Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 13 gjøres følgende endringer:

§ 13-3 andre ledd skal lyde:

Som arbeidsulykke regnes en plutselig ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning, når denne er utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig.

§ 13-4 andre ledd skal lyde:

Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade, med mindre Arbeids- og velferdsetaten sannsynliggjør at

a. sykdomsbildet ikke er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle,

b. vedkommende i tid og konsentrasjon ikke har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet,

c. symptomene ikke har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, eller

d. det er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.

II

1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

2. Endringen av § 13-3 gjelder ikke for skader og sykdommer som er forårsaket av arbeidsulykke inntruffet før lovens ikrafttredelse. Endringen av § 13-4 gjelder ikke for skader og sykdommer som er konstatert før lovens ikrafttredelse.