Hopp til innhold
Innstilling

Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen

Innst. 45 S (2026–2027)Stortinget

Ingress

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen og Joakim Myklebost Tangen om fleksibel skolestart

Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en endring av opplæringslova som har til hensikt å lette adgangen til å fremskynde og utsette skolestarten med ett år.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en endring av opplæringslova som har til hensikt å lette adgangen til å hoppe over skoletrinn når det er hensiktsmessig.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 5. oktober 2026. Uttalelsen følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene og sakens øvrige dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Vebjørn Gorseth, Erik Hager og Øystein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget om fleksibel skolestart.

Komiteen mener grunnlaget for mestring, trivsel og læring legges i en trygg og god skolestart. En god start på det viktigste kapittelet i barns liv kan være helt avgjørende for opplæringsløpet og barnets del av fellesskapet på skolen. Barn utvikler seg i forskjellig tempo og møter skolen med ulikt behov og ulike forutsetninger. Noen barn har sitt første møte med alfabetet, mens andre barn kan lese før de begynner på skolen. Slike forskjeller understreker hvor viktig det er at elevene får et tilpasset opplæringstilbud, som gjør at alle barn skal få de beste mulighetene til en god skolestart og danne grunnlaget for læring og mestring.

Komiteen fremhever også betydningen av en god og trygg overgang mellom barnehage og skole. Hensynet til hvert enkelt barns beste må alltid være utgangspunktet, både om det gjelder spørsmål om fremskyndet skolestart eller utsatt skolestart, eller om en elev skal oppe over et skoletrinn. Barnets rett til medvirkning og et godt samarbeid med foreldre må også ivaretas i slike tilfeller.

Komiteen viser til Dokument 8:320 (2025–2026) om en skole til å bli nysgjerrig i, jf. Innst. 43 S (2026–2027), der representantforslagets punkt 9 gjelder skolestart. Komiteen har besluttet å behandle dette forslaget i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener at en god skolestart for elevene er svært viktig, fordi det legger et viktig grunnlag for resten av skoleløpet. Disse medlemmer viser til at både evalueringen av seksårsreformen og Fellesskoleutvalget anbefaler å gjøre endringer for de minste elevene for å sikre en bedre overgang mellom barnehage og skole, og regjeringen har sendt på høring forslag til endringer i skolehverdagen for 1. og 2. trinn. Disse medlemmer mener det er riktig å legge til rette for en skolestart som i større grad er tilpasset barnas behov og utvikling. Det handler også om å sikre en organisering av opplæringen som i større grad samsvarer med formålet med seksårsreformen.

Disse medlemmer merker seg Utdanningsforbundets høringsinnspill til komiteen, der det blant annet blir lagt vekt på at det er innholdet og organiseringen av skoledagen som er avgjørende for om skolen er tilpasset elevgruppen.

Disse medlemmer anerkjenner at det i enkelte tilfeller for enkelte elever kan være hensiktsmessig å enten hoppe over trinn i skoleløpet eller få fremskyndet eller utsatt skolestart, men vil fremheve viktigheten av at slike vedtak blir grundig utredet og vurdert. Opplæringslova åpner opp for individuelle unntak, dersom foreldrene samtykker og det foreligger en sakkyndig vurdering.

Disse medlemmer mener det er viktig med faglige vurderinger slik at man unngår eventuelle negative konsekvenser, som kan få følger for resten av skoleløpet. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at skolene har ansvar for å tilpasse opplæringen, og at læreplanene gir handlingsrom for dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener at regelverket om utsatt skolestart må sikre at barn som ikke er kommet langt nok i utviklingen, kan få ett ekstra år før skolestart når dette er til barnets beste. Disse medlemmer mener det er grunn til å gjennomgå hvordan dagens regelverk praktiseres, og om det i tilstrekkelig grad sikrer reelle og individuelle vurderinger av det enkelte barns behov og utviklingsnivå.

Disse medlemmer mener det er behov for å se nærmere på praktiseringen av regelverket særlig overfor barn med varige funksjonsnedsettelser. At et barns utfordringer er varige, bør ikke i seg selv tale mot utsatt skolestart.

Disse medlemmer understreker samtidig at skolens plikt til å tilrettelegge for det enkelte barn er grunnleggende. Denne plikten bør imidlertid ikke brukes som et argument mot utsatt skolestart dersom det er tvil om barnet er kommet langt nok i utviklingen til å begynne på skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for og praktiseringen av utsatt skolestart, med sikte på å sikre reelle og individuelle vurderinger av barnets beste, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om dagens lovverk i tilstrekkelig grad ivaretar dette.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslaget og mener at dagens ordning i for liten grad tar høyde for at barn utvikler seg i ulikt tempo, og at både faglig, sosial og emosjonell modenhet kan variere betydelig mellom barn på samme alder.

Disse medlemmer mener skolen i større grad må tilpasses den enkelte elev, fremfor at eleven må tilpasses et rigid system basert på fødselsår. Seks år bør fortsatt være hovedregelen for skolestart, men det bør være enklere å begynne både tidligere og senere når dette vurderes som hensiktsmessig for den enkelte. Tilsvarende bør det være større fleksibilitet til å hoppe over klassetrinn når elevens faglige nivå og utvikling tilsier det.

Disse medlemmer viser til at dagens adgang til forskjøvet skolestart benyttes i svært begrenset grad, og mener det er grunn til å stille spørsmål ved om dagens regelverk i praksis gjør terskelen unødvendig høy.

Disse medlemmer mener det er et paradoks at et skolesystem som skal bygge på tilpasset opplæring, samtidig har en så rigid inngang til selve skoleløpet. Større fleksibilitet handler ikke om at flest mulig skal begynne tidligere eller senere, men om at systemet skal ha rom for at barn er forskjellige og utvikler seg i ulikt tempo.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en endring av opplæringslova som har til hensikt å lette adgangen til å fremskynde og utsette skolestarten med ett år.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dersom flere barn får utsatt skolestart og fortsetter et år til i barnehagen, kan det øke behovet for barnehageplasser og gi kommunene merutgifter. Omfanget vil avhenge av hvordan reglene utformes, og hvor mange barn som får utsatt skolestart. Disse medlemmer mener derfor at konsekvensene for barnehagekapasiteten og kommuneøkonomien må utredes som en del av arbeidet med regelverket.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at det er usikkerhet knyttet til praktiseringen av regelverket. I en artikkel publisert av NRK 21. september 2026 om en konkret søknad om utsatt skolestart i Sandefjord, kommer det frem at Sivilombudet, Statsforvalteren og kommunen har ulike vurderinger av hvordan regelverket skal forstås og praktiseres. For berørte barn og foreldre kan det få store konsekvenser dersom søknader om utsatt skolestart avslås i tilfeller hvor barnets behov og beste tilsier at skolestarten bør utsettes. Saken illustrerer etter dette medlems syn prinsipielle spørsmål om hvorvidt dagens regelverk og praktiseringen av dette i tilstrekkelig grad legger til rette for reelle og individuelle vurderinger av det enkelte barns behov og beste.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt deler forslagsstillernes bekymring for at seksårsreformen ikke sikret mer lek inn i skolen. Snarere tvert imot har seksårsreformen bidratt til at dagens barn har en lengre, mer stillesittende og teoritung skolehverdag enn det elever hadde før innføringen av reformen.

Mange elever opplever ikke mestring eller glede i sin hverdag, og det er et alvorlig problem at særlig gutter født sent på året ser ut til å ha størst utfordringer med å tilpasse seg en stillesittende og akademisk læringsform.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at fremfor å endre skolehverdagen for noen få gjennom å innvilge utsatt skolestart må man sikre grep som gagner alle elever. Alle barn trenger en skole med mer lek, tett bemanning, små grupper og mer praktiske/estetiske fag.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Utdanningsforbundet, hvor det står:

«Det er innholdet i og organiseringen av skoledagen som er avgjørende for om skolen er tilpasset elevgruppen. Når barn utvikler seg i ulikt tempo, bør skolen være innrettet slik at den kan romme denne variasjonen innenfor fellesskapet. Det grunnleggende prinsippet må være at skolen skal tilpasses elevene, ikke at elevene skal tilpasses skolen.»

Disse medlemmer støtter ikke forslaget om økt praktisering av utsatt skolestart, men ønsker at skolen i større grad må tilpasses barns væremåter.

Komiteens medlem fra Venstre mener at en god skole tar utgangspunkt i den enkelte elev. Barna har forskjellig utgangspunkt og forskjellige forutsetninger. Det er viktig at alle barn føler mestring fra første skoledag, og at de ikke blir presset inn i et system som gjør at barna føler på nederlag.

Dette medlem deler forslagsstillernes syn på at skolestarten er for lite fleksibel. I dag starter nesten alle barn på skolen det kalenderåret de fyller seks år, uavhengig av om de er født i januar eller desember, og uavhengig av hvor modent barnet er for skolen. Det faktum at kun 0,6 pst. utsetter skolestarten, tyder på terskelen for utsatt skolestart er for høy. Norsk og internasjonal forskning viser at forskjellen mellom elever født tidlig på året og sent på året er stor når det gjelder blant annet helse, faglige ferdigheter og utenforskap.

Dette medlem støtter forslagsstillernes forslag om å lette adgangen til å fremskynde og utsette skolestarten med ett år. Foreldrene har sammen med barnehagen de beste forutsetningene for å vurdere om et barn er klart for skolen, om barnet trenger mer tid til lek og utvikling før skolestart, eller om barnet er klart for tidlig skolestart.

Dette medlem viser til at Opplæringslovsutvalget (NOU 2019:23) foreslo å fjerne kravet til sakkyndig vurdering ved vurdering av fremskyndet eller utsatt skolestart.

Dette medlem viser til representantforslaget Dokument 8:320 S (2025–2026) om en skole å bli nysgjerrig i, hvor det i punkt 9 foreslås at Stortinget skal be regjeringen gi flere barn mulighet til å starte på skolen når det passer dem, ved å fjerne kravet om sakkyndig vurdering for å utsette eller fremskynde skolestart.

Forslaget gjelder skolestart, og dette medlem omtaler derfor dette forslaget i denne innstillingen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi flere barn mulighet til å starte på skolen når det passer dem, ved å fjerne kravet om sakkyndig vurdering for å utsette eller fremskynde skolestart.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget fra Venstre om å fjerne kravet om sakkyndig vurdering for å utsette eller fremskynde skolestart. Disse medlemmer mener dette er et konkret grep i tråd med Fremskrittspartiets mål om å senke terskelen for fleksibel skolestart, og støtter derfor forslaget. Disse medlemmer viser samtidig til Fremskrittspartiets egne, bredere forslag, som åpner for å vurdere også andre endringer som kan gjøre adgangen til fleksibel skolestart enklere.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter intensjonen til Venstre i forslaget i Dokument 8:320 (2025–2026) punkt 9 om å lette på kravet om sakkyndig vurdering i forbindelse med rett til fleksibel skolestart. Disse medlemmer mener dette er ivaretatt i det bredere forslaget i Dokument 8:306 (2025–2026) punkt 1, om å endre opplæringslova for å lette adgangen til å utsette skolestart, og at dette forslaget åpner opp for at regjeringen kan vurdere og foreslå ytterligere endringer og presiseringer i dagens regelverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at opplæringslova skal gjøre det enklere for en elev å hoppe over et skoletrinn når en helhetlig vurdering viser at det er til elevens beste. For enkelte elever med stort læringspotensial kan raskere faglig progresjon være viktig for å opprettholde motivasjonen og lærelysten. Når tilpasninger på eget trinn eller undervisning på høyere trinn i enkeltfag ikke gir eleven tilstrekkelige faglige utfordringer, bør det være en reell mulighet å hoppe over et trinn.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at elevens eget ønske bør tillegges betydelig vekt. I vurderingen må det tas hensyn til om eleven vil få bedre utbytte av opplæringen på et høyere trinn, og hvordan et skifte av klasse kan påvirke elevens trivsel og sosiale tilhørighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en endring av opplæringslova som har til hensikt å lette adgangen til å hoppe over skoletrinn når det er hensiktsmessig.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument 8:306 (2025–2026) punkt 2. Dette medlem understreker at elever med stort læringspotensial fortjener å bli heiet på og møtt på sin nysgjerrighet og evner.

Dette medlem er enig i at enkeltelever kan hoppe over et helt trinn dersom dette vurderes som det beste for barnet. Imidlertid mener dette medlem at den mest treffsikre og smidigste løsningen er å gjøre det enklere for elever med stort læringspotensial å gå opp ett trinn i enkeltfag fremfor å hoppe over hele klassetrinn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av opplæringslova som har til hensikt å lette adgangen til å forsere enkeltfag og hoppe over skoletrinn når det er hensiktsmessig.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for og praktiseringen av utsatt skolestart, med sikte på å sikre reelle og individuelle vurderinger av barnets beste, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om dagens lovverk i tilstrekkelig grad ivaretar dette.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en endring av opplæringslova som har til hensikt å lette adgangen til å fremskynde og utsette skolestarten med ett år.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en endring av opplæringslova som har til hensikt å lette adgangen til å hoppe over skoletrinn når det er hensiktsmessig.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av opplæringslova som har til hensikt å lette adgangen til å forsere enkeltfag og hoppe over skoletrinn når det er hensiktsmessig.

Forslag fra Venstre:

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen gi flere barn mulighet til å starte på skolen når det passer dem, ved å fjerne kravet om sakkyndig vurdering for å utsette eller fremskynde skolestart.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:306 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen og Joakim Myklebost Tangen om fleksibel skolestart – vedlegges protokollen.

Bygger på

6

Ikke i vårt datasett

  • Dokument 8:306 (2025-2026)
  • Dokument 8:306 S (2025-2026)
  • Dokument 8:320 (2025-2026)
  • Dokument 8:320 S (2025-2026)
  • NOU 2019:23

Omtalt i andre kilder

1