Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lisbeth Berg-Hansen, Marianne Aasen, Jorodd Asphjell og Ruth Grung om tiltak for å skaffe mer kunnskap og forebygge langvarig sykdomsutbrudd av mononukleose/kyssesyke blant ungdom

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som målrettet øker kunnskapen om sykdommen mononukleose, og om hva som kan gjøres for å forebygge langvarig sykdomsutbrudd og svekket helse for ungdom som blir rammet av sykdommen.»

Mange ungdommer opplever å bli syke av mononukleose, eller kyssesyke. Kyssesyke er mest vanlig hos ungdommer (10–19 år). Ved 20-årsalderen har 90 pst. av befolkningen antistoffer i blodet som tyder på at de har gjennomgått sykdommen. De fleste blir friske i løpet av 2–4 uker, men trenger ofte en måned for å bli helt friske. 10–20 pst. opplever tretthet og slapphet i flere måneder etter den akutte infeksjonen. Ca. 5 pst. av tilfellene får alvorlige komplikasjoner i form av sykdom i blodet, i nervesystemet, i nyrene og/eller i milten. Det forskes også på om det er en sammenheng mellom kyssesyke og ME.

Forslagsstillerne mener det er påfallende at kyssesyke får så liten oppmerksomhet når den rammer så mange ungdommer og gir nedsatt allmenntilstand over lang tid med fare for alvorlige komplikasjoner. I dag finnes det ikke effektive forebyggende tiltak som vaksiner eller medisinsk behandling, derfor må det prioriteres å fremskaffe mer kunnskap, som kan gi helsevesenet bedre forutsetning for å håndtere denne sykdommen. Videre etterlyser forslagsstillerne målrettet informasjon til ungdom og foreldre om hvordan de skal forholde seg for å unngå smitte og forverring ved utbrudd. Skolevesenet, og da særlig ungdomsskoler og videregående skoler, må få mye bedre kunnskap om sykdommen, slik at det blir lettere for dem å legge til rette for undervisning tilpasset ungdommer med kyssesyke. Mange av ungdommene som blir syke, er også aktive innen idrett. Derfor er det etter forslagsstillernes oppfatning av avgjørende betydning for muligheten til å bli frisk så raskt som mulig at idretten får mye mer kunnskap om kyssesyke. For de ungdommene der kyssesyken angriper indre organer, kan det være direkte livstruende å delta i idrettsaktiviteter som innebærer fysisk kontakt, f.eks. håndball og fotball.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til representantforslaget om tiltak for å skaffe mer kunnskap og forebygge langvarig sykdomsutbrudd av mononukleose/kyssesyke blant ungdom. Komiteen merker seg at kyssesyke er mest vanlig blant ungdom (10–19 år) og at ved 20-årsalderen har 90 pst. av befolkningen antistoffer i blodet som tyder på at de har gjennomgått sykdommen. Komiteen merker seg videre at de aller fleste blir helt friske i løpet av 2–4 uker, men at ca. 5 pst. av tilfellene får alvorlige komplikasjoner i form av sykdom i blodet, i nervesystemet og/eller i milten. Komiteen viser til at det i dag ikke finnes noen effektiv medisin mot kyssesyke, men at kyssesyke er en lite smittsom sykdom. Det anbefales å unngå deling av spytt i akuttfasen og noen uker etter utbruddet. Komiteen mener det er viktig med informasjon til ungdom med kunnskap om smittefare, hvordan unngå smitte og å følge medisinskfaglige råd. Komiteen mener det er naturlig at informasjon gjøres i regi av skolehelsetjenesten. Komiteen viser til at denne tjenesten er styrket i løpet av de siste årene.

Komiteen er kjent med at sen- og ettervirkninger av kyssesyke kan føre til tilstander som kronisk utmattelsessyndrom (ME). Komiteen mener det er for lite kunnskap om senvirkninger av mononukleose og ME. Videre viser komiteen til at det i dag er ulike oppfatninger/tilnærminger når det gjelder behandling av ME.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for økt kunnskap om kyssesyke. Det er en sykdom som rammer mange unge med alvorlige konsekvenser for noen. Disse medlemmer mener det er behov for å stimulere til mer forskning på kyssesyke og gode informasjonskampanjer rettet mot ungdom og deres foreldre, for å forebygge kyssesyke. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som målrettet øker kunnskapen om sykdommen mononukleose/kyssesyke og om hva som kan gjøres for å forebygge langvarig sykdomsutbrudd og svekket helse for ungdom som blir rammet av sykdommen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til brev fra statsråden datert 25. oktober 2016, der det fremgår at for de fleste er sykdommen selvbegrensende, men en mindre andel av de smittede kan utvikle lever- og miltkomplikasjoner og langvarig tretthet. Det er ikke mulig å forutsi hvem som får langvarige symptomer, og det er heller ikke tiltak tilgjengelig for å hindre slik utvikling. På grunn av at halvparten av de smittede ikke vil ha symptomer, og den lange tiden viruset utskilles, mener flertallet at det ikke er realistisk at omfattende målrettet informasjon om sykdommen vil få avgjørende betydning for hvor mange som blir smittet med mononukleose. Informasjon om sykdommens forløp og risiko for utvikling av komplikasjoner er derfor det viktigste tiltaket for å forebygge alvorlig sykdom, og flertallet mener denne oppgaven bør ivaretas i primærhelsetjenesten.

Komiteen viser til brev fra statsråden datert 25. oktober 2016, der det fremgår at det de siste fem årene er blitt diagnostisert årlig mellom 1 700–3 500 tilfeller av viruset ved norske mikrobiologiske laboratorier, og at diagnosen «mononukleose» ble satt mellom 20 000–25 000 ganger per år. Videre skriver statsråden at hver tredje person som blir smittet i ungdomsårene, utvikler symptomer på kyssesyke. Det er et betydelig antall, og en mindre andel av de smittede kan utvikle lever- og miltkomplikasjoner og noen utvikler langvarig tretthet. Mononukleose har derfor, i likhet med mange andre infeksjoner, blitt forbundet med myalgisk encefalopati (ME), også kalt kronisk tretthetssyndrom, men ifølge statsråden finnes det ikke entydig holdepunkter for en slik sammenheng.

Komiteen viser til komitébesøk på Akershus universitetssykehus 24. oktober i år, der komiteen fikk presentert et forskningsprosjekt på kyssesyke og ME med omfattende og systematisk innsamling av data som kan være et godt utgangspunkt til videre forskning på kyssesyke.

Komiteen viser til at det i dag ikke finnes medikamentell behandling mot kyssesyke, og komiteen mener informasjon om sykdommens forløp og risikoen for utvikling av komplikasjoner er det viktigste tiltaket for å forebygge alvorlig sykdom som miltruptur. En smittet person er smittsom i flere måneder. De viktigste tiltakene er å gi informasjon til den syke om redusert aktivitetsnivå og unngå alkohol og medikamenter som nedbrytes i leveren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at når sykdommen rammer så mange unge med risiko for alvorlige komplikasjoner, er det ikke tilstrekkelig at helsepersonell har god informasjon om sykdommen. Disse medlemmer mener det bør utvikles informasjon som i større grad når ut til ungdom, foreldre, skoler, idrettslag og arenaer der ungdom og voksne i målgruppen ferdes. Disse medlemmer mener Norge bør engasjere seg i arbeidet med å utvikle vaksine og øke forskningsinnsatsen på kyssesyke.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som målrettet øker kunnskapen om sykdommen mononukleose/kyssesyke og om hva som kan gjøres for å forebygge langvarig sykdomsutbrudd og svekket helse for ungdom som blir rammet av sykdommen.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:111 S (2015–2016) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lisbeth Berg-Hansen, Marianne Aasen, Jorodd Asphjell og Ruth Grung om tiltak for å skaffe mer kunnskap og forebygge langvarig sykdomsutbrudd av mononukleose/kyssesyke blant ungdom – vedlegges protokollen.