Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om fire representantforslag som omhandler oppheving av sammenslåinger av fylkeskommuner

Innledning

Komiteen behandler i innstillingen fire representantforslag som omhandler Stortingets vedtak 8. juni 2017 om sammenslåing av fylkeskommuner. Forslagene gjengis nedenfor.

Representantforslag 3 S (2018–2019) om oppheving av sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner

Stortingsrepresentantene Sandra Borch, Geir Adelsten Iversen, Heidi Greni, Willfred Nordlund og Trygve Slagsvold Vedum fremmet 3. oktober 2018 følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av sammenslåing av Troms og Finnmark fylker.»

Representantforslag 4 S (2018–2019) om oppheving av vedtak om sammenslåing av fylkeskommunene Østfold, Akershus og Buskerud

Stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Ole André Myhrvold, Per Olaf Lundteigen, Heidi Greni, Willfred Nordlund og Trygve Slagsvold Vedum fremmet 3. oktober 2018 følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av sammenslåing av Østfold, Akershus og Buskerud fylker.»

Representantforslag 25 S (2018–2019) om mulighet for oppheving av vedtak om sammenslåing av fylkeskommunene Hedmark og Oppland, Sogn og Fjordane og Hordaland, Vestfold og Telemark

Stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Åslaug Sem-Jacobsen, Kjersti Toppe, Emilie Enger Mehl, Bengt Fasteraune, Heidi Greni, Willfred Nordlund, Trygve Slagsvold Vedum og Steinar Ness fremmet 18. oktober 2018 følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at fylkestingene i Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Vestfold og Telemark gjør vedtak om hvorvidt de ønsker at vedtatte fylkessammenslåinger skal oppheves. I de tilfeller der ett eller begge fylkesting gjør vedtak om at de ønsker at vedtatte fylkessammenslåinger skal oppheves, bes regjeringen fremme sak til Stortinget om oppheving av disse fylkessammenslåingene.»

Representantforslag 29 S (2018–2019) om å stanse tvangssammenslåing av fylker

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremmet 24. oktober 2018 følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om oppheving av tvangssammenslåing av:

Finnmark og Troms

Buskerud, Østfold og Akershus

Telemark og Vestfold

Oppland og Hedmark

Hordaland og Sogn og Fjordane»

Komiteen har i brev av henholdsvis 10. og 25. oktober 2018 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved statsråd Monica Mæland bedt om en vurdering av forslagene. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 6. november 2018.

Komiteen har avholdt felles muntlig høring i sakene 6. november 2018.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Kjell-Idar Juvik, Stein Erik Lauvås og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at innstillingen omhandler representantforslagene Dokument 8:3 S (2018–2019), Dokument 8:4 S (2018–2019), Dokument 8:25 S (2018–2019) og Dokument 8:29 S (2018–2019).

Komiteen viser til at det ble gjennomført en åpen høring 6. november 2018 om alle forslagene denne innstillingen omhandler.

Juridiske spørsmål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er reist juridiske betenkninger knyttet til inndelingslovens bestemmelser og Stortingets vedtak i juni 2017. Flere pekte under høringen på at strukturendringene i regionreformen ble vedtatt uten forsvarlig utredning, og at bestemmelsene i inndelingsloven ikke er fulgt.

Komiteen viser til inndelingsloven § 4 som slår utvetydig fast at det er Stortinget som «gjer vedtak om samanslåing av fylke».

Komiteen vil slå fast at Stortinget gjennom dette har full mulighet til å slå sammen fylker også i de tilfeller der det ikke er lokal tilslutning til en slik sammenslåing.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil allikevel bemerke at det har vært, og er, politisk uenighet om hvorvidt det er fornuftig å slå sammen fylker uten lokal tilslutning. Når det gjelder sammenslåing av kommuner, har eksempelvis et flertall på Stortinget slått fast at eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 utelukkende skal bygge på frivillighet.

Komiteen viser til § 8 i inndelingsloven om initiativrett. Tredje ledd i bestemmelsen slår fast at departementet på eget initiativ kan utrede spørsmål om grenseendring eller grensefastsetting. Komiteen viser videre til inndelingsloven § 3, der det i fjerde ledd heter at «Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning på samanslåing, deling og grensejustering». Det er derfor etter komiteens syn ikke tvil om at departementet på eget initiativ kan utrede spørsmål om sammenslåing av fylker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til § 9 i inndelingsloven om saksutredning. I fjerde ledd heter det at «I saker om samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg». Denne retten må etter flertallets syn nødvendigvis gjelde etter at et konkret forslag om sammenslåing er utredet.

Flertallet mener derfor at Stortinget etter inndelingsloven er i sin fulle rett til å slå sammen fylker selv uten lokal tilslutning, men bestemmelsene i loven om initiativrett og saksutredning skal også naturligvis følges.

Flertallet viser til brev av 2. juli 2015 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til fylkeskommunene. Flertallet anser ikke at dette brevet er å regne som et initiativ tatt fra departementets side etter inndelingsloven § 8 tredje ledd. Snarere overlot departementet etter flertallets syn til fylkene selv å «innlede prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker».

Flertallet viser til at Finnmark fylkesting den 25. mars 2015 stemte ned et forslag om å starte nabopraten med Troms fylkeskommune allerede i 2015. Det ble fattet vedtak i samme møte om at Finnmark må bestå som eget fylke. Flertallet viser til møte i Finnmark fylkesting den 8. desember 2016, der fylkestinget gjentok vedtaket fra året før.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener imidlertid at når det ikke forelå noe konkret initiativ om sammenslåing, hadde fylkeskommunen ikke noen grunn til å gjøre noe mer enn å melde til departementet at Finnmark skulle bestå som egen region, jf. vedtak i 2015 og 2016. Videre vil flertallet vise til at hvis man i ettertid skal anse Finnmark fylkestings vedtak i desember 2016 som en uttalelse om sammenslåingen med Troms, fratar man fylkeskommunen og befolkningen de demokratiske rettighetene som de etter inndelingsloven har til å påvirke prosessen.

Etter flertallets syn har derfor verken departementet eller Finnmark fylkeskommune selv tatt initiativ til å utrede spørsmål om sammenslåing etter inndelingsloven § 8, etterfulgt av den lovbestemte retten etter inndelingsloven § 9 til at fylkestinget selv skal få uttale seg om sammenslåingen.

Dette bekreftes etter flertallets syn av at regjeringen i Prop. 84 S (2016–2017), lagt fram 5. april 2017, ikke foreslo konkrete sammenslåinger i Nord-Norge. Flertallet viser til at regjeringen i denne proposisjonen skrev at regjeringen vil «vurdere spørsmålet om fylkesstrukturen i nord nærare før det kjem framlegg om ei ny inndeling». Dette er etter flertallets syn å regne som at departementet tar initiativ til å utrede spørsmål om sammenslåing etter inndelingsloven § 8.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det fra departementets side forelå et slikt initiativ (jf. inndelingsloven § 8) allerede 2. juli 2015, da fylkeskommunene i brev ble bedt av statsråd Jan Tore Sanner om å innlede samtaler med sine nabofylker. Inndelingsloven § 8 inneholder ikke nærmere krav til hva som regnes som et initiativ etter loven. For øvrig mener disse medlemmer brevets ordlyd tilsier at det foreligger et initiativ:

«Med bakgrunn i Stortingets behandling av stortingsmelding nr. 14 (2014–2015), inviterer jeg alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune til å innlede prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker.»

Fylkeskommunene ble oppfordret til å fatte vedtak om strukturendringer i løpet av høsten 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at det heller ikke i Prop. 84 S (2016–2017) avklares om Nord-Norge skal deles inn i ett eller to fylker. Departementet skriver tvert imot at det legges opp til å fremme en proposisjon om saken senest våren 2018, altså ett år fram i tid.

Etter at en slik vurdering er foretatt, og før det legges fram en proposisjon for Stortinget om saken, vil det etter flertallets syn etter inndelingsloven § 9 være nødvendig å la fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark få uttale seg om sammenslåing.

Flertallet viser til at på tross av at regjeringen i Prop. 84 S (2016–2017), lagt fram 5. april 2017, ville vurdere spørsmålet om fylkesstrukturen nærmere og skissere en proposisjon om dette våren 2018, velger regjeringen en måned senere, 11. mai 2017, i Kommuneproposisjonen for 2018 (Prop. 128 S (2016–2017)), å fremme forslag om at Finnmark og Troms slås sammen til en ny fylkeskommune. Forslaget ble tatt opp under behandlingen av Innst. 385 S (2016–2017), jf. Prop. 84 S (2016–2017), den 8. juni 2017, og et flertall på Stortinget støttet forslaget om at Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune slås sammen fra 1. januar 2020.

Fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark har ikke fått uttale seg om regjeringens forslag jf. inndelingsloven § 9, der det heter: «I saker om samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg.» Flertallet merker seg at på denne bakgrunn stilles det spørsmål fra flere høringsinstanser om inndelingslovens bestemmelser i § 8 og § 9 er fulgt når det gjelder Stortingets vedtak om sammenslåing av Finnmark fylke og Troms fylke.

Flertallet mener det er lite trolig at Stortinget ville behandlet de øvrige fylkessammenslåingene på samme måte som for Finnmark og Troms, hvor prosessen har vært uten lokal medvirkning. Troms og Finnmark burde vært sikret samme fremgangsmåte og prosess som øvrige fylker.

Flertallet viser til at Sametinget ikke ble konsultert. Under henvisning til ILO-konvensjon nr. 169 og statens konsultasjonsavtale med Sametinget må det imidlertid legges til grunn at Sametinget hadde rett til å bli konsultert. I den forbindelse bemerker flertallet at Sametinget i ettertid har uttalt seg imot sammenslåing av Finnmark og Troms.

Flertallet viser til at Norge er folkerettslig forpliktet til å følge Europeisk charter om lokalt selvstyre. Konvensjonen ble uten forbehold ratifisert av Norge i 1989 og inneholder i sin artikkel 5 en helt egen bestemmelse om grenseendringer. Bestemmelsen har slik ordlyd:

«Artikkel 5 – Beskyttelse av lokale myndigheters grenser

Lokale myndigheters grenser skal ikke forandres uten at det berørte lokalsamfunn først er rådspurt, eventuelt ved folkeavstemning hvor loven tillater dette.»

Denne bestemmelsen må også ses i sammenheng med konvensjonens artikkel 4.6, som har slik ordlyd:

«I alle saker som direkte angår dem, skal lokale myndigheter i så god tid og på en så hensiktsmessig måte som mulig tas med på råd i planleggingen og når beslutninger skal fattes.»

Flertallet mener at det i saken om sammenslåing av Finnmark og Troms vanskelig kan ses at staten har etterlevet sine folkerettslige forpliktelser.

Flertallet viser til at Stortinget kan endre lover, men ikke la være å følge de gjeldende lover. Det er fra flere instanser uttrykt tvil rundt lovligheten av Stortingets vedtak, blant annet fra jussprofessor Eivind Smith, som mener det er begått juridiske feil. Det vises til at utredning og initiativrett ikke er oppfylt etter lovens krav, og at fylkestingene selv ikke har tatt standpunkt til et forslag om sammenslåing. Flertallet mener Stortinget må legge manglene i saksbehandlingen om fylkessammenslåing i Troms og Finnmark til grunn for sin behandling av forslaget og vedta å oppheve fylkessammenslåingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til kommunal- og moderniseringsministerens svar av 20. august 2018 på spørsmål fra stortingsrepresentant Sandra Borch, jf. Dokument 15:2051 (2017–2018) hvor det heter:

«I brevet fra stortingsrepresentanten heter det at § 9 fjerde ledd 'må forstås som at uttalelsen må komme etter at regjeringa har utredet og konkludert i sin innstilling i saka.' Verken bestemmelsens ordlyd eller lovens forarbeider gir holdepunkter for at det må innfortolkes et slikt krav om tidspunktet for når uttalelsen skal gis. Lovens ordlyd og forarbeider inneholder heller ingen holdepunkter for at det ikke vil være tilstrekkelig at fylkestinget gis anledning til å uttale seg om flere relevante sammenslåingsalternativer. Ordlyden i § 9 fjerde ledd stiller kun to krav. Før det første skal de fylkeskommunene saken gjelder 'få uttale seg'. For det andre må uttalelsen foreligge 'før det blir gjort vedtak'. Jeg mener det derfor ikke er grunnlag for stortingsrepresentantens tolkning av inndelingslovens bestemmelse om fylkestingets uttalelse. Det kan ikke utledes av § 9 et lovkrav om at fylkestinget må uttale seg om saken etter at regjeringen har gitt innstilling i saken.»

Disse medlemmer mener reglene i inndelingsloven er fulgt, og at sammenslåingsvedtaket således er i tråd med inndelingsloven.

Disse medlemmer peker på at prosessen forut for sammenslåingen av Troms og Finnmark fylkeskommuner ikke har skilt seg fra de andre sammenslåingsvedtakene når det gjelder lokal medvirkning. Initiativet som ble tatt ved brev til fylkeskommunene i 2015 er det samme, og departementets saksutredning er den samme. Videre fattet alle fylkeskommunene vedtak om deres syn på strukturendring i løpet av høsten 2016, slik de var oppfordret til. Regjeringens forslag om nye fylkeskommuner ble fremmet 5. april 2017 i Prop. 84 S (2016–2017), mens forslaget om sammenslåing av Troms og Finnmark ble fremmet 11. mai 2017 i Kommuneproposisjonen for 2018 (Prop. 128 S (2016–2017)). Forskjellen på prosessen forut for vedtaket om sammenslåing av Troms og Finnmark, og de andre vedtakene om sammenslåing av fylkeskommuner, var altså kun at forslaget om sammenslåing av Troms og Finnmark ble fremmet vel en måned senere. Det var ikke lagt opp til en prosess der noen av fylkeskommunene skulle uttale seg etter at regjeringen hadde fremmet sine forslag.

Disse medlemmer mener at en sammenslåing av fylkene i seg selv ikke er en sak hvor det er konsultasjonsplikt. Disse medlemmer legger til grunn at departementet konsulterer Sametinget om andre saker som oppstår i forbindelse med regionreformen, og som kan påvirke samiske saker direkte. Dette gjelder f.eks. saken om hvilke endringer som må gjøres i finnmarksloven som en følge av sammenslåingen av Finnmark og Troms.

Disse medlemmer viser til at Norge er folkerettslig forpliktet til å følge Europeisk charter om lokalt selvstyre, som i artikkel 5 blant annet stadfester at lokale myndigheter skal rådspørres ved endring av lokale myndigheters grenser. Disse medlemmer mener dette kravet er ivaretatt i denne saken ved at alle fylkeskommunene ble oppfordret til, og fattet vedtak om, regional struktur høsten 2016. Disse medlemmer viser videre til at prinsippet om lokalt selvstyre ble nedfelt i Grunnloven ved vedtakelse av § 49 nytt andre ledd i 2016. Et flertall av medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte da følgende (jf. Innst. 182 S (2015–2016)):

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil avslutningsvis gjenta forutsetningen om at ovennevnte drøftelse helt og holdent begrenser seg til primærkommunens stilling overfor statlig myndighet og at ingen andre lokale ordninger, samarbeidskonstruksjoner eller forvaltningsnivåer omfattes av grunnlovsbestemmelsen. Kommunenes antall og geografiske inndeling vil forbli et statlig ansvar.»

Spørsmål om struktur

Komiteen viser til at Stortinget 8. juni 2017, jf. Innst. 385 S (2016–2017), vedtok en ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. Videre viser komiteen til at Stortinget 7. desember 2017, jf. Innst. 49 S (2017–2018), behandlet en rekke forslag om å omgjøre sammenslåingsvedtakene av 8. juni 2017. Ingen av forslagene fikk flertall i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at i forbindelse med debatten om trontalen 4. oktober 2018 behandlet Stortinget følgende forslag fremsatt av Arbeiderpartiet:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av fylkesstrukturen. Fylkessammenslåinger skal bygge på frivillighet. I de tilfeller der fylker selv ikke ønsker det, gjennomføres ikke sammenslåingene.»

Komiteen viser til at forslaget ikke fikk flertall i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget 8. juni 2017 vedtok en ny fylkesstruktur fra 1. januar 2020, der landet får 10 nye fylkeskommuner og Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Vedtakene i Stortinget er forankret i behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018, i tillegg er vedtakene forankret i en skriftlig avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Den 7. desember 2017 behandlet Stortinget forslag om å omgjøre samtlige vedtak om sammenslåing. Disse forslagene fikk ikke flertall. Høsten 2018 fremmet Arbeiderpartiet forslag om omgjøring av vedtak om nye fylker i forbindelse med trontaledebatten 4. oktober 2018, heller ikke dette forslaget fikk flertall i Stortinget.

Disse medlemmer viser til statsrådens brev til komiteen av 6. november 2018 og vil understreke at regionreformen er forankret i et flertall på Stortinget. De nye fylkene vil etter 2020 få mer makt og myndighet og fylkeskommunene vil bli styrket som demokratisk arena.

Disse medlemmer vil understreke at regionreformen er en landsomfattende helhet, og viser til Hagen-utvalgets utredning Regionreformen – Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene, hvor generalistprinsippet legges til grunn, og hvor minste fylkeskommune blir styrende for oppgaveoverføringen.

Disse medlemmer mener at dersom enkeltsammenslåinger tas ut av reformen, endrer det forutsetningene for blant annet overføring av oppgaver og arbeidet med å tilpasse statlige strukturer til de nye regionene.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at fylkeskommunene nå får ro til å fortsette det viktige arbeidet fram mot 2020. Tiden er knapp, og mange avgjørelser skal tas regionalt.

Disse medlemmer støtter ikke de fremlagte representantforslagene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg regjeringens argumentasjon om at generalistprinsippet ligger til grunn for Hagen-utvalgets utredning, og vil påpeke den store differansen mellom Hagen-utvalgets anbefalinger og regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det er beklagelig at det ikke er foreslått å overføre flere og større oppgaver. Disse medlemmer mener dagens fylker er store nok til å overta flere statlige oppgaver, og viser til at de respektive partier i behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016) har foreslått større oppgaveoverføring til fylkene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Representantforslag 39 S (2017–2018) og Innst. 49 S (2017–2018), der flertallet har gått mot tvangssammenslåing av fylker. Flertallet mener tvangssammenslåing er et ekstremt dårlig grunnlag for et velfungerende regionalt demokrati. Flertallet viser til at Høyre og Fremskrittspartiet også i pågående prosesser gjentar at det er deres mål å legge ned fylkene, og de ser på regionreformen som et skritt på den vegen. Flertallet mener det ikke inngir tillit verken til prosess eller forslag. Flertallet mener det er feil å etablere store regioner uten felles identitet i befolkningen mot befolkningens og det regionale nivåets ønske. Flertallet viser også til at regjeringens forslag til nye oppgaver på ingen måte godtgjør behovet for større fylker.

Flertallet mener tvangssammenslåingene av Finnmark og Troms og av Østfold, Akershus og Buskerud bør oppløses straks. Videre må de andre tvangssammenslåtte fylkene gis mulighet til å etter egen beslutning bestå som eget fylke.

Flertallet mener de fylker som ber om omgjøring av tvangsvedtak de er omfattet av, skal få slike søknader innvilget.

Flertallet vil derfor støtte forslagene i henholdsvis Representantforslag 3, 4 og 25 S (2018–2019).

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av sammenslåing av Troms og Finnmark fylker.»

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av sammenslåing av Østfold, Akershus og Buskerud fylker.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at fylkestingene i Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Vestfold og Telemark gjør vedtak om hvorvidt de ønsker at vedtatte fylkessammenslåinger skal oppheves. I de tilfeller der ett eller begge fylkesting gjør vedtak om at de ønsker at vedtatte fylkessammenslåinger skal oppheves, bes regjeringen fremme sak til Stortinget om oppheving av disse fylkessammenslåingene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til rapport 2017:5 om samfunnssikkerhet og beredskap på Østlandet, som NIVI har utarbeidet på vegne av Difi, hvor det heter:

«Viken medfører økt kompleksitet og etterlater et inntrykk av at samfunnssikkerhet og beredskap ikke ble vurdert da ny struktur for fylkeskommunen og fylkesmannsembetene ble bestemt for østlandsområdet.»

Flertallet mener det er beklagelig at regionreformen medfører at organiseringen av statlige etater fragmenteres ytterligere. Flertallet tar vurderingene fra informantene i rapporten på største alvor og mener det er kritikkverdig at den faglige vurderingen rundt beredskaps- og sikkerhetshensyn ikke har vært ivaretatt i arbeidet med regionreformen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommunal- og moderniseringsministeren i vedlagt brev av 6. november 2018 har en særskilt omtale av Viken og beredskap. Der vises det blant annet til at regjeringen ved sammenslåingen av fylkesmannsembetene både vektla hensynet til mest mulig sammenfallende struktur med fylkeskommunene, og hensynet til samhandling med 10 andre statsetater som politi- og beredskapsetatene. Jf. omtalen i Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner er Kommunal- og moderniseringsdepartementet i gang med å gjennomgå regional stats inndeling, der dette er logisk. Et av temaområdene i gjennomgangen er samordning av samfunnssikkerhet og beredskap.

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Dokument 8:3 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Geir Adelsten Iversen, Heidi Greni, Willfred Nordlund og Trygve Slagsvold Vedum om oppheving av sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner – vedtas ikke.

Forslag 2

Dokument 8:4 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Ole André Myhrvold, Per Olaf Lundteigen, Heidi Greni, Willfred Nordlund og Trygve Slagsvold Vedum om oppheving av vedtak om sammenslåing av fylkeskommunene Østfold, Akershus og Buskerud – vedtas ikke.

Forslag 3

Dokument 8:25 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Åslaug Sem-Jacobsen, Kjersti Toppe, Emilie Enger Mehl, Bengt Fasteraune, Heidi Greni, Willfred Nordlund, Trygve Slagsvold Vedum og Steinar Ness om mulighet for oppheving av vedtak om sammenslåing av fylkeskommunene Hedmark og Oppland, Sogn og Fjordane og Hordaland, Vestfold og Telemark – vedtas ikke.

Komiteens tilråding I–III fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens tilråding IV fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslagene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av sammenslåing av Troms og Finnmark fylker.

II

Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av sammenslåing av Østfold, Akershus og Buskerud fylker.

III

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at fylkestingene i Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Vestfold og Telemark gjør vedtak om hvorvidt de ønsker at vedtatte fylkessammenslåinger skal oppheves. I de tilfeller der ett eller begge fylkesting gjør vedtak om at de ønsker at vedtatte fylkessammenslåinger skal oppheves, bes regjeringen fremme sak til Stortinget om oppheving av disse fylkessammenslåingene.

IV

Dokument 8:29 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å stanse tvangssammenslåing av fylker – vedtas ikke.