Hopp til innhold
Innstilling

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Innst. 27 S (2026–2027)Stortinget

Ingress

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marthe Hammer, Ingrid Fiskaa og Marian Hussein om at Norge må ta sin del av ansvaret for et fritt Palestina

Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen fryse frihandelsavtalen med Israel.

Stortinget ber regjeringen sikre at norske økonomiske bidrag til israelske bosettere etterforskes og straffeforfølges.

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til oppretting av en internasjonal kravskommisjon for Palestina, slik at Israel holdes økonomisk ansvarlig for krigsskader i palestinske områder.

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til oppretting av et internasjonalt spesialtribunal, slik at ansvarlige for planlegging og gjennomføring av Israels krigsforbrytelser i regionen straffeforfølges.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole Foshaug, Tellef Inge Mørland og Trine Lise Sundnes, fra Fremskrittspartiet, Anne Marie Fiksdal, Himanshu Gulati og Morten Kolbjørnsen, fra Høyre, lederen Peter Frølich, Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre, Abid Raja, viser til Representantforslag 293 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Marthe Hammer, Ingrid Fiskaa og Marian Hussein om at Norge må ta sin del av ansvaret for et fritt Palestina.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har hatt et lovforslag på høring om handelsforbud med ulovlige israelske bosettinger. Flertallet vil avvente å ta stilling til et slikt lovforslag til det eventuelt fremmes for Stortinget.

Flertallet vil understreke at en tostatsløsning fortsatt er og bør være et mål for norsk utenrikspolitikk.

Flertallet viser til regjeringens vurderinger av de forslagene som fremmes i representantforslaget, mottatt 28. september 2026. Flertallet merker seg at regjeringen vurderer det som «ikke hensiktsmessig» å etablere en internasjonal kravskommisjon for Palestina, siden en slik kravkommisjon forutsetter bred internasjonal oppslutning.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, deler ønsket om et fritt Palestina. Dette flertallet viser til at det er over tre år siden Hamas sitt grufulle angrep 7. oktober 2023 kostet over 1 200 mennesker livet. Den påfølgende krigen har kostet over 74 000 mennesker livet og Gaza er lagt i grus. Samtidig har bosettervolden og utvidelsen av ulovlige bosettinger på Vestbredden skutt fart og holder et høyt tempo.

Dette flertallet mener at brudd på folkeretten må motarbeides uansett hvor de skjer i verden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at Norge vært en av de fremste støttespillerne til Palestina. Norge har anerkjent Palestina som stat, økt humanitær bistand til Gaza, støttet FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) i en tid hvor mange andre giverland har redusert støtten, styrket palestinske selvstyremyndigheter og institusjoner og presset på for utbetaling av palestinske skatteinntekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at Norge samtidig har jobbet for å mobilisere støtte fra andre land som leder av den internasjonale giverlandsgruppen for Palestina (Ad Hoc Liaison Committee) og tatt en lederrolle sammen med EU og Saudi Arabia i Den globale alliansen for implementering av tostatsløsningen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har kombinert tydelig støtte til folkeretten med konkrete tiltak for å motvirke israelske folkerettsbrudd og bidra til ansvarliggjøring. Norge tok blant annet initiativ til FN-resolusjonen som førte til en rådgivende uttalelse fra Den internasjonale domstolen (ICJ) om Israels folkerettslige forpliktelser, herunder plikten til å legge til rette for humanitær bistand til den palestinske befolkningen. Norge har også støttet Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sitt arbeid for ansvarliggjøring for alvorlige internasjonale forbrytelser og står fast i sin støtte til ICC i en tid med økt press mot domstolen. Regjeringen har videre innført innreisenekt for to israelske ministre, sluttet seg til sanksjoner og innført andre tiltak mot voldelige bosettere og frarådet norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige bosettingene. Regjeringen har også sendt på høring et lovforslag om handelsforbud med israelske bosettinger i Palestina. Disse medlemmer viser videre til Norges arbeid gjennom FN og andre internasjonale fora for at Israels ulovlige okkupasjon skal opphøre, og at ansvarlige for folkerettsbrudd og internasjonale forbrytelser skal holdes til ansvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser ellers til utenriksministerens uttalelse datert 28. september 2026.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at konflikten mellom israelerne og palestinerne er en alvorlig situasjon som rammer sivile på begge sider. Disse medlemmer mener at en tostatsløsning mellom begge folk basert på en fremforhandlet løsning må være det langsiktige målet for å avslutte den fastlåste situasjonen, som både ivaretar palestinernes ønske om en egen stat og Israels legitime sikkerhetsbehov. Disse medlemmer er skeptiske til de mange ulike forslagene om boikott, forbud eller avslutning av samarbeid med Israel på ulike områder som er kommet de siste årene. Disse medlemmer vil også vise til at Israel er Midtøstens eneste reelle demokrati som de siste tiårene har utviklet en økonomi med banebrytende innovasjoner og fokus på viktig forskning og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at Den internasjonale domstolen i sin uttalelse av 19. juli 2024 slår fast at Israels folkerettsbrudd i de palestinske områdene angår alle stater, selv om disse statene selv ikke er berørt av bruddene. Ifølge domstolen har tredjestater som Norge en negativ forpliktelse til å påse at samhandling med Israel ikke omfatter okkuperte områder, og en positiv forpliktelse til å innføre tiltak som hindrer at norske personer eller selskaper handler eller gjør investeringer som bidrar til å opprettholde den ulovlige okkupasjonen eller brudd på humanitærretten.

Disse medlemmer viser til Vedtak nr. 1250 (2024–2025), fattet i Stortinget juni 2025, om at det skal innføres forbud mot handel med og investeringer i selskaper som medvirker til Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder. Disse medlemmer merker seg at frihandelsavtalen som Norge via EFTA har med Israel, ikke skiller mellom Israel og okkupert territorium. En slik distinksjon burde ha fremkommet i kapittelet om opprinnelsesregler eller i avtalens innledende artikler, men det er ikke tilfelle. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i sitt svarbrev mener at avtalen utelukkende omfatter Israels territorier før juni 1967, men avtalen som sådan sier ingenting om denne distinksjonen. Det er uklart hvordan myndighetene kan sikre at varer og tjenester omfattet av frihandelsavtalen ikke har tilknytning til de okkuperte områdene, all den tid Israel ikke gjør et tydelig skille mellom varer og tjenester fra Israel og de okkuperte områdene. Frihandelsavtalen med Israel harmonerer verken med forbudet mot handel med selskaper som medvirker til Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder, eller med den folkerettslige forpliktelsen som Den internasjonale domstolen mener Norge har til å differensiere. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt svarbrev hevder at det ikke er mulig å si opp avtalen. Disse medlemmer viser imidlertid til artikkel 36 i avtalen der det tydelig fremgår at det er mulig å trekke seg fra avtalen.

«Each Party may withdraw from this Agreement by means of a written notification to the Depositary. The withdrawal shall take effect six months after the date on which the notification is received by the Depositary.»

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen si opp frihandelsavtalen med Israel.»

Disse medlemmer viser til at visse miljøer i Norge åpent støtter opp om de ulovlige bosettingene. I Norge er det ytringsfrihet, så slike miljøer står fritt til å mene hva de vil i det offentlige ordskiftet. Økonomiske bidrag fra enkeltindivider og organisasjoner i Norge til de ulovlige bosettingene er Norge ifølge Den internasjonale domstolen folkerettslig forpliktet til å stanse. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i sitt svarbrev skriver at det etter norsk lov ikke er straffbart å gi økonomisk støtte eller gaver til israelske bosettinger i de okkuperte palestinske områdene, og at eventuelle endringer på dette området vil kreve særskilt lovhjemmel vedtatt av Stortinget. Disse medlemmer vil minne om at det nettopp i behandling av denne saken er mulig for flertallet i komiteen å innstille på en slik hjemmel. Disse medlemmer understreker at det er et gap mellom norsk lov og ICJs rådgivende uttalelse, et gap som Stortinget som landets lovgivende organ kan og bør tette.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et forbud mot økonomiske bidrag til bosettere i de ulovlige israelske bosettingene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for kartlegging og straffeforfølging av pengegaver fra norske personer og organisasjoner til de ulovlige israelske bosettingene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg videre at det etter straffeloven § 103 andre ledd er straffbart å overføre sivilbefolkning til okkuperte område. Disse medlemmer undrer seg over at regjeringen så bastant mener at gavebidrag til slik aktivitet er lovlig.

Disse medlemmer viser til Vedtak nr. 76 (2025–2026), fattet i desember 2025, om at regjeringen i samarbeid med land i regionen skal arbeide for israelsk medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza. «Som sentral bidragsyter har Norge interesse av å bidra til en avklaring av erstatningsansvar», lyder det i vedtaket. Foreløpig er det lite som tyder på at Israel betaler noen krigsskadeerstatning. Disse medlemmer ser med interesse på hvordan Norge har bidratt til å opprette en internasjonal kravkommisjon for Ukraina, nettopp for å påse at Russland på sikt betaler for alt av tap og skade i Ukraina. Krav om erstatning for tap og skade skal meldes inn til kommisjonen, som skal fastsette erstatning i de enkelte sakene. Som leder av giverlandsgruppen for Palestina bør Norge stå i spissen for at det også opprettes en slik kravkommisjon, for Palestina, slik at palestinske aktører kan melde inn tap og skade og få erstatning, og at Israel på sikt må betale for krigsskadene.

Regjeringen synes i sitt svarbrev å mene at de har mer enn nok på blokka når det gjelder gjenoppbygging av Gaza. De har samlet partene for å oppnå en felles forståelse av gjenoppbyggingsbehovene i Gaza og fører et aktivt diplomatisk arbeid for å få utbetalt palestinske skatte- og avgiftsinntekter som Israel krever inn på vegne av de palestinske myndigheter. Disse medlemmer vil gi honnør for den innsats regjeringen har lagt ned, og har forståelse for at slike prosesser er krevende. Men som leder av giverlandsgruppen og en prinsipiell forsvarer av folkeretten kan ikke Norge si seg fornøyd om vi opprettholder status quo når det gjelder Palestinas rettmessige skatteinntekter. Israel har bombet Gaza sønder og sammen. Det er disse medlemmers klare oppfatting at Norge nå må stå i spissen for at palestinske ofre får sin erstatning, og at Israels myndigheter må holdes ansvarlige for de forbrytelsene de har utført. Arbeidet med en kravkommisjon vil ta tid, og desto viktigere er det å starte opp arbeidet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til oppretting av en internasjonal kravkommisjon for Palestina, slik at Israel holdes økonomisk ansvarlig for krigsskader i palestinske områder og palestinske ofre får økonomisk erstatning.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge eventuell norsk eiendom som israelske myndigheter og/eller israelske personer sanksjonert av Norge er i besittelse av, og ta beslag i denne. Verdien av slik eiendom bør brukes i gjenoppbygging av Gaza.»

Israel har begått systematiske folkerettsbrudd mot det palestinske folk i snart 80 år uten at det internasjonale samfunnet har satt ned foten. Straffriheten er nærmest total. Under den nåværende israelske regjeringen har situasjonen forverret seg betydelig med total ødeleggelse av livsbetingelsene i Gaza, blokade av mat og humanitære nødvendigheter og en voldsom økning i bosettinger. Bare de siste månedene har man sett en enorm fordrivelse av palestinere på Vestbredden og innføring av dødsstraff for palestinere. Omfanget av overgrep og uttalte intensjoner varsler et folkemord. At Israel holdes ansvarlig for sine overgrep er helt nødvendig for det palestinske folks og kulturs overlevelse, og det er viktig for å opprettholde respekten for folkeretten i hele verden. Hvorfor skal noen holde seg til reglene dersom andre kan gjøre som de vil? Etterforskningen i Den internasjonale domstolen og Den internasjonale straffedomstolen er derfor av vesentlig betydning. Israel har imidlertid ikke ratifisert Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstolen, og disse medlemmer mener det bør vurderes om det skal opprettes et internasjonalt spesialtribunal for å fylle eventuelle hull i ICCs jurisdiksjon.

Disse medlemmer viser til det store tallet hjelpearbeidere generelt, og helsearbeidere spesielt, som er drept i Gaza etter oktober 2023. Etter krigens folkerett skal hjelpearbeidere og sykehus skjermes fra angrep. Humanitære organisasjoner rapporterer om at terskelen for å bryte denne delen av folkeretten er senket med Israels krig i Gaza, og at hjelpearbeidere ikke bare føler seg utrygge, men faktiske som militære mål. Disse medlemmer har blitt fortalt av hjelpearbeidere at det føles tryggere å kjøre i drosje enn ambulanse. Israelske myndigheter har ved flere tilfeller uttalt at drapene skal etterforskes, men lite tyder på at ansvarlige bak drap på hjelpearbeidere blir straffet. Tvert imot virker det som om det er en total straffef-rihet når det gjelder drap på hjelpearbeidere. Som Martin Griffiths, leder av FNs kontor for koordinering av humanitær innsats, OCHA, har uttrykt det:

«The impunity for killing humanitarian aid workers has never been greater. Impunity we have seen rampant in this war. Maby there is a need for a special tribunal (for Gaza).»

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til oppretting av et internasjonalt spesialtribunal for Gaza slik at ansvarlige for drap på hjelpearbeidere og helsearbeidere etterforskes og straffeforfølges.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen si opp frihandelsavtalen med Israel.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et forbud mot økonomiske bidrag til bosettere i de ulovlige israelske bosettingene.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sørge for kartlegging og straffeforfølging av pengegaver fra norske personer og organisasjoner til de ulovlige israelske bosettingene.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til oppretting av en internasjonal kravkommisjon for Palestina, slik at Israel holdes økonomisk ansvarlig for krigsskader i palestinske områder og palestinske ofre får økonomisk erstatning.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen kartlegge eventuell norsk eiendom som israelske myndigheter og/eller israelske personer sanksjonert av Norge er i besittelse av, og ta beslag i denne. Verdien av slik eiendom bør brukes i gjenoppbygging av Gaza.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til oppretting av et internasjonalt spesialtribunal for Gaza slik at ansvarlige for drap på hjelpearbeidere og helsearbeidere etterforskes og straffeforfølges.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:293 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marthe Hammer, Ingrid Fiskaa og Marian Hussein om at Norge må ta sin del av ansvaret for et fritt Palestina – vedtas ikke.

Bygger på

1

Ikke i vårt datasett

  • Dokument 8:293 S (2025-2026)