturliv. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår 100 mill. kroner til en stimuleringsordning for eventbransjen i sitt alternative RNB.

Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en stimuleringsordning for eventbransjen med det formål å legge til rette for gjennomføring av flere mindre arrangementer i perioden der usikkerhet knyttet til den fremtidige smittesituasjonen hindrer eller vanskeliggjør gjennomføring av arrangementer med et stort antall deltakere.»

Forslag til endring sammenliknet med regjeringens forslag:

Koronatiltak

Kap./post

Tiltak

Endring

Dep.

605.01

Styrket arbeidsformidling ved lokale Nav-kontor

ASD

634.76

Lønnstilskudd for folk med redusert arbeidsevne

150

ASD

714.79

LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

0,5

HOD

714.79

Mental Helse Ungdom

HOD

714.79

Midlertidig tilskuddsordning for frivillige aktører som har nettverk, etablerte samarbeid og forutsetninger for å nå frem til barn og ungdom i tettbebodde og levekårsutsatte områder

HOD

714.79

Organisasjonen Leve

HOD

714.79

Øke bevilgningen til midlertidig tilskuddsordning til frivillige organisasjoner, med sikte om en styrking av forebyggende tiltak for ensomme unge og eldre – inkludert forebyggende hjemmebesøk for eldre

HOD

732.70

Ekstrabevilgning for å sikre helårsvirkning, psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad

2,5

HOD

732.70

Økt bevilgning til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder

100

HOD

732.72

Øremerkede midler til psykiatri – Helse Sør-Øst RHF

53,87

HOD

732.73

Øremerkede midler til psykiatri – Helse Vest RHF

18,972

HOD

732.74

Øremerkede midler til psykiatri – Helse Midt-Norge RHF

14,344

HOD

732.75

Øremerkede midler til psykiatri – Helse Nord RHF

12,814

HOD

732.72

Øremerket styrkning av BUP – Helse Sør-Øst RHF

80,805

HOD

732.73

Øremerket styrkning av BUP – Helse Vest RHF

28,458

HOD

732.74

Øremerket styrkning av BUP – Helse Midt-Norge RHF

21,515

HOD

732.75

Øremerket styrkning av BUP – Helse Nord RHF

19,222

HOD

765.21

Ytterligere økning av midlertidig tilskuddsordning for kommunene

HOD

765.21

HOD

765.71

Styrking av kriseteamenes rolle under gjenåpningen av samfunnet i etterkant av pandemien

HOD

765.73

Sidebygningen psykisk/rus, Vestfold

1,5

HOD

541.60

Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging

150

KMD

553.68

Styrke kommunal kompensasjonsordning

400

KMD

560.50

Koronakompensasjon til samiske museer og teater

2,2

KMD

315.86

Koronastøtte Norway Cup

KUD

325.77

Krisepakke kultur, idrett og frivillighet

500

KUD

334.72

Styrke Filminsentivordningen

KUD

335.71

Mediestøtte – krisepakke til lokal- og regionalmedier

KUD

270.74

Studentvelferd

285.52

Forskningsrådet, FoU-midler

1149.73

Planting av skog, økt tilskuddssats per plante fra 1,20 til 1,50

10,5

LMD

1150.50

Økt bevilgning til verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

LMD

900.82

Stimuleringsordning for eventbransjen

100

NFD

900.85

Justering av kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall

500

NFD

900.86

Etablere en egen kompensasjonsordning for luftfarten

1500

NFD

909.73

Forlenge oppheving av taket i nettolønnsordninga for sjøfolk ut 2021

NFD

2421.75

Sirkulærøkonomi/Grønn Plattform

NFD

2421.79

Økt tilskudd til kondemnering og ombygging av offshoreskip til lavutslipp

100

NFD

Total

4 194,2

Avgiftsreduksjoner relatert til covid-19

Bokført

5521.70

Forlenge reduksjon av lav mva.-sats fra 12 til 6 pst. ut 2021

-150

5521.70

Redusere mva. på servering til 15 pst.f or 3 terminer i 2021

-1 200

5574.75

Fjerne krav om innbetaling av taksameteravgift for 2021

-19,3

Totale avgiftsreduksjoner relatert til covid-19

-1 369,3

En styrket kommunal kompensasjonsordning

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i utgangspunktet mente at den kommunale kompensasjonsordningen er ment å ivareta to formål som det etter disse medlemmers syn må skilles klart mellom. Det ene formålet er å kompensere virksomheter i områder som er særskilt hardt rammet av koronapandemien. Det andre formålet er imidlertid å fange opp de virksomheter over hele landet som enten er svært dårlig ivaretatt, eller har falt utenfor den brede kompensasjonsordningen, jf. Stortingets vedtak 554 fra 19. januar 2021 om etablering av en søknadsbasert tilskuddsordning (ventilordning).

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 233 S (2020–2021) om forslag til justeringer som ville tilpasse ordningen bedre for å ivareta disse to ulike formålene.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i flere omganger har foreslått å styrke denne ordningen ut over regjeringens forslag. Det lokale næringslivet i landet er fortsatt i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av vedvarende nedstenging og lokale smitteutbrudd. Kompensasjonsmidlene som ble utbetalt i mars 2021, ble av flere kommuner kritisert for å ikke være treffsikre nok. Det er viktig at kompensasjonsordningen er treffsikker, samtidig som det må være tilstrekkelig med midler i ordningen.

Disse medlemmer mener praksisen der ordningen gradvis etterfylles med nye bevilgninger, gir liten forutsigbarhet for kommunene og næringslivet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår å tilføre den kommunale kompensasjonsordningen 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Kompensasjonsordning for luftfart

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å inkludere luftfarten i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet, fra og med mai. Disse medlemmer viser til at Stortinget 19. januar 2021 fattet følgende vedtak nr. 533 (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen opprette en kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Formålet med ordningen skal være å sikre det norske rutetilbudet, trygge norske arbeidsplasser i luftfarten, og det skal stilles krav som sikrer at støtten ikke går til selskapenes kreditorer og aksjonærer. Støtten skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten.»

Videre fattet Stortinget 9. februar 2021 følgende vedtak, nr. 588 og 589 (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kriseplan for norsk luftfart som skal vare ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi, hvor ambisjonene er å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart.»

Disse medlemmer viser til at luftfarten, som følge av nye smittebølger med tilhørende reiserestriksjoner, opplever at situasjonen for våren og sommeren 2021 vil bli mer krevende enn det som ble lagt til grunn da stortingsflertallet fattet sine anmodningsvedtak i januar. Disse medlemmer viser til at passasjertrafikken ifølge Avinor ligger rundt 80 pst. lavere enn nivået i 2019, og nedgangen er størst på lufthavnene med utenlandstrafikk. Flytrafikken, målt i antall passasjerer og flybevegelser over Avinors lufthavner, ble i første kvartal redusert med henholdsvis 74,3 pst. og 41,4 pst. sammenliknet med første kvartal 2020.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen skyver oppfølgingen av dette vedtaket foran seg, og i tillegg mener at en slik ordning ikke skal omfatte luftfarten sine tap fra før 1. mai 2021.

Disse medlemmer påpeker at luftfarten var en av bransjene som først ble rammet da pandemien brøt ut, og at alt tyder på at det fortsatt vil ta lang tid før denne bransjen kan vende tilbake til noe tilnærmet en normalsituasjon. Disse medlemmer mener det bør komme på plass en kompensasjonsordning som også hensyntar de store tap denne bransjen har tatt før 1. mai, ikke kun de tap som måtte påløpe etter over et år med krisesituasjon for næringen.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen i årene før pandemiutbruddet hadde gitt luftfarten svært kraftige avgiftsøkninger, blant annet gjennom innføring av flypassasjeravgift og økning av merverdiavgiften med 50 pst. Den samlede avgiftsbelastningen før krisen bidro til at flere av de norske flyselskapene gikk inn i krisen med en krevende økonomisk situasjon. Disse medlemmer mener den svake økonomiske situasjonen flyselskapene nå er i etter nær ett og et halvt år med krisetider, utgjør en fare for rutetilbud og at luftfarten skal kunne fylle sin funksjon som grunnleggende transportinfrastruktur i Norge. Disse medlemmer synes det er merkelig at regjeringen virker å legge en helt annen logikk til grunn for kompensasjon til luftfarten, enn overfor de mer enn 11 000 andre foretak som har fått kompensert deler av sine økonomiske tap.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet setter av 1,5 mrd. kroner til en egen kompensasjonsordning for luftfarten, blant annet ved å omprioritere 750 mill. kroner av udisponerte midler til flyrutekjøp til denne kompensasjonsordningen.

Tiltakspakke for psykisk helse

Disse medlemmer viser til at covid-19-pandemien har medført store konsekvenser for den psykiske helsen. Nedstenging av fritidstilbud, begrensninger på sosial kontakt og lange perioder med usikkerhet er noen faktorer som kan ha gitt negative følger for den enkeltes psykiske helse. Dette gjelder både under pandemien, men også i tiden etter pandemien.

Disse medlemmer viser til rapporten fra den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som har sett på livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under covid-19-pandemien, og som leverte sin rapport 30. april 2021. Denne rapporten konkluderer med følgende:

«Tjenestesystemet har i hovedsak fungert godt, men pandemien tydeliggjør eksisterende svakheter i tjenestesystemet, særlig knyttet til tilgjengelighet, kapasitet og samordning av tjenester. Framfor å utvikle og bygge ut nye tjenester vil det være behov for å prioritere en videre styrking av det eksisterende tjenesteapparatet. Dette vil gjelde innenfor både helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. Tjenesteapparatet må være rustet til å møte økt pågang og forventede ettervirkninger av pandemien.»

På denne bakgrunnen mener disse medlemmer det er behov for en kraftfull satsing på det psykiske helsetilbudet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i årevis har påpekt et stort behov for økt kapasitet i psykisk helsevern, både innen ambulante tjenester og innen døgnbehandling. Disse medlemmer merker seg at på tross av at regjeringen gjennom snart åtte år har hatt sin gylne regel om at veksten skal være større i psykisk helsevern enn i somatikken, har ressursbruken vokst mange ganger mer i somatikken enn i psykiatrien. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester (Dokument 3:13 (2020–2021)), som blant annet konkluderte med at befolkningen får mer behandling for psykiske plager og lidelser i noen helseregioner enn i andre, at mange med psykiske plager og lidelser ikke får hjelp når de trenger det, at ungdommer med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer ikke får god nok behandling, og at den gylne regel ikke er innfridd. Disse medlemmer viser til at Psykologforeningen (VG, 7. juni 2021) roper varsko om at underfinansiering av psykiatrien, i kombinasjon med krav ovenfra om å redusere ventetidene, fører til at pasienter skrives ut for tidlig. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet på den bakgrunnen foreslår 100 mill. kroner øremerket psykisk helsevern for voksne i den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer er særlig bekymret for tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien. Disse medlemmer viser til Kjøs-utvalgets rapport hvor det fremkommer at alle de fire regionale helseforetakene har opplevd økt behov for psykiske helsetjenester til barn og unge, og at det er stort press på tjenestene. Disse medlemmer viser til Dokument 8:47 S (2020–2021) der Senterpartiet fremmet en rekke forslag for å styrke barne- og ungdomspsykiatrien, blant annet ved å øke behandlingskapasiteten. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår 150 mill. kroner øremerket til barne- og ungdomspsykiatrien i den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Stimuleringsordningen for kultur, idrett og frivillighet

Disse medlemmer påpeker at kultur, idrett og frivillighet er bærebjelker i mange lokalsamfunn. Etter en periode der mange har måttet isolere seg og holde avstand til andre på grunn av smitteverntiltak, er det kanskje viktigere enn noen gang at man igjen kan møtes for å dele opplevelser og fellesskap innen kultur og idrett, og kjenne samhold og mening i frivillig arbeid.

I en uforutsigbar tid trenger kulturlivet og frivilligheten forutsigbarhet fra det offentlige. Regjeringen har lagt frem flere krisepakker, men disse har bidratt til å skape mer usikkerhet enn ro. Kritikken har haglet både når det gjelder innretning og summene i kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett. Varigheten på krisepakkene har vært for kort. Store deler av kulturlivet og frivilligheten har falt utenfor.

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet gjentatte ganger har foreslått å gi kompensasjons- og stimuleringsordninger lenger varighet slik at folk og organisasjoner får mer forutsigbarhet, innrette ordningene mer mot de minste aktørene, og gjøre justeringer slik at tiltakene skal treffe hele bredden i kultur-, idretts- og Frivillighets-Norge.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte budsjett setter av 500 mill. kroner til å forlenge og justere kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultur, idrett og frivillighet.

Disse medlemmer mener vi så langt det lar seg gjøre må sikre at kultur, idrett og frivillighet kan opprettholde et visst aktivitetsnivå, slik at befolkningen skal kunne delta i og oppleve, idrett, kultur og andre frivillige aktiviteter.

Film og tv-produksjoner

Disse medlemmer mener at kulturpolitikk også er næringspolitikk. Senterpartiet ser et stort potensial i norske film og tv-produksjoner. Utenlandske produksjoner som spiller inn filmer og serier i Norge, legger igjen betydelige beløp gjennom sysselsetting og bruk av opptaksstedets infrastruktur (lokal filmbransje, overnattingssteder, varehandel, transportnæring, m.m.). Senterpartiet vil forbedre ordningen ved å stille krav om at norske produksjoner som får støtte fra Filmfondet, må spille inn filmene i Norge, slik at incentivordningen rent faktisk bidrar til å skape og sikre norske arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår som et aktivitetsskapende tiltak å øke bevilgningen til incentivordningen for film- og tv-produksjoner med 30 mill. kroner.

Lokalaviser

Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen for mediebransjen har truffet de minste avisene dårlig. Mediehusene har hatt et betydelig fall i annonseinntekter, og mange av de minste avisene hadde alt før krisen små marginer og liten egenkapital. Disse medlemmer mener det bør gis et ekstraordinært produksjonstilskudd på 20 mill. kroner til de minste avisene.

Avisombæring

Disse medlemmer viser til at redaktørstyrte, journalistiske medier er en av grunnsteinene i et fritt og demokratisk samfunn. Mediepolitikk er demokratipolitikk, og avisene er en sentral del av demokratiets infrastruktur. Endringene i postloven, som trådte i kraft 1. juli 2020, fikk konsekvenser for omdelingen av aviser. Det var derfor nødvendig med avbøtende tiltak i områder uten kommersielle avisbudnett, for å dempe negative virkninger. Tiltakene omfatter praktisk talt alle landets aviser og er svært viktige for abonnentene i disse områdene.

Tiltakene gjelder ut juni 2022. Papiravisen kommer imidlertid til å være viktig for mange abonnenter og aviser også etter dette. Bransjen melder at det er et tydelig behov for at kontraktene forlenges.

Disse medlemmer viser til at for mange abonnenter i spredtbygde strøk er daglig avisomdeling viktig, og for avisene er inntekter fra papiravis fremdeles nødvendig for å sikre en god digital utvikling. Disse medlemmer viser til at anbudskontraktene åpner for forlengelse i inntil to år, og ber regjeringen sørge for avisomdeling på ukedager og lørdager i områder der det ikke er kommersielle avisbudnett, også etter at dagens kontrakter utløper i juni 2022.

Nasjonal beredskap

Disse medlemmer mener man skal være trygg uansett hvor man bor i Norge. Da er det blant annet avgjørende med tilstedeværende politi og legehjelp i hele landet. Forsvaret må være stort nok og godt nok rustet til å forsvare Norge. Disse medlemmer understreker at folk skal være trygge på at hjelpen kommer når de trenger den, og at Norge kan forsvares både i krig og krise. Senterpartiet mener at beredskapen i Norge i dag ikke er god nok, og foreslår flere bevilgninger i sitt alternative revidert nasjonalbudsjett som vil bidra til å styrke beredskapen.

Tiltak for bedre beredskap

Kap./post

Tiltak

Endring i mill. kroner

Dep.

1610.01

Styrke Tolletatens operative arbeid med grensekontroll og utdanne flere tollere

FIN

1700.01

Feriepenger HV-soldater

1710.01

Utbedringer og vedlikehold av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg

1720.01

Styrke personellsituasjonen i Hæren

1720.01

Styrke personellsituasjonen i Sjøforsvaret

1720.01

Styrke Heimevernet

710.21

Tiltak for å stimulere norsk produksjon av legemidler, vaksiner og smittevernutstyr

HOD

762.63

Styrke allmennlegetjenesten ved å opprette 200 nye ALIS-stillinger

96,8

HOD

410.01

Styrke domstolene

Ansette dommere og saksbehandlere ved tingrettene og jordskiftedomstolene

Oppgradering av sikkerhet og teknisk utstyr i domstolene

430.01

Opprette ungdomsenhet i Midt-Norge (halvårseffekt)

7,5

440.01

Styrke politidistriktene med frie midler

440.01

Gjengenhet mot organisert kriminalitet ved Kripos

440.01

Opprette lensmannskontor og politiposter

440.01

Arbeidslivskriminalitet. Styrke politiet (Kripos, Økokrim og a-krimsentre)

440.45

Politibåter/økt beredskap til sjøs

571.60

Styrke fastlegeordningen med tilskudd til 200 ALIS

61,8

KMD

1320.31

Økt satsing på ras-, flom og skredsikring

100

Total

653,1

Trygge nærmiljø

Disse medlemmer vil arbeide for å sikre trygghet, rettssikkerhet og nærhet til tjenester for folk over hele landet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil prioritere politi- og påtalemyndighet, domstoler, kriminal- og friomsorg og arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer vil vise til at det er en hovedoppgave for staten å sørge for innbyggernes trygghet og samfunnets sikkerhet. For å styrke beredskapen fremmer disse medlemmer flere forslag, inkludert opprettelse av politistasjoner og politiposter, bevilgning til etablering av en gjengenhet mot organisert kriminalitet ved Kripos og oppbemanning av politiet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en styrking av straffesakskjeden gjennom en satsing på politiet og påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Straffesakskjeden opplever stadig økt belastning, og saksbehandlingstiden for straffesaker har gått opp og oppklaringsprosenten ned gjennom nærpolitireformen. Det er trangt økonomisk handlingsrom, og ikke minst har store endringer i justissektoren fått negative effekter som lang liggetid på straffesaker hos politiet, hyppige utsettelser av rettsmøter mv.

Disse medlemmer understreker at den sentraliserende nærpolitireformen har ført til en kraftig svekking av politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Organiserte kriminelle og gjenger basert på Østlandsområdet driver med utstrakt ulovlig virksomhet innenfor en rekke bransjer og står for stor omsetning av narkotika, hvitvasking og menneskehandel.

Disse medlemmer viser til representantforslag fremsatt av representanter fra Senterpartiet om opprettelse av en dedikert gjengenhet ved Kripos for å koordinere arbeidet mot organisert kriminalitet mellom politidistriktene og internasjonale samarbeidspartnere. En slik enhet skal bygge på den kompetansen og kunnskapen som allerede eksisterer i Kripos. Som internasjonalt kontaktpunkt for norsk politi og med lang erfaring knyttet til arbeid mot organisert kriminalitet, blant annet gjennom den såkalte Operasjon Hubris, har Kripos best forutsetning for å bygges ut som et nasjonalt kraftsenter i kampen mot organisert kriminalitet på tvers av politidistrikt og landegrenser.

Disse medlemmer viser til at Kripos er helt avhengig av velfungerende miljø med kompetanse knyttet til organisert kriminalitet i politidistriktene. Senterpartiet foreslo derfor i alternativt budsjett å øke distriktenes kapasitet og kompetanse i arbeidet mot organisert kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at enkelte politidistrikt knapt har dedikerte ansatte med kompetanse knyttet til organisert kriminalitet i dag, jf. Statsadvokatenes inspeksjonsrapport fra Møre og Romsdal politidistrikt datert 16. desember 2020. Etter nærpolitireformen har de geografiske driftsenhetene (GDE) betydelige svakheter knyttet til blant annet metodebruk, kunnskap og kapasitet til å håndtere denne typen kriminalitet. Statsadvokatens inspeksjon fra Sør-Vest politidistrikt datert 30. april 2021 viser at en betydelig mengde saker knyttet til organisert kriminalitet ble behandlet hos GDE-e, da fellesenhetene for etterforskning og etterretning (FEE) har begrenset kapasitet til å bistå eller følge opp. Disse medlemmer mener det er sterkt bekymringsverdig at statsadvokaten peker på at kompetansen relatert til organisert kriminalitet har forvitret ved GDE-ene som følge av nærpolitireformen.

Disse medlemmer viser til Statsadvokatens inspeksjonsrapport fra Øst politidistrikt datert 15. desember 2020, hvor det fremkommer:

«Kriminalitetsutviklingen er beskrevet slik at kriminelle miljøer og bakmenn kan etablere seg i distriktet uten å bli etterforsket av GDE (som har sitt fokus på kurerer og eventuelle følgebiler ved grensepasseringer) og først kan risikere politiets oppmerksomhet når det har blitt så ‘store’ at de eventuelt kan bli etterforsket av FEE.»

Disse medlemmer viser til «Politiets trusselvurdering 2021» og «Nasjonal risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering», hvor organisert kriminalitet innenfor et vidt spekter tematiseres, herunder arbeidslivskriminalitet, svindel, narkotikasmugling og fiskerikriminalitet.

Disse medlemmer viser til at det er behov for konstant oppmerksomhet knyttet til disse miljøene, slik at politiet får nok kapasitet til å sikre bevis og stille bakmenn for retten innen rimelig tid.

Et nært og tilstedeværende politi

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil at politiet skal være synlig og til stede der folk bor, enten det er på bygda, i et tettsted eller i en bydel. Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) publiserte en følgeevaluering av nærpolitireformen i mai 2021. Der fremkommer det blant annet:

«Målet om økt tilstedeværelse lokalt er ikke nådd.»

Senterpartiet er derfor imot den sentraliseringsreformen i politiet som regjeringen nå gjennomfører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsker å kutte i sentralt politibyråkrati og heller fordele midlene til politidistriktene.

Disse medlemmer understreker at påtalemyndigheten er navet i straffesakskjeden, og vil understreke behovet for at påtalemyndigheten settes i stand til å sikre hurtig saksgang som ivaretar rettssikkerheten for alle involverte i straffesakene. Det er behov for en kraftig satsing til påtalejuristene i politidistriktene, og Senterpartiet har lagt inn betydelige midler til dette i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil skille ut budsjettet til påtalejuristene i en egen budsjettpost i politiet for å synliggjøre omfanget samt sørge for at påtale ikke tappes for ressurser for å finansiere andre satsinger i politiet. I tillegg foreslår Senterpartiet en pakke for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative RNB foreslår å styrke politidistriktene med 40 mill. kroner i frie midler, i tillegg til målrettede bevilgninger til øvrige satsinger.

Styrke domstolene

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil opprettholde en desentralisert domstolstruktur med stedlig ledelse for å ivareta den lokale rettspleien og sikre folk god tilgang til konfliktløsing. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet mener det verken var nødvendig eller formålstjenlig å gjennomføre tidenes sentralisering av tingretter og jordskifteretter som regjeringen og Fremskrittspartiet vedtok i desember 2020. Domstolene må være tilgjengelige for dem som trenger å oppsøke dem. Disse medlemmer mener krav til kompetanse, fleksibilitet og kapasitet kan løses på en like god måte i en desentralisert struktur som i en sentralisert struktur. Disse medlemmer viser til at rask avgjørelse av straffesaker styrker rettssikkerheten og er positivt for alle involverte parter. Disse medlemmer mener det derfor må være en prioritet å sette domstolene i stand til å holde måltallene for saksavvikling.

Disse medlemmer viser også til at Senterpartiet vil stanse utviklingen hvor mindre domstoler i distriktene blir tappet for ressurser og utsettes for «sniknedleggelse». Disse medlemmer foreslår at de domstoler som i dag er enedommerembeter, får tilført faste dommerressurser fremfor dommerfullmektiger, som er praksis i dag, og dermed får opparbeidet og beholdt kompetanse samt minsker sårbarhet for sykdom og annet fravær i de minste domstolene.

Disse medlemmer understreker at Senterpartiet mener at de ordinære domstolene og jordskiftedomstolene må styrkes med mer personell. I tillegg må samtlige tingretter og rettssteder inkluderes i prosjektet «Digitale domstoler», som i dag kun omfatter de største tingrettene og domstolene som har gått med på å ha felles ledelse. Disse medlemmer vil også fremheve at Senterpartiet vil styrke arbeidet med lyd- og bildeopptak i domstolene.

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer mener det er behov for å forbedre kriminalomsorgen. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at store strukturendringer ikke er løsningen på de utfordringene som finnes i kriminalomsorgen. Disse medlemmer registrerer at regjeringens nedleggelse av 262 soningsplasser har ført til at soningskøen har vokst de siste årene. Pandemien har også bidratt til at soningskøen per mai 2021 er på 1 032 usonede dommer. Samtidig er det viktig å sørge for nok bemanning i fengslene for å ivareta sikkerheten til de ansatte og tilbudet til de innsatte.

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for egnede forhold for unge lovbrytere som i dag kun har til sammen åtte plasser på ungdomsenhetene i Eidsvoll og Bergen. Senterpartiet foreslår derfor å opprette en ny ungdomsenhet i Trøndelag etter samme modell som de to eksisterende ungdomsenhetene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i dette årets alternative reviderte budsjett foreslår å sette av 7,5 mill. kroner til dette formålet.

Fastleger – legekrise

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterte en samlet satsing på nærmere 150 mill. kroner til å styrke fastlegeordningen og legevakt, for å gi alle innbyggere tilgang på fastlegetjenester og legevakt nært der de bor.

Disse medlemmer viser til at fastlegeordningen er grunnmuren i kommunehelsetjenesten, og at fastlegetjenesten og legevaktordningen nå er i krise. De siste årene har fastlegene fått stadig nye oppgaver uten at ressursene er økt tilsvarende. Unge leger vegrer seg for å velge fastlegeyrket på grunn av det høye arbeidspresset. Dette rammer også legevakttjenesten, som er en viktig del av helseberedskapen. Arbeidspresset førte også til streik blant leger i høst, der kravet var redusert arbeidsbelastning knyttet til legevakt. Leger kan i dag pålegges nærmest uavgrenset legevakttid, og kommunene har fått omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven for å kunne pålegge leger vakter i legevakt. I mindre kommuner kan det bli svært mange timer å dekke opp på kveld, natt og i helger i tillegg til en allerede mer enn full arbeidsuke. Vaktbelastningen og arbeidspresset er stort, og disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre både en fastlegeordning og en legevaktsordning som fungerer for ansatte over tid, om innbyggerne skal få kvalitativt gode tjenester.

Disse medlemmer merker seg at fastlegekrisen har vært varslet siden 2017, men at krisen likevel har fått vokse i både omfang og alvorlighetsgrad siden den gang. Disse medlemmer viser til rapporten «Legebarometeret», som ble utgitt i mai 2021, der hovedkonklusjonene om fastlegeordningen er som følger: 85 pst. av kommunene varsler om utfordringer med å rekruttere fastleger i løpet av det siste året, og antallet kommuner med store rekrutteringsutfordringer har økt med 60 pst. siden 2019 og 600 pst. siden 2017. Disse medlemmer viser til en rapport utgitt av KS 31. mai 2021, hvor det fremkommer at mer enn 110 000 innbyggere sto uten fastlege ved utgangen av 2020, mens 600 000 innbyggere ufrivillig byttet fastlege i fjor.

Disse medlemmer mener det haster å øke antallet fastleger for dermed å lette arbeidspresset og bedre fastlegerekrutteringen. På denne bakgrunn foreslår Senterpartiet å snarest opprette 200 flere begynnerstillinger i fastlegeordningen, allmennlege i spesialisering (ALIS).

Nasjonal produksjon av legemidler og vaksiner

Disse medlemmer mener koronaviruspandemien har vist hvor sårbart Norge kan være dersom vi gjør oss helt avhengige av å skaffe legemidler, vaksiner og smittevernutstyr på det globale markedet i en krisesituasjon. Disse medlemmer minner om at det finnes en betydelig risiko for nye pandemier i fremtiden, og at antibiotikaresistente bakterier og legemiddelmangel er vurdert å være blant de mest sannsynlige krisene Norge kan havne i. Senterpartiet prioriterer derfor 30 mill. kroner til tiltak for å stimulere til nasjonal produksjon av legemidler, vaksiner og smittevernutstyr i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett.

Forsvar

Styrking av personellsituasjonen i Forsvaret

Disse medlemmer vil understreke at Norge står overfor en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Ikke siden slutten av den kalde krigen har Norge og våre allierte stått overfor et slikt omfang av sikkerhetsutfordringer mot staten, samfunnet og individet. Disse medlemmer viser samtidig til at alle grener i Forsvaret har store mangler på personell. Disse medlemmer mener at opptrappingen det legges opp til i Prop. 14 S (2020–2021) Langtidsplan for forsvarssektoren, er altfor svak, og at denne ikke svarer på utfordringene i forsvarssektoren. Senterpartiet vil snu utviklingen og tilføre Forsvaret flere soldater. Disse medlemmer registrerer at forsvarssjefen i uttalelsene til Prop. 62 S (2019–2020) og Prop. 14 S (2020–2021) skriver at oppbemanning kan komme tidligere og i større volum enn det regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet bevilger 130 mill. kroner til å styrke personellsituasjonen i Hæren og Sjøforsvaret.

Heimevernet

Disse medlemmer vil sikre et sterkt heimevern med tilstedeværelse i hele landet gjennom et løft for Heimevernet. Regjeringen har i sin periode lagt ned Sjøheimevernet og redusert Heimevernet med 5 000 soldater til 40 000. Den lokale beredskapen er avgjørende når krisen først inntreffer, og Senterpartiet mener at et sterkt heimevern er sentralt med tanke på dette. Koronapandemien har synliggjort dette. Disse medlemmer viser til at det trengs ressurser til mer trening og øving i Heimevernet samt flere soldater. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet bevilger 30 mill. kroner til å sikre flere soldater, mer trening samt moderne våpen og utstyr.

Disse medlemmer vil fremheve at Heimevernet er en viktig del av landmakten og en viktig del av forsvarsevnen til landet. Feriepengesaken omhandler at staten har blitt dømt til å etterbetale feriepenger til soldater som har tjenestegjort i Heimevernets innsatsstyrke, og områdesjefer i Heimevernet i perioden 2005–2019. Disse medlemmer viser til at dette har kommet på plass etter at HV-soldatene har vunnet i tre rettsinstanser mot staten.

Disse medlemmer viser til at dette er en uheldig sak som har pågått over flere år. Disse medlemmer vil peke på at det er regjeringens ansvar å rydde opp, noe forsvarsministeren ved flere tilfeller har lovet å gjøre. Disse medlemmer merker seg at enkeltsoldater etter å ha vunnet mot staten i tre rettsinstanser sitter igjen med millionregninger i saksomkostninger. Disse medlemmer viser til at denne saken er uheldig håndtert av regjeringen, og mener at staten bør betale ut de resterende saksomkostningene, slik at det kan settes et verdig punktum. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet bevilger 3 mill. kroner for å løse feriepengesaken.

Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg

Disse medlemmer viser til at eiendommer, bygg og anlegg (EBA) utgjør en flaskehals for raskere oppbemanning i Forsvaret i dag. Dette er spesielt aktuelt i oppbyggingen av Brigade Nord, hvor NATO også nylig har kritisert Norge for at oppbyggingen av brigaden går for sent. Det er ifølge NATO uklart om Norge vil klare å nå styrkemålene som regjeringen har forpliktet oss til i alliansen. Disse medlemmer viser til at for Senterpartiet er det er viktig at Norge som en potensiell frontlinjestat får på plass brigaden i tråd med NATO-kravene. Inntil Norge gjør dette, kan andre allierte potensielt måtte ta en del av Norges rettmessige del av byrden til alliansen, ifølge NATO. Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet mener dette er alvorlig.

Disse medlemmer vil også peke på at tilstanden på eksisterende EBA i Forsvaret flere steder i dag er langt under tilfredsstillende nivå, og at etterslepet er stort. Disse medlemmer merker seg at regjeringen heller ikke har oppgradert EBA i tråd med løfter om at det i løpet av den inneværende fireårsperioden skulle være tilpasset allmenn verneplikt. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i behandlingen av langtidsplanen løftet problematikken knyttet til EBA. Disse medlemmer understreker at det haster med oppstart av prosesser knyttet til utvidelse av EBA-kapasitet i Brigade Nord og den nye strukturen som svarer til NATO sitt styrkemål. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet bevilger 54 mill. kroner til EBA for å få fortgang i oppbyggingen.

Den gamle krigsskolen

Disse medlemmer viser til at Den Gamle Krigsskole i Tollbugaten 10 må anses for et særdeles viktig kulturminne som nå er overdratt til stiftelsen «Den Gamle Krigsskole». Det har vært bred politisk enighet i komiteen om at Den Gamle Krigsskole i Tollbugata 10 er et bygg av stor historisk betydning, og at det er i fellesskapets interesse at denne blir satt i god stand og fungerer som et levende kulturminne i lang fremtid. Bygningens store betydning i Norges og hovedstadens historie rettferdiggjør etter disse medlemmers syn et statlig engasjement i denne oppgaven. Også den mangelfulle forvaltningen av kulturminnet gjennom de siste tiårene – som staten og Forsvaret står ansvarlige for – taler for dette. Disse medlemmer viser til at det finnes kompetanse og gjennomføringsevne i stiftelsen, men at det trengs midler til den akutte første fasen. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge 7,5 mill. kroner slik at arbeidet kan igangsettes.

Etablering av MPA-virksomhet på Evenes

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet hele veien har vært motstander av å legge ned MPA-basen på Andøya for å bygge opp en ny MPA-base på Evenes. Senterpartiet mener at Andøya er den desidert beste basen for å drive maritim overvåkning. Disse medlemmer peker videre på at forutsetningen som lå til grunn for å flytte MPA-basen fra Andøya til Evenes, er vesentlig endret. Langtrekkende luftvern, som var en hovedargumentasjon for flyttingen, ligger ikke inne i ny langtidsplan.

Disse medlemmer viser til at kostnadene på Evenes stadig øker, og den estimerte kostnaden som lå til grunn for vedtaket i 2016, på 3,5 mrd. kroner, nærmer seg 5,5 mrd. kroner i 2021. Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt gjenstår uløste utfordringer som blant annet ammunisjonslagring, baneavising, plass til alliert mottak og støyproblematikk. Disse medlemmer viser til at det i RNB blir bevilget rundt 340 mill. kroner ekstra til etablering av MPA-virksomheten på Evenes, hvorav 98,5 mill. kroner går til en midlertidig løsning for innfasing av de nye maritime patruljeflyene. Disse medlemmer støtter ikke å øke bevilgingen og viser til at midlene heller burde vært brukt på formål som bidrar til å styrke forsvarsevnen.

Forslag til endring sammenliknet med regjeringens forslag

Kap./post

Tiltak

Endring i mill. kroner

Dep.

846.61

Økt tilskudd til utstyrssentraler/BUA

BFD

762.63

Styrke allmennlegetjenesten ved å opprette 200 nye ALIS-stillinger

96,8

HOD

560.50

Økt bevilgning til Sametingets søkerbaserte ordninger på kulturfeltet

2,3

KMD

571.60

Styrke fastlegeordningen med tilskudd til 200 ALIS

61,8

KMD

571.64

Ekstra tilskudd til nærskoler/fådelte skoler

KMD

572.60

Større kutt i ferjetakster på fylkesveiferjer – øke fra 10 pst. til 25 pst. kutt

82,5

KMD

572.60

Redusere takstene på hurtigbåtsamband med 25 pst.

76,25

KMD

315.86

Ekstremsportveko på Voss

KUD

322.70

Industriarbeidermuseet og tungtvannskjelleren – Rjukan

KUD

322.70

Ferdigstilling av forprosjekt, Rogaland Teater, Sceneskifte, Stavanger

0,7

KUD

326.45

Utviklingsprosjekt kulturbygg, Sølvåren, Ibsen formidlingssenter, Skien

KUD

1429.79

Urnes stavkirke – arkitektkonkurranse for nytt besøkssenter/verdensarvsenter

KLD

224.70

Økt støtte til Raftostiftelsen (grunnstøtte og prosjektering)

226.21

Tilskudd til produksjonsskoler

240.60

Øke med 1 000 fagskoleplasser

253.70

Folkehøgskoler

257.70

Økt tilskudd til Studentsamskipnadene

260.50

Nesna – midler til reetablering

260.50

Øke med 1 000 studieplasser ved universiteter og høyskoler

48,3

270.74

Studentvelferd

291.73

Peacepainting Center i Bindal

1137.70

Mære landbruksskole

LMD

900.75

Stiftelsen Rettferd

3,5

NFD

1320.72

Større kutt i fergetakster på riksveiferger – fra 10 pst. til 25 pst kutt

97,5

1370.70

Kjøp av ulønnsomme banktjenester

Total

681,65

Ferge og hurtigbåt

Disse medlemmer viser til at høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skjevt, både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok et eksempel på en kostnad som rammer dem med lavest inntekt hardest.

Disse medlemmer ønsker lavere priser på ferge og hurtigbåt og et bedre tilbud for fastboende og pendlere. Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hurtigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssystem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengige av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, sykehus eller fritidsaktiviteter. For næringslivet langs kysten, som trenger å få fraktet sine varer effektivt, er også ferge- og hurtigbåttilbudet helt avgjørende. Det handler både om varer og arbeidsfolk som må komme seg fram.

Disse medlemmer mener at et velfungerende, godt utbygd og stabilt båt- og fergetilbud er en av de viktigste suksessfaktorene for kystnæringslivet. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har fått en stor ekstraregning når fergetransporten skal omstilles til fossilfrie løsninger. Det er særlig stor usikkerhet knyttet til kostnadene ved investeringene i fergeinfrastruktur, da det er begrenset med tidligere erfaringer fra batteriferger og stor variasjon som følge av lokale forhold. Dette gjør at det er større risiko for uforutsette utgifter for fylkeskommunene enn med mer konvensjonell drift. Konsekvensene blir økte billettpriser og kutt i fergeavganger. Store deler av båt- og fergetilbudet blir gjennomgående dyrere – og i flere tilfeller dårligere. Det grunnleggende problemet er at staten ikke kompenserer for de merutgiftene til ferge og båt som flere kystfylker har. Slik rammes en helt nødvendig infrastruktur i Distrikts-Norge, og det blir lagt nye, store byrder på dem som er avhengige av dette tilbudet.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative reviderte nasjonalbudsjett, der det foreslås å øke kuttet i ferjetakstene på riksveiferjene fra 10 pst. til 25 pst., øke kuttet i ferjetakstene på fylkesveiferjene fra 10 pst. til 25 pst. og redusere takstene på hurtigbåtsamband med 25 pst.

Kjøp av ulønnsomme banktjenester

Disse medlemmer viser til Prop. 191 L (2020–2021), der regjeringen foreslår å oppheve lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett. Disse medlemmer viser til at Posten Norge gjennom lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett er pålagt å tilby grunnleggende banktjenester i sitt landpostnett. Disse medlemmer viser til at det ble gjennomført 27 000 transaksjoner gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett i siste tilgjengelige 12-årsperiode. Dermed er det mange som benytter seg av tjenesten, og som dermed mister et viktig tilbud hvis den avvikles. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til kjøp av ulønnsomme banktjenester for å opprettholde grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett.

Sørlandet sykehus

Disse medlemmer viser til Sørlandet sykehus HFs investeringsplaner for nytt akuttbygg i Kristiansand. Disse medlemmer merker seg at det i dag er svært krevende bygningsmessige forhold ved kvinneklinikken (KK) og barne- og ungdomsavdelingen (BUA) ved Sørlandet sykehus HF. Disse medlemmer viser til at Helse Sør-Øst nylig behandlet en søknad om prosjektoppstart for nytt akuttbygg i Kristiansand, hvor det fremkommer at BUA og KK ikke er prioritert, på tross av at det internt i helseforetaket var blitt kommunisert at avdelingene skulle få plass i nybygget.

Disse medlemmer stiller seg undrende til premisset om at helseforetaket ikke har økonomi til å sikre akseptable lokaler for KK og BUA. Disse medlemmer viser til at Sørlandet sykehus er et forholdsvis kostnadseffektivt helseforetak og ligger under landsgjennomsnittet målt i kostnad per DRG-poeng. Disse medlemmer registrerer at Sørlandet sykehus har spart opp betydelig egenkapital som Helse Sør-Øst kontrollerer, og at det i Helse Sør-Østs økonomiske langtidsplan forutsettes at foretaket skal ha innskudd i Helse Sør-Øst på rundt to mrd. kroner frem mot 2040. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at Sykehuset sørlandet HF må vente i mange år på å få gjennomføre helt nødvendige investeringer. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at Helse Sør-Øst RHF gjennomgår sin modell for inn- og utbetaling av investeringsmidler fra helseforetakene, og at det gjøres en ny vurdering av Sørlandet sykehus HFs økonomi for å kunne sikre investeringsmidler til ny kvinneklinikk og barne- og ungdomsavdeling i Kristiansand.»

Kunnskap

Tilskudd til opprettholdelse av nærskoler

Disse medlemmer viser til at det i 2010 var 3 068 grunnskoler i Norge. Ti år senere var tallet redusert med 269 til 2 799 grunnskoler, hvilket innebærer en reduksjon på hele 9 pst. Disse medlemmer viser til at det hvert år i gjennomsnitt ble lagt ned 53 skoler og opprettet 22 nye de siste ti årene. Disse medlemmer merker seg at de fleste skolenedleggelsene skjer i de små kommunene. Selv om det er sammensatte årsaker til at skoler blir nedlagt, er økonomi en sentral årsak i mange tilfeller.

Disse medlemmer viser til at skolen en helt sentral del av ethvert lokalsamfunn med betydning ut over det rent pedagogiske. Derfor mener disse medlemmer at nærskoler ikke bør legges ned utelukkende av økonomiske årsaker. For å avhjelpe den negative utviklingen som har pågått gjennom mange år, og for å opprettholde nedleggingstruede nærskoler, foreslår disse medlemmer å bevilge 30 mill. kroner til kommuner som står i fare for å legge ned skoler.

Tilskudd til produksjonsskoler

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er et stort behov for tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Disse medlemmer viser til gode erfaringer med produksjonsskoler som et alternativ til den ordinære videregående opplæringen for ungdom som av ulike årsaker dropper ut av skolen. Gjennom produksjon og arbeidsfellesskap oppnår elevene ny motivasjon for utdanning og ser nye muligheter. Disse medlemmer mener at produksjonsskoler er et av flere aktuelle tiltak for å gi elever som har droppet ut, eller som står i fare for å droppe ut av skolen, et opplæringstilbud på veien tilbake til ordinær opplæring. Disse medlemmer foreslår å opprette en tilskuddsordning for produksjonsskoler på kap. 226 post 21 med en bevilgning på 10 mill. kroner for 2021.

Fagskoler

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at gode og tiltrengte tilbud står i fare for ikke å bli realisert som følge av regjeringens manglende oppfølging av den vedtatte opptrappingen. Disse medlemmer er kjent med at flere fagskoler allerede har inngått intensjonsavtaler med næringslivet og er i gang med planleggingen av nye tilbud. Konsekvensene for den enkelte skole kan derfor bli at ansatte må sies opp, og investeringer i utvikling av nye tilbud vil gå tapt. For samfunnet betyr dette at bedrifter ikke får dekket sitt kompetansebehov, og at enkelte omstillingsprosjekter eller nye prosjekter ikke kan realiseres. Dette er spesielt uheldig i et år der koronapandemien allerede har store negative konsekvenser for flere sektorer.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 38 mill. kroner ut over regjeringens forslag i proposisjonen for å etablere 1 000 nye fagskoleplasser.

Folkehøgskoler

Disse medlemmer viser til den store veksten i søkning til folkehøgskolene og behovet for å videreutvikle folkehøgskoletilbudet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Senterpartiets merknader i Innst. 12 S (2020–2021) og foreslår i denne omgang å bevilge 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag i proposisjonen.

Studiested Nesna

Disse medlemmer viser til Senterpartiets initiativ for å bevare studiestedet på Nesna, senest i Representantforslag 101 S (2020–2021) våren 2021 med forslag om å reetablere Nesna som eget studiested. For å forberede en slik reetablering, og stanse avviklingen av studiestedet på Nesna, foreslår disse medlemmer en bevilgning på 10 mill. kroner øremerket dette på kap. 260 post 50.

Studieplasser i universiteter og høyskoler

Disse medlemmer viser til tall fra Samordna opptak, som viser at det i år igjen er en rekordhøy søkning til høyere utdanning. Kombinert med at et større antall personer er arbeidsledige som følge av koronasituasjonen, og at mange vil ha behov for å omstille seg gjennom etter- og videreutdanning, mener Senterpartiet det er behov for å øke studieplasskapasiteten i sektoren ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Senterpartiets prioriteringer i partiets alternative budsjettforslag for 2021. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke kap. 260 post 50 med 48,3 mill. kroner for å øke antallet studieplasser med 1 000 plasser ut over forslaget i proposisjonen.

Studentvelferd

Disse medlemmer viser til studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), der 54 pst. av studentene svarer at de opplever ensomhet. For å avhjelpe situasjonen og forebygge psykisk uhelse for studenter mener Senterpartiet det er behov for å styrke studentfrivilligheten særskilt. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til aktivitet og møteplasser i regi av studentforeninger og frivillige organisasjoner som retter seg mot studenter. Videre foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til studentsamskipnadene med 40 mill. kroner.

Norges forskningsråd

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet høsten 2020 svekket forskningsbudsjettet og forsterket de sterkt kritiserte ostehøvelkuttene med ytterligere ABE-kutt. Disse medlemmer påpeker at enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om RNB 2021 ytterligere svekker forskningsbudsjettet. Disse medlemmer vil påpeke forskningens betydning for å opprettholde og videreutvikle demokrati, gode velferdstjenester, et konkurransedyktig næringsliv og framtidig verdiskaping. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en generell styrking av Norges forskningsinnsats. Disse medlemmer registrerer at Norges forskningsråd i statsbudsjettet flere år på rad er tildelt såkalte tekniske kutt, samtidig som det ligger inne gryteklare søknader om forskningsprosjekter som det ikke er midler i NFR til å innfri. Disse medlemmer mener regjeringen bør sikre mer forutsigbarhet og langsiktighet i styringen av og tildelingene til en samfunnsaktør av Forskningsrådets betydning, og foreslår derfor å styrke bevilgningen med 20 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag i proposisjonen.

Norske interesser og arbeidsplasser

Disse medlemmer viser til at koronapandemien skaper store utfordringer for næringslivet i Norge. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet siden pandemien inntraff, har vært en pådriver i Stortinget for å få på plass kraftfulle tiltakspakker. Senterpartiets mål er at ordinært levedyktige bedrifter og arbeidsplasser fortsatt skal finnes når vi er gjennom krisen. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet i mange år har etterlyst en mer aktiv næringspolitikk. Nå er dette viktigere enn noen gang. Samspillet mellom det offentlige og næringslivet er nøkkelen til å redde norske arbeidsplasser og sørge for fortsatt verdiskaping i hele landet.

Forslag til endring sammenliknet med regjeringens forslag

Kap./post

Tiltak

Endring i mill. kroner

Dep.

634.77

Oppretting av 500 nye VTA-plasser

32,5

ASD

640.01

Styrke Arbeidstilsynet med 60 flere inspektørårsverk

ASD

1618.21

Styrke Skatteetaten mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet

FIN

710.21

Tiltak for å stimulere norsk produksjon av legemidler, vaksiner og smittevernutstyr

HOD

1420.39

Undersøkelser – sediment v. verft i Møre og Romsdal og Telemark

KLD

572.60

Økt lærlingtilskudd

KMD

334.72

Styrke Filminsentivordningen

KUD

1149.71

Reversere kutt i skogsbilveier og kaier

35,3

LMD

1150.50

Investeringspakke landbruk – ombygging for å innfri løsdriftskrav

400

LMD

1161.75

Øke bevilgningen til fjellstyrene

LMD

945.90

Etablere et grønt investeringsselskap (startkapital)

10 000*

NFD

2421.50

Etablere ny støtteordning for automatisering i fiskeindustrien

NFD

1840.72

CCS Oslo Fortum Varme – sikre fremdrift og beholde kompetanse i prosjektet

OED

1360.30

Reparasjon av moloen på Bleik i Andøy kommune i Nordland

3,2

1360.30

Borg havn, nødmudring

Total (uten fondsavsetning)

682

Et trygt og forutsigbart arbeidsliv for alle

Disse medlemmer mener at et velorganisert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familieliv. Full sysselsetting, små lønnsforskjeller og et helhetlig velferdssystem er Senterpartiets overordnede mål i arbeidslivspolitikken. Disse medlemmer understreker at det er svært viktig å sikre trygghet for inntekt til menneskene som ikke lenger har en jobb å gå til. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet siden starten av koronapandemien har vært en pådriver for å styrke ytelsene til arbeidsledige og arbeidssøkere.

Disse medlemmer påpeker at dagens ukontrollerte arbeidsinnvandring fra EØS-området utenfor Norden fører til at stadig flere norske arbeidere opplever større usikkerhet for sine lønns- og arbeidsvilkår. Det er ikke mulig å oppnå full sysselsetting og et velorganisert arbeidsliv samtidig som vi har en ukontrollert arbeidsinnvandring. Derfor er Senterpartiet den største pådriveren for at Norge må få kontroll på arbeidsinnvandringen fra EØS-området utenfor Norden. Norsk ungdom og mennesker med delvis arbeidsevne stiller svakere og svakere i kampen om arbeidsplassene.

Derfor går Senterpartiet inn for å utvide ordningen med lønnstilskudd til folk med delvis arbeidsevne, slik at langt flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet, kan bli mer attraktive i det tøffe arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 150 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative RNB. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet foreslår å bevilge 50 mill. kroner til styrket arbeidsformidling ved lokale Nav-kontor.

Arbeidslivskriminalitet hindrer rettferdig konkurranse

Disse medlemmer viser til at arbeidslivskriminaliteten har blitt grovere, og at omfanget har blitt større. Disse medlemmer viser til at farene for arbeidslivskriminalitet og utbredelsen av useriøse aktører typisk øker under økonomiske kriser. Dette reduserer statens skatteinntekter, samtidig som arbeidslivskriminalitet undergraver arbeidsforholdene for arbeidsfolk og endrer konkurranseforholdene slik at seriøse bedrifter taper.

Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet har tilsynsmyndighet overfor mer enn 250 000 virksomheter i det landbaserte arbeidslivet og skal påse at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og annet regelverk. Norsk arbeids- og næringsliv er preget av stadig hardere konkurranse som fører til press på arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Disse medlemmer trekker derfor fram at Senterpartiet også i dette alternative budsjettforslaget styrker myndighetenes arbeid for å avdekke og forhindre arbeidslivskriminalitet, ved å blant annet styrke Arbeidstilsynet med 60 flere inspektørårsverk, slik de kan øke tilsynsaktiviteten. Videre viser disse medlemmer til forslag om å styrke Skatteetatens arbeid mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet i sitt alternative RNB foreslår å øke bevilgningen til Tolletaten med 20 mill. kroner for å styrke det operative arbeidet med grensekontroll samt utdanne flere tollere. Disse medlemmer viser til at det nye bachelorstudiet i toll, vareførsel og grensekontroll er dimensjonert for om lag 30–35 studenter. Disse medlemmer har fått klare tilbakemeldinger på at dette antallet burde vært betydelig høyere, og mener det er avgjørende at det utdannes nok tollere til å ivareta en sikker grensekontroll i tida fremover.

Flere VTA-plasser og ivaretakelse av personer på AAP

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative RNB, der det prioriteres at 500 flere personer kan få plass i varig tilrettelagt arbeid (VTA) sammenlignet med regjeringens budsjettforslag, som ledd i opptrapping av antall VTA-plasser. VTA-ordningen gir mennesker med varig nedsatt arbeidsevne mulighet til å delta i arbeidslivet og dermed mulighet til en meningsfull, aktiv og selvstendig hverdag.

Disse medlemmer mener det må sikres en sømløs overgang fra videregående skole til VTA-plass for alle ungdommer som har behov for dette.

Disse medlemmer viser til at antallet personer på arbeidsavklaringspenger (AAP) er relativt uendret, men har en liten oppgang fra samme tidspunkt i fjor. Når det gjelder AAP-ordningen, mener Senterpartiet at det er vesentlig at personer som er under avklaring, ikke blir skadelidende av eventuelle koronanedstengninger og manglende mulighet for å fullføre avklaringsløpet sitt.

Investeringsmidler landbruk

Disse medlemmer mener at et godt tiltak både for å fornye driftsapparatet i landbruket blant annet for å innfri løsdriftskravet og samtidig sikre aktivitet i byggenæringen er å øke overføringene til investeringsmidler i landbruket. Disse medlemmer foreslår derfor en økt bevilgning på 400 mill. kroner til investeringsmidler i landbruket, uten krav om kapasitetsøkning.

SIVA

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å overføre SIVAs inkubasjons- og næringshageprogram og Norsk katapult til Innovasjon Norge samt å legge ned SIVAs eierskap i innovasjonsselskaper og overføre det til andre aktuelle eiere. I tillegg vil regjeringen overføre eierskapet til inkubasjonsprogrammet fra Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Avklaringen om eiendomsavdelingen i SIVA utsettes til statsbudsjettet til høsten, men den vil også flyttes.

Disse medlemmer viser til at Sivas nasjonale rolle som profesjonell og kompetent eier i over 70 innovasjonsselskaper er svært viktig. Disse medlemmer ser ikke noen begrunnelse for å fusjonere SIVA med Innovasjon Norge og støtter ikke grepene regjeringen tar i oppfølgingen av virkemiddelgjennomgangen.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn følgende:

«Stortinget ber regjeringen la SIVA bestå som en selvstendig aktør med ansvar for inkubasjons- og næringshageprogrammene og Norsk katapult.»

Disse medlemmer viser til at klyngeprogrammet er et indirekte virkemiddel i likhet med resten av SIVAs programvirksomhet, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen overføre forvaltningsansvaret for klyngeprogrammet fra Innovasjon Norge til SIVA.»

Gjennom eierskap er innovasjonsselskapene bundet sammen slik at kompetanse og nettverk kommer norsk næringsliv til gode. Denne nasjonale strukturen er viktig for å få frem flere eksportbedrifter uavhengig av hvor bedriftene er lokalisert i landet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre SIVAs eierskap i innovasjonsselskaper som i dag.»

Karbonfangst og -lagring

Disse medlemmer viser til at de to viktigste prosjektene for fangst av CO2 er Fortum Oslo Varme på Klemetsrud og Norcem i Brevik. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har foreslått å realisere Norcem som første CO2-fangstprosjekt. Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt på sin side realiseres under forutsetning av at Fortum Oslo Varme får tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. I praksis innebærer dette at Fortum Oslo Varme har søknad inne under EUs innovasjonsfond og nå er ett av 70 prosjekter som er kvalifisert til en siste og mer omfattende søknadsrunde før Europakommisjonens tildeling av midler foretas i fjerde kvartal 2021.

Disse medlemmer viser til at utvikling av teknologien for karbonfangst og -lagring er holdt frem som en viktig del av løsningen på de globale klimautfordringene, og hvor viktig det er å få på plass løsninger for de store utslippskuttene. Norcem Brevik og Fortum Oslo Varme representerer to sektorer som står for store årlige utslipp, også globalt. Disse medlemmer vil peke på at sementindustrien og avfallsindustrien mangler andre sannsynlige eller raskt realiserbare løsninger og alternativer for å løse problemet, og at det derfor er svært viktig å løfte og sikre videre fremdrift ved begge de to norske prosjektene på Klemetsrud og i Brevik. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner som økning i støttebeløp for å styrke Fortum Oslo Varmes innovasjonsfondssøknad.

Grønt investeringsselskap

Disse medlemmer påpeker at bioøkonomi handler om å bruke grønt karbon fra jord, skog og hav. Det er behov for en betydelig satsing på forskning og utvikling av nye grønne løsninger gjennom bruk av nye fornybare ressurser.

Situasjonen i treforedlingsindustrien viser etter disse medlemmers syn med all tydelighet behovet for at kapitalstrømmene i langt større grad rettes mot industri som foredler grønt karbon. Disse medlemmer viser til forslag fra Senterpartiet om å etablere et grønt investeringsselskap for å få fart på slik industrireisning og setter av 10 mrd. kroner i sitt alternative RNB som startkapital til et slikt selskap. Senterpartiet mener et slikt grønt investeringsselskap skal bidra både til verdiskaping, nye arbeidsplasser og miljøvennlige løsninger.

Ja til norske sjøfolk og norsk maritim industri

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at vi også i fremtiden skal ha norske sjøfolk. Norske sjøfolk er en forutsetning for hele den maritime næringen i Norge. Da må norske sjøfolk ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer mener det er sterkt beklagelig at regjeringen gang på gang har skapt usikkerhet om ordningen, stikk i strid med det som var formålet da ordningen ble lovfestet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å fjerne makstaket i ordningen samt å gjøre den gjeldende for alle sjøfolk om bord i alle fartøysegmenter. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår å sette av 90 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative RNB.

Økt tilskudd til kondemnering og ombygging til lavutslipp

Disse medlemmer viser til at regjeringen 5. mai 2021 offentliggjorde en ny ordning som skal gi tilskudd til investeringer i miljøvennlige offshoreskip og til skraping av eldre, forurensende skip. Denne ordningen følger opp tiltakene i maritim melding (Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring) samt budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet av desember 2020. Det er satt av 150 mill. kroner til ordningen.

Disse medlemmer viser til at næringen mener at ordningens foreslåtte innretning har klare begrensninger. Spesielt gjelder dette den delen av ordningen som gir tilskudd til resirkulering. Det er viktig at tilskuddet til resirkulering utmåles på bakgrunn av hvor mange offshorefartøy det enkelte rederi resirkulerer, for eksempel ved at det gis ett tilskudd per fartøy. Kondemneringstilskuddet må gis uavhengig av om rederiet foretar investeringer til hybridisering. Ordningen bør også utformes slik at kondemneringen og ombyggingen (hybridisering) i størst mulig grad skjer ved norske verft. Det er et handlingsrom i EØS-avtalens statsstøtteregelverk som kan sikre at flest mulig utrangerte offshoreskip kondemneres, samtidig som tiltaket sikrer aktivitet i Norge.

Disse medlemmer foreslår derfor at ordningens innretning justeres slik at den treffer behovet, både for omfattende resirkulering av så mange som mulig av de over 100 offshorefartøyene som nå ligger i opplag langs norskekysten, samtidig som den gir insentiver til miljøvennlig ombygging av den offshoreflåten som har potensial for å hybridiseres. Disse medlemmer foreslår å øremerke minst 150 mill. kroner til resirkulering og foreslår i tillegg å styrke den totale rammen med 100 mill. kroner.

Sedimentundersøkelser ved skipsverft

Disse medlemmer viser til at flere verft i Møre og Romsdal og Telemark har fått pålegg knyttet til forurenset sjøbunn. Disse medlemmer foreslår at staten dekker 75 pst. av utgiftene inntil 5 mill. kroner til utfyllende undersøkelser med tilhørende risikovurdering knyttet til forurenset sjøbunn utenfor 13 verft i Møre og Romsdal og 3 verft i Telemark. Bevilgningen forutsetter at verftene tar resterende kostnader og koordinerer arbeidet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en bevilgning på totalt 5 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative RNB.

Avgifter

Folk flest skal ikke tynges av avgifter

Disse medlemmer påpeker at dagens flertall har økt avgiftene kraftig siden 2013, og viser i den forbindelse til budsjettspørsmål besvart 28. mai 2021, der det opplyses:

«Dersom regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett 2021 vedtas, har disse avgiftene og gebyrene samlet sett økt med 2,4 mrd. 2021-kroner siden 2013.»

Disse medlemmer påpeker at flere av avgiftsendringene i perioden har kommet brått på for folk og næringsliv, med lite eller ingen utredning, slik som tilfellet var for innføring av flypassasjeravgift, den kraftige økningen i avgift på alkoholfrie drikkevarer og økningen i avgiften på sukker- og sjokoladevarer.

Disse medlemmer vil vise til at de partier som har sørget for kraftig økning av avgifter, samtidig har stemt ned forslag fra Senterpartiet om en helhetlig gjennomgang av avgiftenes fordelingseffekt.

Disse medlemmer vil fremholde at det er de som har minst fra før, som rammes hardest når avgiftene øker. Disse medlemmer vil vise til at SSB i en rapport fra 2019, «Er skattesystemet mer omfordelende nå?», fant at husholdningene med lavest disponibel inntekt hadde fått avgiftsøkninger av regjeringen, mens husholdningene med aller høyest disponibel inntekt hadde fått avgiftslettelser.

Disse medlemmer understreker at Senterpartiet har vært kritisk til regjeringens usosiale avgiftspolitikk og foreslått til dels kraftige avgiftsreduksjoner som ville kommet folk og arbeidsliv til gode. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2021 hadde et påløpt avgiftsnivå som var 3,76 mrd. kroner lavere enn budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative RNB prioriterer kraftigere avgiftsreduksjoner for å bidra til at næringsliv og bedrifter skal få aktiviteten i gang så snart smittevernrestriksjonene lettes.

Disse medlemmer viser til at serveringsbransjen over lengre tid har vært særskilt hardt rammet av de smittevernbegrunnede restriksjonene. Disse medlemmer mener en midlertidig reduksjon av serveringsmomsen vil være et bidrag til økt aktivitet og få flere ansatte i serveringsbransjen tilbake i arbeid etter hvert som smittevernrestriksjonene gradvis lettes. Disse medlemmer mener at serveringsmomsen må reduseres fra 25 pst. til 15 pst. for 3 terminer i 2021, og har foreslått å sette av 1 200 mill. kroner til dette formålet i Senterpartiets alternative RNB.

Disse medlemmer påpeker at drosjenæringen har blitt særlig hardt rammet gjennom økte avgifter og dårligere konkurransevilkår under denne regjeringen, ikke minst med liberaliseringen av drosjemarkedet som ble gjennomført med virkning fra 1. november 2020. Senterpartiet mener at drosjene er en viktig del av kollektivtilbudet, og at de som kjører drosje, skal ha en arbeidshverdag som er til å leve med og en lønn til å leve av. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative RNB foreslår å frita drosjene for taksameteravgift i 2021. Drosjenæringen vil også nyte godt av forslaget om å videreføre reduksjonen av lav sats i merverdiavgiften fra 12 til 6 pst. ut 2021.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2020 innførte veibruksavgift på alt biodrivstoff. Avgiftsøkningen gjør det dyrere å velge klimavennlig og fjerner et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene for veitrafikken. Senterpartiet mener dette er en avgiftsøkning som virker stikk i strid med det som burde være målet i klimapolitikken, og foreslår derfor i sitt alternative RNB å fjerne veibruksavgiften på biodrivstoff ut over omsetningskravet.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets omtale av avgiftsendringer under kapittel 4.1.

Forslag til endring sammenliknet med regjeringens forslag

Avgiftsreduksjoner

Bokført

Påløpt

5521.70

Forlenge reduksjon av lav mva.-sats fra 12 til 6 pst. ut 2021

-150

-450

5521.70

Redusere mva. på servering til 15 pst. for 3 terminer i 2021

-1 200

-1 800

5538.71

Gjeninnføre avgiftsfritak på biodrivstoff ut over omsetningskravet

-115

-140

5543.70

Videreføre fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv.

-5

-6

5553.70

Gå imot innføring av fiskal avgift for fiskeri

-25

-50

5556.70

Avvikle avgift på alkoholfrie drikkevarer fra 1. juli

-450

-550

5574.75

Fjerne krav om innbetaling av taksameteravgift for 2021

-19,3

Totalt

-1 964,3

-3 015,3

Øvrige prioriteringer

Trygdeoppgjøret

Disse medlemmer viser til kravene fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet i drøftingene om pensjonsoppgjøret, som gir et resultat som er 0,25 prosentpoeng høyere enn regjeringens forslag til regulering av pensjon. Disse medlemmer støtter organisasjonenes forslag. Disse medlemmer har samlet økt bevilgningen for å følge opp dette på kap. 2670 post 71 og gir regjeringen fullmakt til å benytte midlene på de ulike postene på kapitlet i tråd med en slik oppregulering av pensjonen som omtalt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Klimasatsordningen i kommunene

Disse medlemmerviser til forslag om å redusere bevilgning til klimatiltak og klimatilpasning med 24 mill. kroner som i praksis overføres til midler knyttet til grønn skipsfart. Disse medlemmer vil understreke at dette i praksis er å kutte i posten og dermed svekke Klimasatsordningen. Disse medlemmer mener at Klimasats må styrkes slik at kommunene fortsatt kan ha en nøkkelrolle i klimaarbeidet. Det er mange kommuner som jobber godt med utslippskutt og lokalt tilpasset klimapolitikk, og disse medlemmer viser til at Klimasatsordningen er en viktig og konkret ordning som bidrar til gode lokale klimatiltak over hele landet. Disse medlemmer vil understreke at prioritering av lokale klimaløsninger er viktig, og viser i den forbindelse til at Senterpartiet derfor foreslår å bevilge 20 mill. kroner mer til denne ordningen for å jevne ut kuttet.

Tilskudd til rovvilttiltak

Disse medlemmer viser til forslag om å omprioritere 5 mill. kroner fra posten for tilskudd til rovvilttiltak. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ved behandlingen av statsbudsjettet de senere år har styrket denne posten betydelig i alternativt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener at denne foreslåtte omprioriteringen svekker arbeidet med rovvilttiltak, og mener at dette er et særdeles dårlig signal å sende beitenæringa i oppstarten av en beitesesong. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 5 mill. kroner på denne posten.

Taxfree

Disse medlemmervil vise til at det både gjennom regjeringens ekspertutvalg «Norge mot 2025» og i en rekke partier har blitt løftet frem en debatt om den fremtidige innretning av tax free-ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Avinors inngåelse av anbudsavtale for taxfreehandel for perioden 2023–2027 utsettes til etter stortingsvalget og tiltredelsen av ny regjering, slik at eventuelle endringer i rammevilkårene kan hensyntas.»

Forslag til endring sammenliknet med regjeringens forslag

Kap./post

Tiltak

Endring i mill. kroner

Dep.

882.61

Tilskudd til fredede og verneverdige kirkebygg

BFD

1142.77

Økt kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

1 125

LMD

1700.71

Startbevilgning til stiftelsen som skal drifte den gamle krigsskolen

7,5

1420.61

Klimasats – midler til kommunene

KLD

1420.73

Tilskudd til rovvilttiltak

KLD

1429.01

Tilskudd til fredede og verneverdige kirkebygg

0,5

KLD

1320.30

E6 Sluppen

1320.73

Reduserte bompenger

750

2670.71

Trygdeoppgjøret

650

Totalt

2 595

Inndekninger

2309.01

Redusere privat konsulentbruk i staten

-400

FIN

1710.47

Sparte investeringer på MPA på Evenes

-242

1720.01

Innfasing av maritime overvåkingsfly på Evenes

-98,5

1420.01

Miljødirektoratet

-1

KLD

1481.01

Reduksjon i driftsbevilgning for klimakvotekjøp

-3

KLD

2445.34

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter

-50

KMD

291.45

Udisponerte midler

-1,3

291.45

IKT-utvikling i IMDi. Uspesifisert kutt på posten. Ettårig tiltak.

-3

2410.70

Redusert avsetning til utdanningsstipend

-40

1310.70

Omprioritering fra udisponerte midler flyrutekjøp til kompensasjonsordning luftfart

-750

1352.73

Mindreforbruk på prosjektet Sandbukta–Moss–Såstad

-60

100.01

Redusert reiseaktivitet grunnet covid-19, anslag etter 1. tertialrapportering

-4,5

117.77

EØS-finansieringsordningene, redusert bevilgning

-550

117.78

EØS-finansieringsordningene, redusert bevilgning

-450

Total

2 653,3

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er altfor svakt når det gjelder tiltak for å løfte Norge ut av koronakrisen, og registrerer at regjeringen fortsetter sin usosiale og klimafiendtlige krisepolitikk. Dette medlem vil til forskjell fra regjeringen foreslå en storstilt satsing på den grønne omstillingen nå, en større pakke for arbeids- og studieplasser, et løft for psykisk helse, et løft for bistanden, mer penger til kommunene, å forlenge de midlertidige sosiale ordningene ut året samt flere andre tiltak for omstilling og rettferdighet.

Grønn gjenreisning

Dette medlem viser til at koronakrisen har blitt møtt med krisepakker verden over, for å redde folks inntekt, arbeidsplasser og næringsliv. Verdens land bruker samlet minst 87 000 mrd. norske kroner, og ifølge en rapport fra FN kan en tydelig grønn innretning på pakkene, kombinert med nye og mer ambisiøse klimamål i Asia, bidra til langt større utslippsreduksjoner frem mot 2030 enn tidligere forventet. I Europa og Nord-Amerika har krisepakkene hatt en tydelig grønn innretning, og man ser også tydelige tendenser til det samme i større land i Asia.

Dette medlem viser videre til at Danmark har bevilget en pakke på 55 mrd. kroner til «grønn genstart» med mål om å kutte 2,8 mill. tonn CO2 og skape 14 000 jobber i 2021 og 2022. EU har en gjenreisningsplan på 1 800 mrd. euro. I euroområdet utgjør denne planen 5 pst. av BNP. Norges grønne satsing er på 0,1 pst. av BNP. Norge har brukt totalt 4,2 mrd. kroner på grønne tiltak, mens det er gitt minst 33 mrd. kroner til petroleum og luftfart. Norges grønne andel i krisepolitikken er ifølge Finansdepartementet på bare 2 pst. Dette medlem viser til at ifølge Green Stimulus Index, utarbeidet av Vivid Economics, har Norge den femte mest miljøfiendtlige koronapolitikken av de 29 landene som er målt – land som Brasil og Filippinene har bedre score enn Norge. Krisepolitikken har ført til en utsettelse av den grønne omstillingen i Norge ved å låse arbeid og kapital til fossile næringer gjennom store subsidier og tilskudd til disse. Dette medlem vil understreke at muligheten til omstilling på mange måter har vært forspilt. I stedet har flertallet på Stortinget benyttet anledningen til å gjøre vondt verre.

Dette medlem viser til at flere EU-land skrur opp investeringer i løfterike fremtidsnæringer markant. Norges tilsvarende satsinger er svært beskjedne til sammenligning. Dette ser man i både flytende havvind, hydrogen og batteriproduksjon. Konsekvensene for norsk næringsliv er at det blir akterutseilt eller står igjen på perrongen. Dette medlem mener derfor det er behov for en grønn gjenreisningsplan også i Norge. Målet er å bruke kapasiteten i økonomien nå til å sikre arbeidsplasser, bygge nye næringer og gjøre større investeringer for det grønne skiftet. Samtidig må gjenreisningsplanen være grunnleggende sosialt rettferdig og bidra til å kutte utslipp og redusere økonomisk ulikhet. Koronapandemien har forsterket ulikhetene ytterligere ved å ramme de som har lavest inntekt fra før, hardest, deriblant unge, lavt utdannede og innvandrere. Det trengs en offensiv strategi for fremtiden som snur denne utviklingen, samtidig som vi kutter utslipp og bygger en grønn økonomi. Dette medlem viser til Dokument 8:192 S (2020–2021) om krisetiltak og grønn gjenreisningsplan for Norge og vil ta opp disse forslagene.

Dette medlem mener det trengs storstilte grønne investeringer nå, slik at vi kommer ut av krisen på en måte som bygger landet for fremtiden. Det foreslås derfor 10 mrd. kroner til oppkapitalisering av en grønn statlig investeringsbank og 10 mrd. kroner til oppkapitalisering av et grønt statlig investeringsselskap. Det vises videre til merknader i Innst. 2 S (2020–2021) og Innst. 582 S (2020–2021).

Dette medlem viser videre til at en rekke høringsinstanser har understreket behovet for styrking av Grønn plattform, og særlig tilskuddet til Forskningsrådet. Dette medlem foreslår derfor en økning på 150 mill. kroner til grønn forskning gjennom Forskningsrådet.

Dette medlem viser til at CCS-prosjektet til Fortum har gått videre til neste runde i vurderingene av hvilke CCS-prosjekter som skal få støtte fra EUs innovasjonsfond. Dette medlem viser til de klare signalene som har kommet om at søknadssummen til innovasjonsfondet bør reduseres. Dette medlem mener det er svært viktig at staten øker sine tilskudd til prosjektet nå for å øke sjansen for å få støtte fra innovasjonsfondet. Dette medlem foreslår derfor 1 mrd. kroner til å realisere Fortum Varmes CCS-prosjekt.

Dette medlem viser til at verden allerede har funnet mer olje enn vi kan utvinne om vi skal klare å nå 1,5-gradersmålet. Dette medlem foreslår derfor å reversere den midlertidige endringen av petroleumsskatten og viser til merknader og forslag i Innst. 599 L (2020–2021). Dette medlem foreslår videre en produksjonsavgift på utvinning av olje, som innfases med en sats på 15 kroner per fat. Inntektene fra denne skal ikke inngå i kontantstrømmen, men øremerkes tiltak og investeringer i null- og lavutslippsenergi, i tråd med forslag fra Omstillingsutvalget. Det foreslås også å øke CO2-avgiften med 28 pst., slik at opptrappingen av avgiften kommer i rute til 2030. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å avlyse 25. konsesjonsrunde og TFO2021.

Dette medlem viser til at koronapandemien har rammet deler av næringslivet i distriktene hardt. Det er derfor behov for å øke de regionale utviklingsmidlene, slik at fylkeskommunene har noe større handlingsrom når de skal tilrettelegge både for nytt og eksisterende næringsliv og utvikling i lokalsamfunnene, og det foreslås at bevilgningen økes med 200 mill kroner.

Dette medlem mener det er behov for økte bevilgninger til flom- og skredforebygging og viser til Dokument 8:90 S (2020–2021) om flom- og skredsikring. Det foreslås derfor å sette av 250 mill. kroner ekstra til flom- og skredforebyggende tiltak sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet tydelig anerkjente Sivas kompetanse, arbeidsform, resultater og effektivitet. Det er dokumentert at Siva bidrar effektivt til økt verdiskaping fra industrien både i små, mellomstore og store virksomheter. Dette gir distriktspolitisk effekt over hele landet. Dette medlem mener derfor at å legge deler av Sivas virksomhet inn i Innovasjon Norge og videre overføre Sivas eierskap i innovasjonsselskapene til andre aktører, ikke vil være hensiktsmessig verken for norske arbeidsplasser, industriutvikling eller distriktsutvikling. Dette medlem foreslår derfor at samspillvirkemidlene inkludert klyngeprogrammet samles og forsterkes i Siva.

Dette medlem viser til Dokument 8:234 S (2020–2021) om Miljøfunn og vil ta opp disse forslagene. Dette medlem vil legge til rette for at norsk næringsliv kan erstatte fossile og lineære løsninger med grønne og sirkulære løsninger. Dette medlem viser til Skattefunn, en ordning hvor bedrifter kan få skattefradrag på selskapskatten for kostnader til investeringer i forskning og utvikling. Siden ordningen ble innført i 2002, har den vist seg å være et svært effektivt virkemiddel for å stimulere til forskning og utvikling. Ordningen er imidlertid generell, og dette medlem ønsker å gjøre ordningen til en motor for det grønne skiftet, og da må ordningen målrettes til dette formålet. Dette medlem vil understreke at vi i det grønne skiftet ikke har rom for skattelette til forskningsprosjekter som bidrar til å forlenge den fossile økonomien, og vil heller gi skattefordeler for grønne løsninger som kutter utslipp og øker graden av resirkulering, reparasjon og gjenbruk.

Dette medlem viser til at verden trenger store mengder fornybar energi i framtiden, og mener Norge i den sammenheng bør øke satsingen på solenergi. Solcelleanlegg er kraftutbygging de fleste av oss ønsker mer av. Dette medlem viser til at Norge innen 2030 kan produsere 4 TWh solenergi fra landets tak. På litt lengre sikt kan vi produsere 50 TWh. Dette medlem peker på at vi med en produksjon på 4 TWh i 2030 veldig fort vil passere 7 TWh og også overstige de 10 som Statnett legger til grunn. Dette medlem peker på at dette alene vil kunne dekke hele NVEs forventede strømforbruk i private husholdninger i Norge i 2030 (39 TWh).

Dette medlem viser videre til at den norske solenergibransjen har kommet med tall som viser at vi kan ha en samlet direkte sysselsetting på opp mot 10 000 i 2030, bare innenfor installasjon av solcelleanlegg i Norge, solparker og prosessindustri. Om lag halvparten av disse vil være knyttet til installasjon i Norge, resten i hovedsak knyttet til en eksportrettet solenergibransje.

Videre vil dette medlem peke på at norske silisiumprodusenter, som REC i Kristiansand, lager materialer til bruk i solcellepaneler med verdens laveste CO2-utslipp. Allerede i dag inngår silisiumprodukter fra norske fabrikker i solcellepaneler med en samlet kapasitet på rundt 7 GW. Disse står hvert eneste år for en reduksjon i CO2 på mellom 3,5 og 7 millioner tonn. Norsk solcelleindustri vil innen 2030 spare verden for 30–60 millioner tonn CO2 i året, omtrent det samme som det samlede utslippet for Norge i 2019 (SSB: 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter).

Dette medlem viser til at samfunnets realøkonomiske ressurser, arbeid og kapital, er knappe goder som har alternative anvendelser. Dersom vi skal lykkes med å bygge ny, grønn industri i stor skala, må arbeidskraft og kapital frigjøres fra andre sektorer i økonomien. Hvis vi for eksempel binder opp arbeidskraften og kapitalen i petroleumsindustrien i lang tid fremover, blir det svært krevende og dyrt å finne realressursene til den nye industrien. Dette medlem viser til at Norge har hatt stor suksess gjennom det 20. århundre med en helhetlig disponering av samfunnets ressurser til næringer som har tjent økonomien og samfunnet godt. Dette må vi også gjøre for den grønne omstillingen vi nå er inne i. Dette medlem viser til at flere partier blant annet har ambisiøse mål om industrireising og eksport fra fastlandsindustrien, uten at det foreligger forslag om hvordan man skal finne realressursene til dette så lenge en betydelig del av industriarbeidskraften er bundet opp i petroleum.

Rettferdig krisepolitikk

Dette medlem viser til at koronakrisen har rammet sosialt skjevt og satt samfunnet og hundretusenvis av arbeidstakere i en særdeles krevende situasjon. Per 1. juni er det fremdeles drøyt 180 000 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav.

Dette medlem understreker at selv om vaksineringen er i full gang over hele landet, sliter mange kommuner med smitteutbrudd og lokale nedstenginger. Mange næringer er fremdeles hardt rammet og vil ikke kunne forvente normal drift på lenge. Det er fare for at ledigheten vil bite seg fast i mangel av tilstrekkelige aktivitetsfremmende tiltak. Dette medlem mener derfor det er for tidlig å avslutte de midlertidige ordningene, og at trygghet i ordningene ut 2021 vil kunne bidra til å forhindre at krisen skaper enda flere ledige og fattige enn den allerede har gjort.

Dette medlem påpeker at reservene er brukt opp både i de private husholdningene og hos bedriftene. Det er derfor nødvendig å videreføre de midlertidige endringene i dagpenger for å sikre at permitterte og arbeidsledige får beholde en større del av inntekten sin. Dette medlem foreslår derfor å forlenge redusert krav til tapt arbeidstid på 40 pst., 0,75 G som krav til minsteinntekt, samt oppheve ventetiden ut året. I tillegg foreslås å forlenge maksperioden for dagpenger ut året.

I og med at krisen har trukket ut, har dette medlem foreslått å heve den midlertidige satsen på dagpenger til 80 pst. opp til 4 G, og 62,4 pst. opp til 6 G, og mener dette fremdeles er nødvendig, da mange som har vært ledige lenge, har tapt flere titalls tusen kroner i inntekt. Det foreslås derfor å forhøye dagpengesatsen ytterligere ut året.

Dette medlem viser til at mottakere av arbeidsavklaringspenger har vært i en særlig krevende situasjon det siste året. Samtidig har pandemien ført til en kraftig økning i antall mottakere. Mange av tiltakene har vært nedstengt i perioder, noe som har medført stans i avklaring og oppfølging av mottakerne. Dette medlem mener mottakere av arbeidsavklaringspenger trenger trygghet i ordningen og må få forlengelse under oppfølging og så lenge pandemien rammer. Det er anslått at ca. 20 000 personer vil gå ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger som følge av makstid i 2021. Dette medlem foreslår derfor 315 mill. kroner til forlengelse av arbeidsavklaringspenger for alle mottakere ut året. Som konsekvensens reduseres bevilgningen til uføretrygd med 120 mill. kroner.

Dette medlem viser til rapport fra Nav publisert i Arbeid og velferd nr. 3-2018, hvor det fremkommer at innstramminger i overgangsstønaden gjør at alenemødre med små barn i større grad mottar sosialhjelp. Dette medlem viser til at funnene tydeliggjør at innstrammingene er i strid med intensjonene bak ordningen, som er å få flere enslige med barn ut i jobb. Dette medlem mener ordningen skal gjøre det mulig for aleneforsørgere å kvalifisere seg til arbeid det er mulig å forsørge en familie på. Dette medlem mener mottakere av overgangsstønad må få forlenget perioden med seks måneder som følge av situasjonen med covid-19-pandemien, og foreslår å bevilge 107 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at kulturlivet, frivilligheten og idretten har blitt rammet svært hardt av koronarestriksjonene. Til tross for omfattende støtteordninger har mange av støtteordningene kommet sent, det har vært endringer i reglene underveis, og noen har også falt helt utenfor. Dette er også slått fast av Riksrevisjonen. Dette medlem vil derfor gi sin støtte til organisasjonene som nå ber om at stimulerings- og kompensasjonsordningene forlenges til å gjelde ut året, slik at det blir et minimum av forutsigbarhet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag om å øke posten for ordningene med 250 mill. kroner for å forlenge disse ordningene ut året.

Dette medlem viser til at kulturlivet er særlig hardt rammet av koronapendemien. Musikere har opplevd å måtte selge det de har av instrumenter og utstyr, og har mistet livsgrunnlaget sitt for å kunne dekke kostnader til regninger. Menon Economics har utført en undersøkelse på oppdrag fra Kulturrådet, i samarbeid med BI Centre for Creative Industries, som har sett på konsekvensene av koronakrisen for kultursektoren i 2020. Undersøkelsen viser at musikere er den yrkesgruppen som taper mest på koronasituasjonen. Samtidig har de bare støtte for 60 pst. av tapt inntekt. Dette medlem mener dette viser at det er behov for at kompensasjonsgraden må både økes og forlenges. Det foreslås derfor å forlenge kompensasjonsordningen for frilansere og selvstendige ut året. Videre foreslås det å øke kompensasjonsgraden til 80 pst. opp til 4 G og 60 pst. opp til 6 G, slik at kompensasjonen harmonerer bedre med dagpengesatsene og får et progressivt element. Dette medlem vil også forlenge kompensasjonsordningen for lærlinger ut året.

Koronakrisen har vist hvor utsatte frilansere og selvstendig næringsdrivende er i den norske velferdsstaten. Dette medlem mener derfor det bør utredes hvorvidt det bør og hvordan det kan gis bedre inntektssikring til frilansere og selvstendige på permanent basis.

Som ledd i en rettferdig krisepolitikk foreslår dette medlem å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,64 samt å øke satsen på kildeskatten til 22 pst., og det vises for øvrig til merknader og forslag i Innst. 599 L (2020–2021).

Dette medlem foreslår videre å redusere makstaket per foretak per måned til 5 mill. kroner i både kompensasjonsordningen og lønnstøtteordningen, samt redusere det totale taket i begge ordningene, og viser videre til merknader og forslag i Innst. 599 L (2020–2021).

Arbeids- og studieplasser nå

Dette medlem viser til at arbeid til alle er den viktigste oppgaven for å sikre verdiskapingen i landet, og at hver arbeidstaker som er ufrivillig arbeidsledig, medfører et økonomisk tap for samfunnet. Prognoser fra Nav viser at arbeidsledigheten de nærmeste årene ikke vil komme tilbake på nivået før koronakrisen. Dette medlem mener stat og kommune må få en større rolle i å sikre og garantere at folk kan ha en jobb eller utdanning å gå til.

Dette medlem vil understreke at den alvorlige situasjonen i arbeidsmarkedet krever politisk handlekraft fremfor regjeringens handlingslammelse. Dette medlem mener behovet for flere tiltaksplasser er ytterligere forsterket i sammenheng med at krisen har vedvart over lang tid, og har en økende bekymring for flere langtidsledige. Dette medlem foreslår derfor å opprette 4 000 nye tiltaksplasser i 2021.

Dette medlem viser videre til at Nav har vært utsatt for flate ABE-kutt i flere år. Kuttene har utgjort 500 mill. kroner siden 2015. Nav trenger mer forutsigbarhet og flere fast ansatte. Med de høyeste ledighetstallene siden andre verdenskrig er det behov for en kraftig satsing på arbeidsmarkedstiltak og bedre oppfølging av den enkelte.

Dette medlem viser til at det er stort behov for at unge får mulighet til å få sommerjobber og få erfaring med arbeidslivet. De senere år har det blitt stadig vanskeligere for unge å få slik erfaring, og særlig viktig er det for unge som ikke finner seg like godt til rette i skolen eller med studier. Å få arbeidserfaring gir for de fleste bekreftelse på mestring og mening og kan være et viktig springbrett videre. For å øke tilbudet av sommerjobber kan kommunene tilby sommerjobber i egen virksomhet eller samarbeide med og gi tilskudd til private bedrifter som kan ha jobber å tilby. Nå, etter at mange unge har hatt mye hjemmeskole og -studier, er behovet ekstra stort. Derfor foreslår dette medlem at det settes av 100 mill. kroner ekstra til dette formålet.

Dette medlem viser til at arbeidsmarkedet nok vil være utfordrende en god stund framover som følge av pandemien, og behovet for å bidra til kvalifisering til arbeid eller utdanning vil være stort. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner for å forsterke dette arbeidet med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at det er mange barrierer som hindrer innvandreres deltakelse i arbeidslivet, og mange er motiverte for både arbeid og å kunne forsørge seg selv. Det må satses på mange tiltak som bedre og mer tilpasset språkopplæring og større satsing på å tette gapet mellom innvandreres kompetanse og det som etterspørres i arbeidslivet. Dette medlem viser til at KREM-prosjektet, Kreativt og Mangfoldig Arbeidsliv, baserer seg på sosialt entreprenørskap og drives av mennesker som selv har erfaringer med å stå uten arbeid og ikke få god og tilpasset hjelp til å få arbeid. Prosjektet har gjennom flere år har bidratt til en rekke nye arbeidsplasser og utviklingen av sosiale entreprenører som Atlas Kompetanse, Vintage Baby, MERK Norge, BeeFolque Kollektivet, Aljana og A3 kommunikasjon, Hopeful. Dette arbeidet legger til rette for at folk kan skape sine egne bedrifter og arbeidsplasser. Dette medlem viser til at KREM har søkt om statsstøtte. Dette medlem mener dette er et viktig arbeid, og foreslår at det settes av 1 mill. kroner til driftsmidler til KREM for 2. halvår 2021 av potten på 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at koronapandemien har forsterket behovet for desentralisert høyere utdanning. Dette medlem viser til at slike tilbud gis ved mange studiesenter i flere deler av landet. Dette medlem viser til at det er stort behov for å sikre at fylkeskommunene har ressurser til å sikre grunnfinansiering av studiesenter, slik at de kan koordinere behovene for økt kompetanse i både til næringslivet, offentlig sektor og befolkningen. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Høgskolen i Innlandet i dag tilbyr 47 heltids studieplasser innenfor bachelorutdanning i sykepleie i Kongsvinger. Studiet har god søkertilgang og kan også vise til gode resultater. Kommunene i regionen melder om store utfordringer med å få tak i nok sykepleiere. Denne utfordringen forventes å øke de neste årene pga. naturlig avgang (pensjonsalder og avgangsalder i arbeidsstyrken). Det er mulig med en oppskalering av studieplasser her fordi det er muligheter for praksisplasser i Kongsvingerregionen.

Dette medlem viser til at bachelorstudiet innen bærekraftsøkonomi er et helt nytt studietilbud utviklet med bakgrunn i et dokumentert kompetansegap og økende etterspørsel fra næringsliv og offentlig sektor. Det ble tildelt 25 studieplasser innen bachelorutdanning i bærekraftsøkonomi i revidert nasjonalbudsjett 2019. Studiet startet opp høsten 2020 med tre ulike tilbud (bachelor og kortere næringsrettede tilbud). Tilbudene er unike og har nasjonalt nedslagsfelt. Søkertallene har vært høye – spesielt tatt i betraktning at dette er helt nye studietilbud. Flere studieplasser vil sikre en langsiktig og forutsigbar finansiering og et styrket fagmiljø for studentene. Det er behov for ytterligere 30 studieplasser i bachelorutdanning i bærekraftsøkonomi i Kongsvinger nå.

Dette medlem viser til at det også er et stort behov for flere vernepleiere, og at det er mulig å igangsette et kull på vernepleie ved HII campus Lillehammer.

Dette medlem vil derfor foreslå at disse studietilbudene tildeles Høgskolen i Innlandet, og at plassene i sykepleie og bærekraftøkonomi øremerkes tilbudene i Kongsvinger, og foreslår derfor en økning på 10 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til det store behovet for å utdanne flere spesialsykepleiere. Utdanningsstillinger gir mulighet for lønn under utdanning for sykepleiere. Dette medlem mener det haster å få på plass flere slike stillinger, og foreslår derfor å øke tilskuddet til helseforetakene med 80 mill. kroner, tilsvarende 100 utdanningsstillinger med 100 pst. lønn.

Dette medlem foreslår å forlenge den reduserte lave satsen for merverdiavgiften ut året for å hjelpe den hardt rammede reiselivsnæringen på fote igjen. Dette medlem foreslår videre å heve taket i nettolønnsordningen ut året.

Forskningssenter for bærekraft og digitalisering i Kongsvinger

Dette medlem påpeker at overgangen fra oljeøkonomi til grønn økonomi krever at det skapes nye bærekraftige arbeidsplasser og grønn vekst. Dette medlem er kjent med arbeidet med å etablere et forskningssenter innen bærekraft og digitalisering i Kongsvinger. Senteret er et tverrfaglig forskningssenter som skal være til direkte nytte for næringslivet og samfunnet. Dette medlem er også kjent med at Høgskolen Innlandet har søkt KD om grunnstøtte til senteret, og at de samarbeider med Høgskolesenteret i Kongsvinger om satsingen. Det overordnede målet med satsingen er å heve utdanningsnivået i Innlandet og øke verdiskapingen og antallet grønne arbeidsplasser nasjonalt. Regionalt næringsliv, Høgskolen Innlandet og kommunene i Kongsvingerregionen har allerede vedtatt en finansiering på 73,5 mill. kroner. Det er søkt om en årlig grunnfinansiering på 20 mill. kroner til senteret via HINN. Disse midlene skal, de første årene, supplere den regionalt fremskaffede oppstartsfinansieringen på 100 mill. kroner. Senteret skal fra oppstart søke midler fra NFR/EU, og grunnfinansiering er avgjørende for videre langsiktig og stabil drift. Forslaget på 5 mill. kroner er en startbevilgning slik at dette kan komme i gang i 2021.

Psykisk helse

Dette medlem viser til at noen har betalt en høyere pris i møte med koronarestriksjonene enn andre. Blant disse finner vi personer som av ulike årsaker har blitt nødt til å oppsøke psykisk helsehjelp. Årsakene er både sosiale og økonomiske. Når nettverk, fellesskap, rutiner og økonomisk trygghet forsvinner, er det ikke overraskende at flere får utfordringer med psykisk helse. Dette medlem viser til at det haster å få samfunnet og fellesskapet på fote igjen, og at for mange er det å igjen kunne delta på trening eller i teatergruppa, møte kollokviegruppa eller få en arbeidsplass å gå til, sentralt i å styrke den psykiske helsen.

Dette medlem vil samtidig understreke hvor avgjørende det er at personer som oppsøker psykisk helsehjelp, får den hjelpen som er nødvendig. Rask hjelp er viktig, og et behandlingsapparat som har ressurser til å fortsette å hjelpe så lenge behovet er der, er avgjørende. Dette medlem viser til at psykisk helsetilbud har vært underfinansiert over lang tid, og at krisen vi ser som en følge av koronapandemien, bare er toppen av isfjellet. Dette medlem viser til at både spesialisthelsetjenesten og kommunene har behov for betydelig opptrapping av tilskudd. Dette medlem foreslår å øke satsingen på psykisk helse med til sammen 300 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er positivt at regjeringen foreslår å styrke ordningen med tilskudd til kommunenes satsing på lavterskeltilbud, men foreslår å justere tilskuddet opp med 150 mill. kroner. Å styrke lavterskelordningene i kommunene er avgjørende for å kunne yte rask og effektiv hjelp og kan stoppe uheldig utvikling. Dette medlem mener det er uheldig at ordningen bare er midlertidig, og mener det er nødvendig å anerkjenne at behovet vil være der også i 2022.

Dette medlem viser til at underfinansiering av det psykiske helsevernet var et faktum før pandemien, og regjeringens løfte om at veksten i psykisk helsevern skal være større enn veksten i somatikk, er ikke oppfylt. Dette medlem viser til at behovet for psykisk helsehjelp har økt kraftig i løpet av pandemien. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å styrke tilbudet hos BUP og DPS, slik at flere kan få hjelp, og foreslår derfor å sette av 50 mill. kroner til en styrking av psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

Dette medlem viser til en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (27. mai 2021) som viser at barn av foreldre med lavest inntekt har tre til fire ganger høyere risiko for å få psykiske lidelser sammenlignet med barn i familier med høyere inntekt. Dette medlem viser til at det har blitt 31 600 flere fattige barn under Erna Solbergs regjeringstid. Dette medlem mener at regjeringen må ta på alvor at pandemien har forsterket forskjeller og lagt grunnlaget for mer varig ulikhet og utenforskap i samfunnet, og at vi har fått en koronagenerasjon av barn, unge og studenter. Dette medlem mener rapporten fra FHI understreker behovet for en krisepakke for psykisk helse rettet mot barn og unge. Dette medlem mener at regjeringen må slutte å skyve ansvaret over på kommunene, og vil understreke at det er et nasjonalt ansvar å styrke lavterskeltilbudene innen psykisk helse. Dette medlem mener at vi må være helt sikre på at barn som sliter, og som ikke har foreldre som kjemper for dem, blir fanget opp i hverdagen. Derfor er det helt avgjørende å styrke innsatsen for psykisk helse i skolen for at ingen skal falle utenfor, og det foreslås 70 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til rapporten «Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under covid-19-pandemien», utarbeidet av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe (Kjøs-utvalget). Ett av forslagene fra ekspertgruppen er å prøve ut såkalte nærværsteam i grunnskolen. Dette medlem viser til at det er en klar sammenheng mellom fravær fra grunnskoleopplæringa og senere fravær og økt risiko for manglende gjennomføring av videregående opplæring (Bratholmen, 2018). I likhet med Kjøs-utvalget mener dette medlem at tidlig fraværsidentifisering må kombineres med gode støttetiltak, og bedre oversikt kan føre til mer effektiv ressursbruk. Mer strukturert oppfølging av fravær og elever, samt systematisk og tverrsektorielt samarbeid mellom skolens ulike ressurser, vil være et viktig forebyggende grep. Samtidig mener dette medlem at dette kan føre til bedre oversikt over sårbare barn og unge, noe som vil gjøre oppfølgingen av disse enklere også under framtidige pandemier og andre krisesituasjoner. Dette medlem foreslår å sette av 30 mill. kroner til piloter med nærværsteam i grunnskolen etter modell fra videregående skole. Dette medlem viser til at nærværsteam ble prøvd ut i fire fylker som en del av regjeringens «Program for bedre gjennomføring i videregående skole». Forskning på prosjektet viser at spesielt helsesykepleierens rolle i skolen blir styrket gjennom arbeid i teamet (Anvik & Waldahl, 2018). Nærværsteamets praksis med oppsøkende samarbeid og dialog med grunnskolen om overganger for potensielle frafallskandidater i senere videregående opplæring har i kombinasjon med tett oppfølging i videregående medført god oversikt over sårbare elever. Dette medlem viser til at denne oversikten har vært svært formålstjenlig under covid-19-pandemien. Etablerte relasjoner bidro til en smidigere overgang til veiledning via digitale plattformer og gjorde det mulig for teamet å gjøre gode vurderinger når det skulle avgjøres hvilke ungdommer som burde prioriteres. Dette medlem viser til Kjøs-utvalgets anbefaling om at det i områder med en høy andel elever med innvandrerbakgrunn bør vurderes å styrke IMDis minoritetsrådgiverordnings kapasitet på skolene i et toårsperspektiv.

Dette medlem viser til at det svært effektive tilbudet Tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (TOO) er underfinansiert og med svært lange køer. Dette medlem mener det er på høy tid å anerkjenne velferdsstatens ansvar for å behandle også tenner, og at TOO-ordningen er blant de det haster aller mest med å få løftet. Dette medlem viser til vedtaket som ble gjort i Stortinget 8. juni om å styrke denne ordningen. Revidert nasjonalbudsjett er første mulighet for en slik styrking, og dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til ordningen med 16 mill. kroner.

Økt støtte til kommunene

Dette medlem viser til at kommunene har hatt store belastninger knyttet til koronahåndteringen, og at det er behov for å øke skjønnspotten ytterligere ut over regjeringens forslag. Dette medlem foreslår derfor å øke potten med 1 000 mill. kroner, slik at flere kommuner kan få rask dekning av ekstrautgifter, og at det blir mulig for statsforvalteren å bistå også de ulike kommunene med spesielle behov og sikre at de kommunene som reduserte viktige tilbud til befolkningen for å makte TISK-arbeidet, nå kan gjenåpne nødvendige tiltak for barn, unge, utviklingshemmede og andre sårbare grupper.

Dette medlem viser til at flere kommuner melder om at de ikke har fått dekket alle sine ekstrautgifter i forbindelse med koronapandemien. I tillegg er en rekke tilbud og aktiviteter sterkt redusert eller vært nullstilt under pandemien. Dette har rammet sårbare barn, utviklingshemmede, eldre med behov for aktivisering og rehabilitering, spesialundervisning, skolehelsetjeneste osv. Mange er rammet hardt, og pårørende har opplevd store belastninger og en situasjon som ikke kan fortsette. Det er viktig at dette ikke blir sett på som en varig innsparing, og staten må ta medansvar for å finansiere virksomheten opp igjen. Dette medlem mener resterende kompensasjon og tilleggsbevilgninger må legges frem i statsbudsjettet for 2022, og viser til forslag i innstillingen til kommuneproposisjonen.

Dette medlem viser til skredkatastrofen i Gjerdrum og at regjeringen ikke følger opp kommunens behov for statlig tilskudd til nødvendige psykososiale tiltak etter planen kommunen har utarbeidet sammen med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Det er helt nødvendig at kommunen gis mulighet til å følge opp egen befolkning med nødvendige hjelpetiltak etter en så alvorlig katastrofe, der mange har mistet familie og naboer, mange har mistet sine hjem og utryggheten er stor for mange. Derfor foreslås det at den øremerkede bevilgningen til dette innenfor skjønnsrammen økes med 15 mill. kroner, og det forutsettes at bevilgningene de neste 3 årene følges opp slik at planen blir realisert.

Bredbånd og kollektiv

Dette medlem viser til at koronapandemien har vist at moderne bredbånd er en helt nødvendig infrastruktur både for næringslivet, offentlig sektor og private i hele landet. Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende svakt at regjeringen ikke har prioritert dette nå, og viser til at det er behov for en satsing på 1 mrd. kroner per år i 4 år for at hele Norge skal ha nødvendig dekning. Dette medlem mener derfor bevilgningen nå må økes med 100 mill. kroner, og viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis forslag til kommuneøkonomi for 2022, der det foreslås at satsingen følges opp med de årlige nødvendige bevilgninger for å nå målet om bredbånd til hele landet.

Dette medlem viser til at det er stor usikkerhet knyttet til behovet for kompensasjon til kollektivtrafikken framover. Mye kan tyde på at reisevaner er endret, og det kan kreve at en kompenserer for tapte inntekter over noe lengre tid enn det koronatiltakene varer, fordi det vil ta noe mer tid å få opp kollektivbruken igjen. For at det ikke skal være usikkerhet om kompensasjonen, mener dette medlem det må bevilges mer penger nå, og at et eventuelt mindreforbruk selvsagt må gå tilbake til staten hvis behovet ikke er like stort. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til skjønnsmidler med 1 200 mill. kroner.

Barnebriller

Dette medlem understreker at regjeringens innstramming i ordningen med behandlingsbriller for barn er et av de mest alvorlige velferdskuttene regjeringen Solberg har gjennomført. Dette kuttet har medført en drastisk nedgang i antall barn som får innvilget støtte til briller, og svekker barns mulighet til å delta i lek og skole som andre. Kuttene har ført til enda større innsparinger enn det regjeringen la opp til i statsbudsjettet. Dette medlem viser til egne merknader og forslag om dette i Innst. 15 S (2019–2020) og foreslår at disse kuttene reverseres.

Bemanningsnorm i barnehage

Dette medlem viser til at KS i utdannings- og forskningskomiteens høring om statsbudsjett i 2017 kunne dokumentere at en pedagog- og bemanningsnorm i barnehagene ville være underfinansiert med omtrent én milliard kroner i 2020/2021 om ikke finansieringen ble økt. Dette medlem viser til at Kunnskapsdepartementet den gang la til grunn at regelverksendringer i barnehagesektoren skulle kompenseres ut fra nasjonale gjennomsnitt i kommunale barnehager. KS og kommunene mente da, som nå, at normer må kompenseres ut fra kostnadsbehovet på det nivået normene innføres.

Dette medlem viser til Prop. 67 L (2017–2018), der departementet la til grunn at bemanningsnormen er finansiert, og at det ikke er behov for økte bevilgninger. Videre skriver Kunnskapsdepartementet at «enkelte instanser uttaler at de ikke støtter forslaget fordi de mener at forslaget ikke er finansiert». 97 av 126 høringssvar fra kommunene setter fullfinansiering av pedagog- og bemanningsnorm som forutsetning for støtte til forslaget. Kunnskapsdepartementet tviler imidlertid på at kommunene er underfinansiert, og skriver følgende i proposisjonen:

«Det er mange kommuner som uttaler at de forutsetter at lovendringen fullfinansieres av staten. Det er uklart om disse kommunene mener at forslaget ikke er finansiert.»

Dette medlem viser til at det var 24 kommuner som i sitt høringssvar dokumenterte egne kostnader ved innføringen av en pedagog- og bemanningsnorm. Totalkostnaden for disse 24 kommunene var større enn hele bevilgningen til å oppfylle pedagognormen i statsbudsjettet for 2018.

For å tydeliggjøre hva kommunene satte som forutsetning for støtte til en pedagog- og bemanningsnorm, sendte KS ut en spørreundersøkelse til kommunene. Dette medlem viser til at 70 pst. av kommune vurderte at regjeringens finansiering ikke dekker kommunens kostnader til bemanningsnormen. Tilsvarende svarte 72 pst. av kommunene at pedagognormen ikke var finansiert. Dette medlem vil understreke at dette med all tydelighet viser at normen ikke ble fullfinansiert for kommunene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative kommunebudsjett for 2022, hvor det er satt av 800 mill. kroner til å dekke dette finansielle etterslepet, og foreslår å bevilge 50 mill. kroner nå, som en oppstart.

Sjunkhatten folkehøgskole

Dette medlem viser til at utdannings- og forskningskomiteen stilte seg positive i sine merknader til statsbudsjettet 2021 til etablering av Sjunkhatten folkehøgskole, men at det ikke er kommet til en enighet om hvordan dette kan finansieres. Dette medlem viser til at utgiftene til bygging av Sjunkhatten folkehøgskole må dekkes gjennom et spleiselag mellom stat, fylke, kommuner i Nordland, lag, foreninger og stiftelser i tillegg til låneopptak. Dette medlem viser til at Sjunkhatten folkehøgskole er planlagt å inngå som en del av Bodø som «Europeisk kulturhovedstad 2024», og blant annet Nordland fylkesting, Salten regionråd og BRUS (Bodøregionens utviklingsselskap) har gitt støtte til prosjektet over år. Dette medlem foreslår derfor 5 mill. kroner til Sjunkhatten folkehøgskole for å sikre videre framdrift.

Utenriks og forsvar

Dette medlem viser til at covid-19-pandemien har kastet millioner av mennesker verden over ut i fattigdom og nød. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler er stort og økende. Samtidig har flere land signalisert større kutt i bevilgninger til både humanitær bistand og langsiktig utvikling, nettopp grunnet presset økonomi som følge av pandemien. Dette medlem viser videre til at bistandsbudsjettet for 2021 ble redusert med over 1 mrd. kroner på grunn av pandemiens økonomiske ringvirkninger. Dette medlem mener det i denne sammenheng er behov for et storstilt humanitært løft. En humanitær milliard fra Norge vil ikke bare kunne avhjelpe akutte behov i de verste humanitære krisene, men også sette et tydelig eksempel for andre rike land om at våre humanitære fellesforpliktelser må følge de store behovene som nå viser seg.

Dette medlem noterer seg at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett gjør ytterligere kutt i den langsiktige bistanden, regionbevilgningen til Latin-Amerika. Dette medlem viser til at dette er en gjennomgående tendens under den sittende regjering, og minner om at Latin-Amerika er regionen som i antall døde per innbygger er hardest rammet av covid-19-pandemien. Dette medlem viser også til at vi gjennom pandemien har sett en bekymringsfull økning i undertrykkelse av aktivister i land som Colombia og en svært urovekkende autoritær tendens i flere land i regionen. Dette medlem mener dette viser viktigheten av en større satsing på sivilsamfunn i regionen. Dette medlem tar derfor til orde for å reversere det foreslåtte kuttet på 19 mill. kroner i regionbevilgningen.

Dette medlem viser til at regjeringen nå nedjusterer forventet bruk av midler på flyktningtiltak i Norge grunnet reduksjon i antallet flyktninger. Dette medlem mener disse pengene bør omprioriteres til tiltak for å avhjelpe situasjonen for flyktninger i Europa, som nå møter en enda mer krevende situasjon under covid-19-pandemien.

Dette medlem viser til de pågående forhandlingene i WTO om et patentunntak for vaksiner, medisiner og annen teknologi i kampen mot covid-19. Dette medlem mener det er svært viktig at et patentunntak blir fulgt opp av en målrettet innsats for å bygge opp produksjonskapasitet i lav- og mellominntektsland.

Dette medlem mener det var viktig at Stortinget i 2020 sørget for en løsning på konflikten mellom Forsvaret og heimevernssoldatene om manglende utbetaling av feriepenger, og at regjeringen i sammenheng med dette varslet at saken skulle ryddes opp i. Dette medlem mener likevel det er svært problematisk at flere av dem som har stått i den langvarige striden, nå sitter igjen med saksomkostninger som beløper seg til mange ganger kravet om feriepenger. Dette medlem forventet at regjeringen i sin opprydning i saken også ville sørge for at dette ble kompensert for. Når dette ikke har skjedd, ser dette medlem ingen annen mulighet enn å instruere regjeringen til å faktisk sørge for at så skjer.

Dette medlem viser til at det i revidert nasjonalbudsjett foreslås en økning på 1 mill. kroner til forskning og utvikling i regi av ambassaden i Tel Aviv. Dette medlem stiller seg kritisk til at man etter et år hvor Israel har intensivert sin folkerettsstridige bosettings- og utkastelsespolitikk, velger å breie ut det bilaterale samarbeidet. Dette medlem må dessverre registrere at den svært urovekkende utviklingen i konflikten, som også var bakgrunnen for opptrappingen av den israelsk-palestinske konflikten vi har sett den siste måneden, ikke ser ut til å ha noen konsekvenser for det norsk-israelske samarbeidet. Dette medlem går imot denne økningen.

Helse

Dette medlem viser til at medisinstudenter i Danmark må ta «dobbel turnus» både i Danmark og i Norge. Alle leger i Norge må ha gått igjennom LIS1, også når de har gått igjennom KBU (klinisk basisutdannelse) i Danmark. Endringen skjedde 1. januar 2019. Norge har problemer med å få nok leger gjennom systemet og har en voksende legekrise i landet. Mye av problemet er at Norge ikke har nok LIS1-stillinger. Dette medlem påpeker at LIS1, som tidligere var turnustjeneste, og danske KBU (klinisk basisutdannelse) har mange likhetstegn. KBU varer i ett år, og LIS1 varer i 1,5 år. Det er mer tid i LIS1 og flere andre oppgaver enn i KBU, men mye av året i KBU har samme utdanning som er del av LIS1. Det er problemer med å få nok LIS1-stillinger, og flere av plassene blir fyllt opp av de som har gått igjennom KBU i Danmark, som har lært mye av det de må lære igjen i LIS1. Dette medlem mener at vi kan frigjøre flere plasser til de som ikke har gått igjennom KBU, om vi får en ny ordning for studenter som har gått igjennom KBU, slik at de får opplæring i de punktene i LIS1 som KBU ikke har.

Dette medlem viser til at mange norske studenter studerer for å bli lege i Danmark, siden det ikke er nok plasser i Norge. Dette medlem mener at de som har oppnådd en Cand.med-grad i Danmark, som har nesten samme utdanning som norske universiteter, må ha mulighet til å søke om en LIS1-stilling.

Dette medlem viser til at vi har en bemanningskrise i helsevesenet, og at det haster å rekruttere flere og legge til rette for et bedre arbeidsliv. Dette medlem mener det er svært uheldig at helseforetakene fortsatt i stor grad lyser ut deltidsstillinger, når vi vet at det er mange som ønsker å jobbe heltid. Dette medlem mener helsesektoren må jobbe systematisk, og i samarbeid med de ansattes organisasjoner, for å sikre en arbeidshverdag hvor det er mulig å få en heltidsstilling om man ønsker dette.

Dette medlem viser til at stadig flere studier viser at det er et stort behov for å følge opp personer som har vært syke med covid-19, og da særlig de som har hatt de mest alvorlige sykdomsforløpene. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til helseforetakene med 30 mill. kroner øremerket rehabilitering etter covid-19.

Trygdeoppgjøret

Dette medlem viser til kravene fra LO, YS, FFO og pensjonistforbundet som gir et resultat som er 0,25 prosentpoeng høyere enn regjeringens forslag til regulering av pensjon. Dette medlem støtter organisasjonenes forslag. Dette medlem foreslår en økning under kap. 2620 post 71 for å følge opp dette, og foreslår å gi regjeringen fullmakt til å benytte midlene på de ulike postene på kapitlet i tråd med en slik oppregulering av pensjonen som avtalt.

Internasjonalt klimaarbeid, natur og forurensning

Dette medlem viser til Norges satsing på å ta vare på regnskogen. Dette medlem mener tiden er inne for at Norge også skal jobbe for å bevare regnskogen med vår forbrukspolitikk.

Dette medlem viser til naturkrisa vi står i, der en million arter over hele verden står i fare for å utryddes. Dette medlem viser til at i Norge står hver femte art på rødlista over arter som kan bli utryddet fra landet vårt.

Dette medlem viser til planene om å dumpe flere millioner tonn giftig gruveslam i Repparfjorden, en nasjonal laksefjord. Dette medlem vil gjerne påpeke at Norge nå er det eneste landet i verden sammen med Papua New Guinea som tillater å dumpe gruveslam i sjøen. Dette medlem mener det bør utredes en avgift på deponering av restmasser. En slik avgift vil bidra til å gjøre det mer lønnsomt å øke ressursutnyttelsen og gjenbruke eller tilbakefylle gruveavfallet. En slik avgift skal betales for alt gruveavfall som deponeres i sjøen eller på land, mens avfyll som tilbakefylles, ikke avgiftbelegges.

Dette medlem viser til at utslippene etter Folldal Gruver er den største forurensingen fra en kisgruve i Norge. Det er gått 11 år siden fristen til Næringsdepartementet for å oppnå pålagt vannkvalitet gikk ut. Fristen for en plan for gjennomføring av pålegget var 2010. Ennå er ingenting skjedd. Dette medlem viser til at det ikke er noen grunn til å tro at regjeringen prioriterer dette arbeidet, eller at faktiske tiltak kommer i gang før det avsettes en oppstartsbevilgning til dette arbeidet, og foreslår derfor at det settes av 5 mill. kroner øremerket oppstart av opprydding av gruveforurensning i Folldal.

Dette medlem viser til at hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet der den gjør stor skade på artene som lever der. Dette medlem mener Norge må styrke innsatsen for å redusere plastforurensningen.

Dette medlem viser til at lysforurensning er et økende problem over hele verden, som forstyrrer både dyr, planter og mennesker. Dette medlem mener regjeringen må trappe opp innsatsen for å redusere unødvendig lysforurensning.

Dette medlem viser til det er viktig å få til en sikker nedbygging og opprydding av gamle atomkraftverk i Norges nærområder. Flere av disse er mange år på overtid, og det gjenstår mye arbeid for å få til en sikker nedbygging av disse.

Dette medlem vil vise til at Norge er på avfallstoppen i Europa. Til sammen har nordmenn trolig mer enn 10 millioner mobiltelefoner liggende ubrukt i skuffen hjemme, og hver dag kvitter vi oss med mer enn 50 tonn klær.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å gi et engangsbeløp til Maridalens venner over kap. 1400 post 76. Dette medlem mener disse pengene i stedet skal gjøres tilgjengelige for alle organisasjoner som faller innenfor denne postens virkeområde. Dette medlem mener det arbeidet frivillige organisasjoner gjør, er av avgjørende betydning for blant annet skjøtselen av våre verneområder, men det er viktig å ha en rettferdig behandling av organisasjonene og ikke tildele støtte til én organisasjon uten at andre organisasjoner har hatt mulighet til å få tilgang på disse midlene.

Blankoskjøter

Dette medlem viser til mediesaker og kartleggingsarbeid gjort av blant annet Transparency International Norge, som viser at det er mye skjulte penger og hemmelig eierskap i Oslos og Norges eiendomsmarked. Dette medlem mener det på blant annet denne bakgrunn er stor grunn til å forvente at dyre eiendommer i Oslo eies fra skatteparadiser, og dermed må vi også frykte at eiendomsmarkedet brukes til å unngå å betale skatt, til hvitvasking eller til annen økonomisk kriminalitet. Dette medlem mener dette er dypt urovekkende og uakseptabelt.

Dette medlem forventer at regjeringen går grundig inn i det norske eiendomsmarkedet for å kartlegge graden av utenlandsk eierskap. Dette medlem mener det må bli et krav at det reelle eierskapet til eiendom skal være offentlig. Det skal ikke gå an å skjule hvem som eier en eiendom.

Økokrim

Dette medlem viser til at flere saker over tid tyder på at Økokrim ikke er i stand til å fullt ut ettergå og etterforske innmeldte mistenkelige transaksjoner og ta opp kampen mot hvitvasking, skatteunngåelse og korrupsjon som de burde. Dette medlem viser til at Økokrim over tid ikke har fått nødvendige bevilgninger, og at Sosialistisk Venstreparti i mange år har foreslått å rette på dette. Dette medlem viser til at kampen mot økonomisk kriminalitet og kapitalflukt er viktigere enn på lenge, og foreslår derfor økte bevilgninger til Økokrim i revidert budsjett.

Rettshjelp

Dette medlem registrerer at de frivillige rettshjelpstiltakene ikke har blitt styrket eller satset på, slik regjeringen har lovet, men at de heller har fått kutt i støtten. Dette medlem mener det er beklagelig at regjeringen ikke retter opp dette i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med forslag om10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til de frivillige rettshjelpstiltakene. En slik sum ville både kunnet rette opp kuttene, bidratt til styrking og åpnet for nye tiltak i ordningen.

Dette medlem viser til at vold og seksuelle overgrep er et omfattende problem i Norge, og at koronapandemien har forsterket denne utfordringen. Dette medlem er skuffet over at regjeringen fortsatt ikke har lagt frem en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og imøteser at denne kommer så raskt som mulig og følges av tilstrekkelige ressurser til å iverksette nødvendige tiltak.

Skogfinsk museum

Dette medlem viser til vedtaket om oppstart av bygging av et museumsbygg for Skogfinsk museum og til bevilgningene i vedtatt budsjett. Imidlertid er ikke pengene utbetalt, og arbeidet er ikke kommet i gang. Det er viktig å unngå videre utsettelser, og regjeringen må sikre at prosjektet blir realisert etter tidsplanen.

Alternativ mottaksplass

Som følge av lave ankomster av asylsøkere og omlegging til ny mottaksstruktur legges flere asylmottak ned. Vilkårene for å få en alternativ mottaksplass er strenge, og det er heller ingen rettighet. Dette fører til at barn må flytte fra barnehage, skole og venner. Dette medlem mener det må gjøres enklere å få en alternativ mottaksplass i lys av den spesielle situasjonen som nå foreligger som følge av omleggingen til ny mottaksstruktur og lavere ankomster. Alternativ mottaksplass innebærer at de som søker, har mulighet til å bli boende i kommunen som mottaket ligger i slik at for eksempel godt etablerte barn og voksne ikke vil måtte flytte fra alt som er kjent. Dette medlem mener alternativ mottaksplass på visse vilkår bør være en rettighet, slik at det blant annet er mulig å klage på vedtaket.

Helsetjenesten på Trandum

Dette medlem viser til at forholdene ved Politiets utlendingsinternat Trandum gjentatte ganger har vært kritisert, både av internasjonale menneskerettighetsorganer, nasjonale organer og ulike organisasjoner. I Tilsynsrådet for Trandum sin årsrapport for 2020 avdekkes det ulovlige rutinemessige innlåsinger, uforholdsmessige og mangelfullt begrunnede begrensninger og tvilsomt grunnlag for isolasjon, i tillegg til et bekymringsfullt helsetilbud. Nå må regjeringen umiddelbart handle for å sikre at menneskene på Trandum blir behandlet på en ordentlig måte. Helsetjenesten på Trandum har vært utsatt for massiv kritikk, og både Sivilombudsmannen, Tilsynsrådet for Trandum og Helsedirektoratet har anbefalt at helsetilbudet legges inn under den offentlige helsetjenesten. En slik omlegging vil bidra til å sikre de internertes rettigheter. Sivilombudsmannen har sendt en bekymringsmelding til Helse- og omsorgsdepartementet av 4. mai 2021, og bedt om tilbakemelding på hvordan regjeringen vil følge opp de forholdene som blir tatt opp, blant annet alvorlige forhold ved helsetilbudet, slik at de menneskerettslige kravene til driften av utlendingsinternatet blir oppfylt. Helsedirektoratet begrunner sin anbefaling om at helsetilbudet legges inn under det offentlige helsetilbudet, med tre forhold: hensynet til at helsepersonellet skal ha en fri og uavhengig rolle, den lange oppholdstiden enkelte internerte har, og bekymringer for omfang og kvalitet ved det eksisterende helsetilbudet.

Gebyr for søknad om statsborgerskap

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke gebyret for søknad om norsk statsborgerskap fra 3 700 kroner til 5 500 kroner. Dette medlem er uenig i en slik økning og mener at gebyrer i mange utlendingssaker er urimelig høye. Statsborgerskap er viktig for å kunne få fulle rettigheter i Norge og et viktig ledd i integreringsprosessen. Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor gebyret for å søke familiegjenforening for flyktninger fjernes samt senkes for andre søkere.

Tømmerterminaler

Dette medlem viser til at det er behov for å komme i gang med realisering av ny gods- og tømmerterminal på Kongsvinger. Dette arbeidet vil være en nødvendig del av Sosialistisk Venstrepartis forslag om en nasjonal plan for gods på bane, der Godspakke Innlandet skal realiseres, og der elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen utgjør en ryggrad i arbeidet for å få store mengder gods over fra veg til bane.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslår å flytte midler fra kap. 1149 post 73 for å benytte dem til skogplanting. Dette medlem foreslår å tilbakeføre disse midlene og mener de bør gå uavkortet til tømmerkaier på sin opprinnelige post.

Toll på blomster fra GSP+-land

Dette medlem viser til at GSP+-land allerede er unntatt fra importtoll for roser, men at avvikling av toll bør også gjelde blomstertypene som inngår i blandet bukett, nærmere bestemt krysantemum, alstromeria og brudeslør. Dette medlem viser til at disse blomstertypene inngår i buketter som importeres til Norge fra Kenya, og at tollfritak for disse er nødvendig for at Norge fortsatt vil importere disse og dermed gi et viktig bidrag til arbeidsplasser i Kenya.

Øvrig inndekning

Dette medlem foreslår kutt i kostnadssprekkene i regjeringskvartalet og mener dette må dekkes gjennom totalrammen til prosjektet.

Dette medlem viser til at det nok en gang er foreslått en bevilgning i milliardklassen til Avinor uten at Stortinget forelegges noe grunnlag for denne overføringen. Tvert imot fremkommer det av spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til departementet at kunnskapsgrunnlaget for bevilgningen er unntatt offentlighet. Bevilgningene til Avinor beløper seg nå til 7,4 mrd. kroner under pandemien, og dertil kommer utbyttefritak og utsatte avdrag på lån. Dette medlem går imot å bevilge ytterligere midler til Avinor, all den tid Stortinget ikke har innsyn i begrunnelsene for disse milliardbevilgningene.

Dette medlem viser til at den totale krisestøtten til luftfarten, inkludert forslaget til revidert nasjonalbudsjett, nå vil være om lag 23 mrd. kroner. Dette medlem går imot å innlemme luftfarten i kompensasjonsordningen, da næringen har vært omfattet av andre rause ordninger og avgiftsfritak. Kompetanseløft for luftfarten støttes heller ikke, da tiltakene innen luftfarten burde konsentrere seg om omstilling heller enn å bevare status quo.

Dette medlem støtter en økning i midler til bemanning ved de kirkelige og statlige familievernkontorene for å møte den økte pågangen, men foreslår å kutte 1,6 mill. kroner som er satt av til videreutvikling av et digitalt samlivskurs/-tilbud. Dette medlem mener det er viktigere å finansiere tiltak hvor det er barnet som står i sentrum.

Dette medlem går imot økt tilskudd til partigruppene, som er helt unødvendig under pandemien.

Oversikt over forslag

Dette medlem viser til tabellen under, der Sosialistisk Venstrepartis forslag til revidert nasjonalbudsjett, sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag, fremgår.

Utgiftsforslag og satsinger

Bokført endring, mill. kr

Kapittel

Post

Grønn omstilling

Statlig grønn investeringsbank

10 000

2420 (ny)

90 (ny)

Statlig grønt investeringsselskap

10 000

967 (ny)

90 (ny)

Karbonfangst og -lagring, Fortum

1000

1840

Forskningsrådet, grønn forskning

150

920

Høyskolesenteret Kongsvinger, etablering av forskningssenter innen bærekraft og digitalisering

260

Flere jobber og studieplasser

4 000 nye tiltaksplasser

228

634

Sommerjobber til ungdom

100

571

Bemanningsnorm i barnehage

571

Støtte til flere jobber i integreringsarbeid

291

Utdanningsstillinger for sykepleiere

732

Studieplasser Kongsvinger/Tynset/HINN

260

Desentralisert høyere utdanning, flere studieplasser

572

Mer aktivitet

Regionale utviklingsmidler

200

553

Flom- og skredforebygging

250

1820

Utbygging bredbånd

100

541

Videreføre redusert lav moms ut året

150

5521

Psykisk helse

Øremerket tilskudd til DPS og BUP

732

Styrke lavterskeltilbud psykisk helsehjelp i kommunene

150

765

Psykisk helse i skolen

226

Nærværsteam i grunnskolen (piloter)

226

Tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi

770

Kommuneøkonomi

Økt støtte til kommunene

1 000

571

Kompensasjon til kollektivtrafikken

1 200

572

Inntektssikring og kompensasjonsordninger

Utvide kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut året, sats 80 pst. til 4 G, 60 pst. over

220

2543

Dagpenger – forlenge maksperiode ut året

933

2541

Dagpenger – øke satsen til 80 pst. opp til 4 G, 62,4 pst. over, ut året

1 259

2541

Dagpenger – forlenge redusert inntektsgrense ut året

2541

Dagpenger – oppheve ventedager ut året

2541

Dagpenger – forlenge redusert krav til arbeidstidsreduksjon ut året

2541

Forlenge kompensasjonsordning for lærlinger ut året

2543

AAP – forlenge stønadsperiode for alle mottakere ut året

315

2651

Overgangsstønad – utvide med seks måneder for alle mottakere

107

2620

Forlenge kriseordningene for kultur, frivillighet og idrett ut året

250

325

Bistand

Humanitært krafttak i møte med pandemien

1 000

150

Andre saker

Trygdeoppgjøret

650

2670

70–73

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

0,4

1400

Rehabilitering etter covid-19

732

Sjunkhatten folkehøgskole

253

Gå imot økning av gebyr for søknader om statsborgerskap

17,5

3 440

Solørbanen, tømmerterminal

1 352

Opprydding av gruveforurensing, Folldal

906

Støtte til menneskerettighetsforkjempere og sosiale bevegelser i Latin-Amerika, reversere kutt

159

Dekning av saksomkostninger for HV-soldater i etterkant av rettsprosessen om feriepenger

1 720

Styrke Økokrim

440

Gå imot innføring av fiskal avgift for viltlevende ressurser

5 553

Tømmerterminaler, tilbakeføring av midler

35,3

1 149

Kompensasjon til pelsdyrnæringen

1 125

1 142

Sum satsinger (inkludert 90-poster)

30 941,2

Sum utgifter (uten 90-poster)

10 941,2

Inndekningsforslag

Bokført endring, mill. kr

Kapittel

Post

Kutt økt tilskudd til partigruppene

-5,1

Kutt økt bevilgning til samarbeid med Israel

-1

100

Kompetanseløft for luftfarten

-10

257

Nettbasert samlivskurs

-1,6

841

Redusere makstak i kompensasjonsordningen, 5 mill. per måned

-1 000

900

Ikke ta inn luftfarten i kompensasjonsordningen

-180

900

Skogplanting, tilbakeføring av midler

-35,3

1 149

Tilskudd til Avinor AS

-1 050

1 315

Tilskudd til Maridalens venner

-0,4

1 400

Redusere makstak per foretak i lønnsstøtteordningen, 5 mill. per måned, 10 mill. totalt

-240

1 634

Kutt økt kostnad, regjeringskvartal

-550

2 445

Kutt økt kostnad, regjeringskvartal

-280

2 445

Redusert uføretrygd som følge av forlenget AAP

-120

2 655

Sum

-3 473,4

Inndekning, reduserte utgifter

3 473,4

Inndekning, skatt og avgift

Påløpt (mill. kr)

Bokført (mill. kr)

Kapittel

Post

Økt kildeskatt til 22 pst.

230

5 501

77–79

Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,64

310

250

5 501

Produksjonsavgift på olje, omstillingsavgift, 15 kr. per fat

4 000

5 510 (ny)

70 (ny)

Øke CO2-avgiften med 28 pst.

1 019

846

5543

Sum inndekning, skatt og avgift

5 559

5 166

Reversere endring i oljeskatten

73 000

37 000

5 507

Budsjettenigheten

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om økte bevilgninger til psykisk helse, bredbånd, nettolønnsordningen, Grønn plattform (forskning) og verdiskapingstiltak i skogbruket (tømmerkaier). Dette medlem går imot de øvrige utgiftsøkningene i budsjettenigheten og viser videre til sine merknader i kapittel 2 i denne innstillingen for omtale av enigheten.

Dette medlem registrerer videre at enigheten innebærer er en rekke smålige kutt til blant annet integreringstiltak, oppfølging av elever og studenter etter et svært vanskelig år, oppfølging av syke, utvikling av sykehjem og grønne næringsprosjekter. Dette medlem merker seg at mange av kuttene også dreier seg om å simpelthen skyve på kostnadene til 2022.

Dette medlem merker seg at regjeringen har hatt hundrevis av millioner kroner i bakhånd i form av overbudsjetterte midler for å skaffe seg rom til forhandlinger med Fremskrittspartiet. Dette medlem mener det er kritikkverdig, da det tyder på at regjeringen ikke har budsjettert oppriktig på alle poster i det reviderte nasjonalbudsjettet som ble fremlagt for Stortinget. Dette medlem mener videre det er kritikkverdig at informasjon om hva bevilgningsendringene går ut på, ikke har kommet mindretallet i hende i tide til å gjøre seg opp en mening om dem.

Dette medlem foreslår følgende inndekninger fremkommet i enigheten, som den tilgjengelige informasjonen tyder på skyldes mindrebehov i 2021 og ikke politiske prioriteringer.

Inndekning fra enigheten

Bokført endring, mill. kr

Kapittel

Post

Redusert reiseaktivitet grunnet covid-19

-4,5

100

Merkurprogrammet, redusert behov

-20

554

Vedlikehold på Svalbard, trekkes på reguleringsfondet

-20

2445

Byggeprosjekter, mindre behov

-50

2445

Reduserte utgifter til smittekarantene for leger

-60

762

Mindreforbruk på prosjektet Sandbukta–Moss–Såstad

-60

1352

Sum

-214,5

Inndekning, budsjettenigheten

214,5

Dette medlem viser videre til at budsjettenigheten svekker budsjettbalansen med 2 359,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag. Tabellen under oppsummerer Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag sammenlignet med flertallets forslag. Det foreslås 182,4 mill. kroner. mindre i overføring fra SPU («oljepengebruk») enn flertallet foreslår, og en økt overføring til SPU på 37 mrd. kroner som følge av å reversere oljeskatteendringene. Videre foreslås det 20 mrd. kroner i kapitaloverføringer under strek. Det gir en netto sum for hele budsjettet på -17,2 mrd. kroner sammenlignet med flertallets forslag, og -14,8 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

SVs forslag. Bokførte endringer sammenlignet med flertallets forslag (mill. kr)

Sum utgifter

11 031,2

Inndekning, før enighet

8 639,4

Svekket balanse, enighet

2 359,7

Inndekning, enighet

214,5

Netto utgifter («oljepengebruk»)

-182,4

Overføringer til SPU

37 000,0

Netto økning SPU

37 182,4

Lånetransaksjoner (90-poster)

20 000,0

Sum netto

-17 182,4

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å reversere kuttene i støtten til de frivillige rettshjelptiltakene i statsbudsjettet for 2022 og legge til rette for en styrket og mer forutsigbar støtteordning.»

«Stortinget ber regjeringen sette i gang forsøksprosjekter med nærværsteam i grunnskolen etter modell fra videregående skole. Prosjektet skal se på om dette kan bidra til bedre oversikt og tettere oppfølging av sårbare elever. Kommuner som deltar, skal kompenseres, og det skal gjennomføres en følgeevaluering av pilotprosjektene.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddsordningen for å styrke lavterskel psykiske helsetilbud i kommunene og legge fram forslag om tilsvarende ordninger i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for at legestudenter som har gått igjennom dansk turnustjeneste (KBU) ikke trenger å gå hele LIS1-tjenesten i Norge, for å unngå doble turnustjenester.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for legestudenter som har oppnådd Cand.med.-grad i Danmark, som gjør det mulig å få legeautorisasjon etter endt utdanning, slik at de kan søke på LIS1 i Norge uten å ha gjennomført KBU.»

«Stortinget ber regjeringen i revidert oppdragsbrev til helseforetakene sikre at helseforetakene etablerer flere utdanningsstillinger og praksisplasser for å utdanne flere sykepleiere.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 etablere en prøveordning med utvalgte helseforetak der alle stillinger lyses ut som hele stillinger, men der det er mulig etter avtale å få redusert stilling.»

«Stortinget ber regjeringen bevare Siva som en selvstendig aktør med eierskap i innovasjonsselskaper og med ansvar for inkubasjons- og næringshageprogrammene og Norsk katapult samt overføre klyngeprogrammet fra Innovasjon Norge til Siva.»

«Stortinget ber regjeringen i samråd med sentrale aktører på kulturfeltet gjennomgå innretningen av ordningene under kap. 325 post 88 for å bedre treffe mangfoldet av kulturaktører, herunder å øke taket per arrangør på kompensasjonsordningen, sikre støtte til kulturaktører som også er registrert i Frivillighetsregisteret, samt sikre at det kan søkes om støtte ved inngangen til perioden det skal søkes for.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge tidsrammen for kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultur, frivillighet og idrett ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at vedtatt bevilgning til Skogfinsk museum blir utbetalt, slik at byggeprosjektet kan igangsettes som vedtatt.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å sikre at flere kan få mulighet til å få alternativ mottaksplass, samt gjøre alternativ mottaksplass til en rettighet, slik at det gis klagemuligheter dersom man får avslag på søknaden.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helsetjenesten på Trandum legges under den offentlige helsetjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 legge fram tall for hvordan tapte inntekter og ekstrautgifter til kommunale kinoer, svømmehaller og lignende er blitt kompensert til kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en koordinert innsats gjennom multilaterale kanaler for å muliggjøre teknologi- og kunnskapsoverføring for å øke den globale vaksine- og medisinproduksjonen i møte med pandemien.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at HV-soldatene som har vært involvert i rettsstriden om feriepenger, får dekket de reelle saksomkostningene de har hatt i forbindelse med rettsprosessen.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle mottakere av arbeidsavklaringspenger som ikke har fått gjennomført arbeidsavklaring som planlagt, får saken sin vurdert individuelt og får forlenget stønadsperioden tilsvarende den ventetiden som skyldes covid-19-pandemien.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2022 reversere kuttene i ordningen med briller for barn og sikre at alle barn med behov for behandlingsbrille skal få dekket kostnaden.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger som når eller har nådd makstid mellom 30. november 2020 og 1. juli 2021 også får forlenget sin stønadsperiode.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge dagens permitteringsregler ut året.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen stortingsmelding om sirkulær økonomi, hvor det settes et mål om å halvere Norges materielle fotavtrykk innen 2030 og at Norge skal bli 45 pst. sirkulært innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom en stortingsmelding om sirkulær økonomi innføre forbruksbasert klimaregnskap som viser klimagassutslippene fra forbruket vårt etter modell fra Naturvårdsverket i Sverige, og en nasjonal statistikk over bruk og kast i Norge og overmaterial- og avfallsstrømmer.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå lovverket og foreslå endringer for å fjerne barrierer mot ombruk og reparasjon.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om nullutslipp og at miljø vektlegges minst 50 pst. i alle offentlige anbudsprosesser, samt krav til gjenbruk og sirkulære innkjøp og investeringer i offentlige innkjøp og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til å utvide reklamasjonsfristen til fem år for flere produkter i løpet av 2021.»

«Stortinget ber regjeringen innføre obligatoriske merkeordninger som opplyser om produkters forventede levetid og reparerbarhet.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en lovfestet rett til reparasjon for forbrukeren og en plikt til reparasjon for forhandlere og med forslag for å sikre at krav til holdbarhet, tilgang til reservedeler og sirkulært design innarbeides i forbrukerkjøpsloven.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer fritt reparatørvalg og gjør reservedeler og servicemanualer tilgjengelige for alle sertifiserte reparatører i løpet av 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre målrettede tiltak for å sikre og skape nye fagutdanninger til den sirkulære økonomien.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å legge til rette for nye fagbrevutdanninger for reparatøryrker som for eksempel reparatør av klær, telefon- og/eller elektronikkreparatør.»

«Stortinget ber regjeringen støtte offentlige delingstjenester som utlån av nye varer fra bibliotekene og bysykkelordningene, og bidra til etablering av lignende ordninger for andre varer og funksjoner og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle flere panteordninger og legge til rette for mer gjenbruk, blant annet ved å stimulere til etablering av gjenbruks- og reparasjonsverksteder, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot å kaste usolgte varer, etter modell av den franske ‘produktkasteloven’, og komme tilbake til Stortinget med forslag i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for å redusere riving av bygg og sørge for at gjenbruk av byggematerialer og inventar skal være hovedregelen der hvor bygg rives.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan mot forsøpling. Planen skal inneholde virkemidler for å oppnå nullutslipp av plast til naturen og for opprydning av plastsøppel og annen forsøpling i hele Norge.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å erstatte bruken av fossil plast med resirkulert og fornybar plast.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om økte krav til materialgjenvinning av plast og med krav til bruk av resirkulert og fornybart råstoff.»

«Stortinget ber regjeringen utrede pant på flere typer plastemballasje.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det blir gratis å levere oppryddet søppel til gjenvinningsstasjonene, enten det er plukket på en strand eller i skogen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot miljø- og helseskadelige stoffer som har store kjente negative effekter, i produktgrupper som tekstil og fritids- og sportsutstyr som bæres på kroppen. Forbudet bør også omfatte grupper av skadelige stoffer, ikke bare enkeltstoffer.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for full ressursutnyttelse for Nussirs gruveprosjekt i Kvalsund og stille krav om økt ressursutnyttelse.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et prinsipp om arealnøytralitet kan gjennomføres i forvaltningen. Arealnøytralitet må innebære at det ikke kan planlegges større inngrep uten at et tilsvarende areal restaureres.»

«Stortinget ber regjeringen jobbe for et internasjonalt regelverk for beskyttelse av klimaflyktninger og internt fordrevne som følge av naturkatastrofer og ødeleggelse av naturlige leveområder.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rettigheter til klimaflyktninger skal håndteres, slik at personer ikke skal returneres til katastroferammede områder dersom deres liv og helse vil være i fare, med gis opphold på humanitært grunnlag.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at Norge skal være tropisk avskogingsfritt innen 2025.»

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å hindre omsetning av biodrivstoff basert på råvarer med høy avskogingsrisiko, som palmeolje og soya.»

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å redusere forbruket av råvarer med høy avskogingsrisiko, som soya til dyre- og fiskefôr.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at oljefondet og statlig eide selskaper ikke investerer i bedrifter som bidrar til ødeleggelse av regnskog eller annen truet natur.»

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til regelverk som stiller krav om at offentlige innkjøp av varer skal være avskogingsfrie.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en styrking av støtteordningene til solenergi.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som fjerner hindringene i regelverket for installasjon av solceller.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav til bruk av solceller på offentlige bygg, nybygg og ved restaurering.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle nye utbygginger på norsk sokkel og forlengelser av eksisterende produksjon på sokkelen skal underlegges en stresstest for klimarisikoanalyse hvor fremtidig samfunnslønnsomhet blir avgjørende. I analysen skal det legges til grunn at verden når målene i Parisavtalen og frigjør seg fra fossil energi. Klimarisikoanalysen skal være del av beslutningsgrunnlaget for om et felt skal bygges ut eller levetiden for et felt skal forlenges.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel med samlede investeringer på mer enn 5 mrd. kroner per prosjekt blir behandlet av Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et grønt statlig investeringsselskap som blant annet skal investere i flytende havvind, bioindustri, karbonfangst og -lagring, batteriproduksjon, hydrogen og grønn skipsfart.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tilslutter seg Important Projects of Common European Interest (IPCEI) innen batteriproduksjon, og ta initiativ til nye etableringer innen flytende havvind, bioindustri, nullutslipps skipsfart samt karbonfangst og -lagring.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal sysselsettingsstrategi, inkludert jobbskapingsprogram, der behov for arbeidskraft i offentlig og privat sektor fremover kartlegges, og der det gjøres nødvendige tiltak for å møte behovene. Strategien skal omfatte kompetanseprogrammer, samarbeid på tvers av offentlige etater og stimuleringsordninger. Målet er en garanti om jobb eller skolering for alle arbeidsføre i det grønne skiftet.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et bredt sammensatt utvalg som inkluderer partene i arbeidslivet, som skal lage en plan for hvordan arbeidsplassene i olje- og gassnæringen skal omstilles til grønne industriarbeidsplasser. Utvalget må ha et mål om at omstillingen skal skape 10 000 nye arbeidsplasser hvert år fra 2022 til 2030.»

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en storstilt rekrutteringskampanje for å få unge inn i landbruk, fiskeri og reindrift.»

«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på den kommunale kompensasjonsordningen slik at fordelingsnøkkelen tar utgangspunkt i faktiske arbeidsledighetstall, ikke befolkningstall. Alle kommuner skal inkluderes i ordningen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å forby utbyttebetaling fra virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningene innført ved koronapandemien. Virksomheter som har mottatt støtte og betalt ut utbytte, må tilbakebetale støtten.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2022 komme tilbake med forslag om å endre Skattefunn slik at forskning og utvikling innen petroleumsnæringen og andre fossile næringer ekskluderes fra ordningen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre en ny funn-ordning – Miljøfunn. Ordningen kommer i tillegg til Skattefunn. Den nye ordningen skal gi skattefradrag for forskning og utvikling innen miljøteknologi og sirkulære produksjonsmåter og forretningsmodeller, og for omstilling til slike. For å skape insentiv til grønn forskning og utvikling skal den nye ordningen være gunstigere enn Skattefunn.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hvordan funn-ordningene kan bidra til økt organisasjonsgrad og lærlingeandel.»

«Stortinget ber regjeringen snarest betale ut hele det bevilgede beløpet i den kommunale kompensasjonsordningen til kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen innføre tollfritak for krysantemum, alstromeria og brudeslør fra GSP+-land.»

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for bedre permanente inntektssikringsordninger for frilansere og selvstendig næringsdrivende på bakgrunn av erfaringene med pandemien.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en omstillingsavgift på utvinning av petroleum. Provenyet fra avgiften skal øremerkes til utvikling av null- og lavutslippsenergi.»

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av krav om overskjøting av fast eiendom, samt begrensninger eller forbud ved bruk av blankoskjøter, for å hindre utfordringer som hvitvasking og skatteunndragelser.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på arealbruk etter modell fra Grønn skattekommisjon for å hindre unødvendig nedbygging av urørt natur.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en avgift som gradvis gjøre det dyrere å bruke ikke-fornybare innsatsfaktorer som jomfruelig, fossil plast, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på deponering av restmasser.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på uttak av jomfruelig masse for å fremme bruk av restmasser.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan samfunnets realøkonomiske ressurser bør fordeles mellom ulike sektorer i økonomien for at vi skal kunne oppnå ambisiøse mål om industrieksport fra fastlandet og forpliktelser under Parisavtalen, på samme måte som vi gjorde da vi bygget opp petroleumsindustrien. Det må utredes virkemidler for å kanalisere arbeid og kapital til ønsket produktiv virksomhet, samt konsekvenser av dette for andre sektorer i økonomien og tiltak for å avbøte disse.»

Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Utenriksdepartementet

Klima- og naturbistand

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at klimakrisen er vår tids største solidaritetssak. I tiåret som kommer, blir tilgang på fornybar energi helt avgjørende både for å bekjempe klimakrise og fattigdom. Det er derfor viktig at det blir et større fokus på klima- og naturbistand i bistandsbudsjettene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 komme tilbake med et grønt bistandsløft, blant annet gjennom å prioritere garantiordningen for investeringer i fornybar energi i utviklingsland.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en ny klima- og naturprosent som skal komme i tillegg til dagens bistandssatsinger, senest i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen utvide klima- og skoginitativet til et internasjonalt naturprosjekt.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle ‘Olje for utvikling’ og overføre ressursene til ‘Ren energi for utvikling’.»

Kunnskapsdepartementet

200 ekstra studieplasser ved NTNU

Dette medlem viser til at vi i årene framover kan forvente en sterk økning i behovet for kompetansearbeidsplasser innen elektrokjemisk industri i Norge. Mange aktører planlegger for tiden bygging av store batterifabrikker flere steder i Norge, og det meldes om akutt behov for kompetent arbeidskraft. NTNU i Trondheim står klar til å tilby flere studieplasser innen relevante fagretninger, og det meldes om behov for en rask opptrapping i studietilbudet.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til universitet og høgskoler for å sikre finansiering av 200 ekstra studieplasser innen relevante studieretninger ved NTNU i Trondheim slik at disse kan tilbys søkere innen disse studieretningene høsten 2021.

Konvertere studenters koronalån til stipend

Dette medlem viser til at omtrent alle andre grupper som ble rammet av inntektsbortfall i forbindelse med pandemiutbruddet, fikk økonomisk støtte fra staten. For studentenes del ble mesteparten av denne støtten gitt som lån. Dette medlem ser på dette som urimelig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen konvertere alle koronalån i Statens lånekasse for utdanning til stipend.»

1 000 nye fagskoleplasser

Som følge av økt arbeidsledighet og behov for omstilling i kjølvannet av koronakrisen, herunder grønn omstilling, mener dette medlem at det vil være hensiktsmessig å øke antall fagskoleplasser. Fagskolestudentenes velferd bør dessuten sikres ved at det opprettes et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunene for å få opprettet inntil 1 000 ekstra fagskoleplasser høsten 2021.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om et nasjonalt ombud for fagskolestudenter i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Kulturdepartementet

Oslo Pride

Dette medlem viser til at Oslo Pride er den største pride-markeringen i Skandinavia og et av Oslos største arrangement med sine anslagsvis 500 000 publikummere. Oslo Pride er frivillig drevet og har naturlig nok ikke billettinntekter. De mottar heller ikke statlig støtte. Dette medlem mener det er viktig å sikre Oslo Pride drift, og vil derfor foreslå å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet.

Ekstra kulturstøtte til små aktører

Dette medlem mener at de ulike koronastøtteordningene best har truffet de store aktørene, mens små aktører og kunstnere som opererer på egen hånd på det frie feltet, ikke har blitt tilgodesett i samme grad. For å avbøte dette vil dette medlem foreslå at det bevilges 115 mill. kroner mer enn regjeringens forslag knyttet til Norsk kulturfond. Midlene foreslås prioritert som følger:

gjenopprette tilskuddsordningen «Miljø- og klimakrise» (5 mill. kroner)

øke støtten til konsertarrangører som livnærer musikere (30 mill. kroner)

økt støtte til scenekunstformål (30 mill. kroner)

økt støtte til det visuelle kunstfeltet og billedkunstnerne (30 mill. kroner)

gatekunstnere (10 mill. kroner)

allmenne kulturformål (10 mill. kroner)

Den kulturelle skolesekken

Dette medlem viser til at Den kulturelle skolesekken (DKS) er et vellykka kulturformidlingsprogram for elever i grunn- og videregående skole. Gjennom 20 år har DKS gitt skoleelever muligheten til å møte forskjellige kulturuttrykk som litteratur, teater, musikk, dans, billedkunst, performance, kulturarv og mye annet.

Dette medlem viser til at kulturskapere og -formidlere er blant dem som er hardt rammet av smittevernrestriksjonene. Det vil kreve et ordentlig løft for å sikre at vi ikke mister mye av tilbudet vi har hatt, og ville hatt uten denne kneika. Vi må løfte alle steiner, og det må ordentlige pakker med mange og varierte tiltak til. Alternativet er et fattigere kulturliv for oss alle. Et eget kulturformidlingsprogram for barnehager, som kommer i tillegg til tilbudet til skoleelevene gjennom Den kulturelle skolesekken, kan være ett av de mange grepene som kan sikre et riktig og mangfoldig kulturliv også postkorona.

«Stortinget ber regjeringen opprette et kulturformidlingsprogram for barnehagebarn, etter modell av Den kulturelle skolesekken (DKS).»

Justis- og beredskapsdepartementet

Styrke innsatsen mot netthets

Dette medlem viser til at netthets kan bidra til å true dagens demokrati. Det er viktig at politiet har tilstrekkelige ressurser til å kunne ha en godt fungerende nettpatrulje, og at de har ressurser til å følge opp eventuelle straffbare utsagn. Politiet og PST må også gis som mandat å gi beskyttelse til spesielt utsatte lokalpolitikere. Dette er en viktig og langsiktig jobb, men også viktig i valgkampperioden vi nå går inn i. Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningen til politiet og PST med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag og at dette øremerkes arbeidet mot netthets. Dette medlem vil også sette av midler til å nedsette et nasjonalt utvalg som skal utarbeide en nasjonal handlingsplan mot netthets.

Dette medlem viser til at netthets ofte er et symptom på at innholdsselskaper som Facebook, YouTube og Twitter mv. har algoritmer som skaper ekkokamre og synliggjør det mest ekstreme og følelsesladde innholdet. Dette bidrar til en økende grad av hatytringer og netthets i norsk offentlighet. Sammen med vegring mot regulering og moderering av innhold blir disse forretningsmodellene sårbare for spredning av konspirasjonsteorier og feilinformasjon. Andre europeiske land er kommet lengre i lovgivning som motarbeider dette og også i større grad ansvarliggjør administratorer av grupper og plattformer for innholdet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal handlingsplan mot netthets og implementere denne før stortingsvalget 2021.»

«Stortinget ber regjeringen gi PST mandat til å kunne gi beskyttelse og utrede tiltak for spesielt utsatte lokalpolitikere og profilerte samfunnsdebattanter.»

«Stortinget ber regjeringen styrke politiets nettpatrulje og hatgruppe kraftig ved å opprette flere hatkrimgrupper.»

«Stortinget ber regjeringen instruere politiet om å prioritere opp etterforskning og påtale av anmeldt og lovstridig netthets.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en egen, brukervennlig nettløsning som gjør det enkelt å varsle politiets netthetsgruppe og anmelde netthets.»

«Stortinget ber regjeringen styrke og tydeliggjøre rasismeparagrafen slik at det blir enklere å straffeforfølge hatefulle ytringer.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå regulering av teknologiselskaper som Facebook og YouTube for å sikre at rasistiske og antisemittiske ytringer og konspirasjonsteorier ikke spres gjennom selskapenes algoritmer.»

«Stortinget ber regjeringen utrede å pålegge tilbydere av sosiale medier i Norge rutiner for bekjempelse av ulovlig hatprat og spredning av bevisst villedende innhold (inkludert «deepfakes»), og kreve at tilbydere av sosiale medier over en viss størrelse har brukerombud.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en lov som ansvarliggjør administratorene av nettplattformer.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram et lovforslag om å inkludere kjønn i straffelovens paragraf om hatefulle ytringer.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå hvordan mediestøtten kan brukes til å støtte redaksjonell innovasjon mot netthets.»

«Stortinget ber regjeringen legge netthets inn i læreplanene allerede i grunnskolen.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Økte behov i kollektivsektoren som følge av koronakrisen

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner som skjønnsmidler til fylkeskommunene for å ta høyde for reduserte billettinntekter for kollektivtransporten frem til 31. oktober 2021. Det er tidligere satt av 1 250 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021 til kompensasjonen til fylkeskommunene for tapte inntekter og smittevernkostnader i kollektivtransporten. I tillegg er det satt av 950 mill. kroner i skjønnstilskudd til fylkeskommunene (det antas at inntektstap i kollektivtransport utgjør hoveddelen av dette).

Regjeringens forslag på 1,5 mrd. kroner er langt fra tilstrekkelig for å kompensere fylkeskommunenes/administrasjonsselskapenes inntektstap og merkostnader frem til 1. november 2021. Fylkeskommunene la 7. mai 2021 fram oppdaterte prognoser for inntektstap og merkostnader i kollektivtransporten. Prognosen viser at det er et samlet kompensasjonsbehov på 3 880 mill. kroner for 2021 frem til 1. november 2021. Dette innebærer at avsetningen i revidert budsjett må økes fra 1 531 mill. kroner til 2 201 mill. kroner. Dersom kollektivselskapene ikke kompenseres for dette, vil de raskt komme i en situasjon der de må redusere tilbudet, heller enn å komme i gang med nødvendig omstilling til nye reisevaner. Da kommer vi inn i en negativ spiral med et stadig dårligere tilbud og færre passasjerer, som igjen gjør tilbudet enda dårligere.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen i tråd med landsdekkende prognose for inntektstap og merkostnader knyttet til pandemien. Det tilsvarer en økt bevilgning på 670 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Alle riks- og fylkesferjer gratis for gående og syklende

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningene med til sammen 120 mill. kroner til reduserte ferjetakster på riks- og fylkesveinettet. Midlene foreslås fordelt med 65 og 55 mill. kroner til hhv. riksveiferjesamband og fylkesveiferjesamband som følge av Stortingets anmodningsvedtak nr. 661 (2020–2021). Ferjestrekninger med AutoPASS er i dag gratis for passasjerer, gående og syklende. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til dette tiltaket med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag slik at alle riks- og fylkesferjer blir gratis for gående og syklende, selv om disse ikke omfattes av AutoPASS-regulativ. Statens vegvesen opplyser at grunnet den høye andelen som benytter AutoPASS, vurderes de økonomiske virkningene av å endre takstregulativ til å være begrenset.

Kompensasjonsbehov for kommunesektoren

Dette medlem viser til høringsinnspill fra KS og understreker at det er betydelig usikkerhet om videre behov for koronakompensasjon til kommunesektoren for merkostnader og tapte inntekter i hele annet halvår. Ikke minst gjelder dette omfanget av vaksinasjonskostnader og utviklingen i billettinntekter i kollektivtrafikken i siste del av 2021. Det understrekes videre at dette må vurderes løpende, og at eventuelle ytterligere kompenserende bevilgningsforslag for 2021 fremmes høsten 2021.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge mandatet til arbeidsgruppen mellom regjeringen og KS som vurderer kompensasjonsbehovet for kommunesektoren, fra 1. juli 2021 til 1. januar 2022.»

Arbeids- og sosialdepartementet

Videreføring av koronatiltak ut året

Dette medlem viser til at pandemien har ført til stor usikkerhet for personer på trygdeytelser. Arbeidsmarkedet har vært vanskelig, og det har ikke vært realistisk for den som stod utenfor arbeidslivet å finne ny jobb. De ordningene som har vært iverksatt for å skjerme dem dette gjelder, er foreslått avviklet i slutten av september. Dette medlem mener det vil gi større trygghet for personer i en vanskelig situasjon å forlenge disse tiltakene ut året. Dette medlem foreslår isteden å forlenge ordningene ut året.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige AAP-ordningen ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagpenger på 80 pst. av grunnlaget ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre reduserte krav til tapt arbeidstid for å kvalifisere til dagpenger ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre reduserte krav til inntektsgrunnlag for å kvalifisere til dagpenger ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utvide maksimalperioden for dagpenger slik at alle som nå er på dagpenger, har rett til dette ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagpenger for lærlinger ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagpenger for frilansere og selvstendig næringsdrivende ut 2021.»

Helse- og omsorgsdepartementet

Sjunkhatten folkehøgskole

Dette medlem viser til Prop. 1 S (2020–2021) om Sjunkhatten folkehøgskole, hvor skolen fikk videreført oppstartstilskudd i 2020 på samme nivå som i 2019. Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å videreføre oppstartstilskudd til Sjunkhatten også i 2021 og at videre vurdering av tilskudd må skje på lik linje med andre prosjekt, og innenfor rammene av dagens tilskuddsordninger. Dette medlem påpeker at det store behovet er å få prosjektet realisert, med forpliktende investeringsmidler fra staten. Ettersom prosjektet berører flere sektorer og departementer, kreves det samarbeid fremfor ansvarspulveriseringen som fort kan oppstå når ikke ansvaret er tydelig plassert hos ett departement. Planene for Sjunkhatten folkehøgskole vil kunne gi flere elever et tilrettelagt tilbud i folkehøgskolene, og være et foregangsprosjekt for inkluderende utforming av skolebygg som viser vei til hvordan vi kan komme nærmere visjonen om et samfunn som er reelt universelt utformet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 for å sikre Sjunkhatten folkehøgskole investeringsmidler på tvers av ulike departement for et universelt tilpasset nytt bygg som skal være ferdig høsten 2024. Det skal samtidig vurderes om Statsbygg kan være ansvarlig for byggingen.»

Psykisk helse

Dette medlem viser til at koronapandemien og smitteverntiltakene som følger med den, tærer på befolkningens psykiske helse, spesielt hos barn og unge Kommunene rapporterer om økt pågang og lange ventelister for psykologtjenester. Det regjeringsoppnevnte Kjøs-utvalget anbefaler en styrking av både lavterskeltilbud og spesialisthelsetjenesten.

Dette medlem mener regjeringens økte bevilgninger ikke er tilstrekkelig til å møte det økte behovet som koronasituasjonen har skapt, og foreslår derfor å øke bevilgningene til tiltak innen psykisk helse med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Nærings- og fiskeridepartementet

Eksportstrategirådet

Dette medlem viser til at Eksportstrategirådet som ble etablert i budsjettet for 2021, skal gi støtte til strategiske eksportfremmesatsinger i Saldert budsjett 2021. Dette medlem viser til at olje og gass med dagens ordning også vil kunne motta støtte til eksportfremmesatsinger.

Dette medlem viser til at det er viktig å fremme norsk eksport fra andre sektorer enn olje og gass, og at aktiviteten i Eksportstrategirådet bør begrenses til å fremme eksport kun fra andre sektorer enn olje og gass.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide en forutsetning i mandatet til Eksportstrategirådet om at de skal jobbe for å fremme eksport fra alle sektorer med unntak av olje og gass.»

Utslippsfri skipsfart

Dette medlem viser til at norske verft sliter som følge av koronapandemien. For å bidra til videre aktivitet ved norske verft, og at denne rettes mot utvikling av en mer miljøvennlig flåte, foreslår dette medlem at GIEK gis anledning til å øke sin garanti til bank på garanti og byggelånsrammer til verft fra 50 til 75 pst. forutsatt at det knyttes til bygging av null- eller lavutslippsbåter, -ferger og -skip.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å øke sin garanti til bank på garanti og byggelånsrammer til verft fra 50 til 75 pst. forutsatt at det knyttes til bygging av null- og lavutslippsbåter, -ferger og -skip.»

Dette medlem viser til at Norge har gode forutsetninger for å skulle kunne bli verdens første fossilfrie land. Dette blant annet takket være at tilnærmet hele kraftproduksjonen vår er fornybar takket være vannkraften. Samtidig har vi lange sjøfartstradisjoner. Vi må derfor legge til rette for at skipsfarten blir utslippsfri. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2021 hvor det foreslås en rekke tiltak for å bidra til en utslippsfri kysttrafikk. Dette inkluderer tiltak som kan gi oss en fossilfri cruisetrafikk langs norskekysten.

Dette medlem viser til at internasjonal skipsfart er ansvarlig for utslipp av mellom 800 og 900 millioner tonn CO2 hvert år. Dette tilsvarer 2–3 pst. av de globale utslippene. Disse utslippene er det ingen land som «eier» eller er ansvarlig for å gjøre noe med. Dette er blitt brukt aktivt av næringen som en begrunnelse for ikke å inkludere internasjonal skipsfart i EUs kvotehandelsdirektiv ETS. Dette medlem viser også til at EU har avventet tiltak i IMO før de skulle ta stilling til behov for å inkludere internasjonal skipsfart i ETS. Dette medlem viser til at kravene til skipsfarten som ble stilt i IMO, er altfor svake skal skipsfarten bidra til å nå klimamålene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt for at utslipp fra skipsfarten blir inkludert i EUs kvotehandelsdirektiv ETS, og at det på sikt etableres CO2-avgifter på all internasjonal skipsfart.»

Redningsplan for norsk villaks

Dette medlem viser til at situasjonen for villaks og villrein kan bli klassifisert som nær truet. Eksperter vurderer endret status på den nye rødlista for 2021 som er klar til høsten. For villaksen er det en nedgang, og oppdrettslaksen er den største trusselen. Lakselus og rømt oppdrettslaks er vurdert som ikke stabiliserte bestandstrusler, mens det for andre bestandstrusler er mer stabilisert. Villaksen gyter i rundt 450 elver langs kysten i landet. Mellom 1983 og 2019 er antall voksne laks som vender tilbake fra havet, halvert.

Dette medlem vil derfor foreslå at det etableres en redningsplan for norsk villaks. Dette innebærer både tiltak som styrker norske villaksbestander, samt tiltak som fjerner en del av presset som gir økt dødelighet på villaksen. Målet bør være å få bestanden av norsk villaks tilbake til det nivået som var i 1983, som var nærmere 1 million villaks. Dette medlem vil derfor sette av 200 mill. kroner til en slik redningsplan i dette budsjettet. Samtidig vil Miljøpartiet De Grønne innføre en luseavgift for oppdrettslaksen. Dette vil gi insentiv til å redusere forekomsten av lakselus, samtidig som det vil finansiere en slik redningsplan.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en redningsplan for norsk villaks. Planen skal inneholde konkrete forslag til tiltak som styrker norske villaksbestander samt tiltak som forhindrer en av de viktigste grunnene til økt dødelighet for villaksen, nemlig lakselus og rømt oppdrettslaks.»

Dette medlem viser til at det snart er fire måneder siden stortinget vedtok at det skulle innføres en ordning hvor bedrifter kompenseres for tapt varelager. Likevel er ordningen fremdeles ikke åpen for søknad. Parallelt med dette blir bedriftene belastet forsinkelsesrenter for skatte- og avgiftskrav det er gitt utsettelse på.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beregne et rentetillegg for kompensasjon for tapt varelager tilsvarende statens forsinkelsesrente fra 1. mars 2021 til det tidspunktet tilskuddsordningen åpner for søknader.»

Landbruks- og matdepartementet

Opplæring av og lønnsstøtte til sesongarbeidere i grøntnæringen

Dette medlem viser til at grøntnæringen står overfor en utfordrende situasjon. Mangel på tilgang til arbeidskraft som følge av reiserestriksjoner kan føre til tapte avlinger, økt import og økte utgifter. Dette medlem har merket seg at regjeringen bevilger 40 mill. kroner til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen.

Dette medlem viser til at Norges Bondelag, NHO Mat og Drikke, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Gartnerforbund, Gartnerhallen, Nordgrønt og Produsentforeningen 1909 har etterlyst en kompensasjonsordning for grøntnæringen. Disse aktørene anslår behovet til minst 250 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor å sette av 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag til en søknadsbasert tilskuddsordning der grøntprodusenter kan få dekket ekstrautgifter som følge av koronasituasjonen.

Dette medlem viser til NRKs innslag om forholdene ved norske grisefarmer, som dokumenterer at dyrevelferden fremdeles er altfor dårlig ved mange gårder. Dette medlem merker seg at den oppryddingen som landbruksnæringen varslet etter NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmelighet» i 2019, ikke har vært tilstrekkelige.

Dette medlem mener det faktum at ansvaret for dyrevelferd og -tilsyn for norsk landbruk er plassert under Landbruks- og matdepartementet er en kilde til interessekonflikter. Tilsyn med dyrevelferd bør være uavhengig av næringsinteresser. Dette medlem foreslår derfor å opprette et nytt dyretilsyn, plassert under klima- og miljødepartementet, og foreslår å sette av 100 mill. kroner til dette formålet.

Samferdselsdepartementet

Kollektivtransport

Dette medlem viser til at når samfunnet åpnes opp igjen, øker bruken av kollektivtransport. Det vil likevel ta tid før etterspørselen stabiliseres. Kollektivselskapet Ruter forventer at det vil være en overgangsfase på ca. seks måneder fra dagens reiseråd er opphevet før trafikkvolumet er stabilisert. I denne perioden vil det være betydelige, mindre inntekter i kollektivtransporten. Det forventes også 10–15 pst. færre kollektivreiser etter pandemien. Omtrent to tredjedeler av bortfallet i kollektivreiser vil overføres til bil. Dette vil både påvirke kollektivtransportens inntekter og mål om redusert biltrafikk negativt. Det er derfor nødvendig med tiltak for å øke kollektivtransportens attraktivitet og konkurransekraft overfor privatbil.

Kollektivsektoren trenger økonomisk forutsigbarhet for å kunne legge planer for hvordan håndtere et vesentlig endret inntektsgrunnlag. Oslo kommune og Viken fylkeskommune har tatt til orde for å forlenge den statlige kompensasjonsordningen i en overgangsfase på seks måneder. I overgangsfasen må fylkeskommunene/ administrasjonsselskapene hente inn kunnskap om nye reisevaner og nytt nivå for kollektivreiser før ruteproduksjonen kan tilpasses til ny normal. Risikoen er stor for at man gjennom en drastisk nedskalering i tilbudet forsterker en nedadgående trend, og at kollektivtransportens konkurransekraft mot biltrafikk blir betydelig negativt påvirket. En stor reduksjon i tilbudet vil føre til oppsigelser av personell og avvikling av materiell, noe som vil gjøre det krevende å ta opp igjen ruteproduksjonen når etterspørselen normaliserer seg.

Det er behov for snarlige avklaringer av hvordan staten skal bidra i håndteringen av overgangen fra pandemi til en ny normal for kollektivtransporten. Regjeringen har i forslaget til revidert nasjonalbudsjett ikke kommet med nødvendig avklaring.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning som gir fylkeskommunene og administrasjonsselskapene økonomisk handlingsrom til å tilpasse kollektivtilbudet til en ny normalsituasjon.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fylkeskommunene og administrasjonsselskapene kompensasjon for bortfall av billettinntekter fram til de har tilstrekkelig kunnskap om endrede reisevaner, og fram til nødvendig omstilling kan gjennomføres.»

Dette medlem viser til at regjeringen har brukt over 22 mrd. kroner siden pandemiutbruddet på ulike låne- og støtteordninger for norsk luftfart, inkludert forslagene i revidert budsjett. I tillegg til dette kommer omfattende støtte gjennom generelle ordninger som redusert arbeidsgiveravgift, utsatt skatt, lønnsstøtteordningen og endringer i permitteringsregelverket. Videre foreslår regjeringen å inkludere flyselskapene i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med mai. Samtidig ser vi nå at nye lavpris-flyselskaper etablerer seg i Norge og at flytrafikken raskt tar seg opp igjen. Avinors prognoser viser at trafikken er tilbake til samme nivå som før pandemien i løpet av 2023/24.

Spørreundersøkelser viser at norgesferie er blitt mer populært blant nordmenn, og at Norge fortsatt oppleves som et attraktivt reisemål blant utenlandske turister. Med pandemien har mange fått nye reisevaner, mindre behov for arbeidsreiser og trolig et annet syn på hvor og hvordan de ønsker å feriere. Det gir en unik mulighet til å snu reisevanene bort fra forurensende flytrafikk til miljøvennlig transport, fortrinnsvis jernbane. Men det norske togtilbudet er dyrt, tidkrevende og komplisert hvis man ønsker å reise over lengre strekninger, sammenliknet med å fly. Dette medlem mener det må tas grep for å styrke togets konkurransefortrinn, særlig mellom de store byene i Sør-Norge og til Sverige, hvor toget er et godt alternativ for mange dersom prisene og tilbudet blir mer konkurransedyktig sammenliknet med fly.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake med forslag til reduserte billettpriser, allerede for inneværende år, på fjerntogene i Norge og til Sverige.»

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake med forslag til fleksible billettløsninger på tvers av togselskapene, allerede for inneværende år, for eksempel gjennom en nasjonal «interrailbillett».»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en ordning som gir togselskapene økonomisk handlingsrom til å omstille seg til nye reisevaner og styrke togtilbudet og konkurransekraften mot flytrafikken.»

Lufthavn i Mo i Rana

Dette medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen foreslår å bevilge 85 mill. kroner i tilskudd til Avinor til å dekke kostnader knyttet til planlegging av en ny lufthavn ved Mo i Rana i 2021.

Dette medlem vil opprettholde dagens kortbanenett på Helgeland og sier nei til ny storflyplass ved Mo i Rana. Flyplassen vil gi betydelig økt kapasitet og vekst i utslippene. Inntil flysektoren er utslippsfri, er det ikke forsvarlig å utvide kapasiteten på lufthavner i Norge. Dette medlem går derfor imot dette forslaget til bevilgning.

E16 Høgkastet–Hønefoss

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår at fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet–Hønefoss (FRE16) overføres fra Bane NOR SF og Statens vegvesen til Nye Veier AS. Nye Veier vil dermed kunne motta inntil 90 mill. kroner, avhengig av når overføringen finner sted. Dette medlem går imot byggingen av ny E16 Høgkastet–Hønefoss fordi motorveien vil gi store naturinngrep og økt biltrafikk inn mot Oslo-området, samt svekke Ringeriksbanens konkurransekraft for overføring av person- og godstransport fra vei til bane. Dette medlem mener videre at Nye Veier AS bør avvikles og porteføljen overføres til Statens vegvesen, og følgelig også at det foreslåtte vederlaget til Nye Veier AS for planlegging og bygging av Ringeriksbanen forblir i Bane NOR SF.

Vedlikehold på jernbanen

Dette medlem mener at det bør sikres at Bane NOR gis økt økonomisk handlingsrom til å gjennomføre nødvendig vedlikehold. Fram til togtrafikken tar seg opp igjen, vil mer vedlikehold skape økt aktivitet i økonomien, samtidig som jernbanen blir bedre rustet til å håndtere økende etterspørsel. Driftsforstyrrelser som følge av vedlikeholdsarbeid vil også omfatte færre passasjer når dette gjøres i inneværende år.

Selv om vedlikeholdsetterslepet på jernbanen er stort, legger likevel regjeringen i NTP opp til at vedlikeholdsetterslep ikke skal reduseres før 2024–2025. Dette er ikke godt nok. Ved å utsette helt nødvendig vedlikehold og fornying får vi et enda større etterslep som gir en mindre pålitelig jernbane, med mange stoppende feil som påvirker både reisende og gods.

Bane NOR oppgir til Samferdselsdepartementet at de anslår at det kan gjennomføres økt vedlikehold for om lag 200 mill. kroner ut over gjeldende bevilgning for 2021 og at en del av dette kan vurderes brukt til skredsikringstiltak.

Dette medlem mener økt vedlikehold som kan gi bedre punktlighet, vil være ett av flere bidrag til å styrke jernbanens konkurransekraft mot bilen, og dermed motvirke noen av de uheldige konsekvensene av endrede reisevaner etter pandemien. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til dette tiltaket med 200 mill. kroner.

Klima- og miljødepartementet

Klimasats

Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 bevilget 100 mill. kroner til tilskuddsordningen Klimasats for 2021 over kap. 1420 post 611. Regjeringen foreslår i revidert budsjett å redusere posten med 24 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg at det så langt i år, ifølge Miljødirektoratets egen oversikt, har kommet inn Klimasats-søknader for 232 mill. kroner. Tiltakene det søkes om støtte til, er blant annet flere ladepunkter for elbil, utslippsfrie byggeplasser, tiltak for økt bruk av biogass og tiltak for å redusere matsvinn. Disse tiltakene vil både gi målbare klimakutt og bidra til at både kommunene og Norge når sine vedtatte klimamål.

Dette medlem er derfor uenig i regjeringens forslag om å redusere bevilgningen på post 61, og foreslår å øke posten med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne innvilge flere Klimasats-søknader.

Behovsstyrt lysmerking

Dette medlem viser til at alle frittstående installasjoner med en høyde på over 150 meter i dag må merkes med blinkende lys for å markere luftfartshindringer. Installasjoner med høyde under dette markeres med røde fastlys.

Slik merking finner vi i dag på bl.a. antenner, kraftledninger og i vindindustrianlegg. Blinkende lysmerking oppleves av mange som svært sjenerende, spesielt i vinterhalvåret. Lysbruken har også sannsynlige, men ikke kartlagte, negative konsekvenser for natur- og dyreliv.

Ved innføring av behovsstyrt lysmerking vil det være mulig å skru av all lysmerking i perioder når det ikke er trafikk i luftrommet i nærheten av luftfartshindringene. Dette vil mange steder kunne redusere lysblinkingen betraktelig. Denne løsningen innføres nå i Tyskland for å redusere blink fra bl.a. vindparker. Behovsstyrt lysmerking krever at det installeres transpondere, som er et kommunikasjonsverktøy for fly, i samtlige sivile luftfartøy. De fleste sivile luftfartøy har transpondere på plass i dag.

En slik løsning vil også ivareta behovene ved militære øvelser, da samtlige lysanlegg kan slås på når det meldes om øvelse.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for merking av luftsfartshindre slik at varslingslys kun skrus på når det er flytrafikk i nærheten av objekter som krever lysmerking, eller når Forsvaret gjennomfører øvelser. Som ledd i dette må det innføres påbud om installasjon av nødvendig transponderutstyr i samtlige sivile luftfartøy innen 1. januar 2022.»

Herreløst avfall

Dette medlem viser til det gode arbeidet som er igangsatt for å få fjernet marint avfall langs norskekysten. Norge går foran og viser at det er mulig å gjøre noe med problemet med herreløst marint avfall, og både profesjonelle og frivillige aktører har på ulikt vis blitt sikret gode vilkår for å bedrive systematisk opprydding av flyteavfall.

Samtidig er det mye herreløst avfall, både ved sjøen og på land, som ikke er mulig for frivillige å rydde. Eksempler på dette kan være gamle halvt nedgravde bilvrak, eldre dumpingplasser eller større stykker flyteavfall som dukker opp.

Dette medlem foreslår derfor at det settes av 50 mill. kroner som kommuner kan søke på for sanering av gamle dumpingplasser og fjerning av herreløst avfall som ikke er dekket av eksisterende tilskuddsordninger til opprydding.

Finansdepartementet

Dette medlem viser til at det er vanskeligere og vanskeligere for førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet. Forskjellige tiltak for å bedre denne situasjonen må utredes.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å gjøre det lettere for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet, som f.eks. fritak for dokumentavgift for førstegangskjøpere.»

Flyseteavgift

Dette medlem viser til at nordmenn flyr omtrent ti ganger mer innenriks enn gjennomsnittet i Europa. Dette medlem viser til at det er viktig å gi insentiver til mindre reiser mellom de store byene fremover når det åpnes opp for mer flytrafikk igjen. Koronatiden har vist oss at fysiske møter kan erstattes av digitale møter. Det bør derfor gis insentiver som bidrar til at vi også i fremtiden velger å ta et digitalt møte, istedenfor å ta flyet fra Oslo til Trondheim for et totimers møte. Dette medlem foreslår derfor å innføre en flyseteavgift mellom de største byene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand i tillegg til at samme flyseteavgift ilegges flyreiser til EU. Avgiften foreslås satt til 500 kroner mellom de store byene i Norge og til Europa, og 800 kroner for flyreiser utenfor Europa. I Nord-Norge og på Vestlandet er det få alternativer til fly, og prisene er langt høyere. Dette medlem foreslår at en flyseteavgift ikke gjøres gjeldende for disse strekkene.

Olje- og energidepartementet

Tilskudd til flom- og skredforebygging

Dette medlem viser til at tragedien på Gjerdrum har satt flom- og skredsikring på dagsordenen. Dette medlem mener det er på høy tid å trappe opp innsatsen for flom- og skredforebygging, og viser i den forbindelse til Dokument 8:92 S (2020–2021) der dette medlem foreslo en rekke tiltak for bedre flom- og skredforebygging. NVE har tidligere anslått at det vil koste omtrent 4 mrd. kroner å gjennomføre dagens kjente behov for store sikringstiltak mot flom og skred. Dette medlem merker seg også at departementet skriver i sitt svar på spørsmål 39 til Miljøpartiet De Grønnes fraksjon i finanskomiteen at NVEs egen oversikt over identifiserte behov for flom- og skredsikringstiltak ikke er fullstendig. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til dette formålet med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til den siste rapporten fremmet av Det internasjonale energibyrået (IEA) hvor det går frem at skal vi nå Paris-målene om ikke å overstige en temperaturøkning på 1,5 grader, vil det ikke være rom for å lete etter mer olje og gass. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å reversere skattepakken som ble gitt av Stortinget sist vår.

Forslag til endring sammenliket med regjeringens forslag

Kapittelnummer

Kapittelnavn

Post nr.

Tiltak

Forslag i 1 000 kroner

Kulturdepartementet

320

Norsk kulturfond

For å hjelpe det frie feltet i gang igjen styrker vi Norsk kulturfond med 115 mill. kr.

115 000

320

Norsk kulturråd

Driftstilskudd til Oslo Pride

5 000

Justisdepartementet

400

Justis- og beredskapsdepartementet

Nedsette et utvalg for å utarbeide en nasjonal handlingsplan mot netthets

5 000

444

PST

Økt støtte til politiets nettpatrulje mot netthets

50 000

Arbeids- og sosialdepartementet

2541

Dagpenger

Videreføre koronaordninger ut året

1 867 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

Videreføre koronaordninger ut året

315 000

2655

Uføretrygd

Besparelse pga. koronaordninger i AAP

120 000

Landbruks- og matdepartementet

1149

Landbruksdirektoratet

Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen

200 000

Olje- og energidepartementet

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Økt tilskudd til flom- og skredsikring

100 000

5507

Skatt og avgift petroleum

Fjerne Stortingets skattepakke for oljeindustrien

1 000 000

5507

Skatt og avgift petroleum

Fjerne Stortingets skattepakke for oljeindustrien

35 000 000

Klima- og miljødepartementet

1420

Miljødirektoratet

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

100 000

1420

Miljødirektoratet

Opprydding av herreløst avfall

50 000

1425

Fisketiltak

Iverksetting av redningsplan for villaksen

200 000

Helse- og omsorgsdepartementet

714

Folkehelse

Økt tilskudd til psykisk helse i skolen som følge av økt behov på grunn av koronasituasjonen

20 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Styrking av barne- og ungdomspsykiatrien

50 000

765

Psykisk helse, rus og vold

Styrke det psykiske helsevernet i kommunene som følge av økt pågang under koronapandemien

55 000

765

Psykisk helse, rus og vold

Tilskudd for å redusere ventetiden for kommunal psykologjhjelp

50 000

765

Psykisk helse, rus og vold

Statlig tilskudd til psykologhjelp for studenter

50 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

Styrking av psykologtjenester innen spesialisthelsetjenesten

75 000

Kunnskapsdepartementet

240

Studieplasser

1 000 nye plasser ved fagskoler

38 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

1 000 nye plasser ved fagskoler og 200 ved NTNU

136 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

1 000 nye plasser ved fagskoler og 200 ved NTNU

42 410

260

Universitet og høgskoler

200 nye studieplasser ved NTNU

9 315

2410

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Konvertering av koronalån

2 015 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

Konvertering av koronalån

2 015 000

Samferdselsdepartementet

1352

Jernbanedirektoratet

Økte midler til vedlikehold, ras- og skredsikring

200 000

1315

Tilskudd til Avinor AS

Kostnader til planlegging av ny lufthavn ved Mo i Rana

85 000

1352

Jernbanedirektoratet

Overføring av fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet–Hønefoss til Nye veier AS

90 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

Økt støtte til fylkeskommunene for å dekke inntektstap i kollektivtransporten

670 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

Gratis ferje for gående og syklende på ferjesamband som ikke har AutoPASS

5 000

577

Tilskudd til de politiske partier

Reversere kutt på 20 mill. kroner til partiorganisasjonenes sentrale organisasjoner

20 000

Finansdepartementet

5521

Merverdiavgift

Reduserer moms på servering av mat og alkohol fra 25 til 15 pst.

2 000 000

5521

Merverdiavgift

Videreføre lav moms 6 pst. til 31. desember

558 200

5552

Avgift på lakselus

Innføre en avgift på lakselus for å finansiere en redningspakke for villaks

200 000

5561

Flyseteavgift

Innfører en flyseteavgift mellom Oslo, Tr.heim, Bergen, Stavanger og Kristiansand

6 500 000

Sum, ekskl. 90-poster og olje

2 063 515

Merknader fra Rødt

Rettferdig gjenåpning

Komiteens medlem fra Rødt mener Norge det siste året har vært gjennom en urettferdig nedstengning. Nå er det tid for en rettferdig gjenåpning, med tiltak som styrker fellesskapet og får folk i jobb.

Mens velstående eiere av bedrifter og eiendom har beriket seg gjennom krisa, har vanlige arbeidsfolk tatt regninga, mista jobben eller går permittert. Særlig innen servering, kultur, hotell, reise, industri og handel. Andre har jobba hardere enn noen gang. Lærere, barnehageansatte, sjukepleiere og andre i helse og omsorg, renholdere, sjåfører og flere. Og hva er takken fra arbeidsgiverne, både i privat og offentlig sektor? Ikke en krone.

Dette medlem viser til at Rødt gjennom behandlingen av en lang rekke krisepakker har fremmet egne forslag for å sikre en mer rettferdig fordeling av kriseregninga, gjennom krav om husleiekutt fra gårdeiere og utbyttestans for selskaper som mottar støtte fra fellesskapet, gjennom å kjempe for styrking og forlenging av viktige inntektssikringsordninger, og gjennom å jobbe for tilstrekkelig finansiering og ansatte til å drifte velferdstjenestene våre gjennom krisa.

Dette medlem viser til det inngåtte forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og mener det er et svik mot 200 000 arbeidsledige at flertallet fra 1. oktober stopper kriseordningene for alle arbeidsledige på dagpenger, folk på arbeidsavklaringspenger, frilansere og lærlinger. Dette medlem mener at koronakrisa har avdekket hvordan mange deler av det sosiale sikkerhetsnettet har vært underfinansiert over lang tid. Rødt går til valg på et sterkere sosialt sikkerhetsnett, og mener politikken skal bekjempe arbeidsledigheten, ikke de arbeidsledige.

Dette medlem mener vi må få forskjellene ned og få hjula i gang. Det Norge trenger nå, er en rettferdig gjenåpningsplan som får folk i jobb i områdene som er hardest rammet, og retter opp skjevhetene krisa har skapt og forsterket.

Der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet viser at de er partier som er mer for velstående aksjeeiere, enn for folk flest, vil Rødt prioritere at folk med dårlig råd får mer penger på konto, ferie- og fritidstilbud for barn og unge, og at støtteordningene stimulerer kultur, servering, norsk reiseliv og opplevelser.

Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag og omtalen av utvalgte tiltak som følger under.

Inntektssikring for alle

Dette medlem viser til at stortingsflertallet helt fra den første krisepakka ble lagt fram for drøyt et år siden, har måttet slepe regjeringen etter seg for å få innført, forlenget, forsterket og ikke minst skrudd på igjen en lang rekke viktige tiltak for alle de hundretusener som har vært permitterte eller som har mistet jobben, for lærlinger, frilansere og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Samtidig som gavmildheten overfor de store bedriftseierne har vært urokkelig, har regjeringen benyttet nærmest enhver anledning til å begrense og reversere alle ordninger som har kommet på plass for vanlige arbeidsfolk. Dette har bidratt til å skape stor uforutsigbarhet, og det har også bidratt til å ødelegge familieøkonomien for mange.

Dette medlem viser til at den økte dagpengesatsen har vært livsviktig for vanlige arbeidstakere, og har bidratt til at inntektsbortfallet har blitt dempet. Men det er samtidig uforståelig at stortingsflertallet helt fra starten av pandemien godtok en grov urettferdighet i utformingen av de vedtatte forbedringene i dagpengeregelverket, ved at de i nesten et helt år kun ble gjort gjeldende for personer som mistet jobben etter at krisen brøt ut, men ikke for de som allerede var arbeidsløse da krisa brøt ut. Dette medlem mener dette helt unødig har skapt et A- og B-lag blant de arbeidsløse, og viser til at Rødt ved behandlingen av alle krisepakker har kjempet for at alle skal ha mest mulig like rettigheter.

Dette medlem viser til at stortingsflertallet i mars i fjor raskt kastet seg rundt og krevde innføringen av flere kraftige forbedringer i ulike inntektssikringsordninger. Dette er en god indikasjon på at flere partier deler Rødts syn om at dagpengesatsene som gjaldt da krisa inntraff – og som stortingsflertallet så langt bare har foreslått å forlenge fram til 1. oktober – i utgangspunktet var for lave og måtte opp for at det skulle gi en inntekt det var mulig å leve av. Dette medlem mener dette gjelder uavhengig av om årsaken til arbeidsløshet er en pandemi, eller om det skjer under andre omstendigheter. Det holder ikke med midlertidige ordninger i møte med problemer som rammer folk også til vanlig.

Dette medlem viser til at Rødt øker bevilgningene til inntektssikring med om lag 5 mrd. kroner, og fremmer en rekke forslag om å forlenge flere ordninger ut året, for å skape trygghet og forutsigbarhet gjennom sommeren og forbi høstens stortingsvalg. Samtidig mener dette medlem at det er behov for varige forbedringer av det sosiale sikkerhetsnettet, og viser til egne forslag i Dokument 8:276 LS (2020–2021) – Representantforslag om et sterkere sosialt sikkerhetsnett med varige forbedringer i dagpengeordningen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre forhøyet dagpengesats på 80 pst. for inntekt opp til 3 G fram til 31. desember 2021.»

«Stortinget ber regjeringen fjerne ventedagene i dagpengeordningen fram til 31. desember 2021.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre det reduserte minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger fram til 31. desember 2021.»

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for dagpenger fram til 31. desember 2021, slik at dagpenger først faller bort når arbeidsmengden overstiger 80 pst. av vanlig arbeidstid.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre full lønnskompensasjon for inntekt opp til 6 G i minimum 20 dager for nye permitteringer ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 med forslag om varige økninger i satsene for sosiale ytelser og stønader fra folketrygden.»

Dette medlem mener det er viktig å sikre de langtidsledige økonomisk trygghet, i en situasjon der utsiktene for å komme tilbake i arbeid er dårlige. Rødt foreslår derfor å øke bevilgningen til de langtidsledige med nesten 1 mrd. kroner for å sikre at inntil 50 000 personer vil kunne fortsette å motta dagpenger ut hele 2021.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle langtidsmottakere av dagpenger får forlenget maksimal stønadsperiode til 31. desember 2021.»

Dette medlem viser til at Rødt allerede våren 2020 tok til orde for at det var nødvendig å gjeninnføre feriepenger på dagpenger i en situasjon der hundretusenvis av de som gikk arbeidsløse i 2020, ville gå sommeren 2021 i møte med lite eller ingen inntekt. Vårens vedtak om å innføre en midlertidig ordning for rett på feriepenger for dagpengemottakere kom derfor på overtid, og Rødt mener at dette må gjeninnføres som en permanent ordning. Men den midlertidige ordningen har et stort hull, som sørger for at rundt 30 000 av de som mottok dagpenger i løpet av 2020, ikke har krav på feriepenger.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle personer som har mottatt dagpenger i 2020, også mottar feriepenger på dagpenger i 2021.»

Dette medlem viser til at regjeringen setter av flere nye årsverk i Skatteetaten for å kreve inn utbetalte forskudd på dagpenger som ikke har blitt betalt tilbake. Den samlede dagpengegjelda er på over 2,8 mrd. kroner, fordelt på 140 000 enkeltkrav, hvor over halvparten gjelder krav på under 20 000 kroner. Dette medlem viser til at årsaken til de store utbetalingene av forskudd på dagpenger var at kapasiteten til Nav var totalt overbelastet i 2020 og at ventetiden på å få innvilget søknad om dagpenger var over tre ganger så lang som normalt. I tillegg ble utbetalinga av lønnskompensasjon for 20 første dager med ledighet/permittering kraftig forsinket. Dette gjorde at folk som mistet jobben eller ble permittert, sto i en akutt situasjon der de manglet inntekt, og der systemet ikke klarte gi verken svar eller penger fort nok. For mange ble forskudd på dagpenger løsningen for å holde seg flytende, det var også dette folk ble oppfordret til å bruke som kriseløsning.

Dette medlem viser til at de som har mistet jobb og inntekt, har tatt en av de største kostnadene ved koronakrisa på vegne av oss alle, og at mange har hatt sterkt redusert inntekt over svært lang tid. For mange er veien tilbake til jobb fortsatt lang, og det er forventet høy ledighet både ut året og neste år. Dette medlem er derfor bekymret for at innkrevinga av dagpengegjelda skal ramme svært skjevt. At de som har trangest økonomi, der få tusenlapper utgjør en stor ekstra belastning, skal få langvarige økonomiske problemer på grunn av denne gjelda. Dette medlem foreslår derfor et dagpengeamnesti, der Skatteetaten får mandat til å inngå avtaler om sletting av gjeld og der man vurderer automatisk sletting av de laveste kravene for å unngå store kostnader til saksbehandling. Dette medlem viser til Rødts forslag om bevilgning på 1,5 mrd. kroner som et anslag på hvor store summer denne amnestiordningen kan koste, og mener dette tiltaket vil være en svært målrettet lettelse for mange av de som ble hardest rammet av pandemien i 2020. Samtidig bevilger Rødt midler til å øke Skatteetatens kapasitet til å ettergå og etterforske skattesvindel og skatteflyktninger, uten å beregne hvor store inntekter en slik økt innsats vil kunne bringe inn til fellesskapet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Skatteetaten fullmakt til å gi dagpengeamnesti ved å slette hele eller deler av gjelda for personer som har utestående dagpengegjeld etter å ha mottatt forskudd på dagpenger, etter en helhetsvurdering av den enkeltes økonomi, for å unngå at innkreving av dagpengegjeld blir en ekstra belastning for de som allerede har tatt den største kostnaden ved koronakrisa.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å avvikle stønadsordningen for selvstendige næringsdrivende og frilansere for nye mottakere fra 1. oktober. Denne ordningen har sikret et stort antall mennesker, blant annet innen kultursektoren, et minimum av inntekt når store deler av oppdragsmengden har falt bort på grunn av myndighetenes smittevernsrestriksjoner. Dette medlem mener at ordningen bør videreføres til aktiviteten har kommet seg opp på et normalt nivå, og viser til Rødts bevilgningsforslag der det settes av 180 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å forlenge ordningen ut året, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge varigheten for stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere ut året, samt øke kompensasjonsgraden for inntekt opp til 3 G til 80 pst.»

Dette medlem viser til at Rødt tidlig prioriterte å ta kampen for å gi inntektssikring til alle lærlingene som brått ville stått helt uten inntekt da de ble permittert, og at opprettelsen av denne nye ordningen har ført til at tusenvis av lærlinger har mottatt stønad. Nå i mai 2021 er rundt 700 lærlinger permittert, og det er etter dette medlems mening ikke riktig å fjerne ordningen igjen for nye mottakere, slik regjeringen foreslår. Dette medlem mener det er svært viktig at lærlinger ikke får unødig store økonomiske problemer av at lærlingperioden blir avbrutt på grunn av pandemien, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige kompensasjonsytelsen for lærlinger også for nye tilfeller ut året.»

Dette medlem viser til at regjeringens innstramminger i AAP-ordningen fra 2018 har fått dramatiske konsekvenser for tusenvis av mennesker de siste årene, og at mange har blitt kastet ut i fattigdom. Rødt har gjennom hele koronapandemien kjempet for at AAP-mottakere skal få forlenget sine stønadsperioder, i en tid der det har vært vanskelig å gjennomføre planlagte aktiviteter og behandlingsløp.

Dette medlem viser også til Dokument 8:4 S (2020–2021) Representantforslag om å fjerne karenstiden for mottakere av arbeidsavklaringspenger, der Rødt bl.a. foreslo å fjerne karenstiden i AAP-ordningen og å forlenge den ordinære stønadsperioden til fire år. Dette medlem viser videre til Rødts bevilgningsforslag, der mottakere av AAP etter både § 11-12 og § 11-17 i folketrygdloven får forlenget sine stønadsperioder ut året, noe som vil forhindre at tusenvis av mottakere mister ytelsen hver måned i årets tre siste måneder, sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre de midlertidige forlengelsene av stønadsperiodene for mottakere av arbeidsavklaringspenger ut året.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige endringer for å sørge for at arbeidsavklaringspengeordningen fungerer i tråd med folketrygdloven § 1-1 (Formål), slik at ingen mister retten til arbeidsavklaringspenger før de er ferdig avklart til arbeid eller trygd.»

Dette medlem viser til at barnetrygden for de yngste barna har blitt økt de siste par årene, men at regjeringen samtidig har gått bort fra prinsippet om at barnetrygden skal være en universell ordning, både ved at økningen ikke har innebefattet barn mellom 6–18 år, og ikke minst fordi barnetrygden i mange kommuner ikke går til de som trenger det aller mest, nemlig familier som mottar sosialstønad. Dette medlem viser til at Stortinget flere ganger har behandlet forslag om at regjeringen skal sørge for at man i inntektsgrunnlaget for sosialstønadsberegningen ikke skal inkludere barnetrygd, og viser videre til at Rødt i flere kommuner har fremmet forslag, og fått gjennomslag, for endret praksis. For å sikre likebehandling for alle landets familier er det imidlertid viktig at de nasjonale retningslinjene endres, og at det settes av penger for å kompensere kommunene for økte utgifter til sosialhjelp som følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å sette av 260 mill. kroner for å kompensere kommunene for at også familier på sosialstønad skal få barnetrygd, fra og med 1. juli 2020.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner holder hele barnetrygden utenfor inntektsgrunnlaget i beregning av sosialstønad, og sette av midler til kompensasjon for dette i statsbudsjettet for 2022.»

Rettferdige gjenåpningsmilliarder

Dette medlem viser til at et viktig tiltak i økonomiske nedgangstider er å sørge for aktivitet i økonomien ved å enten øke offentlige investeringer eller sørge for økt privat forbruk. For dette medlem er en slik motkonjunkturpolitikk helt avhengig av rettferdighet for å fungere, i mange land brukes såkalte kvalitative lettelser for å sprøyte penger inn i økonomien fra toppen, via bankene og finansnæringa. Men en annen og mer rettferdig måte å få samme effekt på er å gi kontante utbetalinger direkte til folk med lav inntekt.

Dette medlem mener at slike kontantutbetalinger, på 2 000 kroner til alle med årsinntekt under 350 000 kroner, vil være en målrettet måte å sørge for økt inntekt til de som sliter, samtidig som man sørger for økt etterspørsel spesielt i serverings- og opplevelsesnæringene som har vært nedstengt i lengre tid. Uten et slikt tiltak vil det fort være slik at de som har klart seg godt gjennom pandemien, med fast inntekt og hjemmekontor, får glede av gjenåpningssommeren, mens de som har tatt den tyngste børen i krisa, ikke får ta del i de positive effektene av at smittevernstiltakene sakte avvikles.

I tillegg til kontantutbetalinger vil dette medlem peke på positive erfaringer fra Danmark der man som en del av gjenåpningen har delt ut gavekort til familier som trenger det via frivillige organisasjoner. Gavekort som kan brukes på lokale opplevelser, kultur og serving. Og hvordan eksisterende ferietilbud i Norge burde styrkes akkurat denne sommeren for å sørge for at de mange som har fått kraftig redusert inntekt, kan få et tilbud om en gratis sommerferie for barna og de unge i familien.

Dette medlem viser til Rødts bevilgninger hvor det foreslås over 4 mrd. kroner til tiltak som kontantutbetaling, gavekort og styrkede ferietilbud, alle tiltak som vil utjevne forskjellene, sikre at alle får ta del i gjenåpninga, og trygge arbeidsplasser.

Regninga må deles rettferdig

Dette medlem viser til at Stortinget det siste året har bevilget hundrevis av milliarder gjennom flere runder med tiltakspakker for å bøte på konsekvensene av koronapandemien. En slik ekstraordinær pengebruk har i det store og hele vært nødvendig, for å redde arbeidsplasser og for å sikre inntekten til flest mulig av de hardest rammede. Men allerede kommer det signaler fra regjeringen om at pengebruken i tiden framover må reduseres, og at vi må påregne velferdskutt for å betale for tiltakene som har blitt iverksatt under pandemien.

Dette medlem mener at koronakrisa er en klassedelt krise, og krisepolitikken som har blitt ført så langt, har bidratt til økte forskjeller. For Rødt er det uakseptabelt å sende regninga for krisa til vanlige arbeidsfolk. For å hindre at koronapandemien skal føre til økt ulikhet i det norske samfunnet, mener dette medlem at det kreves tiltak både for å få tilbakeført deler av den statlige støtten som har endt opp som pandemiprofitt, og tiltak for å sørge for at vi får en mer rettferdig fordeling av kriseregninga.

På tross av gjentatte forslag fra Rødt og andre opposisjonspartier, har det ikke blitt innført begrensninger for utbytte, lederlønninger, bonuser mv. for selskaper som mottar koronakrisestøtte. Det har heller ikke blitt stilt krav til de store bankene og eiendomsselskapene som kunne sikret at de bidro på en meningsfull måte til dugnaden. Konsekvensene av de manglende kravene har etter dette medlems mening blitt stadig tydeligere: Selskaper som har mottatt støtte, har brukt pengene til å dele ut store utbytter til sine aksjonærer. De store bankene og eiendomsselskapene har fortsatt å gå med store overskudd gjennom krisen. Samtidig har det for lengst etablert seg en unison enighet blant landets fagøkonomer om at store konserner med kapitalsterke eiere har fått for mye statlig støtte det siste året, og at de burde ha båret en større del av tapene selv.

Dette medlem viser til at problemet med kompensasjonsordningen er at den ikke ser forskjell på den lille kafeen på hjørnet og multinasjonale selskap med milliardæreiere. Og mens mange småbedrifter bl.a. i serveringsbransjen har slitt med å få dekket en brøkdel av sine faste kostnader, viser utbetalingsstatistikken at 1 pst. av selskapene så langt har mottatt om lag halvparten av den totale støtten, og at disse 111 selskapene i snitt har mottatt over 16 mill. kroner hver. Regjeringens spede forsøk i revidert nasjonalbudsjett på å stramme inn taket for maksimal kompensasjon i kompensasjonsordninga for næringslivet, kommer med andre ord for sent til å hindre den enorme skjevfordelingen av støtten som allerede har skjedd, og det kommer megetsigende nok først etter at EU har bestemt seg for å stramme inn reglene for hvor mye et enkelt selskap kan motta i årlig støtte.

Erfaringen det siste året viser etter dette medlems mening at det er formålsløst å begrense seg til milde formaninger om at rike kapitalister skal vise moderasjon, slik stortingsflertallet og finansministeren har gjort så langt. I kommende runder med forlengelser av eksisterende ordninger, eller ved opprettelsen av nye, må det derfor stilles konkrete krav til bedriftene som mottar støtte dersom man skal hindre at fellesskapets midler ender opp som privat berikelse. Men like fullt er det ikke for sent å rette opp i noen av skjevhetene som allerede har oppstått, med målrettet politikk. Derfor foreslår Rødt å fjerne aksjerabatten i formuesskatten, som regjeringa har økt i to omganger midt under pandemien, og som har gitt landets økonomiske elite et skattekutt på 2,75 mrd. kroner. Det vises videre til Innst. 599 L (2020–2021), der Rødt foreslår å øke skatten på utbytte som utbetales i 2021.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I Stortingets vedtak 15. desember 2020 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 gjøres følgende endringer:

§ 3-1 første ledd fjerde strekpunkt skal lyde:

- 21,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 021 550 kroner.

Endringene under I trer i kraft straks.»

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at virksomheter som mottar støtte fra kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned mars, forplikter seg til ikke å betale ut utbytte i 2021 og 2022, med mindre mottatt støtte først tilbakebetales. Som del av forskriften bes regjeringen gi en mulighet for unntak fra dette utbytteforbudet i helt særskilte tilfeller etter søknad.»

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at virksomheter som mottar støtte fra kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned mars, forplikter seg til ikke å betale ut bonuser, kjøpe tilbake egne aksjer eller øke lederlønninger eller styrehonorarer i 2021 og 2022, med mindre mottatt støtte først tilbakebetales.»

Dette medlem vil også peke på at de store eiendomsbaronene har blitt skjermet fra å ta tap, og gikk med store overskudd også i kriseåret 2020. Store eiendomsbesittere innehar en særlig sterk maktposisjon i økonomien. Det bør derfor utredes hvordan disse selskapene kan skattlegges hardere på en målrettet måte, eksempelvis etter mønster av ekstraskatten finansselskaper betaler på sine overskudd.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å øke skattleggingen av store selskaper som driver med utleie av næringseiendom, og legge fram forslag til en slik økt skattlegging i statsbudsjettet for 2022.»

Videre mener dette medlem at det er viktig at kontrolltiltakene med støtteordningene som har blitt opprettet under koronapandemien, må intensiveres slik at misbruk avdekkes og straffes, og det må kreves at selskaper og konserner må synliggjøre hvor mye de har fått i støtte i årsregnskapet. I tillegg må kampen for å avdekke de rikes skjulte formuer trappes opp, og Rødt øker derfor bevilgningen til Skatteetaten for å styrke dette arbeidet. Det trengs også mer detaljert kunnskap om de fordelingsmessige effektene koronapandemien – og krisehåndteringen – har hatt for ulikheten i det norske samfunnet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 redegjøre for koronapandemiens effekt på inntekts- og formuesfordelingen i Norge, herunder også vurdere hvordan innretningen på de ulike støttetiltakene har påvirket den økonomiske ulikheten.»

«Stortinget ber regjeringen styrke kontrollen med støtteordningene for næringslivet som er iverksatt under koronapandemien, og komme tilbake til Stortinget snarest med forslag til nødvendige bevilgningsøkninger til kontrollmyndighetene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at enkeltselskaper og konserner som har mottatt statlig og/eller kommunal støtte under koronapandemien, må synliggjøre tilskuddet de har mottatt, i årsregnskapet til hvert enkelt selskap og oppsummert for konsernet der det er aktuelt.»

Selv om flere bransjer er hardt rammet, har store deler av norsk næringsliv like fullt klart seg godt gjennom pandemien. Kapitals nyeste liste fra høsten 2020 over landets 400 rikeste viste hvordan mange av landets milliardærer har hatt stor vekst i sine formuer gjennom kriseåret 2020. Milliardærer som Petter Stordalen, som har mottatt over 200 mill. kroner av fellesskapet i krisestøtte, har det siste året annonsert nye investeringseventyr på løpende bånd, i praksis delfinansiert med fellesskapets midler. Det borgerlige flertallet har med sin krisepolitikk orkestrert en storstilt overføring fra vanlige arbeidsfolk til den økonomiske eliten.

Dette medlem viser til at det har kommet på plass en enighet blant G7-landene om en global minstesats for selskapsskatten. Selv om satsen er satt altfor lavt, vitner det om at tiden framover vil preges av et sterkere internasjonalt samarbeid for å sørge for at store multinasjonale selskaper og deres rike eiere skal betale mer skatt. I USA planlegger president Joe Biden å øke selskapsskatten og bruke de økte inntektene til en storstilt infrastruktursatsing. Storbritannia har annonsert at skatten på selskapsoverskudd skal gjøres progressiv, og økes med inntil 6 prosentpoeng fra og med 2023, med begrunnelsen at det både er rettferdig og nødvendig for at næringslivet skal bidra til å betale sin del av kriseregninga.

Dette medlem viser til at de store skattekuttene Norge og mange andre land har gjennomført de siste tiårene, har fått konsekvenser i form av økende ulikhet og en uthuling av velferden. Når samfunnet skal gjenåpnes, og økonomien skal gjenreises på veien ut av krisa, mener Rødt det må gå hånd i hånd med en gjenreising og styrking av velferdsordningene våre. Da bør de rikeste blant oss framover betale mer skatt, slik at kriseregninga ikke havner hos vanlige arbeidsfolk. Det kan bety økt skatt på høye inntekter, store formuer, utbytte og selskapsoverskudd.

Framfor kutt i viktige velferdsordninger mener dette medlem det er nødvendig at næringslivet og de rike må pålegges å betale en større del av kriseregninga, og at det bør utarbeides en konkret plan for hvordan deler av den kan dekkes inn gjennom progressiv beskatning i årene framover. Slik kan man forhindre at det er vanlige arbeidsfolk som blir skadelidende, og at resultatet av krisa blir enda større ulikhet.

Dette medlem viser til forslag i Innst. 599 L (2020–2021) om å øke skatten på utbytte og fjerning av aksjerabatten i formuesskatten, og til nærmere omtale i Dokument 8:159 S (2020–2021) – Representantforslag om å forhindre økt ulikhet etter koronapandemien og sikre en rettferdig fordeling av kriseregninga.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om økt skatt på selskapsoverskudd i statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 legge fram forslag om midlertidige eller varige endringer i skattesystemet som skal bidra til å finansiere tiltakene som har blitt iverksatt i møte med koronapandemien. De foreslåtte endringene skal ha en progressiv innretning og sørge for at personer med høy inntekt og/eller store formuer må betale mer i skatt.»

Få folk i jobb

Dette medlem mener at det offentlige, i samarbeid med partene i arbeidslivet, må ta jobben med å få arbeidsledige i jobb igjen, legge til rette for utlån av arbeidskraft mellom bedrifter, og sørge for norske og bransjevise lønns- og arbeidsvilkår, faste ansettelser og mer kortreist arbeidskraft i sektorer hvor behovet svinger mellom store prosjekter. Nav må styrkes for både å kunne håndtere den akutte krisa og følge opp de som allerede trengte det, og for å rydde opp etter Nav-skandalen. Rødt bevilger derfor drøyt 500 mill. kroner for å finansiere 3 000 flere tiltaksplasser, 300 VTA-plasser og 600 flere Nav-ansatte.

Dette medlem vil peke på at krisa kan gi større rom for useriøse aktører, at faste stillinger erstattes med innleie gjennom bemanningsbransjen, og at det blir mer arbeidslivskriminalitet. Rødt foreslår å styrke Arbeidstilsynets tilsyn med innleie for å overvåke og forhindre useriøse aktører og færre faste ansatte som følge av koronakrisa, samt styrker fagbevegelsens eget arbeid ved å bevilge 2,6 mill. kroner til Fair Play Bygg.

Dette medlem mener at regjeringens bransjeprogrammer er for små og avgrenset, og må utvides til større deler av bransjene og omfatte både de som er akutt rammet av permitteringer, og områder med langsiktig behov for omstilling. Flere sektorer er nå fullstendig avhengige av importert arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer, blant annet fordi de er for lite attraktive for ungdom i Norge. Rødt mener vi må sikre framtidas fagarbeidere, jobbe for lærlingplass til alle og gjøre det trygt og attraktivt å søke seg til yrkesfag, og jobbe for bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å forby privat arbeidsformidling for virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter, og gjeninnføre en helhetlig offentlig arbeidsformidling med mål om full sysselsetting.»

Dette medlem mener offensive motkonjunkturforslag mangler fullstendig i regjeringens forslag, samt i det inngåtte forliket med Fremskrittspartiet. Særlig gjelder det tiltak rettet mot de hardest rammede områdene som har gjennomgått lange perioder med nedstenging og svært høy arbeidsløshet. Dette medlem viser til Rødts bevilgningsforslag, der det bl.a. settes av 500 mill. kroner mer til regionale utviklingsfond og omstillingsmidler, 500 mill. økt bevilgning til den kommunale kompensasjonsordninga og 440 mill. kroner ekstra for å tilby 10 000 flere sommerjobber i kommunene. Dette medlem mener det i tillegg behøves særskilte tiltak i kommuner med arbeidsløshet over landsgjennomsnittet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram forslag om et midlertidig kutt for perioden juli–desember 2021 på 1 prosentpoeng i arbeidsgiveravgiften i kommuner med ledighet over landsgjennomsnittet.»

Styrke velferden med bemanningsløft, milliarder og likelønn

Dette medlem viser til at velferden er vårt viktigste beredskapssenter. Gjennom pandemien har de samfunnskritiske yrkene mottatt både applaus og takketaler, men deres krav om flere kolleger, bedre arbeidsvilkår og høyere lønn møtes med total stillhet fra regjeringen. Dette medlem mener vi trenger både økt bemanning, styrkede budsjetter og økt lønn dersom vi skal sikre en bedre velferd for oss alle og bedre arbeidsvilkår for de ansatte. Rødt foreslår derfor tre store velferdsløft allerede i årets reviderte budsjett, som kan iverksettes umiddelbart.

Dette medlem vil først peke på behovet for flere ansatte i velferden, både i krisetider og vanlige tider. Rødt foreslår derfor rundt 1 mrd. kroner til 3 000 nye stillinger i 2021 innenfor felt som barnevern, barnehage, skole, kommunehelsetjeneste og sykehus. I tillegg er sykehusene kraftig underfinansiert, og finansieringsmodellen med innsatsstyrt finansiering har vist seg å fungere dårlig spesielt i krisetider. Derfor foreslår Rødt å øke budsjettene til sykehusene med 534 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i statsbudsjettet for 2021 ble bevilget 250 mill. kroner som helseforetakene skulle bruke til å øke sine kjøp av private spesialisthelsetjenester. Dette medlem mener man heller burde bruke ressursene på å styrke det offentlige helsetilbudet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke øremerke midler til kjøp av private spesialisthelsetjenester, og heller sikre at disse midlene brukes til å styrke det offentlige helsetilbudet.»

Dette medlem vil minne om at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn. Ifølge siste tilgjengelige tall utgjør kvinners lønn 87 kroner per hundrelapp en mann tjener. Dette er en lønnsforskjell vi finner igjen på tvers av sektorer og også når vi sammenligner kvinner og menn med like lang utdanning og like stor stilling. En stor del av forklaringa rundt kvinnelønna er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet der kvinnedominerte yrker, spesielt i offentlig sektor, har lavere lønn enn mannsdominerte yrker med like lang utdanning. Disse forskjellene, og lønnsforskjellene, har vært ganske konstante helt siden 1980-tallet, og ingenting tyder på at likelønn er noe som vil oppnås av seg selv uten politiske inngrep. Likelønnskommisjonen i 2008 (NOU 2008:8) beregnet at det var behov for en likelønnspott i lønnsoppgjørene, utenfor den ordinære ramma, på 3 mrd. kroner for å oppnå likelønn i offentlig sektor. Oppjustert med gjennomsnittlig lønnsvekst tilsvarer dette 4,8 mrd. kroner i 2021. Dette medlem mener tida er inne for å ta likestilling på alvor og gi de ansatte i samfunnskritiske yrker mer enn applaus – de fortjener høyere lønn. Rødt foreslår derfor å bevilge 600 mill. kroner til en likelønnspott som fordeles av partene i arbeidslivet. Denne potten skal trappes opp over fire år, slik at den når det nødvendige nivået innen én stortingsperiode. Blant yrker som er inkludert i beregningen fra likelønnskommisjonen, er lærere, førskolelærere, jordmødre, sykepleiere, bibliotekarer, vernepleiere, barnevernspedagoger og spesialsykepleiere.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en likelønnspott for lønnsløft i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor som kommer i tillegg til de ordinære tariffoppgjørene og fordeles etter forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, likelønnspotten skal økes hvert år i en fireårsperiode med mål om å oppnå full likelønn.»

Grønn krisepakke for industri, landbruk og natur

Dette medlem minner om at selv om mange arbeidsplasser åpner igjen når smittevernstiltakene avvikles, forventer SSB fortsatt høy ledighet i hele 2021 og 2022. Nivået er forventet å være rundt det dobbelte av tida før krisa, og flere hundre tusen vil være arbeidsledige. I en slik periode er det viktig å skape aktivitet i økonomien ved å sette i gang samfunnsnyttige investeringer i ei tid der det er mange ledige hender.

Dette medlem mener at en rettferdig gjenåpning bør inkludere en langt mer offensiv motkonjunkturpolitikk, som samtidig kutter utslipp, bygger opp ny industri, øker selvforsyningen og tar vare på naturen. Gryteklare prosjekter bør settes i gang umiddelbart, og Rødt foreslår blant annet bevilgninger til nytt forskningsfartøy, ombygging til lavutslippsferger, å øke støtten til «framtidens hurtigbåt», å fullfinansiere CCS-prosjektet på Klemetsrud og å sette i gang tilsvarende prosjekter i Bergen, Stavanger, Trondheim og Fredrikstad, og i tillegg øke rammene til Miljøteknologifondet, hydrogensatsingen og ENOVA. Til sammen utgjør denne pakken målrettede oppdrag og teknologiutvikling i norsk industri på 2 830 mill. kroner.

Dette medlem viser til at selvberging med mat er en viktig trygghet for Norge som samfunn, samtidig som det å produsere vår egen mat er både miljøvennlig og solidarisk. I landbruket er det flere store og små prosjekter som kan settes i gang for å øke etterspørselen hos entreprenører over hele landet, samtidig som matproduksjonen økes og bøndene får hjelp til store investeringer. Rødt foreslår en pakke på til sammen 800 mill. kroner, som blant annet innebærer investeringsmidler for ombygging til løsdriftsfjøs, prosjektering av beredskapslager for matkorn og ekstra grøfting av dyrka mark. I tillegg foreslår Rødt 100 mill. kroner til tiltak som tar vare på naturen, blant annet gjennom restaureringsfond for natur, tiltak i verneområder, restaurering av myrer og våtmarker og bekjemping av marin forsøpling.

Løft for ungdom, frivillighet og kultur

Dette medlem viser til at ungdom har hatt et kraftig redusert fritidstilbud gjennom pandemien, og at mange kommuner har trange budsjetter som ikke tillater en økt satsing på ungdomskultur når samfunnet åpner igjen. Når kulturlivet skal i gang igjen etter krisa, er det viktig at det ikke bare er gjennom de store institusjonene og kommersielle tilbud, men at også frivilligheten, ungdommens egne tilbud og åpne, gratis arenaer får et løft. Rødt foreslår derfor en pakke på 230 mill. kroner for å sikre at gjenåpninga ikke bare blir for de som liker å gå på opera. Pakken består blant annet av øremerkede midler til kommunene for å forhindre kutt i ungdomstilbud og heller øke åpningstidene, få flere ansatte og bedre tilgjengeligheten høsten 2021. I tillegg foreslås det en pott der kommuner og institusjoner kan søke om kompensasjon for å dekke tap når de låner ut lokaler gratis til åpne, ikke-kommersielle arrangementer. Dette kan være det som trengs for at kor, korps, dansecrew og andre får til å møtes i større grupper under fortsatte restriksjoner gjennom høsten.

Dette medlem viser videre til at Rødt også bevilger ekstra tilskudd for å ruste opp badeplasser, parker og friluftsområder for å skape flere arenaer folk kan møtes gratis utendørs på gjennom sommeren og høsten, samt å styrke frivillighetssentralene, øke tilskuddene til barne- og ungdomstiltak i de store byene og øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner.

Trygg helsehjelp til gravide

Dette medlem viser til at alle kvinner som oppholder seg i Norge, har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel. I lov om spesialisthelsetjenesten heter det at:

«Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av helseinstitusjon eller tjenesteyter».

Dette medlem viser til at sykehus har ulik praksis når det kommer til fakturering for fødsel, og at kvinner uten oppholdstillatelse og uten betalingsevne i dag kan få et betalingskrav rettet mot seg etter å ha født på norske sykehus. Dette medlem mener at kvinner ikke skal bli utsatt for økonomisk stress i forbindelse med fødsel, og at papirløse kvinner skal ha de samme rettighetene som andre kvinner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at papirløse gravide kvinners rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel ikke blir fakturert, slik at kvinner ikke får faktura i forbindelse med fødsel på sykehus.»

Dette medlem viser til at flere hundre tusen står uten arbeid, samtidig som arbeidspresset i velferden er stort etter mange år med innsparinger og i tillegg nye smittevernsoppgaver. Rødt har foreslått et velferdsløft med 3 000 nye stillinger for å avhjelpe situasjonen på kort sikt. Det vil gi flere ansatte og mer ressurser i blant annet barnehager, barnevern, skoler, eldreomsorg og sykehus. Men vi må samtidig tenke langsiktig. Dette medlem påpeker at arbeidsledigheten er forventet å være høy i lang tid, og at automatisering og ny teknologi vil erstatte arbeidsplasser i enkelte sektorer på sikt. Samtidig vet vi at arbeidspresset i mange yrker er altfor stort, og at folk blir utslitte og uføre etter mange tunge år i arbeidslivet. Mange av disse yrkene er kvinnedominerte, og når kvinner i tillegg har mer ansvar i hjemmet, er det en av grunnene til at norske kvinner i snitt jobber seks timer om dagen. Kostnaden for dette tar de i dag selv, med lavere lønn og mindre pensjon. Dette medlem viser til at dagens situasjon med en stor andel deltidsstillinger både utgjør en smitterisiko og er en belastning for de ansatte, og at redusert arbeidstid vil gjøre at flere kan ha fulle hele stillinger og øke lønna i kvinnedominerte yrker.

Dette medlem mener tida er inne for å løfte kravet om arbeidstidsreduksjon og sekstimersdagen, fordi vi må dele på arbeidet og kunne leve med arbeidet. Som en start burde Stortinget opprette et sekstimersdagsfond, der kommuner som vil starte pilotprosjekt med sekstimersdag på én eller flere arbeidsplasser, kan søke om støtte til dette. Prosjektene må omfatte alle ansatte på arbeidsplassen, uavhengig av kjønn og stilling. Et slikt fond vil gjøre at man får testet ut hvordan en kortere arbeidsdag kan fungere i ulike sektorer og ulike turnusordninger, samtidig som man kartlegger effekter for arbeidstakere og brukere av tjenestene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem sak om opprettelsen av et sekstimersdagsfond for gjennomføring av pilotprosjekter med kortere arbeidstid i kommunal regi som et tiltak for økt sysselsetting og bedre arbeidsforhold.»

Kompensasjon for varslere i Heimevernet

Dette medlem viser til saken der varslere fra Heimevernets innsatsstyrker som har tatt opp spørsmålet om rettsstridig praksis vedrørende feriepenger og den arbeidsrettslige statusen til frivillig personell i Heimevernet, er blitt trukket for retten av Forsvarsdepartementet og påført store økonomiske og personlige belastninger.

Dette medlem vil gi honnør til soldatene som gjennom flere år og under skiftende regjeringer har kjempet for at Forsvarets ansatte skal få utbetalt feriepenger de har krav på etter loven. Når det nå er fastslått i retten at kravene fra disse soldatene har vært rettmessige, og at arbeidsgivers praksis har vært rettsstridig, og ettersom det er Forsvarsdepartementet som valgte å ta saken til retten ved å saksøke soldatene, er det bare rett og rimelig at de får dekket sine reelle saksomkostninger, inkludert eget arbeid og tidsbruk.

Dette medlem mener det vil sende et svært uheldig signal for hele arbeidslivet om disse varslerne blir sittende med en ødelagt økonomi. Til sammen er det fremmet krav om 1,85 mill. kroner fra tre heimevernssoldater.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at varslerne fra Heimevernets innsatsstyrker som har tatt opp spørsmålet om rettsstridig praksis vedrørende feriepenger og den arbeidsrettslige statusen til frivillig personell i Heimevernet og blitt trukket for retten av Forsvarsdepartementet, får kompensasjon for sine reelle saksomkostninger, inkludert eget arbeid og tidsbruk.»

Dette medlem viser til følgende tabell, som oppsummerer Rødts forslag til bevilgningsendringer sammenlignet med regjeringens forslag:

Kap.

Post

Inntektssikring for alle

Rødts endring (mill. kroner)

571

La mottakere av sosialhjelp beholde barnetrygden

280,0

2541

Dagpenger – forlenge forbedringer fram til 31. desember 2021

1 997,0

2541

Dagpengeamnesti (slette deler av dagpengegjeld på 2,84 mrd. kroner)

1 500,0

2541

Dagpenger – feriepenger til alle som mottok dagpenger i 2020

570,0

2541

Dagpenger – 10 dager full lønnskompensasjon fra staten i tillegg til 10 dager fra arbeidsgiver

65,0

2543

Forlenge stønad til selvstendig næringsdrivende/frilansere ut året (80 pst. opp til 3 G, 62,4 pst. opp til 6 G)

180,0

2543

Videreføre stønad for lærlinger for nye tilfeller ut året

1,0

2651

AAP – forlenge for mottakere etter § 11-12 ut året

195,0

2651

AAP – forlenge for mottakere etter § 11-17 ut året

145,0

2651

AAP – forlenge rett til å motta AAP for sykepengemottakere til 31. desember

30,0

Sum

4 963,0

Kap.

Post

Rettferdige gjenåpningsmilliarder

(mill. kroner)

5501

Kontantutbetaling på 2 000 kroner hver til alle med inntekt under 350 000 kroner

3 440,0

846

Gavekort til familier som trenger det (via frivillige organisasjoner)

250,0

846

Nasjonal tilskotsordning for å inkludere barn og unge

110,0

714

Tilskuddsordning til aktivitets- og ferietilbud for aleneboende unge voksne og aleneboende eldre

35,0

714

Tilskuddsordning for ungdom og unge voksne med psykiske utfordringer og/eller rusmiddelproblemer

15,0

5521

Beholde den lave mva.-satsen på 6 pst. ut året

150,0

Sum

4 000,0

Kap.

Post

Få folk i jobb

(mill. kroner)

5700

Midlertidig redusert arbeidsgiveravgift i kommuner med ledighet over gj.snitt (4 pst. i april)

2 100,0

553

Omstillingsmidler til kommuner med høy ledighet

250,0

553

Regionale utviklingsfond – økt tilskudd

250,0

553

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

500,0

571

10 000 sommerjobber i kommunal regi

440,0

240

500 flere fagskoleplasser

25,0

2410

Økt stipend til 500 nye fagskoleplasser

17,0

257

Bransjeprogram

150,0

572

Bedriftsintern opplæring (BIO-midler)

150,0

572

Verkstedfond for yrkesfag

30,0

572

Økt lærlingtilskudd, 2 500 kr/måned

25,0

600

Utrede gjeninnføring av helhetlig offentlig arbeidsformidling med mål om full sysselsetting

5,0

605

Ruste opp Nav – 600 nye faste stillinger (halvårseffekt)

262,5

605

Nav – administrere tiltaksplasser (3 000 ordinær + 300 VTA)

28,5

634

3 000 flere tiltaksplasser

210,0

634

300 flere VTA-plasser

21,9

640

Mer penger til Arbeidstilsynet – 40 nye ansatte til kontroll med innleie (halvårseffekt)

20,0

640

Styrke fagbevegelsens kontroll med arbeidslivet – to årsverk til Fair Play Bygg Norge

2,6

Sum

4 487,5

Kap.

Post

Grønn krisepakke for industri, landbruk og natur

(mill. kroner)

260

Nytt forskningsskip

150,0

572

Ombygging til lavutslippsferger

500,0

572

Tilskudd til det fylkeskommunale samarbeidet «Fremtidens hurtigbåt»

50,0

1428

ENOVA

650,0

1428

ENOVA – tilskudd til elsjarker, både nyinvestering og ombygging

250,0

1830

Hydrogensatsing

300,0

1840

CCS Klemetsrud

500,0

1840

CCS Bergen, Stavanger, Trondheim og Fredrikstad

200,0

2421

Miljøteknologifondet

225,0

5543

Forlenge fritak for CO2-avgift for naturgass til kj. reduksjon mv.

5,0

Landbruk

1142

Prosjektere og begynne å bygge beredskapslager for matkorn

50,0

1150

Ekstra grøfting av jordbruksarealer

125,0

1150

Istandsetting av tidligere dyrka mark i Nord-Norge

25,0

1150

Istandsetting av setre

25,0

1150

Investeringer for å fremme beiting i utmark

25,0

2421

Innovasjon Norge- økte investeringsmidler til løsdriftfjøs på små- og mellomstore bruk

75,0

5521

Mva.-fritak på norskprodusert frukt og grønt, halvårseffekt

450,0

5553

Gå imot den foreslåtte avgiften på viltlevende marine ressurser

25,0

Natur

1410

Restaureringsfond for restaurering av natur

25,0

1420

Tiltak i verneområder

5,0

1420

Restaurering av myr og annen våtmark

10,0

1420

Marin forsøpling

10,0

1420

Flere utvalgte kulturlandskap og tilrettelegging for insekter

10,0

1420

Tilskudd til trua arter og naturtyper

40,0

Sum

3 730,0

Kap.

Post

Styrke velferden

(mill. kroner)

Bemanningsløft på 3 000 nye stillinger

571

500 Sykepleiere

191,5

571

500 Helsefagarbeidere

162,5

571

400 Helsesykepleier i skolen

154,6

571

400 Fagstillinger i barnevernet

152,0

571

300 Barnehagelærere

100,5

571

300 Barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene

93,6

571

200 Lærere

79,0

571

200 Miljøarbeidere i skolen

78,7

571

200 Barne- og ungdomsarbeidere i skolen

58,2

2309

Likelønn: Første del av likelønnsløft

600,0

732

Flytte innsatsstyrt finansiering til rammefinansiering innen psykisk helse og rus

-1 929,0

732

72–75

Flytte innsatsstyrt finansiering til rammefinansiering innen psykisk helse og rus

1 929,0

732

72–75

Reversere ABE-kutt og øke sykehusenes basisbevilgninger

400,0

732

72–75

Fødsel og barselomsorg

50,0

732

72–75

60 flere utdanningsstillinger for jordmødre

24,3

732

72–75

60 flere utdanningsstillinger for spesialsykepleiere

24,3

732

72–75

50 flere stillinger for jordmødre

20,3

732

72–75

30 nye stillinger for leger i spesialisering (LIS1)

15,0

740

Reversere ABE-kutt – Helsedirektoratet

7,5

745

Reversere ABE-kutt – Folkehelseinstituttet

7,3

765

Styrke lavterskeltilbud og behandlingstilbud innen psykisk helse og rus

75,0

840

Tiltak mot vold og overgrep/handlingsplan mot vold i nære relasjoner

26,7

Sum

2 321,0

Kap.

Post

Løft for ungdom, frivillighet og kultur

(mill. kroner)

315

Styrke frivillighetssentralene og økt støtte til fritidsaktiviteter for barn og unge

10,0

571

Kompensasjonsordning for kommuner/institusjoner for å kompensere for bortfall av leieinntekter for å stille arealer til disposisjon for åpne/gratis arrangementer

50,0

571

Fritidstilbud til ungdom, øremerkede midler til kommunene for å øke åpningstid og tilgjengelighet på slike tilbud høsten 2021

50,0

571

Tilskudd til kommunene for opprusting av badeplasser, friluftsområder og andre arenaer for utendørs ikke-kommersielle fritidsaktiviteter

50,0

846

Økt tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større byer

10,0

846

Økt grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner

10,0

315

Styrke mva.-kompensasjonsordninga til frivillige organisasjoner

50,0

Sum

230,0

Kap.

Post

Andre forslag

(mill. kroner)

440

Ansette 100 nye politifolk i 2021

59,8

572

Kompensere fylkeskommunene for bortfall av inntekter fra kollektivtrafikken

220,0

1142

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

1 125,0

1618

Styrke kapasiteten til Skatteetaten (innsats mot skatteflyktninger, tilsyn med koronastøtteordninger)

27,7

1720

Dekke saksomkostninger for varslere fra Heimevernets innsatsstyrker

1,9

Sum

1 434,3

Sum Rødts satsinger

21 165,7

Kap.

Post

Rødts inndekninger – mer rettferdig fordeling av kriseregninga

(mill. kroner)

5501

Økt skatt på utbytte (inkl. økt marginalskatt på høy inntekt)

-4 530,0

5501

Fjerne verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer mv.

-3 100,0

5501

77–79

Øke sats for kildeskatt fra 15 til 22 pst.

-70,0

20 pst. kutt i godtgjørelse for regjeringen

-3,8

20 pst. kutt i godtgjørelse for stortingsrepresentanter

-22,5

1618

Kutt i antall nye årsverk som skal settes til å kreve inn forskudd på dagpenger

-2,7

1634

Makstak på 5 mill. per måned og 10 mill. totalt per selskap fra lønnsstøtteordningen

-240,0

Sum Rødts inndekninger

-7 969,0

Totalt alle satsinger minus inndekninger

13 196,8

Anmodningsvedtak

Sammendrag

Oversikt over omtale av anmodningsvedtak i Prop. 195 S (2020–2021)

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2016–2017

108

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

240

2017–2018

589

Endret regelverk for voldsoffererstatningsordningen

2017–2018

590

Inkludering av voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker i voldsoffererstatningsordningen

2017–2018

615

Gjennomgang av regelverket om pasientreiser

184

2017–2018

616

Evaluering av pasientreiseforskriften

184

2017–2018

617

Gjennomgang av organiseringen av pasientreiseordningen i de regionale helseforetakene

184

2017–2018

886

Gjennomgang av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS)

2019–2020

617

Tidlig ultralyd til alle kvinner

154

2019–2020

618

Redusert aldersgrense for tilbud om fosterdiagnostikk

155

2019–2020

619

NIPT-test til kvinner som har rett til fosterdiagnostikk

155

2019–2020

711

Samtykke i Smittestopp-applikasjonen

181

2019–2020

783

Vurdering av forlengelse av skipsfinansieringstilbudet

230

2020–2021

Utrede en ordning med rullerende MTB

230

2020–2021

134

Forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger

300

2020–2021

135

Eventuelle forslag om å flytte ledelseselementer i Forsvaret til Nord-Norge

300

2020–2021

156

Finansieringen av private barnehager og kapitaltilskudd til private barnehager

2020–2021

169

Felles svensk-norsk grensestasjon på Magnormoen

2020–2021

174

Godkjenningsordning for private som vil tilby NIPT-test

155

2020–2021

177

NIPT-test til gravide i offentlig regi

155

2020–2021

226

Testing for covid-19 på grensen

182

2020–2021

227

Økt testkapasitet i hele landet

182

2020–2021

236

Sikring av lokalt tilstedeværende politi i Oslo, politistasjoner

2020–2021

237

Sikring av lokalt tilstedeværende politi i Oslo, konsekvensanalyse

2020–2021

270

Vurdering av insentivordning for produksjon av biogass

269

2020–2021

285

Griegakademiet ved Universitetet i Bergen

2020–2021

286

Nybygg ved Studentersamfundet i Trondhjem

2020–2021

533

Kriseplan for norsk luftfart i 2021

256

2020–2021

549

Myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn i kompensasjonsordningen

200

2020–2021

550

Likebehandling i støtteordninger for bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler og bedrifter som leier personell/leaser utstyr

201

2020–2021

556

Tilstrekkelige ressurser til å øke testkapasiteten

183

2020–2021

557

Testkapasitet på lufthavner

183

2020–2021

579

Grensehandelsbarometer

195

2020–2021

588

Kompensasjonsordning for luftfart

256

2020–2021

589

Stortingsmelding om nasjonal luftfartsstrategi

256

2020–2021

590

Flyrutetilbud Oslo–Stord og Oslo–Ørland

245

2020–2021

671

Støtte til ikke-statlige lufthavner

246

2020–2021

601

Hjelpestønad ved langvarige sykehusopphold

136

2020–2021

660

Redusere inntektstapet til destinasjonsselskapene

200

2020–2021

661

Reduserte ferjetakster på fylkesvei- og riksveiferjer

250

2020–2021

664

Tapt varelager i kompensasjonsordningen

201

2020–2021

669

Insentivordning for film- og tv-produksjoner

2020–2021

722

Sikring av lokalt tilstedeværende politi i Oslo

2020–2021

764

Regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering Norge

236

2020–2021

778

Digitalisere søknad om våpentillatelse og andre prosesser i våpenforvaltningen

Det vises også til omtale av følgende anmodningsvedtak i Meld. St. 2 (2020–2021):

2018–2019

nr. 85

Avviklingen av 350 kronersgrensen – overgangsordningen

2020–2021

nr. 144, nr. 146 og nr. 147

Vindkraftbeskatning

2020–2021

nr. 658

Ekstraordinært høye strømutgifter

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser for øvrig til Stortingets behandling av stortingsmeldingen om oppfølging av anmodningsvedtak våren 2022.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at regjeringen har valgt å fremme saken om en prøveordning med rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) gjennom revidert nasjonalbudsjett, noe som innebærer at saken ikke kommer til realitetsbehandling i fagkomiteen og får en grundig vurdering der. Disse medlemmer ser på det som beklagelig og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med en egen sak om innføring av en prøveordning om rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) som skal bidra til økt bearbeiding og verdiskaping.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at anmodningsvedtak nr. 664 sier at vilkåret for kompensasjon for tapt varelager skal være at tapet skyldes smittevernrestriksjoner. Regjeringen har lagt frem en ordning der vilkåret er nedstengning eller skjenkestopp. Anmodningsforslaget er dermed ikke å anse som fulgt opp.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle bedrifter med stort omsetningsfall inkluderes i kompensasjonsordningen for tapt varelager, ikke bare de som har vært pålagt å stenge.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til anmodningsvedtak 661 om reduserte fergetakster. Dette medlem støtter reduksjon av fergetakster, men mener dette må innrettes slik at det kommer fastboende til gode, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at reduksjoner i fergeprisene målrettes slik at det, kommer fastboende til gode.»

Dette medlem viser videre til egne forslag i Innst. 333 S (2020–2021) om å innføre en ordning med gratis rutebåt og ferge for fastboende i samfunn uten veiforbindelse til fastlandet samt redusere forskuddsbeløpet for AutoPASS.

Statsbudsjettet 2021 – skatte- og avgiftspolitikken

Endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Mellombels lågare meirverdiavgiftssats

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Den låge satsen i meirverdiavgifta er mellombels redusert frå 12 til 6 pst. i perioden frå 1. april 2020 til og med 30. juni 2021, jf. Innst. 3 S (2020–2021). Regjeringa foreslår å forlenge den mellombelse reduksjonen av den låge satsen fram til og med 30. september 2021, sjå framlegg til vedtak om endring i Stortingets vedtak om merverdiavgift. Den låge satsen i meirverdiavgifta gjeld for enkelte tenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting og tilgjenge til kino, museum, underhaldningsstader og store idrettsarrangement.

Pandemien i kombinasjon med strenge smitteverntiltak har gjeve kraftig redusert omsetjing og inntening for verksemder i reiselivet og persontransporten. Den mellombelse reduksjonen i den låge meirverdiavgiftssatsen har til føremål å lette avgiftsbøra under pandemien for desse verksemdene. Ein reduksjon av den låge satsen i meirverdiavgifta kan føre til noko auka etterspørsel etter dei aktuelle tenestene og auka inntening for dei aktuelle verksemdene.

Tiltaket har likevel vore lite målretta ved at verksemdene som har vore hardast ramma av pandemien, har fått minst stønad. Meirverdiavgifta er ei generell avgift på forbruk. Når omsetjinga går ned, går òg meirverdiavgiftsbelastninga til verksemda ned. Verksemdene som har opplevt svikt i etterspørselen eller vore stengde ned, har difor hatt lite nytte av reduksjon i satsen. Når samfunnet no gradvis opnar meir opp igjen, vil likevel redusert sats i meirverdiavgifta kunne gje slike verksemder eit ekstra lyft.

I tida framover vil vi gradvis lette på smitteverntiltaka. Då må òg dei økonomiske tiltaka tilpassast den nye situasjonen. Det tilseier at reduksjonen i den låge meirverdiavgiftssatsen vert fasa ut. Regjeringa foreslår difor at den låge meirverdiavgiftssatsen igjen skal vere 12 pst. frå og med 1. oktober 2021. Føremålet med reduksjonen i den låge satsen er som nemnt å lette avgiftsbøra under pandemien. Å ytterlegare forlenge reduksjonen i den låge satsen når befolkninga er ferdigvaksinert og samfunnet opnar opp igjen, tener ikkje noko føremål.

Departementet anslår at framlegget vil gje eit samla provenytap på om lag 450 mill. kroner påløpt og bokført i 2021. Det er i overslaget teke omsyn til at budsjettpostar på utgiftssida som vert påverka av den låge meirverdiavgiftssatsen, vert justerte slik det er gjort ved tidlegare vedtak om reduksjonar i den låge meirverdiavgiftssatsen. Det gjeld redusert løyving til NRK og reduserte utgifter til meirverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren.

Departementet syner til framlegg til endring i romartal II i Stortingets vedtak om merverdiavgift. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. a.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at reiselivs-, transport- og kulturnæringen har vært hardt rammet helt siden pandemiens utbrudd. Disse medlemmer mener derfor det er uforståelig at regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet foreslår å doble momsen på reiseliv, transport og kultur fra 1. oktober. Disse medlemmer mener den lave mva.-satsen må holdes på 6 pst. ut hele 2021 og at det også vil være behov for en lavere mva.-sats enn flertallet legger opp til i 2022. Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ønsker å forlenge redusert lav merverdiavgift på 6 pst. til 31. desember 2021, og går derfor mot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at serveringsbransjen har blitt hardt rammet av koronapandemien. Serveringsbransjen er den bransjen som hyppigst har blitt stengt og gjenåpnet med de kostnader dette medfører. I tillegg har bransjen vært underlagt strenge restriksjoner i perioder hvor det har vært tillatt å ha åpent. Det har vært perioder med forbud mot alkoholsalg, begrensninger på antall gjester i et lokale, krav til avstand mellom gjester som ikke er fra samme husstand, og begrensninger på antall gjester knyttet til et arrangement.

Disse medlemmer viser til at bransjen etterspør lavere serveringsmoms i en periode. Det vil kunne hjelpe en bransje som nå er hardt rammet, og hvor det dessverre er stor risiko for at virksomhetene vil gå konkurs.

Disse medlemmer viser til at redusert moms på servering, fra 25 pst. til 15 pst., vil gjøre det mer lønnsomt å åpne opp driften igjen. Det vil også likestille momsen på servering av mat i restaurant med moms på take-away fra samme restaurant. Det vises også til at redusert moms for serveringsbransjen er tiltak som også har blitt brukt ellers i Europa. Østerrike har redusert serveringsmomsen fra 20 til 5 pst., og Tyskland har redusert denne fra 19 til 7 pst.

Disse medlemmer viser til Innst. 599 S (2020–2021) hvor disse medlemmer har fremmet forslag om å redusere serveringsmomsen fra 25 til 15 pst. gjeldende fra 1. juli.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at dette også inkluderer moms på alkoholservering.

Dette medlem foreslår videre å forlenge den lave momssatsen på 6 pst. fra 1. oktober til 31. desember 2021. Det antas å ha en provenyeffekt på 558,2 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem går derfor imot regjeringens forslag.

Avgift på viltlevande marine ressursar – oppmodingsvedtak nr. 554 (2019–2020)

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

I behandlinga av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring og tilhøyrande Innst. 243 S (2019–2020) fatta Stortinget følgjande oppmodingsvedtak nr. 554:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget (så snart som mulig, eventuelt fra 2021) med et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det vurderes i den forbindelse om det kan gjøres etter modell av fiskeriforskningsavgiften. Modellen må være forenlig med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og EFTA-frihandelsavtaler.»

Som varsla i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 kapittel 17, følgjer regjeringa no opp Stortingets vedtak.

Framlegget har vore på høyring og inneber ei fiskal særavgift på fyrstehandsomsetjing av viltlevande marine ressursar. Avgift skal betalast med 0,42 pst. av avgiftsgrunnlaget, som er brutto salsbeløp minus sektoravgift som skal betalast til fiskesalslaget. Føresegner om pliktar og berekning av avgifta er knytte til fiskesalslagslova. Fiskeridirektoratet har medverka i utgreiinga av avgifta.

Framlegget vil auke det årlege provenyet med om lag 100 mill. kroner. Sidan avgifta vert innført 1. juli, vil provenyet i 2021 auke med om lag 50 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført. Resten av heilårsverknaden kjem i 2022.

Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp med framlegget.

Departementet syner til nærare omtale i proposisjonen og framlegg til vedtak om avgift på viltlevande marine ressursar.

Framlegget inneber elles ingen vesentlege administrative eller økonomiske konsekvensar.

Regjeringa foreslår at vedtaket om avgift på viltlevande marine ressursar tek til å gjelde 1. juli 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. c.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at disse medlemmer i Innst. 243 S (2019–2020) ikke støttet regjeringens forslag om avgift på viltlevende marine ressurser. Disse medlemmer viser til at regjeringen fra nyttår innførte en ny kontrollavgift på fiskeriene, og at regjeringen også har innført en økt CO2-avgift på fiskeflåten samtidig som de faser ut kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten. Disse medlemmer er bekymret over at stadige nye avgifter på den norske fiskeflåten, kombinert med uavklarte rammebetingelser etter behandlingen av kvotemeldingen, fører til at nødvendig omstilling og fornyelse av flåten i en retning som vil gi mindre klima- og miljøavtrykk stanser opp. Disse medlemmer ønsker derfor at det utarbeides en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet, aktivitet og lønnsomhet for fiskerinæringen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet registrerer at regjeringen har skrudd kraftig opp avgiftene for fiskeriene. Fritaket for CO2-avgiften ble fjernet fra 1. januar 2020. Økningen i CO2-avgiften er på om lag en kvart mrd. kroner årlig. I tillegg ble det fra 1. januar 2021 innført en ny kontrollavgift som utgjør 42 mill. kroner årlig. I tillegg innføres nå en fiskal avgift på fisk på 100 mill. kroner årlig. Senterpartiet er sterkt kritisk til at stortingsflertallet gjør fiskerinæringen til en melkeku for avgifter. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at vi i en tiårsperiode har hatt historisk høye priser og kvoter, men at det nå varsles krisetider i fiskeriene. Dette kommer på toppen av pandemien. Disse medlemmer mener det nå er et dårlig tidspunkt for å innføre en ren statlig inntektsavgift som ikke kommer kystsamfunnene direkte til gode. Disse medlemmer frykter at denne avgiften ytterligere vil liberalisere næringen og svekke de minste aktørene på feltet, og vil derfor gå imot denne.

Komiteens medlem fra Rødt støtter ikke innføringen av en avgift på viltlevende marine ressurser fordi kystflåten trenger forutsigbarhet og kvoter, ikke flere avgifter.

Avgift på nye nikotinvarer m.m.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Skattedirektoratet sende 2. februar 2021 på høyring framlegg til endringar i avgifta på tobakksvarer mv. og i tollforskriften, jf. Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 punkt 10.3. Departementet gjer framlegg om at nye nikotinvarer som til dømes e-sigarettar og nikotinsnus utan tobakk vert avgiftspliktige etter stortingsvedtaket om avgift på tobakksvarer mv.

Reisande til Noreg vil etter endringar i tollforskriften kunne bringe med seg slike nye nikotinvarer innanfor taxfree-kvota, så framt dei er lov å innføre etter tobakksskadeloven med forskrifter. I høyringa vart kvota foreslått til 20 milliliter e-væske eller 200 gram andre nikotinvarer. Forenkla fortolling av nye godkjende nikotinvarer og taxfree-sal på lufthamn vil som ei naturleg følgje av framlegget òg verte tillate.

Departementet syner til nærare omtale i proposisjonen og framlegg til vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på tobakksvarer mv. § 1 fyrste ledd.

Framlegget inneber ingen vesentlege administrative konsekvensar. Departementet anslår på svært usikkert grunnlag at framlegget vil gje eit årleg proveny på om lag 90 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført. Sidan dagens forbod mot e-sigarettar førebels må bestå inntil EUs tobakksdirektiv er gjennomført i Noreg og ei ny registreringsordning tek til å gjelde, legg departementet til grunn at innføring av avgift på nye nikotinvarer ikkje vil ha verknad for provenyet i 2021.

Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde 1. juli 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. b.

Omtalesaker

Merverdiavgiftskompensasjon for private

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2020–2021)

Den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren er etablert for å unngå at kostnader til merverdiavgift er til hinder for at kommunene gjør innkjøp fra private aktører (med merverdiavgift) i stedet for egenproduksjon. Dette følger av at kommunesektoren generelt ikke er merverdiavgiftspliktig og ikke har fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Enkelte private virksomheter innenfor det kommunale lovpålagte tjenestetilbudet er også omfattet av merverdiavgiftskompensasjonsordningen etter nærmere vilkår.

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 varslet Finansdepartementet en gjennomgang av kompensasjonsretten for private virksomheter, se kapittel 16 i proposisjonen. Bakgrunnen er en høyesterettsdom fra 19. desember 2019 (HR-2019-2391-A) hvor det rettslige temaet var kompensasjonsretten til en privat videregående skole. Høyesterett ga uttrykk for at kompensasjonsretten omfatter den private virksomheten forutsatt at det er tjenestelikhet mellom den offentlige pålagte undervisningstjenesten og den privates tilbud. I proposisjonen ble det varslet en bredere gjennomgang av høyesterettsdommens betydning på områder hvor private og ideelle virksomheter er omfattet av kompensasjonsretten.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. 3 S (2020–2021).

Oppfølgning av anmodningsvedtak om delt virksomhet i rederiskatteordningen

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2020–2021)

Som omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll kapittel 15, arbeider Finansdepartementet med å følge opp anmodningsvedtak 784, der Stortinget ba regjeringen

«… utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært …»

Selskap i rederiskatteordningen har skattefritak for inntekter fra skipsfart og kan bare drive virksomhet som kvalifiserer for skattefritak. En endring som nevnt i anmodningsvedtaket vil innebære at også virksomhet som ikke kvalifiserer for skattefritak, kan drives av selskap innenfor ordningen. Dette vil medføre større fleksibilitet for rederiene, blant annet med hensyn til utnyttelsen av fartøyer.

Finansdepartementet har vært i dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om saken, og arbeider med sikte på å få på plass et forslag som kan notifiseres til ESA så snart det lar seg gjøre. Tidligere notifikasjoner til ESA har vist at notifikasjonsprosesser kan ta tid, og det kan bli nødvendig med justeringer underveis for å oppnå ESAs godkjenning. Rederiskatteordningen er kompleks, blant annet for å sikre en effektiv inngjerding av skattefritaket for skipsfartsinntekter, og for at ordningen skal være i samsvar med ESAs retningslinjer. Flere elementer i den gjeldende ordningen må endres dersom det skal åpnes for delt virksomhet, og det er viktig å sørge for en riktig utforming av den nye ordningen. Departementet tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av sommeren 2021, der det legges opp til at endringene kan tre i kraft i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Høyring av framlegg til ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Regjeringa vil bidra til ny vekst, omstilling og nyskaping på vegen ut av koronakrisa. Regjeringa er difor oppteken av å leggje til rette for oppstarts- og vekstselskap.

Arbeidsgjevarar kan ynskje å tilby sine tilsette opsjonar som ein del av den samla løna. Dette kan kome av at selskapet har svak likviditet eller at arbeidsgjevar meiner at dette fremjar ytinga til den tilsette og dermed verdiskapinga i selskapet. Regjeringa ynskjer å leggje særskilt til rette for slike ordningar i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Difor fekk regjeringa innført ei ny og særskilt gunstig ordning for skattlegging av opsjonar til tilsette i små, nystarta selskap i samband med statsbudsjettet for 2018. Ordninga vart utvida i samband med statsbudsjettet for 2020 og revidert nasjonalbudsjett 2020. Departementet vil sende på høyring framlegg til ei ny og meir gunstig ordning for tilsetteopsjonar for selskap i oppstarts- og vekstfasen, med sikte på at den nye ordninga skal gjelde frå 2022.

Tal frå Skatteetaten syner at gjeldande ordning vert nytta lite i høve til det høge talet på selskap som kan nytte ordninga. Dette vert sett i samanheng med at gjeldande ordning kan verke komplisert og lite føreseieleg for selskapet og dei tilsette. Ordninga er òg avgrensa til relativt små og unge selskap. Dette har vore oppattakande innspel frå aktørar i bransjen. Det har difor vore viktig i utforminga av den nye ordninga at ho skal vere enkel å forstå og nytte både for selskapet og den tilsette, og at fleire selskap skal kunne nytte ordninga. Den nye ordninga vil liggje tett opptil den noverande svenske ordninga for tilsetteopsjonar i oppstartsselskap.

Den nye ordninga vil vere enklare og gunstigare enn den gjeldande ordninga i Noreg for små oppstartsselskap. Fleire av vilkåra i den gjeldande ordninga vil òg vere vilkår under den nye ordninga, men grensene for kva selskap som kan nytte ordninga, vert vesentleg utvida. Med det fangar ein opp fleire selskap i vekstfasen i tillegg til oppstartsselskap. Den nye ordninga vil omfatte selskap med 50 eller færre årsverk og 80 mill. kroner eller mindre i samla driftsinntekter og i balansesum. Til samanlikning er desse grensene under gjeldande ordning 25 årsverk og 25 mill. kroner i samla driftsinntekter og i balansesum. Under gjeldande ordning kan ikkje selskapet vere eldre enn seks år i tildelingsåret. Denne grensa vert foreslått til ti år i den nye ordninga. Som under gjeldande ordning kan opsjonen løysast inn i aksjar tidlegast tre år og maksimalt ti år etter tildelinga.

Den største endringa i den nye ordninga er knytt til modellen for skattlegginga. I den nye ordninga vert den tilsette ikkje skattlagd ved tildelinga eller ved innløysinga av opsjonen. Skattlegginga skjer fyrst når den tilsette realiserer aksjane. Då vert den samla økonomiske fordelen den tilsette oppnår, fullt ut skattlagd som aksjeinntekt. Dette gjer ordninga skattemessig gunstigare og meir føreseieleg enn dagens ordning. Under gjeldande ordning vert verdistigning frå tildeling og fram til innløysing av opsjonen skattlagd som lønsinntekt, og samla fordel og gevinst over 1 mill. kroner vert skattlagd ved innløysinga.

I den nye ordninga må aksjane verdsetjast ved tildelinga av opsjonen, og den avtalte innløysingskursen for opsjonen kan ikkje setjast lågare enn marknadsverdien av aksjen ved tildelinga. Det vil vere ei øvre grense for selskapet på verdien av dei underliggjande aksjane knytte til utferda opsjonar under ordninga. Det vil på tilsvarande måte vere ei øvre grense for verdien av dei underliggjande aksjane knytte til utferda opsjonar under ordninga for den enkelte tilsette. Det er aksjeverdien på tildelingstidspunktet som er avgjerande. Om samla verdi av dei underliggjande aksjane seinare skulle verte høgare fordi aksjane stig i verdi, påverkar ikkje dette om grensene som gjeld for selskapet og for den tilsette, vert rekna som overhaldne. Selskapet må rapportere tildeling av opsjonar til Skatteetaten.

Den foreslåtte opsjonsskatteordninga utgjer statsstøtte etter reglane i EØS-avtalen. Ordninga krev difor notifisering til og godkjenning frå ESA før ho kan setjast i verk.

Regjeringa tek sikte på å gjere framlegg til ny ordning for tilsetteopsjonar i selskap i oppstarts- og vekstfasen i statsbudsjettet for 2022, etter at høyringa er gjennomført.

Røynslene med den nye modellen for tilsetteopsjonar i selskap i oppstarts- og vekstfasen kan kome til nytte i ei eventuell framtidig vurdering av skattereglane for tilsetteopsjonar.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Strategi for å avvikle ordninga med utsett betaling av skatte- og avgiftskrav m.m.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Den mellombelse utsetjingsordninga for betaling av skatte- og avgiftskrav m.m. vart innført i juni 2020 for å dempe likviditetsbelastninga for føretak og næringsdrivande som er ramma økonomisk av koronapandemien og smitteverntiltaka, sjå omtale i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollgivinga. Ordninga opnar for ei forenkla behandling av søknader med mindre strenge vilkår enn etter dei ordinære reglane for betalingsutsetjing. Den mellombelse ordninga er mindre ressurskrevjande enn den ordinære ordninga, og ho legg til rette for at fleire raskt kan få betalingsutsetjing. Etter ordninga kan det gjevast utsetjing for dei fleste skatte- og avgiftskrav, og for krav som vert kravd inn etter lov om Statens innkrevingssentral.

Ordninga vart forlenga til 30. juni 2021 ved behandlinga av Prop. 79 S (2020–2021). Allereie utsette krav vart då automatisk innvilga utsetjing til 30. juni 2021. Vidare vart det opna for at nye krav med forfall fram mot 30. juni 2021 kan få utsetjing, med unntak for krav på meirverdiavgift med forfall etter 12. april 2021. Krav som er omfatta av utsetjingsordninga, får ei avdragsordning i seks månader rekna frå 30. juli 2021. Det vert rekna ordinær forseinkingsrente på krava, som for tida er på 8 pst., sjå omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) Endring av Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021 (saldering) og Prop. 79 S (2020–2021).

Ifølgje tal frå Skattedirektoratet er det utsette krav i den mellombelse ordninga på om lag 5,5 mrd. kroner per 30. april 2021. Utsetjing av meirverdiavgift står for i underkant av 80 pst., medan utsetjingar av arbeidsgjevaravgift står for i overkant av 10 pst. av dei samla utsetjingane.

Stortinget har i Innst. 233 S (2020–2021) bede regjeringa vurdere større openheit om verksemder som har fått innvilga utsetjing, dersom det skulle verte aktuelt med ytterlegare utsetjingar av den mellombelse ordninga.

Regjeringa foreslår at det vert lagt ein strategi for å avvikle den mellombelse ordninga med betalingsutsetjing for skattar og avgifter m.m. på ein måte som aukar høvet for fleire til å handtere dei utsette beløpa. Ordninga bør ikkje forlengjast lenger enn høgst naudsynt. Det er utsikter til at samfunnet går over i ein meir normalisert situasjon frå sommaren. Etter kvart vil difor behovet for å tilføre likviditet gjennom skatteutsetjingar vere betydeleg redusert.

Det kan verte krevjande for næringsdrivande å betale inn nye krav samstundes som dei skal betale inn utsette krav, som kan strekke seg eit år tilbake i tid for enkelte føretak. Det taler for å byrje ordinær innkrevjing av nye krav så snart som mogleg. Det bør difor heller skyvast på dato for oppstart av innbetaling av dei gamle, utsette krava, eventuelt med forlenga avdragsperiode, framfor å ta nye krav inn i ordninga.

Departementet foreslår at den mellombelse ordninga vert fasa ut for alle nye krav frå og med 30. juni 2021. Meirverdiavgiftskrav er allereie fasa ut frå 12. april 2021. Departementet vil peike på at skuldnarar framleis kan søkje om utsetjing etter dei ordinære reglane. Dette får i fyrste omgang betydning for meirverdiavgift med forfall 10. juni 2021 og arbeidsgjevaravgift med forfall 15. juli 2021.

Det er ikkje ynskjeleg å skyve på oppstart av innbetalinga av gamle krav veldig lenge. Innkrevjing vert tyngre jo eldre restansane er, og staten taper prioritet på fleire krav ved eventuelle konkursar. For å lette innbetalinga, vil det vere betre at skuldnarar byrjar å betale inn noko av krava, og at avdragsperioden vert forlenga. Det kan bidra til å avdekkje om selskapet er levedyktig og hindre at ein held ikkje-levedyktige selskap for lenge i live, noko som kan hindre omstilling. Departementet foreslår difor å utsetje oppstart av innbetaling av gamle, utsette krav med ytterlegare tre månader, det vil seie til 31. oktober 2021, samstundes som det vert opna for at avdragsperioden aukar frå seks til tolv månader. Departementet foreslår ikkje endringar i renta. Det bør nyttast ordinær forseinkingsrente for å unngå at skuldnarar nedprioriterer skatte- og avgiftskrav til fordel for private krav.

Ettersom departementet no foreslår å avvikle ordninga for nye krav, er det mindre aktuelt å vurdere allmenn openheit om betalingsutsetjingar. Opplysningar om skatte- og avgiftsrestansar, mellom anna betalingsutsetjingar, er omfatta av teieplikt. Teieplikta bidreg til å styrkje skuldnarane sin rettstryggleik og personvern ved å setje grenser for utlevering av opplysningar om økonomiske og personlege forhold. Samstundes er det ordningar som legg til rette for at oppdragsgjevarar og andre med behov, kan få informasjon om skatte- og avgiftsrestansar. Skatteetaten har mellom anna inngått samarbeidsavtaler med enkelte større oppdragsgjevarar om at oppdragsgjevarane sine underleverandørar må samtykkje i at Skatteetaten kan levere ut denne typen opplysningar til oppdragsgjevar. Òg utan slike avtalar kan mellom anna oppdragsgjevarar og kredittytarar få opplysningar om skatte- og avgiftsrestansar ved å stille krav om skatteattest.

Å lovfeste unntak frå teieplikt, slik at innvilga betalingsutsetjingar vert allment tilgjengelege, kunne vore aktuelt dersom det er vesentleg risiko for misbruk av ordninga. Etter departementet sitt syn er det ikkje slik risiko for denne ordninga. Utsetjingsordninga gjev ingen utbetalingar, ho er mellombels og skuldnarar skal til slutt betale krava med ei forseinkingsrente på 8 pst. for å dekkje noko av risikoen for misleghald.

Departementet anslår at utsetjingsordninga vil omfatte om lag 6 mrd. kroner per 30. juni 2021. Utsett oppstart av innbetaling til 31. oktober 2021 og utviding av avdragsperioden til tolv månader vil kunne føre til at innbetaling av 4,5 mrd. kroner i ordninga vert utsett til 2022. Skatteinntektene aukar då med 4,5 mrd. kroner i 2022, og vert reduserte tilsvarande i 2021. Ei slik forskyving av skatteinntekter mellom år får ikkje noko å seie for det strukturelle skattenivået, og endrar ikkje skatteinntektene når ein ser 2021 og 2022 samla.

Det er i hovudsak staten sine skatteinntekter som vert påverka. Verknadene for kommunesektoren er relativt små. Tabell 7.1 syner framlegg til endringar i statsbudsjettet for 2021 fordelt på kapittel og post. Framlegga er innarbeidde i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021.

Utsett oppstart av innbetaling og utviding av avdragsperioden aukar faren for misleghald, og for at staten tapar prioritet ved eventuelle konkursar på fleire krav. Forlenga avdragsperiode gjev på den andre sida auka renteinntekter. På usikkert grunnlag anslår departementet at framlegget gjev eit provenytap på om lag 150 mill. kroner i 2021.

Framlegg til endringar i statsbudsjettet for 2021 og verknad for kommunesektoren etter framlegg om endringar i den mellombelse utsetjingsordninga for skatte- og avgiftskrav m.m.

Kapittel/post

Skatte- og avgiftsart

Provenyreduksjon i 2021

5501/70

Trinnskatt m.m.

5501/72

Fellesskatt m.m. frå personar

100

5501/74

Selskapsskattar m.m. frå upersonlege skattytarar

240

5521/70

Meirverdiavgift1

3 670

5700/72

Arbeidsgjevaravgift

490

Kommunesektor

Skatt frå personar

Totalt

4 650

1 Departementet anslår at endringane i reglane for utsett betaling av skatt og avgift gjer at inntekter frå meirverdiavgifta vert reduserte med 3 520 mill. kroner som følgje av forskyvd betaling frå 2021 til 2022. I tillegg gjev endringane i reglane eit provenytap på om lag 150 mill. kroner som budsjetteknisk vert ført på kapittel 5521 post 70.

Kjelde: Finansdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til at mange bedrifter har hatt behov for å benytte seg av muligheten til å utsette innbetalingen av skatte- og avgiftskrav, og støtter utsatt oppstart av innbetaling av gamle krav og at tilbakebetalingsperioden forlenges. Disse medlemmer viser til svar på Rødts budsjettspørsmål 111, der Finansdepartementet anslår at staten vil få inn om lag 600 mill. kroner i forsinkelsesrenter fra denne ordningen. Dette er en ekstrabyrde som mange hardt rammede bedrifter – ikke minst i Oslo og Viken, som står for halvparten av beløpet som skal tilbakebetales – vil slite med å betale, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2022 med forslag om å redusere eller slette forsinkelsesrenter for selskaper i særlig hardt rammede regioner eller bransjer som har fått betalingsutsettelse for skatte- og avgiftskrav.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for nedsatt forsinkelsesrente i tilbakebetaling av utsatte krav for bedrifter som forplikter seg til betydelige utslippskutt fra egen virksomhet.»

Utsett betaling av frekvensavgift for 2021 og 2022 for Ice

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Mobilselskapet Ice fekk i 2020 utsett betalinga av uteståande auksjonsproveny frå auksjonen av frekvensar i 700 MHz- og 2,1 GHz-banda i 2019, sjå omtale i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021. Selskapet fekk òg utsett betalinga av alle frekvensavgifter for 2021 og 2022 for frekvensar som selskapet disponerer.

Utsetjingane vart gjevne på grunn av den negative verknaden koronapandemien hadde på Ice si finansiering av det tredje mobilnettet i Norge, og utfordringar selskapet opplevde med å hente inn pengar i finansmarknaden. Eit vilkår for utsetjingane er at Ice investerer minst 259 mill. kroner i utbygging av det tredje mobilnettet i åra 2020–2022. Tiltaket er godkjent av EFTA sitt overvakingsorgan, ESA.

Det er eit mål å leggje til rette for tre konkurransedyktige mobilnett i Noreg. Det tredje mobilnettet bidreg til å styrkje sikkerheita i ekomnetta, som er ein samfunnskritisk infrastruktur. Tre mobilnett vil styrkje konkurransen i den norske mobilmarknaden og med tida gje fleire val, lågare prisar og meir tenesteinnovasjon for forbrukarar og føretak i heile landet. Utsetjingane var naudsynte for å unngå at utbygginga av det tredje mobilnettet vart sett i fare.

Utsett betaling av frekvensavgifter er innarbeidd i anslaget for kap. 5583 post 70 Avgift på frekvenser mv. i Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Avgift på forbrenning av avfall

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Ved behandlinga av statsbudsjettet 2021 vedtok Stortinget at frå den tida departementet bestemmer, skal det innførast ei avgift på forbrenning av avfall med ein sats tilsvarande 25 pst. av det generelle CO2-avgiftsnivået, jf. Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 punkt 10.10 og Innst. 3 S (2020–2021) punkt 10.10.

For å unngå dobbel verkemiddelbruk, er forbrenning av avfall som gjev kvotepliktig utslepp, ikkje omfatta av avgifta. Departementet la til grunn at unntaket for kvotepliktig utslepp ikkje utgjer statsstøtte, jf. Prop. 1 LS (2020–2021). Departementet meinte likevel at statsstøttespørsmålet burde avklarast med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) før avgifta tek til å gjelde. Departementet er framleis i dialog med ESA om saka, og avgifta er difor enno ikkje satt i verk.

I samband med behandlinga av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 fatta Stortinget følgjande vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge.»

Vedtaket er grunngjeve med at avgifta bør leggjast på produsent- eller konsumentleddet, då det er desse gruppene som er årsaka til at det oppstår ikkje-resirkulerbart avfall, jf. Innst. 325 S (2020–2021). Det er ikkje konkretisert korleis ei slik avgift eventuelt skal utformast, men erfaringar frå tidlegare utgreiingar tilseier at ei avgift på produsent- eller konsumentleddet vil kunne ha store økonomiske og administrative konsekvensar for importørar, produsentar og avgiftsstyresmakter. Til dømes har Toll- og avgiftsdirektoratet greia ut ei avgift på plast i drikkevareemballasje, jf. Prop 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 punkt 9.17. Ei slik avgift vil omfatte svært mange produkt og vil avgiftsteknisk vere krevjande å utforme og kontrollere.

I statsbudsjettet for 2021 vart det budsjettert med at avgifta skulle gjelde frå 1. januar 2021. Det er venta at det vil ta tid å få avklart spørsmålet om statsstøtte med ESA. Utsett innføring gjev difor eit provenytap, samanlikna med vedtatt budsjett. På bakgrunn av den uavklarte prosessen med ESA, vert det i budsjetteringa i Revidert nasjonalbudsjett 2021 lagt til grunn at avgifta på forbrenning av avfall ikkje vert innført i 2021. Det vil gje eit provenytap på 120 mill. kroner påløpt og 110 mill. kroner bokført i 2021 i høve til saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet påpeker at regjeringen har økt og innført mange avgifter under dekke av at de er såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller klima. Et eksempel på dette er avgiften på forbrenning av avfall. Sannsynligvis vil denne avgiften kun medføre at mer avfall blir transportert til Sverige for forbrenning der, og dermed gi økte utslipp som følge av økt transport. I tillegg vil det medføre tap av arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer understreker at Senterpartiet gikk mot avgiften som ble vedtatt av flertallet i statsbudsjettet for 2021.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen legger til grunn av avgiften ikke vil bli innført i 2021 på grunn av uavklart prosess med overvåkingsorganet i EØS-avtalen, ESA. Disse medlemmer registrerer imidlertid samtidig at regjeringen tilsynelatende ikke har til hensikt å ta til følge stortingsflertallets klare vedtak i forbindelse med behandlingen av klimameldingen, der flertallet ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge. Tvert om benytter regjeringen anledningen til å presentere argumenter mot flertallets vedtak, herunder også med henvisning til Toll- og avgiftsdirektoratets tidligere utredning av en avgift på plast i drikkevareemballasje. Disse medlemmer vil understreke at det forventes en oppfølging av stortingsflertallets anmodningsvedtak fra klimameldingen, og at dette ligger til grunn for regjeringens prosess mot ESA. Disse medlemmer vil for øvrig understreke at regjeringens arbeid også bør inkludere en fornyet vurdering av en materialavgift til erstatning for dagens avgifter på drikkevareemballasje.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti var mot innføringen av avgift på forbrenning av avfall i statsbudsjettet for 2021, og viser til sine merknader i Innst. 3 S (2020–2021).

CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv.

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Ved behandlinga av statsbudsjettet 2021 vedtok Stortinget at frå den tida departementet bestemmer, men tidlegast 1. juli 2021, vert dei reduserte satsane i CO2-avgifta for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar auka frå 0 til 25 pst. av dei generelle satsane. Samstundes vert det innført eit nytt avgiftsfritak for naturgass og LPG til slike prosessar, dersom bruken gjev kvotepliktige utslepp etter klimakvotelova. Det er budsjettert med at endringane gjev eit proveny på 6 mill. kroner påløpt og 5 mill. kroner bokført i 2021.

Vedtaket inneber at ikkje-kvotepliktige utslepp frå naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar vert omfatta av CO2-avgifta, medan kvotepliktige utslepp frå naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar framleis vil vera friteke for CO2-avgift.

Departementet la til grunn at fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon og elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar og som gjev kvotepliktige utslepp etter klimakvotelova, ikkje utgjer statstøtte, jf. Prop 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 punkt 10.9.4. Departementet meinte likevel at fritaket burde avklarast med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) før det tek til å gjelde.

Departementet er framleis i dialog med ESA om saka, men legg til grunn at endringane kan ta til å gjelde frå 1. juli 2021, slik som føresett av Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til disse medlemmers merknad til forslaget i Innst. 3 S (2019–2020) om at opptrappingen burde vært nedfelt i en avtale med bransjen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at regjeringens forslag innebærer å innføre en CO2-avgift for disse industribransjene, tilsvarende 25 pst. av ordinær avgiftssats, fra og med 1. juli 2021. Disse medlemmer vil vise til Senterpartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av klimameldingen der det blant annet bes om at regjeringen går i dialog med aktuelle næringer og kommer frem til konkrete løsninger og realistiske målsettinger basert på tilgjengelige virkemidler for de enkelte sektorene, samt at regjeringen forhandler fram og inngår avtaler med ulike sektorer, der dette er hensiktsmessig. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at avgiften må utsettes til det er inngått forpliktende klimaavtaler med industrien.

Disse medlemmer vil at industribedriftene som rammes av denne avgiften, gir klart uttrykk for vilje til å gjennomføre nye investeringer som bidrar til utslippskutt, så lenge de kan bruke overskudd på klimatiltak i stedet for å betale avgifter, at staten stiller opp med økonomisk støtte og det er alternativer kommersielt tilgjengelig. Disse medlemmer vil videre vise at det ifølge industrien selv trolig er biogass som er alternativet for en del mindre ikke-kvotepliktige industribedrifter, som Figgjo, Benteler, Hydro Aluminium Rolled Products i Holmestrand, Metallco Aluminium og REAL Alloy, men at slik biogass per i dag ikke er tilgjengelig.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen legger til grunn at kvotepliktige bedrifter innen kjemisk reduksjon, mv. kan fritas fra en CO2-avgift (i praksis minstesatsene i EUs energiskattedirektiv), men at dette fortsatt ikke er avklart med EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Disse medlemmer vil påpeke at Stortinget tidligere har lagt til grunn at norsk fastlandsindustri ikke bør være ilagt både kvoteplikt og CO2-avgift. Hvis avgiften innføres før ESA har konkludert, gir dette en uholdbar risiko for bedriftene i kvotepliktig sektor, som da i verste fall kan oppleve å få krav om tilbakebetaling dersom ESA likevel skulle konkludere med at fritak vil utgjøre statsstøtte. Disse medlemmer vil vise til at dette for Yaras amoniakkproduksjon alene vil kunne utgjøre ca. 20–25 mill. kroner i året. Disse medlemmer mener at også denne avgiften, til liks med avgiften på forbrenning av avfall, må utsettes inntil pågående og uavklarte prosesser med ESA er avklart.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at industrien fremdeles kjenner på effektene av pandemien, og at det er for tidlig å avvikle dette avgiftsfritaket.

Elavgift og fritaket for solkraft

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 punkt 10.6 er det varsla om eit arbeid med sikte på endring av solkraftfritaket i elavgifta, jf. Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft romartal I § 2 fyrste ledd bokstav k. Målet med arbeidet er å leggje til rette for varsla endringar i plusskundeordninga under Olje- og energidepartementet.

Solkraft er i dag friteke for elavgifta når krafta er til eigen bruk, produsert ved eigne solcelleanlegg og går direkte via internt leidningsnett frå solcelleanlegget til bygninga til forbrukaren. Vilkåret om eige leidningsnett er fastsett i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-12-7. Det kan gjere det vanskeleg mellom anna for bustadselskap å nytte fritaket. Årsaka er at abonnentane normalt får elektrisiteten levert over det ordinære leidningsnettet.

Føresegn om plusskundeordninga følgjer av forskrift om kontroll av nettvirksomhet under Olje- og energidepartementet. Ordninga legg til rette for at straumkundar kan produsere og forbruke eigen straum. Plusskundar betalar ikkje fastledd for innmating, og kan måle og rekne av innmating og uttak i eit sams målepunkt. I Innst. 207 L (2015–2016) tok Stortinget til orde for at ordninga bør leggjast betre til rette for bustadselskap. For å følgje opp innstillinga og formuleringar i Granavolden-plattforma om gradvis å styrkje mogelegheitene for eigenprodusert energi mellom anna for bustadselskap, har Olje- og energidepartementet varsla om høyring av framlegg om endringar i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Framlegget inneber at kundar i same bygning får mogelegheit til å dele eigenproduksjon av straum i bygninga.

Av omsyn til varsla endringar i plusskundeordninga vil departementet sende på høyring framlegg om at vilkåret om eige leidningsnett i solfritaket vert oppheva. Framlegget vil innebere ein øvre terskel for installert kapasitet/effekt i solcelleanlegget som vilkår for og avgrensing av fritaket. Forbrukarar som produserer solkraft innanfor terskelen, og som nyttar kraftproduksjonen til eigen bruk der den er produsert, men som i enkelttimar mater overskotskraft på nettet, får fritak for eigen bruk av solkraft. Nettselskapa vil kunne fastsetje elavgifta etter forbruk ut over produksjonen til eigen bruk rekna av netto over timen for dei som ligg innanfor terskelen. Forbrukarar knytt til det ordinære straumnettet som har anlegg over terskelen, vil ikkje få fritak for solkraft til eigen bruk.

Framlegg om endringar i elavgifta vert på denne bakgrunn så snart som mogleg send på høyring. Høyringa om endringar i elavgifta vil skje samstundes med høyring om endringar i forskrift om kontroll av nettvirksomhet under Olje- og energidepartementet.

Endringar i elavgifta vil ikkje ta til å gjelde før i 2022. Endringane vil dermed ikkje påverke budsjettet for 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Avgifta på alkoholfrie drikkevarer omfattar drikkevarer som er tilsette sukker eller kunstig søtstoff. Avgifta vert rekna med éin sats per liter. I samband med budsjettet for 2021 vedtok Stortinget å differensiere avgifta etter sukkerinnhaldet i drikkevarene. Differensieringa inneber fleire avgiftssatsar slik at drikkevarer med mest sukker får uendra avgift, medan varer som er tilsette mindre sukker eller berre kunstig søtstoff, får lågare avgift.

Av omsyn til næringa og for å få avklara avgifta med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA), vedtok Stortinget at endringa gjeld frå 1. juli 2021. Departementet har hatt dialog med ESA om saka. På grunnlag av dialogen legg departementet til grunn at differensiering av avgifta er i samsvar med statsstøtteregelverket. Departementet syner til at omlegginga inneber at avgifta no i hovudsak er ei helsegrunna avgift.

Framlegg til endringar i forskrift om særavgifter har vore på høyring. Nokre høyringsinstansar uttaler seg om nivået på avgifta og sjølve avgiftsomlegginga. Dette er forhold som allereie er vedteke av Stortinget.

Fleire høyringsinstansar meiner at mjølkeprodukt som er tilsett sukker, kjem uheldig ut av avgiftsomlegginga. Dette fordi mjølkeprodukt inneheld naturleg sukker og avgifta reknast etter den samla mengda sukker i produktet.

Denne problemstillinga gjeld ikkje berre mjølk og mjølkeprodukt, men òg andre produkt som inneheld naturleg sukker og er tilsett sukker, mellom anna saft og nektar. Dei fleste mjølkeprodukt er ikkje tilsett sukker eller søtstoff og er difor ikkje avgiftspliktige. Differensiering av avgifta skal vere eit insentiv til å redusere sukkerinnhaldet i produkta. Insentivet bør òg gjelde mjølkeprodukt. Departementet gjer difor ikkje no framlegg om eigne nye reglar for mjølk. Departementet vil likevel vurdera spørsmålet vidare og eventuelt kome tilbake til saka.

Fleire høyringsinstansar har kommentert dei konkrete framlegga til endringar i forskrift om særavgifter. Departementet vil vurdere desse nærare før forskrifta vert vedteken.

Endringa tek til å gjelde frå 1. juli 2021 som vedteke av Stortinget. Provenyverknaden av vedtaket er innarbeida i saldert budsjett for 2021.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, viser til budsjettenigheten der det foreslås å avvikle avgiften på alkoholfrie drikkevarer fra 1. juli 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at regjeringen Solberg med daværende finansminister Siv Jensen høsten 2017, uten utredning og dialog med berørte parter, sørget for en sjokkartet økning av avgiftene på sukker- og sjokoladevarer med 83 pst. og på ikke-alkoholholdige drikkevarer med 42 pst. Denne avgiftsøkningen ble i etterkant omtalt slik på NHOs nettsider:

«Avgiftsøkningen, som er på nærmere 2 milliarder kroner, forsterker utfordringene med den allerede sterkt økende grensehandelen, reduserer statens avgiftsinntekter og truer norske arbeidsplasser i mat- og drikkenæringen og i dagligvarehandelen. Tall fra SSB viser at grensehandelen, har hatt en markant vekst siden avgiftsøkningen trådte i kraft.»

Trass gjentatte forslag fra disse medlemmer om reversering av denne avgiftsøkningen ble avgiftene holdt på et rekordhøyt nivå frem til 2021. Disse medlemmer vil påpeke at det gjenstår å se om reduksjonen som nå foretas i avgiftene på de samme varene, vil medføre en reduksjon i grensehandel når grensene åpnes igjen, sammenlignet med nivået før pandemien, eller om det avgiftssjokket som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sørget for høsten 2017, har medført en varig økning av grensehandelen.

Eingongsavgift på bubilar – oppmodingsvedtak nr. 173 (2020–2021) og 785 (2019–2020)

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

I samband med budsjettet for 2021 fatta Stortinget følgjande oppmodingsvedtak (vedtak 173):

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for at campingbiler/bobiler medeuropeisk type-godkjenning automatisk skal godkjennes for registrering i Norge utan fremstilling for enkeltgodkjenning hos trafikkstasjon, og legge frem forslag for hvordan det kan gjøres senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2021.»

Oppmodingsvedtaket var ein del av budsjettforliket mellom regjeringspartia og Framstegspartiet. Vedtaket gjeld i utgangspunktet dei tekniske sidene ved registrering av bubilar, men har òg ei side til eingongsavgifta.

Vedtaket må sjåast i samanheng med oppmodingsvedtak 785, som vart fatta i samband med revidert nasjonalbudsjett 2020:

«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Ein betalar eingongsavgift fyrste gong eit køyretøy vert registrert i motorvognregisteret. Dei avgiftspliktige køyretøya er delt inn i ni grupper med ulik avgift og berekningsgrunnlag. Til dømes er eingongsavgifta for bubilar 22 pst. av avgifta for personbilar. Forskjellen i avgift gjer det naudsynt med reglar som skil dei ulike køyretøya frå kvarandre. Reglane om dette følgjer den tekniske inndelinga til vegstyresmaktene, som er basert på EUs reglar om godkjenning av køyretøy. Dei fleste bubilar som vert registrerte i Noreg, er typegodkjente som bubilar etter EUs regleverk.

Den tekniske inndelinga av køyretøy er ikkje laga med omsyn til avgift, og må difor supplerast med eigne avgiftsmessige krav der det er naudsynt. Dette gjeld mellom anna for varebilar og bubilar, sidan den tekniske inndelinga gjer det mogleg å klassifisere køyretøy som er reelle alternativ til personbilar, som varebilar og bubilar. I forskrifta til eingongsavgifta er det ein eigen definisjon av «campingbil». Her vert det mellom anna stilt krav til innvendig takhøgde, sengeplassar og anna utstyr. Dei særlege krava, og det omstende at bubilar ofte er individuelt tilpassa, gjer at bubilar i regelen må synast for trafikkstyresmaktene og godkjennast enkeltvis når dei registrerast i motorvognregisteret. Dette er ei tungvinn løysing både for vegstyresmaktene og for brukarane.

Finansdepartementet har bede Skattedirektoratet vurdere moglege endringar som gjer det enklare å få godkjent bubilar, og om definisjonen av bubilar som vert nytta i avgiftssamanheng kan leggjast nærare regelverket for typegodkjenning. Direktoratet har vurdert dette i samråd med Statens vegvesen. Dei tilrår at definisjonen etter regelverket for typegodkjenning òg vert nytta i avgiftssamanheng, og at denne vert supplert med særskilde krav baserte på opplysningar som er tilgjengelege i typegodkjenninga. Direktoratet har mellom anna foreslått at det vert stilt krav til utvendig høgde på køyretøyet.

Med desse endringane vil det ikkje lenger vere naudsynt å godkjenne køyretøy med europeisk typegodkjenning som bubilar enkeltvis når dei vert registrert i motorvognregisteret. Det vil òg vere mogleg å registrere bubilar med europeisk typegodkjenning for bruk av fleire personar enn det er sengeplassar.

Etter omlegginga vil det òg finnast typegodkjente bubilar som må registrerast som personbilar. Dette gjeld i fyrste rekkje dei minste bubilane, og er naudsynt for å hindra at køyretøy som eigentleg er personbilar vert registrerte som bubilar med låg avgift.

Gjeldande reglar vert, eventuelt med enkelte forenklingar, vidareført for køyretøy utan typegodkjenning som bubil. Dette er mellom anna naudsynt for å fange opp personbilar, minibussar og andre køyretøy som vert bygd om til bubilar.

Endringane vert gjennomførte i forskrift så snart det er mogleg. Regjeringa tek sikte på at det nye regelverket kjem på plass i løpet av sommaren eller tidleg hausten 2021. Med dette følgjer regjeringa opp dei nemnde oppmodingsvedtaka. Endringane er ikkje forventa å endre inntektene frå eingongsavgifta.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Ordninga med frivillig retting på skatteområdet (skatteamnesti)

Sammendrag fra Prop. 194 LS (2020–2021)

Med frivillig retting kan skattepliktige sleppe tilleggsskatt og straff for ikkje å ha rapportert inn formue og inntekt. Den skattepliktige må gje opplysningane til skattestyresmaktene frivillig. Det inneber mellom anna at rettinga ikkje må vere ei følgje av kontrolltiltak frå skattestyresmaktene. Den skattepliktige må gje fullstendige opplysningar om formuen eller inntekta og kvar den kjem frå. Ordninga er ikkje avgrensa til tilhøve i utlandet eller skatt av ein viss storleik, men gjeld òg for norske tilhøve og mindre beløp. Den skattepliktige må betale skatten som er unndregen med renter. Skattestyresmaktene kan endre skatten for opptil ti år ved frivillig retting.

Ordninga vart innført i 1950 og fekk si nåverande form i 2010. Før dette vart tilleggsskatten berre sett ned, og storleiken på tilleggsskatten vart sett ved skjønn. Etter kvart vaks det fram ein praksis med berre 1 pst. tilleggsskatt. Grunnen til dette var at skattestyresmaktene måtte påleggje tilleggsskatt for å kunne påleggje renter. Frå 2010 slepp den skattepliktige tilleggsskatt heilt om føresetnadene for frivillig retting er til stades. Endringane i 2010 var ei oppfølging av framlegg frå Tilleggsskatteutvalet i NOU 2003:7 Tilleggsskatt m.m.

Dei siste åra har stadig fleire nytta ordninga med frivillig retting. Det har gjeve store skatteinntekter. Det var flest saker i åra 2016 til 2018. Etter dette har tala gått ned. Sidan 2011 har om lag 3 800 personar nytta ordninga.

Frivillig retting har vore sett på som ei praktisk ordning som balanserer ulike omsyn. Ordninga har gjort det mogleg for skattepliktige med inntekter og formue som ikkje er rapportert inn, å gjere opp for seg utan at det har vore naudsynt for skattestyresmaktene å bruke store ressursar på å avdekkje tilfella.

Mykje har endra seg sidan ordninga vart innført. Det internasjonale regelverket på skatteområdet og samarbeidet mellom skattestyresmakter i ulike land har utvikla seg mykje. Norske skattestyresmakter mottek no ei mengde opplysningar frå andre land om formuar og inntekter som norske skattepliktige har i utlandet. Opplysningane kjem både automatisk og etter krav.

Gjennom det internasjonale arbeidet for auka openheit og utveksling av opplysningar får skattestyresmaktene stadig fleire opplysningar frå utlandet. Risikoen for å verte oppdaga om ein har skjulte formuar og inntekter, har difor auka. Det har hatt ein preventiv verknad. Med auka sjanse for at skattestyresmaktene uansett får opplysningane, kan det i ein del saker reisast spørsmål ved kor frivillig rettinga er. Skattestyresmaktene er då ikkje like avhengige av frivillig retting for å fastsetje riktig skatt.

Den nemnde utviklinga gjer at det etter regjeringa sitt syn er grunn til å vurdere endringar i ordninga med frivillig retting. Finansdepartementet vil difor, i samarbeid med Skatteetaten, vurdere endringar i ordninga. Eventuelle framlegg vil verte sendt på allmenn høyring.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener regjeringens omtale av skatteamnestiordningen innebærer en klar erkjennelse av at tiden både nasjonalt og internasjonalt har løpt fra ordningen, og at det ikke lenger finnes vektige argumenter for en slik ordning, Dermed står man hovedsakelig igjen med de klare argumentene som taler imot ordningen, ikke minst av rettferdighetshensyn og av hensyn til folks skattemoral. Disse medlemmer mener med bakgrunn i dette at den varslede gjennomgangen bør inneholde mer enn en vurdering av ordningen, men derimot hvordan dagens ordning kan avvikles.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om avvikling av dagens skatteamnestiordning.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker å avskaffe ordningen med frivillig retting, da det bare skulle mangle at nordmenn med store formuer og inntekter betaler sin rettmessige skatt.

Andre forslag fremkommet under komiteens behandling

Et mer rettferdig skattesystem

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det etter åtte år med skattekutt til landets rikeste må være vanlige folk sin tur. Skattesystemet må bli mer rettferdig. Arbeiderpartiet vil senke skatten for folk med vanlige inntekter, og de rikeste må betale mer. Arbeiderpartiets skatte- og avgiftsopplegg innebærer at folk med vanlige og lave inntekter må betale mindre i skatt, folk med høye inntekter og formuer må betale mer i skatt, mens bedriftene får samme skatt som i dag. I tillegg vil ingen avgifter gå opp uten at det blir gjort tilsvarende reduksjoner i andre skatter eller avgifter. Effekten av Arbeiderpartiets skatte- og avgiftspolitikk er at åtte av ti skattebetalere får lavere skatt. Løftet betyr at samlet skatte- og avgiftsnivå for folks inntekter vil være uendret med en arbeiderpartiledet regjering, men disse medlemmer vil gjøre skattesystemet mer omfordelende innenfor dette nivået: De med alminnelige og lave inntekter vil betale mindre i skatt, og de med de høyeste inntektene må betale mer i skatt.

Disse medlemmer skal stå imot det videre kappløpet mot bunnen på selskapsskatten og skal holde selskapsskatten i ro på 22 pst. ut neste stortingsperiode.

Disse medlemmer viser til skatteforliket i 2016, hvor et bredt flertall på Stortinget var enige om innretningen på formuesskatten, foruten satsene. Disse medlemmer står ved de synspunkt disse medlemmer hadde da, nemlig at verdsettelse av aksjer, driftsmidler og næringseiendom skal være lik og satt til 80 pst. Disse medlemmer synes det er beklagelig at Høyre vil fjerne formuesskatt på aksjer, driftsmidler og næringseiendom, fordi det er et skreddersydd skattekutt til landets aller rikeste. Disse medlemmer mener at de med de høyeste formuene må skatte mer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre formuesskatten slik at aksjer, driftsmidler og næringseiendom (med tilordnet gjeldt) verdsettes til 80 pst., satsen økes til 1,1 pst. med en tilleggssats for formuer over 20 mill. kroner. på 1,3 (+0,2 prosentpoeng) og slik at bunnfradraget økes med 200 000 kroner med virkning fra 1. juli 2021.»

Samtidig som disse medlemmer foreslår å øke formuesskatten, foreslår disse medlemmer også å øke bunnfradraget. I sum får 95 pst. av personer over 67 år lavere skatt med Arbeiderpartiets forslag, og gjennomsnittet er en lavere skatt på 1 660 kroner. Å øke bunnfradraget innebærer at det blir om lag 6 000 nye nullskatteytere, men disse medlemmer foreslår å øke bunnfradraget samtidig som vi øker formuesskatten for å dempe økningen for minstepensjonistene, som sitter med nedbetalte hus og lav pensjonsutbetaling. Ifølge SSB har om lag 9 000 mottakere av pensjonsutbetalinger en inntekt lavere enn 200 000 (minste pensjonsnivå) og en formue mellom 1,5 og 1,7 mill. kroner som med disse medlemmers skattepolitikk ikke lenger vil betale formuesskatt.

I sum er konsekvensen av disse medlemmers forslag til endring i formuesskatten at om lag 200 000 nordmenn får lavere formuesskatt, mens om lag 357 000 må betale mer i formuesskatt. Gjennomsnittseffekten er en økning på 2 200 kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at formuesulikheten er altfor høy i Norge og har økt markant år for år under regjeringen Solberg. De rikeste 0,1 pst. av Norges befolkning har økt sin andel av samfunnets nettoformue med om lag 40 pst. fra 2013 til 2019. Aksjeformuer er en hovedårsak til disse økte ulikhetene. Disse medlemmer mener derfor at aksjerabatten må fjernes, og at det ikke er tilstrekkelig å redusere rabatten til 20 pst., slik Arbeiderpartiet foreslår. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 146 fra Sosialistisk Venstreparti, der det fremgår at en aksjerabatt på 20 pst. isolert sett gir et årlig provenytap på 3,2 mrd. kroner med en sats på 1,1 pst. og en tilleggssats på 0,2 pst. over 20 mill. kroner. Dette er 3,2 mrd. kroner i årlig rabatt til landets rikeste mennesker. Disse medlemmer viser til sine forslag om formuesskatt i Innst. 2 S (2020–2021) og vil fortsette å fremme forslag om å øke formuesskatten og fjerne aksjerabatten i de årlige statsbudsjettene.

Kraftskatt

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt vil vise til at det i statsbudsjettet for 2021 ble vedtatt en omlegging i vannkraftbeskatningen til en kontantstrømbeskatning for investeringer i nye kraftverk og reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Disse medlemmer vil vise til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt i Innst. 4 L (2020–2021) understreket at

«innføring av en kontantstrømskatt ikke må føre til at vertskommunene taper skatteinntekter som følge av denne omleggingen. Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med en løsning på dette innen revidert nasjonalbudsjett 2021».

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil videre vise til at Finansdepartementet parallelt med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2021 sendte på høring et forslag om økning av grunnrenteskatten med 10,4 pst. med virkning fra inntektsåret 2021, og der høringsfrist ble satt til 4. august. Disse medlemmer mener det er svært problematisk at så betydelige endringer, med potensielt store konsekvenser for berørte kommuner, ikke er gjenstand for en bedre prosess, og at saken ikke omtales i revidert nasjonalbudsjett fra regjeringen. Disse medlemmer vil videre understreke at høringsfristen 4. august gjør det svært krevende for mange kommuner å behandle en så stor og viktig sak på en grundig måte innen høringsfristen.

Disse medlemmer vil videre vise til finansministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 2325 (2020–2021) fra representanten Sigbjørn Gjelsvik vedrørende omlegging av grunnrenteskatten. I nevnte spørsmål ble det etterlyst konsekvensene for kommunenes eiendomsskatt av å øke grunnrenteskattesatsen med 10,4 pst. med virkning fra inntektsåret 2021. I svaret bekrefter finansministeren at grunnrenteskatt inngår i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt, og at kommunenes inntekter derfor kan påvirkes av forslaget.

Disse medlemmer vil påpeke at finansministeren ikke besvarer spørsmålet om de økonomiske konsekvensene, men i stedet viser til at vertskommunene har mulighet for «særskilt høye eiendomsskatteinntekter», og at i eiendomsskatt på kraftanlegg «er det flere særskilte elementer som bidrar til å gi kommunene høye og stabile eiendomsskatteinntekter». Videre viser finansministeren til følgende

«De mange særlige reglene for fastsetting av eiendomsskattegrunnlaget gjør det imidlertid krevende å overskue mulige konsekvenser for alle enkeltkraftverk og enkeltkommuner i alle enkeltår … Over tid antas omleggingen samlet sett ikke å gi vesentlige utslag for eiendomsskatten til kommunene.»

Disse medlemmer vil understreke at finansministeren har forvaltningsansvaret for utredningsinstruksen. Et minimumskrav i instruksen er at de økonomiske virkninger av et tiltak skal utredes, herunder hvor varige virkningene er, og hvem som blir berørt. Finansministeren har, slik disse medlemmer ser det, verken i høringsnotatet eller i svaret av 7. juni gjort noe forsøk på å etterleve grunnkravet i utredningsinstruksen. Disse medlemmer vil tvert om påpeke at statsråden gir et misvisende bilde av eiendomsskatt på kraftanlegg når kommunenes rett til eiendomsskatt fremstilles som å gi kommunene «særskilt høye» inntekter. Den lovbestemte målsettingen med eiendomsskatt på kraftanlegg er å treffe markedsverdien av kraftanlegget. Skattegrunnlaget utgjør maksimalt 7 promille av markedsverdien. Å betegne en slik inntektsmulighet som «særskilt høye inntekter» fremstår, etter disse medlemmers mening, i alle sammenhenger som en lite treffende karakteristikk og er mer villedende enn veiledende.

Disse medlemmer merker seg at statsråden viser til de «mange særlige regler for fastsetting av eiendomsskattegrunnlag». Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er regjeringen selv som ved gjentatte anledninger de senere år har undergravd de opprinnelige intensjoner med eiendomsskatt på kraftanlegg, uthulet eiendomsskatt på verk og bruk og innført den ene særregelen etter den andre.

Disse medlemmer registrerer at statsråden som grunnlag for påstanden om at vertskommunene for vannkraft får særlig høye eiendomsskatter, viser til at andre næringseiendommer ikke lenger kan skrive ut eiendomsskatt på produksjonsanlegg og produksjonsinstallasjoner. Det hadde, etter disse medlemmers mening, vært mer nærliggende om statsråden hadde sammenlignet med reglene for øvrige energianlegg, jf. eiendomsskatteloven § 3 c, hvor produksjonsanlegg og produksjonsinstallasjoner fortsatt inngår i grunnlaget for så vel vindkraftanlegg, kraftnettet og petroleumsanlegg med særskatt.

Disse medlemmer vil understreke at det historisk har vært bred politisk enighet om at vertskommunene som stiller sine naturverdier til disposisjon for storsamfunnet, skal få en andel av denne verdiskapingen. At kraftprisen som legges inn i grunnlaget, er basert på et rullerende femårssnitt, gir ikke et høyere grunnlag, men et mer stabilt grunnlag. Dette er i fellesskapets interesse – da skoler, barnehager mv. ikke kan svinge i takt med endringer i kraftpris fra det ene året til det andre. Med en endring i grunnrenteskatten til en kontantstrømskatt kan hensynet til kommunenes behov for stabilitet i inntektsgrunnlaget bli satt til side.

Disse medlemmer vil understreke at saken omhandler nær 200 kommuners behov for kunnskap om sitt fremtidige inntektsgrunnlag, med potensielt store negative konsekvenser for enkelte kommuners inntekter. Dette er særlig alvorlig for de berørte kommuner ettersom lovendringen er ment å tre i kraft fra 1. januar 2021.

Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sende ut et supplerende høringsnotat om den foreslåtte endring i grunnrenteskatten på vannkraftverk, der det konkret redegjøres for konsekvensene for berørte kommuner både på kort og lengre sikt, samtidig som høringsfristen utsettes til tre måneder etter utsendelse av det supplerende høringsnotatet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens omtale av produksjonsavgift på vindkraft som oppfølging av tre anmodningsforslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette satsen i produksjonsavgiften på vindkraft til 2 øre/kWh når avgiften innføres.»

Dette medlem viser til at det i flere omganger er diskutert en naturressursskatt for vindkraft for å gi tilbake til kommunene. En slik skatt er allerede på plass for vannkraft og vil være en rimelig overføring fra storsamfunnet til lokalsamfunn som avstår areal, gitt at både vannkraft og vindkraft har lokale ulemper, men nasjonale fordeler. For å virke etter hensikten og kompensere berørte lokalsamfunn målrettet og forutsigbart bør naturressursskatten gå utenom inntektsutjevningsordningen for kommunene og fylkeskommunene. Videre vil det være hensiktsmessig for forutsigbarhet i eventuelle utbygginger at det fastsettes en avgift i konsesjonsvilkårene for den enkelte utbygging. Dette har vært sentralt i verdifordelingen av vannkraft og bør derfor også være en mulighet i andre kraftutbygginger. Dette medlem ønsker derfor at det utredes og fremmes et forslag om å innføre en hjemmel for en slik avgift i konsesjonene.

Representantforslag

Dokument 8:159 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å forhindre økt ulikhet etter koronapandemien og sikre en rettferdig fordeling av kriseregninga

Det vises til dokumentet for omtale og til de respektive partiers hovedomtaler.

Dokument 8:176 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Morten Ørsal Johansen, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt om plan med tiltak for gjenåpning av samfunnet og gjenreising av norsk næringsliv etter pandemien

Det vises til dokumentet for omtale og til de respektive partiers hovedomtaler.

Dokument 8:183 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Sylvi Listhaug, Morten Ørsal Johansen, Erlend Wiborg, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt og Himanshu Gulati om økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Norge

Det vises til dokumentet for omtale og til de respektive partiers hovedomtaler.

Dokument 8:192 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken, Eirik Faret Sakariassen og Karin Andersen om krisetiltak og grønn gjenreisningsplan for Norge

Det vises til dokumentet for omtale og til de respektive partiers hovedomtaler.

Dokument 8:196 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Sivert Bjørnstad, Morten Ørsal Johansen, Bengt Rune Strifeldt, Kjell-Børge Freiberg, Terje Halleland, Himanshu Gulati, Roy Steffensen, Tor André Johnsen og Åshild Bruun-Gundersen om å styrke norsk privat eierskap ved å fjerne formuesskatten på næring

Det vises til dokumentet for omtale og til de respektive partiers hovedomtaler.

Dokument 8:233 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Tor André Johnsen, Morten Ørsal Johansen, Helge André Njåstad, Hanne Dyveke Søttar, Bård Hoksrud, Himanshu Gulati og Morten Wold om støtte til familieeide, historiske hotell og spisesteder

Det vises til dokumentet for omtale og til de respektive partiers hovedomtaler.

Dokument 8:234 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om MiljøFUNN

Det vises til dokumentet for omtale og til de respektive partiers hovedomtaler.

Dokument 8:262 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eigil Knutsen, Åsunn Lyngedal og Cecilie Myrseth om rettferdighet i de økonomiske krisetiltakene for næringslivet

Det vises til dokumentet for omtale og til de respektive partiers hovedomtaler.

Oversikt over partienes forslag til endringer

Tabell 6.1 Oversikt over partienes primære forslag til endringer i forhold til regjeringens forslag

Kap.

Post

Formål

Prop. 195, 202, 206 og 211

H, V og KrF

FrP

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

Statsrådet

Driftsutgifter

177 242

177 242 (0)

173 442 (-3 800)

Stortinget

Driftsutgifter

989 400

989 400 (0)

966 900 (-22 500)

Tilskudd til partigruppene

205 400

205 400 (0)

200 300 (-5 100)

205 400 (0)

100

Utenriksdepartementet

Driftsutgifter

2 455 560

2 451 060 (-4 500)

2 455 560 (0)

2 451 060 (-4 500)

2 455 560 (0)

Spesielle driftsutgifter

39 616

39 616 (0)

38 616 (-1 000)

39 616 (0)

117

EØS-finansieringsordningene

EØS-finansieringsordningen 2014–2021

2 536 000

2 536 000 (0)

1 986 000 (-550 000)

2 536 000 (0)

Den norske finansieringsordningen 2014-2021

2 158 000

2 158 000 (0)

1 708 000 (-450 000)

2 158 000 (0)

150

Humanitær bistand

Nødhjelp og humanitær bistand

4 778 354

4 778 354 (0)

5 778 354 (+1 000 000)

4 778 354 (0)

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Fred og forsoning

408 260

408 260 (0)

193 186 (-215 074)

408 260 (0)

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

260 060

260 060 (0)

106 796 (-153 264)

260 060 (0)

Stabilisering av land i krise og konflikt

864 829

864 829 (0)

247 042 (-617 787)

864 829 (0)

FN og globale utfordringer

225 738

225 738 (0)

134 113 (-91 625)

225 738 (0)

152

Menneskerettigheter

637 217

637 217 (0)

398 507 (-238 710)

637 217 (0)

159

Regionbevilgninger

Midtøsten og Nord-Afrika

589 011

589 011 (0)

256 647 (-332 364)

589 011 (0)

Europa og Sentral-Asia

761 134

761 134 (0)

448 556 (-312 578)

761 134 (0)

Afghanistan

475 241

475 241 (0)

104 449 (-370 792)

475 241 (0)

Afrika

2 317 693

2 317 693 (0)

1 486 932 (-830 761)

2 317 693 (0)

Asia

498 939

498 939 (0)

304 211 (-194 728)

498 939 (0)

Latin-Amerika og Karibia

158 339

158 339 (0)

56 176 (-102 163)

158 339 (0)

177 339 (+19 000)

158 339 (0)

160

Helse

3 661 186

3 661 186 (0)

2 226 617 (-1 434 569)

3 661 186 (0)

Verdens helseorganisasjon (WHO)

235 500

235 500 (0)

232 230 (-3 270)

235 500 (0)

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Utdanning

1 968 798

1 968 798 (0)

1 091 688 (-877 110)

1 968 798 (0)

Forskning

76 298

76 298 (0)

52 267 (-24 031)

76 298 (0)

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

699 278

699 278 (0)

585 009 (-114 269)

699 278 (0)

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Fornybar energi

399 000

399 000 (0)

287 723 (-111 277)

399 000 (0)

163

Klima, miljø og hav

Miljø og klima

1 128 218

1 128 218 (0)

920 924 (-207 294)

1 128 218 (0)

164

Likestilling

158 319

158 319 (0)

156 851 (-1 468)

158 319 (0)

Sårbare grupper

522 000

522 000 (0)

427 538 (-94 462)

522 000 (0)

170

Sivilt samfunn

2 028 471

2 028 471 (0)

1 920 369 (-108 102)

2 028 471 (0)

171

FNs utviklingsarbeid

FNs fellesfond for bærekraftig utvikling

70 000

70 000 (0)

0 (-70 000)

70 000 (0)

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN

54 099

54 099 (0)

39 095 (-15 004)

54 099 (0)

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Regionale banker og fond

837 000

837 000 (0)

825 624 (-11 376)

837 000 (0)

Strategisk samarbeid

90 000

90 000 (0)

52 999 (-37 001)

90 000 (0)

Gjeldslette

355 700

355 700 (0)

355 490 (-210)

355 700 (0)

179

Flyktningtiltak i Norge

Spesielle driftsutgifter

458 083

458 083 (0)

406 333 (-51 750)

458 083 (0)

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Freds- og menneskerettighetssentre

103 238

103 238 (0)

108 238 (+5 000)

103 238 (0)

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Spesielle driftsutgifter

1 857 093

1 854 593 (-2 500)

1 964 593 (+107 500)

1 864 593 (+7 500)

1 867 093 (+10 000)

1 957 093 (+100 000)

1 857 093 (0)

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

Frittstående videregående skoler

1 718 569

1 719 569 (+1 000)

1 718 569 (0)

Toppidrett

77 403

78 403 (+1 000)

77 403 (0)

Kapital- og husleietilskudd til friskoler

83 337

113 337 (+30 000)

83 337 (0)

113 337 (+30 000)

83 337 (0)

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Driftsutgifter

645 913

644 613 (-1 300)

645 913 (0)

231

Barnehager

Spesielle driftsutgifter

469 691

474 691 (+5 000)

469 691 (0)

240

Fagskoler

Driftstilskudd til fagskoler

1 025 451

1 025 451 (0)

1 041 951 (+16 500)

1 025 451 (0)

1 063 451 (+38 000)

1 025 451 (0)

1 063 451 (+38 000)

1 050 451 (+25 000)

241

Felles tiltak for fagskoler

Spesielle driftsutgifter

66 692

61 692 (-5 000)

66 692 (0)

253

Folkehøyskoler

Tilskudd til folkehøyskoler

987 051

987 051 (0)

997 051 (+10 000)

992 051 (+5 000)

987 051 (0)

257

Kompetanseprogrammet

Tilskudd

575 284

575 284 (0)

565 284 (-10 000)

575 284 (0)

725 284 (+150 000)

260

Universiteter og høyskoler

Statlige universiteter og høyskoler

38 937 991

38 937 991 (0)

39 126 891 (+188 900)

38 937 991 (0)

38 996 291 (+58 300)

38 947 991 (+10 000)

38 937 991 (0)

39 087 991 (+150 000)

Private høyskoler

1 942 329

1 937 329 (-5 000)

1 942 329 (0)

1 951 644 (+9 315)

1 942 329 (0)

270

Studentvelferd

Tilskudd til velferdsarbeid mv.

123 380

123 380 (0)

143 380 (+20 000)

123 380 (0)

143 380 (+20 000)

123 380 (0)

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

Tilskudd

186 343

226 343 (+40 000)

186 343 (0)

285

Norges forskningsråd

Langsiktig, grunnleggende forskning

1 756 471

1 724 871 (-31 600)

1 756 471 (0)

1 776 471 (+20 000)

1 756 471 (0)

Sektorovergripende og strategiske satsinger

1 873 399

1 838 499 (-34 900)

1 873 399 (0)

Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

784 695

771 195 (-13 500)

784 695 (0)

290

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Driftsutgifter

316 020

315 020 (-1 000)

316 020 (0)

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Spesielle driftsutgifter

75 904

72 904 (-3 000)

75 904 (0)

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

50 029

47 029 (-3 000)

50 029 (0)

45 729 (-4 300)

50 029 (0)

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

213 748

213 748 (0)

223 748 (+10 000)

213 748 (0)

Tilskudd

31 258

31 258 (0)

32 258 (+1 000)

31 258 (0)

315

Frivillighetsformål

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 803 920

1 803 920 (0)

2 198 920 (+395 000)

1 803 920 (0)

1 853 920 (+50 000)

Idrett anleggspakke

0 (0)

50 000 (+50 000)

0 (0)

Frivillighetstiltak

23 140

23 140 (0)

33 140 (+10 000)

Idrettstiltak

61 540

67 040 (+5 500)

67 540 (+6 000)

61 540 (0)

320

Norsk kulturråd

Driftsutgifter

192 059

192 059 (0)

212 059 (+20 000)

192 059 (0)

Norsk kulturfond

875 590

875 590 (0)

990 590 (+115 000)

875 590 (0)

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

324 145

324 145 (0)

329 145 (+5 000)

324 145 (0)

322

Bygg og offentlige rom

Nasjonale kulturbygg

316 400

336 900 (+20 500)

337 100 (+20 700)

316 400 (0)

325

Allmenne kulturformål

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

4 220 000

4 220 000 (0)

4 275 000 (+55 000)

4 220 000 (0)

4 720 000 (+500 000)

4 470 000 (+250 000)

4 220 000 (0)

Den kulturelle spaserstokken

0 (0)

6 250 (+6 250)

0 (0)

326

Språk- og bibliotekformål

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

53 800

53 800 (0)

56 800 (+3 000)

53 800 (0)

328

Museer m.m.

Det nasjonale museumsnettverket

2 350 148

2 352 648 (+2 500)

2 350 148 (0)

334

Film- og dataspillformål

Insentivordning for film- og tv-produksjoner

41 360

41 360 (0)

71 360 (+30 000)

41 360 (0)

335

Medieformål

Mediestøtte

428 517

428 517 (0)

448 517 (+20 000)

428 517 (0)

352

Nedsatt funksjonsevne

Aktivitetstiltak for personer med funksjonsnedsettelse

15 000

19 000 (+4 000)

15 000 (0)

400

Justis- og beredskapsdepartementet

Driftsutgifter

493 396

480 596 (-12 800)

493 396 (0)

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting

42 775

42 775 (0)

47 775 (+5 000)

42 775 (0)

410

Domstolene

Driftsutgifter

2 818 739

2 818 739 (0)

2 833 739 (+15 000)

2 818 739 (0)

430

Kriminalomsorgen

Driftsutgifter

4 932 160

4 932 160 (0)

4 939 660 (+7 500)

4 932 160 (0)

440

Politiet

Driftsutgifter

20 067 978

20 067 978 (0)

20 097 978 (+30 000)

20 054 078 (-13 900)

20 157 978 (+90 000)

20 077 978 (+10 000)

20 067 978 (0)

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

224 549

239 549 (+15 000)

224 549 (0)

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Driftsutgifter

1 022 405

1 022 405 (0)

1 019 395 (-3 010)

1 022 405 (0)

1 072 405 (+50 000)

1 022 405 (0)

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Driftsutgifter

352 120

344 620 (-7 500)

352 120 (0)

490

Utlendingsdirektoratet

Driftsutgifter

1 065 084

1 065 084 (0)

1 061 264 (-3 820)

1 065 084 (0)

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

18 448

18 448 (0)

9 608 (-8 840)

18 448 (0)

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

32 627

32 627 (0)

6 627 (-26 000)

32 627 (0)

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Diverse formål

3 740

8 740 (+5 000)

3 740 (0)

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Prosjektering av bygg

203 000

203 000 (0)

173 000 (-30 000)

541

IT- og ekompolitikk

Bredbåndsutbygging

264 082

364 082 (+100 000)

414 082 (+150 000)

364 082 (+100 000)

264 082 (0)

553

Regional- og distriktsutvikling

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

856 770

856 770 (0)

1 056 770 (+200 000)

856 770 (0)

1 106 770 (+250 000)

Omstilling

99 046

99 046 (0)

149 046 (+50 000)

99 046 (0)

349 046 (+250 000)

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

2 750 000

3 046 000 (+296 000)

3 150 000 (+400 000)

2 750 000 (0)

3 250 000 (+500 000)

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

Merkur

61 310

41 310 (-20 000)

61 310 (0)

41 310 (-20 000)

61 310 (0)

560

Samiske formål

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

543 013

543 013 (0)

547 513 (+4 500)

543 013 (0)

571

Rammetilskudd til kommuner

Innbyggertilskudd

141 847 670

141 971 870 (+124 200)

142 680 670 (+833 000)

141 971 870 (+124 200)

141 909 470 (+61 800)

141 997 670 (+150 000)

141 847 670 (0)

143 788 270 (+1 940 600)

Skjønnstilskudd

4 150 000

4 150 000 (0)

4 180 000 (+30 000)

5 150 000 (+1 000 000)

4 150 000 (0)

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

Innbyggertilskudd

37 571 160

37 728 660 (+157 500)

37 962 160 (+391 000)

37 728 660 (+157 500)

37 759 910 (+188 750)

37 581 160 (+10 000)

37 576 160 (+5 000)

38 326 160 (+755 000)

Skjønnstilskudd

4 263 000

4 263 000 (0)

5 463 000 (+1 200 000)

4 933 000 (+670 000)

4 483 000 (+220 000)

576

Aktivitetsmidler

Aktivitetsmidler til kommuner

0 (0)

200 000 (+200 000)

0 (0)

Aktivitetsmidler til fylkeskommuner

0 (0)

200 000 (+200 000)

0 (0)

Tilskudd til unge i ramma områder

0 (0)

30 000 (+30 000)

0 (0)

577

Tilskudd til de politiske partier

Sentrale organisasjoner

311 821

331 821 (+20 000)

311 821 (0)

331 821 (+20 000)

311 821 (0)

581

Bolig- og bomiljøtiltak

Heis og tilstandsvurdering

50 480

48 530 (-1 950)

50 480 (0)

600

Arbeids- og sosialdepartementet

Driftsutgifter

222 885

222 885 (0)

227 885 (+5 000)

605

Arbeids- og velferdsetaten

Driftsutgifter

13 005 268

13 005 268 (0)

13 092 768 (+87 500)

13 005 268 (0)

13 055 268 (+50 000)

13 005 268 (0)

13 296 268 (+291 000)

634

Arbeidsmarkedstiltak

Driftsutgifter

469 450

469 450 (0)

656 450 (+187 000)

469 450 (0)

Tiltak for arbeidssøkere

8 236 475

8 236 475 (0)

8 261 475 (+25 000)

8 236 475 (0)

8 386 475 (+150 000)

8 464 475 (+228 000)

8 236 475 (0)

8 446 475 (+210 000)

Varig tilrettelagt arbeid

1 730 180

1 730 180 (0)

1 762 680 (+32 500)

1 730 180 (0)

1 752 080 (+21 900)

640

Arbeidstilsynet

Driftsutgifter

781 522

781 522 (0)

806 522 (+25 000)

781 522 (0)

811 522 (+30 000)

781 522 (0)

801 522 (+20 000)

Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

16 600

16 600 (0)

19 200 (+2 600)

701

E-helse, helseregistre mv.

Spesielle driftsutgifter

836 228

836 228 (0)

786 228 (-50 000)

836 228 (0)

710

Vaksiner mv.

Spesielle driftsutgifter

274 493

274 493 (0)

304 493 (+30 000)

274 493 (0)

714

Folkehelse

Andre tilskudd

104 135

126 635 (+22 500)

136 635 (+32 500)

126 635 (+22 500)

104 135 (0)

124 135 (+20 000)

154 135 (+50 000)

732

Regionale helseforetak

Særskilte tilskudd

5 273 355

5 375 855 (+102 500)

5 325 855 (+52 500)

5 375 855 (+102 500)

5 433 355 (+160 000)

5 273 355 (0)

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

59 350 236

59 484 911 (+134 675)

59 350 236 (0)

60 677 220 (+1 326 984)

Basisbevilgning Helse Vest RHF

20 902 053

20 949 483 (+47 430)

20 902 053 (0)

21 369 255 (+467 202)

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

15 803 312

15 839 171 (+35 859)

15 803 312 (0)

16 156 485 (+353 173)

Basisbevilgning Helse Nord RHF

14 118 334

14 150 370 (+32 036)

14 118 334 (0)

14 433 825 (+315 491)

Innsatsstyrt finansiering

40 160 690

40 160 690 (0)

38 231 690 (-1 929 000)

733

Habilitering og rehabilitering

Behandlingsreiser til utlandet

135 308

138 308 (+3 000)

135 308 (0)

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

13 224

13 224 (0)

63 224 (+50 000)

13 224 (0)

740

Helsedirektoratet

Driftsutgifter

1 403 863

1 403 863 (0)

1 411 363 (+7 500)

745

Folkehelseinstituttet

Driftsutgifter

1 594 946

1 594 946 (0)

1 602 246 (+7 300)

761

Omsorgstjeneste

Spesielle driftsutgifter

374 745

372 745 (-2 000)

357 745 (-17 000)

374 745 (0)

Frivillig arbeid mv.

73 544

73 544 (0)

79 794 (+6 250)

73 544 (0)

762

Primærhelsetjeneste

Spesielle driftsutgifter

347 720

287 720 (-60 000)

347 720 (0)

287 720 (-60 000)

347 720 (0)

Forebyggende helsetjenester

427 961

427 961 (0)

474 461 (+46 500)

427 961 (0)

Allmennlegetjenester

884 587

884 587 (0)

981 387 (+96 800)

884 587 (0)

765

Psykisk helse, rus og vold

Spesielle driftsutgifter

468 749

538 749 (+70 000)

618 749 (+150 000)

523 749 (+55 000)

543 749 (+75 000)

Kommunale tjenester

240 507

240 507 (0)

290 507 (+50 000)

240 507 (0)

Brukere og pårørende

181 715

186 715 (+5 000)

181 715 (0)

Frivillig arbeid mv.

488 745

491 745 (+3 000)

488 745 (0)

Utviklingstiltak mv.

179 459

180 959 (+1 500)

179 459 (0)

229 459 (+50 000)

179 459 (0)

770

Tannhelsetjenester

Tilskudd

309 349

309 349 (0)

399 349 (+90 000)

309 349 (0)

325 349 (+16 000)

309 349 (0)

840

Tiltak mot vold og overgrep

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

131 063

131 063 (0)

157 763 (+26 700)

841

Samliv og konfliktløsning

Opplæring, forskning, utvikling mv.

10 999

10 999 (0)

9 399 (-1 600)

10 999 (0)

846

Familie- og oppveksttiltak

Spesielle driftsutgifter

60 227

60 227 (0)

40 227 (-20 000)

60 227 (0)

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

54 220

54 220 (0)

64 220 (+10 000)

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

581 597

581 597 (0)

541 597 (-40 000)

581 597 (0)

586 597 (+5 000)

581 597 (0)

941 597 (+360 000)

Barne- og ungdomsorganisasjoner

166 243

166 243 (0)

176 243 (+10 000)

BUA

0 (0)

45 000 (+45 000)

0 (0)

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Spesielle driftsutgifter

88 298

81 298 (-7 000)

88 298 (0)

Kommunalt barnevern

820 000

820 000 (0)

920 000 (+100 000)

820 000 (0)

855

Statlig forvaltning av barnevernet

Driftsutgifter

4 000 673

3 998 798 (-1 875)

4 000 673 (0)

Kjøp av private barnevernstjenester

2 859 135

2 856 010 (-3 125)

2 859 135 (0)

882

Kirkebygg og gravplasser

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg

59 320

66 320 (+7 000)

59 320 (0)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

Spesielle driftsutgifter

49 026

49 026 (0)

52 526 (+3 500)

49 026 (0)

Tilskudd til særskilte prosjekter

22 300

25 800 (+3 500)

22 300 (0)

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer

740 000

740 000 (0)

840 000 (+100 000)

740 000 (0)

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien

9 000 000

9 000 000 (0)

9 500 000 (+500 000)

7 820 000 (-1 180 000)

9 000 000 (0)

Kompensasjonsordning for luftfarten

0 (0)

1 500 000 (+1 500 000)

0 (0)

Nasjonal ventilordning

0 (0)

200 000 (+200 000)

0 (0)

905

Norges geologiske undersøkelse

Driftsutgifter

189 476

189 476 (0)

199 476 (+10 000)

189 476 (0)

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Sikrings- og miljøtiltak

8 700

8 700 (0)

13 700 (+5 000)

8 700 (0)

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

2 576 000

2 666 000 (+90 000)

2 576 000 (0)

915

Regelrådet

Driftsutgifter

11 123

11 123 (0)

5 573 (-5 550)

11 123 (0)

920

Norges forskningsråd

Tilskudd til næringsrettet forskning

1 681 259

1 681 259 (0)

1 691 259 (+10 000)

1 681 259 (0)

1 831 259 (+150 000)

1 681 259 (0)

930

Design og arkitektur Norge

Tilskudd

67 000

67 000 (0)

59 500 (-7 500)

67 000 (0)

945

Grønt investeringsselskap

Startkapital grønt investeringsselskap

0 (0)

10 000 000 (+10 000 000)

0 (0)

950

Forvaltning av statlig eierskap

Risikokapital, Investinor AS

120 000

120 000 (0)

207 500 (+87 500)

120 000 (0)

Kapitalinnskudd, Investinor AS

222 000

222 000 (0)

384 500 (+162 500)

222 000 (0)

Statkraft

0 (0)

1 000 000 (+1 000 000)

0 (0)

967

Statlig grønt investeringsselskap

Aksjekapital

0 (0)

10 000 000 (+10 000 000)

0 (0)

1137

Forskning og innovasjon

Innovasjonsaktivitet m.m.

3 500

5 500 (+2 000)

3 500 (0)

Anlegg for industriell gjenvinning av tre

0 (0)

15 000 (+15 000)

0 (0)

1142

Landbruksdirektoratet

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

12 051

12 051 (0)

62 051 (+50 000)

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

500 000

500 000 (0)

1 625 000 (+1 125 000)

500 000 (0)

1 625 000 (+1 125 000)

500 000 (0)

1 625 000 (+1 125 000)

Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen

40 000

25 000 (-15 000)

40 000 (0)

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Skogplanting og ungskogpleie

0 (0)

2 500 (+2 500)

0 (0)

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

35 874

71 174 (+35 300)

35 874 (0)

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak

79 990

90 490 (+10 500)

44 690 (-35 300)

79 990 (0)

Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen

0 (0)

200 000 (+200 000)

0 (0)

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

1 299 053

1 299 053 (0)

1 749 053 (+450 000)

1 299 053 (0)

1 474 053 (+175 000)

Direkte tilskudd

9 566 800

9 566 800 (0)

9 591 800 (+25 000)

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 030

15 030 (+5 000)

10 030 (0)

1310

Flytransport

Kjøp av innenlandske flyruter

2 000 000

2 000 000 (0)

1 250 000 (-750 000)

2 000 000 (0)

1315

Tilskudd til Avinor AS

Tilskudd

3 800 000

3 800 000 (0)

2 750 000 (-1 050 000)

3 800 000 (0)

Tilskudd til pålagte oppgaver

85 000

85 000 (0)

0 (-85 000)

85 000 (0)

1320

Statens vegvesen

Drift og vedlikehold av riksveier

8 034 668

8 134 668 (+100 000)

8 034 668 (0)

Riksveiinvesteringer

12 125 000

12 155 000 (+30 000)

12 125 000 (0)

Skredsikring riksveier

974 100

974 100 (0)

1 074 100 (+100 000)

974 100 (0)

Tilskudd til fylkesveier

175 000

100 000 (-75 000)

175 000 (0)

Kjøp av riksveiferjetjenester

1 638 300

1 735 800 (+97 500)

1 638 300 (0)

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

2 105 000

2 855 000 (+750 000)

2 105 000 (0)

1352

Jernbanedirektoratet

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

9 174 922

9 174 922 (0)

9 374 922 (+200 000)

9 174 922 (0)

Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer

1 273 400

1 273 400 (0)

1 183 400 (-90 000)

1 273 400 (0)

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

16 069 700

16 009 700 (-60 000)

16 069 700 (0)

16 009 700 (-60 000)

16 014 700 (-55 000)

16 069 700 (0)

1360

Kystverket

Nyanlegg og større vedlikehold

383 600

387 800 (+4 200)

383 600 (0)

1370

Posttjenester

Kjøp av post- og banktjenester

765 800

765 800 (0)

780 800 (+15 000)

765 800 (0)

1410

Kunnskap om klima og miljø

Restaureringsfond for restaurering av natur

0 (0)

25 000 (+25 000)

1420

Miljødirektoratet

Driftsutgifter

721 734

720 734 (-1 000)

721 734 (0)

720 734 (-1 000)

721 734 (0)

Statlige vannmiljøtiltak

240 627

244 627 (+4 000)

240 627 (0)

Tiltak i verneområder

90 419

90 419 (0)

95 419 (+5 000)

Restaurering av myr og annen våtmark

19 090

29 090 (+10 000)

19 090 (0)

29 090 (+10 000)

Oppryddingstiltak

12 483

12 483 (0)

17 483 (+5 000)

12 483 (0)

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

200 244

200 244 (0)

224 244 (+24 000)

200 244 (0)

220 244 (+20 000)

200 244 (0)

300 244 (+100 000)

200 244 (0)

Oppryddingstiltak

92 962

92 962 (0)

142 962 (+50 000)

92 962 (0)

Marin forsøpling

65 690

65 690 (0)

75 690 (+10 000)

Tilskudd til rovvilttiltak

75 326

75 326 (0)

80 326 (+5 000)

75 326 (0)

Naturarv og kulturlandskap

67 933

67 933 (0)

77 933 (+10 000)

Tilskudd til truede arter og naturtyper

42 806

42 806 (0)

82 806 (+40 000)

Naturinformasjonssentre

79 826

84 826 (+5 000)

79 826 (0)

1424

Dyretilsyn

Tilskudd til opprettelse og drift

0 (0)

100 000 (+100 000)

0 (0)

1425

Fisketiltak

Tilskudd til fiskeformål

15 760

15 760 (0)

215 760 (+200 000)

15 760 (0)

1428

Enova SF

Overføring til Klima- og energifondet

3 315 744

3 315 744 (0)

4 215 744 (+900 000)

1429

Riksantikvaren

Driftsutgifter

146 187

146 687 (+500)

146 187 (0)

Tilskudd til verdensarven

64 690

64 690 (0)

66 690 (+2 000)

64 690 (0)

1432

Norsk kulturminnefond

Til disposisjon for kulturminnetiltak

119 614

135 614 (+16 000)

119 614 (0)

1481

Klimakvoter

Driftsutgifter

3 059

59 (-3 000)

3 059 (0)

59 (-3 000)

3 059 (0)

1610

Tolletaten

Driftsutgifter

1 598 275

1 591 275 (-7 000)

1 598 275 (0)

1 618 275 (+20 000)

1 598 275 (0)

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

136 200

131 200 (-5 000)

136 200 (0)

1618

Skatteetaten

Driftsutgifter

7 077 322

7 077 322 (0)

7 083 322 (+6 000)

7 077 322 (0)

7 102 322 (+25 000)

Spesielle driftsutgifter

264 000

264 000 (0)

284 000 (+20 000)

264 000 (0)

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb

1 200 000

1 200 000 (0)

960 000 (-240 000)

1 200 000 (0)

960 000 (-240 000)

1700

Forsvarsdepartementet

Driftsutgifter

882 986

882 986 (0)

885 986 (+3 000)

882 986 (0)

Overføringer til andre

89 782

91 282 (+1 500)

97 282 (+7 500)

89 782 (0)

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsutgifter

5 299 867

5 299 867 (0)

5 353 867 (+54 000)

5 299 867 (0)

Nybygg og nyanlegg

3 469 614

3 469 614 (0)

3 227 614 (-242 000)

3 469 614 (0)

1720

Forsvaret

Driftsutgifter

31 457 400

31 457 400 (0)

31 518 900 (+61 500)

31 459 400 (+2 000)

31 457 400 (0)

31 459 250 (+1 850)

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

17 607 759

17 592 759 (-15 000)

17 607 759 (0)

1800

Olje- og energidepartementet

Spesielle driftsutgifter

20 983

20 983 (0)

25 983 (+5 000)

20 983 (0)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Driftsutgifter

617 904

617 904 (0)

717 904 (+100 000)

617 904 (0)

Flom- og skredforebygging

209 780

209 780 (0)

459 780 (+250 000)

209 780 (0)

Tilskudd til flom- og skredforebygging

68 000

68 000 (0)

98 000 (+30 000)

68 000 (0)

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

7 200

7 700 (+500)

7 200 (0)

1830

Forskning og næringsutvikling

Norges forskningsråd

742 916

737 916 (-5 000)

742 916 (0)

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen

185 000

180 000 (-5 000)

185 000 (0)

485 000 (+300 000)

1840

CO 2 -håndtering

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

163 840

158 840 (-5 000)

173 840 (+10 000)

163 840 (0)

Langskip – fangst og lagring av CO2

2 275 000

2 275 000 (0)

1 675 000 (-600 000)

2 305 000 (+30 000)

3 275 000 (+1 000 000)

2 275 000 (0)

2 975 000 (+700 000)

2309

Tilfeldige utgifter

Driftsutgifter

5 100 000

5 100 000 (0)

4 700 000 (-400 000)

5 100 000 (0)

5 700 000 (+600 000)

2410

Statens lånekasse for utdanning

Avsetning til utdanningsstipend

8 815 190

8 775 190 (-40 000)

8 815 190 (0)

8 775 190 (-40 000)

8 815 190 (0)

10 966 190 (+2 151 000)

8 815 190 (0)

Økt lån og rentegjeld

35 272 198

35 272 198 (0)

35 314 608 (+42 410)

35 289 198 (+17 000)

2420

Statlig grønn investeringsbank

Kapitaltilskudd

0 (0)

10 000 000 (+10 000 000)

0 (0)

2421

Innovasjon Norge

Innovasjon – prosjekter, fond

2 802 500

2 802 500 (0)

2 951 500 (+149 000)

2 802 500 (0)

2 832 500 (+30 000)

2 802 500 (0)

2 877 500 (+75 000)

Reiseliv, profilering og kompetanse

523 700

523 700 (0)

583 700 (+60 000)

523 700 (0)

Grønn plattform

162 500

187 500 (+25 000)

192 500 (+30 000)

187 500 (+25 000)

207 500 (+45 000)

162 500 (0)

Miljøteknologi

577 800

577 800 (0)

802 800 (+225 000)

Grønn flåtefornyelse

0 (0)

50 000 (+50 000)

0 (0)

Tilskudd til kondemneringsordning for skip

146 500

146 500 (0)

246 500 (+100 000)

146 500 (0)

2445

Statsbygg

Driftsresultat:

-2 784 059

-2 804 059 (-20 000)

-2 784 059 (0)

-2 804 059 (-20 000)

-2 784 059 (0)

-2 754 059 (+30 000)

6 Til reguleringsfondet

-1 613 100

-1 633 100 (-20 000)

-1 613 100 (0)

-1 633 100 (-20 000)

-1 613 100 (0)

-1 583 100 (+30 000)

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter

1 811 700

1 811 700 (0)

1 261 700 (-550 000)

1 811 700 (0)

Videreføring av ordinære byggeprosjekter

1 023 376

1 023 376 (0)

743 376 (-280 000)

1 023 376 (0)

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter

777 000

727 000 (-50 000)

777 000 (0)

727 000 (-50 000)

777 000 (0)

2541

Dagpenger

25 480 000

25 480 000 (0)

25 826 000 (+346 000)

25 480 000 (0)

27 745 000 (+2 265 000)

27 347 000 (+1 867 000)

29 612 000 (+4 132 000)

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere

1 040 000

1 040 000 (0)

1 260 000 (+220 000)

1 040 000 (0)

1 220 000 (+180 000)

Stønad til lærlinger

31 000

31 000 (0)

32 000 (+1 000)

31 000 (0)

32 000 (+1 000)

2620

Stønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad

1 700 000

1 700 000 (0)

1 807 000 (+107 000)

1 700 000 (0)

2650

Sykepenger

Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte

105 265

80 265 (-25 000)

105 265 (0)

2651

Arbeidsavklaringspenger

33 640 000

33 640 000 (0)

33 955 000 (+315 000)

33 835 000 (+195 000)

34 010 000 (+370 000)

2655

Uførhet

Uføretrygd

104 570 000

104 570 000 (0)

104 450 000 (-120 000)

104 570 000 (0)

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

3 480 000

3 480 000 (0)

3 520 000 (+40 000)

3 480 000 (0)

2670

Alderdom

Tilleggspensjon

161 730 000

161 730 000 (0)

162 380 000 (+650 000)

161 730 000 (0)

162 380 000 (+650 000)

161 730 000 (0)

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

Psykologhjelp

352 000

352 000 (0)

427 000 (+75 000)

352 000 (0)

Sum utgifter

1 913 215 205

1 915 144 855 (+1 929 650)

1 921 941 505 (+8 726 300)

1 908 428 296 (-4 786 909)

1 929 149 255 (+15 934 050)

1 940 366 005 (+27 150 800)

1 919 462 930 (+6 247 725)

1 927 882 205 (+14 667 000)

Inntekter (i tusen kroner)

3440

Politiet

Gebyr – utlendingssaker

297 340

297 340 (0)

279 854 (-17 486)

297 340 (0)

3490

Utlendingsdirektoratet

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

47 769

47 769 (0)

4 859 (-42 910)

47 769 (0)

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

21 292

21 292 (0)

12 452 (-8 840)

21 292 (0)

5310

Statens lånekasse for utdanning

Omgjøring av utdanningslån til stipend

8 172 238

8 172 238 (0)

10 187 238 (+2 015 000)

8 172 238 (0)

5501

Skatter på formue og inntekt

Trinnskatt mv.

68 551 000

68 551 000 (0)

72 741 000 (+4 190 000)

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

107 320 000

107 320 000 (0)

107 570 000 (+250 000)

107 320 000 (0)

Formuesskatt

2 585 000

2 585 000 (0)

7 095 000 (+4 510 000)

2 585 000 (0)

Kildeskatt på rentebetalinger

40 000

40 000 (0)

60 000 (+20 000)

40 000 (0)

59 310 (+19 310)

Kildeskatt på royaltybetalinger

5 000

5 000 (0)

7 500 (+2 500)

5 000 (0)

7 415 (+2 415)

Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler

100 000

100 000 (0)

147 500 (+47 500)

100 000 (0)

148 275 (+48 275)

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Ordinær skatt på formue og inntekt

8 900 000

8 900 000 (0)

9 900 000 (+1 000 000)

8 900 000 (0)

Særskatt på oljeinntekter

-600 000

-600 000 (0)

36 400 000 (+37 000 000)

34 400 000 (+35 000 000)

-600 000 (0)

5510

Omstillingsavgift petroleum

Produksjonsavgift olje

0 (0)

4 000 000 (+4 000 000)

0 (0)

5521

Merverdiavgift

320 204 900

320 204 900 (0)

318 854 900 (-1 350 000)

320 054 900 (-150 000)

317 646 700 (-2 558 200)

319 604 900 (-600 000)

5538

Veibruksavgift på drivstoff

Veibruksavgift på autodiesel

9 100 000

9 100 000 (0)

8 985 000 (-115 000)

9 100 000 (0)

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

CO2-avgift

8 667 000

8 667 000 (0)

8 662 000 (-5 000)

9 513 000 (+846 000)

8 667 000 (0)

8 662 000 (-5 000)

5552

Avgift på lakselus

0 (0)

200 000 (+200 000)

0 (0)

5553

Avgift på viltlevende marine ressurser

25 000

25 000 (0)

0 (-25 000)

25 000 (0)

0 (-25 000)

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

1 215 000

765 000 (-450 000)

1 215 000 (0)

5561

Flypassasjeravgift

Flyseteavgift

0 (0)

6 500 000 (+6 500 000)

0 (0)

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Tilsynsavgift Justervesenet

46 650

46 650 (0)

27 350 (-19 300)

46 650 (0)

5700

Folketrygdens inntekter

Arbeidsgiveravgift

202 900 000

202 900 000 (0)

200 800 000 (-2 100 000)

Sum inntekter

1 876 481 587

1 876 031 587 (-450 000)

1 880 541 587 (+4 060 000)

1 875 979 837 (-501 750)

1 874 517 287 (-1 964 300)

1 918 455 101 (+41 973 514)

1 918 638 387 (+42 156 800)

1 878 011 587 (+1 530 000)

Sum netto

36 733 618

39 113 268 (+2 379 650)

41 399 918 (+4 666 300)

32 448 459 (-4 285 159)

54 631 968 (+17 898 350)

21 910 904 (-14 822 714)

824 543 (-35 909 075)

49 870 618 (+13 137 000)

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Det kongelige hoff,reduseres med

10 000 000

fra kr 223 773 000 til kr 213 773 000

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med

10 000 000

fra kr 87 900 000 til kr 97 900 000

Statsministerens kontor

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000

Stortinget

Driftsutgifter,reduseres med

1 500 000

fra kr 990 900 000 til kr 989 400 000

Tilskudd til partigruppene,økes med

5 100 000

fra kr 200 300 000 til kr 205 400 000

Reisetilskudd til skoler,reduseres med

3 600 000

fra kr 5 500 000 til kr 1 900 000

Høyesterett

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1,økes med

900 000

fra kr 121 095 000 til kr 121 995 000

100

Utenriksdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

1 348 000

fra kr 2 452 408 000 til kr 2 451 060 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

1 000 000

fra kr 38 616 000 til kr 39 616 000

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

1 000 000

fra kr 28 752 000 til kr 29 752 000

Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

240 000

fra kr 8 070 000 til kr 8 310 000

116

Internasjonale organisasjoner

Pliktige bidrag,reduseres med

80 000 000

fra kr 1 418 050 000 til kr 1 338 050 000

117

EØS-finansieringsordningene

EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, reduseres med

500 000 000

fra kr 3 036 000 000 til kr 2 536 000 000

Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med

520 000 000

fra kr 2 678 000 000 til kr 2 158 000 000

118

Utenrikspolitiske satsinger

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,økes med

1 500 000

fra kr 94 960 000 til kr 96 460 000

Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med

2 000 000

fra kr 254 281 000 til kr 252 281 000

Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

1 500 000

fra kr 22 392 000 til kr 20 892 000

Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.,reduseres med

240 000

fra kr 54 290 000 til kr 54 050 000

140

Utenriksdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

7 681 000

fra kr 148 142 000 til kr 140 461 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 37 570 000 til kr 17 570 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med

35 000 000

fra kr 115 477 000 til kr 80 477 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres, reduseres med

10 000 000

fra kr 270 060 000 til kr 260 060 000

FN og globale utfordringer, kan overføres,økes med

7 600 000

fra kr 218 138 000 til kr 225 738 000

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 274 690 000 til kr 324 690 000

152

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter, kan overføres,økes med

3 400 000

fra kr 633 817 000 til kr 637 217 000

159

Regionbevilgninger

Europa og Sentral-Asia, kan overføres,reduseres med

15 000 000

fra kr 776 134 000 til kr 761 134 000

Afrika, kan overføres,økes med

140 000 000

fra kr 2 177 693 000 til kr 2 317 693 000

Asia, kan overføres,økes med

15 436 000

fra kr 483 503 000 til kr 498 939 000

Latin-Amerika og Karibia, kan overføres,reduseres med

19 000 000

fra kr 177 339 000 til kr 158 339 000

160

Helse

Helse, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 3 681 186 000 til kr 3 661 186 000

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Utdanning, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 1 978 798 000 til kr 1 968 798 000

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres,økes med

15 564 000

fra kr 683 714 000 til kr 699 278 000

171

FNs utviklingsarbeid

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 59 099 000 til kr 54 099 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Regionale banker og fond, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 847 000 000 til kr 837 000 000

179

Flyktningtiltak i Norge

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

92 319 000

fra kr 550 402 000 til kr 458 083 000

220

Utdanningsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 357 094 000 til kr 357 494 000

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med

11 847 000

fra kr 208 305 000 til kr 196 458 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Freds- og menneskerettighetssentre,økes med

2 400 000

fra kr 100 838 000 til kr 103 238 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

Driftsutgifter,reduseres med

12 970 000

fra kr 23 970 000 til kr 11 000 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

87 446 000

fra kr 112 446 000 til kr 25 000 000

Tilskudd til landslinjer,reduseres med

1 045 000

fra kr 243 207 000 til kr 242 162 000

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,reduseres med

4 181 000

fra kr 36 265 000 til kr 32 084 000

(Ny) Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres,bevilges med

73 826 000

Tiltak for fullføring av videregående opplæring,reduseres med

10 000 000

fra kr 791 500 000 til kr 781 500 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

402 500 000

fra kr 1 562 093 000 til kr 1 964 593 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning,økes med

1 000 000

fra kr 1 718 569 000 til kr 1 719 569 000

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning,økes med

8 543 000

fra kr 42 046 000 til kr 50 589 000

Toppidrett,økes med

1 000 000

fra kr 77 403 000 til kr 78 403 000

Kompensasjon for merutgifter knyttet til covid-19,økes med

16 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 56 000 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Driftsutgifter,reduseres med

3 600 000

fra kr 648 213 000 til kr 644 613 000

231

Barnehager

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 469 691 000 til kr 474 691 000

240

Fagskoler

Driftstilskudd til fagskoler,økes med

16 500 000

fra kr 1 025 451 000 til kr 1 041 951 000

241

Felles tiltak for fagskoler

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 41 692 000 til kr 61 692 000

256

Kompetanse Norge

Driftsutgifter,økes med

600 000

fra kr 119 365 000 til kr 119 965 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 000 000

fra kr 9 042 000 til kr 5 042 000

257

Kompetanseprogrammet

Tilskudd, kan overføres,økes med

9 150 000

fra kr 566 134 000 til kr 575 284 000

258

Tiltak for livslang læring

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 159 707 000 til kr 179 707 000

260

Universiteter og høyskoler

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

193 900 000

fra kr 38 932 991 000 til kr 39 126 891 000

Private høyskoler,økes med

20 000 000

fra kr 1 917 329 000 til kr 1 937 329 000

270

Studentvelferd

Tilskudd til velferdsarbeid mv.,økes med

20 000 000

fra kr 123 380 000 til kr 143 380 000

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,reduseres med

307 300 000

fra kr 803 507 000 til kr 496 207 000

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Virksomhetskostnader,reduseres med

460 000

fra kr 157 375 000 til kr 156 915 000

Tiltak for høyere utdanning,økes med

45 654 000

fra kr 282 703 000 til kr 328 357 000

273

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning,økes med

10 000 000

fra kr 213 101 000 til kr 223 101 000

274

Universitetssenteret på Svalbard

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard,økes med

3 710 000

fra kr 36 322 000 til kr 40 032 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

10 925 000

fra kr 130 000 000 til kr 119 075 000

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

50 000 000

fra kr 176 343 000 til kr 226 343 000

285

Norges forskningsråd

Langsiktig, grunnleggende forskning,reduseres med

31 600 000

fra kr 1 756 471 000 til kr 1 724 871 000

Sektorovergripende og strategiske satsinger, reduseres med

47 292 000

fra kr 1 885 791 000 til kr 1 838 499 000

Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse,reduseres med

13 500 000

fra kr 784 695 000 til kr 771 195 000

Virksomhetskostnader,økes med

9 500 000

fra kr 795 599 000 til kr 805 099 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner,reduseres med

19 504 000

fra kr 327 390 000 til kr 307 886 000

UNESCO-kontingent,reduseres med

1 995 000

fra kr 24 303 000 til kr 22 308 000

290

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

6 429 000

fra kr 308 591 000 til kr 315 020 000

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 900 000

fra kr 70 004 000 til kr 72 904 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

8 000 000

fra kr 55 029 000 til kr 47 029 000

Integreringstilskudd, kan overføres,reduseres med

665 335 000

fra kr 6 170 134 000 til kr 5 504 799 000

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,økes med

58 058 000

fra kr 992 285 000 til kr 1 050 343 000

Kommunale innvandrertiltak,reduseres med

2 429 000

fra kr 275 006 000 til kr 272 577 000

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 203 748 000 til kr 213 748 000

292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 200 000

fra kr 82 343 000 til kr 79 143 000

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,reduseres med

56 026 000

fra kr 1 180 508 000 til kr 1 124 482 000

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,reduseres med

134 000

fra kr 546 000 til kr 412 000

300

Kulturdepartementet

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 175 209 000 til kr 177 209 000

Til disposisjon,økes med

215 000

fra kr 13 020 000 til kr 13 235 000

315

Frivillighetsformål

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner,økes med

395 000 000

fra kr 1 803 920 000 til kr 2 198 920 000

(Ny) Idrett anleggspakke,bevilges med

50 000 000

Idrettstiltak,økes med

29 000 000

fra kr 38 040 000 til kr 67 040 000

320

Norsk kulturråd

Driftsutgifter,økes med

22 000 000

fra kr 190 059 000 til kr 212 059 000

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.,økes med

270 000

fra kr 323 875 000 til kr 324 145 000

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med

674 000

fra kr 246 395 000 til kr 247 069 000

Tilskudd til amatørteaterformål,økes med

500 000

fra kr 22 530 000 til kr 23 030 000

322

Bygg og offentlige rom

Nasjonale kulturbygg, kan overføres,økes med

60 500 000

fra kr 276 400 000 til kr 336 900 000

323

Musikk og scenekunst

Driftsutgifter,reduseres med

3 275 000

fra kr 99 343 000 til kr 96 068 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 200 000

fra kr 66 690 000 til kr 55 490 000

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge,økes med

33 000

fra kr 23 000 000 til kr 23 033 000

Musikk- og scenekunstinstitusjoner,økes med

16 708 000

fra kr 2 654 670 000 til kr 2 671 378 000

325

Allmenne kulturformål

Driftsutgifter,økes med

550 000

fra kr 74 725 000 til kr 75 275 000

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 821 000

fra kr 23 276 000 til kr 18 455 000

Kultursamarbeid i nordområdene,økes med

13 000

fra kr 12 820 000 til kr 12 833 000

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,reduseres med

16 500 000

fra kr 135 900 000 til kr 119 400 000

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,økes med

1 375 000 000

fra kr 2 900 000 000 til kr 4 275 000 000

Barne- og ungdomstiltak,økes med

12 000

fra kr 59 740 000 til kr 59 752 000

(Ny) Den kulturelle spaserstokken,bevilges med

6 250 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Driftsutgifter,reduseres med

7 000 000

fra kr 79 691 000 til kr 72 691 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

7 000 000

328

Museer m.m.

Det nasjonale museumsnettverket,økes med

66 728 000

fra kr 2 285 920 000 til kr 2 352 648 000

Andre museums- og kulturverntiltak,økes med

1 772 000

fra kr 79 000 000 til kr 80 772 000

334

Film- og dataspillformål

Regionale filmtiltak m.m., kan overføres,økes med

500 000

fra kr 122 055 000 til kr 122 555 000

335

Medieformål

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting,reduseres med

85 000 000

fra kr 135 000 000 til kr 50 000 000

Norsk rikskringkasting AS – NRK,reduseres med

88 200 000

fra kr 6 351 186 000 til kr 6 262 986 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

Vederlagsordninger, kan overføres,reduseres med

550 000

fra kr 228 490 000 til kr 227 940 000

351

Likestilling og ikke-diskriminering

Likestillingssentre,økes med

1 950 000

fra kr 16 110 000 til kr 18 060 000

352

Nedsatt funksjonsevne

Funksjonshemmedes organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 239 350 000 til kr 249 350 000

(Ny) Aktivitetstiltak for personer med funksjonsnedsettelse,bevilges med

19 000 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

50 000

fra kr 480 646 000 til kr 480 596 000

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres,økes med

4 289 000

fra kr 38 486 000 til kr 42 775 000

Overføringer til private,reduseres med

1 640 000

fra kr 12 651 000 til kr 11 011 000

Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med

1 640 000

fra kr 15 365 000 til kr 17 005 000

410

Domstolene

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1,økes med

15 482 000

fra kr 2 803 257 000 til kr 2 818 739 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 900 000

fra kr 38 554 000 til kr 36 654 000

430

Kriminalomsorgen

Driftsutgifter,økes med

24 882 000

fra kr 4 907 278 000 til kr 4 932 160 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

1 500 000

fra kr 37 808 000 til kr 39 308 000

433

Konfliktråd

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 138 454 000 til kr 143 454 000

440

Politiet

Driftsutgifter,økes med

243 665 000

fra kr 19 854 313 000 til kr 20 097 978 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 224 549 000 til kr 239 549 000

Tilskudd,reduseres med

4 500 000

fra kr 66 156 000 til kr 61 656 000

Tilskudd Norsk rettsmuseum,økes med

592 000

fra kr 7 215 000 til kr 7 807 000

442

Politihøgskolen

Driftsutgifter,reduseres med

5 400 000

fra kr 633 144 000 til kr 627 744 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Driftsutgifter,økes med

29 105 000

fra kr 995 865 000 til kr 1 024 970 000

Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,økes med

1 153 400 000

fra kr 580 000 000 til kr 1 733 400 000

452

Sentral krisehåndtering

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 26 982 000 til kr 29 582 000

454

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

50 000 000

fra kr 682 222 000 til kr 732 222 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

199 914 000

fra kr 1 977 470 000 til kr 1 777 556 000

455

Redningstjenesten

Tilskudd til Redningsselskapet,økes med

3 000 000

fra kr 126 798 000 til kr 129 798 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Driftsutgifter,økes med

7 530 000

fra kr 344 590 000 til kr 352 120 000

467

Norsk Lovtidend

Driftsutgifter,økes med

3 876 000

fra kr 4 488 000 til kr 8 364 000

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Driftsutgifter,økes med

2 300 000

fra kr 17 540 000 til kr 19 840 000

470

Fri rettshjelp

Driftsutgifter,reduseres med

6 000 000

fra kr 607 942 000 til kr 601 942 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med

70 000 000

fra kr 324 562 000 til kr 394 562 000

480

Svalbardbudsjettet

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 417 978 000 til kr 418 978 000

490

Utlendingsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 449 000

fra kr 1 062 635 000 til kr 1 065 084 000

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,reduseres med

63 100 000

fra kr 601 948 000 til kr 538 848 000

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, reduseres med

2 154 000

fra kr 13 845 000 til kr 11 691 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

21 300 000

fra kr 56 199 000 til kr 77 499 000

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,økes med

780 000

fra kr 150 535 000 til kr 151 315 000

Stønader til beboere i asylmottak,reduseres med

1 783 000

fra kr 50 800 000 til kr 49 017 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres,reduseres med

1 850 000

fra kr 51 205 000 til kr 49 355 000

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,reduseres med

2 420 000

fra kr 35 047 000 til kr 32 627 000

491

Utlendingsnemnda

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med

29 200 000

fra kr 278 275 000 til kr 249 075 000

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,reduseres med

3 500 000

fra kr 15 881 000 til kr 12 381 000

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

650 000

fra kr 83 138 000 til kr 82 488 000

Forskningsprogrammer,reduseres med

1 132 000

fra kr 53 253 000 til kr 52 121 000

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

5 650 000

fra kr 3 090 000 til kr 8 740 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Driftsutgifter,økes med

5 448 000

fra kr 672 470 000 til kr 677 918 000

525

Statsforvalterne

Driftsutgifter,økes med

5 215 000

fra kr 1 894 046 000 til kr 1 899 261 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Prosjektering av bygg, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 173 000 000 til kr 203 000 000

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

500 000 000

fra kr 1 769 500 000 til kr 1 269 500 000

(Ny) Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres, bevilges med

3 900 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

25 000 000

fra kr 193 551 000 til kr 218 551 000

531

Eiendommer til kongelige formål

Driftsutgifter,økes med

1 500 000

fra kr 27 529 000 til kr 29 029 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

37 700 000

fra kr 47 620 000 til kr 85 320 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 335 000 000 til kr 365 000 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 158 396 000 til kr 160 996 000

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres,økes med

29 250 000

fra kr 119 248 000 til kr 148 498 000

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 176 152 000 til kr 156 152 000

Altinn, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 181 670 000 til kr 187 170 000

541

IT- og ekompolitikk

Bredbåndsutbygging,økes med

100 000 000

fra kr 264 082 000 til kr 364 082 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 125 253 000 til kr 150 253 000

553

Regional- og distriktsutvikling

Interreg og Arktis 2030,økes med

1 000 000

fra kr 104 548 000 til kr 105 548 000

Omstilling,økes med

50 000 000

fra kr 99 046 000 til kr 149 046 000

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter,økes med

1 296 000 000

fra kr 1 750 000 000 til kr 3 046 000 000

Klynger og innovasjon,økes med

4 500 000

fra kr 219 665 000 til kr 224 165 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

Merkur, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 61 310 000 til kr 41 310 000

567

Nasjonale minoriteter

Kollektiv oppreisning til norske rom mv.,reduseres med

1 050 000

fra kr 1 135 000 til kr 85 000

Rom, kan overføres,økes med

1 300 000

fra kr 3 729 000 til kr 5 029 000

Det Mosaiske Trossamfund,økes med

500 000

fra kr 9 480 000 til kr 9 980 000

Kultur- og ressurssenter for norske rom,økes med

500 000

fra kr 14 473 000 til kr 14 973 000

571

Rammetilskudd til kommuner

Innbyggertilskudd,økes med

2 635 512 000

fra kr 140 045 158 000 til kr 142 680 670 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med

1 625 000 000

fra kr 2 525 000 000 til kr 4 150 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

Innbyggertilskudd,økes med

446 000 000

fra kr 37 516 160 000 til kr 37 962 160 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

1 681 000 000

fra kr 2 582 000 000 til kr 4 263 000 000

576

Aktivitetsmidler

(Ny) Aktivitetsmidler til fylkeskommuner,bevilges med

200 000 000

(Ny) Aktivitetsmidler til kommuner,bevilges med

200 000 000

(Ny) Tilskudd til unge i ramma områder,bevilges med

30 000 000

577

Tilskudd til de politiske partier

Sentrale organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 311 821 000 til kr 331 821 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr 3 304 608 000 til kr 3 309 608 000

Utleieboliger, kan overføres,reduseres med

18 626 000

fra kr 239 727 000 til kr 221 101 000

Heis og tilstandsvurdering, kan overføres,reduseres med

1 950 000

fra kr 50 480 000 til kr 48 530 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

5 000 000

fra kr 76 115 000 til kr 71 115 000

Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres, reduseres med

2 400 000

fra kr 33 852 000 til kr 31 452 000

(Ny) Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling,bevilges med

5 000 000

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

5 780 000

fra kr 184 700 000 til kr 178 920 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

Driftsutgifter,økes med

78 100 000

fra kr 13 014 668 000 til kr 13 092 768 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

467 000 000

fra kr 9 511 000 000 til kr 9 978 000 000

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr -25 000 000 til kr -20 000 000

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med

69 000 000

fra kr 249 000 000 til kr 180 000 000

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 32 000 000 til kr 34 000 000

Utlån, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000 000

fra kr 5 100 000 000 til kr 8 100 000 000

615

Yrkesskadeforsikring

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

14 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 84 000 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

Driftsutgifter,økes med

187 000 000

fra kr 469 450 000 til kr 656 450 000

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 8 236 475 000 til kr 8 261 475 000

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 1 710 180 000 til kr 1 730 180 000

635

Ventelønn

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

200 000

fra kr 4 000 000 til kr 3 800 000

640

Arbeidstilsynet

Driftsutgifter,økes med

25 000 000

fra kr 781 522 000 til kr 806 522 000

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statstilskudd,økes med

2 400 000

fra kr 156 133 000 til kr 158 533 000

660

Krigspensjon

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,reduseres med

5 000 000

fra kr 119 000 000 til kr 114 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 29 000 000 til kr 30 000 000

665

Pensjonstrygden for fiskere

Tilskudd,reduseres med

10 200 000

fra kr 42 900 000 til kr 32 700 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 3 010 000 000 til kr 3 030 000 000

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

24 800 000

fra kr 349 800 000 til kr 325 000 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

3 152 000

fra kr 240 716 000 til kr 237 564 000

701

E-helse, helseregistre mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

19 000 000

fra kr 767 228 000 til kr 786 228 000

Norsk Helsenett SF,økes med

2 500 000

fra kr 153 733 000 til kr 156 233 000

Nasjonale e-helseløsninger,økes med

10 500 000

fra kr 504 884 000 til kr 515 384 000

702

Beredskap

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

1 747 000 000

fra kr 1 981 000 000 til kr 234 000 000

(Ny) Smittesporing,bevilges med

51 200 000

(Ny) Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,bevilges med

3 382 000 000

703

Internasjonalt samarbeid

Internasjonale organisasjoner,økes med

200 000 000

fra kr 138 117 000 til kr 338 117 000

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO),økes med

22 000 000

fra kr 20 000 000 til kr 42 000 000

704

Norsk helsearkiv

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 300 000

fra kr 8 762 000 til kr 4 462 000

710

Vaksiner mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

53 000 000

fra kr 221 493 000 til kr 274 493 000

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.,økes med

63 400 000

fra kr 180 325 000 til kr 243 725 000

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19,økes med

477 500 000

fra kr 3 235 000 000 til kr 3 712 500 000

714

Folkehelse

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,økes med

5 500 000

fra kr 98 493 000 til kr 103 993 000

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

72 500 000

fra kr 64 135 000 til kr 136 635 000

732

Regionale helseforetak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

22 900 000

fra kr 19 411 000 til kr 42 311 000

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med

644 900 000

fra kr 4 680 955 000 til kr 5 325 855 000

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,økes med

754 775 000

fra kr 58 730 136 000 til kr 59 484 911 000

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

265 730 000

fra kr 20 683 753 000 til kr 20 949 483 000

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

200 959 000

fra kr 15 638 212 000 til kr 15 839 171 000

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

179 636 000

fra kr 13 970 734 000 til kr 14 150 370 000

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning, reduseres med

1 495 000 000

fra kr 41 655 690 000 til kr 40 160 690 000

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med

594 700 000

fra kr 3 280 994 000 til kr 3 875 694 000

Driftskreditter,økes med

1 718 000 000

fra kr 1 800 000 000 til kr 3 518 000 000

733

Habilitering og rehabilitering

Behandlingsreiser til utlandet,økes med

3 000 000

fra kr 135 308 000 til kr 138 308 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.,økes med

10 000 000

fra kr 2 965 000 til kr 12 965 000

740

Helsedirektoratet

Driftsutgifter,økes med

92 000 000

fra kr 1 311 863 000 til kr 1 403 863 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

140 500 000

fra kr 124 235 000 til kr 264 735 000

745

Folkehelseinstituttet

Driftsutgifter,økes med

331 200 000

fra kr 1 263 746 000 til kr 1 594 946 000

746

Statens legemiddelverk

Driftsutgifter,økes med

45 200 000

fra kr 323 656 000 til kr 368 856 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Driftsutgifter,økes med

11 600 000

fra kr 111 365 000 til kr 122 965 000

761

Omsorgstjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med

23 000 000

fra kr 334 745 000 til kr 357 745 000

Vertskommuner,reduseres med

9 900 000

fra kr 932 308 000 til kr 922 408 000

Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69,reduseres med

76 000 000

fra kr 3 264 567 000 til kr 3 188 567 000

Kompensasjon for renter og avdrag,økes med

42 400 000

fra kr 728 000 000 til kr 770 400 000

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning,økes med

152 988 000

fra kr 2 625 071 000 til kr 2 778 059 000

Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres, reduseres med

100 000 000

fra kr 806 835 000 til kr 706 835 000

Frivillig arbeid mv.,økes med

6 250 000

fra kr 73 544 000 til kr 79 794 000

762

Primærhelsetjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

95 600 000

fra kr 252 120 000 til kr 347 720 000

Forebyggende helsetjenester,økes med

53 500 000

fra kr 420 961 000 til kr 474 461 000

Allmennlegetjenester,reduseres med

76 200 000

fra kr 960 787 000 til kr 884 587 000

765

Psykisk helse, rus og vold

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med

252 000 000

fra kr 286 749 000 til kr 538 749 000

Brukere og pårørende, kan overføres,økes med

12 000 000

fra kr 174 715 000 til kr 186 715 000

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

3 000 000

fra kr 488 745 000 til kr 491 745 000

Utviklingstiltak mv.,økes med

1 500 000

fra kr 179 459 000 til kr 180 959 000

Kompetansesentre, kan overføres,økes med

9 000 000

fra kr 308 912 000 til kr 317 912 000

770

Tannhelsetjenester

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

90 000 000

fra kr 309 349 000 til kr 399 349 000

780

Forskning

Norges forskningsråd mv.,økes med

18 838 000

fra kr 129 067 000 til kr 147 905 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1,økes med

20 450 000

fra kr 110 613 000 til kr 131 063 000

841

Samliv og konfliktløsning

Opplæring, forskning, utvikling mv.,økes med

1 200 000

fra kr 9 799 000 til kr 10 999 000

842

Familievern

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

13 900 000

fra kr 360 841 000 til kr 374 741 000

843

Adopsjonsstøtte

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

1 000 000

fra kr 9 200 000 til kr 8 200 000

844

Kontantstøtte

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

20 000 000

fra kr 1 510 000 000 til kr 1 490 000 000

845

Barnetrygd

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

102 000 000

fra kr 17 358 000 000 til kr 17 460 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71,reduseres med

20 640 000

fra kr 60 867 000 til kr 40 227 000

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 44 220 000 til kr 54 220 000

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med

5 000 000

fra kr 536 597 000 til kr 541 597 000

Utvikling i kommunene,økes med

15 000 000

fra kr 115 159 000 til kr 130 159 000

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,reduseres med

14 100 000

fra kr 76 278 000 til kr 62 178 000

(Ny) BUA ,bevilges med

45 000 000

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 12 115 000 til kr 11 115 000

847

EUs ungdomsprogram

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

4 000 000

fra kr 10 628 000 til kr 14 628 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71,økes med

11 951 000

fra kr 69 347 000 til kr 81 298 000

Kommunalt barnevern,økes med

100 000 000

fra kr 820 000 000 til kr 920 000 000

Utvikling i kommunene,økes med

4 313 000

fra kr 66 872 000 til kr 71 185 000

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

2 000 000

fra kr 38 211 000 til kr 40 211 000

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

18 651 000

fra kr 133 468 000 til kr 114 817 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60,økes med

14 387 000

fra kr 3 986 286 000 til kr 4 000 673 000

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,økes med

15 000 000

fra kr 2 844 135 000 til kr 2 859 135 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Driftsutgifter,økes med

700 000

fra kr 594 495 000 til kr 595 195 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

7 200 000

fra kr 2 621 000 til kr 9 821 000

Ymse faste tiltak,reduseres med

1 500 000

fra kr 15 376 000 til kr 13 876 000

882

Kirkebygg og gravplasser

(Ny) Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres, bevilges med

20 000 000

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 59 320 000 til kr 66 320 000

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser,reduseres med

5 700 000

fra kr 18 462 000 til kr 12 762 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

20 215 000

fra kr 72 741 000 til kr 52 526 000

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 10 290 000 til kr 7 290 000

Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv., økes med

20 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 70 000 000

(Ny) Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres,bevilges med

11 515 000

Miljøtiltak Raufoss,økes med

2 500 000

fra kr 2 100 000 til kr 4 600 000

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 20 300 000 til kr 25 800 000

(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter,bevilges med

2 400 000

Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,økes med

200 000 000

fra kr 720 000 000 til kr 920 000 000

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer,økes med

130 000 000

fra kr 610 000 000 til kr 740 000 000

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,reduseres med

1 055 000 000

fra kr 10 055 000 000 til kr 9 000 000 000

(Ny) Nasjonal ventilordning,bevilges med

200 000 000

902

Justervesenet

Driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 123 741 000 til kr 122 741 000

904

Brønnøysundregistrene

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

11 500 000

fra kr 23 323 000 til kr 34 823 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

38 800 000

fra kr 178 800 000 til kr 140 000 000

905

Norges geologiske undersøkelse

Driftsutgifter,økes med

9 600 000

fra kr 189 876 000 til kr 199 476 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 60 150 000 til kr 60 550 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

Driftsutgifter,økes med

7 500 000

fra kr 44 695 000 til kr 52 195 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

40 000 000

fra kr 247 023 000 til kr 207 023 000

908

Institutt for energiteknikk

Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1,reduseres med

3 250 000

fra kr 314 300 000 til kr 311 050 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning,økes med

280 000 000

fra kr 2 386 000 000 til kr 2 666 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

5 813 000

fra kr 441 316 000 til kr 447 129 000

911

Konkurransetilsynet

(Ny) Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres,bevilges med

3 000 000

912

Klagenemndssekretariatet

Driftsutgifter,reduseres med

200 000

fra kr 34 756 000 til kr 34 556 000

915

Regelrådet

Driftsutgifter,reduseres med

5 550 000

fra kr 11 123 000 til kr 5 573 000

917

Fiskeridirektoratet

Driftsutgifter,økes med

10 900 000

fra kr 458 002 000 til kr 468 902 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

3 815 000

fra kr 16 589 000 til kr 12 774 000

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 778 000

fra kr 113 310 000 til kr 125 088 000

919

Diverse fiskeriformål

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,økes med

21 406 000

fra kr 1 000 000 000 til kr 1 021 406 000

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift,økes med

1 000 000

fra kr 255 000 000 til kr 256 000 000

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres,økes med

400 000

fra kr 6 493 000 til kr 6 893 000

920

Norges forskningsråd

Tilskudd til næringsrettet forskning,økes med

29 928 000

fra kr 1 661 331 000 til kr 1 691 259 000

Tilskudd til marin forskning,økes med

100 000

fra kr 405 680 000 til kr 405 780 000

922

Romvirksomhet

Norsk Romsenter,økes med

1 000 000

fra kr 89 728 000 til kr 90 728 000

EUs romprogrammer,reduseres med

20 300 000

fra kr 594 000 000 til kr 573 700 000

923

Havforskningsinstituttet

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 000 000

fra kr 203 930 000 til kr 214 930 000

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 94 900 000 til kr 109 900 000

930

Design og arkitektur Norge

Tilskudd,reduseres med

7 500 000

fra kr 67 000 000 til kr 59 500 000

940

Internasjonaliseringstiltak

Eksportfremmetiltak,reduseres med

75 000 000

fra kr 75 000 000 til kr 0

941

Eksportstrategirådet

(Ny) Driftsutgifter,bevilges med

6 500 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,bevilges med

58 500 000

(Ny) Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres, bevilges med

10 000 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

Risikokapital, Investinor AS,økes med

157 500 000

fra kr 50 000 000 til kr 207 500 000

Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag,økes med

2 000 000

fra kr 8 000 000 til kr 10 000 000

Kapitalinnskudd, Investinor AS,økes med

292 500 000

fra kr 92 000 000 til kr 384 500 000

(Ny) Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, bevilges med

524 000 000

(Ny) Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med

366 000 000

(Ny) Statkraft ,bevilges med

1 000 000 000

1100

Landbruks- og matdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

500 000

fra kr 16 859 000 til kr 17 359 000

1115

Mattilsynet

Driftsutgifter,økes med

11 500 000

fra kr 1 375 767 000 til kr 1 387 267 000

1137

Forskning og innovasjon

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd, reduseres med

503 000

fra kr 231 235 000 til kr 230 732 000

Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres,økes med

3 500 000

fra kr 2 000 000 til kr 5 500 000

(Ny) Anlegg for industriell gjenvinning av tre, bevilges med

15 000 000

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 21 868 000 til kr 26 868 000

Tilskudd til viltformål, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 35 278 000 til kr 38 278 000

1142

Landbruksdirektoratet

Tilskudd til veterinærdekning,økes med

450 000

fra kr 174 945 000 til kr 175 395 000

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning,økes med

15 000 000

fra kr 55 610 000 til kr 70 610 000

Tilskudd til oppkjøp av melkekvoter,reduseres med

13 572 000

fra kr 188 500 000 til kr 174 928 000

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

1 275 000 000

fra kr 350 000 000 til kr 1 625 000 000

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 45 000 000 til kr 60 000 000

(Ny) Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen,bevilges med

25 000 000

1148

Naturskade – erstatninger

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning,reduseres med

28 100 000

fra kr 159 000 000 til kr 130 900 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

(Ny) Skogplanting og ungskogpleie,bevilges med

2 500 000

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres, økes med

45 800 000

fra kr 44 690 000 til kr 90 490 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond,økes med

3 500 000

fra kr 1 295 553 000 til kr 1 299 053 000

Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning,økes med

57 300 000

fra kr 46 500 000 til kr 103 800 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger,økes med

5 000 000

fra kr 10 030 000 til kr 15 030 000

1301

Forskning og utvikling mv.

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.,reduseres med

754 000

fra kr 14 385 000 til kr 13 631 000

1310

Flytransport

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,reduseres med

30 000 000

fra kr 2 030 000 000 til kr 2 000 000 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

Tilskudd til dekning av tap,økes med

132 000 000

fra kr 110 500 000 til kr 242 500 000

1315

Tilskudd til Avinor AS

Tilskudd,økes med

1 050 000 000

fra kr 2 750 000 000 til kr 3 800 000 000

(Ny) Tilskudd til pålagte oppgaver,bevilges med

85 000 000

1320

Statens vegvesen

Driftsutgifter,reduseres med

92 900 000

fra kr 3 928 776 000 til kr 3 835 876 000

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30,økes med

348 400 000

fra kr 7 786 268 000 til kr 8 134 668 000

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres,reduseres med

143 000 000

fra kr 2 258 285 000 til kr 2 115 285 000

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30, reduseres med

120 000 000

fra kr 876 000 000 til kr 756 000 000

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1332, post 66,økes med

130 000 000

fra kr 12 025 000 000 til kr 12 155 000 000

Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30,reduseres med

100 000 000

fra kr 1 074 100 000 til kr 974 100 000

(Ny) Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene,bevilges med

96 000 000

Tilskudd til fylkesveier, kan overføres,reduseres med

75 000 000

fra kr 175 000 000 til kr 100 000 000

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres,økes med

162 500 000

fra kr 1 573 300 000 til kr 1 735 800 000

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene,økes med

750 000 000

fra kr 2 105 000 000 til kr 2 855 000 000

1330

Særskilte transporttiltak

Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,økes med

27 700 000

fra kr 100 000 000 til kr 127 700 000

1332

Transport i byområder mv.

Tilskudd til byområder, kan overføres,økes med

6 600 000

fra kr 2 805 300 000 til kr 2 811 900 000

1351

Spordrift AS

Aksjekapital,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

1352

Jernbanedirektoratet

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres,økes med

435 000 000

fra kr 4 659 900 000 til kr 5 094 900 000

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74,reduseres med

60 000 000

fra kr 16 069 700 000 til kr 16 009 700 000

1360

Kystverket

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,økes med

13 000 000

fra kr 1 880 891 000 til kr 1 893 891 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

13 000 000

fra kr 31 065 000 til kr 18 065 000

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres,økes med

4 200 000

fra kr 383 600 000 til kr 387 800 000

Tilskudd til havnesamarbeid,reduseres med

1 200 000

fra kr 1 200 000 til kr 0

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres,økes med

1 200 000

fra kr 52 900 000 til kr 54 100 000

1370

Posttjenester

Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres,økes med

25 600 000

fra kr 740 200 000 til kr 765 800 000

1400

Klima- og miljødepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

6 706 000

fra kr 294 508 000 til kr 287 802 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 600 000

fra kr 66 985 000 til kr 62 385 000

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,reduseres med

900 000

fra kr 143 178 000 til kr 142 278 000

1412

Meteorologiformål

Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med

14 540 000

fra kr 142 857 000 til kr 128 317 000

1420

Miljødirektoratet

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 700 000

fra kr 326 044 000 til kr 335 744 000

Statlige vannmiljøtiltak,økes med

4 000 000

fra kr 240 627 000 til kr 244 627 000

Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 4 000 000

Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres,økes med

12 000 000

fra kr 17 090 000 til kr 29 090 000

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres,økes med

43 700 000

fra kr 13 820 000 til kr 57 520 000

Marin forsøpling, kan overføres,reduseres med

4 600 000

fra kr 70 290 000 til kr 65 690 000

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres,reduseres med

5 100 000

fra kr 80 426 000 til kr 75 326 000

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,økes med

34 000 000

fra kr 141 000 000 til kr 175 000 000

Naturinformasjonssentre, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 79 826 000 til kr 84 826 000

1425

Fisketiltak

Spesielle driftsutgifter,økes med

200 000

fra kr 100 000 til kr 300 000

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres,reduseres med

200 000

fra kr 15 960 000 til kr 15 760 000

1429

Riksantikvaren

Driftsutgifter,økes med

500 000

fra kr 146 187 000 til kr 146 687 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 200 000

fra kr 32 477 000 til kr 31 277 000

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 31 085 000 til kr 30 085 000

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres,økes med

10 700 000

fra kr 41 064 000 til kr 51 764 000

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 8 232 000 til kr 5 232 000

1432

Norsk kulturminnefond

Til disposisjon for kulturminnetiltak,økes med

16 000 000

fra kr 119 614 000 til kr 135 614 000

1471

Norsk Polarinstitutt

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 100 271 000 til kr 102 271 000

1472

Svalbards miljøvernfond

Overføringer til Svalbards miljøvernfond, reduseres med

14 000 000

fra kr 20 658 000 til kr 6 658 000

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

(Ny) Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70, bevilges med

240 000

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50,reduseres med

240 000

fra kr 28 812 000 til kr 28 572 000

1481

Klimakvoter

Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 3 059 000 til kr 59 000

1600

Finansdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

8 700 000

fra kr 417 686 000 til kr 408 986 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 600 000

fra kr 111 795 000 til kr 100 195 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Driftsutgifter,økes med

15 060 000

fra kr 842 306 000 til kr 857 366 000

1610

Tolletaten

Driftsutgifter,reduseres med

2 000 000

fra kr 1 593 275 000 til kr 1 591 275 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 136 200 000 til kr 131 200 000

1618

Skatteetaten

Driftsutgifter,økes med

37 900 000

fra kr 7 045 422 000 til kr 7 083 322 000

Spesielle driftsutgifter,økes med

64 700 000

fra kr 199 300 000 til kr 264 000 000

Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 346 000 000 til kr 336 000 000

Tilskudd,økes med

300 000

fra kr 5 700 000 til kr 6 000 000

1620

Statistisk sentralbyrå

Driftsutgifter,økes med

3 400 000

fra kr 611 820 000 til kr 615 220 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

8 000 000

fra kr 253 640 000 til kr 245 640 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,reduseres med

570 000 000

fra kr 28 950 000 000 til kr 28 380 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

43 700 000

fra kr 223 700 000 til kr 180 000 000

(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard,bevilges med

1 500 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,reduseres med

13 995 000 000

fra kr 88 000 000 000 til kr 74 005 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

3 087 000

fra kr 879 899 000 til kr 882 986 000

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres,reduseres med

1 500 000

fra kr 9 713 000 til kr 8 213 000

Overføringer til andre, kan overføres,reduseres med

1 703 000

fra kr 92 985 000 til kr 91 282 000

Forskning og utvikling, kan overføres,økes med

3 814 000

fra kr 144 326 000 til kr 148 140 000

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med

1 963 000

fra kr 377 212 000 til kr 379 175 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

448 248 000

fra kr 4 851 619 000 til kr 5 299 867 000

Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med

338 948 000

fra kr 3 130 666 000 til kr 3 469 614 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt,økes med

5 350 000

fra kr 244 189 000 til kr 249 539 000

1720

Forsvaret

Driftsutgifter,økes med

553 670 000

fra kr 30 903 730 000 til kr 31 457 400 000

1735

Etterretningstjenesten

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 480 000

fra kr 2 372 653 000 til kr 2 382 133 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45,økes med

148 010 000

fra kr 1 819 537 000 til kr 1 967 547 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

752 479 000

fra kr 18 345 238 000 til kr 17 592 759 000

1791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

80 859 000

fra kr 821 971 000 til kr 902 830 000

1800

Olje- og energidepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med

9 000 000

fra kr 16 983 000 til kr 25 983 000

1810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres,reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Driftsutgifter,økes med

4 000 000

fra kr 613 904 000 til kr 617 904 000

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres,reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72,økes med

30 000 000

fra kr 68 000 000 til kr 98 000 000

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres,økes med

500 000

fra kr 7 200 000 til kr 7 700 000

1830

Forskning og næringsutvikling

Norges forskningsråd,økes med

12 246 000

fra kr 730 670 000 til kr 742 916 000

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen,økes med

85 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 185 000 000

1840

CO2-håndtering

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering,økes med

10 000 000

fra kr 163 840 000 til kr 173 840 000

2309

Tilfeldige utgifter

Driftsutgifter,økes med

456 768 000

fra kr 4 643 232 000 til kr 5 100 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 400 680 000 til kr 415 680 000

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

160 981 000

fra kr 8 614 209 000 til kr 8 775 190 000

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

80 722 000

fra kr 3 669 245 000 til kr 3 749 967 000

Andre stipend, overslagsbevilgning,økes med

59 105 000

fra kr 578 232 000 til kr 637 337 000

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

314 150 000

fra kr 631 355 000 til kr 945 505 000

Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med

74 802 000

fra kr 956 359 000 til kr 881 557 000

Tap på utlån,reduseres med

5 000 000

fra kr 415 500 000 til kr 410 500 000

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

1 020 396 000

fra kr 34 251 802 000 til kr 35 272 198 000

2412

Husbanken

Driftsutgifter,reduseres med

3 965 000

fra kr 362 066 000 til kr 358 101 000

Tap på lån,økes med

18 000 000

fra kr 11 000 000 til kr 29 000 000

Nye lån, overslagsbevilgning,økes med

652 000 000

fra kr 18 050 000 000 til kr 18 702 000 000

2421

Innovasjon Norge

Innovasjon – prosjekter, fond,økes med

499 000 000

fra kr 2 452 500 000 til kr 2 951 500 000

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres,økes med

110 000 000

fra kr 473 700 000 til kr 583 700 000

Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76,økes med

90 000 000

fra kr 102 500 000 til kr 192 500 000

(Ny) Grønn flåtefornyelse,bevilges med

50 000 000

2426

Siva SF

Tilskudd til testfasiliteter,økes med

10 000 000

fra kr 138 500 000 til kr 148 500 000

2429

Eksportkredittordningen

Viderefakturerte utgifter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Investeringer,økes med

2 200 000 000

fra kr 23 800 000 000 til kr 26 000 000 000

2445

Statsbygg

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 593 922 000

2 Driftsutgifter

2 219 763 000

3 Avskrivninger

1 506 000 000

4 Renter av statens kapital

697 200 000

6 Til reguleringsfondet

-1 633 100 000

Sum:

-2 804 059 000

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,økes med

550 000 000

fra kr 1 261 700 000 til kr 1 811 700 000

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 327 000 000 til kr 227 000 000

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,økes med

280 000 000

fra kr 743 376 000 til kr 1 023 376 000

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

173 000 000

fra kr 900 000 000 til kr 727 000 000

Kjøp av eiendommer, kan overføres,økes med

43 000 000

fra kr 303 566 000 til kr 346 566 000

2470

Statens pensjonskasse

Driftsresultater:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-651 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

512 000 000

3 Avskrivninger

97 000 000

5 Til investeringsformål

60 000 000

6 Til reguleringsfond

-35 000 000

Sum:

-17 000 000

2530

Foreldrepenger

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med

723 000 000

fra kr 20 167 000 000 til kr 20 890 000 000

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

93 000 000

fra kr 888 000 000 til kr 795 000 000

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning,økes med

40 000 000

fra kr 515 000 000 til kr 555 000 000

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

17 000 000

fra kr 54 000 000 til kr 37 000 000

2541

Dagpenger

Dagpenger, overslagsbevilgning,økes med

365 000 000

fra kr 25 461 000 000 til kr 25 826 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med

110 000 000

fra kr 1 170 000 000 til kr 1 060 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med

354 000 000

fra kr 686 000 000 til kr 1 040 000 000

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning,økes med

1 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 31 000 000

2620

Stønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad, overslagsbevilgning,økes med

50 000 000

fra kr 1 650 000 000 til kr 1 700 000 000

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med

19 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 101 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

14 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 24 000 000

Bidragsforskott,reduseres med

20 000 000

fra kr 705 000 000 til kr 685 000 000

2650

Sykepenger

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,økes med

525 000 000

fra kr 42 035 000 000 til kr 42 560 000 000

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning,reduseres med

35 000 000

fra kr 1 615 000 000 til kr 1 580 000 000

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med

421 000 000

fra kr 1 445 000 000 til kr 1 866 000 000

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,økes med

90 000 000

fra kr 2 730 000 000 til kr 2 820 000 000

Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte, kan overføres,reduseres med

25 000 000

fra kr 105 265 000 til kr 80 265 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med

2 130 000 000

fra kr 31 510 000 000 til kr 33 640 000 000

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

6 000 000

fra kr 146 000 000 til kr 140 000 000

Legeerklæringer,reduseres med

5 000 000

fra kr 400 000 000 til kr 395 000 000

2655

Uførhet

Uføretrygd, overslagsbevilgning,økes med

620 000 000

fra kr 103 950 000 000 til kr 104 570 000 000

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning,økes med

6 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 76 000 000

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning,reduseres med

3 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 35 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Grunnstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

26 300 000

fra kr 1 576 300 000 til kr 1 550 000 000

Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med

14 600 000

fra kr 1 652 400 000 til kr 1 667 000 000

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning,reduseres med

2 500 000

fra kr 117 500 000 til kr 115 000 000

Tilskudd til biler,reduseres med

4 600 000

fra kr 759 600 000 til kr 755 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler,reduseres med

208 300 000

fra kr 3 728 300 000 til kr 3 520 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester,reduseres med

33 700 000

fra kr 318 700 000 til kr 285 000 000

Ortopediske hjelpemidler,reduseres med

145 600 000

fra kr 1 765 600 000 til kr 1 620 000 000

Høreapparater,reduseres med

24 800 000

fra kr 814 800 000 til kr 790 000 000

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år,økes med

20 000 000

fra kr 83 730 000 til kr 103 730 000

2670

Alderdom

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

778 000 000

fra kr 80 782 000 000 til kr 81 560 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

2 616 000 000

fra kr 159 764 000 000 til kr 162 380 000 000

Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med

197 000 000

fra kr 6 563 000 000 til kr 6 760 000 000

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning, økes med

346 000 000

fra kr 6 754 000 000 til kr 7 100 000 000

2680

Etterlatte

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 1 080 000 000 til kr 1 100 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 785 000 000 til kr 805 000 000

Særtillegg, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000

fra kr 83 000 000 til kr 86 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

800 000

fra kr 1 000 000 til kr 200 000

Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,økes med

600 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 600 000

2686

Stønad ved gravferd

Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med

10 000 000

fra kr 235 000 000 til kr 245 000 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

Psykologhjelp,reduseres med

2 300 000

fra kr 354 300 000 til kr 352 000 000

Tannbehandling,reduseres med

60 000 000

fra kr 2 320 022 000 til kr 2 260 022 000

Private laboratorier og røntgeninstitutt,reduseres med

86 000 000

fra kr 1 289 674 000 til kr 1 203 674 000

2751

Legemidler mv.

Legemidler,økes med

340 000 000

fra kr 11 141 000 000 til kr 11 481 000 000

Legeerklæringer,økes med

1 000 000

fra kr 8 988 000 til kr 9 988 000

Medisinsk forbruksmateriell,reduseres med

59 000 000

fra kr 2 129 960 000 til kr 2 070 960 000

2752

Refusjon av egenbetaling

Egenandelstak,reduseres med

326 000 000

fra kr 7 856 170 000 til kr 7 530 170 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,økes med

1 000 000

fra kr 475 000 000 til kr 476 000 000

Allmennlegehjelp,økes med

519 500 000

fra kr 5 535 825 000 til kr 6 055 325 000

Fysioterapi, kan nyttes under post 62,økes med

500 000

fra kr 1 223 300 000 til kr 1 223 800 000

Jordmorhjelp,økes med

4 000 000

fra kr 72 040 000 til kr 76 040 000

2756

Andre helsetjenester

Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med

1 000 000

fra kr 10 008 000 til kr 9 008 000

Helsetjenester i utlandet mv.,økes med

109 000 000

fra kr 199 980 000 til kr 308 980 000

2790

Andre helsetiltak

Bidrag,økes med

600 000

fra kr 214 345 000 til kr 214 945 000

3041

Stortinget

Salgsinntekter,reduseres med

1 100 000

fra kr 6 000 000 til kr 4 900 000

Leieinntekter,økes med

1 100 000

fra kr 1 100 000 til kr 2 200 000

3100

Utenriksdepartementet

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene,reduseres med

12 615 000

fra kr 36 629 000 til kr 24 014 000

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene,reduseres med

21 801 000

fra kr 131 201 000 til kr 109 400 000

3220

Utdanningsdirektoratet

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

11 847 000

fra kr 13 962 000 til kr 2 115 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

4 179 000

fra kr 12 495 000 til kr 8 316 000

3256

Kompetanse Norge

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

4 000 000

fra kr 8 643 000 til kr 4 643 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med

2 784 000

fra kr 14 582 000 til kr 17 366 000

3292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

5 837 000

fra kr 21 151 000 til kr 15 314 000

3323

Musikk og scenekunst

Ymse inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 354 000 til kr 154 000

Billett- og salgsinntekter m.m.,reduseres med

14 000 000

fra kr 29 520 000 til kr 15 520 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Ymse inntekter,reduseres med

7 000 000

fra kr 31 508 000 til kr 24 508 000

(Ny) Oppdragsinntekter mv.,bevilges med

7 000 000

3440

Politiet

Gebyr – pass og våpen,reduseres med

152 000 000

fra kr 630 499 000 til kr 478 499 000

Gebyr – vaktselskap,reduseres med

2 850 000

fra kr 4 350 000 til kr 1 500 000

Gebyr – utlendingssaker,økes med

12 458 000

fra kr 284 882 000 til kr 297 340 000

Refusjoner fra EUs grense- og visumfond,reduseres med

26 800 000

fra kr 65 000 000 til kr 38 200 000

3442

Politihøgskolen

Diverse inntekter,reduseres med

3 950 000

fra kr 17 532 000 til kr 13 582 000

Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter,reduseres med

11 013 000

fra kr 19 494 000 til kr 8 481 000

3490

Utlendingsdirektoratet

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

2 155 000

fra kr 49 924 000 til kr 47 769 000

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

76 008 000

fra kr 264 656 000 til kr 188 648 000

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,reduseres med

1 332 000

fra kr 22 624 000 til kr 21 292 000

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

1 967 000

fra kr 13 191 000 til kr 11 224 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

841 000

fra kr 26 783 000 til kr 25 942 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet

Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger,reduseres med

2 500 000

fra kr 4 599 000 til kr 2 099 000

3595

Statens kartverk

Gebyrinntekter tinglysing,økes med

37 700 000

fra kr 447 300 000 til kr 485 000 000

3605

Arbeids- og velferdsetaten

Oppdragsinntekter mv.,reduseres med

9 400 000

fra kr 25 310 000 til kr 15 910 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Gebyrinntekter, lån,økes med

2 000 000

fra kr 28 000 000 til kr 30 000 000

Tilbakebetaling av lån,reduseres med

100 000 000

fra kr 10 300 000 000 til kr 10 200 000 000

3635

Ventelønn mv.

Refusjon statlig virksomhet mv.,økes med

100 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 100 000

3710

Vaksiner mv.

Vaksinesalg,økes med

67 600 000

fra kr 181 011 000 til kr 248 611 000

3740

Helsedirektoratet

Gebyrinntekter,reduseres med

1 200 000

fra kr 49 815 000 til kr 48 615 000

Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med

10 000 000

fra kr 40 024 000 til kr 50 024 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Gebyrinntekter,økes med

8 600 000

fra kr 15 353 000 til kr 23 953 000

3847

EUs ungdomsprogram

Tilskudd fra Europakommisjonen,økes med

2 600 000

fra kr 2 364 000 til kr 4 964 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

Diverse inntekter,reduseres med

5 800 000

fra kr 8 863 000 til kr 3 063 000

Kommunale egenandeler,reduseres med

91 600 000

fra kr 1 530 981 000 til kr 1 439 381 000

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,reduseres med

7 725 000

fra kr 7 805 000 til kr 80 000

(Ny) Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard,bevilges med

7 725 000

(Ny) Garantipremie fra garantiordning luftfart,bevilges med

30 200 000

3902

Justervesenet

Gebyrinntekter,reduseres med

5 000 000

fra kr 26 224 000 til kr 21 224 000

3903

Norsk akkreditering

Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med

800 000

fra kr 49 750 000 til kr 48 950 000

3904

Brønnøysundregistrene

Gebyrinntekter,økes med

24 000 000

fra kr 520 992 000 til kr 544 992 000

3912

Klagenemndssekretariatet

Klagegebyr,reduseres med

100 000

fra kr 899 000 til kr 799 000

Refusjoner og andre inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

Overtredelsesgebyr,økes med

980 000

fra kr 100 000 til kr 1 080 000

3917

Fiskeridirektoratet

(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med

22 191 000

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling,reduseres med

3 815 000

fra kr 4 815 000 til kr 1 000 000

3941

Eksportstrategirådet

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter,bevilges med

50 000

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,bevilges med

10 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med

870 000

fra kr 2 700 000 til kr 3 570 000

4320

Statens vegvesen

Salgsinntekter m.m.,reduseres med

85 000 000

fra kr 293 100 000 til kr 208 100 000

4356

Bane NOR SF

Tingsuttak,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

4420

Miljødirektoratet

Gebyrer, forurensningsområdet,reduseres med

1 605 000

fra kr 46 950 000 til kr 45 345 000

Gebyrer, kvotesystemet,økes med

20 300 000

fra kr 8 712 000 til kr 29 012 000

4481

Salg av klimakvoter

Salgsinntekter,økes med

125 000 000

fra kr 1 022 183 000 til kr 1 147 183 000

4618

Skatteetaten

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr,reduseres med

20 000 000

fra kr 58 000 000 til kr 38 000 000

(Ny) Andre inntekter,bevilges med

6 300 000

Gebyr for utleggsforretninger,reduseres med

12 500 000

fra kr 123 500 000 til kr 111 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsinntekter,reduseres med

16 000 000

fra kr 260 634 000 til kr 244 634 000

Tvangsmulkt,reduseres med

7 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 8 000 000

4700

Forsvarsdepartementet

Driftsinntekter,økes med

10 130 000

fra kr 42 412 000 til kr 52 542 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsinntekter,økes med

399 448 000

fra kr 4 430 548 000 til kr 4 829 996 000

Salg av eiendom,reduseres med

6 100 000

fra kr 109 032 000 til kr 102 932 000

4720

Forsvaret

Driftsinntekter,økes med

257 469 000

fra kr 754 951 000 til kr 1 012 420 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsinntekter,økes med

48 000 000

fra kr 31 877 000 til kr 79 877 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter,reduseres med

21 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 99 000 000

4791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsinntekter,økes med

70 300 000

fra kr 726 271 000 til kr 796 571 000

4810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

Termingebyrer,reduseres med

1 066 000

fra kr 3 077 000 til kr 2 011 000

Purregebyrer,reduseres med

15 081 000

fra kr 103 570 000 til kr 88 489 000

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

639 309 000

fra kr 12 146 062 000 til kr 11 506 753 000

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

1 449 526 000

fra kr 6 722 712 000 til kr 8 172 238 000

5312

Husbanken

Avdrag,reduseres med

180 000 000

fra kr 12 740 000 000 til kr 12 560 000 000

5325

Innovasjon Norge

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning,økes med

22 100 000

fra kr 5 000 000 til kr 27 100 000

Låneprovisjoner,reduseres med

2 400 000

fra kr 70 000 000 til kr 67 600 000

(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag,bevilges med

10 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

Overføring,reduseres med

3 430 793 000

fra kr 18 600 000 000 til kr 15 169 207 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

148 500 000 000

2 Driftsutgifter

-29 400 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 700 000 000

4 Avskrivninger

-24 800 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 400 000 000

Sum:

90 200 000 000

Avskrivninger,reduseres med

100 000 000

fra kr 24 900 000 000 til kr 24 800 000 000

Renter av statens kapital,økes med

100 000 000

fra kr 2 300 000 000 til kr 2 400 000 000

5460

Eksportfinansiering Norge

(Ny) Tilbakeføring av tapsavsetning for garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,bevilges med

810 000 000

Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,reduseres med

1 600 000

fra kr 118 000 000 til kr 116 400 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Avskrivninger,reduseres med

3 000 000

fra kr 1 606 000 000 til kr 1 603 000 000

5501

Skatter på formue og inntekt

Trinnskatt mv.,reduseres med

69 000 000

fra kr 68 620 000 000 til kr 68 551 000 000

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere,reduseres med

140 000 000

fra kr 107 460 000 000 til kr 107 320 000 000

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum,reduseres med

240 000 000

fra kr 68 000 000 000 til kr 67 760 000 000

Formuesskatt,økes med

4 510 000 000

fra kr 2 585 000 000 til kr 7 095 000 000

5521

Merverdiavgift

Merverdiavgift,reduseres med

4 232 200 000

fra kr 324 437 100 000 til kr 320 204 900 000

5546

Avgift på forbrenning av avfall

CO2-avgift,reduseres med

110 000 000

fra kr 110 000 000 til kr 0

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

(Ny) Trikloreten (TRI),bevilges med

10 000

5553

Avgift på viltlevende marine ressurser

(Ny) Avgift på viltlevende marine ressurser,bevilges med

25 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.,reduseres med

450 000 000

fra kr 1 215 000 000 til kr 765 000 000

5561

Flypassasjeravgift

(Ny) Flypassasjeravgift,bevilges med

900 000

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,økes med

4 500 000

fra kr 242 923 000 til kr 247 423 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriforskningsavgift,økes med

18 700 000

fra kr 323 733 000 til kr 342 433 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Jeger- og fellingsavgifter,økes med

8 000 000

fra kr 82 780 000 til kr 90 780 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

Sektoravgifter Kystverket,reduseres med

111 000 000

fra kr 798 915 000 til kr 687 915 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond,reduseres med

14 000 000

fra kr 20 670 000 til kr 6 670 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

(Ny) Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag,bevilges med

3 400 000

5584

Diverse avgiftsinntekter mv.

(Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter,bevilges med

10 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Garantiprovisjon,reduseres med

14 000 000

fra kr 64 000 000 til kr 50 000 000

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Renter,økes med

196 000 000

fra kr 378 000 000 til kr 574 000 000

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Renter,økes med

480 000

fra kr 3 600 000 til kr 4 080 000

5615

Husbanken

Renter,økes med

480 000 000

fra kr 1 820 000 000 til kr 2 300 000 000

5616

Kommunalbanken AS

Aksjeutbytte,reduseres med

588 000 000

fra kr 588 000 000 til kr 0

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Renter,økes med

1 029 938 000

fra kr 2 539 720 000 til kr 3 569 658 000

5619

Renter av lån til Avinor AS

Renter,økes med

1 300 000

fra kr 19 200 000 til kr 20 500 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Rentemargin, innovasjonslåneordningen,økes med

1 400 000

fra kr 21 000 000 til kr 22 400 000

Utbytte, lavrisikolåneordningen,reduseres med

8 900 000

fra kr 100 000 000 til kr 91 100 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

Statens overskuddsandel,økes med

220 600 000

fra kr 66 100 000 til kr 286 700 000

5652

Statskog SF – renter og utbytte

Utbytte,økes med

61 700 000

fra kr 9 000 000 til kr 70 700 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Utbytte,økes med

2 055 700 000

fra kr 17 341 200 000 til kr 19 396 900 000

5680

Statnett SF

Utbytte,økes med

131 000 000

fra kr 908 000 000 til kr 1 039 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

Utbytte,økes med

1 200 000 000

fra kr 7 500 000 000 til kr 8 700 000 000

5700

Folketrygdens inntekter

Trygdeavgift,reduseres med

28 000 000

fra kr 155 130 000 000 til kr 155 102 000 000

Arbeidsgiveravgift,reduseres med

490 000 000

fra kr 203 390 000 000 til kr 202 900 000 000

5701

Diverse inntekter

Refusjon ved yrkesskade,reduseres med

109 000 000

fra kr 879 750 000 til kr 770 750 000

Hjelpemiddelsentraler mv.,reduseres med

17 000 000

fra kr 82 000 000 til kr 65 000 000

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Dividende,økes med

5 000 000

fra kr 225 000 000 til kr 230 000 000

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig tilstedeværelse av og arbeidsplasser i de tre flyselskapene med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge. Myndighetenes tiltak skal bidra til å sikre faste og direkte ansettelser med norske lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten. Støtte fra staten skal ikke gå til selskapenes kreditorer og aksjonærer.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innstramninger i innleieregelverket og fjerning av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, og sammen med partene i arbeidslivet utarbeide konkrete og forpliktende planer for å sikre at nye arbeidsplasser etter covid-19-pandemien blir hele faste stillinger som reduserer arbeidsledigheten i Norge, og ikke først og fremst løses gjennom import av arbeidskraft, innleie og midlertidighet.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sørge for at kriseordningene for arbeidstakere, arbeidsledige og permitterte forlenges så lenge situasjonen i arbeidsmarkedet tilsier at det er behov for forlengelse.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen sørge for at krisetiltakene for arbeidstakere, arbeidsledige og permitterte varer minimum like lenge som kontantstøtten rettet mot næringslivet.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med partene i arbeidslivet og finne et omforent innføringstidspunkt for 26 ukers permitteringsperiode for nye tilfeller.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Norges idrettsforbund for å hindre at lagene får økt mellomfinansieringsperiode, før søknadsfristen endres for merverdiavgift knyttet til idrettsanlegg.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 sørge for at de regionale freds- og menneskerettighetssentrene får mer likeverdige rammevilkår for å fremme fredsarbeid og mellommenneskelig forståelse og spesielt rettet mot barn og unge.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen få fortgang i plugging av brønner på norsk sokkel som ikke er i bruk, og legge til rette for at ny teknologi som vil redusere kostnader og utslipp, blir tatt i bruk.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021 i tråd med kravet fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet. Dette innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal være 3,83 pst. heller enn 3,58 pst. slik regjeringen har lagt opp til.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget som en permanent ordning, etter de samme reglene som gjaldt før 2015.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan SIVAs eiendomsinvesteringer kan videreutvikles, for å legge til rette for tomter med infrastruktur for nye industrietableringer.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen sikre at bevilgningen til påtalejurister i politiet synliggjøres i et eget kapittel eller en egen postplassering under programkategori 06.40 i statsbudsjettet for 2022.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med en egen sak om innføring av en prøveordning om rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) som skal bidra til økt bearbeiding og verdiskaping.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen endre formuesskatten slik at aksjer, driftsmidler og næringseiendom (med tilordnet gjeldt) verdsettes til 80 pst., satsen økes til 1,1 pst. med en tilleggssats for formuer over 20 mill. kroner. på 1,3 (+0,2 prosentpoeng) og slik at bunnfradraget økes med 200 000 kroner med virkning fra 1. juli 2021.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle bedrifter med stort omsetningsfall inkluderes i kompensasjonsordningen for tapt varelager, ikke bare de som har vært pålagt å stenge.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om avvikling av dagens skatteamnestiordning.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 18

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Det kongelige hoff,reduseres med

10 000 000

fra kr 223 773 000 til kr 213 773 000

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med

10 000 000

fra kr 87 900 000 til kr 97 900 000

Statsministerens kontor

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000

Stortinget

Driftsutgifter,reduseres med

1 500 000

fra kr 990 900 000 til kr 989 400 000

Tilskudd til partigruppene,økes med

5 100 000

fra kr 200 300 000 til kr 205 400 000

Reisetilskudd til skoler,reduseres med

3 600 000

fra kr 5 500 000 til kr 1 900 000

Høyesterett

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1,økes med

900 000

fra kr 121 095 000 til kr 121 995 000

100

Utenriksdepartementet

Driftsutgifter,økes med

3 152 000

fra kr 2 452 408 000 til kr 2 455 560 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

1 000 000

fra kr 38 616 000 til kr 39 616 000

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

1 000 000

fra kr 28 752 000 til kr 29 752 000

Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

240 000

fra kr 8 070 000 til kr 8 310 000

116

Internasjonale organisasjoner

Pliktige bidrag,reduseres med

80 000 000

fra kr 1 418 050 000 til kr 1 338 050 000

117

EØS-finansieringsordningene

EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med

500 000 000

fra kr 3 036 000 000 til kr 2 536 000 000

Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med

520 000 000

fra kr 2 678 000 000 til kr 2 158 000 000

118

Utenrikspolitiske satsinger

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,økes med

1 500 000

fra kr 94 960 000 til kr 96 460 000

Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med

2 000 000

fra kr 254 281 000 til kr 252 281 000

Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

1 500 000

fra kr 22 392 000 til kr 20 892 000

Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.,reduseres med

240 000

fra kr 54 290 000 til kr 54 050 000

140

Utenriksdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

7 681 000

fra kr 148 142 000 til kr 140 461 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

20 000 000

fra kr 37 570 000 til kr 17 570 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med

35 000 000

fra kr 115 477 000 til kr 80 477 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Fred og forsoning, kan overføres,reduseres med

215 074 000

fra kr 408 260 000 til kr 193 186 000

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres,reduseres med

163 264 000

fra kr 270 060 000 til kr 106 796 000

Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres,reduseres med

617 787 000

fra kr 864 829 000 til kr 247 042 000

FN og globale utfordringer, kan overføres,reduseres med

84 025 000

fra kr 218 138 000 til kr 134 113 000

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 274 690 000 til kr 324 690 000

152

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter, kan overføres,reduseres med

235 310 000

fra kr 633 817 000 til kr 398 507 000

159

Regionbevilgninger

Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres,reduseres med

332 364 000

fra kr 589 011 000 til kr 256 647 000

Europa og Sentral-Asia, kan overføres,reduseres med

327 578 000

fra kr 776 134 000 til kr 448 556 000

Afghanistan, kan overføres,reduseres med

370 792 000

fra kr 475 241 000 til kr 104 449 000

Afrika, kan overføres,reduseres med

690 761 000

fra kr 2 177 693 000 til kr 1 486 932 000

Asia, kan overføres,reduseres med

179 292 000

fra kr 483 503 000 til kr 304 211 000

Latin-Amerika og Karibia, kan overføres,reduseres med

121 163 000

fra kr 177 339 000 til kr 56 176 000

160

Helse

Helse, kan overføres,reduseres med

1 454 569 000

fra kr 3 681 186 000 til kr 2 226 617 000

Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres,reduseres med

3 270 000

fra kr 235 500 000 til kr 232 230 000

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Utdanning, kan overføres,reduseres med

887 110 000

fra kr 1 978 798 000 til kr 1 091 688 000

Forskning, kan overføres,reduseres med

24 031 000

fra kr 76 298 000 til kr 52 267 000

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres, reduseres med

98 705 000

fra kr 683 714 000 til kr 585 009 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Fornybar energi, kan overføres,reduseres med

111 277 000

fra kr 399 000 000 til kr 287 723 000

163

Klima, miljø og hav

Miljø og klima, kan overføres,reduseres med

207 294 000

fra kr 1 128 218 000 til kr 920 924 000

164

Likestilling

Likestilling, kan overføres,reduseres med

1 468 000

fra kr 158 319 000 til kr 156 851 000

Sårbare grupper, kan overføres,reduseres med

94 462 000

fra kr 522 000 000 til kr 427 538 000

170

Sivilt samfunn

Sivilt samfunn, kan overføres,reduseres med

108 102 000

fra kr 2 028 471 000 til kr 1 920 369 000

171

FNs utviklingsarbeid

FNs fellesfond for bærekraftig utvikling, kan overføres,reduseres med

70 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 0

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres,reduseres med

20 004 000

fra kr 59 099 000 til kr 39 095 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Regionale banker og fond, kan overføres,reduseres med

21 376 000

fra kr 847 000 000 til kr 825 624 000

Strategisk samarbeid, kan overføres,reduseres med

37 001 000

fra kr 90 000 000 til kr 52 999 000

Gjeldslette, kan overføres,reduseres med

210 000

fra kr 355 700 000 til kr 355 490 000

179

Flyktningtiltak i Norge

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

144 069 000

fra kr 550 402 000 til kr 406 333 000

220

Utdanningsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 357 094 000 til kr 357 494 000

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med

11 847 000

fra kr 208 305 000 til kr 196 458 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Freds- og menneskerettighetssentre,økes med

2 400 000

fra kr 100 838 000 til kr 103 238 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

Driftsutgifter,reduseres med

12 970 000

fra kr 23 970 000 til kr 11 000 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

87 446 000

fra kr 112 446 000 til kr 25 000 000

Tilskudd til landslinjer,reduseres med

1 045 000

fra kr 243 207 000 til kr 242 162 000

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,reduseres med

4 181 000

fra kr 36 265 000 til kr 32 084 000

(Ny) Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres,bevilges med

73 826 000

Tiltak for fullføring av videregående opplæring,reduseres med

10 000 000

fra kr 791 500 000 til kr 781 500 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

302 500 000

fra kr 1 562 093 000 til kr 1 864 593 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning,økes med

1 000 000

fra kr 1 718 569 000 til kr 1 719 569 000

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning,økes med

8 543 000

fra kr 42 046 000 til kr 50 589 000

Toppidrett,økes med

1 000 000

fra kr 77 403 000 til kr 78 403 000

Kapital- og husleietilskudd til friskoler,økes med

30 000 000

fra kr 83 337 000 til kr 113 337 000

Kompensasjon for merutgifter knyttet til covid-19, økes med

16 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 56 000 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Driftsutgifter,reduseres med

2 300 000

fra kr 648 213 000 til kr 645 913 000

231

Barnehager

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 469 691 000 til kr 474 691 000

241

Felles tiltak for fagskoler

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 41 692 000 til kr 66 692 000

256

Kompetanse Norge

Driftsutgifter,økes med

600 000

fra kr 119 365 000 til kr 119 965 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 000 000

fra kr 9 042 000 til kr 5 042 000

257

Kompetanseprogrammet

Tilskudd, kan overføres,økes med

9 150 000

fra kr 566 134 000 til kr 575 284 000

258

Tiltak for livslang læring

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 159 707 000 til kr 179 707 000

260

Universiteter og høyskoler

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

5 000 000

fra kr 38 932 991 000 til kr 38 937 991 000

Private høyskoler,økes med

25 000 000

fra kr 1 917 329 000 til kr 1 942 329 000

270

Studentvelferd

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,reduseres med

307 300 000

fra kr 803 507 000 til kr 496 207 000

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Virksomhetskostnader,reduseres med

460 000

fra kr 157 375 000 til kr 156 915 000

Tiltak for høyere utdanning,økes med

45 654 000

fra kr 282 703 000 til kr 328 357 000

273

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning,økes med

10 000 000

fra kr 213 101 000 til kr 223 101 000

274

Universitetssenteret på Svalbard

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard,økes med

3 710 000

fra kr 36 322 000 til kr 40 032 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

10 925 000

fra kr 130 000 000 til kr 119 075 000

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

50 000 000

fra kr 176 343 000 til kr 226 343 000

285

Norges forskningsråd

Sektorovergripende og strategiske satsinger,reduseres med

12 392 000

fra kr 1 885 791 000 til kr 1 873 399 000

Virksomhetskostnader,økes med

9 500 000

fra kr 795 599 000 til kr 805 099 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner,reduseres med

19 504 000

fra kr 327 390 000 til kr 307 886 000

UNESCO-kontingent,reduseres med

1 995 000

fra kr 24 303 000 til kr 22 308 000

290

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

7 429 000

fra kr 308 591 000 til kr 316 020 000

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 900 000

fra kr 70 004 000 til kr 75 904 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

5 000 000

fra kr 55 029 000 til kr 50 029 000

Integreringstilskudd, kan overføres,reduseres med

665 335 000

fra kr 6 170 134 000 til kr 5 504 799 000

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,økes med

58 058 000

fra kr 992 285 000 til kr 1 050 343 000

Kommunale innvandrertiltak,reduseres med

2 429 000

fra kr 275 006 000 til kr 272 577 000

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 203 748 000 til kr 213 748 000

292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 200 000

fra kr 82 343 000 til kr 79 143 000

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,reduseres med

56 026 000

fra kr 1 180 508 000 til kr 1 124 482 000

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,reduseres med

134 000

fra kr 546 000 til kr 412 000

300

Kulturdepartementet

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 175 209 000 til kr 177 209 000

Til disposisjon,økes med

215 000

fra kr 13 020 000 til kr 13 235 000

315

Frivillighetsformål

Idrettstiltak,økes med

29 000 000

fra kr 38 040 000 til kr 67 040 000

320

Norsk kulturråd

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 190 059 000 til kr 192 059 000

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.,økes med

270 000

fra kr 323 875 000 til kr 324 145 000

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med

674 000

fra kr 246 395 000 til kr 247 069 000

Tilskudd til amatørteaterformål,økes med

500 000

fra kr 22 530 000 til kr 23 030 000

322

Bygg og offentlige rom

Nasjonale kulturbygg, kan overføres,økes med

60 500 000

fra kr 276 400 000 til kr 336 900 000

323

Musikk og scenekunst

Driftsutgifter,reduseres med

3 275 000

fra kr 99 343 000 til kr 96 068 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 200 000

fra kr 66 690 000 til kr 55 490 000

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge,økes med

33 000

fra kr 23 000 000 til kr 23 033 000

Musikk- og scenekunstinstitusjoner,økes med

16 708 000

fra kr 2 654 670 000 til kr 2 671 378 000

325

Allmenne kulturformål

Driftsutgifter,økes med

550 000

fra kr 74 725 000 til kr 75 275 000

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 821 000

fra kr 23 276 000 til kr 18 455 000

Kultursamarbeid i nordområdene,økes med

13 000

fra kr 12 820 000 til kr 12 833 000

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,reduseres med

16 500 000

fra kr 135 900 000 til kr 119 400 000

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,økes med

1 320 000 000

fra kr 2 900 000 000 til kr 4 220 000 000

Barne- og ungdomstiltak,økes med

12 000

fra kr 59 740 000 til kr 59 752 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Driftsutgifter,reduseres med

7 000 000

fra kr 79 691 000 til kr 72 691 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

7 000 000

328

Museer m.m.

Det nasjonale museumsnettverket,økes med

66 728 000

fra kr 2 285 920 000 til kr 2 352 648 000

Andre museums- og kulturverntiltak,økes med

1 772 000

fra kr 79 000 000 til kr 80 772 000

334

Film- og dataspillformål

Regionale filmtiltak m.m., kan overføres,økes med

500 000

fra kr 122 055 000 til kr 122 555 000

335

Medieformål

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, reduseres med

85 000 000

fra kr 135 000 000 til kr 50 000 000

Norsk rikskringkasting AS – NRK,reduseres med

88 200 000

fra kr 6 351 186 000 til kr 6 262 986 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

Vederlagsordninger, kan overføres,reduseres med

550 000

fra kr 228 490 000 til kr 227 940 000

351

Likestilling og ikke-diskriminering

Likestillingssentre,økes med

1 950 000

fra kr 16 110 000 til kr 18 060 000

352

Nedsatt funksjonsevne

Funksjonshemmedes organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 239 350 000 til kr 249 350 000

(Ny) Aktivitetstiltak for personer med funksjonsnedsettelse,bevilges med

19 000 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

12 750 000

fra kr 480 646 000 til kr 493 396 000

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres,økes med

4 289 000

fra kr 38 486 000 til kr 42 775 000

Overføringer til private,reduseres med

1 640 000

fra kr 12 651 000 til kr 11 011 000

Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med

1 640 000

fra kr 15 365 000 til kr 17 005 000

410

Domstolene

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1,økes med

15 482 000

fra kr 2 803 257 000 til kr 2 818 739 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 900 000

fra kr 38 554 000 til kr 36 654 000

430

Kriminalomsorgen

Driftsutgifter,økes med

24 882 000

fra kr 4 907 278 000 til kr 4 932 160 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

1 500 000

fra kr 37 808 000 til kr 39 308 000

433

Konfliktråd

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 138 454 000 til kr 143 454 000

440

Politiet

Driftsutgifter,økes med

199 765 000

fra kr 19 854 313 000 til kr 20 054 078 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

15 000 000

fra kr 224 549 000 til kr 239 549 000

Tilskudd,reduseres med

4 500 000

fra kr 66 156 000 til kr 61 656 000

Tilskudd Norsk rettsmuseum,økes med

592 000

fra kr 7 215 000 til kr 7 807 000

442

Politihøgskolen

Driftsutgifter,reduseres med

5 400 000

fra kr 633 144 000 til kr 627 744 000

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Driftsutgifter,reduseres med

3 010 000

fra kr 1 022 405 000 til kr 1 019 395 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Driftsutgifter,økes med

29 105 000

fra kr 995 865 000 til kr 1 024 970 000

Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv., økes med

1 153 400 000

fra kr 580 000 000 til kr 1 733 400 000

452

Sentral krisehåndtering

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 26 982 000 til kr 29 582 000

454

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

50 000 000

fra kr 682 222 000 til kr 732 222 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

199 914 000

fra kr 1 977 470 000 til kr 1 777 556 000

455

Redningstjenesten

Tilskudd til Redningsselskapet,økes med

3 000 000

fra kr 126 798 000 til kr 129 798 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Driftsutgifter,økes med

7 530 000

fra kr 344 590 000 til kr 352 120 000

467

Norsk Lovtidend

Driftsutgifter,økes med

3 876 000

fra kr 4 488 000 til kr 8 364 000

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Driftsutgifter,økes med

2 300 000

fra kr 17 540 000 til kr 19 840 000

470

Fri rettshjelp

Driftsutgifter,reduseres med

6 000 000

fra kr 607 942 000 til kr 601 942 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med

70 000 000

fra kr 324 562 000 til kr 394 562 000

480

Svalbardbudsjettet

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 417 978 000 til kr 418 978 000

490

Utlendingsdirektoratet

Driftsutgifter,reduseres med

1 371 000

fra kr 1 062 635 000 til kr 1 061 264 000

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,reduseres med

63 100 000

fra kr 601 948 000 til kr 538 848 000

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse,reduseres med

2 154 000

fra kr 13 845 000 til kr 11 691 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

21 300 000

fra kr 56 199 000 til kr 77 499 000

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,økes med

780 000

fra kr 150 535 000 til kr 151 315 000

Stønader til beboere i asylmottak,reduseres med

1 783 000

fra kr 50 800 000 til kr 49 017 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reinte grering i hjemlandet, kan overføres,reduseres med

1 850 000

fra kr 51 205 000 til kr 49 355 000

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60,reduseres med

8 840 000

fra kr 18 448 000 til kr 9 608 000

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,reduseres med

28 420 000

fra kr 35 047 000 til kr 6 627 000

491

Utlendingsnemnda

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med

29 200 000

fra kr 278 275 000 til kr 249 075 000

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,reduseres med

3 500 000

fra kr 15 881 000 til kr 12 381 000

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

650 000

fra kr 83 138 000 til kr 82 488 000

Forskningsprogrammer,reduseres med

1 132 000

fra kr 53 253 000 til kr 52 121 000

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

5 650 000

fra kr 3 090 000 til kr 8 740 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Driftsutgifter,økes med

5 448 000

fra kr 672 470 000 til kr 677 918 000

525

Statsforvalterne

Driftsutgifter,økes med

5 215 000

fra kr 1 894 046 000 til kr 1 899 261 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Prosjektering av bygg, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 173 000 000 til kr 203 000 000

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

500 000 000

fra kr 1 769 500 000 til kr 1 269 500 000

(Ny) Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres, bevilges med

3 900 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

25 000 000

fra kr 193 551 000 til kr 218 551 000

531

Eiendommer til kongelige formål

Driftsutgifter,økes med

1 500 000

fra kr 27 529 000 til kr 29 029 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

37 700 000

fra kr 47 620 000 til kr 85 320 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 335 000 000 til kr 365 000 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 158 396 000 til kr 160 996 000

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres,økes med

29 250 000

fra kr 119 248 000 til kr 148 498 000

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 176 152 000 til kr 156 152 000

Altinn, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 181 670 000 til kr 187 170 000

541

IT- og ekompolitikk

Bredbåndsutbygging,økes med

100 000 000

fra kr 264 082 000 til kr 364 082 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 125 253 000 til kr 150 253 000

553

Regional- og distriktsutvikling

Interreg og Arktis 2030,økes med

1 000 000

fra kr 104 548 000 til kr 105 548 000

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter,økes med

1 296 000 000

fra kr 1 750 000 000 til kr 3 046 000 000

Klynger og innovasjon,økes med

4 500 000

fra kr 219 665 000 til kr 224 165 000

567

Nasjonale minoriteter

Kollektiv oppreisning til norske rom mv.,reduseres med

1 050 000

fra kr 1 135 000 til kr 85 000

Rom, kan overføres,økes med

1 300 000

fra kr 3 729 000 til kr 5 029 000

Det Mosaiske Trossamfund,økes med

500 000

fra kr 9 480 000 til kr 9 980 000

Kultur- og ressurssenter for norske rom,økes med

500 000

fra kr 14 473 000 til kr 14 973 000

571

Rammetilskudd til kommuner

Innbyggertilskudd,økes med

1 926 712 000

fra kr 140 045 158 000 til kr 141 971 870 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med

1 625 000 000

fra kr 2 525 000 000 til kr 4 150 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

Innbyggertilskudd,økes med

212 500 000

fra kr 37 516 160 000 til kr 37 728 660 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

1 681 000 000

fra kr 2 582 000 000 til kr 4 263 000 000

577

Tilskudd til de politiske partier

Sentrale organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 311 821 000 til kr 331 821 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr 3 304 608 000 til kr 3 309 608 000

Utleieboliger, kan overføres,reduseres med

18 626 000

fra kr 239 727 000 til kr 221 101 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

5 000 000

fra kr 76 115 000 til kr 71 115 000

Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres,reduseres med

2 400 000

fra kr 33 852 000 til kr 31 452 000

(Ny) Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling,bevilges med

5 000 000

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

5 780 000

fra kr 184 700 000 til kr 178 920 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

Driftsutgifter,reduseres med

9 400 000

fra kr 13 014 668 000 til kr 13 005 268 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

467 000 000

fra kr 9 511 000 000 til kr 9 978 000 000

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr -25 000 000 til kr -20 000 000

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med

69 000 000

fra kr 249 000 000 til kr 180 000 000

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 32 000 000 til kr 34 000 000

Utlån, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000 000

fra kr 5 100 000 000 til kr 8 100 000 000

615

Yrkesskadeforsikring

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

14 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 84 000 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 1 710 180 000 til kr 1 730 180 000

635

Ventelønn

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

200 000

fra kr 4 000 000 til kr 3 800 000

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statstilskudd,økes med

2 400 000

fra kr 156 133 000 til kr 158 533 000

660

Krigspensjon

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,reduseres med

5 000 000

fra kr 119 000 000 til kr 114 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 29 000 000 til kr 30 000 000

665

Pensjonstrygden for fiskere

Tilskudd,reduseres med

10 200 000

fra kr 42 900 000 til kr 32 700 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 3 010 000 000 til kr 3 030 000 000

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

24 800 000

fra kr 349 800 000 til kr 325 000 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

3 152 000

fra kr 240 716 000 til kr 237 564 000

701

E-helse, helseregistre mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

69 000 000

fra kr 767 228 000 til kr 836 228 000

Norsk Helsenett SF,økes med

2 500 000

fra kr 153 733 000 til kr 156 233 000

Nasjonale e-helseløsninger,økes med

10 500 000

fra kr 504 884 000 til kr 515 384 000

702

Beredskap

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

1 747 000 000

fra kr 1 981 000 000 til kr 234 000 000

(Ny) Smittesporing,bevilges med

51 200 000

(Ny) Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,bevilges med

3 382 000 000

703

Internasjonalt samarbeid

Internasjonale organisasjoner,økes med

200 000 000

fra kr 138 117 000 til kr 338 117 000

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO),økes med

22 000 000

fra kr 20 000 000 til kr 42 000 000

704

Norsk helsearkiv

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 300 000

fra kr 8 762 000 til kr 4 462 000

710

Vaksiner mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

53 000 000

fra kr 221 493 000 til kr 274 493 000

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.,økes med

63 400 000

fra kr 180 325 000 til kr 243 725 000

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19,økes med

477 500 000

fra kr 3 235 000 000 til kr 3 712 500 000

714

Folkehelse

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,økes med

5 500 000

fra kr 98 493 000 til kr 103 993 000

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

62 500 000

fra kr 64 135 000 til kr 126 635 000

732

Regionale helseforetak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

22 900 000

fra kr 19 411 000 til kr 42 311 000

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med

694 900 000

fra kr 4 680 955 000 til kr 5 375 855 000

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med

754 775 000

fra kr 58 730 136 000 til kr 59 484 911 000

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

265 730 000

fra kr 20 683 753 000 til kr 20 949 483 000

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

200 959 000

fra kr 15 638 212 000 til kr 15 839 171 000

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

179 636 000

fra kr 13 970 734 000 til kr 14 150 370 000

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning,reduseres med

1 495 000 000

fra kr 41 655 690 000 til kr 40 160 690 000

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med

594 700 000

fra kr 3 280 994 000 til kr 3 875 694 000

Driftskreditter,økes med

1 718 000 000

fra kr 1 800 000 000 til kr 3 518 000 000

733

Habilitering og rehabilitering

Behandlingsreiser til utlandet,økes med

3 000 000

fra kr 135 308 000 til kr 138 308 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.,økes med

10 000 000

fra kr 2 965 000 til kr 12 965 000

740

Helsedirektoratet

Driftsutgifter,økes med

92 000 000

fra kr 1 311 863 000 til kr 1 403 863 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

140 500 000

fra kr 124 235 000 til kr 264 735 000

745

Folkehelseinstituttet

Driftsutgifter,økes med

331 200 000

fra kr 1 263 746 000 til kr 1 594 946 000

746

Statens legemiddelverk

Driftsutgifter,økes med

45 200 000

fra kr 323 656 000 til kr 368 856 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Driftsutgifter,økes med

11 600 000

fra kr 111 365 000 til kr 122 965 000

761

Omsorgstjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med

40 000 000

fra kr 334 745 000 til kr 374 745 000

Vertskommuner,reduseres med

9 900 000

fra kr 932 308 000 til kr 922 408 000

Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69,reduseres med

76 000 000

fra kr 3 264 567 000 til kr 3 188 567 000

Kompensasjon for renter og avdrag,økes med

42 400 000

fra kr 728 000 000 til kr 770 400 000

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning,økes med

152 988 000

fra kr 2 625 071 000 til kr 2 778 059 000

Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres, reduseres med

100 000 000

fra kr 806 835 000 til kr 706 835 000

762

Primærhelsetjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

95 600 000

fra kr 252 120 000 til kr 347 720 000

Forebyggende helsetjenester,økes med

7 000 000

fra kr 420 961 000 til kr 427 961 000

Allmennlegetjenester,reduseres med

76 200 000

fra kr 960 787 000 til kr 884 587 000

765

Psykisk helse, rus og vold

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med

252 000 000

fra kr 286 749 000 til kr 538 749 000

Brukere og pårørende, kan overføres,økes med

12 000 000

fra kr 174 715 000 til kr 186 715 000

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

3 000 000

fra kr 488 745 000 til kr 491 745 000

Utviklingstiltak mv.,økes med

1 500 000

fra kr 179 459 000 til kr 180 959 000

Kompetansesentre, kan overføres,økes med

9 000 000

fra kr 308 912 000 til kr 317 912 000

780

Forskning

Norges forskningsråd mv.,økes med

18 838 000

fra kr 129 067 000 til kr 147 905 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1,økes med

20 450 000

fra kr 110 613 000 til kr 131 063 000

841

Samliv og konfliktløsning

Opplæring, forskning, utvikling mv.,økes med

1 200 000

fra kr 9 799 000 til kr 10 999 000

842

Familievern

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

13 900 000

fra kr 360 841 000 til kr 374 741 000

843

Adopsjonsstøtte

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

1 000 000

fra kr 9 200 000 til kr 8 200 000

844

Kontantstøtte

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

20 000 000

fra kr 1 510 000 000 til kr 1 490 000 000

845

Barnetrygd

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

102 000 000

fra kr 17 358 000 000 til kr 17 460 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71,reduseres med

640 000

fra kr 60 867 000 til kr 60 227 000

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 44 220 000 til kr 54 220 000

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med

45 000 000

fra kr 536 597 000 til kr 581 597 000

Utvikling i kommunene,økes med

15 000 000

fra kr 115 159 000 til kr 130 159 000

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,reduseres med

14 100 000

fra kr 76 278 000 til kr 62 178 000

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 12 115 000 til kr 11 115 000

847

EUs ungdomsprogram

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

4 000 000

fra kr 10 628 000 til kr 14 628 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71,økes med

18 951 000

fra kr 69 347 000 til kr 88 298 000

Utvikling i kommunene,økes med

4 313 000

fra kr 66 872 000 til kr 71 185 000

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

2 000 000

fra kr 38 211 000 til kr 40 211 000

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

18 651 000

fra kr 133 468 000 til kr 114 817 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60,økes med

14 387 000

fra kr 3 986 286 000 til kr 4 000 673 000

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,økes med

15 000 000

fra kr 2 844 135 000 til kr 2 859 135 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Driftsutgifter,økes med

700 000

fra kr 594 495 000 til kr 595 195 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

7 200 000

fra kr 2 621 000 til kr 9 821 000

Ymse faste tiltak,reduseres med

1 500 000

fra kr 15 376 000 til kr 13 876 000

882

Kirkebygg og gravplasser

(Ny) Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres, bevilges med

20 000 000

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 59 320 000 til kr 66 320 000

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser, reduseres med

5 700 000

fra kr 18 462 000 til kr 12 762 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

23 715 000

fra kr 72 741 000 til kr 49 026 000

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 10 290 000 til kr 7 290 000

Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv., økes med

20 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 70 000 000

(Ny) Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres,bevilges med

11 515 000

Miljøtiltak Raufoss,økes med

2 500 000

fra kr 2 100 000 til kr 4 600 000

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 20 300 000 til kr 25 800 000

(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter,bevilges med

2 400 000

Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,økes med

200 000 000

fra kr 720 000 000 til kr 920 000 000

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer,økes med

130 000 000

fra kr 610 000 000 til kr 740 000 000

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,reduseres med

1 055 000 000

fra kr 10 055 000 000 til kr 9 000 000 000

902

Justervesenet

Driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 123 741 000 til kr 122 741 000

904

Brønnøysundregistrene

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

11 500 000

fra kr 23 323 000 til kr 34 823 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

38 800 000

fra kr 178 800 000 til kr 140 000 000

905

Norges geologiske undersøkelse

Driftsutgifter,reduseres med

400 000

fra kr 189 876 000 til kr 189 476 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 60 150 000 til kr 60 550 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

Driftsutgifter,økes med

7 500 000

fra kr 44 695 000 til kr 52 195 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

40 000 000

fra kr 247 023 000 til kr 207 023 000

908

Institutt for energiteknikk

Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1,reduseres med

3 250 000

fra kr 314 300 000 til kr 311 050 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med

280 000 000

fra kr 2 386 000 000 til kr 2 666 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

5 813 000

fra kr 441 316 000 til kr 447 129 000

911

Konkurransetilsynet

(Ny) Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres,bevilges med

3 000 000

912

Klagenemndssekretariatet

Driftsutgifter,reduseres med

200 000

fra kr 34 756 000 til kr 34 556 000

917

Fiskeridirektoratet

Driftsutgifter,økes med

10 900 000

fra kr 458 002 000 til kr 468 902 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

3 815 000

fra kr 16 589 000 til kr 12 774 000

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 778 000

fra kr 113 310 000 til kr 125 088 000

919

Diverse fiskeriformål

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,økes med

21 406 000

fra kr 1 000 000 000 til kr 1 021 406 000

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift,økes med

1 000 000

fra kr 255 000 000 til kr 256 000 000

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres,økes med

400 000

fra kr 6 493 000 til kr 6 893 000

920

Norges forskningsråd

Tilskudd til næringsrettet forskning,økes med

19 928 000

fra kr 1 661 331 000 til kr 1 681 259 000

Tilskudd til marin forskning,økes med

100 000

fra kr 405 680 000 til kr 405 780 000

922

Romvirksomhet

Norsk Romsenter,økes med

1 000 000

fra kr 89 728 000 til kr 90 728 000

EUs romprogrammer,reduseres med

20 300 000

fra kr 594 000 000 til kr 573 700 000

923

Havforskningsinstituttet

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 000 000

fra kr 203 930 000 til kr 214 930 000

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

15 000 000

fra kr 94 900 000 til kr 109 900 000

940

Internasjonaliseringstiltak

Eksportfremmetiltak,reduseres med

75 000 000

fra kr 75 000 000 til kr 0

941

Eksportstrategirådet

(Ny) Driftsutgifter,bevilges med

6 500 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,bevilges med

58 500 000

(Ny) Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,bevilges med

10 000 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

Risikokapital, Investinor AS,økes med

70 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 120 000 000

Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag,økes med

2 000 000

fra kr 8 000 000 til kr 10 000 000

Kapitalinnskudd, Investinor AS,økes med

130 000 000

fra kr 92 000 000 til kr 222 000 000

(Ny) Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med

524 000 000

(Ny) Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med

366 000 000

1100

Landbruks- og matdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

500 000

fra kr 16 859 000 til kr 17 359 000

1115

Mattilsynet

Driftsutgifter,økes med

11 500 000

fra kr 1 375 767 000 til kr 1 387 267 000

1137

Forskning og innovasjon

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd, reduseres med

503 000

fra kr 231 235 000 til kr 230 732 000

Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres,økes med

3 500 000

fra kr 2 000 000 til kr 5 500 000

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 21 868 000 til kr 26 868 000

Tilskudd til viltformål, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 35 278 000 til kr 38 278 000

1142

Landbruksdirektoratet

Tilskudd til veterinærdekning,økes med

450 000

fra kr 174 945 000 til kr 175 395 000

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning,økes med

15 000 000

fra kr 55 610 000 til kr 70 610 000

Tilskudd til oppkjøp av melkekvoter,reduseres med

13 572 000

fra kr 188 500 000 til kr 174 928 000

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

150 000 000

fra kr 350 000 000 til kr 500 000 000

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 45 000 000 til kr 60 000 000

(Ny) Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen,bevilges med

40 000 000

1148

Naturskade – erstatninger

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning,reduseres med

28 100 000

fra kr 159 000 000 til kr 130 900 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres, økes med

45 800 000

fra kr 44 690 000 til kr 90 490 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond,økes med

3 500 000

fra kr 1 295 553 000 til kr 1 299 053 000

Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning,økes med

57 300 000

fra kr 46 500 000 til kr 103 800 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger,økes med

5 000 000

fra kr 10 030 000 til kr 15 030 000

1301

Forskning og utvikling mv.

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.,reduseres med

754 000

fra kr 14 385 000 til kr 13 631 000

1310

Flytransport

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,reduseres med

30 000 000

fra kr 2 030 000 000 til kr 2 000 000 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

Tilskudd til dekning av tap,økes med

132 000 000

fra kr 110 500 000 til kr 242 500 000

1315

Tilskudd til Avinor AS

Tilskudd,økes med

1 050 000 000

fra kr 2 750 000 000 til kr 3 800 000 000

(Ny) Tilskudd til pålagte oppgaver,bevilges med

85 000 000

1320

Statens vegvesen

Driftsutgifter,reduseres med

92 900 000

fra kr 3 928 776 000 til kr 3 835 876 000

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30,økes med

348 400 000

fra kr 7 786 268 000 til kr 8 134 668 000

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres, reduseres med

143 000 000

fra kr 2 258 285 000 til kr 2 115 285 000

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30, reduseres med

120 000 000

fra kr 876 000 000 til kr 756 000 000

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1332, post 66,økes med

130 000 000

fra kr 12 025 000 000 til kr 12 155 000 000

Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30,reduseres med

100 000 000

fra kr 1 074 100 000 til kr 974 100 000

(Ny) Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene,bevilges med

96 000 000

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres,økes med

162 500 000

fra kr 1 573 300 000 til kr 1 735 800 000

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene,økes med

750 000 000

fra kr 2 105 000 000 til kr 2 855 000 000

1330

Særskilte transporttiltak

Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,økes med

27 700 000

fra kr 100 000 000 til kr 127 700 000

1332

Transport i byområder mv.

Tilskudd til byområder, kan overføres,økes med

6 600 000

fra kr 2 805 300 000 til kr 2 811 900 000

1351

Spordrift AS

Aksjekapital,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

1352

Jernbanedirektoratet

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, økes med

435 000 000

fra kr 4 659 900 000 til kr 5 094 900 000

1360

Kystverket

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,økes med

13 000 000

fra kr 1 880 891 000 til kr 1 893 891 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

13 000 000

fra kr 31 065 000 til kr 18 065 000

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres,økes med

4 200 000

fra kr 383 600 000 til kr 387 800 000

Tilskudd til havnesamarbeid,reduseres med

1 200 000

fra kr 1 200 000 til kr 0

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres,økes med

1 200 000

fra kr 52 900 000 til kr 54 100 000

1370

Posttjenester

Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres,økes med

25 600 000

fra kr 740 200 000 til kr 765 800 000

1400

Klima- og miljødepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

6 706 000

fra kr 294 508 000 til kr 287 802 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 600 000

fra kr 66 985 000 til kr 62 385 000

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,reduseres med

900 000

fra kr 143 178 000 til kr 142 278 000

1412

Meteorologiformål

Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med

14 540 000

fra kr 142 857 000 til kr 128 317 000

1420

Miljødirektoratet

Driftsutgifter,økes med

1 000 000

fra kr 720 734 000 til kr 721 734 000

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 700 000

fra kr 326 044 000 til kr 335 744 000

Statlige vannmiljøtiltak,økes med

4 000 000

fra kr 240 627 000 til kr 244 627 000

Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 4 000 000

Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres,økes med

12 000 000

fra kr 17 090 000 til kr 29 090 000

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres,reduseres med

24 000 000

fra kr 224 244 000 til kr 200 244 000

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres,økes med

43 700 000

fra kr 13 820 000 til kr 57 520 000

Marin forsøpling, kan overføres,reduseres med

4 600 000

fra kr 70 290 000 til kr 65 690 000

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres,reduseres med

5 100 000

fra kr 80 426 000 til kr 75 326 000

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,økes med

34 000 000

fra kr 141 000 000 til kr 175 000 000

Naturinformasjonssentre, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 79 826 000 til kr 84 826 000

1425

Fisketiltak

Spesielle driftsutgifter,økes med

200 000

fra kr 100 000 til kr 300 000

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres,reduseres med

200 000

fra kr 15 960 000 til kr 15 760 000

1429

Riksantikvaren

Driftsutgifter,økes med

500 000

fra kr 146 187 000 til kr 146 687 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 200 000

fra kr 32 477 000 til kr 31 277 000

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres, reduseres med

1 000 000

fra kr 31 085 000 til kr 30 085 000

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres,økes med

10 700 000

fra kr 41 064 000 til kr 51 764 000

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 8 232 000 til kr 5 232 000

1432

Norsk kulturminnefond

Til disposisjon for kulturminnetiltak,økes med

16 000 000

fra kr 119 614 000 til kr 135 614 000

1471

Norsk Polarinstitutt

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 100 271 000 til kr 102 271 000

1472

Svalbards miljøvernfond

Overføringer til Svalbards miljøvernfond,reduseres med

14 000 000

fra kr 20 658 000 til kr 6 658 000

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

(Ny) Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70,bevilges med

240 000

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50,reduseres med

240 000

fra kr 28 812 000 til kr 28 572 000

1600

Finansdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

8 700 000

fra kr 417 686 000 til kr 408 986 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 600 000

fra kr 111 795 000 til kr 100 195 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Driftsutgifter,økes med

15 060 000

fra kr 842 306 000 til kr 857 366 000

1610

Tolletaten

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 1 593 275 000 til kr 1 598 275 000

1618

Skatteetaten

Driftsutgifter,økes med

31 900 000

fra kr 7 045 422 000 til kr 7 077 322 000

Spesielle driftsutgifter,økes med

64 700 000

fra kr 199 300 000 til kr 264 000 000

Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 346 000 000 til kr 336 000 000

Tilskudd,økes med

300 000

fra kr 5 700 000 til kr 6 000 000

1620

Statistisk sentralbyrå

Driftsutgifter,økes med

3 400 000

fra kr 611 820 000 til kr 615 220 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

8 000 000

fra kr 253 640 000 til kr 245 640 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,reduseres med

570 000 000

fra kr 28 950 000 000 til kr 28 380 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

43 700 000

fra kr 223 700 000 til kr 180 000 000

(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard,bevilges med

1 500 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, reduseres med

13 995 000 000

fra kr 88 000 000 000 til kr 74 005 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

3 087 000

fra kr 879 899 000 til kr 882 986 000

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, reduseres med

1 500 000

fra kr 9 713 000 til kr 8 213 000

Overføringer til andre, kan overføres,reduseres med

1 703 000

fra kr 92 985 000 til kr 91 282 000

Forskning og utvikling, kan overføres,økes med

3 814 000

fra kr 144 326 000 til kr 148 140 000

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med

1 963 000

fra kr 377 212 000 til kr 379 175 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

448 248 000

fra kr 4 851 619 000 til kr 5 299 867 000

Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med

338 948 000

fra kr 3 130 666 000 til kr 3 469 614 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt,økes med

5 350 000

fra kr 244 189 000 til kr 249 539 000

1720

Forsvaret

Driftsutgifter,økes med

553 670 000

fra kr 30 903 730 000 til kr 31 457 400 000

1735

Etterretningstjenesten

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 480 000

fra kr 2 372 653 000 til kr 2 382 133 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med

148 010 000

fra kr 1 819 537 000 til kr 1 967 547 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

737 479 000

fra kr 18 345 238 000 til kr 17 607 759 000

1791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

80 859 000

fra kr 821 971 000 til kr 902 830 000

1800

Olje- og energidepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med

4 000 000

fra kr 16 983 000 til kr 20 983 000

1810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres,reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Driftsutgifter,økes med

4 000 000

fra kr 613 904 000 til kr 617 904 000

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres,reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres,økes med

500 000

fra kr 7 200 000 til kr 7 700 000

1830

Forskning og næringsutvikling

Norges forskningsråd,økes med

12 246 000

fra kr 730 670 000 til kr 742 916 000

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen,økes med

85 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 185 000 000

1840

CO2-håndtering

Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres, reduseres med

600 000 000

fra kr 2 275 000 000 til kr 1 675 000 000

2309

Tilfeldige utgifter

Driftsutgifter,økes med

456 768 000

fra kr 4 643 232 000 til kr 5 100 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 400 680 000 til kr 415 680 000

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

200 981 000

fra kr 8 614 209 000 til kr 8 815 190 000

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

80 722 000

fra kr 3 669 245 000 til kr 3 749 967 000

Andre stipend, overslagsbevilgning,økes med

59 105 000

fra kr 578 232 000 til kr 637 337 000

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

314 150 000

fra kr 631 355 000 til kr 945 505 000

Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med

74 802 000

fra kr 956 359 000 til kr 881 557 000

Tap på utlån,reduseres med

5 000 000

fra kr 415 500 000 til kr 410 500 000

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

1 020 396 000

fra kr 34 251 802 000 til kr 35 272 198 000

2412

Husbanken

Driftsutgifter,reduseres med

3 965 000

fra kr 362 066 000 til kr 358 101 000

Tap på lån,økes med

18 000 000

fra kr 11 000 000 til kr 29 000 000

Nye lån, overslagsbevilgning,økes med

652 000 000

fra kr 18 050 000 000 til kr 18 702 000 000

2421

Innovasjon Norge

Innovasjon – prosjekter, fond,økes med

350 000 000

fra kr 2 452 500 000 til kr 2 802 500 000

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 473 700 000 til kr 523 700 000

Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, økes med

85 000 000

fra kr 102 500 000 til kr 187 500 000

2426

Siva SF

Tilskudd til testfasiliteter,økes med

10 000 000

fra kr 138 500 000 til kr 148 500 000

2429

Eksportkredittordningen

Viderefakturerte utgifter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Investeringer,økes med

2 200 000 000

fra kr 23 800 000 000 til kr 26 000 000 000

2445

Statsbygg

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 593 922 000

2 Driftsutgifter

2 219 763 000

3 Avskrivninger

1 506 000 000

4 Renter av statens kapital

697 200 000

6 Til reguleringsfondet

-1 613 100 000

Sum:

-2 784 059 000

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,økes med

550 000 000

fra kr 1 261 700 000 til kr 1 811 700 000

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 327 000 000 til kr 227 000 000

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med

280 000 000

fra kr 743 376 000 til kr 1 023 376 000

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

123 000 000

fra kr 900 000 000 til kr 777 000 000

Kjøp av eiendommer, kan overføres,økes med

43 000 000

fra kr 303 566 000 til kr 346 566 000

2470

Statens pensjonskasse

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-651 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

512 000 000

3 Avskrivninger

97 000 000

5 Til investeringsformål

60 000 000

6 Til reguleringsfond …

-35 000 000

Sum:

-17 000 000

2530

Foreldrepenger

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med

723 000 000

fra kr 20 167 000 000 til kr 20 890 000 000

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

93 000 000

fra kr 888 000 000 til kr 795 000 000

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, økes med

40 000 000

fra kr 515 000 000 til kr 555 000 000

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, reduseres med

17 000 000

fra kr 54 000 000 til kr 37 000 000

2541

Dagpenger

Dagpenger, overslagsbevilgning,økes med

19 000 000

fra kr 25 461 000 000 til kr 25 480 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med

110 000 000

fra kr 1 170 000 000 til kr 1 060 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med

354 000 000

fra kr 686 000 000 til kr 1 040 000 000

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning,økes med

1 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 31 000 000

2620

Stønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad, overslagsbevilgning,økes med

50 000 000

fra kr 1 650 000 000 til kr 1 700 000 000

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med

19 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 101 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

14 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 24 000 000

Bidragsforskott,reduseres med

20 000 000

fra kr 705 000 000 til kr 685 000 000

2650

Sykepenger

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med

525 000 000

fra kr 42 035 000 000 til kr 42 560 000 000

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning,reduseres med

35 000 000

fra kr 1 615 000 000 til kr 1 580 000 000

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med

421 000 000

fra kr 1 445 000 000 til kr 1 866 000 000

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,økes med

90 000 000

fra kr 2 730 000 000 til kr 2 820 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med

2 130 000 000

fra kr 31 510 000 000 til kr 33 640 000 000

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

6 000 000

fra kr 146 000 000 til kr 140 000 000

Legeerklæringer,reduseres med

5 000 000

fra kr 400 000 000 til kr 395 000 000

2655

Uførhet

Uføretrygd, overslagsbevilgning,økes med

620 000 000

fra kr 103 950 000 000 til kr 104 570 000 000

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, økes med

6 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 76 000 000

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning, reduseres med

3 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 35 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Grunnstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

26 300 000

fra kr 1 576 300 000 til kr 1 550 000 000

Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med

14 600 000

fra kr 1 652 400 000 til kr 1 667 000 000

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning,reduseres med

2 500 000

fra kr 117 500 000 til kr 115 000 000

Tilskudd til biler,reduseres med

4 600 000

fra kr 759 600 000 til kr 755 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, reduseres med

248 300 000

fra kr 3 728 300 000 til kr 3 480 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med

33 700 000

fra kr 318 700 000 til kr 285 000 000

Ortopediske hjelpemidler,reduseres med

145 600 000

fra kr 1 765 600 000 til kr 1 620 000 000

Høreapparater,reduseres med

24 800 000

fra kr 814 800 000 til kr 790 000 000

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år,økes med

20 000 000

fra kr 83 730 000 til kr 103 730 000

2670

Alderdom

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

778 000 000

fra kr 80 782 000 000 til kr 81 560 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

1 966 000 000

fra kr 159 764 000 000 til kr 161 730 000 000

Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med

197 000 000

fra kr 6 563 000 000 til kr 6 760 000 000

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning, økes med

346 000 000

fra kr 6 754 000 000 til kr 7 100 000 000

2680

Etterlatte

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 1 080 000 000 til kr 1 100 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 785 000 000 til kr 805 000 000

Særtillegg, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000

fra kr 83 000 000 til kr 86 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

800 000

fra kr 1 000 000 til kr 200 000

Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,økes med

600 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 600 000

2686

Stønad ved gravferd

Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med

10 000 000

fra kr 235 000 000 til kr 245 000 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

Psykologhjelp,reduseres med

2 300 000

fra kr 354 300 000 til kr 352 000 000

Tannbehandling,reduseres med

60 000 000

fra kr 2 320 022 000 til kr 2 260 022 000

Private laboratorier og røntgeninstitutt,reduseres med

86 000 000

fra kr 1 289 674 000 til kr 1 203 674 000

2751

Legemidler mv.

Legemidler,økes med

340 000 000

fra kr 11 141 000 000 til kr 11 481 000 000

Legeerklæringer,økes med

1 000 000

fra kr 8 988 000 til kr 9 988 000

Medisinsk forbruksmateriell,reduseres med

59 000 000

fra kr 2 129 960 000 til kr 2 070 960 000

2752

Refusjon av egenbetaling

Egenandelstak,reduseres med

326 000 000

fra kr 7 856 170 000 til kr 7 530 170 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,økes med

1 000 000

fra kr 475 000 000 til kr 476 000 000

Allmennlegehjelp,økes med

519 500 000

fra kr 5 535 825 000 til kr 6 055 325 000

Fysioterapi, kan nyttes under post 62,økes med

500 000

fra kr 1 223 300 000 til kr 1 223 800 000

Jordmorhjelp,økes med

4 000 000

fra kr 72 040 000 til kr 76 040 000

2756

Andre helsetjenester

Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med

1 000 000

fra kr 10 008 000 til kr 9 008 000

Helsetjenester i utlandet mv.,økes med

109 000 000

fra kr 199 980 000 til kr 308 980 000

2790

Andre helsetiltak

Bidrag,økes med

600 000

fra kr 214 345 000 til kr 214 945 000

3041

Stortinget

Salgsinntekter,reduseres med

1 100 000

fra kr 6 000 000 til kr 4 900 000

Leieinntekter,økes med

1 100 000

fra kr 1 100 000 til kr 2 200 000

3100

Utenriksdepartementet

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene,reduseres med

12 615 000

fra kr 36 629 000 til kr 24 014 000

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene, reduseres med

21 801 000

fra kr 131 201 000 til kr 109 400 000

3220

Utdanningsdirektoratet

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

11 847 000

fra kr 13 962 000 til kr 2 115 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

4 179 000

fra kr 12 495 000 til kr 8 316 000

3256

Kompetanse Norge

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

4 000 000

fra kr 8 643 000 til kr 4 643 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med

2 784 000

fra kr 14 582 000 til kr 17 366 000

3292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

5 837 000

fra kr 21 151 000 til kr 15 314 000

3323

Musikk og scenekunst

Ymse inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 354 000 til kr 154 000

Billett- og salgsinntekter m.m.,reduseres med

14 000 000

fra kr 29 520 000 til kr 15 520 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Ymse inntekter,reduseres med

7 000 000

fra kr 31 508 000 til kr 24 508 000

(Ny) Oppdragsinntekter mv.,bevilges med

7 000 000

3440

Politiet

Gebyr – pass og våpen,reduseres med

152 000 000

fra kr 630 499 000 til kr 478 499 000

Gebyr – vaktselskap,reduseres med

2 850 000

fra kr 4 350 000 til kr 1 500 000

Gebyr – utlendingssaker,økes med

12 458 000

fra kr 284 882 000 til kr 297 340 000

Refusjoner fra EUs grense- og visumfond,reduseres med

26 800 000

fra kr 65 000 000 til kr 38 200 000

3442

Politihøgskolen

Diverse inntekter,reduseres med

3 950 000

fra kr 17 532 000 til kr 13 582 000

Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter,reduseres med

11 013 000

fra kr 19 494 000 til kr 8 481 000

3490

Utlendingsdirektoratet

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

45 065 000

fra kr 49 924 000 til kr 4 859 000

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

76 008 000

fra kr 264 656 000 til kr 188 648 000

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,reduseres med

10 172 000

fra kr 22 624 000 til kr 12 452 000

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

1 967 000

fra kr 13 191 000 til kr 11 224 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

841 000

fra kr 26 783 000 til kr 25 942 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet

Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger, reduseres med

2 500 000

fra kr 4 599 000 til kr 2 099 000

3595

Statens kartverk

Gebyrinntekter tinglysing,økes med

37 700 000

fra kr 447 300 000 til kr 485 000 000

3605

Arbeids- og velferdsetaten

Oppdragsinntekter mv.,reduseres med

9 400 000

fra kr 25 310 000 til kr 15 910 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Gebyrinntekter, lån,økes med

2 000 000

fra kr 28 000 000 til kr 30 000 000

Tilbakebetaling av lån,reduseres med

100 000 000

fra kr 10 300 000 000 til kr 10 200 000 000

3635

Ventelønn mv.

Refusjon statlig virksomhet mv.,økes med

100 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 100 000

3710

Vaksiner mv.

Vaksinesalg,økes med

67 600 000

fra kr 181 011 000 til kr 248 611 000

3740

Helsedirektoratet

Gebyrinntekter,reduseres med

1 200 000

fra kr 49 815 000 til kr 48 615 000

Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med

10 000 000

fra kr 40 024 000 til kr 50 024 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Gebyrinntekter,økes med

8 600 000

fra kr 15 353 000 til kr 23 953 000

3847

EUs ungdomsprogram

Tilskudd fra Europakommisjonen,økes med

2 600 000

fra kr 2 364 000 til kr 4 964 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

Diverse inntekter,reduseres med

5 800 000

fra kr 8 863 000 til kr 3 063 000

Kommunale egenandeler,reduseres med

91 600 000

fra kr 1 530 981 000 til kr 1 439 381 000

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,reduseres med

7 725 000

fra kr 7 805 000 til kr 80 000

(Ny) Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard,bevilges med

7 725 000

(Ny) Garantipremie fra garantiordning luftfart, bevilges med

30 200 000

3902

Justervesenet

Gebyrinntekter,reduseres med

5 000 000

fra kr 26 224 000 til kr 21 224 000

3903

Norsk akkreditering

Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med

800 000

fra kr 49 750 000 til kr 48 950 000

3904

Brønnøysundregistrene

Gebyrinntekter,økes med

24 000 000

fra kr 520 992 000 til kr 544 992 000

3912

Klagenemndssekretariatet

Klagegebyr,reduseres med

100 000

fra kr 899 000 til kr 799 000

Refusjoner og andre inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

Overtredelsesgebyr,økes med

980 000

fra kr 100 000 til kr 1 080 000

3917

Fiskeridirektoratet

(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med

22 191 000

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling, reduseres med

3 815 000

fra kr 4 815 000 til kr 1 000 000

3941

Eksportstrategirådet

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter,bevilges med

50 000

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,bevilges med

10 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med

870 000

fra kr 2 700 000 til kr 3 570 000

4320

Statens vegvesen

Salgsinntekter m.m.,reduseres med

85 000 000

fra kr 293 100 000 til kr 208 100 000

4356

Bane NOR SF

Tingsuttak,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

4420

Miljødirektoratet

Gebyrer, forurensningsområdet,reduseres med

1 605 000

fra kr 46 950 000 til kr 45 345 000

Gebyrer, kvotesystemet,økes med

20 300 000

fra kr 8 712 000 til kr 29 012 000

4481

Salg av klimakvoter

Salgsinntekter,økes med

125 000 000

fra kr 1 022 183 000 til kr 1 147 183 000

4618

Skatteetaten

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr,reduseres med

20 000 000

fra kr 58 000 000 til kr 38 000 000

(Ny) Andre inntekter,bevilges med

6 300 000

Gebyr for utleggsforretninger,reduseres med

12 500 000

fra kr 123 500 000 til kr 111 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsinntekter,reduseres med

16 000 000

fra kr 260 634 000 til kr 244 634 000

Tvangsmulkt,reduseres med

7 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 8 000 000

4700

Forsvarsdepartementet

Driftsinntekter,økes med

10 130 000

fra kr 42 412 000 til kr 52 542 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsinntekter,økes med

399 448 000

fra kr 4 430 548 000 til kr 4 829 996 000

Salg av eiendom,reduseres med

6 100 000

fra kr 109 032 000 til kr 102 932 000

4720

Forsvaret

Driftsinntekter,økes med

257 469 000

fra kr 754 951 000 til kr 1 012 420 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsinntekter,økes med

48 000 000

fra kr 31 877 000 til kr 79 877 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, reduseres med

21 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 99 000 000

4791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsinntekter,økes med

70 300 000

fra kr 726 271 000 til kr 796 571 000

4810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

Termingebyrer,reduseres med

1 066 000

fra kr 3 077 000 til kr 2 011 000

Purregebyrer,reduseres med

15 081 000

fra kr 103 570 000 til kr 88 489 000

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

639 309 000

fra kr 12 146 062 000 til kr 11 506 753 000

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

1 449 526 000

fra kr 6 722 712 000 til kr 8 172 238 000

5312

Husbanken

Avdrag,reduseres med

180 000 000

fra kr 12 740 000 000 til kr 12 560 000 000

5325

Innovasjon Norge

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning,økes med

22 100 000

fra kr 5 000 000 til kr 27 100 000

Låneprovisjoner,reduseres med

2 400 000

fra kr 70 000 000 til kr 67 600 000

(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag,bevilges med

10 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

Overføring,reduseres med

3 430 793 000

fra kr 18 600 000 000 til kr 15 169 207 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

148 500 000 000

2 Driftsutgifter

-29 400 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 700 000 000

4 Avskrivninger

-24 800 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 400 000 000

Sum:

90 200 000 000

Avskrivninger,reduseres med

100 000 000

fra kr 24 900 000 000 til kr 24 800 000 000

Renter av statens kapital,økes med

100 000 000

fra kr 2 300 000 000 til kr 2 400 000 000

5460

Eksportfinansiering Norge

(Ny) Tilbakeføring av tapsavsetning for garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,bevilges med

810 000 000

Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,reduseres med

1 600 000

fra kr 118 000 000 til kr 116 400 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Avskrivninger,reduseres med

3 000 000

fra kr 1 606 000 000 til kr 1 603 000 000

5501

Skatter på formue og inntekt

Trinnskatt mv.,reduseres med

69 000 000

fra kr 68 620 000 000 til kr 68 551 000 000

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere,reduseres med

140 000 000

fra kr 107 460 000 000 til kr 107 320 000 000

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum,reduseres med

240 000 000

fra kr 68 000 000 000 til kr 67 760 000 000

5521

Merverdiavgift

Merverdiavgift,reduseres med

4 232 200 000

fra kr 324 437 100 000 til kr 320 204 900 000

5546

Avgift på forbrenning av avfall

CO2-avgift,reduseres med

110 000 000

fra kr 110 000 000 til kr 0

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

(Ny) Trikloreten (TRI),bevilges med

10 000

5553

Avgift på viltlevende marine ressurser

(Ny) Avgift på viltlevende marine ressurser,bevilges med

25 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.,reduseres med

450 000 000

fra kr 1 215 000 000 til kr 765 000 000

5561

Flypassasjeravgift

(Ny) Flypassasjeravgift,bevilges med

900 000

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,økes med

4 500 000

fra kr 242 923 000 til kr 247 423 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriforskningsavgift,økes med

18 700 000

fra kr 323 733 000 til kr 342 433 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Jeger- og fellingsavgifter,økes med

8 000 000

fra kr 82 780 000 til kr 90 780 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

Sektoravgifter Kystverket,reduseres med

111 000 000

fra kr 798 915 000 til kr 687 915 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond,reduseres med

14 000 000

fra kr 20 670 000 til kr 6 670 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

(Ny) Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag,bevilges med

3 400 000

5584

Diverse avgiftsinntekter mv.

(Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter,bevilges med

10 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Garantiprovisjon,reduseres med

14 000 000

fra kr 64 000 000 til kr 50 000 000

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Renter,økes med

196 000 000

fra kr 378 000 000 til kr 574 000 000

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Renter,økes med

480 000

fra kr 3 600 000 til kr 4 080 000

5615

Husbanken

Renter,økes med

480 000 000

fra kr 1 820 000 000 til kr 2 300 000 000

5616

Kommunalbanken AS

Aksjeutbytte,reduseres med

588 000 000

fra kr 588 000 000 til kr 0

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Renter,økes med

1 029 938 000

fra kr 2 539 720 000 til kr 3 569 658 000

5619

Renter av lån til Avinor AS

Renter,økes med

1 300 000

fra kr 19 200 000 til kr 20 500 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Rentemargin, innovasjonslåneordningen,økes med

1 400 000

fra kr 21 000 000 til kr 22 400 000

Utbytte, lavrisikolåneordningen,reduseres med

8 900 000

fra kr 100 000 000 til kr 91 100 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

Statens overskuddsandel,økes med

220 600 000

fra kr 66 100 000 til kr 286 700 000

5652

Statskog SF – renter og utbytte

Utbytte,økes med

61 700 000

fra kr 9 000 000 til kr 70 700 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Utbytte,økes med

2 055 700 000

fra kr 17 341 200 000 til kr 19 396 900 000

5680

Statnett SF

Utbytte,økes med

131 000 000

fra kr 908 000 000 til kr 1 039 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

Utbytte,økes med

1 200 000 000

fra kr 7 500 000 000 til kr 8 700 000 000

5700

Folketrygdens inntekter

Trygdeavgift,reduseres med

28 000 000

fra kr 155 130 000 000 til kr 155 102 000 000

Arbeidsgiveravgift,reduseres med

490 000 000

fra kr 203 390 000 000 til kr 202 900 000 000

5701

Diverse inntekter

Refusjon ved yrkesskade,reduseres med

109 000 000

fra kr 879 750 000 til kr 770 750 000

Hjelpemiddelsentraler mv.,reduseres med

17 000 000

fra kr 82 000 000 til kr 65 000 000

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Dividende,økes med

5 000 000

fra kr 225 000 000 til kr 230 000 000

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen stanse ytterligere uttak av kvoteflyktninger til Norge i 2021.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen starte et arbeid med å etablere asylsenter i tredjeland, i første rekke gjennom å ta del i den inngåtte intensjonsavtalen mellom Danmark og Rwanda.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen sørge for at Jernbanedirektoratet følger opp flertallsmerknaden fra behandlingen av statsbudsjettet for 2021 om utvikling av terminalen på Sørli. Det er viktig, logisk, rasjonelt og samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge tilstrekkelig sportilknytning til Sørlie-terminalen samtidig med at dobbeltsporet bygges forbi terminalen.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen sikre at Kaftrio til behandling av personer med cystisk fibrose, og CAR-T–behandling mot lymfekreft, tas i bruk snarest mulig.

Forslag fra Senterpartiet og Rødt:

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2022 med forslag om å redusere eller slette forsinkelsesrenter for selskaper i særlig hardt rammede regioner eller bransjer som har fått betalingsutsettelse for skatte- og avgiftskrav.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 24

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Det kongelige hoff,reduseres med

10 000 000

fra kr 223 773 000 til kr 213 773 000

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med

10 000 000

fra kr 87 900 000 til kr 97 900 000

Statsministerens kontor

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000

Stortinget

Driftsutgifter,reduseres med

1 500 000

fra kr 990 900 000 til kr 989 400 000

Tilskudd til partigruppene,økes med

5 100 000

fra kr 200 300 000 til kr 205 400 000

Reisetilskudd til skoler,reduseres med

3 600 000

fra kr 5 500 000 til kr 1 900 000

Høyesterett

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1,økes med

900 000

fra kr 121 095 000 til kr 121 995 000

100

Utenriksdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

1 348 000

fra kr 2 452 408 000 til kr 2 451 060 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

1 000 000

fra kr 38 616 000 til kr 39 616 000

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

1 000 000

fra kr 28 752 000 til kr 29 752 000

Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

240 000

fra kr 8 070 000 til kr 8 310 000

116

Internasjonale organisasjoner

Pliktige bidrag,reduseres med

80 000 000

fra kr 1 418 050 000 til kr 1 338 050 000

117

EØS-finansieringsordningene

EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med

1 050 000 000

fra kr 3 036 000 000 til kr 1 986 000 000

Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med

970 000 000

fra kr 2 678 000 000 til kr 1 708 000 000

118

Utenrikspolitiske satsinger

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,økes med

1 500 000

fra kr 94 960 000 til kr 96 460 000

Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

2 000 000

fra kr 254 281 000 til kr 252 281 000

Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

1 500 000

fra kr 22 392 000 til kr 20 892 000

Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.,reduseres med

240 000

fra kr 54 290 000 til kr 54 050 000

140

Utenriksdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

7 681 000

fra kr 148 142 000 til kr 140 461 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

20 000 000

fra kr 37 570 000 til kr 17 570 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med

35 000 000

fra kr 115 477 000 til kr 80 477 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres, reduseres med

10 000 000

fra kr 270 060 000 til kr 260 060 000

FN og globale utfordringer, kan overføres,økes med

7 600 000

fra kr 218 138 000 til kr 225 738 000

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 274 690 000 til kr 324 690 000

152

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter, kan overføres,økes med

3 400 000

fra kr 633 817 000 til kr 637 217 000

159

Regionbevilgninger

Europa og Sentral-Asia, kan overføres,reduseres med

15 000 000

fra kr 776 134 000 til kr 761 134 000

Afrika, kan overføres,økes med

140 000 000

fra kr 2 177 693 000 til kr 2 317 693 000

Asia, kan overføres,økes med

15 436 000

fra kr 483 503 000 til kr 498 939 000

Latin-Amerika og Karibia, kan overføres,reduseres med

19 000 000

fra kr 177 339 000 til kr 158 339 000

160

Helse

Helse, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 3 681 186 000 til kr 3 661 186 000

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Utdanning, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 1 978 798 000 til kr 1 968 798 000

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres,økes med

15 564 000

fra kr 683 714 000 til kr 699 278 000

171

FNs utviklingsarbeid

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 59 099 000 til kr 54 099 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Regionale banker og fond, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 847 000 000 til kr 837 000 000

179

Flyktningtiltak i Norge

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

92 319 000

fra kr 550 402 000 til kr 458 083 000

220

Utdanningsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 357 094 000 til kr 357 494 000

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med

11 847 000

fra kr 208 305 000 til kr 196 458 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Freds- og menneskerettighetssentre,økes med

7 400 000

fra kr 100 838 000 til kr 108 238 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

Driftsutgifter,reduseres med

12 970 000

fra kr 23 970 000 til kr 11 000 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

87 446 000

fra kr 112 446 000 til kr 25 000 000

Tilskudd til landslinjer,reduseres med

1 045 000

fra kr 243 207 000 til kr 242 162 000

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,reduseres med

4 181 000

fra kr 36 265 000 til kr 32 084 000

(Ny) Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres,bevilges med

73 826 000

Tiltak for fullføring av videregående opplæring,reduseres med

10 000 000

fra kr 791 500 000 til kr 781 500 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

305 000 000

fra kr 1 562 093 000 til kr 1 867 093 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning,økes med

8 543 000

fra kr 42 046 000 til kr 50 589 000

Kompensasjon for merutgifter knyttet til covid-19,økes med

16 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 56 000 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Driftsutgifter,reduseres med

2 300 000

fra kr 648 213 000 til kr 645 913 000

240

Fagskoler

Driftstilskudd til fagskoler,økes med

38 000 000

fra kr 1 025 451 000 til kr 1 063 451 000

241

Felles tiltak for fagskoler

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 41 692 000 til kr 66 692 000

253

Folkehøyskoler

Tilskudd til folkehøyskoler,økes med

10 000 000

fra kr 987 051 000 til kr 997 051 000

256

Kompetanse Norge

Driftsutgifter,økes med

600 000

fra kr 119 365 000 til kr 119 965 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 000 000

fra kr 9 042 000 til kr 5 042 000

257

Kompetanseprogrammet

Tilskudd, kan overføres,økes med

9 150 000

fra kr 566 134 000 til kr 575 284 000

258

Tiltak for livslang læring

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 159 707 000 til kr 179 707 000

260

Universiteter og høyskoler

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

63 300 000

fra kr 38 932 991 000 til kr 38 996 291 000

Private høyskoler,økes med

25 000 000

fra kr 1 917 329 000 til kr 1 942 329 000

270

Studentvelferd

Tilskudd til velferdsarbeid mv.,økes med

20 000 000

fra kr 123 380 000 til kr 143 380 000

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, reduseres med

307 300 000

fra kr 803 507 000 til kr 496 207 000

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Virksomhetskostnader,reduseres med

460 000

fra kr 157 375 000 til kr 156 915 000

Tiltak for høyere utdanning,økes med

45 654 000

fra kr 282 703 000 til kr 328 357 000

273

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning,økes med

10 000 000

fra kr 213 101 000 til kr 223 101 000

274

Universitetssenteret på Svalbard

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard,økes med

3 710 000

fra kr 36 322 000 til kr 40 032 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

10 925 000

fra kr 130 000 000 til kr 119 075 000

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

50 000 000

fra kr 176 343 000 til kr 226 343 000

285

Norges forskningsråd

Langsiktig, grunnleggende forskning,økes med

20 000 000

fra kr 1 756 471 000 til kr 1 776 471 000

Sektorovergripende og strategiske satsinger, reduseres med

12 392 000

fra kr 1 885 791 000 til kr 1 873 399 000

Virksomhetskostnader,økes med

9 500 000

fra kr 795 599 000 til kr 805 099 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner,reduseres med

19 504 000

fra kr 327 390 000 til kr 307 886 000

UNESCO-kontingent,reduseres med

1 995 000

fra kr 24 303 000 til kr 22 308 000

290

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

7 429 000

fra kr 308 591 000 til kr 316 020 000

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 900 000

fra kr 70 004 000 til kr 75 904 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

9 300 000

fra kr 55 029 000 til kr 45 729 000

Integreringstilskudd, kan overføres,reduseres med

665 335 000

fra kr 6 170 134 000 til kr 5 504 799 000

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,økes med

58 058 000

fra kr 992 285 000 til kr 1 050 343 000

Kommunale innvandrertiltak,reduseres med

2 429 000

fra kr 275 006 000 til kr 272 577 000

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 203 748 000 til kr 213 748 000

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 31 258 000 til kr 32 258 000

292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 200 000

fra kr 82 343 000 til kr 79 143 000

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,reduseres med

56 026 000

fra kr 1 180 508 000 til kr 1 124 482 000

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,reduseres med

134 000

fra kr 546 000 til kr 412 000

300

Kulturdepartementet

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 175 209 000 til kr 177 209 000

Til disposisjon,økes med

215 000

fra kr 13 020 000 til kr 13 235 000

315

Frivillighetsformål

Idrettstiltak,økes med

29 500 000

fra kr 38 040 000 til kr 67 540 000

320

Norsk kulturråd

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 190 059 000 til kr 192 059 000

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m., økes med

270 000

fra kr 323 875 000 til kr 324 145 000

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med

674 000

fra kr 246 395 000 til kr 247 069 000

Tilskudd til amatørteaterformål,økes med

500 000

fra kr 22 530 000 til kr 23 030 000

322

Bygg og offentlige rom

Nasjonale kulturbygg, kan overføres,økes med

60 700 000

fra kr 276 400 000 til kr 337 100 000

323

Musikk og scenekunst

Driftsutgifter,reduseres med

3 275 000

fra kr 99 343 000 til kr 96 068 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 200 000

fra kr 66 690 000 til kr 55 490 000

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge,økes med

33 000

fra kr 23 000 000 til kr 23 033 000

Musikk- og scenekunstinstitusjoner,økes med

16 708 000

fra kr 2 654 670 000 til kr 2 671 378 000

325

Allmenne kulturformål

Driftsutgifter,økes med

550 000

fra kr 74 725 000 til kr 75 275 000

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 821 000

fra kr 23 276 000 til kr 18 455 000

Kultursamarbeid i nordområdene,økes med

13 000

fra kr 12 820 000 til kr 12 833 000

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,reduseres med

16 500 000

fra kr 135 900 000 til kr 119 400 000

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,økes med

1 820 000 000

fra kr 2 900 000 000 til kr 4 720 000 000

Barne- og ungdomstiltak,økes med

12 000

fra kr 59 740 000 til kr 59 752 000

326

Språk- og bibliotekformål

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 53 800 000 til kr 56 800 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Driftsutgifter,reduseres med

7 000 000

fra kr 79 691 000 til kr 72 691 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

7 000 000

328

Museer m.m.

Det nasjonale museumsnettverket,økes med

64 228 000

fra kr 2 285 920 000 til kr 2 350 148 000

Andre museums- og kulturverntiltak,økes med

1 772 000

fra kr 79 000 000 til kr 80 772 000

334

Film- og dataspillformål

Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 41 360 000 til kr 71 360 000

Regionale filmtiltak m.m., kan overføres,økes med

500 000

fra kr 122 055 000 til kr 122 555 000

335

Medieformål

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, reduseres med

85 000 000

fra kr 135 000 000 til kr 50 000 000

Mediestøtte,økes med

20 000 000

fra kr 428 517 000 til kr 448 517 000

Norsk rikskringkasting AS – NRK,reduseres med

88 200 000

fra kr 6 351 186 000 til kr 6 262 986 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

Vederlagsordninger, kan overføres,reduseres med

550 000

fra kr 228 490 000 til kr 227 940 000

351

Likestilling og ikke-diskriminering

Likestillingssentre,økes med

1 950 000

fra kr 16 110 000 til kr 18 060 000

352

Nedsatt funksjonsevne

Funksjonshemmedes organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 239 350 000 til kr 249 350 000

(Ny) Aktivitetstiltak for personer med funksjonsnedsettelse,bevilges med

15 000 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

12 750 000

fra kr 480 646 000 til kr 493 396 000

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres,økes med

4 289 000

fra kr 38 486 000 til kr 42 775 000

Overføringer til private,reduseres med

1 640 000

fra kr 12 651 000 til kr 11 011 000

Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med

1 640 000

fra kr 15 365 000 til kr 17 005 000

410

Domstolene

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1,økes med

30 482 000

fra kr 2 803 257 000 til kr 2 833 739 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 900 000

fra kr 38 554 000 til kr 36 654 000

430

Kriminalomsorgen

Driftsutgifter,økes med

32 382 000

fra kr 4 907 278 000 til kr 4 939 660 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

1 500 000

fra kr 37 808 000 til kr 39 308 000

433

Konfliktråd

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 138 454 000 til kr 143 454 000

440

Politiet

Driftsutgifter,økes med

303 665 000

fra kr 19 854 313 000 til kr 20 157 978 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 224 549 000 til kr 239 549 000

Tilskudd,reduseres med

4 500 000

fra kr 66 156 000 til kr 61 656 000

Tilskudd Norsk rettsmuseum,økes med

592 000

fra kr 7 215 000 til kr 7 807 000

442

Politihøgskolen

Driftsutgifter,reduseres med

5 400 000

fra kr 633 144 000 til kr 627 744 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Driftsutgifter,økes med

29 105 000

fra kr 995 865 000 til kr 1 024 970 000

Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv., økes med

1 153 400 000

fra kr 580 000 000 til kr 1 733 400 000

452

Sentral krisehåndtering

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 26 982 000 til kr 29 582 000

454

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

50 000 000

fra kr 682 222 000 til kr 732 222 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

199 914 000

fra kr 1 977 470 000 til kr 1 777 556 000

455

Redningstjenesten

Tilskudd til Redningsselskapet,økes med

3 000 000

fra kr 126 798 000 til kr 129 798 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Driftsutgifter,økes med

7 530 000

fra kr 344 590 000 til kr 352 120 000

467

Norsk Lovtidend

Driftsutgifter,økes med

3 876 000

fra kr 4 488 000 til kr 8 364 000

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Driftsutgifter,økes med

2 300 000

fra kr 17 540 000 til kr 19 840 000

470

Fri rettshjelp

Driftsutgifter,reduseres med

6 000 000

fra kr 607 942 000 til kr 601 942 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med

70 000 000

fra kr 324 562 000 til kr 394 562 000

480

Svalbardbudsjettet

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 417 978 000 til kr 418 978 000

490

Utlendingsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 449 000

fra kr 1 062 635 000 til kr 1 065 084 000

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,reduseres med

63 100 000

fra kr 601 948 000 til kr 538 848 000

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, reduseres med

2 154 000

fra kr 13 845 000 til kr 11 691 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

21 300 000

fra kr 56 199 000 til kr 77 499 000

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,økes med

780 000

fra kr 150 535 000 til kr 151 315 000

Stønader til beboere i asylmottak,reduseres med

1 783 000

fra kr 50 800 000 til kr 49 017 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres,reduseres med

1 850 000

fra kr 51 205 000 til kr 49 355 000

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,reduseres med

2 420 000

fra kr 35 047 000 til kr 32 627 000

491

Utlendingsnemnda

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med

29 200 000

fra kr 278 275 000 til kr 249 075 000

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,reduseres med

3 500 000

fra kr 15 881 000 til kr 12 381 000

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

650 000

fra kr 83 138 000 til kr 82 488 000

Forskningsprogrammer,reduseres med

1 132 000

fra kr 53 253 000 til kr 52 121 000

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

650 000

fra kr 3 090 000 til kr 3 740 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Driftsutgifter,økes med

5 448 000

fra kr 672 470 000 til kr 677 918 000

525

Statsforvalterne

Driftsutgifter,økes med

5 215 000

fra kr 1 894 046 000 til kr 1 899 261 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Prosjektering av bygg, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 173 000 000 til kr 203 000 000

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, reduseres med

500 000 000

fra kr 1 769 500 000 til kr 1 269 500 000

(Ny) Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres,bevilges med

3 900 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 193 551 000 til kr 218 551 000

531

Eiendommer til kongelige formål

Driftsutgifter,økes med

1 500 000

fra kr 27 529 000 til kr 29 029 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

37 700 000

fra kr 47 620 000 til kr 85 320 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 335 000 000 til kr 365 000 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 158 396 000 til kr 160 996 000

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres,økes med

29 250 000

fra kr 119 248 000 til kr 148 498 000

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 176 152 000 til kr 156 152 000

Altinn, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 181 670 000 til kr 187 170 000

541

IT- og ekompolitikk

Bredbåndsutbygging,økes med

150 000 000

fra kr 264 082 000 til kr 414 082 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 125 253 000 til kr 150 253 000

553

Regional- og distriktsutvikling

Interreg og Arktis 2030,økes med

1 000 000

fra kr 104 548 000 til kr 105 548 000

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter,økes med

1 400 000 000

fra kr 1 750 000 000 til kr 3 150 000 000

Klynger og innovasjon,økes med

4 500 000

fra kr 219 665 000 til kr 224 165 000

560

Samiske formål

Samisk språk, kultur og samfunnsliv,økes med

4 500 000

fra kr 543 013 000 til kr 547 513 000

567

Nasjonale minoriteter

Kollektiv oppreisning til norske rom mv.,reduseres med

1 050 000

fra kr 1 135 000 til kr 85 000

Rom, kan overføres,økes med

1 300 000

fra kr 3 729 000 til kr 5 029 000

Det Mosaiske Trossamfund,økes med

500 000

fra kr 9 480 000 til kr 9 980 000

Kultur- og ressurssenter for norske rom,økes med

500 000

fra kr 14 473 000 til kr 14 973 000

571

Rammetilskudd til kommuner

Innbyggertilskudd,økes med

1 864 312 000

fra kr 140 045 158 000 til kr 141 909 470 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64,økes med

1 655 000 000

fra kr 2 525 000 000 til kr 4 180 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

Innbyggertilskudd,økes med

243 750 000

fra kr 37 516 160 000 til kr 37 759 910 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

1 681 000 000

fra kr 2 582 000 000 til kr 4 263 000 000

577

Tilskudd til de politiske partier

Sentrale organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 311 821 000 til kr 331 821 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr 3 304 608 000 til kr 3 309 608 000

Utleieboliger, kan overføres,reduseres med

18 626 000

fra kr 239 727 000 til kr 221 101 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

5 000 000

fra kr 76 115 000 til kr 71 115 000

Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres, reduseres med

2 400 000

fra kr 33 852 000 til kr 31 452 000

(Ny) Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling,bevilges med

5 000 000

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

5 780 000

fra kr 184 700 000 til kr 178 920 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

Driftsutgifter,økes med

40 600 000

fra kr 13 014 668 000 til kr 13 055 268 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

467 000 000

fra kr 9 511 000 000 til kr 9 978 000 000

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr -25 000 000 til kr -20 000 000

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med

69 000 000

fra kr 249 000 000 til kr 180 000 000

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 32 000 000 til kr 34 000 000

Utlån, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000 000

fra kr 5 100 000 000 til kr 8 100 000 000

615

Yrkesskadeforsikring

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

14 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 84 000 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,økes med

150 000 000

fra kr 8 236 475 000 til kr 8 386 475 000

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,økes med

52 500 000

fra kr 1 710 180 000 til kr 1 762 680 000

635

Ventelønn

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

200 000

fra kr 4 000 000 til kr 3 800 000

640

Arbeidstilsynet

Driftsutgifter,økes med

30 000 000

fra kr 781 522 000 til kr 811 522 000

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statstilskudd,økes med

2 400 000

fra kr 156 133 000 til kr 158 533 000

660

Krigspensjon

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,reduseres med

5 000 000

fra kr 119 000 000 til kr 114 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 29 000 000 til kr 30 000 000

665

Pensjonstrygden for fiskere

Tilskudd,reduseres med

10 200 000

fra kr 42 900 000 til kr 32 700 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 3 010 000 000 til kr 3 030 000 000

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

24 800 000

fra kr 349 800 000 til kr 325 000 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

3 152 000

fra kr 240 716 000 til kr 237 564 000

701

E-helse, helseregistre mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

69 000 000

fra kr 767 228 000 til kr 836 228 000

Norsk Helsenett SF,økes med

2 500 000

fra kr 153 733 000 til kr 156 233 000

Nasjonale e-helseløsninger,økes med

10 500 000

fra kr 504 884 000 til kr 515 384 000

702

Beredskap

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

1 747 000 000

fra kr 1 981 000 000 til kr 234 000 000

(Ny) Smittesporing,bevilges med

51 200 000

(Ny) Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,bevilges med

3 382 000 000

703

Internasjonalt samarbeid

Internasjonale organisasjoner,økes med

200 000 000

fra kr 138 117 000 til kr 338 117 000

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO),økes med

22 000 000

fra kr 20 000 000 til kr 42 000 000

704

Norsk helsearkiv

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 300 000

fra kr 8 762 000 til kr 4 462 000

710

Vaksiner mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

83 000 000

fra kr 221 493 000 til kr 304 493 000

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.,økes med

63 400 000

fra kr 180 325 000 til kr 243 725 000

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19,økes med

477 500 000

fra kr 3 235 000 000 til kr 3 712 500 000

714

Folkehelse

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,økes med

5 500 000

fra kr 98 493 000 til kr 103 993 000

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

62 500 000

fra kr 64 135 000 til kr 126 635 000

732

Regionale helseforetak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

22 900 000

fra kr 19 411 000 til kr 42 311 000

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med

694 900 000

fra kr 4 680 955 000 til kr 5 375 855 000

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med

754 775 000

fra kr 58 730 136 000 til kr 59 484 911 000

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

265 730 000

fra kr 20 683 753 000 til kr 20 949 483 000

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

200 959 000

fra kr 15 638 212 000 til kr 15 839 171 000

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

179 636 000

fra kr 13 970 734 000 til kr 14 150 370 000

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning,reduseres med

1 495 000 000

fra kr 41 655 690 000 til kr 40 160 690 000

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med

594 700 000

fra kr 3 280 994 000 til kr 3 875 694 000

Driftskreditter,økes med

1 718 000 000

fra kr 1 800 000 000 til kr 3 518 000 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.,økes med

10 000 000

fra kr 2 965 000 til kr 12 965 000

740

Helsedirektoratet

Driftsutgifter,økes med

92 000 000

fra kr 1 311 863 000 til kr 1 403 863 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

140 500 000

fra kr 124 235 000 til kr 264 735 000

745

Folkehelseinstituttet

Driftsutgifter,økes med

331 200 000

fra kr 1 263 746 000 til kr 1 594 946 000

746

Statens legemiddelverk

Driftsutgifter,økes med

45 200 000

fra kr 323 656 000 til kr 368 856 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Driftsutgifter,økes med

11 600 000

fra kr 111 365 000 til kr 122 965 000

761

Omsorgstjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med

40 000 000

fra kr 334 745 000 til kr 374 745 000

Vertskommuner,reduseres med

9 900 000

fra kr 932 308 000 til kr 922 408 000

Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69,reduseres med

76 000 000

fra kr 3 264 567 000 til kr 3 188 567 000

Kompensasjon for renter og avdrag,økes med

42 400 000

fra kr 728 000 000 til kr 770 400 000

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning,økes med

152 988 000

fra kr 2 625 071 000 til kr 2 778 059 000

Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 806 835 000 til kr 706 835 000

762

Primærhelsetjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

95 600 000

fra kr 252 120 000 til kr 347 720 000

Forebyggende helsetjenester,økes med

7 000 000

fra kr 420 961 000 til kr 427 961 000

Allmennlegetjenester,økes med

20 600 000

fra kr 960 787 000 til kr 981 387 000

765

Psykisk helse, rus og vold

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med

252 000 000

fra kr 286 749 000 til kr 538 749 000

Brukere og pårørende, kan overføres,økes med

12 000 000

fra kr 174 715 000 til kr 186 715 000

Utviklingstiltak mv.,økes med

1 500 000

fra kr 179 459 000 til kr 180 959 000

Kompetansesentre, kan overføres,økes med

9 000 000

fra kr 308 912 000 til kr 317 912 000

780

Forskning

Norges forskningsråd mv.,økes med

18 838 000

fra kr 129 067 000 til kr 147 905 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1,økes med

20 450 000

fra kr 110 613 000 til kr 131 063 000

841

Samliv og konfliktløsning

Opplæring, forskning, utvikling mv.,økes med

1 200 000

fra kr 9 799 000 til kr 10 999 000

842

Familievern

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

13 900 000

fra kr 360 841 000 til kr 374 741 000

843

Adopsjonsstøtte

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

1 000 000

fra kr 9 200 000 til kr 8 200 000

844

Kontantstøtte

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

20 000 000

fra kr 1 510 000 000 til kr 1 490 000 000

845

Barnetrygd

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

102 000 000

fra kr 17 358 000 000 til kr 17 460 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71,reduseres med

640 000

fra kr 60 867 000 til kr 60 227 000

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 44 220 000 til kr 54 220 000

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med

50 000 000

fra kr 536 597 000 til kr 586 597 000

Utvikling i kommunene,økes med

15 000 000

fra kr 115 159 000 til kr 130 159 000

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,reduseres med

14 100 000

fra kr 76 278 000 til kr 62 178 000

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 12 115 000 til kr 11 115 000

847

EUs ungdomsprogram

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

4 000 000

fra kr 10 628 000 til kr 14 628 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71,økes med

18 951 000

fra kr 69 347 000 til kr 88 298 000

Utvikling i kommunene,økes med

4 313 000

fra kr 66 872 000 til kr 71 185 000

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

2 000 000

fra kr 38 211 000 til kr 40 211 000

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

18 651 000

fra kr 133 468 000 til kr 114 817 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60,økes med

14 387 000

fra kr 3 986 286 000 til kr 4 000 673 000

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,økes med

15 000 000

fra kr 2 844 135 000 til kr 2 859 135 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Driftsutgifter,økes med

700 000

fra kr 594 495 000 til kr 595 195 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

7 200 000

fra kr 2 621 000 til kr 9 821 000

Ymse faste tiltak,reduseres med

1 500 000

fra kr 15 376 000 til kr 13 876 000

882

Kirkebygg og gravplasser

(Ny) Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres, bevilges med

20 000 000

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 59 320 000 til kr 66 320 000

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser, reduseres med

5 700 000

fra kr 18 462 000 til kr 12 762 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

23 715 000

fra kr 72 741 000 til kr 49 026 000

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres, reduseres med

3 000 000

fra kr 10 290 000 til kr 7 290 000

Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv.,økes med

20 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 70 000 000

(Ny) Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres,bevilges med

11 515 000

Miljøtiltak Raufoss,økes med

2 500 000

fra kr 2 100 000 til kr 4 600 000

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 20 300 000 til kr 25 800 000

(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter,bevilges med

2 400 000

Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,økes med

200 000 000

fra kr 720 000 000 til kr 920 000 000

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer,økes med

230 000 000

fra kr 610 000 000 til kr 840 000 000

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,reduseres med

555 000 000

fra kr 10 055 000 000 til kr 9 500 000 000

(Ny) Kompensasjonsordning for luftfarten,bevilges med

1 500 000 000

902

Justervesenet

Driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 123 741 000 til kr 122 741 000

904

Brønnøysundregistrene

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

11 500 000

fra kr 23 323 000 til kr 34 823 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

38 800 000

fra kr 178 800 000 til kr 140 000 000

905

Norges geologiske undersøkelse

Driftsutgifter,reduseres med

400 000

fra kr 189 876 000 til kr 189 476 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 60 150 000 til kr 60 550 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

Driftsutgifter,økes med

7 500 000

fra kr 44 695 000 til kr 52 195 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

40 000 000

fra kr 247 023 000 til kr 207 023 000

908

Institutt for energiteknikk

Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1,reduseres med

3 250 000

fra kr 314 300 000 til kr 311 050 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med

280 000 000

fra kr 2 386 000 000 til kr 2 666 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

5 813 000

fra kr 441 316 000 til kr 447 129 000

911

Konkurransetilsynet

(Ny) Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres,bevilges med

3 000 000

912

Klagenemndssekretariatet

Driftsutgifter,reduseres med

200 000

fra kr 34 756 000 til kr 34 556 000

917

Fiskeridirektoratet

Driftsutgifter,økes med

10 900 000

fra kr 458 002 000 til kr 468 902 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

3 815 000

fra kr 16 589 000 til kr 12 774 000

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 778 000

fra kr 113 310 000 til kr 125 088 000

919

Diverse fiskeriformål

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,økes med

21 406 000

fra kr 1 000 000 000 til kr 1 021 406 000

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift,økes med

1 000 000

fra kr 255 000 000 til kr 256 000 000

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres,økes med

400 000

fra kr 6 493 000 til kr 6 893 000

920

Norges forskningsråd

Tilskudd til næringsrettet forskning,økes med

19 928 000

fra kr 1 661 331 000 til kr 1 681 259 000

Tilskudd til marin forskning,økes med

100 000

fra kr 405 680 000 til kr 405 780 000

922

Romvirksomhet

Norsk Romsenter,økes med

1 000 000

fra kr 89 728 000 til kr 90 728 000

EUs romprogrammer,reduseres med

20 300 000

fra kr 594 000 000 til kr 573 700 000

923

Havforskningsinstituttet

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 000 000

fra kr 203 930 000 til kr 214 930 000

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

15 000 000

fra kr 94 900 000 til kr 109 900 000

940

Internasjonaliseringstiltak

Eksportfremmetiltak,reduseres med

75 000 000

fra kr 75 000 000 til kr 0

941

Eksportstrategirådet

(Ny) Driftsutgifter,bevilges med

6 500 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,bevilges med

58 500 000

(Ny) Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,bevilges med

10 000 000

945

Grønt investeringsselskap

(Ny) Startkapital grønt investeringsselskap,bevilges med

10 000 000 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

Risikokapital, Investinor AS,økes med

70 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 120 000 000

Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag,økes med

2 000 000

fra kr 8 000 000 til kr 10 000 000

Kapitalinnskudd, Investinor AS,økes med

130 000 000

fra kr 92 000 000 til kr 222 000 000

(Ny) Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, bevilges med

524 000 000

(Ny) Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med

366 000 000

1100

Landbruks- og matdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

500 000

fra kr 16 859 000 til kr 17 359 000

1115

Mattilsynet

Driftsutgifter,økes med

11 500 000

fra kr 1 375 767 000 til kr 1 387 267 000

1137

Forskning og innovasjon

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd,reduseres med

503 000

fra kr 231 235 000 til kr 230 732 000

Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres,økes med

3 500 000

fra kr 2 000 000 til kr 5 500 000

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 21 868 000 til kr 26 868 000

Tilskudd til viltformål, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 35 278 000 til kr 38 278 000

1142

Landbruksdirektoratet

Tilskudd til veterinærdekning,økes med

450 000

fra kr 174 945 000 til kr 175 395 000

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning,økes med

15 000 000

fra kr 55 610 000 til kr 70 610 000

Tilskudd til oppkjøp av melkekvoter,reduseres med

13 572 000

fra kr 188 500 000 til kr 174 928 000

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

1 275 000 000

fra kr 350 000 000 til kr 1 625 000 000

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 45 000 000 til kr 60 000 000

(Ny) Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen,bevilges med

40 000 000

1148

Naturskade – erstatninger

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning,reduseres med

28 100 000

fra kr 159 000 000 til kr 130 900 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres, økes med

45 800 000

fra kr 44 690 000 til kr 90 490 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond,økes med

453 500 000

fra kr 1 295 553 000 til kr 1 749 053 000

Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning,økes med

57 300 000

fra kr 46 500 000 til kr 103 800 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger,økes med

5 000 000

fra kr 10 030 000 til kr 15 030 000

1301

Forskning og utvikling mv.

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv., reduseres med

754 000

fra kr 14 385 000 til kr 13 631 000

1310

Flytransport

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,reduseres med

780 000 000

fra kr 2 030 000 000 til kr 1 250 000 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

Tilskudd til dekning av tap,økes med

132 000 000

fra kr 110 500 000 til kr 242 500 000

1315

Tilskudd til Avinor AS

Tilskudd,økes med

1 050 000 000

fra kr 2 750 000 000 til kr 3 800 000 000

(Ny) Tilskudd til pålagte oppgaver,bevilges med

85 000 000

1320

Statens vegvesen

Driftsutgifter,reduseres med

92 900 000

fra kr 3 928 776 000 til kr 3 835 876 000

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30,økes med

248 400 000

fra kr 7 786 268 000 til kr 8 034 668 000

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres, reduseres med

143 000 000

fra kr 2 258 285 000 til kr 2 115 285 000

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30, reduseres med

120 000 000

fra kr 876 000 000 til kr 756 000 000

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1332, post 66,økes med

130 000 000

fra kr 12 025 000 000 til kr 12 155 000 000

(Ny) Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, bevilges med

96 000 000

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres,økes med

162 500 000

fra kr 1 573 300 000 til kr 1 735 800 000

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene,økes med

750 000 000

fra kr 2 105 000 000 til kr 2 855 000 000

1330

Særskilte transporttiltak

Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,økes med

27 700 000

fra kr 100 000 000 til kr 127 700 000

1332

Transport i byområder mv.

Tilskudd til byområder, kan overføres,økes med

6 600 000

fra kr 2 805 300 000 til kr 2 811 900 000

1351

Spordrift AS

Aksjekapital,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

1352

Jernbanedirektoratet

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres,økes med

435 000 000

fra kr 4 659 900 000 til kr 5 094 900 000

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74,reduseres med

60 000 000

fra kr 16 069 700 000 til kr 16 009 700 000

1360

Kystverket

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,økes med

13 000 000

fra kr 1 880 891 000 til kr 1 893 891 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

13 000 000

fra kr 31 065 000 til kr 18 065 000

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres,økes med

4 200 000

fra kr 383 600 000 til kr 387 800 000

Tilskudd til havnesamarbeid,reduseres med

1 200 000

fra kr 1 200 000 til kr 0

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres,økes med

1 200 000

fra kr 52 900 000 til kr 54 100 000

1370

Posttjenester

Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres,økes med

40 600 000

fra kr 740 200 000 til kr 780 800 000

1400

Klima- og miljødepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

6 706 000

fra kr 294 508 000 til kr 287 802 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 600 000

fra kr 66 985 000 til kr 62 385 000

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,reduseres med

900 000

fra kr 143 178 000 til kr 142 278 000

1412

Meteorologiformål

Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med

14 540 000

fra kr 142 857 000 til kr 128 317 000

1420

Miljødirektoratet

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 700 000

fra kr 326 044 000 til kr 335 744 000

Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 4 000 000

Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 17 090 000 til kr 19 090 000

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79,økes med

5 000 000

fra kr 12 483 000 til kr 17 483 000

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres, reduseres med

4 000 000

fra kr 224 244 000 til kr 220 244 000

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres,økes med

43 700 000

fra kr 13 820 000 til kr 57 520 000

Marin forsøpling, kan overføres,reduseres med

4 600 000

fra kr 70 290 000 til kr 65 690 000

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres,reduseres med

100 000

fra kr 80 426 000 til kr 80 326 000

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,økes med

34 000 000

fra kr 141 000 000 til kr 175 000 000

1425

Fisketiltak

Spesielle driftsutgifter,økes med

200 000

fra kr 100 000 til kr 300 000

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres,reduseres med

200 000

fra kr 15 960 000 til kr 15 760 000

1429

Riksantikvaren

Driftsutgifter,økes med

500 000

fra kr 146 187 000 til kr 146 687 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 200 000

fra kr 32 477 000 til kr 31 277 000

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres, reduseres med

1 000 000

fra kr 31 085 000 til kr 30 085 000

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres,økes med

10 700 000

fra kr 41 064 000 til kr 51 764 000

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 8 232 000 til kr 5 232 000

Tilskudd til verdensarven, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 64 690 000 til kr 66 690 000

1471

Norsk Polarinstitutt

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 100 271 000 til kr 102 271 000

1472

Svalbards miljøvernfond

Overføringer til Svalbards miljøvernfond, reduseres med

14 000 000

fra kr 20 658 000 til kr 6 658 000

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

(Ny) Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70,bevilges med

240 000

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50,reduseres med

240 000

fra kr 28 812 000 til kr 28 572 000

1481

Klimakvoter

Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 3 059 000 til kr 59 000

1600

Finansdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

8 700 000

fra kr 417 686 000 til kr 408 986 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 600 000

fra kr 111 795 000 til kr 100 195 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Driftsutgifter,økes med

15 060 000

fra kr 842 306 000 til kr 857 366 000

1610

Tolletaten

Driftsutgifter,økes med

25 000 000

fra kr 1 593 275 000 til kr 1 618 275 000

1618

Skatteetaten

Driftsutgifter,økes med

31 900 000

fra kr 7 045 422 000 til kr 7 077 322 000

Spesielle driftsutgifter,økes med

84 700 000

fra kr 199 300 000 til kr 284 000 000

Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 346 000 000 til kr 336 000 000

Tilskudd,økes med

300 000

fra kr 5 700 000 til kr 6 000 000

1620

Statistisk sentralbyrå

Driftsutgifter,økes med

3 400 000

fra kr 611 820 000 til kr 615 220 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

8 000 000

fra kr 253 640 000 til kr 245 640 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,reduseres med

570 000 000

fra kr 28 950 000 000 til kr 28 380 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

43 700 000

fra kr 223 700 000 til kr 180 000 000

(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard,bevilges med

1 500 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,reduseres med

13 995 000 000

fra kr 88 000 000 000 til kr 74 005 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

6 087 000

fra kr 879 899 000 til kr 885 986 000

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, reduseres med

1 500 000

fra kr 9 713 000 til kr 8 213 000

Overføringer til andre, kan overføres,økes med

4 297 000

fra kr 92 985 000 til kr 97 282 000

Forskning og utvikling, kan overføres,økes med

3 814 000

fra kr 144 326 000 til kr 148 140 000

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med

1 963 000

fra kr 377 212 000 til kr 379 175 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

502 248 000

fra kr 4 851 619 000 til kr 5 353 867 000

Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med

96 948 000

fra kr 3 130 666 000 til kr 3 227 614 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt,økes med

5 350 000

fra kr 244 189 000 til kr 249 539 000

1720

Forsvaret

Driftsutgifter,økes med

615 170 000

fra kr 30 903 730 000 til kr 31 518 900 000

1735

Etterretningstjenesten

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 480 000

fra kr 2 372 653 000 til kr 2 382 133 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med

148 010 000

fra kr 1 819 537 000 til kr 1 967 547 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

737 479 000

fra kr 18 345 238 000 til kr 17 607 759 000

1791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

80 859 000

fra kr 821 971 000 til kr 902 830 000

1800

Olje- og energidepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med

4 000 000

fra kr 16 983 000 til kr 20 983 000

1810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres, reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Driftsutgifter,økes med

4 000 000

fra kr 613 904 000 til kr 617 904 000

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres,reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

1830

Forskning og næringsutvikling

Norges forskningsråd,økes med

12 246 000

fra kr 730 670 000 til kr 742 916 000

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen,økes med

85 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 185 000 000

1840

CO2-håndtering

Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 2 275 000 000 til kr 2 305 000 000

2309

Tilfeldige utgifter

Driftsutgifter,økes med

56 768 000

fra kr 4 643 232 000 til kr 4 700 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 400 680 000 til kr 415 680 000

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

160 981 000

fra kr 8 614 209 000 til kr 8 775 190 000

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

80 722 000

fra kr 3 669 245 000 til kr 3 749 967 000

Andre stipend, overslagsbevilgning,økes med

59 105 000

fra kr 578 232 000 til kr 637 337 000

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

314 150 000

fra kr 631 355 000 til kr 945 505 000

Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med

74 802 000

fra kr 956 359 000 til kr 881 557 000

Tap på utlån,reduseres med

5 000 000

fra kr 415 500 000 til kr 410 500 000

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

1 020 396 000

fra kr 34 251 802 000 til kr 35 272 198 000

2412

Husbanken

Driftsutgifter,reduseres med

3 965 000

fra kr 362 066 000 til kr 358 101 000

Tap på lån,økes med

18 000 000

fra kr 11 000 000 til kr 29 000 000

Nye lån, overslagsbevilgning,økes med

652 000 000

fra kr 18 050 000 000 til kr 18 702 000 000

2421

Innovasjon Norge

Innovasjon – prosjekter, fond,økes med

380 000 000

fra kr 2 452 500 000 til kr 2 832 500 000

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 473 700 000 til kr 523 700 000

Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, økes med

105 000 000

fra kr 102 500 000 til kr 207 500 000

Tilskudd til kondemneringsordning for skip,økes med

100 000 000

fra kr 146 500 000 til kr 246 500 000

2426

Siva SF

Tilskudd til testfasiliteter,økes med

10 000 000

fra kr 138 500 000 til kr 148 500 000

2429

Eksportkredittordningen

Viderefakturerte utgifter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Investeringer,økes med

2 200 000 000

fra kr 23 800 000 000 til kr 26 000 000 000

2445

Statsbygg

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 593 922 000

2 Driftsutgifter

2 219 763 000

3 Avskrivninger

1 506 000 000

4 Renter av statens kapital

697 200 000

6 Til reguleringsfondet

-1 613 100 000

Sum:

-2 784 059 000

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,økes med

550 000 000

fra kr 1 261 700 000 til kr 1 811 700 000

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 327 000 000 til kr 227 000 000

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med

280 000 000

fra kr 743 376 000 til kr 1 023 376 000

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

173 000 000

fra kr 900 000 000 til kr 727 000 000

Kjøp av eiendommer, kan overføres,økes med

43 000 000

fra kr 303 566 000 til kr 346 566 000

2470

Statens pensjonskasse

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-651 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

512 000 000

3 Avskrivninger

97 000 000

5 Til investeringsformål

60 000 000

6 Til reguleringsfond

-35 000 000

Sum:

-17 000 000

2530

Foreldrepenger

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med

723 000 000

fra kr 20 167 000 000 til kr 20 890 000 000

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

93 000 000

fra kr 888 000 000 til kr 795 000 000

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, økes med

40 000 000

fra kr 515 000 000 til kr 555 000 000

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, reduseres med

17 000 000

fra kr 54 000 000 til kr 37 000 000

2541

Dagpenger

Dagpenger, overslagsbevilgning,økes med

19 000 000

fra kr 25 461 000 000 til kr 25 480 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med

110 000 000

fra kr 1 170 000 000 til kr 1 060 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig nærings drivende, frilansere og lærlinger

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med

354 000 000

fra kr 686 000 000 til kr 1 040 000 000

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning,økes med

1 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 31 000 000

2620

Stønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad, overslagsbevilgning,økes med

50 000 000

fra kr 1 650 000 000 til kr 1 700 000 000

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med

19 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 101 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

14 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 24 000 000

Bidragsforskott,reduseres med

20 000 000

fra kr 705 000 000 til kr 685 000 000

2650

Sykepenger

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med

525 000 000

fra kr 42 035 000 000 til kr 42 560 000 000

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, reduseres med

35 000 000

fra kr 1 615 000 000 til kr 1 580 000 000

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med

421 000 000

fra kr 1 445 000 000 til kr 1 866 000 000

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,økes med

90 000 000

fra kr 2 730 000 000 til kr 2 820 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med

2 130 000 000

fra kr 31 510 000 000 til kr 33 640 000 000

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

6 000 000

fra kr 146 000 000 til kr 140 000 000

Legeerklæringer,reduseres med

5 000 000

fra kr 400 000 000 til kr 395 000 000

2655

Uførhet

Uføretrygd, overslagsbevilgning,økes med

620 000 000

fra kr 103 950 000 000 til kr 104 570 000 000

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning,økes med

6 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 76 000 000

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning, reduseres med

3 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 35 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Grunnstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

26 300 000

fra kr 1 576 300 000 til kr 1 550 000 000

Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med

14 600 000

fra kr 1 652 400 000 til kr 1 667 000 000

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, reduseres med

2 500 000

fra kr 117 500 000 til kr 115 000 000

Tilskudd til biler,reduseres med

4 600 000

fra kr 759 600 000 til kr 755 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, reduseres med

248 300 000

fra kr 3 728 300 000 til kr 3 480 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med

33 700 000

fra kr 318 700 000 til kr 285 000 000

Ortopediske hjelpemidler,reduseres med

145 600 000

fra kr 1 765 600 000 til kr 1 620 000 000

Høreapparater,reduseres med

24 800 000

fra kr 814 800 000 til kr 790 000 000

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år,økes med

20 000 000

fra kr 83 730 000 til kr 103 730 000

2670

Alderdom

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

778 000 000

fra kr 80 782 000 000 til kr 81 560 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

2 616 000 000

fra kr 159 764 000 000 til kr 162 380 000 000

Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med

197 000 000

fra kr 6 563 000 000 til kr 6 760 000 000

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning, økes med

346 000 000

fra kr 6 754 000 000 til kr 7 100 000 000

2680

Etterlatte

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 1 080 000 000 til kr 1 100 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 785 000 000 til kr 805 000 000

Særtillegg, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000

fra kr 83 000 000 til kr 86 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

800 000

fra kr 1 000 000 til kr 200 000

Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,økes med

600 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 600 000

2686

Stønad ved gravferd

Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med

10 000 000

fra kr 235 000 000 til kr 245 000 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

Psykologhjelp,reduseres med

2 300 000

fra kr 354 300 000 til kr 352 000 000

Tannbehandling,reduseres med

60 000 000

fra kr 2 320 022 000 til kr 2 260 022 000

Private laboratorier og røntgeninstitutt,reduseres med

86 000 000

fra kr 1 289 674 000 til kr 1 203 674 000

2751

Legemidler mv.

Legemidler,økes med

340 000 000

fra kr 11 141 000 000 til kr 11 481 000 000

Legeerklæringer,økes med

1 000 000

fra kr 8 988 000 til kr 9 988 000

Medisinsk forbruksmateriell,reduseres med

59 000 000

fra kr 2 129 960 000 til kr 2 070 960 000

2752

Refusjon av egenbetaling

Egenandelstak,reduseres med

326 000 000

fra kr 7 856 170 000 til kr 7 530 170 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,økes med

1 000 000

fra kr 475 000 000 til kr 476 000 000

Allmennlegehjelp,økes med

519 500 000

fra kr 5 535 825 000 til kr 6 055 325 000

Fysioterapi, kan nyttes under post 62,økes med

500 000

fra kr 1 223 300 000 til kr 1 223 800 000

Jordmorhjelp,økes med

4 000 000

fra kr 72 040 000 til kr 76 040 000

2756

Andre helsetjenester

Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med

1 000 000

fra kr 10 008 000 til kr 9 008 000

Helsetjenester i utlandet mv.,økes med

109 000 000

fra kr 199 980 000 til kr 308 980 000

2790

Andre helsetiltak

Bidrag,økes med

600 000

fra kr 214 345 000 til kr 214 945 000

3041

Stortinget

Salgsinntekter,reduseres med

1 100 000

fra kr 6 000 000 til kr 4 900 000

Leieinntekter,økes med

1 100 000

fra kr 1 100 000 til kr 2 200 000

3100

Utenriksdepartementet

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene,reduseres med

12 615 000

fra kr 36 629 000 til kr 24 014 000

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene, reduseres med

21 801 000

fra kr 131 201 000 til kr 109 400 000

3220

Utdanningsdirektoratet

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

11 847 000

fra kr 13 962 000 til kr 2 115 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

4 179 000

fra kr 12 495 000 til kr 8 316 000

3256

Kompetanse Norge

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

4 000 000

fra kr 8 643 000 til kr 4 643 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med

2 784 000

fra kr 14 582 000 til kr 17 366 000

3292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

5 837 000

fra kr 21 151 000 til kr 15 314 000

3323

Musikk og scenekunst

Ymse inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 354 000 til kr 154 000

Billett- og salgsinntekter m.m.,reduseres med

14 000 000

fra kr 29 520 000 til kr 15 520 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Ymse inntekter,reduseres med

7 000 000

fra kr 31 508 000 til kr 24 508 000

(Ny) Oppdragsinntekter mv.,bevilges med

7 000 000

3440

Politiet

Gebyr – pass og våpen,reduseres med

152 000 000

fra kr 630 499 000 til kr 478 499 000

Gebyr – vaktselskap,reduseres med

2 850 000

fra kr 4 350 000 til kr 1 500 000

Gebyr – utlendingssaker,økes med

12 458 000

fra kr 284 882 000 til kr 297 340 000

Refusjoner fra EUs grense- og visumfond,reduseres med

26 800 000

fra kr 65 000 000 til kr 38 200 000

3442

Politihøgskolen

Diverse inntekter,reduseres med

3 950 000

fra kr 17 532 000 til kr 13 582 000

Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter,reduseres med

11 013 000

fra kr 19 494 000 til kr 8 481 000

3490

Utlendingsdirektoratet

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

2 155 000

fra kr 49 924 000 til kr 47 769 000

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

76 008 000

fra kr 264 656 000 til kr 188 648 000

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,reduseres med

1 332 000

fra kr 22 624 000 til kr 21 292 000

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

1 967 000

fra kr 13 191 000 til kr 11 224 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

841 000

fra kr 26 783 000 til kr 25 942 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet

Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger,reduseres med

2 500 000

fra kr 4 599 000 til kr 2 099 000

3595

Statens kartverk

Gebyrinntekter tinglysing,økes med

37 700 000

fra kr 447 300 000 til kr 485 000 000

3605

Arbeids- og velferdsetaten

Oppdragsinntekter mv.,reduseres med

9 400 000

fra kr 25 310 000 til kr 15 910 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Gebyrinntekter, lån,økes med

2 000 000

fra kr 28 000 000 til kr 30 000 000

Tilbakebetaling av lån,reduseres med

100 000 000

fra kr 10 300 000 000 til kr 10 200 000 000

3635

Ventelønn mv.

Refusjon statlig virksomhet mv.,økes med

100 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 100 000

3710

Vaksiner mv.

Vaksinesalg,økes med

67 600 000

fra kr 181 011 000 til kr 248 611 000

3740

Helsedirektoratet

Gebyrinntekter,reduseres med

1 200 000

fra kr 49 815 000 til kr 48 615 000

Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med

10 000 000

fra kr 40 024 000 til kr 50 024 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Gebyrinntekter,økes med

8 600 000

fra kr 15 353 000 til kr 23 953 000

3847

EUs ungdomsprogram

Tilskudd fra Europakommisjonen,økes med

2 600 000

fra kr 2 364 000 til kr 4 964 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

Diverse inntekter,reduseres med

5 800 000

fra kr 8 863 000 til kr 3 063 000

Kommunale egenandeler,reduseres med

91 600 000

fra kr 1 530 981 000 til kr 1 439 381 000

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,reduseres med

7 725 000

fra kr 7 805 000 til kr 80 000

(Ny) Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard,bevilges med

7 725 000

(Ny) Garantipremie fra garantiordning luftfart, bevilges med

30 200 000

3902

Justervesenet

Gebyrinntekter,reduseres med

5 000 000

fra kr 26 224 000 til kr 21 224 000

3903

Norsk akkreditering

Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med

800 000

fra kr 49 750 000 til kr 48 950 000

3904

Brønnøysundregistrene

Gebyrinntekter,økes med

24 000 000

fra kr 520 992 000 til kr 544 992 000

3912

Klagenemndssekretariatet

Klagegebyr,reduseres med

100 000

fra kr 899 000 til kr 799 000

Refusjoner og andre inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

Overtredelsesgebyr,økes med

980 000

fra kr 100 000 til kr 1 080 000

3917

Fiskeridirektoratet

(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med

22 191 000

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling, reduseres med

3 815 000

fra kr 4 815 000 til kr 1 000 000

3941

Eksportstrategirådet

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter,bevilges med

50 000

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,bevilges med

10 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med

870 000

fra kr 2 700 000 til kr 3 570 000

4320

Statens vegvesen

Salgsinntekter m.m.,reduseres med

85 000 000

fra kr 293 100 000 til kr 208 100 000

4356

Bane NOR SF

Tingsuttak,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

4420

Miljødirektoratet

Gebyrer, forurensningsområdet,reduseres med

1 605 000

fra kr 46 950 000 til kr 45 345 000

Gebyrer, kvotesystemet,økes med

20 300 000

fra kr 8 712 000 til kr 29 012 000

4481

Salg av klimakvoter

Salgsinntekter,økes med

125 000 000

fra kr 1 022 183 000 til kr 1 147 183 000

4618

Skatteetaten

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr,reduseres med

20 000 000

fra kr 58 000 000 til kr 38 000 000

(Ny) Andre inntekter,bevilges med

6 300 000

Gebyr for utleggsforretninger,reduseres med

12 500 000

fra kr 123 500 000 til kr 111 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsinntekter,reduseres med

16 000 000

fra kr 260 634 000 til kr 244 634 000

Tvangsmulkt,reduseres med

7 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 8 000 000

4700

Forsvarsdepartementet

Driftsinntekter,økes med

10 130 000

fra kr 42 412 000 til kr 52 542 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsinntekter,økes med

399 448 000

fra kr 4 430 548 000 til kr 4 829 996 000

Salg av eiendom,reduseres med

6 100 000

fra kr 109 032 000 til kr 102 932 000

4720

Forsvaret

Driftsinntekter,økes med

257 469 000

fra kr 754 951 000 til kr 1 012 420 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsinntekter,økes med

48 000 000

fra kr 31 877 000 til kr 79 877 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter,reduseres med

21 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 99 000 000

4791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsinntekter,økes med

70 300 000

fra kr 726 271 000 til kr 796 571 000

4810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

Termingebyrer,reduseres med

1 066 000

fra kr 3 077 000 til kr 2 011 000

Purregebyrer,reduseres med

15 081 000

fra kr 103 570 000 til kr 88 489 000

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

639 309 000

fra kr 12 146 062 000 til kr 11 506 753 000

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

1 449 526 000

fra kr 6 722 712 000 til kr 8 172 238 000

5312

Husbanken

Avdrag,reduseres med

180 000 000

fra kr 12 740 000 000 til kr 12 560 000 000

5325

Innovasjon Norge

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning,økes med

22 100 000

fra kr 5 000 000 til kr 27 100 000

Låneprovisjoner,reduseres med

2 400 000

fra kr 70 000 000 til kr 67 600 000

(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag, bevilges med

10 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

Overføring,reduseres med

3 430 793 000

fra kr 18 600 000 000 til kr 15 169 207 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

148 500 000 000

2 Driftsutgifter

-29 400 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 700 000 000

4 Avskrivninger

-24 800 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 400 000 000

Sum:

90 200 000 000

Avskrivninger,reduseres med

100 000 000

fra kr 24 900 000 000 til kr 24 800 000 000

Renter av statens kapital,økes med

100 000 000

fra kr 2 300 000 000 til kr 2 400 000 000

5460

Eksportfinansiering Norge

(Ny) Tilbakeføring av tapsavsetning for garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,bevilges med

810 000 000

Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,reduseres med

1 600 000

fra kr 118 000 000 til kr 116 400 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Avskrivninger,reduseres med

3 000 000

fra kr 1 606 000 000 til kr 1 603 000 000

5501

Skatter på formue og inntekt

Trinnskatt mv.,reduseres med

69 000 000

fra kr 68 620 000 000 til kr 68 551 000 000

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere,reduseres med

140 000 000

fra kr 107 460 000 000 til kr 107 320 000 000

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum,reduseres med

240 000 000

fra kr 68 000 000 000 til kr 67 760 000 000

5521

Merverdiavgift

Merverdiavgift,reduseres med

5 582 200 000

fra kr 324 437 100 000 til kr 318 854 900 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

Veibruksavgift på autodiesel,reduseres med

115 000 000

fra kr 9 100 000 000 til kr 8 985 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

CO2-avgift,reduseres med

5 000 000

fra kr 8 667 000 000 til kr 8 662 000 000

5546

Avgift på forbrenning av avfall

CO2-avgift,reduseres med

110 000 000

fra kr 110 000 000 til kr 0

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

(Ny) Trikloreten (TRI),bevilges med

10 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.,reduseres med

450 000 000

fra kr 1 215 000 000 til kr 765 000 000

5561

Flypassasjeravgift

(Ny) Flypassasjeravgift,bevilges med

900 000

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,økes med

4 500 000

fra kr 242 923 000 til kr 247 423 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriforskningsavgift,økes med

18 700 000

fra kr 323 733 000 til kr 342 433 000

Tilsynsavgift Justervesenet,reduseres med

19 300 000

fra kr 46 650 000 til kr 27 350 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Jeger- og fellingsavgifter,økes med

8 000 000

fra kr 82 780 000 til kr 90 780 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

Sektoravgifter Kystverket,reduseres med

111 000 000

fra kr 798 915 000 til kr 687 915 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond,reduseres med

14 000 000

fra kr 20 670 000 til kr 6 670 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

(Ny) Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag,bevilges med

3 400 000

5584

Diverse avgiftsinntekter mv.

(Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter,bevilges med

10 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Garantiprovisjon,reduseres med

14 000 000

fra kr 64 000 000 til kr 50 000 000

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Renter,økes med

196 000 000

fra kr 378 000 000 til kr 574 000 000

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Renter,økes med

480 000

fra kr 3 600 000 til kr 4 080 000

5615

Husbanken

Renter,økes med

480 000 000

fra kr 1 820 000 000 til kr 2 300 000 000

5616

Kommunalbanken AS

Aksjeutbytte,reduseres med

588 000 000

fra kr 588 000 000 til kr 0

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Renter,økes med

1 029 938 000

fra kr 2 539 720 000 til kr 3 569 658 000

5619

Renter av lån til Avinor AS

Renter,økes med

1 300 000

fra kr 19 200 000 til kr 20 500 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Rentemargin, innovasjonslåneordningen,økes med

1 400 000

fra kr 21 000 000 til kr 22 400 000

Utbytte, lavrisikolåneordningen,reduseres med

8 900 000

fra kr 100 000 000 til kr 91 100 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

Statens overskuddsandel,økes med

220 600 000

fra kr 66 100 000 til kr 286 700 000

5652

Statskog SF – renter og utbytte

Utbytte,økes med

61 700 000

fra kr 9 000 000 til kr 70 700 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Utbytte,økes med

2 055 700 000

fra kr 17 341 200 000 til kr 19 396 900 000

5680

Statnett SF

Utbytte,økes med

131 000 000

fra kr 908 000 000 til kr 1 039 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

Utbytte,økes med

1 200 000 000

fra kr 7 500 000 000 til kr 8 700 000 000

5700

Folketrygdens inntekter

Trygdeavgift,reduseres med

28 000 000

fra kr 155 130 000 000 til kr 155 102 000 000

Arbeidsgiveravgift,reduseres med

490 000 000

fra kr 203 390 000 000 til kr 202 900 000 000

5701

Diverse inntekter

Refusjon ved yrkesskade,reduseres med

109 000 000

fra kr 879 750 000 til kr 770 750 000

Hjelpemiddelsentraler mv.,reduseres med

17 000 000

fra kr 82 000 000 til kr 65 000 000

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Dividende,økes med

5 000 000

fra kr 225 000 000 til kr 230 000 000

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen etablere en stimuleringsordning for eventbransjen med det formål å legge til rette for gjennomføring av flere mindre arrangementer i perioden der usikkerhet knyttet til den fremtidige smittesituasjonen hindrer eller vanskeliggjør gjennomføring av arrangementer med et stort antall deltakere.

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at Helse Sør-Øst RHF gjennomgår sin modell for inn- og utbetaling av investeringsmidler fra helseforetakene, og at det gjøres en ny vurdering av Sørlandet sykehus HFs økonomi for å kunne sikre investeringsmidler til ny kvinneklinikk og barne- og ungdomsavdeling i Kristiansand.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen la SIVA bestå som en selvstendig aktør med ansvar for inkubasjons- og næringshageprogrammene og Norsk katapult.

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen overføre forvaltningsansvaret for klyngeprogrammet fra Innovasjon Norge til SIVA.

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen videreføre SIVAs eierskap i innovasjonsselskaper som i dag.

Forslag 30

Forslag 31

Stortinget ber regjeringen sørge for at Avinors inngåelse av anbudsavtale for taxfreehandel for perioden 2023–2027 utsettes til etter stortingsvalget og tiltredelsen av ny regjering, slik at eventuelle endringer i rammevilkårene kan hensyntas.

Forslag 32

Stortinget ber regjeringen sende ut et supplerende høringsnotat om den foreslåtte endring i grunnrenteskatten på vannkraftverk, der det konkret redegjøres for konsekvensene for berørte kommuner både på kort og lengre sikt, samtidig som høringsfristen utsettes til tre måneder etter utsendelse av det supplerende høringsnotatet.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 33

Stortinget ber regjeringen åpne for nedsatt forsinkelsesrente i tilbakebetaling av utsatte krav for bedrifter som forplikter seg til betydelige utslippskutt fra egen virksomhet.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 34

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Det kongelige hoff,reduseres med

10 000 000

fra kr 223 773 000 til kr 213 773 000

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med

10 000 000

fra kr 87 900 000 til kr 97 900 000

Statsministerens kontor

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000

Stortinget

Driftsutgifter,reduseres med

1 500 000

fra kr 990 900 000 til kr 989 400 000

Reisetilskudd til skoler,reduseres med

3 600 000

fra kr 5 500 000 til kr 1 900 000

Høyesterett

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1,økes med

900 000

fra kr 121 095 000 til kr 121 995 000

100

Utenriksdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

1 348 000

fra kr 2 452 408 000 til kr 2 451 060 000

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

1 000 000

fra kr 28 752 000 til kr 29 752 000

Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

240 000

fra kr 8 070 000 til kr 8 310 000

116

Internasjonale organisasjoner

Pliktige bidrag,reduseres med

80 000 000

fra kr 1 418 050 000 til kr 1 338 050 000

117

EØS-finansieringsordningene

EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, reduseres med

500 000 000

fra kr 3 036 000 000 til kr 2 536 000 000

Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med

520 000 000

fra kr 2 678 000 000 til kr 2 158 000 000

118

Utenrikspolitiske satsinger

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,økes med

1 500 000

fra kr 94 960 000 til kr 96 460 000

Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med

2 000 000

fra kr 254 281 000 til kr 252 281 000

Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

1 500 000

fra kr 22 392 000 til kr 20 892 000

Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.,reduseres med

240 000

fra kr 54 290 000 til kr 54 050 000

140

Utenriksdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

7 681 000

fra kr 148 142 000 til kr 140 461 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

20 000 000

fra kr 37 570 000 til kr 17 570 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med

35 000 000

fra kr 115 477 000 til kr 80 477 000

150

Humanitær bistand

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres,økes med

1 000 000 000

fra kr 4 778 354 000 til kr 5 778 354 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres, reduseres med

10 000 000

fra kr 270 060 000 til kr 260 060 000

FN og globale utfordringer, kan overføres,økes med

7 600 000

fra kr 218 138 000 til kr 225 738 000

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 274 690 000 til kr 324 690 000

152

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter, kan overføres,økes med

3 400 000

fra kr 633 817 000 til kr 637 217 000

159

Regionbevilgninger

Europa og Sentral-Asia, kan overføres,reduseres med

15 000 000

fra kr 776 134 000 til kr 761 134 000

Afrika, kan overføres,økes med

140 000 000

fra kr 2 177 693 000 til kr 2 317 693 000

Asia, kan overføres,økes med

15 436 000

fra kr 483 503 000 til kr 498 939 000

160

Helse

Helse, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 3 681 186 000 til kr 3 661 186 000

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Utdanning, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 1 978 798 000 til kr 1 968 798 000

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres, økes med

15 564 000

fra kr 683 714 000 til kr 699 278 000

171

FNs utviklingsarbeid

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 59 099 000 til kr 54 099 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Regionale banker og fond, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 847 000 000 til kr 837 000 000

179

Flyktningtiltak i Norge

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

92 319 000

fra kr 550 402 000 til kr 458 083 000

220

Utdanningsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 357 094 000 til kr 357 494 000

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med

11 847 000

fra kr 208 305 000 til kr 196 458 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Freds- og menneskerettighetssentre,økes med

2 400 000

fra kr 100 838 000 til kr 103 238 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

Driftsutgifter,reduseres med

12 970 000

fra kr 23 970 000 til kr 11 000 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

87 446 000

fra kr 112 446 000 til kr 25 000 000

Tilskudd til landslinjer,reduseres med

1 045 000

fra kr 243 207 000 til kr 242 162 000

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,reduseres med

4 181 000

fra kr 36 265 000 til kr 32 084 000

(Ny) Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres,bevilges med

73 826 000

Tiltak for fullføring av videregående opplæring, reduseres med

10 000 000

fra kr 791 500 000 til kr 781 500 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

395 000 000

fra kr 1 562 093 000 til kr 1 957 093 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning,økes med

8 543 000

fra kr 42 046 000 til kr 50 589 000

Kompensasjon for merutgifter knyttet til covid-19,økes med

16 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 56 000 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Driftsutgifter,reduseres med

2 300 000

fra kr 648 213 000 til kr 645 913 000

241

Felles tiltak for fagskoler

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 41 692 000 til kr 66 692 000

253

Folkehøyskoler

Tilskudd til folkehøyskoler,økes med

5 000 000

fra kr 987 051 000 til kr 992 051 000

256

Kompetanse Norge

Driftsutgifter,økes med

600 000

fra kr 119 365 000 til kr 119 965 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 000 000

fra kr 9 042 000 til kr 5 042 000

257

Kompetanseprogrammet

Tilskudd, kan overføres,reduseres med

850 000

fra kr 566 134 000 til kr 565 284 000

258

Tiltak for livslang læring

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 159 707 000 til kr 179 707 000

260

Universiteter og høyskoler

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

15 000 000

fra kr 38 932 991 000 til kr 38 947 991 000

Private høyskoler,økes med

25 000 000

fra kr 1 917 329 000 til kr 1 942 329 000

270

Studentvelferd

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, reduseres med

307 300 000

fra kr 803 507 000 til kr 496 207 000

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Virksomhetskostnader,reduseres med

460 000

fra kr 157 375 000 til kr 156 915 000

Tiltak for høyere utdanning,økes med

45 654 000

fra kr 282 703 000 til kr 328 357 000

273

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning,økes med

10 000 000

fra kr 213 101 000 til kr 223 101 000

274

Universitetssenteret på Svalbard

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard,økes med

3 710 000

fra kr 36 322 000 til kr 40 032 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

10 925 000

fra kr 130 000 000 til kr 119 075 000

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

10 000 000

fra kr 176 343 000 til kr 186 343 000

285

Norges forskningsråd

Sektorovergripende og strategiske satsinger, reduseres med

12 392 000

fra kr 1 885 791 000 til kr 1 873 399 000

Virksomhetskostnader,økes med

9 500 000

fra kr 795 599 000 til kr 805 099 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, reduseres med

19 504 000

fra kr 327 390 000 til kr 307 886 000

UNESCO-kontingent,reduseres med

1 995 000

fra kr 24 303 000 til kr 22 308 000

290

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

7 429 000

fra kr 308 591 000 til kr 316 020 000

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 900 000

fra kr 70 004 000 til kr 75 904 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

5 000 000

fra kr 55 029 000 til kr 50 029 000

Integreringstilskudd, kan overføres,reduseres med

665 335 000

fra kr 6 170 134 000 til kr 5 504 799 000

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,økes med

58 058 000

fra kr 992 285 000 til kr 1 050 343 000

Kommunale innvandrertiltak,reduseres med

2 429 000

fra kr 275 006 000 til kr 272 577 000

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 203 748 000 til kr 223 748 000

292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 200 000

fra kr 82 343 000 til kr 79 143 000

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,reduseres med

56 026 000

fra kr 1 180 508 000 til kr 1 124 482 000

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,reduseres med

134 000

fra kr 546 000 til kr 412 000

300

Kulturdepartementet

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 175 209 000 til kr 177 209 000

Til disposisjon,økes med

215 000

fra kr 13 020 000 til kr 13 235 000

315

Frivillighetsformål

Idrettstiltak,økes med

23 500 000

fra kr 38 040 000 til kr 61 540 000

320

Norsk kulturråd

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 190 059 000 til kr 192 059 000

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m., økes med

270 000

fra kr 323 875 000 til kr 324 145 000

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med

674 000

fra kr 246 395 000 til kr 247 069 000

Tilskudd til amatørteaterformål,økes med

500 000

fra kr 22 530 000 til kr 23 030 000

322

Bygg og offentlige rom

Nasjonale kulturbygg, kan overføres,økes med

40 000 000

fra kr 276 400 000 til kr 316 400 000

323

Musikk og scenekunst

Driftsutgifter,reduseres med

3 275 000

fra kr 99 343 000 til kr 96 068 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 200 000

fra kr 66 690 000 til kr 55 490 000

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge,økes med

33 000

fra kr 23 000 000 til kr 23 033 000

Musikk- og scenekunstinstitusjoner,økes med

16 708 000

fra kr 2 654 670 000 til kr 2 671 378 000

325

Allmenne kulturformål

Driftsutgifter,økes med

550 000

fra kr 74 725 000 til kr 75 275 000

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 821 000

fra kr 23 276 000 til kr 18 455 000

Kultursamarbeid i nordområdene,økes med

13 000

fra kr 12 820 000 til kr 12 833 000

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,reduseres med

16 500 000

fra kr 135 900 000 til kr 119 400 000

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,økes med

1 570 000 000

fra kr 2 900 000 000 til kr 4 470 000 000

Barne- og ungdomstiltak,økes med

12 000

fra kr 59 740 000 til kr 59 752 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Driftsutgifter,reduseres med

7 000 000

fra kr 79 691 000 til kr 72 691 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

7 000 000

328

Museer m.m.

Det nasjonale museumsnettverket,økes med

64 228 000

fra kr 2 285 920 000 til kr 2 350 148 000

Andre museums- og kulturverntiltak,økes med

1 772 000

fra kr 79 000 000 til kr 80 772 000

334

Film- og dataspillformål

Regionale filmtiltak m.m., kan overføres,økes med

500 000

fra kr 122 055 000 til kr 122 555 000

335

Medieformål

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, reduseres med

85 000 000

fra kr 135 000 000 til kr 50 000 000

Norsk rikskringkasting AS – NRK,reduseres med

88 200 000

fra kr 6 351 186 000 til kr 6 262 986 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

Vederlagsordninger, kan overføres,reduseres med

550 000

fra kr 228 490 000 til kr 227 940 000

351

Likestilling og ikke-diskriminering

Likestillingssentre,økes med

1 950 000

fra kr 16 110 000 til kr 18 060 000

352

Nedsatt funksjonsevne

Funksjonshemmedes organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 239 350 000 til kr 249 350 000

(Ny) Aktivitetstiltak for personer med funksjonsnedsettelse,bevilges med

15 000 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

12 750 000

fra kr 480 646 000 til kr 493 396 000

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres,økes med

4 289 000

fra kr 38 486 000 til kr 42 775 000

Overføringer til private,reduseres med

1 640 000

fra kr 12 651 000 til kr 11 011 000

Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med

1 640 000

fra kr 15 365 000 til kr 17 005 000

410

Domstolene

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1,økes med

15 482 000

fra kr 2 803 257 000 til kr 2 818 739 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 900 000

fra kr 38 554 000 til kr 36 654 000

430

Kriminalomsorgen

Driftsutgifter,økes med

24 882 000

fra kr 4 907 278 000 til kr 4 932 160 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

1 500 000

fra kr 37 808 000 til kr 39 308 000

433

Konfliktråd

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 138 454 000 til kr 143 454 000

440

Politiet

Driftsutgifter,økes med

223 665 000

fra kr 19 854 313 000 til kr 20 077 978 000

Tilskudd,reduseres med

4 500 000

fra kr 66 156 000 til kr 61 656 000

Tilskudd Norsk rettsmuseum,økes med

592 000

fra kr 7 215 000 til kr 7 807 000

442

Politihøgskolen

Driftsutgifter,reduseres med

5 400 000

fra kr 633 144 000 til kr 627 744 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Driftsutgifter,økes med

29 105 000

fra kr 995 865 000 til kr 1 024 970 000

Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,økes med

1 153 400 000

fra kr 580 000 000 til kr 1 733 400 000

452

Sentral krisehåndtering

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 26 982 000 til kr 29 582 000

454

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

50 000 000

fra kr 682 222 000 til kr 732 222 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

199 914 000

fra kr 1 977 470 000 til kr 1 777 556 000

455

Redningstjenesten

Tilskudd til Redningsselskapet,økes med

3 000 000

fra kr 126 798 000 til kr 129 798 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Driftsutgifter,økes med

7 530 000

fra kr 344 590 000 til kr 352 120 000

467

Norsk Lovtidend

Driftsutgifter,økes med

3 876 000

fra kr 4 488 000 til kr 8 364 000

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Driftsutgifter,økes med

2 300 000

fra kr 17 540 000 til kr 19 840 000

470

Fri rettshjelp

Driftsutgifter,reduseres med

6 000 000

fra kr 607 942 000 til kr 601 942 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med

70 000 000

fra kr 324 562 000 til kr 394 562 000

480

Svalbardbudsjettet

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 417 978 000 til kr 418 978 000

490

Utlendingsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 449 000

fra kr 1 062 635 000 til kr 1 065 084 000

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,reduseres med

63 100 000

fra kr 601 948 000 til kr 538 848 000

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, reduseres med

2 154 000

fra kr 13 845 000 til kr 11 691 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

21 300 000

fra kr 56 199 000 til kr 77 499 000

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,økes med

780 000

fra kr 150 535 000 til kr 151 315 000

Stønader til beboere i asylmottak,reduseres med

1 783 000

fra kr 50 800 000 til kr 49 017 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres,reduseres med

1 850 000

fra kr 51 205 000 til kr 49 355 000

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,reduseres med

2 420 000

fra kr 35 047 000 til kr 32 627 000

491

Utlendingsnemnda

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med

29 200 000

fra kr 278 275 000 til kr 249 075 000

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,reduseres med

3 500 000

fra kr 15 881 000 til kr 12 381 000

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

650 000

fra kr 83 138 000 til kr 82 488 000

Forskningsprogrammer,reduseres med

1 132 000

fra kr 53 253 000 til kr 52 121 000

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

650 000

fra kr 3 090 000 til kr 3 740 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Driftsutgifter,økes med

5 448 000

fra kr 672 470 000 til kr 677 918 000

525

Statsforvalterne

Driftsutgifter,økes med

5 215 000

fra kr 1 894 046 000 til kr 1 899 261 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Prosjektering av bygg, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 173 000 000 til kr 203 000 000

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

500 000 000

fra kr 1 769 500 000 til kr 1 269 500 000

(Ny) Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres, bevilges med

3 900 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

25 000 000

fra kr 193 551 000 til kr 218 551 000

531

Eiendommer til kongelige formål

Driftsutgifter,økes med

1 500 000

fra kr 27 529 000 til kr 29 029 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

37 700 000

fra kr 47 620 000 til kr 85 320 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 335 000 000 til kr 365 000 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 158 396 000 til kr 160 996 000

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres,økes med

29 250 000

fra kr 119 248 000 til kr 148 498 000

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 176 152 000 til kr 156 152 000

Altinn, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 181 670 000 til kr 187 170 000

541

IT- og ekompolitikk

Bredbåndsutbygging,økes med

100 000 000

fra kr 264 082 000 til kr 364 082 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 125 253 000 til kr 150 253 000

553

Regional- og distriktsutvikling

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med

200 000 000

fra kr 856 770 000 til kr 1 056 770 000

Interreg og Arktis 2030,økes med

1 000 000

fra kr 104 548 000 til kr 105 548 000

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter,økes med

1 000 000 000

fra kr 1 750 000 000 til kr 2 750 000 000

Klynger og innovasjon,økes med

4 500 000

fra kr 219 665 000 til kr 224 165 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

Merkur, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 61 310 000 til kr 41 310 000

567

Nasjonale minoriteter

Kollektiv oppreisning til norske rom mv.,reduseres med

1 050 000

fra kr 1 135 000 til kr 85 000

Rom, kan overføres,økes med

1 300 000

fra kr 3 729 000 til kr 5 029 000

Det Mosaiske Trossamfund,økes med

500 000

fra kr 9 480 000 til kr 9 980 000

Kultur- og ressurssenter for norske rom,økes med

500 000

fra kr 14 473 000 til kr 14 973 000

571

Rammetilskudd til kommuner

Innbyggertilskudd,økes med

1 952 512 000

fra kr 140 045 158 000 til kr 141 997 670 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med

2 625 000 000

fra kr 2 525 000 000 til kr 5 150 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

Innbyggertilskudd,økes med

65 000 000

fra kr 37 516 160 000 til kr 37 581 160 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

2 881 000 000

fra kr 2 582 000 000 til kr 5 463 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr 3 304 608 000 til kr 3 309 608 000

Utleieboliger, kan overføres,reduseres med

18 626 000

fra kr 239 727 000 til kr 221 101 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

5 000 000

fra kr 76 115 000 til kr 71 115 000

Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres, reduseres med

2 400 000

fra kr 33 852 000 til kr 31 452 000

(Ny) Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling,bevilges med

5 000 000

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

5 780 000

fra kr 184 700 000 til kr 178 920 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

Driftsutgifter,reduseres med

9 400 000

fra kr 13 014 668 000 til kr 13 005 268 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

467 000 000

fra kr 9 511 000 000 til kr 9 978 000 000

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr -25 000 000 til kr -20 000 000

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med

69 000 000

fra kr 249 000 000 til kr 180 000 000

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 32 000 000 til kr 34 000 000

Utlån, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000 000

fra kr 5 100 000 000 til kr 8 100 000 000

615

Yrkesskadeforsikring

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

14 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 84 000 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,økes med

228 000 000

fra kr 8 236 475 000 til kr 8 464 475 000

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 1 710 180 000 til kr 1 730 180 000

635

Ventelønn

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

200 000

fra kr 4 000 000 til kr 3 800 000

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statstilskudd,økes med

2 400 000

fra kr 156 133 000 til kr 158 533 000

660

Krigspensjon

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,reduseres med

5 000 000

fra kr 119 000 000 til kr 114 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 29 000 000 til kr 30 000 000

665

Pensjonstrygden for fiskere

Tilskudd,reduseres med

10 200 000

fra kr 42 900 000 til kr 32 700 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 3 010 000 000 til kr 3 030 000 000

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

24 800 000

fra kr 349 800 000 til kr 325 000 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

3 152 000

fra kr 240 716 000 til kr 237 564 000

701

E-helse, helseregistre mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

69 000 000

fra kr 767 228 000 til kr 836 228 000

Norsk Helsenett SF,økes med

2 500 000

fra kr 153 733 000 til kr 156 233 000

Nasjonale e-helseløsninger,økes med

10 500 000

fra kr 504 884 000 til kr 515 384 000

702

Beredskap

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

1 747 000 000

fra kr 1 981 000 000 til kr 234 000 000

(Ny) Smittesporing,bevilges med

51 200 000

(Ny) Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,bevilges med

3 382 000 000

703

Internasjonalt samarbeid

Internasjonale organisasjoner,økes med

200 000 000

fra kr 138 117 000 til kr 338 117 000

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO),økes med

22 000 000

fra kr 20 000 000 til kr 42 000 000

704

Norsk helsearkiv

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 300 000

fra kr 8 762 000 til kr 4 462 000

710

Vaksiner mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

53 000 000

fra kr 221 493 000 til kr 274 493 000

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.,økes med

63 400 000

fra kr 180 325 000 til kr 243 725 000

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19,økes med

477 500 000

fra kr 3 235 000 000 til kr 3 712 500 000

714

Folkehelse

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,økes med

5 500 000

fra kr 98 493 000 til kr 103 993 000

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

40 000 000

fra kr 64 135 000 til kr 104 135 000

732

Regionale helseforetak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

22 900 000

fra kr 19 411 000 til kr 42 311 000

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med

752 400 000

fra kr 4 680 955 000 til kr 5 433 355 000

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med

620 100 000

fra kr 58 730 136 000 til kr 59 350 236 000

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

218 300 000

fra kr 20 683 753 000 til kr 20 902 053 000

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

165 100 000

fra kr 15 638 212 000 til kr 15 803 312 000

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

147 600 000

fra kr 13 970 734 000 til kr 14 118 334 000

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning,reduseres med

1 495 000 000

fra kr 41 655 690 000 til kr 40 160 690 000

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med

594 700 000

fra kr 3 280 994 000 til kr 3 875 694 000

Driftskreditter,økes med

1 718 000 000

fra kr 1 800 000 000 til kr 3 518 000 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.,økes med

10 000 000

fra kr 2 965 000 til kr 12 965 000

740

Helsedirektoratet

Driftsutgifter,økes med

92 000 000

fra kr 1 311 863 000 til kr 1 403 863 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

140 500 000

fra kr 124 235 000 til kr 264 735 000

745

Folkehelseinstituttet

Driftsutgifter,økes med

331 200 000

fra kr 1 263 746 000 til kr 1 594 946 000

746

Statens legemiddelverk

Driftsutgifter,økes med

45 200 000

fra kr 323 656 000 til kr 368 856 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Driftsutgifter,økes med

11 600 000

fra kr 111 365 000 til kr 122 965 000

761

Omsorgstjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med

40 000 000

fra kr 334 745 000 til kr 374 745 000

Vertskommuner,reduseres med

9 900 000

fra kr 932 308 000 til kr 922 408 000

Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69,reduseres med

76 000 000

fra kr 3 264 567 000 til kr 3 188 567 000

Kompensasjon for renter og avdrag,økes med

42 400 000

fra kr 728 000 000 til kr 770 400 000

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning,økes med

152 988 000

fra kr 2 625 071 000 til kr 2 778 059 000

Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 806 835 000 til kr 706 835 000

762

Primærhelsetjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

35 600 000

fra kr 252 120 000 til kr 287 720 000

Forebyggende helsetjenester,økes med

7 000 000

fra kr 420 961 000 til kr 427 961 000

Allmennlegetjenester,reduseres med

76 200 000

fra kr 960 787 000 til kr 884 587 000

765

Psykisk helse, rus og vold

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med

332 000 000

fra kr 286 749 000 til kr 618 749 000

Brukere og pårørende, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 174 715 000 til kr 181 715 000

Kompetansesentre, kan overføres,økes med

9 000 000

fra kr 308 912 000 til kr 317 912 000

770

Tannhelsetjenester

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

16 000 000

fra kr 309 349 000 til kr 325 349 000

780

Forskning

Norges forskningsråd mv.,økes med

18 838 000

fra kr 129 067 000 til kr 147 905 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1,økes med

20 450 000

fra kr 110 613 000 til kr 131 063 000

841

Samliv og konfliktløsning

Opplæring, forskning, utvikling mv.,reduseres med

400 000

fra kr 9 799 000 til kr 9 399 000

842

Familievern

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

13 900 000

fra kr 360 841 000 til kr 374 741 000

843

Adopsjonsstøtte

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

1 000 000

fra kr 9 200 000 til kr 8 200 000

844

Kontantstøtte

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

20 000 000

fra kr 1 510 000 000 til kr 1 490 000 000

845

Barnetrygd

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

102 000 000

fra kr 17 358 000 000 til kr 17 460 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71,reduseres med

640 000

fra kr 60 867 000 til kr 60 227 000

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 44 220 000 til kr 54 220 000

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med

45 000 000

fra kr 536 597 000 til kr 581 597 000

Utvikling i kommunene,økes med

15 000 000

fra kr 115 159 000 til kr 130 159 000

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,reduseres med

14 100 000

fra kr 76 278 000 til kr 62 178 000

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 12 115 000 til kr 11 115 000

847

EUs ungdomsprogram

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

4 000 000

fra kr 10 628 000 til kr 14 628 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71,økes med

18 951 000

fra kr 69 347 000 til kr 88 298 000

Utvikling i kommunene,økes med

4 313 000

fra kr 66 872 000 til kr 71 185 000

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

2 000 000

fra kr 38 211 000 til kr 40 211 000

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

18 651 000

fra kr 133 468 000 til kr 114 817 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60,økes med

14 387 000

fra kr 3 986 286 000 til kr 4 000 673 000

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,økes med

15 000 000

fra kr 2 844 135 000 til kr 2 859 135 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Driftsutgifter,økes med

700 000

fra kr 594 495 000 til kr 595 195 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

7 200 000

fra kr 2 621 000 til kr 9 821 000

Ymse faste tiltak,reduseres med

1 500 000

fra kr 15 376 000 til kr 13 876 000

882

Kirkebygg og gravplasser

(Ny) Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres,bevilges med

20 000 000

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser, reduseres med

5 700 000

fra kr 18 462 000 til kr 12 762 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

23 715 000

fra kr 72 741 000 til kr 49 026 000

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres, reduseres med

3 000 000

fra kr 10 290 000 til kr 7 290 000

Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv., økes med

20 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 70 000 000

(Ny) Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres,bevilges med

11 515 000

Miljøtiltak Raufoss,økes med

2 500 000

fra kr 2 100 000 til kr 4 600 000

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 20 300 000 til kr 22 300 000

(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter,bevilges med

2 400 000

Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,økes med

200 000 000

fra kr 720 000 000 til kr 920 000 000

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer,økes med

130 000 000

fra kr 610 000 000 til kr 740 000 000

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,reduseres med

2 235 000 000

fra kr 10 055 000 000 til kr 7 820 000 000

902

Justervesenet

Driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 123 741 000 til kr 122 741 000

904

Brønnøysundregistrene

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

11 500 000

fra kr 23 323 000 til kr 34 823 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

38 800 000

fra kr 178 800 000 til kr 140 000 000

905

Norges geologiske undersøkelse

Driftsutgifter,reduseres med

400 000

fra kr 189 876 000 til kr 189 476 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 60 150 000 til kr 60 550 000

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 8 700 000 til kr 13 700 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

Driftsutgifter,økes med

7 500 000

fra kr 44 695 000 til kr 52 195 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

40 000 000

fra kr 247 023 000 til kr 207 023 000

908

Institutt for energiteknikk

Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1,reduseres med

3 250 000

fra kr 314 300 000 til kr 311 050 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med

280 000 000

fra kr 2 386 000 000 til kr 2 666 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

5 813 000

fra kr 441 316 000 til kr 447 129 000

911

Konkurransetilsynet

(Ny) Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres,bevilges med

3 000 000

912

Klagenemndssekretariatet

Driftsutgifter,reduseres med

200 000

fra kr 34 756 000 til kr 34 556 000

917

Fiskeridirektoratet

Driftsutgifter,økes med

10 900 000

fra kr 458 002 000 til kr 468 902 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

3 815 000

fra kr 16 589 000 til kr 12 774 000

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 778 000

fra kr 113 310 000 til kr 125 088 000

919

Diverse fiskeriformål

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,økes med

21 406 000

fra kr 1 000 000 000 til kr 1 021 406 000

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift,økes med

1 000 000

fra kr 255 000 000 til kr 256 000 000

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres,økes med

400 000

fra kr 6 493 000 til kr 6 893 000

920

Norges forskningsråd

Tilskudd til næringsrettet forskning,økes med

169 928 000

fra kr 1 661 331 000 til kr 1 831 259 000

Tilskudd til marin forskning,økes med

100 000

fra kr 405 680 000 til kr 405 780 000

922

Romvirksomhet

Norsk Romsenter,økes med

1 000 000

fra kr 89 728 000 til kr 90 728 000

EUs romprogrammer,reduseres med

20 300 000

fra kr 594 000 000 til kr 573 700 000

923

Havforskningsinstituttet

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 000 000

fra kr 203 930 000 til kr 214 930 000

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

15 000 000

fra kr 94 900 000 til kr 109 900 000

940

Internasjonaliseringstiltak

Eksportfremmetiltak,reduseres med

75 000 000

fra kr 75 000 000 til kr 0

941

Eksportstrategirådet

(Ny) Driftsutgifter,bevilges med

6 500 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,bevilges med

58 500 000

(Ny) Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,bevilges med

10 000 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

Risikokapital, Investinor AS,økes med

70 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 120 000 000

Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag,økes med

2 000 000

fra kr 8 000 000 til kr 10 000 000

Kapitalinnskudd, Investinor AS,økes med

130 000 000

fra kr 92 000 000 til kr 222 000 000

(Ny) Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, bevilges med

524 000 000

(Ny) Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med

366 000 000

967

Statlig grønt investeringsselskap

(Ny) Aksjekapital,bevilges med

10 000 000 000

1100

Landbruks- og matdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

500 000

fra kr 16 859 000 til kr 17 359 000

1115

Mattilsynet

Driftsutgifter,økes med

11 500 000

fra kr 1 375 767 000 til kr 1 387 267 000

1137

Forskning og innovasjon

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd, reduseres med

503 000

fra kr 231 235 000 til kr 230 732 000

Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres,økes med

1 500 000

fra kr 2 000 000 til kr 3 500 000

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 21 868 000 til kr 26 868 000

Tilskudd til viltformål, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 35 278 000 til kr 38 278 000

1142

Landbruksdirektoratet

Tilskudd til veterinærdekning,økes med

450 000

fra kr 174 945 000 til kr 175 395 000

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning,økes med

15 000 000

fra kr 55 610 000 til kr 70 610 000

Tilskudd til oppkjøp av melkekvoter,reduseres med

13 572 000

fra kr 188 500 000 til kr 174 928 000

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

1 275 000 000

fra kr 350 000 000 til kr 1 625 000 000

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 45 000 000 til kr 60 000 000

(Ny) Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen,bevilges med

40 000 000

1148

Naturskade – erstatninger

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning,reduseres med

28 100 000

fra kr 159 000 000 til kr 130 900 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond,økes med

3 500 000

fra kr 1 295 553 000 til kr 1 299 053 000

Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning,økes med

57 300 000

fra kr 46 500 000 til kr 103 800 000

1301

Forskning og utvikling mv.

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv., reduseres med

754 000

fra kr 14 385 000 til kr 13 631 000

1310

Flytransport

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, reduseres med

30 000 000

fra kr 2 030 000 000 til kr 2 000 000 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

Tilskudd til dekning av tap,økes med

132 000 000

fra kr 110 500 000 til kr 242 500 000

1315

Tilskudd til Avinor AS

(Ny) Tilskudd til pålagte oppgaver,bevilges med

85 000 000

1320

Statens vegvesen

Driftsutgifter,reduseres med

92 900 000

fra kr 3 928 776 000 til kr 3 835 876 000

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30,økes med

248 400 000

fra kr 7 786 268 000 til kr 8 034 668 000

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres,reduseres med

143 000 000

fra kr 2 258 285 000 til kr 2 115 285 000

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30,reduseres med

120 000 000

fra kr 876 000 000 til kr 756 000 000

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1332, post 66,økes med

100 000 000

fra kr 12 025 000 000 til kr 12 125 000 000

Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30,reduseres med

100 000 000

fra kr 1 074 100 000 til kr 974 100 000

(Ny) Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, bevilges med

96 000 000

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres,økes med

65 000 000

fra kr 1 573 300 000 til kr 1 638 300 000

1330

Særskilte transporttiltak

Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,økes med

27 700 000

fra kr 100 000 000 til kr 127 700 000

1332

Transport i byområder mv.

Tilskudd til byområder, kan overføres,økes med

6 600 000

fra kr 2 805 300 000 til kr 2 811 900 000

1351

Spordrift AS

Aksjekapital,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

1352

Jernbanedirektoratet

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres,økes med

435 000 000

fra kr 4 659 900 000 til kr 5 094 900 000

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74,reduseres med

55 000 000

fra kr 16 069 700 000 til kr 16 014 700 000

1360

Kystverket

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,økes med

13 000 000

fra kr 1 880 891 000 til kr 1 893 891 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

13 000 000

fra kr 31 065 000 til kr 18 065 000

Tilskudd til havnesamarbeid,reduseres med

1 200 000

fra kr 1 200 000 til kr 0

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres,økes med

1 200 000

fra kr 52 900 000 til kr 54 100 000

1370

Posttjenester

Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres,økes med

25 600 000

fra kr 740 200 000 til kr 765 800 000

1400

Klima- og miljødepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

6 706 000

fra kr 294 508 000 til kr 287 802 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 600 000

fra kr 66 985 000 til kr 62 385 000

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,reduseres med

900 000

fra kr 143 178 000 til kr 142 278 000

1412

Meteorologiformål

Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med

14 540 000

fra kr 142 857 000 til kr 128 317 000

1420

Miljødirektoratet

Driftsutgifter,økes med

1 000 000

fra kr 720 734 000 til kr 721 734 000

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 700 000

fra kr 326 044 000 til kr 335 744 000

Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 4 000 000

Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 17 090 000 til kr 19 090 000

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres, reduseres med

24 000 000

fra kr 224 244 000 til kr 200 244 000

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres,økes med

43 700 000

fra kr 13 820 000 til kr 57 520 000

Marin forsøpling, kan overføres,reduseres med

4 600 000

fra kr 70 290 000 til kr 65 690 000

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres,reduseres med

5 100 000

fra kr 80 426 000 til kr 75 326 000

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,økes med

34 000 000

fra kr 141 000 000 til kr 175 000 000

1425

Fisketiltak

Spesielle driftsutgifter,økes med

200 000

fra kr 100 000 til kr 300 000

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres,reduseres med

200 000

fra kr 15 960 000 til kr 15 760 000

1429

Riksantikvaren

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 200 000

fra kr 32 477 000 til kr 31 277 000

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres, reduseres med

1 000 000

fra kr 31 085 000 til kr 30 085 000

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres,økes med

10 700 000

fra kr 41 064 000 til kr 51 764 000

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 8 232 000 til kr 5 232 000

1471

Norsk Polarinstitutt

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 100 271 000 til kr 102 271 000

1472

Svalbards miljøvernfond

Overføringer til Svalbards miljøvernfond,reduseres med

14 000 000

fra kr 20 658 000 til kr 6 658 000

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

(Ny) Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70, bevilges med

240 000

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50,reduseres med

240 000

fra kr 28 812 000 til kr 28 572 000

1600

Finansdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

8 700 000

fra kr 417 686 000 til kr 408 986 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 600 000

fra kr 111 795 000 til kr 100 195 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Driftsutgifter,økes med

15 060 000

fra kr 842 306 000 til kr 857 366 000

1610

Tolletaten

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 1 593 275 000 til kr 1 598 275 000

1618

Skatteetaten

Driftsutgifter,økes med

31 900 000

fra kr 7 045 422 000 til kr 7 077 322 000

Spesielle driftsutgifter,økes med

64 700 000

fra kr 199 300 000 til kr 264 000 000

Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 346 000 000 til kr 336 000 000

Tilskudd,økes med

300 000

fra kr 5 700 000 til kr 6 000 000

1620

Statistisk sentralbyrå

Driftsutgifter,økes med

3 400 000

fra kr 611 820 000 til kr 615 220 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

8 000 000

fra kr 253 640 000 til kr 245 640 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,reduseres med

570 000 000

fra kr 28 950 000 000 til kr 28 380 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

43 700 000

fra kr 223 700 000 til kr 180 000 000

(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard,bevilges med

1 500 000

Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning,reduseres med

240 000 000

fra kr 1 200 000 000 til kr 960 000 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, reduseres med

13 995 000 000

fra kr 88 000 000 000 til kr 74 005 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

3 087 000

fra kr 879 899 000 til kr 882 986 000

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres,reduseres med

1 500 000

fra kr 9 713 000 til kr 8 213 000

Overføringer til andre, kan overføres,reduseres med

3 203 000

fra kr 92 985 000 til kr 89 782 000

Forskning og utvikling, kan overføres,økes med

3 814 000

fra kr 144 326 000 til kr 148 140 000

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med

1 963 000

fra kr 377 212 000 til kr 379 175 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

448 248 000

fra kr 4 851 619 000 til kr 5 299 867 000

Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med

338 948 000

fra kr 3 130 666 000 til kr 3 469 614 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt,økes med

5 350 000

fra kr 244 189 000 til kr 249 539 000

1720

Forsvaret

Driftsutgifter,økes med

555 670 000

fra kr 30 903 730 000 til kr 31 459 400 000

1735

Etterretningstjenesten

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 480 000

fra kr 2 372 653 000 til kr 2 382 133 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45,økes med

148 010 000

fra kr 1 819 537 000 til kr 1 967 547 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

737 479 000

fra kr 18 345 238 000 til kr 17 607 759 000

1791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

80 859 000

fra kr 821 971 000 til kr 902 830 000

1800

Olje- og energidepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med

4 000 000

fra kr 16 983 000 til kr 20 983 000

1810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres, reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Driftsutgifter,økes med

4 000 000

fra kr 613 904 000 til kr 617 904 000

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72,økes med

250 000 000

fra kr 209 780 000 til kr 459 780 000

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres, reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

1830

Forskning og næringsutvikling

Norges forskningsråd,økes med

12 246 000

fra kr 730 670 000 til kr 742 916 000

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen, økes med

85 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 185 000 000

1840

CO2-håndtering

Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres,økes med

1 000 000 000

fra kr 2 275 000 000 til kr 3 275 000 000

2309

Tilfeldige utgifter

Driftsutgifter,økes med

456 768 000

fra kr 4 643 232 000 til kr 5 100 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 400 680 000 til kr 415 680 000

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

200 981 000

fra kr 8 614 209 000 til kr 8 815 190 000

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

80 722 000

fra kr 3 669 245 000 til kr 3 749 967 000

Andre stipend, overslagsbevilgning,økes med

59 105 000

fra kr 578 232 000 til kr 637 337 000

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

314 150 000

fra kr 631 355 000 til kr 945 505 000

Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med

74 802 000

fra kr 956 359 000 til kr 881 557 000

Tap på utlån,reduseres med

5 000 000

fra kr 415 500 000 til kr 410 500 000

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

1 020 396 000

fra kr 34 251 802 000 til kr 35 272 198 000

2412

Husbanken

Driftsutgifter,reduseres med

3 965 000

fra kr 362 066 000 til kr 358 101 000

Tap på lån,økes med

18 000 000

fra kr 11 000 000 til kr 29 000 000

Nye lån, overslagsbevilgning,økes med

652 000 000

fra kr 18 050 000 000 til kr 18 702 000 000

2420

Statlig grønn investeringsbank

(Ny) Kapitaltilskudd,bevilges med

10 000 000 000

2421

Innovasjon Norge

Innovasjon – prosjekter, fond,økes med

350 000 000

fra kr 2 452 500 000 til kr 2 802 500 000

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 473 700 000 til kr 523 700 000

Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, økes med

60 000 000

fra kr 102 500 000 til kr 162 500 000

2426

Siva SF

Tilskudd til testfasiliteter,økes med

10 000 000

fra kr 138 500 000 til kr 148 500 000

2429

Eksportkredittordningen

Viderefakturerte utgifter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Investeringer,økes med

2 200 000 000

fra kr 23 800 000 000 til kr 26 000 000 000

2445

Statsbygg

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 593 922 000

2 Driftsutgifter

2 219 763 000

3 Avskrivninger

1 506 000 000

4 Renter av statens kapital

697 200 000

6 Til reguleringsfondet

-1 633 100 000

Sum:

-2 804 059 000

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 327 000 000 til kr 227 000 000

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

173 000 000

fra kr 900 000 000 til kr 727 000 000

Kjøp av eiendommer, kan overføres,økes med

43 000 000

fra kr 303 566 000 til kr 346 566 000

2470

Statens pensjonskasse

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-651 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

512 000 000

3 Avskrivninger

97 000 000

5 Til investeringsformål

60 000 000

6 Til reguleringsfond

-35 000 000

Sum:

-17 000 000

2530

Foreldrepenger

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med

723 000 000

fra kr 20 167 000 000 til kr 20 890 000 000

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

93 000 000

fra kr 888 000 000 til kr 795 000 000

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, økes med

40 000 000

fra kr 515 000 000 til kr 555 000 000

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

17 000 000

fra kr 54 000 000 til kr 37 000 000

2541

Dagpenger

Dagpenger, overslagsbevilgning,økes med

2 284 000 000

fra kr 25 461 000 000 til kr 27 745 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med

110 000 000

fra kr 1 170 000 000 til kr 1 060 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med

574 000 000

fra kr 686 000 000 til kr 1 260 000 000

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning,økes med

2 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 32 000 000

2620

Stønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad, overslagsbevilgning,økes med

157 000 000

fra kr 1 650 000 000 til kr 1 807 000 000

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med

19 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 101 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

14 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 24 000 000

Bidragsforskott,reduseres med

20 000 000

fra kr 705 000 000 til kr 685 000 000

2650

Sykepenger

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med

525 000 000

fra kr 42 035 000 000 til kr 42 560 000 000

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, reduseres med

35 000 000

fra kr 1 615 000 000 til kr 1 580 000 000

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med

421 000 000

fra kr 1 445 000 000 til kr 1 866 000 000

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,økes med

90 000 000

fra kr 2 730 000 000 til kr 2 820 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med

2 445 000 000

fra kr 31 510 000 000 til kr 33 955 000 000

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

6 000 000

fra kr 146 000 000 til kr 140 000 000

Legeerklæringer,reduseres med

5 000 000

fra kr 400 000 000 til kr 395 000 000

2655

Uførhet

Uføretrygd, overslagsbevilgning,økes med

500 000 000

fra kr 103 950 000 000 til kr 104 450 000 000

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning,økes med

6 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 76 000 000

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning, reduseres med

3 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 35 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Grunnstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

26 300 000

fra kr 1 576 300 000 til kr 1 550 000 000

Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med

14 600 000

fra kr 1 652 400 000 til kr 1 667 000 000

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, reduseres med

2 500 000

fra kr 117 500 000 til kr 115 000 000

Tilskudd til biler,reduseres med

4 600 000

fra kr 759 600 000 til kr 755 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler,reduseres med

248 300 000

fra kr 3 728 300 000 til kr 3 480 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med

33 700 000

fra kr 318 700 000 til kr 285 000 000

Ortopediske hjelpemidler,reduseres med

145 600 000

fra kr 1 765 600 000 til kr 1 620 000 000

Høreapparater,reduseres med

24 800 000

fra kr 814 800 000 til kr 790 000 000

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år,økes med

20 000 000

fra kr 83 730 000 til kr 103 730 000

2670

Alderdom

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

778 000 000

fra kr 80 782 000 000 til kr 81 560 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

2 616 000 000

fra kr 159 764 000 000 til kr 162 380 000 000

Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med

197 000 000

fra kr 6 563 000 000 til kr 6 760 000 000

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning,økes med

346 000 000

fra kr 6 754 000 000 til kr 7 100 000 000

2680

Etterlatte

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 1 080 000 000 til kr 1 100 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 785 000 000 til kr 805 000 000

Særtillegg, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000

fra kr 83 000 000 til kr 86 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

800 000

fra kr 1 000 000 til kr 200 000

Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,økes med

600 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 600 000

2686

Stønad ved gravferd

Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med

10 000 000

fra kr 235 000 000 til kr 245 000 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

Psykologhjelp,reduseres med

2 300 000

fra kr 354 300 000 til kr 352 000 000

Tannbehandling,reduseres med

60 000 000

fra kr 2 320 022 000 til kr 2 260 022 000

Private laboratorier og røntgeninstitutt,reduseres med

86 000 000

fra kr 1 289 674 000 til kr 1 203 674 000

2751

Legemidler mv.

Legemidler,økes med

340 000 000

fra kr 11 141 000 000 til kr 11 481 000 000

Legeerklæringer,økes med

1 000 000

fra kr 8 988 000 til kr 9 988 000

Medisinsk forbruksmateriell,reduseres med

59 000 000

fra kr 2 129 960 000 til kr 2 070 960 000

2752

Refusjon av egenbetaling

Egenandelstak,reduseres med

326 000 000

fra kr 7 856 170 000 til kr 7 530 170 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,økes med

1 000 000

fra kr 475 000 000 til kr 476 000 000

Allmennlegehjelp,økes med

519 500 000

fra kr 5 535 825 000 til kr 6 055 325 000

Fysioterapi, kan nyttes under post 62,økes med

500 000

fra kr 1 223 300 000 til kr 1 223 800 000

Jordmorhjelp,økes med

4 000 000

fra kr 72 040 000 til kr 76 040 000

2756

Andre helsetjenester

Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med

1 000 000

fra kr 10 008 000 til kr 9 008 000

Helsetjenester i utlandet mv.,økes med

109 000 000

fra kr 199 980 000 til kr 308 980 000

2790

Andre helsetiltak

Bidrag,økes med

600 000

fra kr 214 345 000 til kr 214 945 000

3041

Stortinget

Salgsinntekter,reduseres med

1 100 000

fra kr 6 000 000 til kr 4 900 000

Leieinntekter,økes med

1 100 000

fra kr 1 100 000 til kr 2 200 000

3100

Utenriksdepartementet

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene,reduseres med

12 615 000

fra kr 36 629 000 til kr 24 014 000

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene, reduseres med

21 801 000

fra kr 131 201 000 til kr 109 400 000

3220

Utdanningsdirektoratet

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

11 847 000

fra kr 13 962 000 til kr 2 115 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

4 179 000

fra kr 12 495 000 til kr 8 316 000

3256

Kompetanse Norge

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

4 000 000

fra kr 8 643 000 til kr 4 643 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med

2 784 000

fra kr 14 582 000 til kr 17 366 000

3292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

5 837 000

fra kr 21 151 000 til kr 15 314 000

3323

Musikk og scenekunst

Ymse inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 354 000 til kr 154 000

Billett- og salgsinntekter m.m.,reduseres med

14 000 000

fra kr 29 520 000 til kr 15 520 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Ymse inntekter,reduseres med

7 000 000

fra kr 31 508 000 til kr 24 508 000

(Ny) Oppdragsinntekter mv.,bevilges med

7 000 000

3440

Politiet

Gebyr – pass og våpen,reduseres med

152 000 000

fra kr 630 499 000 til kr 478 499 000

Gebyr – vaktselskap,reduseres med

2 850 000

fra kr 4 350 000 til kr 1 500 000

Gebyr – utlendingssaker,reduseres med

5 028 000

fra kr 284 882 000 til kr 279 854 000

Refusjoner fra EUs grense- og visumfond, reduseres med

26 800 000

fra kr 65 000 000 til kr 38 200 000

3442

Politihøgskolen

Diverse inntekter,reduseres med

3 950 000

fra kr 17 532 000 til kr 13 582 000

Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter,reduseres med

11 013 000

fra kr 19 494 000 til kr 8 481 000

3490

Utlendingsdirektoratet

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

2 155 000

fra kr 49 924 000 til kr 47 769 000

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

76 008 000

fra kr 264 656 000 til kr 188 648 000

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,reduseres med

1 332 000

fra kr 22 624 000 til kr 21 292 000

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

1 967 000

fra kr 13 191 000 til kr 11 224 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

841 000

fra kr 26 783 000 til kr 25 942 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet

Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger,reduseres med

2 500 000

fra kr 4 599 000 til kr 2 099 000

3595

Statens kartverk

Gebyrinntekter tinglysing,økes med

37 700 000

fra kr 447 300 000 til kr 485 000 000

3605

Arbeids- og velferdsetaten

Oppdragsinntekter mv.,reduseres med

9 400 000

fra kr 25 310 000 til kr 15 910 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Gebyrinntekter, lån,økes med

2 000 000

fra kr 28 000 000 til kr 30 000 000

Tilbakebetaling av lån,reduseres med

100 000 000

fra kr 10 300 000 000 til kr 10 200 000 000

3635

Ventelønn mv.

Refusjon statlig virksomhet mv.,økes med

100 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 100 000

3710

Vaksiner mv.

Vaksinesalg,økes med

67 600 000

fra kr 181 011 000 til kr 248 611 000

3740

Helsedirektoratet

Gebyrinntekter,reduseres med

1 200 000

fra kr 49 815 000 til kr 48 615 000

Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med

10 000 000

fra kr 40 024 000 til kr 50 024 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Gebyrinntekter,økes med

8 600 000

fra kr 15 353 000 til kr 23 953 000

3847

EUs ungdomsprogram

Tilskudd fra Europakommisjonen,økes med

2 600 000

fra kr 2 364 000 til kr 4 964 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

Diverse inntekter,reduseres med

5 800 000

fra kr 8 863 000 til kr 3 063 000

Kommunale egenandeler,reduseres med

91 600 000

fra kr 1 530 981 000 til kr 1 439 381 000

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,reduseres med

7 725 000

fra kr 7 805 000 til kr 80 000

(Ny) Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard,bevilges med

7 725 000

(Ny) Garantipremie fra garantiordning luftfart,bevilges med

30 200 000

3902

Justervesenet

Gebyrinntekter,reduseres med

5 000 000

fra kr 26 224 000 til kr 21 224 000

3903

Norsk akkreditering

Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med

800 000

fra kr 49 750 000 til kr 48 950 000

3904

Brønnøysundregistrene

Gebyrinntekter,økes med

24 000 000

fra kr 520 992 000 til kr 544 992 000

3912

Klagenemndssekretariatet

Klagegebyr,reduseres med

100 000

fra kr 899 000 til kr 799 000

Refusjoner og andre inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

Overtredelsesgebyr,økes med

980 000

fra kr 100 000 til kr 1 080 000

3917

Fiskeridirektoratet

(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med

22 191 000

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling, reduseres med

3 815 000

fra kr 4 815 000 til kr 1 000 000

3941

Eksportstrategirådet

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter,bevilges med

50 000

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,bevilges med

10 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,økes med

870 000

fra kr 2 700 000 til kr 3 570 000

4320

Statens vegvesen

Salgsinntekter m.m.,reduseres med

85 000 000

fra kr 293 100 000 til kr 208 100 000

4356

Bane NOR SF

Tingsuttak,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

4420

Miljødirektoratet

Gebyrer, forurensningsområdet,reduseres med

1 605 000

fra kr 46 950 000 til kr 45 345 000

Gebyrer, kvotesystemet,økes med

20 300 000

fra kr 8 712 000 til kr 29 012 000

4481

Salg av klimakvoter

Salgsinntekter,økes med

125 000 000

fra kr 1 022 183 000 til kr 1 147 183 000

4618

Skatteetaten

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr,reduseres med

20 000 000

fra kr 58 000 000 til kr 38 000 000

(Ny) Andre inntekter,bevilges med

6 300 000

Gebyr for utleggsforretninger,reduseres med

12 500 000

fra kr 123 500 000 til kr 111 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsinntekter,reduseres med

16 000 000

fra kr 260 634 000 til kr 244 634 000

Tvangsmulkt,reduseres med

7 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 8 000 000

4700

Forsvarsdepartementet

Driftsinntekter,økes med

10 130 000

fra kr 42 412 000 til kr 52 542 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsinntekter,økes med

399 448 000

fra kr 4 430 548 000 til kr 4 829 996 000

Salg av eiendom,reduseres med

6 100 000

fra kr 109 032 000 til kr 102 932 000

4720

Forsvaret

Driftsinntekter,økes med

257 469 000

fra kr 754 951 000 til kr 1 012 420 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsinntekter,økes med

48 000 000

fra kr 31 877 000 til kr 79 877 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, reduseres med

21 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 99 000 000

4791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsinntekter,økes med

70 300 000

fra kr 726 271 000 til kr 796 571 000

4810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

Termingebyrer,reduseres med

1 066 000

fra kr 3 077 000 til kr 2 011 000

Purregebyrer,reduseres med

15 081 000

fra kr 103 570 000 til kr 88 489 000

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

639 309 000

fra kr 12 146 062 000 til kr 11 506 753 000

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

1 449 526 000

fra kr 6 722 712 000 til kr 8 172 238 000

5312

Husbanken

Avdrag,reduseres med

180 000 000

fra kr 12 740 000 000 til kr 12 560 000 000

5325

Innovasjon Norge

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, økes med

22 100 000

fra kr 5 000 000 til kr 27 100 000

Låneprovisjoner,reduseres med

2 400 000

fra kr 70 000 000 til kr 67 600 000

(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag, bevilges med

10 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

Overføring,reduseres med

3 430 793 000

fra kr 18 600 000 000 til kr 15 169 207 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

148 500 000 000

2 Driftsutgifter

-29 400 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 700 000 000

4 Avskrivninger

-24 800 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 400 000 000

Sum:

90 200 000 000

Avskrivninger,reduseres med

100 000 000

fra kr 24 900 000 000 til kr 24 800 000 000

Renter av statens kapital,økes med

100 000 000

fra kr 2 300 000 000 til kr 2 400 000 000

5460

Eksportfinansiering Norge

(Ny) Tilbakeføring av tapsavsetning for garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,bevilges med

810 000 000

Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,reduseres med

1 600 000

fra kr 118 000 000 til kr 116 400 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Avskrivninger,reduseres med

3 000 000

fra kr 1 606 000 000 til kr 1 603 000 000

5501

Skatter på formue og inntekt

Trinnskatt mv.,reduseres med

69 000 000

fra kr 68 620 000 000 til kr 68 551 000 000

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere,økes med

110 000 000

fra kr 107 460 000 000 til kr 107 570 000 000

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum,reduseres med

240 000 000

fra kr 68 000 000 000 til kr 67 760 000 000

Kildeskatt på rentebetalinger,økes med

20 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 60 000 000

Kildeskatt på royaltybetalinger,økes med

2 500 000

fra kr 5 000 000 til kr 7 500 000

Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler,økes med

47 500 000

fra kr 100 000 000 til kr 147 500 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Særskatt på oljeinntekter,økes med

37 000 000 000

fra kr -600 000 000 til kr 36 400 000 000

5510

Omstillingsavgift petroleum

(Ny) Produksjonsavgift olje,bevilges med

4 000 000 000

5521

Merverdiavgift

Merverdiavgift,reduseres med

4 382 200 000

fra kr 324 437 100 000 til kr 320 054 900 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

CO2-avgift,økes med

846 000 000

fra kr 8 667 000 000 til kr 9 513 000 000

5546

Avgift på forbrenning av avfall

CO2-avgift,reduseres med

110 000 000

fra kr 110 000 000 til kr 0

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

(Ny) Trikloreten (TRI),bevilges med

10 000

5561

Flypassasjeravgift

(Ny) Flypassasjeravgift,bevilges med

900 000

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,økes med

4 500 000

fra kr 242 923 000 til kr 247 423 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriforskningsavgift,økes med

18 700 000

fra kr 323 733 000 til kr 342 433 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Jeger- og fellingsavgifter,økes med

8 000 000

fra kr 82 780 000 til kr 90 780 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

Sektoravgifter Kystverket,reduseres med

111 000 000

fra kr 798 915 000 til kr 687 915 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond,reduseres med

14 000 000

fra kr 20 670 000 til kr 6 670 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

(Ny) Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag,bevilges med

3 400 000

5584

Diverse avgiftsinntekter mv.

(Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter,bevilges med

10 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Garantiprovisjon,reduseres med

14 000 000

fra kr 64 000 000 til kr 50 000 000

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Renter,økes med

196 000 000

fra kr 378 000 000 til kr 574 000 000

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Renter,økes med

480 000

fra kr 3 600 000 til kr 4 080 000

5615

Husbanken

Renter,økes med

480 000 000

fra kr 1 820 000 000 til kr 2 300 000 000

5616

Kommunalbanken AS

Aksjeutbytte,reduseres med

588 000 000

fra kr 588 000 000 til kr 0

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Renter,økes med

1 029 938 000

fra kr 2 539 720 000 til kr 3 569 658 000

5619

Renter av lån til Avinor AS

Renter,økes med

1 300 000

fra kr 19 200 000 til kr 20 500 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Rentemargin, innovasjonslåneordningen,økes med

1 400 000

fra kr 21 000 000 til kr 22 400 000

Utbytte, lavrisikolåneordningen,reduseres med

8 900 000

fra kr 100 000 000 til kr 91 100 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

Statens overskuddsandel,økes med

220 600 000

fra kr 66 100 000 til kr 286 700 000

5652

Statskog SF – renter og utbytte

Utbytte,økes med

61 700 000

fra kr 9 000 000 til kr 70 700 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Utbytte,økes med

2 055 700 000

fra kr 17 341 200 000 til kr 19 396 900 000

5680

Statnett SF

Utbytte,økes med

131 000 000

fra kr 908 000 000 til kr 1 039 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

Utbytte,økes med

1 200 000 000

fra kr 7 500 000 000 til kr 8 700 000 000

5700

Folketrygdens inntekter

Trygdeavgift,reduseres med

28 000 000

fra kr 155 130 000 000 til kr 155 102 000 000

Arbeidsgiveravgift,reduseres med

490 000 000

fra kr 203 390 000 000 til kr 202 900 000 000

5701

Diverse inntekter

Refusjon ved yrkesskade,reduseres med

109 000 000

fra kr 879 750 000 til kr 770 750 000

Hjelpemiddelsentraler mv.,reduseres med

17 000 000

fra kr 82 000 000 til kr 65 000 000

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Dividende,økes med

5 000 000

fra kr 225 000 000 til kr 230 000 000

Forslag 35

Stortinget ber regjeringen reversere kuttene i støtten til de frivillige rettshjelptiltakene i statsbudsjettet for 2022 og legge til rette for en styrket og mer forutsigbar støtteordning.

Forslag 36

Stortinget ber regjeringen sette i gang forsøksprosjekter med nærværsteam i grunnskolen etter modell fra videregående skole. Prosjektet skal se på om dette kan bidra til bedre oversikt og tettere oppfølging av sårbare elever. Kommuner som deltar, skal kompenseres, og det skal gjennomføres en følgeevaluering av pilotprosjektene.

Forslag 37

Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddsordningen for å styrke lavterskel psykiske helsetilbud i kommunene og legge fram forslag om tilsvarende ordninger i statsbudsjettet for 2022.

Forslag 38

Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for at legestudenter som har gått igjennom dansk turnustjeneste (KBU), ikke trenger å gå hele LIS1-tjenesten i Norge, for å unngå doble turnustjenester.

Forslag 39

Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for legestudenter som har oppnådd Cand.med.-grad i Danmark, som gjør det mulig å få legeautorisasjon etter endt utdanning, slik at de kan søke på LIS1 i Norge uten å ha gjennomført KBU.

Forslag 40

Stortinget ber regjeringen i revidert oppdragsbrev til helseforetakene sikre at helseforetakene etablerer flere utdanningsstillinger og praksisplasser for å utdanne flere sykepleiere.

Forslag 41

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 etablere en prøveordning med utvalgte helseforetak der alle stillinger lyses ut som hele stillinger, men der det er mulig etter avtale å få redusert stilling.

Forslag 42

Stortinget ber regjeringen bevare Siva som en selvstendig aktør med eierskap i innovasjonsselskaper og med ansvar for inkubasjons- og næringshageprogrammene og Norsk katapult samt overføre klyngeprogrammet fra Innovasjon Norge til Siva.

Forslag 43

Stortinget ber regjeringen i samråd med sentrale aktører på kulturfeltet gjennomgå innretningen av ordningene under kap. 325 post 88 for å bedre treffe mangfoldet av kulturaktører, herunder å øke taket per arrangør på kompensasjonsordningen, sikre støtte til kulturaktører som også er registrert i Frivillighetsregisteret, samt sikre at det kan søkes om støtte ved inngangen til perioden det skal søkes for.

Forslag 44

Stortinget ber regjeringen forlenge tidsrammen for kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultur, frivillighet og idrett ut 2021.

Forslag 45

Stortinget ber regjeringen sikre at vedtatt bevilgning til Skogfinsk museum blir utbetalt, slik at byggeprosjektet kan igangsettes som vedtatt.

Forslag 46

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å sikre at flere kan få mulighet til å få alternativ mottaksplass, samt gjøre alternativ mottaksplass til en rettighet, slik at det gis klagemuligheter dersom man får avslag på søknaden.

Forslag 47

Stortinget ber regjeringen sørge for at helsetjenesten på Trandum legges under den offentlige helsetjenesten.

Forslag 48

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 legge fram tall for hvordan tapte inntekter og ekstrautgifter til kommunale kinoer, svømmehaller og lignende er blitt kompensert til kommunene.

Forslag 49

Stortinget ber regjeringen legge til rette for en koordinert innsats gjennom multilaterale kanaler for å muliggjøre teknologi- og kunnskapsoverføring for å øke den globale vaksine- og medisinproduksjonen i møte med pandemien.

Forslag 50

Stortinget ber regjeringen sørge for at HV-soldatene som har vært involvert i rettsstriden om feriepenger, får dekket de reelle saksomkostningene de har hatt i forbindelse med rettsprosessen.

Forslag 51

Stortinget ber regjeringen sikre at alle mottakere av arbeidsavklaringspenger som ikke har fått gjennomført arbeidsavklaring som planlagt, får saken sin vurdert individuelt og vår forlenget stønadsperioden tilsvarende den ventetiden som skyldes covid-19-pandemien.

Forslag 52

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2022 reversere kuttene i ordningen med briller for barn og sikre at alle barn med behov for behandlingsbrille skal få dekket kostnaden.

Forslag 53

Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger som når eller har nådd makstid mellom 30. november 2020 og 1. juli 2021 også får forlenget sin stønadsperiode.

Forslag 54

Stortinget ber regjeringen forlenge dagens permitteringsregler ut året.

Forslag 55

Stortinget ber regjeringen fremme en egen stortingsmelding om sirkulær økonomi, hvor det settes et mål om å halvere Norges materielle fotavtrykk innen 2030 og at Norge skal bli 45 pst. sirkulært innen 2030.

Forslag 56

Stortinget ber regjeringen gjennom en stortingsmelding om sirkulær økonomi innføre forbruksbasert klimaregnskap som viser klimagassutslippene fra forbruket vårt etter modell fra Naturvårdsverket i Sverige, og en nasjonal statistikk over bruk og kast i Norge og overmaterial- og avfallsstrømmer.

Forslag 57

Stortinget ber regjeringen gjennomgå lovverket og foreslå endringer for å fjerne barrierer mot ombruk og reparasjon.

Forslag 58

Stortinget ber regjeringen stille krav om nullutslipp og at miljø vektlegges minst 50 pst. i alle offentlige anbudsprosesser, samt krav til gjenbruk og sirkulære innkjøp og investeringer i offentlige innkjøp og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Forslag 59

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til å utvide reklamasjonsfristen til fem år for flere produkter i løpet av 2021.

Forslag 60

Stortinget ber regjeringen innføre obligatoriske merkeordninger som opplyser om produkters forventede levetid og reparerbarhet.

Forslag 61

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en lovfestet rett til reparasjon for forbrukeren og plikt til reparasjon for forhandlere og med forslag for å sikre at krav til holdbarhet, tilgang til reservedeler og sirkulært design innarbeides i forbrukerkjøpsloven.

Forslag 62

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer fritt reparatørvalg og gjør reservedeler og servicemanualer tilgjengelige for alle sertifiserte reparatører i løpet av 2021.

Forslag 63

Stortinget ber regjeringen utrede og innføre målrettede tiltak for å sikre og skape nye fagutdanninger til den sirkulære økonomien.

Forslag 64

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å legge til rette for nye fagbrevutdanninger for reparatøryrker som for eksempel reparatør av klær, telefon- og/eller elektronikkreparatør.

Forslag 65

Stortinget ber regjeringen støtte offentlige delingstjenester som utlån av nye varer fra bibliotekene og bysykkelordningene, og bidra til etablering av lignende ordninger for andre varer og funksjoner og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Forslag 66

Stortinget ber regjeringen utvikle flere panteordninger og legge til rette for mer gjenbruk, blant annet ved å stimulere til etablering av gjenbruks- og reparasjonsverksteder, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Forslag 67

Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot å kaste usolgte varer, etter modell av den franske –produktkasteloven», og komme tilbake til Stortinget med forslag i 2021.

Forslag 68

Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for å redusere riving av bygg og sørge for at gjenbruk av byggematerialer og inventar skal være hovedregelen der hvor bygg rives.

Forslag 69

Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan mot forsøpling. Planen skal inneholde virkemidler for å oppnå nullutslipp av plast til naturen og for opprydning av plastsøppel og annen forsøpling i hele Norge.

Forslag 70

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å erstatte bruken av fossil plast med resirkulert og fornybar plast.

Forslag 71

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om økte krav til materialgjenvinning av plast og med krav til bruk av resirkulert og fornybart råstoff.

Forslag 72

Stortinget ber regjeringen utrede pant på flere typer plastemballasje.

Forslag 73

Stortinget ber regjeringen sikre at det blir gratis å levere oppryddet søpepl til gjenvinningsstasjonene, enten det er plukket på en strand eller i skogen.

Forslag 74

Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot miljø- og helseskadelige stoffer som har store kjente negative effekter, i produktgrupper som tekstil og fritids- og sportsutstyr som bæres på kroppen. Forbudet bør også omfatte grupper av skadelige stoffer, ikke bare enkeltstoffer.

Forslag 75

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for full ressursutnyttelse for Nussirs gruveprosjekt i Kvalsund og stille krav om økt ressursutnyttelse.

Forslag 76

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et prinsipp om arealnøytralitet kan gjennomføres i forvaltningen. Arealnøytralitet må innebære at det ikke kan planlegges større inngrep uten at et tilsvarende areal restaureres.

Forslag 77

Stortinget ber regjeringen jobbe for et internasjonalt regelverk for beskyttelse av klimaflyktninger og internt fordrevne som følge av naturkatastrofer og ødeleggelse av naturlige leveområder.

Forslag 78

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rettigheter til klimaflyktninger skal håndteres, slik at personer ikke skal returneres til katastroferammede områder dersom deres liv og helse vil være i fare, men gis opphold på humanitært grunnlag.

Forslag 79

Stortinget ber regjeringen sette et mål om at Norge skal være tropisk avskogingsfritt innen 2025.

Forslag 80

Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å hindre omsetning av biodrivstoff basert på råvarer med høy avskogingsrisiko, som palmeolje og soya.

Forslag 81

Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å redusere forbruket av råvarer med høy avskogingsrisiko, som soya til dyre- og fiskefôr.

Forslag 82

Stortinget ber regjeringen sikre at oljefondet og statlig eide selskaper ikke investerer i bedrifter som bidrar til ødeleggelse av regnskog eller annen truet natur.

Forslag 83

Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til regelverk som stiller krav om at offentlige innkjøp av varer skal være avskogingsfrie.

Forslag 84

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en styrking av støtteordningene til solenergi.

Forslag 85

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som fjerner hindringene i regelverket for installasjon av solceller.

Forslag 86

Stortinget ber regjeringen stille krav til bruk av solceller på offentlige bygg, nybygg og ved restaurering.

Forslag 87

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle nye utbygginger på norsk sokkel og forlengelser av eksisterende produksjon på sokkelen skal underlegges en stresstest for klimarisikoanalyse hvor fremtidig samfunnslønnsomhet blir avgjørende. I analysen skal det legges til grunn at verden når målene i Parisavtalen og frigjør seg fra fossil energi. Klimarisikoanalysen skal være del av beslutningsgrunnlaget for om et felt skal bygges ut eller levetiden for et felt skal forlenges.

Forslag 88

Stortinget ber regjeringen sikre at alle prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel med samlede investeringer på mer enn 5 mrd. kroner per prosjekt blir behandlet av Stortinget.

Forslag 89

Stortinget ber regjeringen etablere et grønt statlig investeringsselskap som blant annet skal investere i flytende havvind, bioindustri, karbonfangst og -lagring, batteriproduksjon, hydrogen og grønn skipsfart.

Forslag 90

Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tilslutter seg Important Projects of Common European Interest (IPCEI) innen batteriproduksjon, og ta initiativ til nye etableringer innen flytende havvind, bioindustri, nullutslipps skipsfart samt karbonfangst og -lagring.

Forslag 91

Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal sysselsettingsstrategi, inkludert jobbskapingsprogram, der behov for arbeidskraft i offentlig og privat sektor fremover kartlegges, og der det gjøres nødvendige tiltak for å møte behovene. Strategien skal omfatte kompetanseprogrammer, samarbeid på tvers av offentlige etater og stimuleringsordninger. Målet er en garanti om jobb eller skolering for alle arbeidsføre i det grønne skiftet.

Forslag 92

Stortinget ber regjeringen opprette et bredt sammensatt utvalg som inkluderer partene i arbeidslivet, som skal lage en plan for hvordan arbeidsplassene i olje- og gassnæringen skal omstilles til grønne industriarbeidsplasser. Utvalget må ha et mål om at omstillingen skal skape 10 000 nye arbeidsplasser hvert år fra 2022 til 2030.

Forslag 93

Stortinget ber regjeringen sette i gang en storstilt rekrutteringskampanje for å få unge inn i landbruk, fiskeri og reindrift.

Forslag 94

Stortinget ber regjeringen endre innretningen på den kommunale kompensasjonsordningen slik at fordelingsnøkkelen tar utgangspunkt i faktiske arbeidsledighetstall, ikke befolkningstall. Alle kommuner skal inkluderes i ordningen.

Forslag 95

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å forby utbyttebetaling fra virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningene innført ved koronapandemien. Virksomheter som har mottatt støtte og betalt ut utbytte, må tilbakebetale støtten.

Forslag 96

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2022 komme tilbake med forslag om å endre Skattefunn slik at forskning og utvikling innen petroleumsnæringen og andre fossile næringer ekskluderes fra ordningen.

Forslag 97

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre en ny funn-ordning – Miljøfunn. Ordningen kommer i tillegg til Skattefunn. Den nye ordningen skal gi skattefradrag for forskning og utvikling innen miljøteknologi og sirkulære produksjonsmåter og forretningsmodeller, og for omstilling til slike. For å skape insentiv til grønn forskning og utvikling skal den nye ordningen være gunstigere enn Skattefunn.

Forslag 98

Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hvordan funn-ordningene kan bidra til økt organisasjonsgrad og lærlingeandel.

Forslag 99

Stortinget ber regjeringen snarest betale ut hele det bevilgede beløpet i den kommunale kompensasjonsordningen til kommunene.

Forslag 100

Stortinget ber regjeringen innføre tollfritak for krysantemum, alstromeria og brudeslør fra GSP+-land.

Forslag 101

Stortinget ber regjeringen utrede modeller for bedre permanente inntektssikringsordninger for frilansere og selvstendig næringsdrivende på bakgrunn av erfaringene med pandemien.

Forslag 102

Stortinget ber regjeringen innføre en omstillingsavgift på utvinning av petroleum. Provenyet fra avgiften skal øremerkes til utvikling av null- og lavutslippsenergi.

Forslag 103

Stortinget ber regjeringen utrede innføring av krav om overskjøting av fast eiendom, samt begrensninger eller forbud ved bruk av blankoskjøter, for å hindre utfordringer som hvitvasking og skatteunndragelser.

Forslag 104

Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på arealbruk etter modell fra Grønn skattekommisjon for å hindre unødvendig nedbygging av urørt natur.

Forslag 105

Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en avgift som gradvis gjøre det dyrere å bruke ikke-fornybare innsatsfaktorer som jomfruelig, fossil plast, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2022.

Forslag 106

Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på deponering av restmasser.

Forslag 107

Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på uttak av jomfruelig masse for å fremme bruk av restmasser.

Forslag 108

Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan samfunnets realøkonomiske ressurser bør fordeles mellom ulike sektorer i økonomien for at vi skal kunne oppnå ambisiøse mål om industrieksport fra fastlandet og forpliktelser under Parisavtalen, på samme måte som vi gjorde da vi bygget opp petroleumsindustrien. Det må utredes virkemidler for å kanalisere arbeid og kapital til ønsket produktiv virksomhet, samt konsekvenser av dette for andre sektorer i økonomien og tiltak for å avbøte disse.

Forslag 109

Forslag 110

Stortinget ber regjeringen sørge for at reduksjoner i fergeprisene målrettes slik at de kommer fastboende til gode.

Forslag 111

Stortinget ber regjeringen sette satsen i produksjonsavgiften på vindkraft til 2 øre/kWh når avgiften innføres.

Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 112

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Det kongelige hoff,reduseres med

10 000 000

fra kr 223 773 000 til kr 213 773 000

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med

10 000 000

fra kr 87 900 000 til kr 97 900 000

Statsministerens kontor

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000

Stortinget

Driftsutgifter,reduseres med

1 500 000

fra kr 990 900 000 til kr 989 400 000

Tilskudd til partigruppene,økes med

5 100 000

fra kr 200 300 000 til kr 205 400 000

Reisetilskudd til skoler,reduseres med

3 600 000

fra kr 5 500 000 til kr 1 900 000

Høyesterett

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1,økes med

900 000

fra kr 121 095 000 til kr 121 995 000

100

Utenriksdepartementet

Driftsutgifter,økes med

3 152 000

fra kr 2 452 408 000 til kr 2 455 560 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

1 000 000

fra kr 38 616 000 til kr 39 616 000

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

1 000 000

fra kr 28 752 000 til kr 29 752 000

Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

240 000

fra kr 8 070 000 til kr 8 310 000

116

Internasjonale organisasjoner

Pliktige bidrag,reduseres med

80 000 000

fra kr 1 418 050 000 til kr 1 338 050 000

117

EØS-finansieringsordningene

EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres, reduseres med

500 000 000

fra kr 3 036 000 000 til kr 2 536 000 000

Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres,reduseres med

520 000 000

fra kr 2 678 000 000 til kr 2 158 000 000

118

Utenrikspolitiske satsinger

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,økes med

1 500 000

fra kr 94 960 000 til kr 96 460 000

Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med

2 000 000

fra kr 254 281 000 til kr 252 281 000

Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

1 500 000

fra kr 22 392 000 til kr 20 892 000

Forskning, dialog og menneskerettigheter mv., reduseres med

240 000

fra kr 54 290 000 til kr 54 050 000

140

Utenriksdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

7 681 000

fra kr 148 142 000 til kr 140 461 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 37 570 000 til kr 17 570 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med

35 000 000

fra kr 115 477 000 til kr 80 477 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres, reduseres med

10 000 000

fra kr 270 060 000 til kr 260 060 000

FN og globale utfordringer, kan overføres,økes med

7 600 000

fra kr 218 138 000 til kr 225 738 000

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 274 690 000 til kr 324 690 000

152

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter, kan overføres,økes med

3 400 000

fra kr 633 817 000 til kr 637 217 000

159

Regionbevilgninger

Europa og Sentral-Asia, kan overføres,reduseres med

15 000 000

fra kr 776 134 000 til kr 761 134 000

Afrika, kan overføres,økes med

140 000 000

fra kr 2 177 693 000 til kr 2 317 693 000

Asia, kan overføres,økes med

15 436 000

fra kr 483 503 000 til kr 498 939 000

Latin-Amerika og Karibia, kan overføres,reduseres med

19 000 000

fra kr 177 339 000 til kr 158 339 000

160

Helse

Helse, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 3 681 186 000 til kr 3 661 186 000

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Utdanning, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 1 978 798 000 til kr 1 968 798 000

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres, økes med

15 564 000

fra kr 683 714 000 til kr 699 278 000

171

FNs utviklingsarbeid

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 59 099 000 til kr 54 099 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Regionale banker og fond, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 847 000 000 til kr 837 000 000

179

Flyktningtiltak i Norge

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

92 319 000

fra kr 550 402 000 til kr 458 083 000

220

Utdanningsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 357 094 000 til kr 357 494 000

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med

11 847 000

fra kr 208 305 000 til kr 196 458 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Freds- og menneskerettighetssentre,økes med

2 400 000

fra kr 100 838 000 til kr 103 238 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

Driftsutgifter,reduseres med

12 970 000

fra kr 23 970 000 til kr 11 000 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

87 446 000

fra kr 112 446 000 til kr 25 000 000

Tilskudd til landslinjer,reduseres med

1 045 000

fra kr 243 207 000 til kr 242 162 000

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,reduseres med

4 181 000

fra kr 36 265 000 til kr 32 084 000

(Ny) Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres,bevilges med

73 826 000

Tiltak for fullføring av videregående opplæring,reduseres med

10 000 000

fra kr 791 500 000 til kr 781 500 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

295 000 000

fra kr 1 562 093 000 til kr 1 857 093 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning,økes med

8 543 000

fra kr 42 046 000 til kr 50 589 000

Kompensasjon for merutgifter knyttet til covid-19, økes med

16 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 56 000 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Driftsutgifter,reduseres med

2 300 000

fra kr 648 213 000 til kr 645 913 000

240

Fagskoler

Driftstilskudd til fagskoler,økes med

38 000 000

fra kr 1 025 451 000 til kr 1 063 451 000

241

Felles tiltak for fagskoler

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 41 692 000 til kr 66 692 000

256

Kompetanse Norge

Driftsutgifter,økes med

600 000

fra kr 119 365 000 til kr 119 965 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 000 000

fra kr 9 042 000 til kr 5 042 000

257

Kompetanseprogrammet

Tilskudd, kan overføres,økes med

9 150 000

fra kr 566 134 000 til kr 575 284 000

258

Tiltak for livslang læring

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 159 707 000 til kr 179 707 000

260

Universiteter og høyskoler

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

5 000 000

fra kr 38 932 991 000 til kr 38 937 991 000

Private høyskoler,økes med

34 315 000

fra kr 1 917 329 000 til kr 1 951 644 000

270

Studentvelferd

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,reduseres med

307 300 000

fra kr 803 507 000 til kr 496 207 000

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Virksomhetskostnader,reduseres med

460 000

fra kr 157 375 000 til kr 156 915 000

Tiltak for høyere utdanning,økes med

45 654 000

fra kr 282 703 000 til kr 328 357 000

273

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning,økes med

10 000 000

fra kr 213 101 000 til kr 223 101 000

274

Universitetssenteret på Svalbard

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard,økes med

3 710 000

fra kr 36 322 000 til kr 40 032 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

10 925 000

fra kr 130 000 000 til kr 119 075 000

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

10 000 000

fra kr 176 343 000 til kr 186 343 000

285

Norges forskningsråd

Sektorovergripende og strategiske satsinger, reduseres med

12 392 000

fra kr 1 885 791 000 til kr 1 873 399 000

Virksomhetskostnader,økes med

9 500 000

fra kr 795 599 000 til kr 805 099 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, reduseres med

19 504 000

fra kr 327 390 000 til kr 307 886 000

UNESCO-kontingent,reduseres med

1 995 000

fra kr 24 303 000 til kr 22 308 000

290

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

7 429 000

fra kr 308 591 000 til kr 316 020 000

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 900 000

fra kr 70 004 000 til kr 75 904 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

5 000 000

fra kr 55 029 000 til kr 50 029 000

Integreringstilskudd, kan overføres,reduseres med

665 335 000

fra kr 6 170 134 000 til kr 5 504 799 000

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,økes med

58 058 000

fra kr 992 285 000 til kr 1 050 343 000

Kommunale innvandrertiltak,reduseres med

2 429 000

fra kr 275 006 000 til kr 272 577 000

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 203 748 000 til kr 213 748 000

292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 200 000

fra kr 82 343 000 til kr 79 143 000

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,reduseres med

56 026 000

fra kr 1 180 508 000 til kr 1 124 482 000

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting, reduseres med

134 000

fra kr 546 000 til kr 412 000

300

Kulturdepartementet

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 175 209 000 til kr 177 209 000

Til disposisjon,økes med

215 000

fra kr 13 020 000 til kr 13 235 000

315

Frivillighetsformål

Idrettstiltak,økes med

23 500 000

fra kr 38 040 000 til kr 61 540 000

320

Norsk kulturråd

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 190 059 000 til kr 192 059 000

Norsk kulturfond,økes med

115 000 000

fra kr 875 590 000 til kr 990 590 000

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m., økes med

5 270 000

fra kr 323 875 000 til kr 329 145 000

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med

674 000

fra kr 246 395 000 til kr 247 069 000

Tilskudd til amatørteaterformål,økes med

500 000

fra kr 22 530 000 til kr 23 030 000

322

Bygg og offentlige rom

Nasjonale kulturbygg, kan overføres,økes med

40 000 000

fra kr 276 400 000 til kr 316 400 000

323

Musikk og scenekunst

Driftsutgifter,reduseres med

3 275 000

fra kr 99 343 000 til kr 96 068 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 200 000

fra kr 66 690 000 til kr 55 490 000

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge,økes med

33 000

fra kr 23 000 000 til kr 23 033 000

Musikk- og scenekunstinstitusjoner,økes med

16 708 000

fra kr 2 654 670 000 til kr 2 671 378 000

325

Allmenne kulturformål

Driftsutgifter,økes med

550 000

fra kr 74 725 000 til kr 75 275 000

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 821 000

fra kr 23 276 000 til kr 18 455 000

Kultursamarbeid i nordområdene,økes med

13 000

fra kr 12 820 000 til kr 12 833 000

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,reduseres med

16 500 000

fra kr 135 900 000 til kr 119 400 000

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,økes med

1 320 000 000

fra kr 2 900 000 000 til kr 4 220 000 000

Barne- og ungdomstiltak,økes med

12 000

fra kr 59 740 000 til kr 59 752 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Driftsutgifter,reduseres med

7 000 000

fra kr 79 691 000 til kr 72 691 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

7 000 000

328

Museer m.m.

Det nasjonale museumsnettverket,økes med

64 228 000

fra kr 2 285 920 000 til kr 2 350 148 000

Andre museums- og kulturverntiltak,økes med

1 772 000

fra kr 79 000 000 til kr 80 772 000

334

Film- og dataspillformål

Regionale filmtiltak m.m., kan overføres,økes med

500 000

fra kr 122 055 000 til kr 122 555 000

335

Medieformål

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, reduseres med

85 000 000

fra kr 135 000 000 til kr 50 000 000

Norsk rikskringkasting AS – NRK,reduseres med

88 200 000

fra kr 6 351 186 000 til kr 6 262 986 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

Vederlagsordninger, kan overføres,reduseres med

550 000

fra kr 228 490 000 til kr 227 940 000

351

Likestilling og ikke-diskriminering

Likestillingssentre,økes med

1 950 000

fra kr 16 110 000 til kr 18 060 000

352

Nedsatt funksjonsevne

Funksjonshemmedes organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 239 350 000 til kr 249 350 000

(Ny) Aktivitetstiltak for personer med funksjonsnedsettelse,bevilges med

15 000 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

12 750 000

fra kr 480 646 000 til kr 493 396 000

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres,økes med

9 289 000

fra kr 38 486 000 til kr 47 775 000

Overføringer til private,reduseres med

1 640 000

fra kr 12 651 000 til kr 11 011 000

Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med

1 640 000

fra kr 15 365 000 til kr 17 005 000

410

Domstolene

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1,økes med

15 482 000

fra kr 2 803 257 000 til kr 2 818 739 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 900 000

fra kr 38 554 000 til kr 36 654 000

430

Kriminalomsorgen

Driftsutgifter,økes med

24 882 000

fra kr 4 907 278 000 til kr 4 932 160 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

1 500 000

fra kr 37 808 000 til kr 39 308 000

433

Konfliktråd

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 138 454 000 til kr 143 454 000

440

Politiet

Driftsutgifter,økes med

213 665 000

fra kr 19 854 313 000 til kr 20 067 978 000

Tilskudd,reduseres med

4 500 000

fra kr 66 156 000 til kr 61 656 000

Tilskudd Norsk rettsmuseum,økes med

592 000

fra kr 7 215 000 til kr 7 807 000

442

Politihøgskolen

Driftsutgifter,reduseres med

5 400 000

fra kr 633 144 000 til kr 627 744 000

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Driftsutgifter,økes med

50 000 000

fra kr 1 022 405 000 til kr 1 072 405 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Driftsutgifter,økes med

29 105 000

fra kr 995 865 000 til kr 1 024 970 000

Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,økes med

1 153 400 000

fra kr 580 000 000 til kr 1 733 400 000

452

Sentral krisehåndtering

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 26 982 000 til kr 29 582 000

454

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

50 000 000

fra kr 682 222 000 til kr 732 222 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

199 914 000

fra kr 1 977 470 000 til kr 1 777 556 000

455

Redningstjenesten

Tilskudd til Redningsselskapet,økes med

3 000 000

fra kr 126 798 000 til kr 129 798 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Driftsutgifter,økes med

7 530 000

fra kr 344 590 000 til kr 352 120 000

467

Norsk Lovtidend

Driftsutgifter,økes med

3 876 000

fra kr 4 488 000 til kr 8 364 000

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Driftsutgifter,økes med

2 300 000

fra kr 17 540 000 til kr 19 840 000

470

Fri rettshjelp

Driftsutgifter,reduseres med

6 000 000

fra kr 607 942 000 til kr 601 942 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med

70 000 000

fra kr 324 562 000 til kr 394 562 000

480

Svalbardbudsjettet

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 417 978 000 til kr 418 978 000

490

Utlendingsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 449 000

fra kr 1 062 635 000 til kr 1 065 084 000

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,reduseres med

63 100 000

fra kr 601 948 000 til kr 538 848 000

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, reduseres med

2 154 000

fra kr 13 845 000 til kr 11 691 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

21 300 000

fra kr 56 199 000 til kr 77 499 000

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,økes med

780 000

fra kr 150 535 000 til kr 151 315 000

Stønader til beboere i asylmottak,reduseres med

1 783 000

fra kr 50 800 000 til kr 49 017 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres,reduseres med

1 850 000

fra kr 51 205 000 til kr 49 355 000

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,reduseres med

2 420 000

fra kr 35 047 000 til kr 32 627 000

491

Utlendingsnemnda

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med

29 200 000

fra kr 278 275 000 til kr 249 075 000

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,reduseres med

3 500 000

fra kr 15 881 000 til kr 12 381 000

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

650 000

fra kr 83 138 000 til kr 82 488 000

Forskningsprogrammer,reduseres med

1 132 000

fra kr 53 253 000 til kr 52 121 000

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

650 000

fra kr 3 090 000 til kr 3 740 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Driftsutgifter,økes med

5 448 000

fra kr 672 470 000 til kr 677 918 000

525

Statsforvalterne

Driftsutgifter,økes med

5 215 000

fra kr 1 894 046 000 til kr 1 899 261 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Prosjektering av bygg, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 173 000 000 til kr 203 000 000

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, reduseres med

500 000 000

fra kr 1 769 500 000 til kr 1 269 500 000

(Ny) Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres, bevilges med

3 900 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

25 000 000

fra kr 193 551 000 til kr 218 551 000

531

Eiendommer til kongelige formål

Driftsutgifter,økes med

1 500 000

fra kr 27 529 000 til kr 29 029 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

37 700 000

fra kr 47 620 000 til kr 85 320 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

30 000 000

fra kr 335 000 000 til kr 365 000 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 158 396 000 til kr 160 996 000

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres,økes med

29 250 000

fra kr 119 248 000 til kr 148 498 000

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 176 152 000 til kr 156 152 000

Altinn, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 181 670 000 til kr 187 170 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 125 253 000 til kr 150 253 000

553

Regional- og distriktsutvikling

Interreg og Arktis 2030,økes med

1 000 000

fra kr 104 548 000 til kr 105 548 000

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter,økes med

1 000 000 000

fra kr 1 750 000 000 til kr 2 750 000 000

Klynger og innovasjon,økes med

4 500 000

fra kr 219 665 000 til kr 224 165 000

567

Nasjonale minoriteter

Kollektiv oppreisning til norske rom mv.,reduseres med

1 050 000

fra kr 1 135 000 til kr 85 000

Rom, kan overføres,økes med

1 300 000

fra kr 3 729 000 til kr 5 029 000

Det Mosaiske Trossamfund,økes med

500 000

fra kr 9 480 000 til kr 9 980 000

Kultur- og ressurssenter for norske rom,økes med

500 000

fra kr 14 473 000 til kr 14 973 000

571

Rammetilskudd til kommuner

Innbyggertilskudd,økes med

1 802 512 000

fra kr 140 045 158 000 til kr 141 847 670 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med

1 625 000 000

fra kr 2 525 000 000 til kr 4 150 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

Innbyggertilskudd,økes med

60 000 000

fra kr 37 516 160 000 til kr 37 576 160 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64,økes med

2 351 000 000

fra kr 2 582 000 000 til kr 4 933 000 000

577

Tilskudd til de politiske partier

Sentrale organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 311 821 000 til kr 331 821 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr 3 304 608 000 til kr 3 309 608 000

Utleieboliger, kan overføres,reduseres med

18 626 000

fra kr 239 727 000 til kr 221 101 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

5 000 000

fra kr 76 115 000 til kr 71 115 000

Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres, reduseres med

2 400 000

fra kr 33 852 000 til kr 31 452 000

(Ny) Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling,bevilges med

5 000 000

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

5 780 000

fra kr 184 700 000 til kr 178 920 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

Driftsutgifter,reduseres med

9 400 000

fra kr 13 014 668 000 til kr 13 005 268 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

467 000 000

fra kr 9 511 000 000 til kr 9 978 000 000

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr -25 000 000 til kr -20 000 000

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med

69 000 000

fra kr 249 000 000 til kr 180 000 000

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 32 000 000 til kr 34 000 000

Utlån, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000 000

fra kr 5 100 000 000 til kr 8 100 000 000

615

Yrkesskadeforsikring

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

14 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 84 000 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 1 710 180 000 til kr 1 730 180 000

635

Ventelønn

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

200 000

fra kr 4 000 000 til kr 3 800 000

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statstilskudd,økes med

2 400 000

fra kr 156 133 000 til kr 158 533 000

660

Krigspensjon

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,reduseres med

5 000 000

fra kr 119 000 000 til kr 114 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 29 000 000 til kr 30 000 000

665

Pensjonstrygden for fiskere

Tilskudd,reduseres med

10 200 000

fra kr 42 900 000 til kr 32 700 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 3 010 000 000 til kr 3 030 000 000

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

24 800 000

fra kr 349 800 000 til kr 325 000 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

3 152 000

fra kr 240 716 000 til kr 237 564 000

701

E-helse, helseregistre mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

69 000 000

fra kr 767 228 000 til kr 836 228 000

Norsk Helsenett SF,økes med

2 500 000

fra kr 153 733 000 til kr 156 233 000

Nasjonale e-helseløsninger,økes med

10 500 000

fra kr 504 884 000 til kr 515 384 000

702

Beredskap

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

1 747 000 000

fra kr 1 981 000 000 til kr 234 000 000

(Ny) Smittesporing,bevilges med

51 200 000

(Ny) Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,bevilges med

3 382 000 000

703

Internasjonalt samarbeid

Internasjonale organisasjoner,økes med

200 000 000

fra kr 138 117 000 til kr 338 117 000

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO),økes med

22 000 000

fra kr 20 000 000 til kr 42 000 000

704

Norsk helsearkiv

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 300 000

fra kr 8 762 000 til kr 4 462 000

710

Vaksiner mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

53 000 000

fra kr 221 493 000 til kr 274 493 000

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.,økes med

63 400 000

fra kr 180 325 000 til kr 243 725 000

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19,økes med

477 500 000

fra kr 3 235 000 000 til kr 3 712 500 000

714

Folkehelse

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,økes med

5 500 000

fra kr 98 493 000 til kr 103 993 000

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

60 000 000

fra kr 64 135 000 til kr 124 135 000

732

Regionale helseforetak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

22 900 000

fra kr 19 411 000 til kr 42 311 000

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med

592 400 000

fra kr 4 680 955 000 til kr 5 273 355 000

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med

620 100 000

fra kr 58 730 136 000 til kr 59 350 236 000

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, økes med

218 300 000

fra kr 20 683 753 000 til kr 20 902 053 000

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

165 100 000

fra kr 15 638 212 000 til kr 15 803 312 000

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

147 600 000

fra kr 13 970 734 000 til kr 14 118 334 000

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning,reduseres med

1 495 000 000

fra kr 41 655 690 000 til kr 40 160 690 000

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med

594 700 000

fra kr 3 280 994 000 til kr 3 875 694 000

Driftskreditter,økes med

1 718 000 000

fra kr 1 800 000 000 til kr 3 518 000 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.,økes med

10 000 000

fra kr 2 965 000 til kr 12 965 000

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus, økes med

50 000 000

fra kr 13 224 000 til kr 63 224 000

740

Helsedirektoratet

Driftsutgifter,økes med

92 000 000

fra kr 1 311 863 000 til kr 1 403 863 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

140 500 000

fra kr 124 235 000 til kr 264 735 000

745

Folkehelseinstituttet

Driftsutgifter,økes med

331 200 000

fra kr 1 263 746 000 til kr 1 594 946 000

746

Statens legemiddelverk

Driftsutgifter,økes med

45 200 000

fra kr 323 656 000 til kr 368 856 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Driftsutgifter,økes med

11 600 000

fra kr 111 365 000 til kr 122 965 000

761

Omsorgstjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med

40 000 000

fra kr 334 745 000 til kr 374 745 000

Vertskommuner,reduseres med

9 900 000

fra kr 932 308 000 til kr 922 408 000

Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69,reduseres med

76 000 000

fra kr 3 264 567 000 til kr 3 188 567 000

Kompensasjon for renter og avdrag,økes med

42 400 000

fra kr 728 000 000 til kr 770 400 000

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning,økes med

152 988 000

fra kr 2 625 071 000 til kr 2 778 059 000

Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres, reduseres med

100 000 000

fra kr 806 835 000 til kr 706 835 000

762

Primærhelsetjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

95 600 000

fra kr 252 120 000 til kr 347 720 000

Forebyggende helsetjenester,økes med

7 000 000

fra kr 420 961 000 til kr 427 961 000

Allmennlegetjenester,reduseres med

76 200 000

fra kr 960 787 000 til kr 884 587 000

765

Psykisk helse, rus og vold

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med

237 000 000

fra kr 286 749 000 til kr 523 749 000

Kommunale tjenester, kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 240 507 000 til kr 290 507 000

Brukere og pårørende, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 174 715 000 til kr 181 715 000

Utviklingstiltak mv.,økes med

50 000 000

fra kr 179 459 000 til kr 229 459 000

Kompetansesentre, kan overføres,økes med

9 000 000

fra kr 308 912 000 til kr 317 912 000

780

Forskning

Norges forskningsråd mv.,økes med

18 838 000

fra kr 129 067 000 til kr 147 905 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1,økes med

20 450 000

fra kr 110 613 000 til kr 131 063 000

841

Samliv og konfliktløsning

Opplæring, forskning, utvikling mv.,økes med

1 200 000

fra kr 9 799 000 til kr 10 999 000

842

Familievern

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

13 900 000

fra kr 360 841 000 til kr 374 741 000

843

Adopsjonsstøtte

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

1 000 000

fra kr 9 200 000 til kr 8 200 000

844

Kontantstøtte

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

20 000 000

fra kr 1 510 000 000 til kr 1 490 000 000

845

Barnetrygd

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

102 000 000

fra kr 17 358 000 000 til kr 17 460 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71,reduseres med

640 000

fra kr 60 867 000 til kr 60 227 000

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 44 220 000 til kr 54 220 000

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med

45 000 000

fra kr 536 597 000 til kr 581 597 000

Utvikling i kommunene,økes med

15 000 000

fra kr 115 159 000 til kr 130 159 000

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,reduseres med

14 100 000

fra kr 76 278 000 til kr 62 178 000

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 12 115 000 til kr 11 115 000

847

EUs ungdomsprogram

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

4 000 000

fra kr 10 628 000 til kr 14 628 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71,økes med

18 951 000

fra kr 69 347 000 til kr 88 298 000

Utvikling i kommunene,økes med

4 313 000

fra kr 66 872 000 til kr 71 185 000

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

2 000 000

fra kr 38 211 000 til kr 40 211 000

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

18 651 000

fra kr 133 468 000 til kr 114 817 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60,økes med

14 387 000

fra kr 3 986 286 000 til kr 4 000 673 000

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,økes med

15 000 000

fra kr 2 844 135 000 til kr 2 859 135 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Driftsutgifter,økes med

700 000

fra kr 594 495 000 til kr 595 195 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

7 200 000

fra kr 2 621 000 til kr 9 821 000

Ymse faste tiltak,reduseres med

1 500 000

fra kr 15 376 000 til kr 13 876 000

882

Kirkebygg og gravplasser

(Ny) Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres, bevilges med

20 000 000

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser,reduseres med

5 700 000

fra kr 18 462 000 til kr 12 762 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

23 715 000

fra kr 72 741 000 til kr 49 026 000

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres, reduseres med

3 000 000

fra kr 10 290 000 til kr 7 290 000

Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv.,økes med

20 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 70 000 000

(Ny) Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres,bevilges med

11 515 000

Miljøtiltak Raufoss,økes med

2 500 000

fra kr 2 100 000 til kr 4 600 000

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 20 300 000 til kr 22 300 000

(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter,bevilges med

2 400 000

Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,økes med

200 000 000

fra kr 720 000 000 til kr 920 000 000

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer,økes med

130 000 000

fra kr 610 000 000 til kr 740 000 000

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,reduseres med

1 055 000 000

fra kr 10 055 000 000 til kr 9 000 000 000

902

Justervesenet

Driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 123 741 000 til kr 122 741 000

904

Brønnøysundregistrene

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

11 500 000

fra kr 23 323 000 til kr 34 823 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

38 800 000

fra kr 178 800 000 til kr 140 000 000

905

Norges geologiske undersøkelse

Driftsutgifter,reduseres med

400 000

fra kr 189 876 000 til kr 189 476 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 60 150 000 til kr 60 550 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

Driftsutgifter,økes med

7 500 000

fra kr 44 695 000 til kr 52 195 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

40 000 000

fra kr 247 023 000 til kr 207 023 000

908

Institutt for energiteknikk

Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1,reduseres med

3 250 000

fra kr 314 300 000 til kr 311 050 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med

190 000 000

fra kr 2 386 000 000 til kr 2 576 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

5 813 000

fra kr 441 316 000 til kr 447 129 000

911

Konkurransetilsynet

(Ny) Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres,bevilges med

3 000 000

912

Klagenemndssekretariatet

Driftsutgifter,reduseres med

200 000

fra kr 34 756 000 til kr 34 556 000

917

Fiskeridirektoratet

Driftsutgifter,økes med

10 900 000

fra kr 458 002 000 til kr 468 902 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

3 815 000

fra kr 16 589 000 til kr 12 774 000

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 778 000

fra kr 113 310 000 til kr 125 088 000

919

Diverse fiskeriformål

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,økes med

21 406 000

fra kr 1 000 000 000 til kr 1 021 406 000

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift,økes med

1 000 000

fra kr 255 000 000 til kr 256 000 000

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres,økes med

400 000

fra kr 6 493 000 til kr 6 893 000

920

Norges forskningsråd

Tilskudd til næringsrettet forskning,økes med

19 928 000

fra kr 1 661 331 000 til kr 1 681 259 000

Tilskudd til marin forskning,økes med

100 000

fra kr 405 680 000 til kr 405 780 000

922

Romvirksomhet

Norsk Romsenter,økes med

1 000 000

fra kr 89 728 000 til kr 90 728 000

EUs romprogrammer,reduseres med

20 300 000

fra kr 594 000 000 til kr 573 700 000

923

Havforskningsinstituttet

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 000 000

fra kr 203 930 000 til kr 214 930 000

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

15 000 000

fra kr 94 900 000 til kr 109 900 000

940

Internasjonaliseringstiltak

Eksportfremmetiltak,reduseres med

75 000 000

fra kr 75 000 000 til kr 0

941

Eksportstrategirådet

(Ny) Driftsutgifter,bevilges med

6 500 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,bevilges med

58 500 000

(Ny) Tilskudd til særskilte prosjekter, kan ov erføres,bevilges med

10 000 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

Risikokapital, Investinor AS,økes med

70 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 120 000 000

Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag,økes med

2 000 000

fra kr 8 000 000 til kr 10 000 000

Kapitalinnskudd, Investinor AS,økes med

130 000 000

fra kr 92 000 000 til kr 222 000 000

(Ny) Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, bevilges med

524 000 000

(Ny) Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med

366 000 000

1100

Landbruks- og matdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

500 000

fra kr 16 859 000 til kr 17 359 000

1115

Mattilsynet

Driftsutgifter,økes med

11 500 000

fra kr 1 375 767 000 til kr 1 387 267 000

1137

Forskning og innovasjon

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd,reduseres med

503 000

fra kr 231 235 000 til kr 230 732 000

Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres,økes med

1 500 000

fra kr 2 000 000 til kr 3 500 000

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 21 868 000 til kr 26 868 000

Tilskudd til viltformål, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 35 278 000 til kr 38 278 000

1142

Landbruksdirektoratet

Tilskudd til veterinærdekning,økes med

450 000

fra kr 174 945 000 til kr 175 395 000

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning,økes med

15 000 000

fra kr 55 610 000 til kr 70 610 000

Tilskudd til oppkjøp av melkekvoter,reduseres med

13 572 000

fra kr 188 500 000 til kr 174 928 000

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

150 000 000

fra kr 350 000 000 til kr 500 000 000

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 45 000 000 til kr 60 000 000

(Ny) Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen,bevilges med

40 000 000

1148

Naturskade – erstatninger

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning,reduseres med

28 100 000

fra kr 159 000 000 til kr 130 900 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres,reduseres med

35 300 000

fra kr 71 174 000 til kr 35 874 000

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres, økes med

35 300 000

fra kr 44 690 000 til kr 79 990 000

(Ny) Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen,bevilges med

200 000 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond,økes med

3 500 000

fra kr 1 295 553 000 til kr 1 299 053 000

Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning,økes med

57 300 000

fra kr 46 500 000 til kr 103 800 000

1301

Forskning og utvikling mv.

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv., reduseres med

754 000

fra kr 14 385 000 til kr 13 631 000

1310

Flytransport

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, reduseres med

30 000 000

fra kr 2 030 000 000 til kr 2 000 000 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

Tilskudd til dekning av tap,økes med

132 000 000

fra kr 110 500 000 til kr 242 500 000

1315

Tilskudd til Avinor AS

Tilskudd,økes med

1 050 000 000

fra kr 2 750 000 000 til kr 3 800 000 000

1320

Statens vegvesen

Driftsutgifter,reduseres med

92 900 000

fra kr 3 928 776 000 til kr 3 835 876 000

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30,økes med

248 400 000

fra kr 7 786 268 000 til kr 8 034 668 000

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres, reduseres med

143 000 000

fra kr 2 258 285 000 til kr 2 115 285 000

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30,reduseres med

120 000 000

fra kr 876 000 000 til kr 756 000 000

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1332, post 66,økes med

100 000 000

fra kr 12 025 000 000 til kr 12 125 000 000

Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30,reduseres med

100 000 000

fra kr 1 074 100 000 til kr 974 100 000

(Ny) Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene,bevilges med

96 000 000

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres,økes med

65 000 000

fra kr 1 573 300 000 til kr 1 638 300 000

1330

Særskilte transporttiltak

Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,økes med

27 700 000

fra kr 100 000 000 til kr 127 700 000

1332

Transport i byområder mv.

Tilskudd til byområder, kan overføres,økes med

6 600 000

fra kr 2 805 300 000 til kr 2 811 900 000

1351

Spordrift AS

Aksjekapital,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

1352

Jernbanedirektoratet

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, økes med

435 000 000

fra kr 4 659 900 000 til kr 5 094 900 000

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74, økes med

200 000 000

fra kr 9 174 922 000 til kr 9 374 922 000

Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73,reduseres med

90 000 000

fra kr 1 273 400 000 til kr 1 183 400 000

1360

Kystverket

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,økes med

13 000 000

fra kr 1 880 891 000 til kr 1 893 891 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

13 000 000

fra kr 31 065 000 til kr 18 065 000

Tilskudd til havnesamarbeid,reduseres med

1 200 000

fra kr 1 200 000 til kr 0

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres,økes med

1 200 000

fra kr 52 900 000 til kr 54 100 000

1370

Posttjenester

Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres,økes med

25 600 000

fra kr 740 200 000 til kr 765 800 000

1400

Klima- og miljødepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

6 706 000

fra kr 294 508 000 til kr 287 802 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 600 000

fra kr 66 985 000 til kr 62 385 000

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,reduseres med

900 000

fra kr 143 178 000 til kr 142 278 000

1412

Meteorologiformål

Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med

14 540 000

fra kr 142 857 000 til kr 128 317 000

1420

Miljødirektoratet

Driftsutgifter,økes med

1 000 000

fra kr 720 734 000 til kr 721 734 000

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 700 000

fra kr 326 044 000 til kr 335 744 000

Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 4 000 000

Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 17 090 000 til kr 19 090 000

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres,økes med

76 000 000

fra kr 224 244 000 til kr 300 244 000

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres,økes med

43 700 000

fra kr 13 820 000 til kr 57 520 000

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79,økes med

50 000 000

fra kr 92 962 000 til kr 142 962 000

Marin forsøpling, kan overføres,reduseres med

4 600 000

fra kr 70 290 000 til kr 65 690 000

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres,reduseres med

5 100 000

fra kr 80 426 000 til kr 75 326 000

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,økes med

34 000 000

fra kr 141 000 000 til kr 175 000 000

1424

Dyretilsyn

(Ny) Tilskudd til opprettelse og drift ,bevilges med

100 000 000

1425

Fisketiltak

Spesielle driftsutgifter,økes med

200 000

fra kr 100 000 til kr 300 000

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres,økes med

199 800 000

fra kr 15 960 000 til kr 215 760 000

1429

Riksantikvaren

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 200 000

fra kr 32 477 000 til kr 31 277 000

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres, reduseres med

1 000 000

fra kr 31 085 000 til kr 30 085 000

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres,økes med

10 700 000

fra kr 41 064 000 til kr 51 764 000

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 8 232 000 til kr 5 232 000

1471

Norsk Polarinstitutt

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 100 271 000 til kr 102 271 000

1472

Svalbards miljøvernfond

Overføringer til Svalbards miljøvernfond,reduseres med

14 000 000

fra kr 20 658 000 til kr 6 658 000

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

(Ny) Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70, bevilges med

240 000

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50,reduseres med

240 000

fra kr 28 812 000 til kr 28 572 000

1600

Finansdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

8 700 000

fra kr 417 686 000 til kr 408 986 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 600 000

fra kr 111 795 000 til kr 100 195 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Driftsutgifter,økes med

15 060 000

fra kr 842 306 000 til kr 857 366 000

1610

Tolletaten

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 1 593 275 000 til kr 1 598 275 000

1618

Skatteetaten

Driftsutgifter,økes med

31 900 000

fra kr 7 045 422 000 til kr 7 077 322 000

Spesielle driftsutgifter,økes med

64 700 000

fra kr 199 300 000 til kr 264 000 000

Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 346 000 000 til kr 336 000 000

Tilskudd,økes med

300 000

fra kr 5 700 000 til kr 6 000 000

1620

Statistisk sentralbyrå

Driftsutgifter,økes med

3 400 000

fra kr 611 820 000 til kr 615 220 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

8 000 000

fra kr 253 640 000 til kr 245 640 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,reduseres med

570 000 000

fra kr 28 950 000 000 til kr 28 380 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

43 700 000

fra kr 223 700 000 til kr 180 000 000

(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard,bevilges med

1 500 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,reduseres med

13 995 000 000

fra kr 88 000 000 000 til kr 74 005 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

3 087 000

fra kr 879 899 000 til kr 882 986 000

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, reduseres med

1 500 000

fra kr 9 713 000 til kr 8 213 000

Overføringer til andre, kan overføres,reduseres med

3 203 000

fra kr 92 985 000 til kr 89 782 000

Forskning og utvikling, kan overføres,økes med

3 814 000

fra kr 144 326 000 til kr 148 140 000

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med

1 963 000

fra kr 377 212 000 til kr 379 175 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

448 248 000

fra kr 4 851 619 000 til kr 5 299 867 000

Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med

338 948 000

fra kr 3 130 666 000 til kr 3 469 614 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt,økes med

5 350 000

fra kr 244 189 000 til kr 249 539 000

1720

Forsvaret

Driftsutgifter,økes med

553 670 000

fra kr 30 903 730 000 til kr 31 457 400 000

1735

Etterretningstjenesten

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 480 000

fra kr 2 372 653 000 til kr 2 382 133 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45,økes med

148 010 000

fra kr 1 819 537 000 til kr 1 967 547 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

737 479 000

fra kr 18 345 238 000 til kr 17 607 759 000

1791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

80 859 000

fra kr 821 971 000 til kr 902 830 000

1800

Olje- og energidepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med

4 000 000

fra kr 16 983 000 til kr 20 983 000

1810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres, reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Driftsutgifter,økes med

104 000 000

fra kr 613 904 000 til kr 717 904 000

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres, reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

1830

Forskning og næringsutvikling

Norges forskningsråd,økes med

12 246 000

fra kr 730 670 000 til kr 742 916 000

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen, økes med

85 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 185 000 000

2309

Tilfeldige utgifter

Driftsutgifter,økes med

456 768 000

fra kr 4 643 232 000 til kr 5 100 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 400 680 000 til kr 415 680 000

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

2 351 981 000

fra kr 8 614 209 000 til kr 10 966 190 000

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

80 722 000

fra kr 3 669 245 000 til kr 3 749 967 000

Andre stipend, overslagsbevilgning,økes med

59 105 000

fra kr 578 232 000 til kr 637 337 000

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

314 150 000

fra kr 631 355 000 til kr 945 505 000

Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med

74 802 000

fra kr 956 359 000 til kr 881 557 000

Tap på utlån,reduseres med

5 000 000

fra kr 415 500 000 til kr 410 500 000

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

1 062 806 000

fra kr 34 251 802 000 til kr 35 314 608 000

2412

Husbanken

Driftsutgifter,reduseres med

3 965 000

fra kr 362 066 000 til kr 358 101 000

Tap på lån,økes med

18 000 000

fra kr 11 000 000 til kr 29 000 000

Nye lån, overslagsbevilgning,økes med

652 000 000

fra kr 18 050 000 000 til kr 18 702 000 000

2421

Innovasjon Norge

Innovasjon – prosjekter, fond,økes med

350 000 000

fra kr 2 452 500 000 til kr 2 802 500 000

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 473 700 000 til kr 523 700 000

Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, økes med

60 000 000

fra kr 102 500 000 til kr 162 500 000

2426

Siva SF

Tilskudd til testfasiliteter,økes med

10 000 000

fra kr 138 500 000 til kr 148 500 000

2429

Eksportkredittordningen

Viderefakturerte utgifter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Investeringer,økes med

2 200 000 000

fra kr 23 800 000 000 til kr 26 000 000 000

2445

Statsbygg

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 593 922 000

2 Driftsutgifter

2 219 763 000

3 Avskrivninger

1 506 000 000

4 Renter av statens kapital

697 200 000

6 Til reguleringsfondet

-1 613 100 000

Sum:

-2 784 059 000

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med

550 000 000

fra kr 1 261 700 000 til kr 1 811 700 000

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 327 000 000 til kr 227 000 000

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,økes med

280 000 000

fra kr 743 376 000 til kr 1 023 376 000

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

123 000 000

fra kr 900 000 000 til kr 777 000 000

Kjøp av eiendommer, kan overføres,økes med

43 000 000

fra kr 303 566 000 til kr 346 566 000

2470

Statens pensjonskasse

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-651 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

512 000 000

3 Avskrivninger

97 000 000

5 Til investeringsformål

60 000 000

6 Til reguleringsfond

-35 000 000

Sum:

-17 000 000

2530

Foreldrepenger

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med

723 000 000

fra kr 20 167 000 000 til kr 20 890 000 000

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

93 000 000

fra kr 888 000 000 til kr 795 000 000

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, økes med

40 000 000

fra kr 515 000 000 til kr 555 000 000

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, reduseres med

17 000 000

fra kr 54 000 000 til kr 37 000 000

2541

Dagpenger

Dagpenger, overslagsbevilgning,økes med

1 886 000 000

fra kr 25 461 000 000 til kr 27 347 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med

110 000 000

fra kr 1 170 000 000 til kr 1 060 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med

354 000 000

fra kr 686 000 000 til kr 1 040 000 000

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning,økes med

1 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 31 000 000

2620

Stønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad, overslagsbevilgning,økes med

50 000 000

fra kr 1 650 000 000 til kr 1 700 000 000

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med

19 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 101 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

14 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 24 000 000

Bidragsforskott,reduseres med

20 000 000

fra kr 705 000 000 til kr 685 000 000

2650

Sykepenger

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med

525 000 000

fra kr 42 035 000 000 til kr 42 560 000 000

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, reduseres med

35 000 000

fra kr 1 615 000 000 til kr 1 580 000 000

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med

421 000 000

fra kr 1 445 000 000 til kr 1 866 000 000

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,økes med

90 000 000

fra kr 2 730 000 000 til kr 2 820 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med

2 325 000 000

fra kr 31 510 000 000 til kr 33 835 000 000

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

6 000 000

fra kr 146 000 000 til kr 140 000 000

Legeerklæringer,reduseres med

5 000 000

fra kr 400 000 000 til kr 395 000 000

2655

Uførhet

Uføretrygd, overslagsbevilgning,økes med

620 000 000

fra kr 103 950 000 000 til kr 104 570 000 000

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, økes med

6 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 76 000 000

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning,reduseres med

3 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 35 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Grunnstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

26 300 000

fra kr 1 576 300 000 til kr 1 550 000 000

Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med

14 600 000

fra kr 1 652 400 000 til kr 1 667 000 000

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, reduseres med

2 500 000

fra kr 117 500 000 til kr 115 000 000

Tilskudd til biler,reduseres med

4 600 000

fra kr 759 600 000 til kr 755 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, reduseres med

248 300 000

fra kr 3 728 300 000 til kr 3 480 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med

33 700 000

fra kr 318 700 000 til kr 285 000 000

Ortopediske hjelpemidler,reduseres med

145 600 000

fra kr 1 765 600 000 til kr 1 620 000 000

Høreapparater,reduseres med

24 800 000

fra kr 814 800 000 til kr 790 000 000

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år,økes med

20 000 000

fra kr 83 730 000 til kr 103 730 000

2670

Alderdom

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

778 000 000

fra kr 80 782 000 000 til kr 81 560 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

1 966 000 000

fra kr 159 764 000 000 til kr 161 730 000 000

Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med

197 000 000

fra kr 6 563 000 000 til kr 6 760 000 000

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning, økes med

346 000 000

fra kr 6 754 000 000 til kr 7 100 000 000

2680

Etterlatte

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 1 080 000 000 til kr 1 100 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 785 000 000 til kr 805 000 000

Særtillegg, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000

fra kr 83 000 000 til kr 86 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

800 000

fra kr 1 000 000 til kr 200 000

Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,økes med

600 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 600 000

2686

Stønad ved gravferd

Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med

10 000 000

fra kr 235 000 000 til kr 245 000 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

Psykologhjelp,økes med

72 700 000

fra kr 354 300 000 til kr 427 000 000

Tannbehandling,reduseres med

60 000 000

fra kr 2 320 022 000 til kr 2 260 022 000

Private laboratorier og røntgeninstitutt,reduseres med

86 000 000

fra kr 1 289 674 000 til kr 1 203 674 000

2751

Legemidler mv.

Legemidler,økes med

340 000 000

fra kr 11 141 000 000 til kr 11 481 000 000

Legeerklæringer,økes med

1 000 000

fra kr 8 988 000 til kr 9 988 000

Medisinsk forbruksmateriell,reduseres med

59 000 000

fra kr 2 129 960 000 til kr 2 070 960 000

2752

Refusjon av egenbetaling

Egenandelstak,reduseres med

326 000 000

fra kr 7 856 170 000 til kr 7 530 170 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,økes med

1 000 000

fra kr 475 000 000 til kr 476 000 000

Allmennlegehjelp,økes med

519 500 000

fra kr 5 535 825 000 til kr 6 055 325 000

Fysioterapi, kan nyttes under post 62,økes med

500 000

fra kr 1 223 300 000 til kr 1 223 800 000

Jordmorhjelp,økes med

4 000 000

fra kr 72 040 000 til kr 76 040 000

2756

Andre helsetjenester

Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med

1 000 000

fra kr 10 008 000 til kr 9 008 000

Helsetjenester i utlandet mv.,økes med

109 000 000

fra kr 199 980 000 til kr 308 980 000

2790

Andre helsetiltak

Bidrag,økes med

600 000

fra kr 214 345 000 til kr 214 945 000

3041

Stortinget

Salgsinntekter,reduseres med

1 100 000

fra kr 6 000 000 til kr 4 900 000

Leieinntekter,økes med

1 100 000

fra kr 1 100 000 til kr 2 200 000

3100

Utenriksdepartementet

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene,reduseres med

12 615 000

fra kr 36 629 000 til kr 24 014 000

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene, reduseres med

21 801 000

fra kr 131 201 000 til kr 109 400 000

3220

Utdanningsdirektoratet

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

11 847 000

fra kr 13 962 000 til kr 2 115 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

4 179 000

fra kr 12 495 000 til kr 8 316 000

3256

Kompetanse Norge

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

4 000 000

fra kr 8 643 000 til kr 4 643 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med

2 784 000

fra kr 14 582 000 til kr 17 366 000

3292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

5 837 000

fra kr 21 151 000 til kr 15 314 000

3323

Musikk og scenekunst

Ymse inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 354 000 til kr 154 000

Billett- og salgsinntekter m.m.,reduseres med

14 000 000

fra kr 29 520 000 til kr 15 520 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Ymse inntekter,reduseres med

7 000 000

fra kr 31 508 000 til kr 24 508 000

(Ny) Oppdragsinntekter mv.,bevilges med

7 000 000

3440

Politiet

Gebyr – pass og våpen,reduseres med

152 000 000

fra kr 630 499 000 til kr 478 499 000

Gebyr – vaktselskap,reduseres med

2 850 000

fra kr 4 350 000 til kr 1 500 000

Gebyr – utlendingssaker,økes med

12 458 000

fra kr 284 882 000 til kr 297 340 000

Refusjoner fra EUs grense- og visumfond,reduseres med

26 800 000

fra kr 65 000 000 til kr 38 200 000

3442

Politihøgskolen

Diverse inntekter,reduseres med

3 950 000

fra kr 17 532 000 til kr 13 582 000

Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter, reduseres med

11 013 000

fra kr 19 494 000 til kr 8 481 000

3490

Utlendingsdirektoratet

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

2 155 000

fra kr 49 924 000 til kr 47 769 000

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

76 008 000

fra kr 264 656 000 til kr 188 648 000

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,reduseres med

1 332 000

fra kr 22 624 000 til kr 21 292 000

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

1 967 000

fra kr 13 191 000 til kr 11 224 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

841 000

fra kr 26 783 000 til kr 25 942 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet

Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger, reduseres med

2 500 000

fra kr 4 599 000 til kr 2 099 000

3595

Statens kartverk

Gebyrinntekter tinglysing,økes med

37 700 000

fra kr 447 300 000 til kr 485 000 000

3605

Arbeids- og velferdsetaten

Oppdragsinntekter mv.,reduseres med

9 400 000

fra kr 25 310 000 til kr 15 910 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Gebyrinntekter, lån,økes med

2 000 000

fra kr 28 000 000 til kr 30 000 000

Tilbakebetaling av lån,reduseres med

100 000 000

fra kr 10 300 000 000 til kr 10 200 000 000

3635

Ventelønn mv.

Refusjon statlig virksomhet mv.,økes med

100 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 100 000

3710

Vaksiner mv.

Vaksinesalg,økes med

67 600 000

fra kr 181 011 000 til kr 248 611 000

3740

Helsedirektoratet

Gebyrinntekter,reduseres med

1 200 000

fra kr 49 815 000 til kr 48 615 000

Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med

10 000 000

fra kr 40 024 000 til kr 50 024 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Gebyrinntekter,økes med

8 600 000

fra kr 15 353 000 til kr 23 953 000

3847

EUs ungdomsprogram

Tilskudd fra Europakommisjonen,økes med

2 600 000

fra kr 2 364 000 til kr 4 964 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

Diverse inntekter,reduseres med

5 800 000

fra kr 8 863 000 til kr 3 063 000

Kommunale egenandeler,reduseres med

91 600 000

fra kr 1 530 981 000 til kr 1 439 381 000

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,reduseres med

7 725 000

fra kr 7 805 000 til kr 80 000

(Ny) Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard,bevilges med

7 725 000

(Ny) Garantipremie fra garantiordning luftfart,bevilges med

30 200 000

3902

Justervesenet

Gebyrinntekter,reduseres med

5 000 000

fra kr 26 224 000 til kr 21 224 000

3903

Norsk akkreditering

Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med

800 000

fra kr 49 750 000 til kr 48 950 000

3904

Brønnøysundregistrene

Gebyrinntekter,økes med

24 000 000

fra kr 520 992 000 til kr 544 992 000

3912

Klagenemndssekretariatet

Klagegebyr,reduseres med

100 000

fra kr 899 000 til kr 799 000

Refusjoner og andre inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

Overtredelsesgebyr,økes med

980 000

fra kr 100 000 til kr 1 080 000

3917

Fiskeridirektoratet

(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner,bevilges med

22 191 000

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling, reduseres med

3 815 000

fra kr 4 815 000 til kr 1 000 000

3941

Eksportstrategirådet

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter,bevilges med

50 000

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,bevilges med

10 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med

870 000

fra kr 2 700 000 til kr 3 570 000

4320

Statens vegvesen

Salgsinntekter m.m.,reduseres med

85 000 000

fra kr 293 100 000 til kr 208 100 000

4356

Bane NOR SF

Tingsuttak,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

4420

Miljødirektoratet

Gebyrer, forurensningsområdet,reduseres med

1 605 000

fra kr 46 950 000 til kr 45 345 000

Gebyrer, kvotesystemet,økes med

20 300 000

fra kr 8 712 000 til kr 29 012 000

4481

Salg av klimakvoter

Salgsinntekter,økes med

125 000 000

fra kr 1 022 183 000 til kr 1 147 183 000

4618

Skatteetaten

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr,reduseres med

20 000 000

fra kr 58 000 000 til kr 38 000 000

(Ny) Andre inntekter,bevilges med

6 300 000

Gebyr for utleggsforretninger,reduseres med

12 500 000

fra kr 123 500 000 til kr 111 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsinntekter,reduseres med

16 000 000

fra kr 260 634 000 til kr 244 634 000

Tvangsmulkt,reduseres med

7 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 8 000 000

4700

Forsvarsdepartementet

Driftsinntekter,økes med

10 130 000

fra kr 42 412 000 til kr 52 542 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsinntekter,økes med

399 448 000

fra kr 4 430 548 000 til kr 4 829 996 000

Salg av eiendom,reduseres med

6 100 000

fra kr 109 032 000 til kr 102 932 000

4720

Forsvaret

Driftsinntekter,økes med

257 469 000

fra kr 754 951 000 til kr 1 012 420 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsinntekter,økes med

48 000 000

fra kr 31 877 000 til kr 79 877 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, reduseres med

21 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 99 000 000

4791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsinntekter,økes med

70 300 000

fra kr 726 271 000 til kr 796 571 000

4810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

Termingebyrer,reduseres med

1 066 000

fra kr 3 077 000 til kr 2 011 000

Purregebyrer,reduseres med

15 081 000

fra kr 103 570 000 til kr 88 489 000

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

639 309 000

fra kr 12 146 062 000 til kr 11 506 753 000

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

3 464 526 000

fra kr 6 722 712 000 til kr 10 187 238 000

5312

Husbanken

Avdrag,reduseres med

180 000 000

fra kr 12 740 000 000 til kr 12 560 000 000

5325

Innovasjon Norge

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, økes med

22 100 000

fra kr 5 000 000 til kr 27 100 000

Låneprovisjoner,reduseres med

2 400 000

fra kr 70 000 000 til kr 67 600 000

(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag, bevilges med

10 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

Overføring,reduseres med

3 430 793 000

fra kr 18 600 000 000 til kr 15 169 207 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

148 500 000 000

2 Driftsutgifter

-29 400 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 700 000 000

4 Avskrivninger

-24 800 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 400 000 000

Sum:

90 200 000 000

Avskrivninger,reduseres med

100 000 000

fra kr 24 900 000 000 til kr 24 800 000 000

Renter av statens kapital,økes med

100 000 000

fra kr 2 300 000 000 til kr 2 400 000 000

5460

Eksportfinansiering Norge

(Ny) Tilbakeføring av tapsavsetning for garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,bevilges med

810 000 000

Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,reduseres med

1 600 000

fra kr 118 000 000 til kr 116 400 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Avskrivninger,reduseres med

3 000 000

fra kr 1 606 000 000 til kr 1 603 000 000

5501

Skatter på formue og inntekt

Trinnskatt mv.,reduseres med

69 000 000

fra kr 68 620 000 000 til kr 68 551 000 000

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere,reduseres med

140 000 000

fra kr 107 460 000 000 til kr 107 320 000 000

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum,reduseres med

240 000 000

fra kr 68 000 000 000 til kr 67 760 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Ordinær skatt på formue og inntekt,økes med

1 000 000 000

fra kr 8 900 000 000 til kr 9 900 000 000

Særskatt på oljeinntekter,økes med

35 000 000 000

fra kr -600 000 000 til kr 34 400 000 000

5521

Merverdiavgift

Merverdiavgift,reduseres med

6 790 400 000

fra kr 324 437 100 000 til kr 317 646 700 000

5546

Avgift på forbrenning av avfall

CO2-avgift,reduseres med

110 000 000

fra kr 110 000 000 til kr 0

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

(Ny) Trikloreten (TRI),bevilges med

10 000

5552

Avgift på lakselus

(Ny) Avgift på lakselus,bevilges med

200 000 000

5553

Avgift på viltlevende marine ressurser

(Ny) Avgift på viltlevende marine ressurser, bevilges med

25 000 000

5561

Flypassasjeravgift

(Ny) Flypassasjeravgift,bevilges med

900 000

(Ny) Flyseteavgift,bevilges med

6 500 000 000

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, økes med

4 500 000

fra kr 242 923 000 til kr 247 423 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriforskningsavgift,økes med

18 700 000

fra kr 323 733 000 til kr 342 433 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Jeger- og fellingsavgifter,økes med

8 000 000

fra kr 82 780 000 til kr 90 780 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

Sektoravgifter Kystverket,reduseres med

111 000 000

fra kr 798 915 000 til kr 687 915 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond, reduseres med

14 000 000

fra kr 20 670 000 til kr 6 670 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

(Ny) Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag, bevilges med

3 400 000

5584

Diverse avgiftsinntekter mv.

(Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter,bevilges med

10 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Garantiprovisjon,reduseres med

14 000 000

fra kr 64 000 000 til kr 50 000 000

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Renter,økes med

196 000 000

fra kr 378 000 000 til kr 574 000 000

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Renter,økes med

480 000

fra kr 3 600 000 til kr 4 080 000

5615

Husbanken

Renter,økes med

480 000 000

fra kr 1 820 000 000 til kr 2 300 000 000

5616

Kommunalbanken AS

Aksjeutbytte,reduseres med

588 000 000

fra kr 588 000 000 til kr 0

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Renter,økes med

1 029 938 000

fra kr 2 539 720 000 til kr 3 569 658 000

5619

Renter av lån til Avinor AS

Renter,økes med

1 300 000

fra kr 19 200 000 til kr 20 500 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Rentemargin, innovasjonslåneordningen,økes med

1 400 000

fra kr 21 000 000 til kr 22 400 000

Utbytte, lavrisikolåneordningen,reduseres med

8 900 000

fra kr 100 000 000 til kr 91 100 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

Statens overskuddsandel,økes med

220 600 000

fra kr 66 100 000 til kr 286 700 000

5652

Statskog SF – renter og utbytte

Utbytte,økes med

61 700 000

fra kr 9 000 000 til kr 70 700 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Utbytte,økes med

2 055 700 000

fra kr 17 341 200 000 til kr 19 396 900 000

5680

Statnett SF

Utbytte,økes med

131 000 000

fra kr 908 000 000 til kr 1 039 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

Utbytte,økes med

1 200 000 000

fra kr 7 500 000 000 til kr 8 700 000 000

5700

Folketrygdens inntekter

Trygdeavgift,reduseres med

28 000 000

fra kr 155 130 000 000 til kr 155 102 000 000

Arbeidsgiveravgift,reduseres med

490 000 000

fra kr 203 390 000 000 til kr 202 900 000 000

5701

Diverse inntekter

Refusjon ved yrkesskade,reduseres med

109 000 000

fra kr 879 750 000 til kr 770 750 000

Hjelpemiddelsentraler mv.,reduseres med

17 000 000

fra kr 82 000 000 til kr 65 000 000

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Dividende,økes med

5 000 000

fra kr 225 000 000 til kr 230 000 000

Forslag 113

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 komme tilbake med et grønt bistandsløft, blant annet gjennom å prioritere garantiordningen for investeringer i fornybar energi i utviklingsland.

Forslag 114

Stortinget ber regjeringen opprette en ny klima- og naturprosent som skal komme i tillegg til dagens bistandssatsinger, senest i statsbudsjettet for 2022.

Forslag 115

Stortinget ber regjeringen utvide klima- og skoginitativet til et internasjonalt naturprosjekt.

Forslag 116

Stortinget ber regjeringen avvikle «Olje for utvikling» og overføre ressursene til «Ren energi for utvikling».

Forslag 117

Stortinget ber regjeringen konvertere alle koronalån i Statens lånekasse for utdanning til stipend.

Forslag 118

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunene for å få opprettet inntil 1 000 ekstra fagskoleplasser til høsten.

Forslag 119

Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om et nasjonalt ombud for fagskolestudenter i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Forslag 120

Stortinget ber regjeringen opprette et kulturformidlingsprogram for barnehagebarn, etter modell av Den kulturelle skolesekken (DKS).

Forslag 121

Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal handlingsplan mot netthets og implementere denne før stortingsvalget 2021.

Forslag 122

Stortinget ber regjeringen gi PST mandat til å kunne gi beskyttelse og utrede tiltak for spesielt utsatte lokalpolitikere og profilerte samfunnsdebattanter.

Forslag 123

Stortinget ber regjeringen styrke politiets nettpatrulje og hatgruppe kraftig ved å opprette flere hatkrimgrupper.

Forslag 124

Stortinget ber regjeringen instruere politiet om å prioritere opp etterforskning og påtale av anmeldt og lovstridig netthets.

Forslag 125

Stortinget ber regjeringen opprette en egen, brukervennlig nettløsning som gjør det enkelt å varsle politiets netthetsgruppe og anmelde netthets.

Forslag 126

Stortinget ber regjeringen styrke og tydeliggjøre rasismeparagrafen slik at det blir enklere å straffeforfølge hatefulle ytringer.

Forslag 127

Stortinget ber regjeringen foreslå regulering av teknologiselskaper som Facebook og YouTube for å sikre at rasistiske og antisemittiske ytringer og konspirasjonsteorier ikke spres gjennom selskapenes algoritmer.

Forslag 128

Stortinget ber regjeringen utrede å pålegge tilbydere av sosiale medier i Norge rutiner for bekjempelse av ulovlig hatprat og spredning av bevisst villedende innhold (inkludert «deepfakes»), og kreve at tilbydere av sosiale medier over en viss størrelse har brukerombud.

Forslag 129

Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en lov som ansvarliggjør administratorene av nettplattformer.

Forslag 130

Stortinget ber regjeringen legge fram et lovforslag om å inkludere kjønn i straffelovens paragraf om hatefulle ytringer.

Forslag 131

Stortinget ber regjeringen foreslå hvordan mediestøtten kan brukes til å støtte redaksjonell innovasjon mot netthets.

Forslag 132

Stortinget ber regjeringen legge netthets inn i læreplanene allerede i grunnskolen.

Forslag 133

Stortinget ber regjeringen forlenge mandatet til arbeidsgruppen mellom regjeringen og KS som vurderer kompensasjonsbehovet for kommunesektoren, fra 1. juli 2021 til 1. januar 2022.

Forslag 134

Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige AAP-ordningen ut 2021.

Forslag 135

Stortinget ber regjeringen videreføre dagpenger på 80 pst. av grunnlaget ut 2021.

Forslag 136

Stortinget ber regjeringen videreføre reduserte krav til tapt arbeidstid for å kvalifisere til dagpenger ut 2021.

Forslag 137

Stortinget ber regjeringen videreføre reduserte krav til inntektsgrunnlag for å kvalifisere til dagpenger ut 2021.

Forslag 138

Stortinget ber regjeringen utvide maksimalperioden for dagpenger slik at alle som nå er på dagpenger, har rett til dette ut 2021.

Forslag 139

Stortinget ber regjeringen videreføre dagpenger for lærlinger ut 2021.

Forslag 140

Stortinget ber regjeringen videreføre dagpenger for frilansere og selvstendig næringsdrivende ut 2021.

Forslag 141

Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 for å sikre Sjunkhatten folkehøgskole investeringsmidler på tvers av ulike departement for et universelt tilpasset nytt bygg som skal være ferdig høsten 2024. Det skal samtidig vurderes om Statsbygg kan være ansvarlig for byggingen.

Forslag 142

Stortinget ber regjeringen om å innarbeide en forutsetning i mandatet til Eksportstrategirådet om at de skal jobbe for å fremme eksport fra alle sektorer med unntak av olje og gass.

Forslag 143

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å øke sin garanti til bank på garanti og byggelånsrammer til verft fra 50 til 75 pst. forutsatt at det knyttes til bygging av null- og lavutslippsbåter, ferger og skip.

Forslag 144

Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt for at utslipp fra skipsfarten blir inkludert i EUs kvotehandelsdirektiv ETS, og at det på sikt etableres CO2-avgifter på all internasjonal skipsfart.

Forslag 145

Stortinget ber regjeringen iverksette en redningsplan for norsk villaks. Planen skal inneholde konkrete forslag til tiltak som styrker norske villaksbestander samt tiltak som forhindrer en av de viktigste grunnene til økt dødelighet for villaksen, nemlig lakselus og rømt oppdrettslaks.

Forslag 146

Stortinget ber regjeringen beregne et rentetillegg for kompensasjon for tapt varelager tilsvarende statens forsinkelsesrente fra 1. mars 2021 til det tidspunktet tilskuddsordningen åpner for søknader.

Forslag 147

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning som gir fylkeskommunene og administrasjonsselskapene økonomisk handlingsrom til å tilpasse kollektivtilbudet til en ny normalsituasjon.

Forslag 148

Stortinget ber regjeringen sikre fylkeskommunene og administrasjonsselskapene kompensasjon for bortfall av billettinntekter fram til de har tilstrekkelig kunnskap om endrede reisevaner, og fram til nødvendig omstilling kan gjennomføres.

Forslag 149

Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake med forslag til reduserte billettpriser, allerede for inneværende år, på fjerntogene i Norge og til Sverige.

Forslag 150

Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake med forslag til fleksible billettløsninger på tvers av togselskapene, allerede for inneværende år, for eksempel gjennom en nasjonal «interrailbillett».

Forslag 151

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en ordning som gir togselskapene økonomisk handlingsrom til å omstille seg til nye reisevaner og styrke togtilbudet og konkurransekraften mot flytrafikken.

Forslag 152

Stortinget ber regjeringen endre regelverket for merking av luftsfartshindre slik at varslingslys kun skrus på når det er flytrafikk i nærheten av objekter som krever lysmerking, eller når Forsvaret gjennomfører øvelser. Som ledd i dette må det innføres påbud om installasjon av nødvendig transponderutstyr i samtlige sivile luftfartøy innen 1. januar 2022.

Forslag 153

Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å gjøre det lettere for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet, som f.eks. fritak for dokumentavgift for førstegangskjøpere.

Forslag fra Rødt:

Forslag 154

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Det kongelige hoff,reduseres med

10 000 000

fra kr 223 773 000 til kr 213 773 000

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med

10 000 000

fra kr 87 900 000 til kr 97 900 000

Statsministerens kontor

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000

Statsrådet

Driftsutgifter,reduseres med

3 800 000

fra kr 177 242 000 til kr 173 442 000

Stortinget

Driftsutgifter,reduseres med

24 000 000

fra kr 990 900 000 til kr 966 900 000

Tilskudd til partigruppene,økes med

5 100 000

fra kr 200 300 000 til kr 205 400 000

Reisetilskudd til skoler,reduseres med

3 600 000

fra kr 5 500 000 til kr 1 900 000

Høyesterett

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1,økes med

900 000

fra kr 121 095 000 til kr 121 995 000

100

Utenriksdepartementet

Driftsutgifter,økes med

3 152 000

fra kr 2 452 408 000 til kr 2 455 560 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

1 000 000

fra kr 38 616 000 til kr 39 616 000

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

1 000 000

fra kr 28 752 000 til kr 29 752 000

Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

240 000

fra kr 8 070 000 til kr 8 310 000

116

Internasjonale organisasjoner

Pliktige bidrag,reduseres med

80 000 000

fra kr 1 418 050 000 til kr 1 338 050 000

117

EØS-finansieringsordningene

EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med

500 000 000

fra kr 3 036 000 000 til kr 2 536 000 000

Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med

520 000 000

fra kr 2 678 000 000 til kr 2 158 000 000

118

Utenrikspolitiske satsinger

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,økes med

1 500 000

fra kr 94 960 000 til kr 96 460 000

Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med

2 000 000

fra kr 254 281 000 til kr 252 281 000

Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

1 500 000

fra kr 22 392 000 til kr 20 892 000

Forskning, dialog og menneskerettigheter mv., reduseres med

240 000

fra kr 54 290 000 til kr 54 050 000

140

Utenriksdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

7 681 000

fra kr 148 142 000 til kr 140 461 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

20 000 000

fra kr 37 570 000 til kr 17 570 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med

35 000 000

fra kr 115 477 000 til kr 80 477 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres, reduseres med

10 000 000

fra kr 270 060 000 til kr 260 060 000

FN og globale utfordringer, kan overføres,økes med

7 600 000

fra kr 218 138 000 til kr 225 738 000

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 274 690 000 til kr 324 690 000

152

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter, kan overføres,økes med

3 400 000

fra kr 633 817 000 til kr 637 217 000

159

Regionbevilgninger

Europa og Sentral-Asia, kan overføres,reduseres med

15 000 000

fra kr 776 134 000 til kr 761 134 000

Afrika, kan overføres,økes med

140 000 000

fra kr 2 177 693 000 til kr 2 317 693 000

Asia, kan overføres,økes med

15 436 000

fra kr 483 503 000 til kr 498 939 000

Latin-Amerika og Karibia, kan overføres,reduseres med

19 000 000

fra kr 177 339 000 til kr 158 339 000

160

Helse

Helse, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 3 681 186 000 til kr 3 661 186 000

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Utdanning, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 1 978 798 000 til kr 1 968 798 000

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres, økes med

15 564 000

fra kr 683 714 000 til kr 699 278 000

171

FNs utviklingsarbeid

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 59 099 000 til kr 54 099 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Regionale banker og fond, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 847 000 000 til kr 837 000 000

179

Flyktningtiltak i Norge

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

92 319 000

fra kr 550 402 000 til kr 458 083 000

220

Utdanningsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 357 094 000 til kr 357 494 000

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med

11 847 000

fra kr 208 305 000 til kr 196 458 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Freds- og menneskerettighetssentre,økes med

2 400 000

fra kr 100 838 000 til kr 103 238 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

Driftsutgifter,reduseres med

12 970 000

fra kr 23 970 000 til kr 11 000 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

87 446 000

fra kr 112 446 000 til kr 25 000 000

Tilskudd til landslinjer,reduseres med

1 045 000

fra kr 243 207 000 til kr 242 162 000

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,reduseres med

4 181 000

fra kr 36 265 000 til kr 32 084 000

(Ny) Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres,bevilges med

73 826 000

Tiltak for fullføring av videregående opplæring, reduseres med

10 000 000

fra kr 791 500 000 til kr 781 500 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

295 000 000

fra kr 1 562 093 000 til kr 1 857 093 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning,økes med

8 543 000

fra kr 42 046 000 til kr 50 589 000

Kompensasjon for merutgifter knyttet til covid-19, økes med

16 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 56 000 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Driftsutgifter,reduseres med

2 300 000

fra kr 648 213 000 til kr 645 913 000

240

Fagskoler

Driftstilskudd til fagskoler,økes med

25 000 000

fra kr 1 025 451 000 til kr 1 050 451 000

241

Felles tiltak for fagskoler

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 41 692 000 til kr 66 692 000

256

Kompetanse Norge

Driftsutgifter,økes med

600 000

fra kr 119 365 000 til kr 119 965 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 000 000

fra kr 9 042 000 til kr 5 042 000

257

Kompetanseprogrammet

Tilskudd, kan overføres,økes med

159 150 000

fra kr 566 134 000 til kr 725 284 000

258

Tiltak for livslang læring

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 159 707 000 til kr 179 707 000

260

Universiteter og høyskoler

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

155 000 000

fra kr 38 932 991 000 til kr 39 087 991 000

Private høyskoler,økes med

25 000 000

fra kr 1 917 329 000 til kr 1 942 329 000

270

Studentvelferd

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,reduseres med

307 300 000

fra kr 803 507 000 til kr 496 207 000

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Virksomhetskostnader,reduseres med

460 000

fra kr 157 375 000 til kr 156 915 000

Tiltak for høyere utdanning,økes med

45 654 000

fra kr 282 703 000 til kr 328 357 000

273

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning,økes med

10 000 000

fra kr 213 101 000 til kr 223 101 000

274

Universitetssenteret på Svalbard

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard,økes med

3 710 000

fra kr 36 322 000 til kr 40 032 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

10 925 000

fra kr 130 000 000 til kr 119 075 000

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

10 000 000

fra kr 176 343 000 til kr 186 343 000

285

Norges forskningsråd

Sektorovergripende og strategiske satsinger, reduseres med

12 392 000

fra kr 1 885 791 000 til kr 1 873 399 000

Virksomhetskostnader,økes med

9 500 000

fra kr 795 599 000 til kr 805 099 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, reduseres med

19 504 000

fra kr 327 390 000 til kr 307 886 000

UNESCO-kontingent,reduseres med

1 995 000

fra kr 24 303 000 til kr 22 308 000

290

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

7 429 000

fra kr 308 591 000 til kr 316 020 000

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 900 000

fra kr 70 004 000 til kr 75 904 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

5 000 000

fra kr 55 029 000 til kr 50 029 000

Integreringstilskudd, kan overføres,reduseres med

665 335 000

fra kr 6 170 134 000 til kr 5 504 799 000

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,økes med

58 058 000

fra kr 992 285 000 til kr 1 050 343 000

Kommunale innvandrertiltak,reduseres med

2 429 000

fra kr 275 006 000 til kr 272 577 000

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 203 748 000 til kr 213 748 000

292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 200 000

fra kr 82 343 000 til kr 79 143 000

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,reduseres med

56 026 000

fra kr 1 180 508 000 til kr 1 124 482 000

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,reduseres med

134 000

fra kr 546 000 til kr 412 000

300

Kulturdepartementet

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 175 209 000 til kr 177 209 000

Til disposisjon,økes med

215 000

fra kr 13 020 000 til kr 13 235 000

315

Frivillighetsformål

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner,økes med

50 000 000

fra kr 1 803 920 000 til kr 1 853 920 000

Frivillighetstiltak,økes med

10 000 000

fra kr 23 140 000 til kr 33 140 000

Idrettstiltak,økes med

23 500 000

fra kr 38 040 000 til kr 61 540 000

320

Norsk kulturråd

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 190 059 000 til kr 192 059 000

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m., økes med

270 000

fra kr 323 875 000 til kr 324 145 000

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med

674 000

fra kr 246 395 000 til kr 247 069 000

Tilskudd til amatørteaterformål,økes med

500 000

fra kr 22 530 000 til kr 23 030 000

322

Bygg og offentlige rom

Nasjonale kulturbygg, kan overføres,økes med

40 000 000

fra kr 276 400 000 til kr 316 400 000

323

Musikk og scenekunst

Driftsutgifter,reduseres med

3 275 000

fra kr 99 343 000 til kr 96 068 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 200 000

fra kr 66 690 000 til kr 55 490 000

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge,økes med

33 000

fra kr 23 000 000 til kr 23 033 000

Musikk- og scenekunstinstitusjoner,økes med

16 708 000

fra kr 2 654 670 000 til kr 2 671 378 000

325

Allmenne kulturformål

Driftsutgifter,økes med

550 000

fra kr 74 725 000 til kr 75 275 000

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 821 000

fra kr 23 276 000 til kr 18 455 000

Kultursamarbeid i nordområdene,økes med

13 000

fra kr 12 820 000 til kr 12 833 000

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,reduseres med

16 500 000

fra kr 135 900 000 til kr 119 400 000

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,økes med

1 320 000 000

fra kr 2 900 000 000 til kr 4 220 000 000

Barne- og ungdomstiltak,økes med

12 000

fra kr 59 740 000 til kr 59 752 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Driftsutgifter,reduseres med

7 000 000

fra kr 79 691 000 til kr 72 691 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

7 000 000

328

Museer m.m.

Det nasjonale museumsnettverket,økes med

64 228 000

fra kr 2 285 920 000 til kr 2 350 148 000

Andre museums- og kulturverntiltak,økes med

1 772 000

fra kr 79 000 000 til kr 80 772 000

334

Film- og dataspillformål

Regionale filmtiltak m.m., kan overføres,økes med

500 000

fra kr 122 055 000 til kr 122 555 000

335

Medieformål

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, reduseres med

85 000 000

fra kr 135 000 000 til kr 50 000 000

Norsk rikskringkasting AS – NRK,reduseres med

88 200 000

fra kr 6 351 186 000 til kr 6 262 986 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

Vederlagsordninger, kan overføres,reduseres med

550 000

fra kr 228 490 000 til kr 227 940 000

351

Likestilling og ikke-diskriminering

Likestillingssentre,økes med

1 950 000

fra kr 16 110 000 til kr 18 060 000

352

Nedsatt funksjonsevne

Funksjonshemmedes organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 239 350 000 til kr 249 350 000

(Ny) Aktivitetstiltak for personer med funksjonsnedsettelse,bevilges med

15 000 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

12 750 000

fra kr 480 646 000 til kr 493 396 000

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres,økes med

4 289 000

fra kr 38 486 000 til kr 42 775 000

Overføringer til private,reduseres med

1 640 000

fra kr 12 651 000 til kr 11 011 000

Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med

1 640 000

fra kr 15 365 000 til kr 17 005 000

410

Domstolene

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1,økes med

15 482 000

fra kr 2 803 257 000 til kr 2 818 739 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 900 000

fra kr 38 554 000 til kr 36 654 000

430

Kriminalomsorgen

Driftsutgifter,økes med

24 882 000

fra kr 4 907 278 000 til kr 4 932 160 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

1 500 000

fra kr 37 808 000 til kr 39 308 000

433

Konfliktråd

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 138 454 000 til kr 143 454 000

440

Politiet

Driftsutgifter,økes med

213 665 000

fra kr 19 854 313 000 til kr 20 067 978 000

Tilskudd,reduseres med

4 500 000

fra kr 66 156 000 til kr 61 656 000

Tilskudd Norsk rettsmuseum,økes med

592 000

fra kr 7 215 000 til kr 7 807 000

442

Politihøgskolen

Driftsutgifter,reduseres med

5 400 000

fra kr 633 144 000 til kr 627 744 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Driftsutgifter,økes med

29 105 000

fra kr 995 865 000 til kr 1 024 970 000

Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,økes med

1 153 400 000

fra kr 580 000 000 til kr 1 733 400 000

452

Sentral krisehåndtering

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 26 982 000 til kr 29 582 000

454

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

50 000 000

fra kr 682 222 000 til kr 732 222 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

199 914 000

fra kr 1 977 470 000 til kr 1 777 556 000

455

Redningstjenesten

Tilskudd til Redningsselskapet,økes med

3 000 000

fra kr 126 798 000 til kr 129 798 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Driftsutgifter,økes med

7 530 000

fra kr 344 590 000 til kr 352 120 000

467

Norsk Lovtidend

Driftsutgifter,økes med

3 876 000

fra kr 4 488 000 til kr 8 364 000

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Driftsutgifter,økes med

2 300 000

fra kr 17 540 000 til kr 19 840 000

470

Fri rettshjelp

Driftsutgifter,reduseres med

6 000 000

fra kr 607 942 000 til kr 601 942 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med

70 000 000

fra kr 324 562 000 til kr 394 562 000

480

Svalbardbudsjettet

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 417 978 000 til kr 418 978 000

490

Utlendingsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 449 000

fra kr 1 062 635 000 til kr 1 065 084 000

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,reduseres med

63 100 000

fra kr 601 948 000 til kr 538 848 000

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, reduseres med

2 154 000

fra kr 13 845 000 til kr 11 691 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

21 300 000

fra kr 56 199 000 til kr 77 499 000

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,økes med

780 000

fra kr 150 535 000 til kr 151 315 000

Stønader til beboere i asylmottak,reduseres med

1 783 000

fra kr 50 800 000 til kr 49 017 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres,reduseres med

1 850 000

fra kr 51 205 000 til kr 49 355 000

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,reduseres med

2 420 000

fra kr 35 047 000 til kr 32 627 000

491

Utlendingsnemnda

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med

29 200 000

fra kr 278 275 000 til kr 249 075 000

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,reduseres med

3 500 000

fra kr 15 881 000 til kr 12 381 000

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

650 000

fra kr 83 138 000 til kr 82 488 000

Forskningsprogrammer,reduseres med

1 132 000

fra kr 53 253 000 til kr 52 121 000

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

650 000

fra kr 3 090 000 til kr 3 740 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Driftsutgifter,økes med

5 448 000

fra kr 672 470 000 til kr 677 918 000

525

Statsforvalterne

Driftsutgifter,økes med

5 215 000

fra kr 1 894 046 000 til kr 1 899 261 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, reduseres med

500 000 000

fra kr 1 769 500 000 til kr 1 269 500 000

(Ny) Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres, bevilges med

3 900 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

25 000 000

fra kr 193 551 000 til kr 218 551 000

531

Eiendommer til kongelige formål

Driftsutgifter,økes med

1 500 000

fra kr 27 529 000 til kr 29 029 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

37 700 000

fra kr 47 620 000 til kr 85 320 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

30 000 000

fra kr 335 000 000 til kr 365 000 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 158 396 000 til kr 160 996 000

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres,økes med

29 250 000

fra kr 119 248 000 til kr 148 498 000

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 176 152 000 til kr 156 152 000

Altinn, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 181 670 000 til kr 187 170 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 125 253 000 til kr 150 253 000

553

Regional- og distriktsutvikling

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med

250 000 000

fra kr 856 770 000 til kr 1 106 770 000

Interreg og Arktis 2030,økes med

1 000 000

fra kr 104 548 000 til kr 105 548 000

Omstilling,økes med

250 000 000

fra kr 99 046 000 til kr 349 046 000

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter,økes med

1 500 000 000

fra kr 1 750 000 000 til kr 3 250 000 000

Klynger og innovasjon,økes med

4 500 000

fra kr 219 665 000 til kr 224 165 000

567

Nasjonale minoriteter

Kollektiv oppreisning til norske rom mv., reduseres med

1 050 000

fra kr 1 135 000 til kr 85 000

Rom, kan overføres,økes med

1 300 000

fra kr 3 729 000 til kr 5 029 000

Det Mosaiske Trossamfund,økes med

500 000

fra kr 9 480 000 til kr 9 980 000

Kultur- og ressurssenter for norske rom,økes med

500 000

fra kr 14 473 000 til kr 14 973 000

571

Rammetilskudd til kommuner

Innbyggertilskudd,økes med

3 743 112 000

fra kr 140 045 158 000 til kr 143 788 270 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med

1 625 000 000

fra kr 2 525 000 000 til kr 4 150 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

Innbyggertilskudd,økes med

810 000 000

fra kr 37 516 160 000 til kr 38 326 160 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

1 901 000 000

fra kr 2 582 000 000 til kr 4 483 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr 3 304 608 000 til kr 3 309 608 000

Utleieboliger, kan overføres,reduseres med

18 626 000

fra kr 239 727 000 til kr 221 101 000

600

Arbeids- og sosialdepartementet

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 222 885 000 til kr 227 885 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

5 000 000

fra kr 76 115 000 til kr 71 115 000

Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres,reduseres med

2 400 000

fra kr 33 852 000 til kr 31 452 000

(Ny) Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling,bevilges med

5 000 000

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

5 780 000

fra kr 184 700 000 til kr 178 920 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

Driftsutgifter,økes med

281 600 000

fra kr 13 014 668 000 til kr 13 296 268 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

467 000 000

fra kr 9 511 000 000 til kr 9 978 000 000

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr -25 000 000 til kr -20 000 000

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med

69 000 000

fra kr 249 000 000 til kr 180 000 000

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 32 000 000 til kr 34 000 000

Utlån, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000 000

fra kr 5 100 000 000 til kr 8 100 000 000

615

Yrkesskadeforsikring

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

14 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 84 000 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,økes med

210 000 000

fra kr 8 236 475 000 til kr 8 446 475 000

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,økes med

41 900 000

fra kr 1 710 180 000 til kr 1 752 080 000

635

Ventelønn

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

200 000

fra kr 4 000 000 til kr 3 800 000

640

Arbeidstilsynet

Driftsutgifter,økes med

20 000 000

fra kr 781 522 000 til kr 801 522 000

Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud,økes med

2 600 000

fra kr 16 600 000 til kr 19 200 000

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statstilskudd,økes med

2 400 000

fra kr 156 133 000 til kr 158 533 000

660

Krigspensjon

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,reduseres med

5 000 000

fra kr 119 000 000 til kr 114 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 29 000 000 til kr 30 000 000

665

Pensjonstrygden for fiskere

Tilskudd,reduseres med

10 200 000

fra kr 42 900 000 til kr 32 700 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 3 010 000 000 til kr 3 030 000 000

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

24 800 000

fra kr 349 800 000 til kr 325 000 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

3 152 000

fra kr 240 716 000 til kr 237 564 000

701

E-helse, helseregistre mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

69 000 000

fra kr 767 228 000 til kr 836 228 000

Norsk Helsenett SF,økes med

2 500 000

fra kr 153 733 000 til kr 156 233 000

Nasjonale e-helseløsninger,økes med

10 500 000

fra kr 504 884 000 til kr 515 384 000

702

Beredskap

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

1 747 000 000

fra kr 1 981 000 000 til kr 234 000 000

(Ny) Smittesporing,bevilges med

51 200 000

(Ny) Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,bevilges med

3 382 000 000

703

Internasjonalt samarbeid

Internasjonale organisasjoner,økes med

200 000 000

fra kr 138 117 000 til kr 338 117 000

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO),økes med

22 000 000

fra kr 20 000 000 til kr 42 000 000

704

Norsk helsearkiv

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 300 000

fra kr 8 762 000 til kr 4 462 000

710

Vaksiner mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

53 000 000

fra kr 221 493 000 til kr 274 493 000

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.,økes med

63 400 000

fra kr 180 325 000 til kr 243 725 000

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19,økes med

477 500 000

fra kr 3 235 000 000 til kr 3 712 500 000

714

Folkehelse

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,økes med

5 500 000

fra kr 98 493 000 til kr 103 993 000

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

90 000 000

fra kr 64 135 000 til kr 154 135 000

732

Regionale helseforetak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

22 900 000

fra kr 19 411 000 til kr 42 311 000

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med

592 400 000

fra kr 4 680 955 000 til kr 5 273 355 000

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med

1 947 084 000

fra kr 58 730 136 000 til kr 60 677 220 000

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

685 502 000

fra kr 20 683 753 000 til kr 21 369 255 000

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med

518 273 000

fra kr 15 638 212 000 til kr 16 156 485 000

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

463 091 000

fra kr 13 970 734 000 til kr 14 433 825 000

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning,reduseres med

3 424 000 000

fra kr 41 655 690 000 til kr 38 231 690 000

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med

594 700 000

fra kr 3 280 994 000 til kr 3 875 694 000

Driftskreditter,økes med

1 718 000 000

fra kr 1 800 000 000 til kr 3 518 000 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.,økes med

10 000 000

fra kr 2 965 000 til kr 12 965 000

740

Helsedirektoratet

Driftsutgifter,økes med

99 500 000

fra kr 1 311 863 000 til kr 1 411 363 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

140 500 000

fra kr 124 235 000 til kr 264 735 000

745

Folkehelseinstituttet

Driftsutgifter,økes med

338 500 000

fra kr 1 263 746 000 til kr 1 602 246 000

746

Statens legemiddelverk

Driftsutgifter,økes med

45 200 000

fra kr 323 656 000 til kr 368 856 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Driftsutgifter,økes med

11 600 000

fra kr 111 365 000 til kr 122 965 000

761

Omsorgstjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med

40 000 000

fra kr 334 745 000 til kr 374 745 000

Vertskommuner,reduseres med

9 900 000

fra kr 932 308 000 til kr 922 408 000

Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69,reduseres med

76 000 000

fra kr 3 264 567 000 til kr 3 188 567 000

Kompensasjon for renter og avdrag,økes med

42 400 000

fra kr 728 000 000 til kr 770 400 000

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning,økes med

152 988 000

fra kr 2 625 071 000 til kr 2 778 059 000

Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres, reduseres med

100 000 000

fra kr 806 835 000 til kr 706 835 000

762

Primærhelsetjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

95 600 000

fra kr 252 120 000 til kr 347 720 000

Forebyggende helsetjenester,økes med

7 000 000

fra kr 420 961 000 til kr 427 961 000

Allmennlegetjenester,reduseres med

76 200 000

fra kr 960 787 000 til kr 884 587 000

765

Psykisk helse, rus og vold

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med

257 000 000

fra kr 286 749 000 til kr 543 749 000

Brukere og pårørende, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 174 715 000 til kr 181 715 000

Kompetansesentre, kan overføres,økes med

9 000 000

fra kr 308 912 000 til kr 317 912 000

780

Forskning

Norges forskningsråd mv.,økes med

18 838 000

fra kr 129 067 000 til kr 147 905 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1,økes med

47 150 000

fra kr 110 613 000 til kr 157 763 000

841

Samliv og konfliktløsning

Opplæring, forskning, utvikling mv.,økes med

1 200 000

fra kr 9 799 000 til kr 10 999 000

842

Familievern

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

13 900 000

fra kr 360 841 000 til kr 374 741 000

843

Adopsjonsstøtte

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

1 000 000

fra kr 9 200 000 til kr 8 200 000

844

Kontantstøtte

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

20 000 000

fra kr 1 510 000 000 til kr 1 490 000 000

845

Barnetrygd

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

102 000 000

fra kr 17 358 000 000 til kr 17 460 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71,reduseres med

640 000

fra kr 60 867 000 til kr 60 227 000

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 44 220 000 til kr 64 220 000

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med

405 000 000

fra kr 536 597 000 til kr 941 597 000

Utvikling i kommunene,økes med

15 000 000

fra kr 115 159 000 til kr 130 159 000

Barne- og ungdomsorganisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 166 243 000 til kr 176 243 000

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,reduseres med

14 100 000

fra kr 76 278 000 til kr 62 178 000

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 12 115 000 til kr 11 115 000

847

EUs ungdomsprogram

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

4 000 000

fra kr 10 628 000 til kr 14 628 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71,økes med

18 951 000

fra kr 69 347 000 til kr 88 298 000

Utvikling i kommunene,økes med

4 313 000

fra kr 66 872 000 til kr 71 185 000

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

2 000 000

fra kr 38 211 000 til kr 40 211 000

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

18 651 000

fra kr 133 468 000 til kr 114 817 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60,økes med

14 387 000

fra kr 3 986 286 000 til kr 4 000 673 000

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,økes med

15 000 000

fra kr 2 844 135 000 til kr 2 859 135 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Driftsutgifter,økes med

700 000

fra kr 594 495 000 til kr 595 195 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

7 200 000

fra kr 2 621 000 til kr 9 821 000

Ymse faste tiltak,reduseres med

1 500 000

fra kr 15 376 000 til kr 13 876 000

882

Kirkebygg og gravplasser

(Ny) Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres,bevilges med

20 000 000

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser, reduseres med

5 700 000

fra kr 18 462 000 til kr 12 762 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

23 715 000

fra kr 72 741 000 til kr 49 026 000

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 10 290 000 til kr 7 290 000

Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv., økes med

20 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 70 000 000

(Ny) Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres,bevilges med

11 515 000

Miljøtiltak Raufoss,økes med

2 500 000

fra kr 2 100 000 til kr 4 600 000

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 20 300 000 til kr 22 300 000

(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter,bevilges med

2 400 000

Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,økes med

200 000 000

fra kr 720 000 000 til kr 920 000 000

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer,økes med

130 000 000

fra kr 610 000 000 til kr 740 000 000

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,reduseres med

1 055 000 000

fra kr 10 055 000 000 til kr 9 000 000 000

902

Justervesenet

Driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 123 741 000 til kr 122 741 000

904

Brønnøysundregistrene

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

11 500 000

fra kr 23 323 000 til kr 34 823 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

38 800 000

fra kr 178 800 000 til kr 140 000 000

905

Norges geologiske undersøkelse

Driftsutgifter,reduseres med

400 000

fra kr 189 876 000 til kr 189 476 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 60 150 000 til kr 60 550 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

Driftsutgifter,økes med

7 500 000

fra kr 44 695 000 til kr 52 195 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

40 000 000

fra kr 247 023 000 til kr 207 023 000

908

Institutt for energiteknikk

Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1,reduseres med

3 250 000

fra kr 314 300 000 til kr 311 050 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med

190 000 000

fra kr 2 386 000 000 til kr 2 576 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

5 813 000

fra kr 441 316 000 til kr 447 129 000

911

Konkurransetilsynet

(Ny) Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres,bevilges med

3 000 000

912

Klagenemndssekretariatet

Driftsutgifter,reduseres med

200 000

fra kr 34 756 000 til kr 34 556 000

917

Fiskeridirektoratet

Driftsutgifter,økes med

10 900 000

fra kr 458 002 000 til kr 468 902 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

3 815 000

fra kr 16 589 000 til kr 12 774 000

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 778 000

fra kr 113 310 000 til kr 125 088 000

919

Diverse fiskeriformål

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,økes med

21 406 000

fra kr 1 000 000 000 til kr 1 021 406 000

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift,økes med

1 000 000

fra kr 255 000 000 til kr 256 000 000

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres,økes med

400 000

fra kr 6 493 000 til kr 6 893 000

920

Norges forskningsråd

Tilskudd til næringsrettet forskning,økes med

19 928 000

fra kr 1 661 331 000 til kr 1 681 259 000

Tilskudd til marin forskning,økes med

100 000

fra kr 405 680 000 til kr 405 780 000

922

Romvirksomhet

Norsk Romsenter,økes med

1 000 000

fra kr 89 728 000 til kr 90 728 000

EUs romprogrammer,reduseres med

20 300 000

fra kr 594 000 000 til kr 573 700 000

923

Havforskningsinstituttet

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 000 000

fra kr 203 930 000 til kr 214 930 000

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

15 000 000

fra kr 94 900 000 til kr 109 900 000

940

Internasjonaliseringstiltak

Eksportfremmetiltak,reduseres med

75 000 000

fra kr 75 000 000 til kr 0

941

Eksportstrategirådet

(Ny) Driftsutgifter,bevilges med

6 500 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,bevilges med

58 500 000

(Ny) Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres, bevilges med

10 000 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

Risikokapital, Investinor AS,økes med

70 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 120 000 000

Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag,økes med

2 000 000

fra kr 8 000 000 til kr 10 000 000

Kapitalinnskudd, Investinor AS,økes med

130 000 000

fra kr 92 000 000 til kr 222 000 000

(Ny) Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med

524 000 000

(Ny) Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med

366 000 000

1100

Landbruks- og matdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

500 000

fra kr 16 859 000 til kr 17 359 000

1115

Mattilsynet

Driftsutgifter,økes med

11 500 000

fra kr 1 375 767 000 til kr 1 387 267 000

1137

Forskning og innovasjon

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd, reduseres med

503 000

fra kr 231 235 000 til kr 230 732 000

Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres,økes med

1 500 000

fra kr 2 000 000 til kr 3 500 000

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 21 868 000 til kr 26 868 000

Tilskudd til viltformål, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 35 278 000 til kr 38 278 000

1142

Landbruksdirektoratet

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 12 051 000 til kr 62 051 000

Tilskudd til veterinærdekning,økes med

450 000

fra kr 174 945 000 til kr 175 395 000

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning,økes med

15 000 000

fra kr 55 610 000 til kr 70 610 000

Tilskudd til oppkjøp av melkekvoter,reduseres med

13 572 000

fra kr 188 500 000 til kr 174 928 000

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

1 275 000 000

fra kr 350 000 000 til kr 1 625 000 000

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 45 000 000 til kr 60 000 000

(Ny) Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen,bevilges med

40 000 000

1148

Naturskade – erstatninger

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning,reduseres med

28 100 000

fra kr 159 000 000 til kr 130 900 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres,reduseres med

35 300 000

fra kr 71 174 000 til kr 35 874 000

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres,økes med

35 300 000

fra kr 44 690 000 til kr 79 990 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond,økes med

178 500 000

fra kr 1 295 553 000 til kr 1 474 053 000

Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning,økes med

57 300 000

fra kr 46 500 000 til kr 103 800 000

Direkte tilskudd, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 9 566 800 000 til kr 9 591 800 000

1301

Forskning og utvikling mv.

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.,reduseres med

754 000

fra kr 14 385 000 til kr 13 631 000

1310

Flytransport

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,reduseres med

30 000 000

fra kr 2 030 000 000 til kr 2 000 000 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

Tilskudd til dekning av tap,økes med

132 000 000

fra kr 110 500 000 til kr 242 500 000

1315

Tilskudd til Avinor AS

Tilskudd,økes med

1 050 000 000

fra kr 2 750 000 000 til kr 3 800 000 000

(Ny) Tilskudd til pålagte oppgaver,bevilges med

85 000 000

1320

Statens vegvesen

Driftsutgifter,reduseres med

92 900 000

fra kr 3 928 776 000 til kr 3 835 876 000

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30,økes med

248 400 000

fra kr 7 786 268 000 til kr 8 034 668 000

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres,reduseres med

143 000 000

fra kr 2 258 285 000 til kr 2 115 285 000

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30,reduseres med

120 000 000

fra kr 876 000 000 til kr 756 000 000

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1332, post 66,økes med

100 000 000

fra kr 12 025 000 000 til kr 12 125 000 000

Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30,reduseres med

100 000 000

fra kr 1 074 100 000 til kr 974 100 000

(Ny) Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene,bevilges med

96 000 000

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres,økes med

65 000 000

fra kr 1 573 300 000 til kr 1 638 300 000

1330

Særskilte transporttiltak

Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,økes med

27 700 000

fra kr 100 000 000 til kr 127 700 000

1332

Transport i byområder mv.

Tilskudd til byområder, kan overføres,økes med

6 600 000

fra kr 2 805 300 000 til kr 2 811 900 000

1351

Spordrift AS

Aksjekapital,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

1352

Jernbanedirektoratet

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres,økes med

435 000 000

fra kr 4 659 900 000 til kr 5 094 900 000

1360

Kystverket

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,økes med

13 000 000

fra kr 1 880 891 000 til kr 1 893 891 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

13 000 000

fra kr 31 065 000 til kr 18 065 000

Tilskudd til havnesamarbeid,reduseres med

1 200 000

fra kr 1 200 000 til kr 0

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres,økes med

1 200 000

fra kr 52 900 000 til kr 54 100 000

1370

Posttjenester

Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres,økes med

25 600 000

fra kr 740 200 000 til kr 765 800 000

1400

Klima- og miljødepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

6 706 000

fra kr 294 508 000 til kr 287 802 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 600 000

fra kr 66 985 000 til kr 62 385 000

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,reduseres med

900 000

fra kr 143 178 000 til kr 142 278 000

1410

Kunnskap om klima og miljø

(Ny) Restaureringsfond for restaurering av natur,bevilges med

25 000 000

1412

Meteorologiformål

Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med

14 540 000

fra kr 142 857 000 til kr 128 317 000

1420

Miljødirektoratet

Driftsutgifter,økes med

1 000 000

fra kr 720 734 000 til kr 721 734 000

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 700 000

fra kr 326 044 000 til kr 335 744 000

Tiltak i verneområder, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 90 419 000 til kr 95 419 000

Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 4 000 000

Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres,økes med

12 000 000

fra kr 17 090 000 til kr 29 090 000

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres,reduseres med

24 000 000

fra kr 224 244 000 til kr 200 244 000

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres,økes med

43 700 000

fra kr 13 820 000 til kr 57 520 000

Marin forsøpling, kan overføres,økes med

5 400 000

fra kr 70 290 000 til kr 75 690 000

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres,reduseres med

5 100 000

fra kr 80 426 000 til kr 75 326 000

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,økes med

34 000 000

fra kr 141 000 000 til kr 175 000 000

Naturarv og kulturlandskap, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

10 000 000

fra kr 67 933 000 til kr 77 933 000

Tilskudd til truede arter og naturtyper, kan overføres,økes med

40 000 000

fra kr 42 806 000 til kr 82 806 000

1425

Fisketiltak

Spesielle driftsutgifter,økes med

200 000

fra kr 100 000 til kr 300 000

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres,reduseres med

200 000

fra kr 15 960 000 til kr 15 760 000

1428

Enova SF

Overføring til Klima- og energifondet,økes med

900 000 000

fra kr 3 315 744 000 til kr 4 215 744 000

1429

Riksantikvaren

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 200 000

fra kr 32 477 000 til kr 31 277 000

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres, reduseres med

1 000 000

fra kr 31 085 000 til kr 30 085 000

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres,økes med

10 700 000

fra kr 41 064 000 til kr 51 764 000

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 8 232 000 til kr 5 232 000

1471

Norsk Polarinstitutt

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 100 271 000 til kr 102 271 000

1472

Svalbards miljøvernfond

Overføringer til Svalbards miljøvernfond,reduseres med

14 000 000

fra kr 20 658 000 til kr 6 658 000

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

(Ny) Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70, bevilges med

240 000

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50,reduseres med

240 000

fra kr 28 812 000 til kr 28 572 000

1600

Finansdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

8 700 000

fra kr 417 686 000 til kr 408 986 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 600 000

fra kr 111 795 000 til kr 100 195 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Driftsutgifter,økes med

15 060 000

fra kr 842 306 000 til kr 857 366 000

1610

Tolletaten

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 1 593 275 000 til kr 1 598 275 000

1618

Skatteetaten

Driftsutgifter,økes med

56 900 000

fra kr 7 045 422 000 til kr 7 102 322 000

Spesielle driftsutgifter,økes med

64 700 000

fra kr 199 300 000 til kr 264 000 000

Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 346 000 000 til kr 336 000 000

Tilskudd,økes med

300 000

fra kr 5 700 000 til kr 6 000 000

1620

Statistisk sentralbyrå

Driftsutgifter,økes med

3 400 000

fra kr 611 820 000 til kr 615 220 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

8 000 000

fra kr 253 640 000 til kr 245 640 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,reduseres med

570 000 000

fra kr 28 950 000 000 til kr 28 380 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

43 700 000

fra kr 223 700 000 til kr 180 000 000

(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard,bevilges med

1 500 000

Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning,reduseres med

240 000 000

fra kr 1 200 000 000 til kr 960 000 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, reduseres med

13 995 000 000

fra kr 88 000 000 000 til kr 74 005 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

3 087 000

fra kr 879 899 000 til kr 882 986 000

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres,reduseres med

1 500 000

fra kr 9 713 000 til kr 8 213 000

Overføringer til andre, kan overføres,reduseres med

3 203 000

fra kr 92 985 000 til kr 89 782 000

Forskning og utvikling, kan overføres,økes med

3 814 000

fra kr 144 326 000 til kr 148 140 000

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med

1 963 000

fra kr 377 212 000 til kr 379 175 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

448 248 000

fra kr 4 851 619 000 til kr 5 299 867 000

Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med

338 948 000

fra kr 3 130 666 000 til kr 3 469 614 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt,økes med

5 350 000

fra kr 244 189 000 til kr 249 539 000

1720

Forsvaret

Driftsutgifter,økes med

555 520 000

fra kr 30 903 730 000 til kr 31 459 250 000

1735

Etterretningstjenesten

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 480 000

fra kr 2 372 653 000 til kr 2 382 133 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med

148 010 000

fra kr 1 819 537 000 til kr 1 967 547 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

737 479 000

fra kr 18 345 238 000 til kr 17 607 759 000

1791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

80 859 000

fra kr 821 971 000 til kr 902 830 000

1800

Olje- og energidepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med

4 000 000

fra kr 16 983 000 til kr 20 983 000

1810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres, reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Driftsutgifter,økes med

4 000 000

fra kr 613 904 000 til kr 617 904 000

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres,reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

1830

Forskning og næringsutvikling

Norges forskningsråd,økes med

12 246 000

fra kr 730 670 000 til kr 742 916 000

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen,økes med

385 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 485 000 000

1840

CO2-håndtering

Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres, økes med

700 000 000

fra kr 2 275 000 000 til kr 2 975 000 000

2309

Tilfeldige utgifter

Driftsutgifter,økes med

1 056 768 000

fra kr 4 643 232 000 til kr 5 700 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 400 680 000 til kr 415 680 000

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

200 981 000

fra kr 8 614 209 000 til kr 8 815 190 000

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

80 722 000

fra kr 3 669 245 000 til kr 3 749 967 000

Andre stipend, overslagsbevilgning,økes med

59 105 000

fra kr 578 232 000 til kr 637 337 000

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

314 150 000

fra kr 631 355 000 til kr 945 505 000

Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med

74 802 000

fra kr 956 359 000 til kr 881 557 000

Tap på utlån,reduseres med

5 000 000

fra kr 415 500 000 til kr 410 500 000

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

1 037 396 000

fra kr 34 251 802 000 til kr 35 289 198 000

2412

Husbanken

Driftsutgifter,reduseres med

3 965 000

fra kr 362 066 000 til kr 358 101 000

Tap på lån,økes med

18 000 000

fra kr 11 000 000 til kr 29 000 000

Nye lån, overslagsbevilgning,økes med

652 000 000

fra kr 18 050 000 000 til kr 18 702 000 000

2421

Innovasjon Norge

Innovasjon – prosjekter, fond,økes med

425 000 000

fra kr 2 452 500 000 til kr 2 877 500 000

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 473 700 000 til kr 523 700 000

Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76,økes med

60 000 000

fra kr 102 500 000 til kr 162 500 000

Miljøteknologi, kan overføres,økes med

225 000 000

fra kr 577 800 000 til kr 802 800 000

2426

Siva SF

Tilskudd til testfasiliteter,økes med

10 000 000

fra kr 138 500 000 til kr 148 500 000

2429

Eksportkredittordningen

Viderefakturerte utgifter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Investeringer,økes med

2 200 000 000

fra kr 23 800 000 000 til kr 26 000 000 000

2445

Statsbygg

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 593 922 000

2 Driftsutgifter

2 219 763 000

3 Avskrivninger

1 506 000 000

4 Renter av statens kapital

697 200 000

6 Til reguleringsfondet

-1 583 100 000

Sum:

-2 754 059 000

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med

550 000 000

fra kr 1 261 700 000 til kr 1 811 700 000

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 327 000 000 til kr 227 000 000

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med

280 000 000

fra kr 743 376 000 til kr 1 023 376 000

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

123 000 000

fra kr 900 000 000 til kr 777 000 000

Kjøp av eiendommer, kan overføres,økes med

43 000 000

fra kr 303 566 000 til kr 346 566 000

2470

Statens pensjonskasse

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-651 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

512 000 000

3 Avskrivninger

97 000 000

5 Til investeringsformål

60 000 000

6 Til reguleringsfond

-35 000 000

Sum:

-17 000 000

2530

Foreldrepenger

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med

723 000 000

fra kr 20 167 000 000 til kr 20 890 000 000

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

93 000 000

fra kr 888 000 000 til kr 795 000 000

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning,økes med

40 000 000

fra kr 515 000 000 til kr 555 000 000

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

17 000 000

fra kr 54 000 000 til kr 37 000 000

2541

Dagpenger

Dagpenger, overslagsbevilgning,økes med

4 151 000 000

fra kr 25 461 000 000 til kr 29 612 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med

110 000 000

fra kr 1 170 000 000 til kr 1 060 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med

534 000 000

fra kr 686 000 000 til kr 1 220 000 000

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning,økes med

2 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 32 000 000

2620

Stønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad, overslagsbevilgning,økes med

50 000 000

fra kr 1 650 000 000 til kr 1 700 000 000

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med

19 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 101 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

14 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 24 000 000

Bidragsforskott,reduseres med

20 000 000

fra kr 705 000 000 til kr 685 000 000

2650

Sykepenger

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med

525 000 000

fra kr 42 035 000 000 til kr 42 560 000 000

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, reduseres med

35 000 000

fra kr 1 615 000 000 til kr 1 580 000 000

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med

421 000 000

fra kr 1 445 000 000 til kr 1 866 000 000

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,økes med

90 000 000

fra kr 2 730 000 000 til kr 2 820 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med

2 500 000 000

fra kr 31 510 000 000 til kr 34 010 000 000

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

6 000 000

fra kr 146 000 000 til kr 140 000 000

Legeerklæringer,reduseres med

5 000 000

fra kr 400 000 000 til kr 395 000 000

2655

Uførhet

Uføretrygd, overslagsbevilgning,økes med

620 000 000

fra kr 103 950 000 000 til kr 104 570 000 000

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, økes med

6 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 76 000 000

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning, reduseres med

3 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 35 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Grunnstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

26 300 000

fra kr 1 576 300 000 til kr 1 550 000 000

Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med

14 600 000

fra kr 1 652 400 000 til kr 1 667 000 000

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning,reduseres med

2 500 000

fra kr 117 500 000 til kr 115 000 000

Tilskudd til biler,reduseres med

4 600 000

fra kr 759 600 000 til kr 755 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, reduseres med

248 300 000

fra kr 3 728 300 000 til kr 3 480 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med

33 700 000

fra kr 318 700 000 til kr 285 000 000

Ortopediske hjelpemidler,reduseres med

145 600 000

fra kr 1 765 600 000 til kr 1 620 000 000

Høreapparater,reduseres med

24 800 000

fra kr 814 800 000 til kr 790 000 000

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år,økes med

20 000 000

fra kr 83 730 000 til kr 103 730 000

2670

Alderdom

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

778 000 000

fra kr 80 782 000 000 til kr 81 560 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

1 966 000 000

fra kr 159 764 000 000 til kr 161 730 000 000

Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med

197 000 000

fra kr 6 563 000 000 til kr 6 760 000 000

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning, økes med

346 000 000

fra kr 6 754 000 000 til kr 7 100 000 000

2680

Etterlatte

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 1 080 000 000 til kr 1 100 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 785 000 000 til kr 805 000 000

Særtillegg, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000

fra kr 83 000 000 til kr 86 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

800 000

fra kr 1 000 000 til kr 200 000

Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,økes med

600 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 600 000

2686

Stønad ved gravferd

Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med

10 000 000

fra kr 235 000 000 til kr 245 000 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

Psykologhjelp,reduseres med

2 300 000

fra kr 354 300 000 til kr 352 000 000

Tannbehandling,reduseres med

60 000 000

fra kr 2 320 022 000 til kr 2 260 022 000

Private laboratorier og røntgeninstitutt,reduseres med

86 000 000

fra kr 1 289 674 000 til kr 1 203 674 000

2751

Legemidler mv.

Legemidler,økes med

340 000 000

fra kr 11 141 000 000 til kr 11 481 000 000

Legeerklæringer,økes med

1 000 000

fra kr 8 988 000 til kr 9 988 000

Medisinsk forbruksmateriell,reduseres med

59 000 000

fra kr 2 129 960 000 til kr 2 070 960 000

2752

Refusjon av egenbetaling

Egenandelstak,reduseres med

326 000 000

fra kr 7 856 170 000 til kr 7 530 170 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,økes med

1 000 000

fra kr 475 000 000 til kr 476 000 000

Allmennlegehjelp,økes med

519 500 000

fra kr 5 535 825 000 til kr 6 055 325 000

Fysioterapi, kan nyttes under post 62,økes med

500 000

fra kr 1 223 300 000 til kr 1 223 800 000

Jordmorhjelp,økes med

4 000 000

fra kr 72 040 000 til kr 76 040 000

2756

Andre helsetjenester

Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med

1 000 000

fra kr 10 008 000 til kr 9 008 000

Helsetjenester i utlandet mv.,økes med

109 000 000

fra kr 199 980 000 til kr 308 980 000

2790

Andre helsetiltak

Bidrag,økes med

600 000

fra kr 214 345 000 til kr 214 945 000

3041

Stortinget

Salgsinntekter,reduseres med

1 100 000

fra kr 6 000 000 til kr 4 900 000

Leieinntekter,økes med

1 100 000

fra kr 1 100 000 til kr 2 200 000

3100

Utenriksdepartementet

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene,reduseres med

12 615 000

fra kr 36 629 000 til kr 24 014 000

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene, reduseres med

21 801 000

fra kr 131 201 000 til kr 109 400 000

3220

Utdanningsdirektoratet

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

11 847 000

fra kr 13 962 000 til kr 2 115 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

4 179 000

fra kr 12 495 000 til kr 8 316 000

3256

Kompetanse Norge

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

4 000 000

fra kr 8 643 000 til kr 4 643 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med

2 784 000

fra kr 14 582 000 til kr 17 366 000

3292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

5 837 000

fra kr 21 151 000 til kr 15 314 000

3323

Musikk og scenekunst

Ymse inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 354 000 til kr 154 000

Billett- og salgsinntekter m.m.,reduseres med

14 000 000

fra kr 29 520 000 til kr 15 520 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Ymse inntekter,reduseres med

7 000 000

fra kr 31 508 000 til kr 24 508 000

(Ny) Oppdragsinntekter mv.,bevilges med

7 000 000

3440

Politiet

Gebyr – pass og våpen,reduseres med

152 000 000

fra kr 630 499 000 til kr 478 499 000

Gebyr – vaktselskap,reduseres med

2 850 000

fra kr 4 350 000 til kr 1 500 000

Gebyr – utlendingssaker,økes med

12 458 000

fra kr 284 882 000 til kr 297 340 000

Refusjoner fra EUs grense- og visumfond,reduseres med

26 800 000

fra kr 65 000 000 til kr 38 200 000

3442

Politihøgskolen

Diverse inntekter,reduseres med

3 950 000

fra kr 17 532 000 til kr 13 582 000

Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter,reduseres med

11 013 000

fra kr 19 494 000 til kr 8 481 000

3490

Utlendingsdirektoratet

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

2 155 000

fra kr 49 924 000 til kr 47 769 000

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

76 008 000

fra kr 264 656 000 til kr 188 648 000

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,reduseres med

1 332 000

fra kr 22 624 000 til kr 21 292 000

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

1 967 000

fra kr 13 191 000 til kr 11 224 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

841 000

fra kr 26 783 000 til kr 25 942 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet

Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger,reduseres med

2 500 000

fra kr 4 599 000 til kr 2 099 000

3595

Statens kartverk

Gebyrinntekter tinglysing,økes med

37 700 000

fra kr 447 300 000 til kr 485 000 000

3605

Arbeids- og velferdsetaten

Oppdragsinntekter mv.,reduseres med

9 400 000

fra kr 25 310 000 til kr 15 910 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Gebyrinntekter, lån,økes med

2 000 000

fra kr 28 000 000 til kr 30 000 000

Tilbakebetaling av lån,reduseres med

100 000 000

fra kr 10 300 000 000 til kr 10 200 000 000

3635

Ventelønn mv.

Refusjon statlig virksomhet mv.,økes med

100 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 100 000

3710

Vaksiner mv.

Vaksinesalg,økes med

67 600 000

fra kr 181 011 000 til kr 248 611 000

3740

Helsedirektoratet

Gebyrinntekter,reduseres med

1 200 000

fra kr 49 815 000 til kr 48 615 000

Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med

10 000 000

fra kr 40 024 000 til kr 50 024 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Gebyrinntekter,økes med

8 600 000

fra kr 15 353 000 til kr 23 953 000

3847

EUs ungdomsprogram

Tilskudd fra Europakommisjonen,økes med

2 600 000

fra kr 2 364 000 til kr 4 964 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

Diverse inntekter,reduseres med

5 800 000

fra kr 8 863 000 til kr 3 063 000

Kommunale egenandeler,reduseres med

91 600 000

fra kr 1 530 981 000 til kr 1 439 381 000

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,reduseres med

7 725 000

fra kr 7 805 000 til kr 80 000

(Ny) Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard,bevilges med

7 725 000

(Ny) Garantipremie fra garantiordning luftfart,bevilges med

30 200 000

3902

Justervesenet

Gebyrinntekter,reduseres med

5 000 000

fra kr 26 224 000 til kr 21 224 000

3903

Norsk akkreditering

Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med

800 000

fra kr 49 750 000 til kr 48 950 000

3904

Brønnøysundregistrene

Gebyrinntekter,økes med

24 000 000

fra kr 520 992 000 til kr 544 992 000

3912

Klagenemndssekretariatet

Klagegebyr,reduseres med

100 000

fra kr 899 000 til kr 799 000

Refusjoner og andre inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

Overtredelsesgebyr,økes med

980 000

fra kr 100 000 til kr 1 080 000

3917

Fiskeridirektoratet

(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med

22 191 000

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling, reduseres med

3 815 000

fra kr 4 815 000 til kr 1 000 000

3941

Eksportstrategirådet

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter,bevilges med

50 000

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,bevilges med

10 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,økes med

870 000

fra kr 2 700 000 til kr 3 570 000

4320

Statens vegvesen

Salgsinntekter m.m.,reduseres med

85 000 000

fra kr 293 100 000 til kr 208 100 000

4356

Bane NOR SF

Tingsuttak,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

4420

Miljødirektoratet

Gebyrer, forurensningsområdet,reduseres med

1 605 000

fra kr 46 950 000 til kr 45 345 000

Gebyrer, kvotesystemet,økes med

20 300 000

fra kr 8 712 000 til kr 29 012 000

4481

Salg av klimakvoter

Salgsinntekter,økes med

125 000 000

fra kr 1 022 183 000 til kr 1 147 183 000

4618

Skatteetaten

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr,reduseres med

20 000 000

fra kr 58 000 000 til kr 38 000 000

(Ny) Andre inntekter,bevilges med

6 300 000

Gebyr for utleggsforretninger,reduseres med

12 500 000

fra kr 123 500 000 til kr 111 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsinntekter,reduseres med

16 000 000

fra kr 260 634 000 til kr 244 634 000

Tvangsmulkt,reduseres med

7 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 8 000 000

4700

Forsvarsdepartementet

Driftsinntekter,økes med

10 130 000

fra kr 42 412 000 til kr 52 542 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsinntekter,økes med

399 448 000

fra kr 4 430 548 000 til kr 4 829 996 000

Salg av eiendom,reduseres med

6 100 000

fra kr 109 032 000 til kr 102 932 000

4720

Forsvaret

Driftsinntekter,økes med

257 469 000

fra kr 754 951 000 til kr 1 012 420 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsinntekter,økes med

48 000 000

fra kr 31 877 000 til kr 79 877 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, reduseres med

21 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 99 000 000

4791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsinntekter,økes med

70 300 000

fra kr 726 271 000 til kr 796 571 000

4810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

Termingebyrer,reduseres med

1 066 000

fra kr 3 077 000 til kr 2 011 000

Purregebyrer,reduseres med

15 081 000

fra kr 103 570 000 til kr 88 489 000

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

639 309 000

fra kr 12 146 062 000 til kr 11 506 753 000

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

1 449 526 000

fra kr 6 722 712 000 til kr 8 172 238 000

5312

Husbanken

Avdrag,reduseres med

180 000 000

fra kr 12 740 000 000 til kr 12 560 000 000

5325

Innovasjon Norge

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, økes med

22 100 000

fra kr 5 000 000 til kr 27 100 000

Låneprovisjoner,reduseres med

2 400 000

fra kr 70 000 000 til kr 67 600 000

(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag, bevilges med

10 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

Overføring,reduseres med

3 430 793 000

fra kr 18 600 000 000 til kr 15 169 207 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

148 500 000 000

2 Driftsutgifter

-29 400 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 700 000 000

4 Avskrivninger

-24 800 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 400 000 000

Sum:

90 200 000 000

Avskrivninger,reduseres med

100 000 000

fra kr 24 900 000 000 til kr 24 800 000 000

Renter av statens kapital,økes med

100 000 000

fra kr 2 300 000 000 til kr 2 400 000 000

5460

Eksportfinansiering Norge

(Ny) Tilbakeføring av tapsavsetning for garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,bevilges med

810 000 000

Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,reduseres med

1 600 000

fra kr 118 000 000 til kr 116 400 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Avskrivninger,reduseres med

3 000 000

fra kr 1 606 000 000 til kr 1 603 000 000

5501

Skatter på formue og inntekt

Trinnskatt mv.,økes med

4 121 000 000

fra kr 68 620 000 000 til kr 72 741 000 000

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere,reduseres med

140 000 000

fra kr 107 460 000 000 til kr 107 320 000 000

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum,reduseres med

240 000 000

fra kr 68 000 000 000 til kr 67 760 000 000

Kildeskatt på rentebetalinger,økes med

19 310 000

fra kr 40 000 000 til kr 59 310 000

Kildeskatt på royaltybetalinger,økes med

2 415 000

fra kr 5 000 000 til kr 7 415 000

Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler,økes med

48 275 000

fra kr 100 000 000 til kr 148 275 000

5521

Merverdiavgift

Merverdiavgift,reduseres med

4 832 200 000

fra kr 324 437 100 000 til kr 319 604 900 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

CO2-avgift,reduseres med

5 000 000

fra kr 8 667 000 000 til kr 8 662 000 000

5546

Avgift på forbrenning av avfall

CO2-avgift,reduseres med

110 000 000

fra kr 110 000 000 til kr 0

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

(Ny) Trikloreten (TRI),bevilges med

10 000

5561

Flypassasjeravgift

(Ny) Flypassasjeravgift,bevilges med

900 000

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, økes med

4 500 000

fra kr 242 923 000 til kr 247 423 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriforskningsavgift,økes med

18 700 000

fra kr 323 733 000 til kr 342 433 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Jeger- og fellingsavgifter,økes med

8 000 000

fra kr 82 780 000 til kr 90 780 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

Sektoravgifter Kystverket,reduseres med

111 000 000

fra kr 798 915 000 til kr 687 915 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond,reduseres med

14 000 000

fra kr 20 670 000 til kr 6 670 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

(Ny) Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag, bevilges med

3 400 000

5584

Diverse avgiftsinntekter mv.

(Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter,bevilges med

10 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Garantiprovisjon,reduseres med

14 000 000

fra kr 64 000 000 til kr 50 000 000

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Renter,økes med

196 000 000

fra kr 378 000 000 til kr 574 000 000

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Renter,økes med

480 000

fra kr 3 600 000 til kr 4 080 000

5615

Husbanken

Renter,økes med

480 000 000

fra kr 1 820 000 000 til kr 2 300 000 000

5616

Kommunalbanken AS

Aksjeutbytte,reduseres med

588 000 000

fra kr 588 000 000 til kr 0

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Renter,økes med

1 029 938 000

fra kr 2 539 720 000 til kr 3 569 658 000

5619

Renter av lån til Avinor AS

Renter,økes med

1 300 000

fra kr 19 200 000 til kr 20 500 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Rentemargin, innovasjonslåneordningen,økes med

1 400 000

fra kr 21 000 000 til kr 22 400 000

Utbytte, lavrisikolåneordningen,reduseres med

8 900 000

fra kr 100 000 000 til kr 91 100 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

Statens overskuddsandel,økes med

220 600 000

fra kr 66 100 000 til kr 286 700 000

5652

Statskog SF – renter og utbytte

Utbytte,økes med

61 700 000

fra kr 9 000 000 til kr 70 700 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Utbytte,økes med

2 055 700 000

fra kr 17 341 200 000 til kr 19 396 900 000

5680

Statnett SF

Utbytte,økes med

131 000 000

fra kr 908 000 000 til kr 1 039 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

Utbytte,økes med

1 200 000 000

fra kr 7 500 000 000 til kr 8 700 000 000

5700

Folketrygdens inntekter

Trygdeavgift,reduseres med

28 000 000

fra kr 155 130 000 000 til kr 155 102 000 000

Arbeidsgiveravgift,reduseres med

2 590 000 000

fra kr 203 390 000 000 til kr 200 800 000 000

5701

Diverse inntekter

Refusjon ved yrkesskade,reduseres med

109 000 000

fra kr 879 750 000 til kr 770 750 000

Hjelpemiddelsentraler mv.,reduseres med

17 000 000

fra kr 82 000 000 til kr 65 000 000

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Dividende,økes med

5 000 000

fra kr 225 000 000 til kr 230 000 000

Forslag 155

Stortinget ber regjeringen videreføre forhøyet dagpengesats på 80 pst. for inntekt opp til 3 G fram til 31. desember 2021.

Forslag 156

Stortinget ber regjeringen fjerne ventedagene i dagpengeordningen fram til 31. desember 2021.

Forslag 157

Stortinget ber regjeringen videreføre det reduserte minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger fram til 31. desember 2021.

Forslag 158

Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for dagpenger fram til 31. desember 2021, slik at dagpenger først faller bort når arbeidsmengden overstiger 80 pst. av vanlig arbeidstid.

Forslag 159

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre full lønnskompensasjon for inntekt opp til 6 G i minimum 20 dager for nye permitteringer ut 2021.

Forslag 160

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 med forslag om varige økninger i satsene for sosiale ytelser og stønader fra folketrygden.

Forslag 161

Stortinget ber regjeringen sikre at alle langtidsmottakere av dagpenger får forlenget maksimal stønadsperiode til 31. desember 2021.

Forslag 162

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle personer som har mottatt dagpenger i 2020, også mottar feriepenger på dagpenger i 2021.

Forslag 163

Stortinget ber regjeringen gi Skatteetaten fullmakt til å gi dagpengeamnesti ved å slette hele eller deler av gjelda for personer som har utestående dagpengegjeld etter å ha mottatt forskudd på dagpenger, etter en helhetsvurdering av den enkeltes økonomi, for å unngå at innkreving av dagpengegjeld blir en ekstra belastning for de som allerede har tatt den største kostnaden ved koronakrisa.

Forslag 164

Stortinget ber regjeringen forlenge varigheten for stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere ut året, samt øke kompensasjonsgraden for inntekt opp til 3 G til 80 pst.

Forslag 165

Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige kompensasjonsytelsen for lærlinger også for nye tilfeller ut året.

Forslag 166

Stortinget ber regjeringen videreføre de midlertidige forlengelsene av stønadsperiodene for mottakere av arbeidsavklaringspenger ut året.

Forslag 167

Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige endringer for å sørge for at arbeidsavklaringspengeordningen fungerer i tråd med folketrygdloven § 1-1 (Formål), slik at ingen mister retten til arbeidsavklaringspenger før de er ferdig avklart til arbeid eller trygd.

Forslag 168

Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner holder hele barnetrygden utenfor inntektsgrunnlaget i beregning av sosialstønad, og sette av midler til kompensasjon for dette i statsbudsjettet for 2022.

Forslag 169

I Stortingets vedtak 15. desember 2020 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 gjøres følgende endringer:

§ 3-1 første ledd fjerde strekpunkt skal lyde:

- 21,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 021 550 kroner.

Endringene under I trer i kraft straks.

Forslag 170

Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at virksomheter som mottar støtte fra kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned mars, forplikter seg til ikke å betale ut utbytte i 2021 og 2022, med mindre mottatt støtte først tilbakebetales. Som del av forskriften bes regjeringen gi en mulighet for unntak fra dette utbytteforbudet i helt særskilte tilfeller etter søknad.

Forslag 171

Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at virksomheter som mottar støtte fra kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned mars, forplikter seg til ikke å betale ut bonuser, kjøpe tilbake egne aksjer eller øke lederlønninger eller styrehonorarer i 2021 og 2022, med mindre mottatt støtte først tilbakebetales.

Forslag 172

Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å øke skattleggingen av store selskaper som driver med utleie av næringseiendom, og legge fram forslag til en slik økt skattlegging i statsbudsjettet for 2022.

Forslag 173

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 redegjøre for koronapandemiens effekt på inntekts- og formuesfordelingen i Norge, herunder også vurdere hvordan innretningen på de ulike støttetiltakene har påvirket den økonomiske ulikheten.

Forslag 174

Stortinget ber regjeringen styrke kontrollen med støtteordningene for næringslivet som er iverksatt under koronapandemien, og komme tilbake til Stortinget snarest med forslag til nødvendige bevilgningsøkninger til kontrollmyndighetene.

Forslag 175

Stortinget ber regjeringen sørge for at enkeltselskaper og konserner som har mottatt statlig og/eller kommunal støtte under koronapandemien, må synliggjøre tilskuddet de har mottatt, i årsregnskapet til hvert enkelt selskap og oppsummert for konsernet der det er aktuelt.

Forslag 176

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om økt skatt på selskapsoverskudd i statsbudsjettet for 2022.

Forslag 177

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2022 legge fram forslag om midlertidige eller varige endringer i skattesystemet som skal bidra til å finansiere tiltakene som har blitt iverksatt i møte med koronapandemien. De foreslåtte endringene skal ha en progressiv innretning og sørge for at personer med høy inntekt og/eller store formuer må betale mer i skatt.

Forslag 178

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å forby privat arbeidsformidling for virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter, og gjeninnføre en helhetlig offentlig arbeidsformidling med mål om full sysselsetting.

Forslag 179

Stortinget ber regjeringen snarest legge fram forslag om et midlertidig kutt for perioden juli–desember 2021 på 1 prosentpoeng i arbeidsgiveravgiften i kommuner med ledighet over landsgjennomsnittet.

Forslag 180

Stortinget ber regjeringen ikke øremerke midler til kjøp av private spesialisthelsetjenester, og heller sikre at disse midlene brukes til å styrke det offentlige helsetilbudet.

Forslag 181

Stortinget ber regjeringen opprette en likelønnspott for lønnsløft i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor som kommer i tillegg til de ordinære tariffoppgjørene og fordeles etter forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, likelønnspotten skal økes hvert år i en fireårsperiode med mål om å oppnå full likelønn.

Forslag 182

Stortinget ber regjeringen sikre at papirløse gravide kvinners rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel ikke blir fakturert, slik at kvinner ikke får faktura i forbindelse med fødsel på sykehus.

Forslag 183

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem sak om opprettelsen av et sekstimersdagsfond for gjennomføring av pilotprosjekter med kortere arbeidstid i kommunal regi som et tiltak for økt sysselsetting og bedre arbeidsforhold.

Forslag 184

Stortinget ber regjeringen sikre at varslerne fra Heimevernets innsatsstyrker som har tatt opp spørsmålet om rettsstridig praksis vedrørende feriepenger og den arbeidsrettslige statusen til frivillig personell i Heimevernet og blitt trukket for retten av Forsvarsdepartementet, får kompensasjon for sine reelle saksomkostninger, inkludert eget arbeid og tidsbruk.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Det kongelige hoff,reduseres med

10 000 000

fra kr 223 773 000 til kr 213 773 000

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med

10 000 000

fra kr 87 900 000 til kr 97 900 000

Statsministerens kontor

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000

Stortinget

Driftsutgifter,reduseres med

1 500 000

fra kr 990 900 000 til kr 989 400 000

Tilskudd til partigruppene,økes med

5 100 000

fra kr 200 300 000 til kr 205 400 000

Reisetilskudd til skoler,reduseres med

3 600 000

fra kr 5 500 000 til kr 1 900 000

Høyesterett

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1,økes med

900 000

fra kr 121 095 000 til kr 121 995 000

100

Utenriksdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

1 348 000

fra kr 2 452 408 000 til kr 2 451 060 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

1 000 000

fra kr 38 616 000 til kr 39 616 000

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

1 000 000

fra kr 28 752 000 til kr 29 752 000

Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

240 000

fra kr 8 070 000 til kr 8 310 000

116

Internasjonale organisasjoner

Pliktige bidrag,reduseres med

80 000 000

fra kr 1 418 050 000 til kr 1 338 050 000

117

EØS-finansieringsordningene

EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, reduseres med

500 000 000

fra kr 3 036 000 000 til kr 2 536 000 000

Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres,reduseres med

520 000 000

fra kr 2 678 000 000 til kr 2 158 000 000

118

Utenrikspolitiske satsinger

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,økes med

1 500 000

fra kr 94 960 000 til kr 96 460 000

Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

2 000 000

fra kr 254 281 000 til kr 252 281 000

Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

1 500 000

fra kr 22 392 000 til kr 20 892 000

Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.,reduseres med

240 000

fra kr 54 290 000 til kr 54 050 000

140

Utenriksdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

7 681 000

fra kr 148 142 000 til kr 140 461 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 37 570 000 til kr 17 570 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med

35 000 000

fra kr 115 477 000 til kr 80 477 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres, reduseres med

10 000 000

fra kr 270 060 000 til kr 260 060 000

FN og globale utfordringer, kan overføres,økes med

7 600 000

fra kr 218 138 000 til kr 225 738 000

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres, økes med

50 000 000

fra kr 274 690 000 til kr 324 690 000

152

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter, kan overføres,økes med

3 400 000

fra kr 633 817 000 til kr 637 217 000

159

Regionbevilgninger

Europa og Sentral-Asia, kan overføres,reduseres med

15 000 000

fra kr 776 134 000 til kr 761 134 000

Afrika, kan overføres,økes med

140 000 000

fra kr 2 177 693 000 til kr 2 317 693 000

Asia, kan overføres,økes med

15 436 000

fra kr 483 503 000 til kr 498 939 000

Latin-Amerika og Karibia, kan overføres,reduseres med

19 000 000

fra kr 177 339 000 til kr 158 339 000

160

Helse

Helse, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 3 681 186 000 til kr 3 661 186 000

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Utdanning, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 1 978 798 000 til kr 1 968 798 000

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres,økes med

15 564 000

fra kr 683 714 000 til kr 699 278 000

171

FNs utviklingsarbeid

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 59 099 000 til kr 54 099 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Regionale banker og fond, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 847 000 000 til kr 837 000 000

179

Flyktningtiltak i Norge

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

92 319 000

fra kr 550 402 000 til kr 458 083 000

220

Utdanningsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 357 094 000 til kr 357 494 000

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,reduseres med

11 847 000

fra kr 208 305 000 til kr 196 458 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Freds- og menneskerettighetssentre,økes med

2 400 000

fra kr 100 838 000 til kr 103 238 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

Driftsutgifter,reduseres med

12 970 000

fra kr 23 970 000 til kr 11 000 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

87 446 000

fra kr 112 446 000 til kr 25 000 000

Tilskudd til landslinjer,reduseres med

1 045 000

fra kr 243 207 000 til kr 242 162 000

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,reduseres med

4 181 000

fra kr 36 265 000 til kr 32 084 000

(Ny) Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres,bevilges med

73 826 000

Tiltak for fullføring av videregående opplæring, reduseres med

10 000 000

fra kr 791 500 000 til kr 781 500 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

292 500 000

fra kr 1 562 093 000 til kr 1 854 593 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med

1 000 000

fra kr 1 718 569 000 til kr 1 719 569 000

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning,økes med

8 543 000

fra kr 42 046 000 til kr 50 589 000

Toppidrett,økes med

1 000 000

fra kr 77 403 000 til kr 78 403 000

Kapital- og husleietilskudd til friskoler,økes med

30 000 000

fra kr 83 337 000 til kr 113 337 000

Kompensasjon for merutgifter knyttet til covid-19, økes med

16 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 56 000 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Driftsutgifter,reduseres med

3 600 000

fra kr 648 213 000 til kr 644 613 000

231

Barnehager

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 469 691 000 til kr 474 691 000

241

Felles tiltak for fagskoler

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 41 692 000 til kr 61 692 000

256

Kompetanse Norge

Driftsutgifter,økes med

600 000

fra kr 119 365 000 til kr 119 965 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 000 000

fra kr 9 042 000 til kr 5 042 000

257

Kompetanseprogrammet

Tilskudd, kan overføres,økes med

9 150 000

fra kr 566 134 000 til kr 575 284 000

258

Tiltak for livslang læring

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 159 707 000 til kr 179 707 000

260

Universiteter og høyskoler

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

5 000 000

fra kr 38 932 991 000 til kr 38 937 991 000

Private høyskoler,økes med

20 000 000

fra kr 1 917 329 000 til kr 1 937 329 000

270

Studentvelferd

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,reduseres med

307 300 000

fra kr 803 507 000 til kr 496 207 000

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Virksomhetskostnader,reduseres med

460 000

fra kr 157 375 000 til kr 156 915 000

Tiltak for høyere utdanning,økes med

45 654 000

fra kr 282 703 000 til kr 328 357 000

273

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning,økes med

10 000 000

fra kr 213 101 000 til kr 223 101 000

274

Universitetssenteret på Svalbard

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard,økes med

3 710 000

fra kr 36 322 000 til kr 40 032 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

10 925 000

fra kr 130 000 000 til kr 119 075 000

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

50 000 000

fra kr 176 343 000 til kr 226 343 000

285

Norges forskningsråd

Langsiktig, grunnleggende forskning,reduseres med

31 600 000

fra kr 1 756 471 000 til kr 1 724 871 000

Sektorovergripende og strategiske satsinger, reduseres med

47 292 000

fra kr 1 885 791 000 til kr 1 838 499 000

Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse,reduseres med

13 500 000

fra kr 784 695 000 til kr 771 195 000

Virksomhetskostnader,økes med

9 500 000

fra kr 795 599 000 til kr 805 099 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, reduseres med

19 504 000

fra kr 327 390 000 til kr 307 886 000

UNESCO-kontingent,reduseres med

1 995 000

fra kr 24 303 000 til kr 22 308 000

290

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

6 429 000

fra kr 308 591 000 til kr 315 020 000

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 900 000

fra kr 70 004 000 til kr 72 904 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

8 000 000

fra kr 55 029 000 til kr 47 029 000

Integreringstilskudd, kan overføres,reduseres med

665 335 000

fra kr 6 170 134 000 til kr 5 504 799 000

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,økes med

58 058 000

fra kr 992 285 000 til kr 1 050 343 000

Kommunale innvandrertiltak,reduseres med

2 429 000

fra kr 275 006 000 til kr 272 577 000

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 203 748 000 til kr 213 748 000

292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 200 000

fra kr 82 343 000 til kr 79 143 000

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,reduseres med

56 026 000

fra kr 1 180 508 000 til kr 1 124 482 000

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,reduseres med

134 000

fra kr 546 000 til kr 412 000

300

Kulturdepartementet

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 175 209 000 til kr 177 209 000

Til disposisjon,økes med

215 000

fra kr 13 020 000 til kr 13 235 000

315

Frivillighetsformål

Idrettstiltak,økes med

29 000 000

fra kr 38 040 000 til kr 67 040 000

320

Norsk kulturråd

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 190 059 000 til kr 192 059 000

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.,økes med

270 000

fra kr 323 875 000 til kr 324 145 000

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med

674 000

fra kr 246 395 000 til kr 247 069 000

Tilskudd til amatørteaterformål,økes med

500 000

fra kr 22 530 000 til kr 23 030 000

322

Bygg og offentlige rom

Nasjonale kulturbygg, kan overføres,økes med

60 500 000

fra kr 276 400 000 til kr 336 900 000

323

Musikk og scenekunst

Driftsutgifter,reduseres med

3 275 000

fra kr 99 343 000 til kr 96 068 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 200 000

fra kr 66 690 000 til kr 55 490 000

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge,økes med

33 000

fra kr 23 000 000 til kr 23 033 000

Musikk- og scenekunstinstitusjoner,økes med

16 708 000

fra kr 2 654 670 000 til kr 2 671 378 000

325

Allmenne kulturformål

Driftsutgifter,økes med

550 000

fra kr 74 725 000 til kr 75 275 000

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 821 000

fra kr 23 276 000 til kr 18 455 000

Kultursamarbeid i nordområdene,økes med

13 000

fra kr 12 820 000 til kr 12 833 000

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,reduseres med

16 500 000

fra kr 135 900 000 til kr 119 400 000

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,økes med

1 320 000 000

fra kr 2 900 000 000 til kr 4 220 000 000

Barne- og ungdomstiltak,økes med

12 000

fra kr 59 740 000 til kr 59 752 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Driftsutgifter,reduseres med

7 000 000

fra kr 79 691 000 til kr 72 691 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

7 000 000

328

Museer m.m.

Det nasjonale museumsnettverket,økes med

66 728 000

fra kr 2 285 920 000 til kr 2 352 648 000

Andre museums- og kulturverntiltak,økes med

1 772 000

fra kr 79 000 000 til kr 80 772 000

334

Film- og dataspillformål

Regionale filmtiltak m.m., kan overføres,økes med

500 000

fra kr 122 055 000 til kr 122 555 000

335

Medieformål

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, reduseres med

85 000 000

fra kr 135 000 000 til kr 50 000 000

Norsk rikskringkasting AS – NRK,reduseres med

88 200 000

fra kr 6 351 186 000 til kr 6 262 986 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

Vederlagsordninger, kan overføres,reduseres med

550 000

fra kr 228 490 000 til kr 227 940 000

351

Likestilling og ikke-diskriminering

Likestillingssentre,økes med

1 950 000

fra kr 16 110 000 til kr 18 060 000

352

Nedsatt funksjonsevne

Funksjonshemmedes organisasjoner,økes med

10 000 000

fra kr 239 350 000 til kr 249 350 000

(Ny) Aktivitetstiltak for personer med funksjonsnedsettelse,bevilges med

19 000 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

50 000

fra kr 480 646 000 til kr 480 596 000

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres,økes med

4 289 000

fra kr 38 486 000 til kr 42 775 000

Overføringer til private,reduseres med

1 640 000

fra kr 12 651 000 til kr 11 011 000

Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med

1 640 000

fra kr 15 365 000 til kr 17 005 000

410

Domstolene

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1,økes med

15 482 000

fra kr 2 803 257 000 til kr 2 818 739 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 900 000

fra kr 38 554 000 til kr 36 654 000

430

Kriminalomsorgen

Driftsutgifter,økes med

24 882 000

fra kr 4 907 278 000 til kr 4 932 160 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

1 500 000

fra kr 37 808 000 til kr 39 308 000

433

Konfliktråd

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 138 454 000 til kr 143 454 000

440

Politiet

Driftsutgifter,økes med

213 665 000

fra kr 19 854 313 000 til kr 20 067 978 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 224 549 000 til kr 239 549 000

Tilskudd,reduseres med

4 500 000

fra kr 66 156 000 til kr 61 656 000

Tilskudd Norsk rettsmuseum,økes med

592 000

fra kr 7 215 000 til kr 7 807 000

442

Politihøgskolen

Driftsutgifter,reduseres med

5 400 000

fra kr 633 144 000 til kr 627 744 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Driftsutgifter,økes med

29 105 000

fra kr 995 865 000 til kr 1 024 970 000

Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,økes med

1 153 400 000

fra kr 580 000 000 til kr 1 733 400 000

452

Sentral krisehåndtering

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 26 982 000 til kr 29 582 000

454

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

50 000 000

fra kr 682 222 000 til kr 732 222 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

199 914 000

fra kr 1 977 470 000 til kr 1 777 556 000

455

Redningstjenesten

Tilskudd til Redningsselskapet,økes med

3 000 000

fra kr 126 798 000 til kr 129 798 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Driftsutgifter,økes med

30 000

fra kr 344 590 000 til kr 344 620 000

467

Norsk Lovtidend

Driftsutgifter,økes med

3 876 000

fra kr 4 488 000 til kr 8 364 000

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Driftsutgifter,økes med

2 300 000

fra kr 17 540 000 til kr 19 840 000

470

Fri rettshjelp

Driftsutgifter,reduseres med

6 000 000

fra kr 607 942 000 til kr 601 942 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med

70 000 000

fra kr 324 562 000 til kr 394 562 000

480

Svalbardbudsjettet

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 417 978 000 til kr 418 978 000

490

Utlendingsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 449 000

fra kr 1 062 635 000 til kr 1 065 084 000

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,reduseres med

63 100 000

fra kr 601 948 000 til kr 538 848 000

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, reduseres med

2 154 000

fra kr 13 845 000 til kr 11 691 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

21 300 000

fra kr 56 199 000 til kr 77 499 000

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,økes med

780 000

fra kr 150 535 000 til kr 151 315 000

Stønader til beboere i asylmottak,reduseres med

1 783 000

fra kr 50 800 000 til kr 49 017 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres,reduseres med

1 850 000

fra kr 51 205 000 til kr 49 355 000

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,reduseres med

2 420 000

fra kr 35 047 000 til kr 32 627 000

491

Utlendingsnemnda

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med

29 200 000

fra kr 278 275 000 til kr 249 075 000

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,reduseres med

3 500 000

fra kr 15 881 000 til kr 12 381 000

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

650 000

fra kr 83 138 000 til kr 82 488 000

Forskningsprogrammer,reduseres med

1 132 000

fra kr 53 253 000 til kr 52 121 000

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

5 650 000

fra kr 3 090 000 til kr 8 740 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Driftsutgifter,økes med

5 448 000

fra kr 672 470 000 til kr 677 918 000

525

Statsforvalterne

Driftsutgifter,økes med

5 215 000

fra kr 1 894 046 000 til kr 1 899 261 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Prosjektering av bygg, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 173 000 000 til kr 203 000 000

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, reduseres med

500 000 000

fra kr 1 769 500 000 til kr 1 269 500 000

(Ny) Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres, bevilges med

3 900 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

25 000 000

fra kr 193 551 000 til kr 218 551 000

531

Eiendommer til kongelige formål

Driftsutgifter,økes med

1 500 000

fra kr 27 529 000 til kr 29 029 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

37 700 000

fra kr 47 620 000 til kr 85 320 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 335 000 000 til kr 365 000 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 158 396 000 til kr 160 996 000

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres,økes med

29 250 000

fra kr 119 248 000 til kr 148 498 000

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 176 152 000 til kr 156 152 000

Altinn, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 181 670 000 til kr 187 170 000

541

IT- og ekompolitikk

Bredbåndsutbygging,økes med

100 000 000

fra kr 264 082 000 til kr 364 082 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres,økes med

25 000 000

fra kr 125 253 000 til kr 150 253 000

553

Regional- og distriktsutvikling

Interreg og Arktis 2030,økes med

1 000 000

fra kr 104 548 000 til kr 105 548 000

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter,økes med

1 296 000 000

fra kr 1 750 000 000 til kr 3 046 000 000

Klynger og innovasjon,økes med

4 500 000

fra kr 219 665 000 til kr 224 165 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

Merkur, kan overføres,reduseres med

20 000 000

fra kr 61 310 000 til kr 41 310 000

567

Nasjonale minoriteter

Kollektiv oppreisning til norske rom mv.,reduseres med

1 050 000

fra kr 1 135 000 til kr 85 000

Rom, kan overføres,økes med

1 300 000

fra kr 3 729 000 til kr 5 029 000

Det Mosaiske Trossamfund,økes med

500 000

fra kr 9 480 000 til kr 9 980 000

Kultur- og ressurssenter for norske rom,økes med

500 000

fra kr 14 473 000 til kr 14 973 000

571

Rammetilskudd til kommuner

Innbyggertilskudd,økes med

1 926 712 000

fra kr 140 045 158 000 til kr 141 971 870 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med

1 625 000 000

fra kr 2 525 000 000 til kr 4 150 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

Innbyggertilskudd,økes med

212 500 000

fra kr 37 516 160 000 til kr 37 728 660 000

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64,økes med

1 681 000 000

fra kr 2 582 000 000 til kr 4 263 000 000

577

Tilskudd til de politiske partier

Sentrale organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 311 821 000 til kr 331 821 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr 3 304 608 000 til kr 3 309 608 000

Utleieboliger, kan overføres,reduseres med

18 626 000

fra kr 239 727 000 til kr 221 101 000

Heis og tilstandsvurdering, kan overføres,reduseres med

1 950 000

fra kr 50 480 000 til kr 48 530 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

5 000 000

fra kr 76 115 000 til kr 71 115 000

Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres, reduseres med

2 400 000

fra kr 33 852 000 til kr 31 452 000

(Ny) Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling,bevilges med

5 000 000

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

5 780 000

fra kr 184 700 000 til kr 178 920 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

Driftsutgifter,reduseres med

9 400 000

fra kr 13 014 668 000 til kr 13 005 268 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

467 000 000

fra kr 9 511 000 000 til kr 9 978 000 000

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr -25 000 000 til kr -20 000 000

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med

69 000 000

fra kr 249 000 000 til kr 180 000 000

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 32 000 000 til kr 34 000 000

Utlån, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000 000

fra kr 5 100 000 000 til kr 8 100 000 000

615

Yrkesskadeforsikring

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

14 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 84 000 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 1 710 180 000 til kr 1 730 180 000

635

Ventelønn

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

200 000

fra kr 4 000 000 til kr 3 800 000

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statstilskudd,økes med

2 400 000

fra kr 156 133 000 til kr 158 533 000

660

Krigspensjon

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,reduseres med

5 000 000

fra kr 119 000 000 til kr 114 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn

Tilskudd,økes med

1 000 000

fra kr 29 000 000 til kr 30 000 000

665

Pensjonstrygden for fiskere

Tilskudd,reduseres med

10 200 000

fra kr 42 900 000 til kr 32 700 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 3 010 000 000 til kr 3 030 000 000

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

24 800 000

fra kr 349 800 000 til kr 325 000 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

3 152 000

fra kr 240 716 000 til kr 237 564 000

701

E-helse, helseregistre mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

69 000 000

fra kr 767 228 000 til kr 836 228 000

Norsk Helsenett SF,økes med

2 500 000

fra kr 153 733 000 til kr 156 233 000

Nasjonale e-helseløsninger,økes med

10 500 000

fra kr 504 884 000 til kr 515 384 000

702

Beredskap

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

1 747 000 000

fra kr 1 981 000 000 til kr 234 000 000

(Ny) Smittesporing,bevilges med

51 200 000

(Ny) Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,bevilges med

3 382 000 000

703

Internasjonalt samarbeid

Internasjonale organisasjoner,økes med

200 000 000

fra kr 138 117 000 til kr 338 117 000

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO),økes med

22 000 000

fra kr 20 000 000 til kr 42 000 000

704

Norsk helsearkiv

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

4 300 000

fra kr 8 762 000 til kr 4 462 000

710

Vaksiner mv.

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

53 000 000

fra kr 221 493 000 til kr 274 493 000

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.,økes med

63 400 000

fra kr 180 325 000 til kr 243 725 000

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19,økes med

477 500 000

fra kr 3 235 000 000 til kr 3 712 500 000

714

Folkehelse

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79,økes med

5 500 000

fra kr 98 493 000 til kr 103 993 000

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

62 500 000

fra kr 64 135 000 til kr 126 635 000

732

Regionale helseforetak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

22 900 000

fra kr 19 411 000 til kr 42 311 000

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med

694 900 000

fra kr 4 680 955 000 til kr 5 375 855 000

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med

754 775 000

fra kr 58 730 136 000 til kr 59 484 911 000

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

265 730 000

fra kr 20 683 753 000 til kr 20 949 483 000

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

200 959 000

fra kr 15 638 212 000 til kr 15 839 171 000

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

179 636 000

fra kr 13 970 734 000 til kr 14 150 370 000

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning,reduseres med

1 495 000 000

fra kr 41 655 690 000 til kr 40 160 690 000

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,økes med

594 700 000

fra kr 3 280 994 000 til kr 3 875 694 000

Driftskreditter,økes med

1 718 000 000

fra kr 1 800 000 000 til kr 3 518 000 000

733

Habilitering og rehabilitering

Behandlingsreiser til utlandet,økes med

3 000 000

fra kr 135 308 000 til kr 138 308 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.,økes med

10 000 000

fra kr 2 965 000 til kr 12 965 000

740

Helsedirektoratet

Driftsutgifter,økes med

92 000 000

fra kr 1 311 863 000 til kr 1 403 863 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

140 500 000

fra kr 124 235 000 til kr 264 735 000

745

Folkehelseinstituttet

Driftsutgifter,økes med

331 200 000

fra kr 1 263 746 000 til kr 1 594 946 000

746

Statens legemiddelverk

Driftsutgifter,økes med

45 200 000

fra kr 323 656 000 til kr 368 856 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Driftsutgifter,økes med

11 600 000

fra kr 111 365 000 til kr 122 965 000

761

Omsorgstjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med

38 000 000

fra kr 334 745 000 til kr 372 745 000

Vertskommuner,reduseres med

9 900 000

fra kr 932 308 000 til kr 922 408 000

Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69,reduseres med

76 000 000

fra kr 3 264 567 000 til kr 3 188 567 000

Kompensasjon for renter og avdrag,økes med

42 400 000

fra kr 728 000 000 til kr 770 400 000

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning,økes med

152 988 000

fra kr 2 625 071 000 til kr 2 778 059 000

Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 806 835 000 til kr 706 835 000

762

Primærhelsetjeneste

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

35 600 000

fra kr 252 120 000 til kr 287 720 000

Forebyggende helsetjenester,økes med

7 000 000

fra kr 420 961 000 til kr 427 961 000

Allmennlegetjenester,reduseres med

76 200 000

fra kr 960 787 000 til kr 884 587 000

765

Psykisk helse, rus og vold

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med

252 000 000

fra kr 286 749 000 til kr 538 749 000

Brukere og pårørende, kan overføres,økes med

12 000 000

fra kr 174 715 000 til kr 186 715 000

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

3 000 000

fra kr 488 745 000 til kr 491 745 000

Utviklingstiltak mv.,økes med

1 500 000

fra kr 179 459 000 til kr 180 959 000

Kompetansesentre, kan overføres,økes med

9 000 000

fra kr 308 912 000 til kr 317 912 000

780

Forskning

Norges forskningsråd mv.,økes med

18 838 000

fra kr 129 067 000 til kr 147 905 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1,økes med

20 450 000

fra kr 110 613 000 til kr 131 063 000

841

Samliv og konfliktløsning

Opplæring, forskning, utvikling mv.,økes med

1 200 000

fra kr 9 799 000 til kr 10 999 000

842

Familievern

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

13 900 000

fra kr 360 841 000 til kr 374 741 000

843

Adopsjonsstøtte

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

1 000 000

fra kr 9 200 000 til kr 8 200 000

844

Kontantstøtte

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

20 000 000

fra kr 1 510 000 000 til kr 1 490 000 000

845

Barnetrygd

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

102 000 000

fra kr 17 358 000 000 til kr 17 460 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71,reduseres med

640 000

fra kr 60 867 000 til kr 60 227 000

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 44 220 000 til kr 54 220 000

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med

45 000 000

fra kr 536 597 000 til kr 581 597 000

Utvikling i kommunene,økes med

15 000 000

fra kr 115 159 000 til kr 130 159 000

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,reduseres med

14 100 000

fra kr 76 278 000 til kr 62 178 000

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 12 115 000 til kr 11 115 000

847

EUs ungdomsprogram

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

4 000 000

fra kr 10 628 000 til kr 14 628 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71,økes med

11 951 000

fra kr 69 347 000 til kr 81 298 000

Utvikling i kommunene,økes med

4 313 000

fra kr 66 872 000 til kr 71 185 000

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

2 000 000

fra kr 38 211 000 til kr 40 211 000

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

18 651 000

fra kr 133 468 000 til kr 114 817 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60,økes med

12 512 000

fra kr 3 986 286 000 til kr 3 998 798 000

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,økes med

11 875 000

fra kr 2 844 135 000 til kr 2 856 010 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

Driftsutgifter,økes med

700 000

fra kr 594 495 000 til kr 595 195 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

7 200 000

fra kr 2 621 000 til kr 9 821 000

Ymse faste tiltak,reduseres med

1 500 000

fra kr 15 376 000 til kr 13 876 000

882

Kirkebygg og gravplasser

(Ny) Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres, bevilges med

20 000 000

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 59 320 000 til kr 66 320 000

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser,reduseres med

5 700 000

fra kr 18 462 000 til kr 12 762 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

23 715 000

fra kr 72 741 000 til kr 49 026 000

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres, reduseres med

3 000 000

fra kr 10 290 000 til kr 7 290 000

Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv., økes med

20 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 70 000 000

(Ny) Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres,bevilges med

11 515 000

Miljøtiltak Raufoss,økes med

2 500 000

fra kr 2 100 000 til kr 4 600 000

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,økes med

5 500 000

fra kr 20 300 000 til kr 25 800 000

(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter,bevilges med

2 400 000

Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,økes med

200 000 000

fra kr 720 000 000 til kr 920 000 000

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer,økes med

130 000 000

fra kr 610 000 000 til kr 740 000 000

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,reduseres med

1 055 000 000

fra kr 10 055 000 000 til kr 9 000 000 000

902

Justervesenet

Driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 123 741 000 til kr 122 741 000

904

Brønnøysundregistrene

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

11 500 000

fra kr 23 323 000 til kr 34 823 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

38 800 000

fra kr 178 800 000 til kr 140 000 000

905

Norges geologiske undersøkelse

Driftsutgifter,reduseres med

400 000

fra kr 189 876 000 til kr 189 476 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Driftsutgifter,økes med

400 000

fra kr 60 150 000 til kr 60 550 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

Driftsutgifter,økes med

7 500 000

fra kr 44 695 000 til kr 52 195 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

40 000 000

fra kr 247 023 000 til kr 207 023 000

908

Institutt for energiteknikk

Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1,reduseres med

3 250 000

fra kr 314 300 000 til kr 311 050 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med

280 000 000

fra kr 2 386 000 000 til kr 2 666 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

Driftsutgifter,økes med

5 813 000

fra kr 441 316 000 til kr 447 129 000

911

Konkurransetilsynet

(Ny) Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres, bevilges med

3 000 000

912

Klagenemndssekretariatet

Driftsutgifter,reduseres med

200 000

fra kr 34 756 000 til kr 34 556 000

917

Fiskeridirektoratet

Driftsutgifter,økes med

10 900 000

fra kr 458 002 000 til kr 468 902 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

3 815 000

fra kr 16 589 000 til kr 12 774 000

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 778 000

fra kr 113 310 000 til kr 125 088 000

919

Diverse fiskeriformål

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,økes med

21 406 000

fra kr 1 000 000 000 til kr 1 021 406 000

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift,økes med

1 000 000

fra kr 255 000 000 til kr 256 000 000

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres,økes med

400 000

fra kr 6 493 000 til kr 6 893 000

920

Norges forskningsråd

Tilskudd til næringsrettet forskning,økes med

19 928 000

fra kr 1 661 331 000 til kr 1 681 259 000

Tilskudd til marin forskning,økes med

100 000

fra kr 405 680 000 til kr 405 780 000

922

Romvirksomhet

Norsk Romsenter,økes med

1 000 000

fra kr 89 728 000 til kr 90 728 000

EUs romprogrammer,reduseres med

20 300 000

fra kr 594 000 000 til kr 573 700 000

923

Havforskningsinstituttet

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

11 000 000

fra kr 203 930 000 til kr 214 930 000

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 94 900 000 til kr 109 900 000

940

Internasjonaliseringstiltak

Eksportfremmetiltak,reduseres med

75 000 000

fra kr 75 000 000 til kr 0

941

Eksportstrategirådet

(Ny) Driftsutgifter,bevilges med

6 500 000

(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,bevilges med

58 500 000

(Ny) Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres,bevilges med

10 000 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

Risikokapital, Investinor AS,økes med

70 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 120 000 000

Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag,økes med

2 000 000

fra kr 8 000 000 til kr 10 000 000

Kapitalinnskudd, Investinor AS,økes med

130 000 000

fra kr 92 000 000 til kr 222 000 000

(Ny) Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, bevilges med

524 000 000

(Ny) Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS,bevilges med

366 000 000

1100

Landbruks- og matdepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

500 000

fra kr 16 859 000 til kr 17 359 000

1115

Mattilsynet

Driftsutgifter,økes med

11 500 000

fra kr 1 375 767 000 til kr 1 387 267 000

1137

Forskning og innovasjon

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd,reduseres med

503 000

fra kr 231 235 000 til kr 230 732 000

Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres,økes med

3 500 000

fra kr 2 000 000 til kr 5 500 000

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Spesielle driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 21 868 000 til kr 26 868 000

Tilskudd til viltformål, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 35 278 000 til kr 38 278 000

1142

Landbruksdirektoratet

Tilskudd til veterinærdekning,økes med

450 000

fra kr 174 945 000 til kr 175 395 000

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning,økes med

15 000 000

fra kr 55 610 000 til kr 70 610 000

Tilskudd til oppkjøp av melkekvoter,reduseres med

13 572 000

fra kr 188 500 000 til kr 174 928 000

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

150 000 000

fra kr 350 000 000 til kr 500 000 000

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 45 000 000 til kr 60 000 000

(Ny) Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grøntnæringen,bevilges med

25 000 000

1148

Naturskade – erstatninger

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning,reduseres med

28 100 000

fra kr 159 000 000 til kr 130 900 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres,økes med

45 800 000

fra kr 44 690 000 til kr 90 490 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond,økes med

3 500 000

fra kr 1 295 553 000 til kr 1 299 053 000

Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning,økes med

57 300 000

fra kr 46 500 000 til kr 103 800 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger,økes med

5 000 000

fra kr 10 030 000 til kr 15 030 000

1301

Forskning og utvikling mv.

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.,reduseres med

754 000

fra kr 14 385 000 til kr 13 631 000

1310

Flytransport

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,reduseres med

30 000 000

fra kr 2 030 000 000 til kr 2 000 000 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

Tilskudd til dekning av tap,økes med

132 000 000

fra kr 110 500 000 til kr 242 500 000

1315

Tilskudd til Avinor AS

Tilskudd,økes med

1 050 000 000

fra kr 2 750 000 000 til kr 3 800 000 000

(Ny) Tilskudd til pålagte oppgaver,bevilges med

85 000 000

1320

Statens vegvesen

Driftsutgifter,reduseres med

92 900 000

fra kr 3 928 776 000 til kr 3 835 876 000

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30,økes med

348 400 000

fra kr 7 786 268 000 til kr 8 134 668 000

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres, reduseres med

143 000 000

fra kr 2 258 285 000 til kr 2 115 285 000

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30, reduseres med

120 000 000

fra kr 876 000 000 til kr 756 000 000

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1332, post 66,økes med

130 000 000

fra kr 12 025 000 000 til kr 12 155 000 000

Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30,reduseres med

100 000 000

fra kr 1 074 100 000 til kr 974 100 000

(Ny) Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene,bevilges med

96 000 000

Tilskudd til fylkesveier, kan overføres,reduseres med

75 000 000

fra kr 175 000 000 til kr 100 000 000

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres,økes med

162 500 000

fra kr 1 573 300 000 til kr 1 735 800 000

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene,økes med

750 000 000

fra kr 2 105 000 000 til kr 2 855 000 000

1330

Særskilte transporttiltak

Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,økes med

27 700 000

fra kr 100 000 000 til kr 127 700 000

1332

Transport i byområder mv.

Tilskudd til byområder, kan overføres,økes med

6 600 000

fra kr 2 805 300 000 til kr 2 811 900 000

1351

Spordrift AS

Aksjekapital,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

1352

Jernbanedirektoratet

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres,økes med

435 000 000

fra kr 4 659 900 000 til kr 5 094 900 000

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74,reduseres med

60 000 000

fra kr 16 069 700 000 til kr 16 009 700 000

1360

Kystverket

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45,økes med

13 000 000

fra kr 1 880 891 000 til kr 1 893 891 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

13 000 000

fra kr 31 065 000 til kr 18 065 000

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres,økes med

4 200 000

fra kr 383 600 000 til kr 387 800 000

Tilskudd til havnesamarbeid,reduseres med

1 200 000

fra kr 1 200 000 til kr 0

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres,økes med

1 200 000

fra kr 52 900 000 til kr 54 100 000

1370

Posttjenester

Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres,økes med

25 600 000

fra kr 740 200 000 til kr 765 800 000

1400

Klima- og miljødepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

6 706 000

fra kr 294 508 000 til kr 287 802 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

4 600 000

fra kr 66 985 000 til kr 62 385 000

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,reduseres med

900 000

fra kr 143 178 000 til kr 142 278 000

1412

Meteorologiformål

Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med

14 540 000

fra kr 142 857 000 til kr 128 317 000

1420

Miljødirektoratet

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 700 000

fra kr 326 044 000 til kr 335 744 000

Statlige vannmiljøtiltak,økes med

4 000 000

fra kr 240 627 000 til kr 244 627 000

Skogplanting, videreføring av pilotprosjekt for stedegne treslag, kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 4 000 000

Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres,økes med

12 000 000

fra kr 17 090 000 til kr 29 090 000

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres, reduseres med

24 000 000

fra kr 224 244 000 til kr 200 244 000

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres,økes med

43 700 000

fra kr 13 820 000 til kr 57 520 000

Marin forsøpling, kan overføres,reduseres med

4 600 000

fra kr 70 290 000 til kr 65 690 000

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres,reduseres med

5 100 000

fra kr 80 426 000 til kr 75 326 000

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning,økes med

34 000 000

fra kr 141 000 000 til kr 175 000 000

Naturinformasjonssentre, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 79 826 000 til kr 84 826 000

1425

Fisketiltak

Spesielle driftsutgifter,økes med

200 000

fra kr 100 000 til kr 300 000

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres,reduseres med

200 000

fra kr 15 960 000 til kr 15 760 000

1429

Riksantikvaren

Driftsutgifter,økes med

500 000

fra kr 146 187 000 til kr 146 687 000

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 200 000

fra kr 32 477 000 til kr 31 277 000

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres, reduseres med

1 000 000

fra kr 31 085 000 til kr 30 085 000

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres,økes med

10 700 000

fra kr 41 064 000 til kr 51 764 000

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 8 232 000 til kr 5 232 000

1432

Norsk kulturminnefond

Til disposisjon for kulturminnetiltak,økes med

16 000 000

fra kr 119 614 000 til kr 135 614 000

1471

Norsk Polarinstitutt

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 100 271 000 til kr 102 271 000

1472

Svalbards miljøvernfond

Overføringer til Svalbards miljøvernfond,reduseres med

14 000 000

fra kr 20 658 000 til kr 6 658 000

1474

Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

(Ny) Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70, bevilges med

240 000

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50,reduseres med

240 000

fra kr 28 812 000 til kr 28 572 000

1481

Klimakvoter

Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 3 059 000 til kr 59 000

1600

Finansdepartementet

Driftsutgifter,reduseres med

8 700 000

fra kr 417 686 000 til kr 408 986 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

11 600 000

fra kr 111 795 000 til kr 100 195 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Driftsutgifter,økes med

15 060 000

fra kr 842 306 000 til kr 857 366 000

1610

Tolletaten

Driftsutgifter,reduseres med

2 000 000

fra kr 1 593 275 000 til kr 1 591 275 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

5 000 000

fra kr 136 200 000 til kr 131 200 000

1618

Skatteetaten

Driftsutgifter,økes med

31 900 000

fra kr 7 045 422 000 til kr 7 077 322 000

Spesielle driftsutgifter,økes med

64 700 000

fra kr 199 300 000 til kr 264 000 000

Større IT-prosjekter, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 346 000 000 til kr 336 000 000

Tilskudd,økes med

300 000

fra kr 5 700 000 til kr 6 000 000

1620

Statistisk sentralbyrå

Driftsutgifter,økes med

3 400 000

fra kr 611 820 000 til kr 615 220 000

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

8 000 000

fra kr 253 640 000 til kr 245 640 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,reduseres med

570 000 000

fra kr 28 950 000 000 til kr 28 380 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

43 700 000

fra kr 223 700 000 til kr 180 000 000

(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard,bevilges med

1 500 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,reduseres med

13 995 000 000

fra kr 88 000 000 000 til kr 74 005 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

Driftsutgifter,økes med

3 087 000

fra kr 879 899 000 til kr 882 986 000

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, reduseres med

1 500 000

fra kr 9 713 000 til kr 8 213 000

Overføringer til andre, kan overføres,reduseres med

1 703 000

fra kr 92 985 000 til kr 91 282 000

Forskning og utvikling, kan overføres,økes med

3 814 000

fra kr 144 326 000 til kr 148 140 000

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med

1 963 000

fra kr 377 212 000 til kr 379 175 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

448 248 000

fra kr 4 851 619 000 til kr 5 299 867 000

Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med

338 948 000

fra kr 3 130 666 000 til kr 3 469 614 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt,økes med

5 350 000

fra kr 244 189 000 til kr 249 539 000

1720

Forsvaret

Driftsutgifter,økes med

553 670 000

fra kr 30 903 730 000 til kr 31 457 400 000

1735

Etterretningstjenesten

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 480 000

fra kr 2 372 653 000 til kr 2 382 133 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45,økes med

148 010 000

fra kr 1 819 537 000 til kr 1 967 547 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

752 479 000

fra kr 18 345 238 000 til kr 17 592 759 000

1791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgifter,økes med

80 859 000

fra kr 821 971 000 til kr 902 830 000

1800

Olje- og energidepartementet

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med

4 000 000

fra kr 16 983 000 til kr 20 983 000

1810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres, reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Driftsutgifter,økes med

4 000 000

fra kr 613 904 000 til kr 617 904 000

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres, reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres,økes med

500 000

fra kr 7 200 000 til kr 7 700 000

1830

Forskning og næringsutvikling

Norges forskningsråd,økes med

7 246 000

fra kr 730 670 000 til kr 737 916 000

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen, økes med

80 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 180 000 000

1840

CO2-håndtering

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering,reduseres med

5 000 000

fra kr 163 840 000 til kr 158 840 000

2309

Tilfeldige utgifter

Driftsutgifter,økes med

456 768 000

fra kr 4 643 232 000 til kr 5 100 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 400 680 000 til kr 415 680 000

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

160 981 000

fra kr 8 614 209 000 til kr 8 775 190 000

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

80 722 000

fra kr 3 669 245 000 til kr 3 749 967 000

Andre stipend, overslagsbevilgning,økes med

59 105 000

fra kr 578 232 000 til kr 637 337 000

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

314 150 000

fra kr 631 355 000 til kr 945 505 000

Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med

74 802 000

fra kr 956 359 000 til kr 881 557 000

Tap på utlån,reduseres med

5 000 000

fra kr 415 500 000 til kr 410 500 000

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

1 020 396 000

fra kr 34 251 802 000 til kr 35 272 198 000

2412

Husbanken

Driftsutgifter,reduseres med

3 965 000

fra kr 362 066 000 til kr 358 101 000

Tap på lån,økes med

18 000 000

fra kr 11 000 000 til kr 29 000 000

Nye lån, overslagsbevilgning,økes med

652 000 000

fra kr 18 050 000 000 til kr 18 702 000 000

2421

Innovasjon Norge

Innovasjon – prosjekter, fond,økes med

350 000 000

fra kr 2 452 500 000 til kr 2 802 500 000

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 473 700 000 til kr 523 700 000

Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, økes med

85 000 000

fra kr 102 500 000 til kr 187 500 000

2426

Siva SF

Tilskudd til testfasiliteter,økes med

10 000 000

fra kr 138 500 000 til kr 148 500 000

2429

Eksportkredittordningen

Viderefakturerte utgifter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Investeringer,økes med

2 200 000 000

fra kr 23 800 000 000 til kr 26 000 000 000

2445

Statsbygg

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 593 922 000

2 Driftsutgifter

2 219 763 000

3 Avskrivninger

1 506 000 000

4 Renter av statens kapital

697 200 000

6 Til reguleringsfondet

-1 633 100 000

Sum:

-2 804 059 000

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,økes med

550 000 000

fra kr 1 261 700 000 til kr 1 811 700 000

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 327 000 000 til kr 227 000 000

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med

280 000 000

fra kr 743 376 000 til kr 1 023 376 000

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

173 000 000

fra kr 900 000 000 til kr 727 000 000

Kjøp av eiendommer, kan overføres,økes med

43 000 000

fra kr 303 566 000 til kr 346 566 000

2470

Statens pensjonskasse

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-651 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

512 000 000

3 Avskrivninger

97 000 000

5 Til investeringsformål

60 000 000

6 Til reguleringsfond

-35 000 000

Sum:

-17 000 000

2530

Foreldrepenger

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med

723 000 000

fra kr 20 167 000 000 til kr 20 890 000 000

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

93 000 000

fra kr 888 000 000 til kr 795 000 000

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning,økes med

40 000 000

fra kr 515 000 000 til kr 555 000 000

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

17 000 000

fra kr 54 000 000 til kr 37 000 000

2541

Dagpenger

Dagpenger, overslagsbevilgning,økes med

19 000 000

fra kr 25 461 000 000 til kr 25 480 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med

110 000 000

fra kr 1 170 000 000 til kr 1 060 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med

354 000 000

fra kr 686 000 000 til kr 1 040 000 000

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning,økes med

1 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 31 000 000

2620

Stønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad, overslagsbevilgning,økes med

50 000 000

fra kr 1 650 000 000 til kr 1 700 000 000

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med

19 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 101 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

14 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 24 000 000

Bidragsforskott,reduseres med

20 000 000

fra kr 705 000 000 til kr 685 000 000

2650

Sykepenger

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,økes med

525 000 000

fra kr 42 035 000 000 til kr 42 560 000 000

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning,reduseres med

35 000 000

fra kr 1 615 000 000 til kr 1 580 000 000

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,økes med

421 000 000

fra kr 1 445 000 000 til kr 1 866 000 000

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,økes med

90 000 000

fra kr 2 730 000 000 til kr 2 820 000 000

Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte, kan overføres,reduseres med

25 000 000

fra kr 105 265 000 til kr 80 265 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med

2 130 000 000

fra kr 31 510 000 000 til kr 33 640 000 000

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

6 000 000

fra kr 146 000 000 til kr 140 000 000

Legeerklæringer,reduseres med

5 000 000

fra kr 400 000 000 til kr 395 000 000

2655

Uførhet

Uføretrygd, overslagsbevilgning,økes med

620 000 000

fra kr 103 950 000 000 til kr 104 570 000 000

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, økes med

6 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 76 000 000

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning,reduseres med

3 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 35 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Grunnstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

26 300 000

fra kr 1 576 300 000 til kr 1 550 000 000

Hjelpestønad, overslagsbevilgning,økes med

14 600 000

fra kr 1 652 400 000 til kr 1 667 000 000

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, reduseres med

2 500 000

fra kr 117 500 000 til kr 115 000 000

Tilskudd til biler,reduseres med

4 600 000

fra kr 759 600 000 til kr 755 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler,reduseres med

248 300 000

fra kr 3 728 300 000 til kr 3 480 000 000

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester,reduseres med

33 700 000

fra kr 318 700 000 til kr 285 000 000

Ortopediske hjelpemidler,reduseres med

145 600 000

fra kr 1 765 600 000 til kr 1 620 000 000

Høreapparater,reduseres med

24 800 000

fra kr 814 800 000 til kr 790 000 000

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år,økes med

20 000 000

fra kr 83 730 000 til kr 103 730 000

2670

Alderdom

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

778 000 000

fra kr 80 782 000 000 til kr 81 560 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

1 966 000 000

fra kr 159 764 000 000 til kr 161 730 000 000

Inntektspensjon, overslagsbevilgning,økes med

197 000 000

fra kr 6 563 000 000 til kr 6 760 000 000

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning,økes med

346 000 000

fra kr 6 754 000 000 til kr 7 100 000 000

2680

Etterlatte

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 1 080 000 000 til kr 1 100 000 000

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

20 000 000

fra kr 785 000 000 til kr 805 000 000

Særtillegg, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000

fra kr 83 000 000 til kr 86 000 000

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

800 000

fra kr 1 000 000 til kr 200 000

Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,økes med

600 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 600 000

2686

Stønad ved gravferd

Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med

10 000 000

fra kr 235 000 000 til kr 245 000 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

Psykologhjelp,reduseres med

2 300 000

fra kr 354 300 000 til kr 352 000 000

Tannbehandling,reduseres med

60 000 000

fra kr 2 320 022 000 til kr 2 260 022 000

Private laboratorier og røntgeninstitutt,reduseres med

86 000 000

fra kr 1 289 674 000 til kr 1 203 674 000

2751

Legemidler mv.

Legemidler,økes med

340 000 000

fra kr 11 141 000 000 til kr 11 481 000 000

Legeerklæringer,økes med

1 000 000

fra kr 8 988 000 til kr 9 988 000

Medisinsk forbruksmateriell,reduseres med

59 000 000

fra kr 2 129 960 000 til kr 2 070 960 000

2752

Refusjon av egenbetaling

Egenandelstak,reduseres med

326 000 000

fra kr 7 856 170 000 til kr 7 530 170 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,økes med

1 000 000

fra kr 475 000 000 til kr 476 000 000

Allmennlegehjelp,økes med

519 500 000

fra kr 5 535 825 000 til kr 6 055 325 000

Fysioterapi, kan nyttes under post 62,økes med

500 000

fra kr 1 223 300 000 til kr 1 223 800 000

Jordmorhjelp,økes med

4 000 000

fra kr 72 040 000 til kr 76 040 000

2756

Andre helsetjenester

Helsetjenester i annet EØS-land,reduseres med

1 000 000

fra kr 10 008 000 til kr 9 008 000

Helsetjenester i utlandet mv.,økes med

109 000 000

fra kr 199 980 000 til kr 308 980 000

2790

Andre helsetiltak

Bidrag,økes med

600 000

fra kr 214 345 000 til kr 214 945 000

3041

Stortinget

Salgsinntekter,reduseres med

1 100 000

fra kr 6 000 000 til kr 4 900 000

Leieinntekter,økes med

1 100 000

fra kr 1 100 000 til kr 2 200 000

3100

Utenriksdepartementet

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene,reduseres med

12 615 000

fra kr 36 629 000 til kr 24 014 000

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene, reduseres med

21 801 000

fra kr 131 201 000 til kr 109 400 000

3220

Utdanningsdirektoratet

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

11 847 000

fra kr 13 962 000 til kr 2 115 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

4 179 000

fra kr 12 495 000 til kr 8 316 000

3256

Kompetanse Norge

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

4 000 000

fra kr 8 643 000 til kr 4 643 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med

2 784 000

fra kr 14 582 000 til kr 17 366 000

3292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

5 837 000

fra kr 21 151 000 til kr 15 314 000

3323

Musikk og scenekunst

Ymse inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 354 000 til kr 154 000

Billett- og salgsinntekter m.m.,reduseres med

14 000 000

fra kr 29 520 000 til kr 15 520 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Ymse inntekter,reduseres med

7 000 000

fra kr 31 508 000 til kr 24 508 000

(Ny) Oppdragsinntekter mv.,bevilges med

7 000 000

3440

Politiet

Gebyr – pass og våpen,reduseres med

152 000 000

fra kr 630 499 000 til kr 478 499 000

Gebyr – vaktselskap,reduseres med

2 850 000

fra kr 4 350 000 til kr 1 500 000

Gebyr – utlendingssaker,økes med

12 458 000

fra kr 284 882 000 til kr 297 340 000

Refusjoner fra EUs grense- og visumfond,reduseres med

26 800 000

fra kr 65 000 000 til kr 38 200 000

3442

Politihøgskolen

Diverse inntekter,reduseres med

3 950 000

fra kr 17 532 000 til kr 13 582 000

Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter, reduseres med

11 013 000

fra kr 19 494 000 til kr 8 481 000

3490

Utlendingsdirektoratet

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

2 155 000

fra kr 49 924 000 til kr 47 769 000

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

76 008 000

fra kr 264 656 000 til kr 188 648 000

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,reduseres med

1 332 000

fra kr 22 624 000 til kr 21 292 000

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

1 967 000

fra kr 13 191 000 til kr 11 224 000

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

841 000

fra kr 26 783 000 til kr 25 942 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet

Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger, reduseres med

2 500 000

fra kr 4 599 000 til kr 2 099 000

3595

Statens kartverk

Gebyrinntekter tinglysing,økes med

37 700 000

fra kr 447 300 000 til kr 485 000 000

3605

Arbeids- og velferdsetaten

Oppdragsinntekter mv.,reduseres med

9 400 000

fra kr 25 310 000 til kr 15 910 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Gebyrinntekter, lån,økes med

2 000 000

fra kr 28 000 000 til kr 30 000 000

Tilbakebetaling av lån,reduseres med

100 000 000

fra kr 10 300 000 000 til kr 10 200 000 000

3635

Ventelønn mv.

Refusjon statlig virksomhet mv.,økes med

100 000

fra kr 3 000 000 til kr 3 100 000

3710

Vaksiner mv.

Vaksinesalg,økes med

67 600 000

fra kr 181 011 000 til kr 248 611 000

3740

Helsedirektoratet

Gebyrinntekter,reduseres med

1 200 000

fra kr 49 815 000 til kr 48 615 000

Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med

10 000 000

fra kr 40 024 000 til kr 50 024 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Gebyrinntekter,økes med

8 600 000

fra kr 15 353 000 til kr 23 953 000

3847

EUs ungdomsprogram

Tilskudd fra Europakommisjonen,økes med

2 600 000

fra kr 2 364 000 til kr 4 964 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

Diverse inntekter,reduseres med

5 800 000

fra kr 8 863 000 til kr 3 063 000

Kommunale egenandeler,reduseres med

91 600 000

fra kr 1 530 981 000 til kr 1 439 381 000

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,reduseres med

7 725 000

fra kr 7 805 000 til kr 80 000

(Ny) Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard,bevilges med

7 725 000

(Ny) Garantipremie fra garantiordning luftfart, bevilges med

30 200 000

3902

Justervesenet

Gebyrinntekter,reduseres med

5 000 000

fra kr 26 224 000 til kr 21 224 000

3903

Norsk akkreditering

Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med

800 000

fra kr 49 750 000 til kr 48 950 000

3904

Brønnøysundregistrene

Gebyrinntekter,økes med

24 000 000

fra kr 520 992 000 til kr 544 992 000

3912

Klagenemndssekretariatet

Klagegebyr,reduseres med

100 000

fra kr 899 000 til kr 799 000

Refusjoner og andre inntekter,reduseres med

200 000

fra kr 200 000 til kr 0

Overtredelsesgebyr,økes med

980 000

fra kr 100 000 til kr 1 080 000

3917

Fiskeridirektoratet

(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med

22 191 000

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling, reduseres med

3 815 000

fra kr 4 815 000 til kr 1 000 000

3941

Eksportstrategirådet

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter,bevilges med

50 000

(Ny) Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter,bevilges med

10 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med

870 000

fra kr 2 700 000 til kr 3 570 000

4320

Statens vegvesen

Salgsinntekter m.m.,reduseres med

85 000 000

fra kr 293 100 000 til kr 208 100 000

4356

Bane NOR SF

Tingsuttak,økes med

110 000

fra kr 200 000 000 til kr 200 110 000

4420

Miljødirektoratet

Gebyrer, forurensningsområdet,reduseres med

1 605 000

fra kr 46 950 000 til kr 45 345 000

Gebyrer, kvotesystemet,økes med

20 300 000

fra kr 8 712 000 til kr 29 012 000

4481

Salg av klimakvoter

Salgsinntekter,økes med

125 000 000

fra kr 1 022 183 000 til kr 1 147 183 000

4618

Skatteetaten

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr,reduseres med

20 000 000

fra kr 58 000 000 til kr 38 000 000

(Ny) Andre inntekter,bevilges med

6 300 000

Gebyr for utleggsforretninger,reduseres med

12 500 000

fra kr 123 500 000 til kr 111 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsinntekter,reduseres med

16 000 000

fra kr 260 634 000 til kr 244 634 000

Tvangsmulkt,reduseres med

7 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 8 000 000

4700

Forsvarsdepartementet

Driftsinntekter,økes med

10 130 000

fra kr 42 412 000 til kr 52 542 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Driftsinntekter,økes med

399 448 000

fra kr 4 430 548 000 til kr 4 829 996 000

Salg av eiendom,reduseres med

6 100 000

fra kr 109 032 000 til kr 102 932 000

4720

Forsvaret

Driftsinntekter,økes med

257 469 000

fra kr 754 951 000 til kr 1 012 420 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Driftsinntekter,økes med

48 000 000

fra kr 31 877 000 til kr 79 877 000

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, reduseres med

21 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 99 000 000

4791

Redningshelikoptertjenesten

Driftsinntekter,økes med

70 300 000

fra kr 726 271 000 til kr 796 571 000

4810

Oljedirektoratet

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

35 881 000

fra kr 121 881 000 til kr 86 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,reduseres med

19 913 000

fra kr 88 913 000 til kr 69 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

Termingebyrer,reduseres med

1 066 000

fra kr 3 077 000 til kr 2 011 000

Purregebyrer,reduseres med

15 081 000

fra kr 103 570 000 til kr 88 489 000

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

639 309 000

fra kr 12 146 062 000 til kr 11 506 753 000

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

1 449 526 000

fra kr 6 722 712 000 til kr 8 172 238 000

5312

Husbanken

Avdrag,reduseres med

180 000 000

fra kr 12 740 000 000 til kr 12 560 000 000

5325

Innovasjon Norge

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning,økes med

22 100 000

fra kr 5 000 000 til kr 27 100 000

Låneprovisjoner,reduseres med

2 400 000

fra kr 70 000 000 til kr 67 600 000

(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag,bevilges med

10 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

Overføring,reduseres med

3 430 793 000

fra kr 18 600 000 000 til kr 15 169 207 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

148 500 000 000

2 Driftsutgifter

-29 400 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 700 000 000

4 Avskrivninger

-24 800 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 400 000 000

Sum:

90 200 000 000

Avskrivninger,reduseres med

100 000 000

fra kr 24 900 000 000 til kr 24 800 000 000

Renter av statens kapital,økes med

100 000 000

fra kr 2 300 000 000 til kr 2 400 000 000

5460

Eksportfinansiering Norge

(Ny) Tilbakeføring av tapsavsetning for garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,bevilges med

810 000 000

Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring,reduseres med

1 600 000

fra kr 118 000 000 til kr 116 400 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Avskrivninger,reduseres med

3 000 000

fra kr 1 606 000 000 til kr 1 603 000 000

5501

Skatter på formue og inntekt

Trinnskatt mv.,reduseres med

69 000 000

fra kr 68 620 000 000 til kr 68 551 000 000

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere,reduseres med

140 000 000

fra kr 107 460 000 000 til kr 107 320 000 000

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum,reduseres med

240 000 000

fra kr 68 000 000 000 til kr 67 760 000 000

5521

Merverdiavgift

Merverdiavgift,reduseres med

4 232 200 000

fra kr 324 437 100 000 til kr 320 204 900 000

5546

Avgift på forbrenning av avfall

CO2-avgift,reduseres med

110 000 000

fra kr 110 000 000 til kr 0

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

(Ny) Trikloreten (TRI),bevilges med

10 000

5553

Avgift på viltlevende marine ressurser

(Ny) Avgift på viltlevende marine ressurser, bevilges med

25 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.,reduseres med

450 000 000

fra kr 1 215 000 000 til kr 765 000 000

5561

Flypassasjeravgift

(Ny) Flypassasjeravgift,bevilges med

900 000

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,økes med

4 500 000

fra kr 242 923 000 til kr 247 423 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriforskningsavgift,økes med

18 700 000

fra kr 323 733 000 til kr 342 433 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Jeger- og fellingsavgifter,økes med

8 000 000

fra kr 82 780 000 til kr 90 780 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

Sektoravgifter Kystverket,reduseres med

111 000 000

fra kr 798 915 000 til kr 687 915 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond,reduseres med

14 000 000

fra kr 20 670 000 til kr 6 670 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

(Ny) Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag, bevilges med

3 400 000

5584

Diverse avgiftsinntekter mv.

(Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter,bevilges med

10 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Garantiprovisjon,reduseres med

14 000 000

fra kr 64 000 000 til kr 50 000 000

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Renter,økes med

196 000 000

fra kr 378 000 000 til kr 574 000 000

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Renter,økes med

480 000

fra kr 3 600 000 til kr 4 080 000

5615

Husbanken

Renter,økes med

480 000 000

fra kr 1 820 000 000 til kr 2 300 000 000

5616

Kommunalbanken AS

Aksjeutbytte,reduseres med

588 000 000

fra kr 588 000 000 til kr 0

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Renter,økes med

1 029 938 000

fra kr 2 539 720 000 til kr 3 569 658 000

5619

Renter av lån til Avinor AS

Renter,økes med

1 300 000

fra kr 19 200 000 til kr 20 500 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Rentemargin, innovasjonslåneordningen,økes med

1 400 000

fra kr 21 000 000 til kr 22 400 000

Utbytte, lavrisikolåneordningen,reduseres med

8 900 000

fra kr 100 000 000 til kr 91 100 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

Statens overskuddsandel,økes med

220 600 000

fra kr 66 100 000 til kr 286 700 000

5652

Statskog SF – renter og utbytte

Utbytte,økes med

61 700 000

fra kr 9 000 000 til kr 70 700 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Utbytte,økes med

2 055 700 000

fra kr 17 341 200 000 til kr 19 396 900 000

5680

Statnett SF

Utbytte,økes med

131 000 000

fra kr 908 000 000 til kr 1 039 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

Utbytte,økes med

1 200 000 000

fra kr 7 500 000 000 til kr 8 700 000 000

5700

Folketrygdens inntekter

Trygdeavgift,reduseres med

28 000 000

fra kr 155 130 000 000 til kr 155 102 000 000

Arbeidsgiveravgift,reduseres med

490 000 000

fra kr 203 390 000 000 til kr 202 900 000 000

5701

Diverse inntekter

Refusjon ved yrkesskade,reduseres med

109 000 000

fra kr 879 750 000 til kr 770 750 000

Hjelpemiddelsentraler mv.,reduseres med

17 000 000

fra kr 82 000 000 til kr 65 000 000

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Dividende,økes med

5 000 000

fra kr 225 000 000 til kr 230 000 000

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 327 post 21

kap. 3327 post 3

III

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 642 post 1

kap. 3642 post 6

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 900 post 26

kap. 3900 post 3

kap. 941 post 1

kap. 3941 post 1

kap. 941 post 21

kap. 3941 post 2

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1618 post 1

kap. 4618 post 3

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) med inntil 3 700 mill. kroner i perioden 2021–2025 under kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 70 Utdanning.

VII

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

270

Studentvelferd

Tilskudd til bygging av studentboliger

1 194,9 mill. kroner

VIII

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

322

Bygg og offentlige rom

Nasjonale kulturbygg

1 195,9 mill. kroner

328

Museer m.m.

Det nasjonale museumsnettverket

15 mill. kroner

334

Film- og dataspillformål

Insentivordning for film- og tvproduksjoner

100 mill. kroner

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. under kap. 454 Redningshelikoptertjenesten, post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, innenfor en kostnadsramme på 14 838 mill. kroner.

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2021 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger til skredsikring i Longyearbyen, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp på Justis- og beredskapsdepartementets kap. 480 post 50, jf. Svalbardbudsjettet:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

Tilfeldige utgifter

Skred- og boligtiltak

25 mill. kroner

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet får fullmakt til å gjennomføre byggeprosjektet Energiløsning for nytt regjeringskvartal innenfor en kostnadsramme på 2 866 mill. kroner.

XII

Stortinget samtykker i Kommunal- og moderniseringsdepartementet får fullmakt til å gjennomføre byggeprosjektet nasjonalt minnested på Utøyakaia innenfor en kostnadsramme på 708 mill. kroner.

XIII

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

540

Digitaliseringsdirektoratet

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter

123,6 mill. kroner

XIV

Stortinget samtykker i Arbeids- og sosialdepartementet i 2021 kan starte opp Prosjekt 4 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten med utgangspunkt i en kostnadsramme på 1 060 mill. kroner.

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2021 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

710

Vaksiner mv.

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

80 mill. kroner

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

1 000 mill. kroner

XVI

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

761

Omsorgstjeneste

Investeringstilskudd – rehabilitering

5 439,4 mill. kroner

Investeringstilskudd – netto tilvekst

2 601,8 mill. kroner

XVII

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å inngå kontrakter for inntil 150 mill. kroner til opprydding ved Søve gruver under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 30 Opprydding Søve.

XVIII

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1142

Landbruksdirektoratet

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

400 mill. kroner

1148

Naturskade – erstatninger

74 mill. kroner

XIX

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

1352

Jernbanedirektoratet

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

2 500 mill. kroner

2 000 mill. kroner

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan gi tilsagn om 16 mill. kroner i kjernestøtte til Global Green Growth Institute (GGGI) fra kvotekjøpsprogrammet, fordelt på årene 2022 og 2023.

XXI

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2021 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 28,8 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

XXII

Stortinget samtykker i at det under garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter kan stilles garantier for til sammen inntil 50 mrd. kroner.

XXIII

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2021 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

104 072 mill. kroner

XXIV

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1700

Forsvarsdepartementet

Forskning og utvikling

151 mill. kroner

Andre fullmakter

XXV

Stortinget samtykker i at:

1. Norge deltar i den 12. kapitalpåfylling i Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD-12) med et bidrag på inntil 508 mill. kroner for perioden 2022–2024, innbetalt i tre årlige bidrag på inntil 169,5 mill. kroner per år i 2022–2024. Innbetalingene belastes kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk.

2. Norge deltar i den 5. kapitaløkningen i Nordisk utviklingsfond (Nordic Development Fund, NDF) med en innbetaling tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av 97,3 mill. euro, i ti årlige bidrag for perioden 2022–2031. Innbetalingen belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond.

XXVI

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2021 kan:

1. føre utlegg som skal viderefaktureres kunde og tilhørende innbetalinger mot mellomværende med statskassen.

2. føre utbetalinger knyttet til refunderbart depositum for utenriksstasjonenes leide eiendommer mot mellomværende med statskassen. Fullmakten gis for inntil 50 mill. kroner for Utenriksdepartementets totale føringer av depositum for å ta høyde for pris- og kurssvingninger i stedlige boligmarkeder.

XXVII

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2021 kan:

1. overføre samtlige aksjer i Norid AS vederlagsfritt fra UNIT – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Aksjene blir flyttet fra gruppe 2 til gruppe 1. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fører aksjene opp i kapitalregnskapet for 2021 med pålydende verdi 100 000 kroner mot konto for forskyvninger i balansen.

2. overføre aksjene i NSD – Norsk senter for forskningsdata AS til Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, og at Unit kan forvalte eierskapet i selskapet. Aksjene blir flyttet fra gruppe 1 til gruppe 2 og ført ut av kapitalregnskapet for 2021 med pålydende verdi 5 000 000 kroner mot konto for forskyvninger i balansen.

XXVIII

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet kan tilføye stikkordet «kan overføres» til bevilgningen i 2021 under kap. 430 Kriminalomsorgen, post 21 Spesielle driftsutgifter.

XXIX

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 1 050 mill. kroner.

XXX

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan tilføye stikkordet «kan overføres» til bevilgningen i 2021 under kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling.

XXXI

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2021 kan gi Arbeids- og velferdsetaten fullmakt til å føre som utgiftsreduksjon under kap. 2541 Dagpenger, post 70 Dagpenger, tilbakebetaling av forskudd på dagpenger.

XXXII

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet kan tilføye stikkordet «kan nyttes under kap. 855, post 1» til bevilgningen i 2021 under kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, post 1 Driftsutgifter.

XXXIII

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan overføre de fullmakter som er gitt til henholdsvis Garantiinstituttet for eksportkreditt og Eksportkreditt Norge AS for inneværende år til Eksportfinansiering Norge, når den nye forvaltningsbedriften Eksportfinansiering Norge overtar ansvaret for låne- og garantiordningene.

XXXIV

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan utbetale gjenværende midler fra kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS til Eksportfinansiering Norge.

XXXV

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet kan avvikle den midlertidige kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien fra 31. august 2021, dersom gjenåpningen av samfunnet har kommet tilstrekkelig langt på nasjonalt nivå. Dersom ordningen ikke avvikles får Nærings- og fiskeridepartementet fullmakt til å tilpasse innretningen på ordningen for å styrke insentivene til aktivitet ytterligere.

XXXVI

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2021 får unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger på følgende måte:

1. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan gjøres en gang i året for FNs klima- og skogprogram, FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility, Forest Investment Program, BioCarbon Fund plus og Kreditanstalt für Wiederaufbau (KfW).

XXXVII

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2021 kan gi Skatteetaten fullmakt til å:

1. føre uplasserte innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Etter at kravene er fastsatt og registrert i regnskapssystemet, blir innbetalingene resultatført i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.

2. føre midler Skatteetaten har krevet inn på vegne av andre aktører, mot mellomværende med statskassen i de tilfeller Skatteetaten sender midlene videre. Mellomværende utlignes i perioden Skatteetaten sender midlene videre til aktuell aktør.

XXXVIII

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan overskride bevilgningen under kap. 440 Politiet, post 1 Driftsutgifter med til sammen 20 mill. kroner til flere midlertidige politistillinger i 2021 dersom det er nødvendig for raskt å kunne sette i verk nødvendige tiltak i innreisekontrollen for å håndtere pandemien.

XXXIX

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

1320

Statens vegvesen

Kjøp av riksveiferjetjenester

14 750 mill. kroner

1 800 mill. kroner»

Stortingets vedtak 15. desember 2020 nr. 2883 om merverdiavgift for budsjettåret 2021 (kap. 5521 post 70) romartal II skal lyde:

Fra 1. oktober 2021 gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde:

§ 4 Redusert sats med 12 pst.

Merverdiavgift svares med 12 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

Vedtaket tek til å gjelde straks.

I Stortingets vedtak 15. desember 2020 om avgift på tobakksvarer mv. for budsjettåret 2021 (kap. 5531 post 70) vert det gjort følgjande endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Sigarer

2,77

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,77

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,77

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

1,13

per gram av pakningens nettovekt

Snus

0,85

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0424

per stk.

E-væske med nikotin

4,50

per milliliter

Andre nikotinvarer

0,425

per gram av pakningens nettovekt

Vedtaket tek til å gjelde 1. juli 2021.

§ 1 Fra 1. juli 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser høstet av norskregistrert fartøy. Avgift skal betales med 0,42 pst. av avgiftsgrunnlaget. Avgiftsgrunnlaget er brutto salgsbeløp minus den avgift som skal betales til fiskesalgslaget etter fiskesalslagslova.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

§ 2Det gis fritak for avgift på viltlevende marine ressurser som leveres

a) til diplomater,

b) til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

c) til Den nordiske investeringsbanken,

d) vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Stortingets vedtak 15. desember 2020 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) oppheves.

Vedtaket trer i kraft 1. juli 2021.

I Stortingets vedtak 15. desember 2020 om toll for budsjettåret 2021 (kap. 5511 post 70 og 71) gjøres følgende endring:

§ 2 annet ledd skal lyde:

Vedtaket trer i kraft 1. juli 2021.

Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av A-krimsenter i Troms og Finnmark, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Stortinget ber regjeringen vurdere om og i så fall hvordan Kommandantboligen i Bergen kan overdras til Bergen militære samfunn.

III

Stortinget ber regjeringen sikre at private barnehagers adgang til finansiering i Husbanken gjeninnføres til 31. desember 2021, eller inntil ny finansieringsløsning er vedtatt i Stortinget.

Stortinget ber regjeringen om å foreta en evalueringen av brillestøtteordningen for å se om endringene som ble foretatt, har hatt utilsiktede konsekvenser. Evalueringen skal også se på om de forskjellige støtteordningene er godt nok kjent for de som er i målgruppen. Evalueringen skal også se på om støtteordningene er riktig innrettet sånn at de som faktisk har behov, reelt sett får det.

Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte. Anbud på folketrygdfinansierte legemidler iverksettes ikke før Stortinget har behandlet saken.

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av om det bør innføres en kompensasjonsordning for tapt arbeidsfortjestene for frivillige som blir anmodet av nødetatene om å bistå i redningsoppdrag.

VII

Stortinget ber regjeringen sikre at naprapater og osteopater gis offentlig autorisasjon, og fremme et lovforslag om dette så raskt som mulig over sommeren og senest i september, samt sikre at det midlertidige momsfritaket videreføres frem til autorisasjon er på plass.

VIII

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en plan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene fremover. Planen skal inneholde forslag til ulike tiltak som bidrar til rekruttering og sikrer nok kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.

Dokument 8:159 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å forhindre økt ulikhet etter koronapandemien og sikre en rettferdig fordeling av kriseregninga – vedtas ikke.

III

VII

Dokument 8:234 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om Miljøfunn – vedtas ikke.

VIII

Meld. St. 2 (2020–2021) – Revidert nasjonalbudsjett 2021 – vedlegges protokollen.