Hopp til innhold
Innstilling

Innstilling til Stortinget frå utdannings- og forskningskomiteen

Innst. 39 S (2026–2027)Stortinget

Ingress

Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Joel Ystebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om en mer kunnskapsorientert læreplan med en styrket lærerrolle

Innleiing

I dokumentet vert det fremja følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg med sikte på å foreslå en mer kunnskapsorientert læreplan for grunnskole og videregående skole med et klart definert faginnhold for hvert trinn, og en styrking av lærerrollen som kunnskapsformidler for å legge til rette for mer lærerstyrt undervisning i tråd med klasseroms- og kognisjonsforskning.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaget.

Behandlinga i komiteen

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 20. oktober 2026. Brevet følgjer som vedlegg til innstillinga.

Komiteen har invitert til å gje skriftlege høyringsinnspel i saka. Dei skriftlege innspela og dei andre dokumenta i saken er tilgjengelege på saksida på stortinget.no.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Vebjørn Gorseth, Erik Hager og Øystein Mathisen, frå Framstegspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, frå Høgre, Monica Molvær og leiaren Mathilde Tybring-Gjedde, frå Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, frå Senterpartiet, Erling Sande, frå Raudt, Hege Bae Nyholt, frå Kristeleg Folkeparti, Joel Ystebø, og frå Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.

Komiteen merkar seg at forslagsstillarane viser til resultata frå PISA-undersøkinga 2025. PISA måler elevane sin kompetanse i lesing, matematikk og naturfag gjennom ein test.

Komiteen viser til at statsministeren heldt ei orientering for Stortinget 27. oktober om regjeringa sin skulepolitikk og deira tiltak for å snu utviklinga i skuleresultata. Det vart gjennomført ein debatt i etterkant av orienteringa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt deler statsrådens vurdering av at skolen nå trenger konkrete forbedringer framfor en ny omfattende utredning. Det er viktig å prioritere tiltak som styrker elevenes læring, samtidig som lærerne og skolene får nødvendig tid og ro til å gjennomføre endringene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at statsråden skriver i sin uttalelse til representantforslaget:

«De endringene som nå gjøres i læreplanene skal bidra til en bedre balanse mellom tydelige beskrivelser av faglig innhold og mål for elevenes kompetanse. Nye læreplaner som utvikles skal gi en tydeligere ramme for det faglige innholdet, der målene og progresjon er mer konkret beskrevet.»

Disse medlemmer er helt enige i dette og forventer at regjeringen følger opp med nødvendige endringer i læreplanene og ser til anbefalingene fra Fellesskoleutvalget og evalueringen av Fagfornyelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler bekymringen for den negative utviklingen i elevenes læringsresultater. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke de grunnleggende ferdighetene og sikre læreplaner med tydeligere faglig innhold og progresjon. Samtidig må læreplanene ivareta lærernes profesjonelle handlingsrom og elevenes evne til kritisk tenkning og refleksjon.

Disse medlemmer viser til at både evalueringen av Fagfornyelsen og Fellesskoleutvalgets rapport gir et solid kunnskapsgrunnlag for videre endringer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har satt i gang et arbeid med å gjøre læreplanene tydeligere og mer kunnskapsorienterte. Blant annet er læreplanen i matematikk revidert, det er utarbeidet veiledende innholdslister i flere fag, og det arbeides med endringer for de yngste elevene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil ha en kunnskapsskole med tydeligere forventninger til hva elevene skal lære, der lesing, skriving, regning og innlæring av faktakunnskap prioriteres høyere enn i dag. Disse medlemmer ønsker at skolen og undervisningen i større grad baserer seg på forskning om hvordan barn lærer og husker det de lærer. Det betyr at det er behov for at kunnskap fra kognitiv læringspsykologi i større grad implementeres i norsk skole, både i læreplanene, i lærerutdanningene og hos norske skolemyndigheter.

Disse medlemmer støtter forslagsstillernes ønske om å få en mer kunnskapsorientert læreplan og en tydeligere lærerrolle og mener det vises til et godt faglig grunnlag i representantforslaget. Disse medlemmer mener det per nå ikke er behov for å sette ned et nytt offentlig utvalg, men at regjeringen fortløpende bør nedsette læreplangrupper som skal endre og forbedre læreplanene i flere fag, herunder norsk, naturfag, samfunnsfag, engelsk og KRLE.

Disse medlemmer viser til at det var bred enighet rundt innføringen av Fagfornyelsen, og at formålet med læreplanreformen ble redegjort for i Meld. St. 28 (2015–2016) og i Stortingets behandling i Innst. 19 S (2016–2017). Disse medlemmer mener samtidig det er viktig at alle partier som støttet utforming og innføring av de nye læreplanene, er åpne for endringer i tråd med evalueringer, tilbakemeldinger og oppdatert forskning.

Disse medlemmer viser til Evaluering av Fagfornyelsen (EVAFF), og sluttrapporten EVA2020 (Furberg mfl., 2026), som er det største delprosjektet i evalueringen. Rapporten konkluderer med at antallet kompetansemål riktignok ble redusert med LK20, men at målene samtidig er blitt mer generelle og gir mindre retning for valg av innhold. Forskerne vurderer at læreplanverkets oppbygging ikke har bidratt til å styrke det faglige innholdet, og at de tverrfaglige temaene i begrenset grad bidrar til faglig læring. Undervisningen i de tverrfaglige temaene tar ofte utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og løftes sjelden til mer generelle samfunnsbetraktninger. Disse medlemmer mener dette understreker viktigheten av at tverrfaglighet må bygge på solid fagkunnskap, ikke erstatte den.

Disse medlemmer viser til at evalueringen fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) finner spenninger i matematikkfaget mellom tverrfaglig arbeid og behovet for å prioritere grunnleggende matematiske ferdigheter. I samfunnsfag uttrykkes det bekymring for at økt vekt på samtid og tverrfaglige perspektiver svekker elevenes felles historiske referanseramme.

Disse medlemmer mener erfaringen fra innføring av tverrfaglige temaer i læreplanene bør få betydning for regjeringens pågående arbeid med å erstatte fag med bredere innholdsområder i 1. og 2. trinn og reform av videregående opplæring.

Disse medlemmer viser til at mange lærere verdsetter det profesjonelle handlingsrommet i læreplanene, samtidig som de bredere kompetansemålene skaper usikkerhet om handlingsrommet brukes riktig, og kan bidra til å gjøre overgangene mellom trinnene vanskeligere. Disse medlemmer er særlig bekymret for evalueringens funn om store forskjeller i gjennomføringen mellom skoler og kommuner, der skoler med svake strukturer lykkes dårligere enn skoler med sterkere strukturer. Disse medlemmer merker seg også at evaluatorene stiller spørsmål ved om elevrollen i LK20 er for ambisiøs, og om læreplanen er godt nok tilpasset alle elever.

Disse medlemmer viser til forskning innen kognitiv vitenskap, blant annet Kirschner, Sweller og Clark (2006). Denne forskningen viser at nybegynnere lærer best gjennom strukturert og eksplisitt undervisning, og at elevstyrt utforskning med lite veiledning er lite effektivt for elever som mangler nødvendig bakgrunnskunnskap.

Disse medlemmer mener derfor at følgende prinsipp skal legge grunnlaget for forbedringer av læreplanene: Læreplanene skal være tydelig rettet mot pålitelig og varig kunnskap. Disse medlemmer understreker at systematisk innlæring av faktakunnskap er en forutsetning for forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, og at rekkefølgen i læring har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Skolens viktigste oppgave er å formidle og forankre kunnskaper og verdier, og læreren skal lede undervisningen som kunnskapsformidler. Grunnleggende faktakunnskaper og ferdigheter i lesing, skriving og regning må vektlegges sterkere, også de første skoleårene.

Disse medlemmer mener at nivået i læreplanene skal tilpasses barns kognitive utvikling og ulike elevgruppers kognitive forutsetninger. Progresjonen skal være tydelig, godt synlig og forankret i faget, både mellom hvert hovedtrinn og – der det er aktuelt – mellom årstrinn. Kunnskapen skal organiseres systematisk og sammenhengende, slik at ny kunnskap bygger på tidligere læring og tas opp igjen over tid.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil gje ros til forslagsstillarane frå Kristeleg Folkeparti for å setje søkjelys på viktige spørsmål knytte til innhaldet i læreplanane, kunnskapsnivået i skulen og rolla til læraren som fagleg autoritet og kunnskapsformidlar. Desse medlemene deler uroa over utviklinga i læringsresultata til elevane i norsk skule, slik det mellom anna kjem til uttrykk gjennom dei seinare åra sine internasjonale undersøkingar.

Desse medlemene meiner det er viktig at læreplanane gjev lærarane eit godt grunnlag for å drive effektiv undervisning og sikre at elevane tileignar seg solide grunnleggjande ferdigheiter og fagkunnskap. Samstundes meiner desse medlemene at det må vere rom for ulike pedagogiske tilnærmingar, og at læraren sjølv skal ha stor fridom til å velje undervisningsformer som er tilpassa elevgruppa og det einskilde faget.

Desse medlemene viser til at regjeringa allereie har varsla, og sett i gong, eit arbeid med gjennomgang av læreplanane og tiltak for å styrkje kvaliteten i skulen. Desse medlemene meiner det difor ikkje er føremålstenleg å setje ned endå eit offentleg utval før dette arbeidet er gjennomført og resultata kan verte vurderte. Etter desse medlemene sitt syn bør ressursane nyttast til å følgje opp prosessane som allereie er sette i gang, framfor å etablere nye utgreiingsløp som kan forseinke naudsynte forbetringar.

Desse medlemene meiner på denne bakgrunnen at representantforslaget løfter fram fleire relevante problemstillingar, men ser ikkje behov for å opprette eit nytt offentleg utval på noverande tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vedtok på sitt landsmøte i februar 2026 at læreplanene må endres slik at det er mer konkrete kunnskapsmål og tydeligere progresjon i fagene. Disse medlemmer har også vært tydelige på behovet for endringer i både matematikkfaget og samfunnsfaget, med større vekt på automatisering av de grunnleggende byggesteinene i fagene og konkrete kunnskapsmål om blant annet geografi og historie.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kunnskap skal formidles gjennom undervisning for å bli husket. Det innebærer at repetisjon, gjenhenting og systematisk øving må være en integrert del av undervisningen. Ferdighetstrening og automatisering av grunnleggende ferdigheter skal løftes fram, slik at elevenes kognitive belastning reduseres når nytt stoff introduseres. Det bør tydeliggjøres at undervisningen bør struktureres slik at man ikke overbelaster elevenes arbeidsminne.

Disse medlemmer mener videre at læreplanene i større grad skal gi lærerne støtte i gjennomføringen av undervisningen, særlig gjennom forslag og råd om evidensbaserte undervisningsstrategier og mer konkrete mål. Læreplanene skal også bruke fagspesifikke og etablerte begreper framfor tverrfaglig terminologi, da fordypning skjer i fagdisiplinene.

Disse medlemmer viser videre til at undervisningen skal bygge på læreplaner som er tydelig rettet mot pålitelig og varig kunnskap, bedre tilpasset barns kognitive utvikling og med klarere progresjon mellom årstrinnene. Læreplangruppene bør bygge videre på arbeidet andre land allerede har gjort, og er i gang med, herunder Sverige og England. Sverige har blant annet gjennom SOU 2025:19 lagt kognisjonsvitenskapelig forskning og kunnskap til grunn for nye, innholdsrike læreplaner. Disse medlemmer mener dette er et viktig grunnlag for videreutvikling av læreplanene i Norge, og ber regjeringen trekke inn fagpersoner fra kognitiv læringspsykologi i arbeidet med å forbedre læreplaner.

Disse medlemmer viser til det skriftlige innspillet fra Norsk Lektorlag som også støtter målet om mer kunnskapsorienterte læreplaner med en sterkere lærerrolle. Lektorlaget peker samtidig på at de ikke ser det som nødvendig å nedsette et nytt offentlig utvalg. De viser til at Kunnskapsdepartementet allerede gjennomgår læreplanene for grunnskolen, og at Stortinget i stedet kan legge føringer på regjeringens arbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for endrede læreplaner som er mer kunnskapsorienterte og med en sterkere lærerrolle. Læreplanene skal videreutvikles i tråd med prinsippene og kunnskapssynet som er redegjort for i Innst. 39 S (2026–2027).»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kunnskapssynet og kompetansebegrepet i overordnet del i læreplanverket, slik at det samsvarer med de reviderte læreplanene.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til argumentasjonen i representantforslaget om mer kunnskapsorienterte læreplaner med en sterkere lærerrolle som legger til rette for mer lærerstyrt undervisning. Dette medlem understreker at PISA-undersøkelsen og andre internasjonale undersøkelser er så alvorlige for Norges del at å fortsette med dagens innholdsfattige og elevsentrerte læreplaner som etter alt å dømme svekker elevenes læringsutbytte, ikke er holdbart.

Dette medlem understreker at PISA ikke måler alt, men at barn som gjør det godt på prøver, generelt får høyere inntekter som voksne, de lever lenger og sunnere liv og begår mindre kriminalitet. I tillegg trengs det etter dette medlems syn blant annet en kraftig bedring av lærernes arbeidsvilkår og trykte lærebøker i alle relevante fag.

Dette medlem viser til at de skriftlige innspillene til representantforslaget viser bred støtte til retningen som foreslås om å konkretisere lærerplanenes faginnhold og progresjon og styrke lærerrollen. Dette medlem viser til statsrådens uttalelse til komiteen, der hun peker på at regjeringen har gjort og fortsatt vil gjøre justeringer i læreplanene. Dette medlem viser til at endringene i læreplanene i matematikk er et skritt i riktig retning når det gjelder konkretisering av faginnhold, men langt fra nok. Det er blant annet fortsatt uforholdsmessig stor vekt på elevmedvirkning og elevers egen utforskning i matematikk gjennom hele skoleløpet.

Dette medlem viser videre til at statsråden nevner regjeringens veiledende innholdslister. Dette medlem mener disse listene bare tydeliggjør behovet for nye og mer kunnskapsorienterte læreplaner. Dette medlem viser til at listene i samfunnsfag for eksempel har blitt møtt med sterk faglig kritikk. I et innlegg i Utdanningsnytt 26. mars 2026 skriver medlemmene i Den norske historiske forenings utdanningspolitiske utvalg at innholdslistene framstår mer som et forsøk på å gi elevene politisk «riktige holdninger» enn som et forsøk på å gi dem kunnskap og innsikt. De skriver:

«…, de vidåpne, kompetansemålstyrte læreplanene videreføres. Hva elevene faktisk lærer vil fortsatt variere fra klasse til klasse og skole til skole, noe som gjør det vanskelig å sikre progresjon i historisk kunnskap og bevissthet. De veiledende innholdslistene viser derfor med tydelighet at det ikke er noen vei utenom å utarbeide helt nye læreplaner med et gjennomgående tydelig faglig innhold, slik man nå gjør i Sverige og Danmark.»

Dette medlem viser til det grundige, faglige innspillet fra Jan Egil Hagen i komiteens skriftlige høring. Hagen er en av initiativtagerne til Facebook-gruppen Lærere for evidensinformert undervisning og støtter representantforslaget. Dette medlem viser til at Hagen er enig med forslagsstillerne i at lærerstyrt og eksplisitt undervisning, faktakunnskapenes grunnleggende rolle og innsikt fra kognisjonsforskningen er avgjørende å se i sammenheng. Dette medlem er enig i Hagens påpekning om at læreplanene fra L97 ikke hadde en slik helhetlig tilnærming, fordi et kunnskapsrikt innhold ble kombinert med en stor vekt på prosjektarbeid og elevers ansvar for egen læring.

Dette medlem viser til at Hagen trekker fram flere steder der det nå utarbeides kunnskapsrike læreplaner, som Sverige, Flandern og Nord-Irland. Sistnevnte har i likhet med Skottland og Wales hatt kompetansebaserte læreplaner og opplevd fall i skoleresultatene de siste årene, mens den engelske skolen, som har kunnskapsrike læreplaner og mer lærerstyrt undervisning, opplever en mye mer positiv utvikling og et høyere læringsutbytte.

Dette medlem viser til at Hagen trekker fram at man i Nord-Irland har lagt stor vekt på hvordan barn lærer

«ved å bygge kunnskap i langtidsminnet og utvikle mentale strukturer (…) som gjør dem i stand til å gjenkjenne mønstre, skape mening (…) og å tenke mer effektivt.»

Dette medlem viser til at dersom undervisningen derimot følger tanken i norske læreplaner om mye egen utforskning, blir elevenes arbeidsminne overbelastet dersom de har lite forkunnskaper. Resultatet blir mindre læring, særlig for de yngste elevene. De største taperne blir elever fra ressurssvake hjem med et svakere kunnskapsgrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre deler bekymringen for elevens læring som ligger bak forslagsstillernes forslag. Disse medlemmer slutter seg imidlertid til vurderingen i Utdanningsforbundets høringsinnspill til komiteen om at forslaget trekker for bastante konklusjoner om sammenhengene mellom læreplanmodell, undervisningsformer og elevenes læringsutbytte.

Videre viser disse medlemmer til følgende konklusjon i Utdanningsforbundets innspill:

«Utdanningsforbundet deler ambisjonen om tydeligere faglig innhold og progresjon og en sterk lærerrolle. Utdanningsforbundet mener imidlertid at evalueringen av fagfornyelsen gir et mer sammensatt bilde enn det representantene har lagt til grunn for sitt forslag. Utfordringene gir ikke i seg selv grunnlag for å slå fast at kompetansebaserte læreplaner undergraver lærerrollen, eller at en ny læreplanmodell vil gi bedre læringsutbytte. Kunnskap og kompetanse er ikke motsetninger, og faginnhold og støtte til lærerens arbeid kan dessuten tydeliggjøres innenfor dagens modell.»

Disse medlemmer viser også til høringsinnspillet fra Skolelederforbundet, hvor det pekes på at justering av de eksisterende læreplanene allerede er foreslått av Fellesskoleutvalget i NOU 2026:10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn, og at dette arbeidet kan gjøres nå. Et nytt utvalg vil forsinke heller enn å framskynde en slik prosess og er derfor etter disse medlemmers syn ikke nødvendig. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke at Fellesskoleutvalget også slår fast at skolens problem de siste tiårene ikke har vært mangel på utredninger, men at summen av reformer har overbelastet skolen og lærerne.

Forslag frå mindretal

Forslag frå Høgre og Kristeleg Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sørge for endrede læreplaner som er mer kunnskapsorienterte og med en sterkere lærerrolle. Læreplanene skal videreutvikles i tråd med prinsippene og kunnskapssynet som er redegjort for i Innst. 39 S (2026–2027).

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen gjennomgå kunnskapssynet og kompetansebegrepet i overordnet del i læreplanverket, slik at det samsvarer med de reviderte læreplanene.

Tilråding frå komiteen

Tilrådinga frå komiteen vert fremja av medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Venstre.

Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

Dokument 8:2 S (2026–2027) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Joel Ystebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om en mer kunnskapsorientert læreplan med en styrket lærerrolle – vert ikkje vedteke.

Bygger på

4

Ikke i vårt datasett

  • Dokument 8:2 S (2026-2027)
  • Meld. St. 28 (2015-2016)
  • NOU 2026:10