Hopp til innhold
Innstilling

Innstilling til Stortinget fra samferdselskomiteen

Innst. 57 S (2026–2027)Stortinget

Ingress

Innstilling fra samferdselskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Oda Indgaard, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin og Frøya Skjold Sjursæther om et nasjonalt trafikklyssystem for trygge skoleveier

Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til et nasjonalt trafikklyssystem for skoleveier i hele landet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam har uttalt seg til forslaget i brev av 19. oktober 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Even H. Eriksen, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen, og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Margit Bye, viser til om å innføre et nasjonalt trafikklyssystem for skoleveier i hele landet.

Komiteen viser til at formålet med forslaget er å etablere en nasjonal oversikt over skoleveienes trafikksikkerhet, gjennom en standardisert klassifisering med kategoriene rødt, gult og grønt. Forslagsstillerne mener dette vil kunne bidra til bedre prioritering av trafikksikkerhetstiltak og mer likeverdig oppfølging av skoleveier på tvers av kommuner og fylkeskommuner.

Komiteen viser til samferdselsministerens brev av 19. oktober 2026, hvor statsråden peker på utfordringer knyttet til å etablere et nasjonalt trafikklyssystem.

Komiteen viser også til Statens vegvesens oppdaterte veiledning for kommunale trafikksikkerhetsplaner fra 2025, hvor tiltak for trygge skoleveier og redusert trafikk rundt skoleområdene er særskilt omtalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at statsråden i sitt brev blant annet peker på store lokale variasjoner, behovet for omfattende datainnsamling og rapportering samt usikkerhet om ressursbruken vil stå i forhold til nytten ved en eventuell etablering av et nasjonalt trafikklyssystem.

Flertallet merker seg videre at ansvaret for skoleveiene i hovedsak ligger hos kommuner og fylkeskommuner, og at arbeidet med trafikksikkerhet må bygge på lokal kunnskap og konkrete vurderinger av risiko og behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er behov for et nasjonalt trafikklyssystem for skoleveier og at dette fremstår som symbolpolitikk. Disse medlemmer mener at ressursene skal brukes på grep som faktisk gjør skoleveien tryggere for barna. Prioriteringene bør være sikre gangfelt, god belysning, hjertesoner og blinkende varselløsninger der behovet er størst. Disse medlemmer legger til grunn at det viktigste er å øke alle trafikanters oppmerksomhet der det er et sammensatt trafikkbilde.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet deler forslagsstillarane sitt mål om å gjere skulevegane tryggare og leggje betre til rette for at barn og unge kan gå eller sykle til skulen. Desse medlemene vil understreke at ein trygg skuleveg er viktig både for trafikktryggleik, folkehelse, sjølvstende og moglegheita til aktiv transport i kvardagen.

Desse medlemene viser til at det er store lokale skilnader når det gjeld trafikkmengd, fartsnivå, kryssingspunkt, siktforhold, belysning, andelen tungtrafikk og tilrettelegging for gåande og syklande. Kva som utgjer ein trygg eller utrygg skuleveg vil derfor variere frå stad til stad og vere avhengig av lokale forhold.

Desse medlemene meiner at eit nasjonalt trafikklyssystem med kategoriane grøn, gul og raud i avgrensa grad vil fange opp denne kompleksiteten. Eit slikt system kan gi eit forenkla bilete av trafikksikkerheitsutfordringane og vil vere krevjande å utforme på ein måte som blir oppfatta som treffsikker og legitim over heile landet.

Desse medlemene viser vidare til at ansvaret for det meste av vegnettet som barn ferdast på til og frå skulen ligg hos kommunar og fylkeskommunar. Eit nasjonalt trafikklyssystem ville derfor krevje omfattande datainnsamling, rapportering og løpande oppdateringar frå eit stort tal lokale styresmakter. Etter desse medlemene sitt syn er det usikkert om ressursbruken knytt til etablering og drift av eit slikt system står i eit rimeleg forhold til den nytten ordninga kan gi.

Desse medlemene meiner at arbeidet med trygge skulevegar først og fremst må byggje på lokal kunnskap og lokale prioriteringar. Kommunar, fylkeskommunar og statlege styresmakter må samarbeide om å identifisere utfordringar og prioritere tiltak der behova er størst. Desse medlemene merkar seg i denne samanhengen at Statens vegvesen har oppdatert rettleiinga for kommunale trafikksikringsplanar, og at kommunane blir oppmoda til særleg å prioritere tiltak som gjer det tryggare for barn og unge å gå og sykle til skulen.

Desse medlemene støttar på denne bakgrunnen at innsatsen bør rettast mot konkrete trafikksikringstiltak og eit styrkt lokalt samarbeid om trygge skulevegar, framfor etablering av eit nytt nasjonalt klassifiserings- og rapporteringssystem.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener trygge skoleveier er svært viktig. Disse medlemmer påpeker at mange kommuner og fylkeskommuner allerede i dag jobber godt med arbeid knyttet til trafikksikkerhet, også når det gjelder skoleveier. Disse medlemmer mener det ikke mangler systemer eller regelverk, men at midlene til fylkesveier ikke strekker til. Disse medlemmer viser til at Høyre i sine alternative budsjetter prioriterer fylkesveier høyt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet deler forslagsstillernes ønske om trygge skoleveier for barn og unge, og målsetningen om at flest mulig skal kunne gå eller sykle til og fra skolen og fritidsaktiviteter. Dette medlem viser til at det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for trygge skoleveier, og mener det er lite hensiktsmessig eller treffsikkert å opprette mer statlig byråkrati for å gi barna trygge skoleveier. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett legger opp til en styrking av både kommunal- og fylkeskommunal økonomi, og samtidig innfører gjeninnfører tilskuddsordningen for trafikksikkerhetsformål, som bygger opp om arbeid som skal gi barn og unge tryggere trafikk. Dette medlem mener dette er mer treffsikre løsninger enn økt statlig byråkrati.

Medlemene i komiteen frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne deler målet til forslagsstillarane om at alle barn skal ha ein trygg veg til skulen. Trygge skulevegar handlar om fortau, gangfelt, lys og lågare fart. I dag avheng tryggleiken av kva kommune barnet bur i, og det finst inga felles oversikt over kvar behovet er størst.

Desse medlemene viser til høyringssvaret frå Elevorganisasjonen. Mange elevar går kvar dag langs vegar utan fortau, gjennom farlege kryss og der farten er høg. Elevorganisasjonen meiner eit felles system vil vise kvar pengane gir best effekt, og kor stort det reelle behovet er. Trafikksikkerhetsforeningen og Syklistforeningen støttar òg forslaget.

Desse medlemene viser til svaret frå statsråden. Statsråden skriv at innsatsen bør rettast mot konkrete tiltak der utfordringane faktisk finst. Desse medlemene er einig i det. Men då må ein vite kvar utfordringane er. Statsråden skriv sjølv at dei fleste kommunale vegane manglar data om fart og trafikkmengd. Desse medlemene meiner det er eit argument for ei felles oversikt, ikkje mot.

Desse medlemene merkar seg at regjeringa i budsjettet for 2027 vil avvikle den øremerkte tilskotsordninga for tryggare skulevegar og nærmiljø, og leggje pengane inn i rammetilskotet til kommunane. Det går fram av høyringssvaret frå Syklistforeningen. Ordninga er nettopp eit verkemiddel for konkrete tiltak. Elevorganisasjonen skriv at kommunane i 2026 søkte om 127 mill. kroner, men fekk 41,7 mill. kroner. Behovet er altså tre gonger større enn potten.

Desse medlemene meiner det heng dårleg saman å avvise eit nasjonalt system fordi pengane skal gå til konkrete tiltak, og samstundes fjerne ordninga som finansierer dei konkrete tiltaka. I rammetilskotet må skulevegen konkurrere med skular og sjukeheimar om dei same kronene. Dei kommunane som har minst, får minst rom til å byggje fortau.

Desse medlemene meiner systemet bør byggje på arbeidet kommunane allereie gjer med trafikksikringsplanane, og ta med erfaringane til barna sjølve. Syklistforeningen peikar på at kartlegging åleine ikkje gjer skulevegane tryggare. Ho må følgjast av tiltak.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til et nasjonalt trafikklyssystem for skoleveier i hele landet.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til svaret fra statsråden. Dette medlem er enig i at hva som gjør en skolevei trygg kan variere ut ifra lokale forhold, og at det er lokale folkevalgte og innbyggere som best kjenner sine veier. Derfor foreslås det at kommuner og fylkeskommuner selv vurderer skoleveiene, men etter felles kriterier, slik at vurderingene kan gi et reelt sammenligningsgrunnlag og brukes til å prioritere. Dette medlem viser til at tilsvarende modeller er tatt i bruk i andre sektorer, blant annet havbruk, der lokale forhold også varierer mye.

Dette medlem merker seg at statsråden i sitt svarbrev ønsker å prioritere tiltak der behovene er størst, men påpeker at det i dag ikke finnes noen nasjonal oversikt som viser hvor det er. Dette medlem viser også til at mye av datagrunnlaget allerede finnes i Nasjonal vegdatabank og ulykkesstatistikken, og at et trafikklyssystem i stor grad kan bygge på eksisterende data. En oppdatert veileder er positivt, men forplikter ikke. Den løser heller ikke problemet med at norske kommuner har svært ulik kapasitet til å følge opp farlige skoleveier.

Dette medlem mener barns rett til en trygg skolevei ikke bør avhenge av hvilken kommune de bor i, og at et nasjonalt trafikklyssystem vil bidra til å gjøre den kommunale innsatsen for trygge skoleveier enda mer treffsikker.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til et nasjonalt trafikklyssystem for skoleveier i hele landet.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:322 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Oda Indgaard, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin og Frøya Skjold Sjursæther om et nasjonalt trafikklyssystem for trygge skoleveier – vedtas ikke.

Bygger på

1

Ikke i vårt datasett

  • Dokument 8:322 S (2025-2026)