Forskrift om valg av Sameting.

I

Kapittel 1. Valgmåte, valgkretser, valgorganer m.m.

§ 1 . Valgmåte, valgtidspunkt og valgperiode

Valg til Sametinget holdes som direkte valg.

Valget holdes som forholdsvalg når mer enn ett forslag til valgliste blir godkjent i en valgkrets. I andre tilfelle holdes valget som flertallsvalg.

Valget holdes på samme dag som stortingsvalg.

Sametinget velges for et tidsrom av fire år. Valgperioden reknes fra 1. oktober i valgåret.

§ 2 . Valgkretser og mandatfordeling

Varanger (Sør-Varanger, Unjárga-Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord kommuner), Tana (Deatnu-Tana, Berlevåg og Gamvik kommuner), Karasjok (Karášjohka-Karasjok kommune), Kautokeino (Guovdageaidnu-Kautokeino kommune), Porsanger (Porsanger, Lebesby, Nordkapp og Måsøy kommuner), Alta/Kvalsund (Kvalsund, Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa kommuner), Nord-Troms (Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Gáivuotna-Kåfjord, Storfjord og Lyngen kommuner), Midt-Troms (Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy kommuner), Sør-Troms (Sørreisa, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy og Kvæfjord kommuner), Nordre Nordland (Andøy, Øksnes, Bø, Sortland, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Narvik kommuner), Midtre Nordland (Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Sørfold, Bodø, Fauske, Skjerstad, Saltdal, Gildeskål, Beiarn og Meløy kommuner), Sørsameområdet (kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker og Engerdal kommune i Hedmark fylke), Sør-Norge (fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold, Oppland, Hedmark (unntatt Engerdal kommune) og Oslo.

§ 3 . Samevalgstyre

I hver kommune skal et samevalgstyre forberede og avvikle valget. Den enkelte kommune avgjør selv om oppgavene i forbindelse med sametingsvalget skal legges til valgstyret eller om det skal velges særskilt samevalgstyre.

Gyldig avgjørelse kan bare treffes når minst halvparten av medlemmene deltar i forhandlingene og avgjørelsen. Vedtak fattes med flertall av de stemmer som avgis. I tilfelle stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget. Alle møter holdes for åpne dører med mindre lukkede dører er nødvendig for å hindre at opplysninger underlagt taushetsplikt blir spredt.

Samevalgstyret kan overdra til lederen, et arbeidsutvalg på minst tre medlemmer eller sekretæren å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Lederen kan bestemme at enkeltsaker som ikke er av prinsipiell betydning skal avgjøres ved sirkulasjon mellom samevalgstyrets medlemmer.

Samevalgstyret oppnevner selv de nødvendige hjelpere. Så vidt mulig bør oppnevnes personer som har kjennskap til valg og valgregler. I samråd med valgstyret kan samevalgstyret bestemme at funksjonærene ved stortingsvalget også skal tillegges oppgaver i forbindelse med sametingsvalget.

§ 4 . Sametingets valgnemnd

Sametingets valgnemnd har ansvar for forberedelse og avvikling av valget. Sametingets valgnemnd oppnevnes av Sametinget og skal bestå av minimum fem medlemmer med varamedlemmer. Sametinget utpeker også valgnemndas leder. Medlemmene og varamedlemmene skal være samer med stemmerett ved sametingsvalget.

§ 3 andre, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for Sametingets valgnemnd.

Valgnemndas leder fastsetter møtested og innkaller til første møtet i Sametingets valgnemnd.

Sametingets valgnemnd er kun pålagt å utføre de gjøremål som følger av reglene nedenfor. Sametingets administrasjon fungerer som nemndas sekretariat.

Kapittel 2. Stemmerett og manntall

§ 5 . Stemmerett

Stemmerett ved valg til Sametinget har samer som er norske statsborgere, som vil ha fylt 18 år senest 31. desember i valgåret og som ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53. Samer som ikke er norske statsborgere har stemmerett dersom de har stått innført i norsk folkeregister som bosatt i riket de siste tre år før valgdagen og ellers fyller de vilkårene som gjelder for norske samer. Norske samer bosatt i utlandet har stemmerett dersom de noen gang har stått innført i norsk folkeregister som bosatt i riket og fyller vilkårene i første punktum. Samer som er ansatt i diplomatiet og konsulatvesenet og husstandsmedlemmer hos ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet, har stemmerett uavhengig av kravet om tidligere innføring i norsk folkeregister dersom de fyller vilkårene i første punktum.

Den som er stemmeberettiget etter reglene foran, må dessuten stå innført i samemanntall (jf. § 6) på valgdagen for å kunne avgi stemme til valget.

§ 6 . Samemanntall

Det skal føres samemanntall for hver kommune. Manntallet kan føres ved hjelp av EDB. Samevalgstyret forestår manntallsføringen, men kan overlate det praktiske arbeidet i forbindelse med manntallsføringen til andre.

Samemanntallet utarbeides de år det er sametingsvalg. Til grunn legges folkeregisteret i kommunen, samemanntallet ved siste valg og de begjæringer om innføring eller strykning som er kommet inn innen 30. april i valgåret. Folkeregisterets kontor har ansvaret for at samevalgstyret får et utkast til samemanntall som er i samsvar med folkeregisteret.

I samemanntallet innføres de som den 31. mars i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen, og som har stemmerett etter § 5. Likeså innføres norske samer som har stemmerett etter § 5 og som er bosatt utenfor riket, såframt de noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen har vært folkeregisterført som bosatt i riket. Dette gjelder bare dersom vedkommende var innført i samemanntallet ved valget i 1997. I motsatt fall må vedkommende søke om innføring i manntallet. Søknad om slik innføring må være kommet inn til samevalgstyret senest kl. 15 mandag to uker før valgdagen. Norske samer som har stemmerett etter § 5 og som er bosatt utenfor riket, og som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen, skal føres inn i samemanntallet dersom søknad om slik innføring er kommet inn til samevalgstyret senest kl. 15 mandag to uker før valgdagen. Søknaden må inneholde forsikring om at søkeren fortsatt er norsk statsborger. Departementet kan gi nærmere forskrift om søknaden. Personer som er nevnt i § 5 første ledd, 4. punktum, skal føres inn i samemanntallet uten søknad.

De som har stemmerett etter § 5, og som flytter til riket etter 31. mars, skal – når de ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen – samemanntallsføres i den kommunen de flytter til, dersom samevalgstyret har mottatt begjæring om innføring i samemanntallet senest kl. 15 mandag to uker før valgdagen.

Stemmeberettigede som er bosatt utenfor riket, på Svalbard og Jan Mayen, skal føres inn i samemanntallet i den kommunen hvor de sist var innført i folkeregisteret som bosatt. Det samme gjelder stemmeberettigede som flytter inn i riket etter 31. mars, når de noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen har vært folkeregisterført som bosatt i riket. Personer som er stemmeberettiget etter § 5 første ledd, 4. punktum, og som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang, skal føre inn i samemanntallet i Oslo kommune.

§ 7 . Innføring i samemanntall

har samisk som hjemmespråk eller har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller er barn av person som står eller har stått i samemanntallet,

kan kreve seg innført i samemanntallet i bostedkommunen.

Begjæring om innføring i samemanntall sendes til Sametinget eller til samevalgstyret i bostedskommunen. Begjæring om innføring i samemanntall får ikke virkning ved valget dersom den ikke kommer fram til samevalgstyret innen 30. april i valgåret. Sametinget setter opp en liste over begjæringer om innføring i samemanntallet og sender denne sammen med de innkomne begjæringer om innføring i samemanntallet til samevalgstyret i den enkelte kommune. Listen og de innkomne begjæringene må være samevalgstyret i hende til slik tid at det kan behandle begjæringene i forbindelse med utarbeidingen av utkast til samemanntall.

Sametinget kan fastsette skjema som kan benyttes ved begjæring om innføring i samemanntallet.

§ 8 . Kunngjøring om manntallsføringen

Senest 15. april i valgåret skal Sametingets valgnemnd kunngjøre opplysning om at de som anser seg stemmeberettigede etter § 5 og som ikke tidligere er innført i samemanntall, innen 30. april kan sende melding til samevalgstyret i den kommunen der de er innført i folkeregisteret som bosatt pr. 31. mars med begjæring om å bli innført i samemanntallet i kommunen. Kunngjøringen skal også inneholde opplysning om at den som oversitter fristen ikke kan delta ved valget. I kunngjøringen skal det også opplyses at de som ønsker seg innført i samemanntall, kan få skjema for begjæring om slik innføring ved henvendelse til Sametinget eller samevalgstyret i bostedskommunen. Kunngjøringen skal skje kun en gang.

§ 9 . Utkast til samemanntall

Samevalgstyret utarbeider utkast til samemanntall på grunnlag av folkeregisteret i kommunen, samemanntallet ved siste valg og de begjæringer som er kommet inn innen 30. april i valgåret. Det skal legges til grunn at de opplysninger som er gitt i begjæringene er riktige, med mindre det foreligger særlige forhold som tilsier noe annet. Samevalgstyret kan, dersom det er grunnlag for det, foreta nærmere undersøkelser før det fører den enkelte inn i utkastet til samemanntall.

Utkastet til samemanntall skal være ferdig senest den 10. mai. Innen samme frist skal det settes opp en liste over dem som har begjært seg innført i samemanntallet, men som samevalgstyret ikke har funnet å kunne ta med i utkastet. Samevalgstyret sørger for at disse straks blir gitt melding om dette. Meldingen skal inneholde opplysning om hvorfor vedkommende ikke er innført i manntallsutkastet. Videre skal opplyses om reglene for klage etter § 11, og tid og sted for kjennelsesmøtet etter § 12.

Samevalgstyret sørger for at politiske partier og andre grupper som stiller liste i valgkretsen ved valget, får et eksemplar av utkastet til samemanntall uten betaling, dersom de har satt fram skriftlig krav om dette til samevalgstyret senest 15. april i valgåret. Manntallsavskrifter og eventuelt annet materiell som bygger på samemanntallet, kan bare brukes til organisasjonsformål og ikke overlates til utenforstående. Materiellet skal tilintetgjøres når det ikke lenger brukes, senest to år etter utløpet av valgåret. Departementet kan gi nærmere forskrifter om oppbevaring og tilintetgjøring av materiellet.

§ 10 . Gjennomsyn av samemanntallet

Det utkast til samemanntall som er utarbeidet i henhold til § 9 skal i tidsrommet fra den 11. – 24. mai ligge ute til offentlig gjennomsyn etter nærmere bestemmelse av samevalgstyret. Samevalgstyret skal på forhånd kunngjøre hvor manntallet legges ut til gjennomsyn, sammen med en oppfordring til enhver om å klage, dersom en mener at en selv eller noen annen med urette er innført i eller utelatt fra manntallet. Kunngjøringen skal dessuten gjøre rede for framgangsmåten ved klage, sammen med opplysning om hvor klagen skal innleveres, og om fristen for når den må være innkommet. Samtidig kunngjøres tid og sted for kjennelsesmøtet etter § 12.

Kunngjøring som nevnt i første ledd skal samordnes med valgstyrets kunngjøring om utlegging av manntallet for stortingsvalget etter valgloven § 7 første ledd. Kunngjøring som nevnt i første ledd kan unnlates dersom det ikke er registrert noen personer i samemanntallet i kommunen. I kommuner der lokale forhold tilsier det kan kunngjøring skje i form av direkte meddelelse til hver enkelt som er innført i manntallet, og hver enkelt som samevalgstyret har funnet ikke å kunne føre inn i samemanntallet.

§ 11 . Klage over samemanntall

Klage over samemanntallet må være kommet inn til samevalgstyret senest kl. 15 den 24. mai i valgåret. Klagene skal være skriftlige og begrunnet. Samevalgstyret skal straks etter klagefristens utløp sette opp en oversikt over dem som klagene gjelder. Denne oversikten skal ligge ute til offentlig gjennomsyn etter nærmere bestemmelse av samevalgstyret.

Samevalgstyret skal straks underrette dem hvis stemmerett det er reist innsigelse mot.

§ 12 . Kjennelsesmøtet

Samevalgstyret skal senest den 1. juni i valgåret avholde møte for å avsi kjennelser om innføringer og strykninger i samemanntallet. Den hvis stemmerett skal behandles, og den som har klaget, har rett til selv eller ved fullmektig å uttale seg og føre bevis under møtet.

I kjennelsesmøtet kan innføring i samemanntallet skje etter klage, oppdaget feil eller når vedkommende har fått eller vil få stemmerett senest på valgdagen. Innføring kan også skje etter søknad som nevnt i § 6 tredje og fjerde ledd. Strykning kan skje etter klage, oppdaget feil eller når vedkommende har mistet stemmeretten eller er avgått ved døden. Er det grunn til å tro at den som blir innført også står i samemanntallet i en annen kommune, skal underretning om innføringen straks sendes til samevalgstyret der.

§ 13 . Behandling av samemanntallet etter kjennelsesmøtet

Samevalgstyret kan bestemme at samemanntallet skal ligge ute til offentlig gjennomsyn etter at kjennelsesmøtet er avholdt. Samevalgstyret stryker dem som dør eller mister stemmeretten og dem som er innført i samemanntallet i en annen kommune, når samevalgstyret får melding om innføringen etter § 12 andre ledd siste punktum. Samevalgstyret stryker også dem som innen valgdagen krever seg strøket av samemanntallet. Når samevalgstyret godkjenner søknad om innføring i manntallet etter § 6 tredje og fjerde ledd, skal innføringen foretas før valgdagen. Sametingets valgnemnd kan, etter søknad fra samevalgstyret, gi samtykke til at personer som ikke er kommet med i samemanntallet føres inn etter at kjennelsesmøtet er avholdt, dersom utelatelsen skyldes tekniske feil av generell karakter.

Samevalgstyret skal straks sende underretning til dem som blir strøket eller innført i samemanntallet etter at utkastet ble lagt ut til offentlig gjennomsyn, unntatt dem som er strøket fordi de er døde.

Kapittel 3. Valgbarhet og plikt til å motta valg

§ 14 . Valgbarhet

Valgbar til Sametinget og pliktig til å motta valget er enhver som er innført i samemanntall i valgkretsen, som er innført i folkeregister som bosatt i kretsen på valgdagen, og som ikke er utelukket eller fritatt.

§ 15 . Utelukkelse fra valg

Personalet ved Sametingets administrasjon er utelukket fra valg til Sametinget.

§ 16 . Fritaksgrunner

de som innen valgårets utløp har fylt seksti år de som har gjort tjeneste som medlem av Sametinget de siste fire år, og de som overfor Sametingets valgnemnd godtgjør at de ikke vil kunne skjøtte sine plikter som medlem av Sametinget uten uforholdsmessig vanskelighet. den som er medlem av en organisasjon (en gruppe, et parti eller en lignende sammenslutning) som er registrert etter § 17, når vedkommende er oppført som kandidat på et listeforslag som ikke er framsatt av denne organisasjonen.

Kapittel 4. Registrering av samepolitiske enheter

§ 17 . Registrering av samepolitiske enheter

En organisasjon (en gruppe, et parti eller en liknende sammenslutning) kan søke Sametinget om å bli registrert med et bestemt partinavn.

Søknaden skal være underskrevet av medlemmene av organisasjonens hovedstyre.

Begjæring av registrering skal være ledsaget av erklæring underskrevet av minst 200 personer med stemmerett ved sametingsvalg, om at de ønsker organisasjonen registrert. Stemmerettsalderen må være nådd innen utgangen av det kalenderår søknaden fremmes. Hver underskrift skal være datert, og dateringen må ikke være mer enn ett år eldre enn søknaden. Hver underskrivers postadresse og fødselsdato må være påført. Det skal legges til grunn at de oppførte underskrivere selv har skrevet under de nevnte erklæringer, og at de gitte erklæringer og opplysninger er riktige, med mindre særlige forhold tilsier noe annet.

Et partinavn kan ikke bli registrert dersom navnet er utsatt for å bli forvekslet med partinavn som allerede er registrert etter denne bestemmelse eller valgloven § 17. Navnet kan heller ikke bli registrert dersom det er utsatt for å bli forvekslet med partinavn som tidligere er søkt registrert, med mindre sistnevnte søknad er endelig avslått. Et registrert partinavn blir fritt fire år etter at organisasjonen er oppløst eller har byttet navn. Navnet blir også fritt når organisasjonen ved to påfølgende valg til Sametinget ikke har stilt liste i noen valgkrets.

En organisasjon som allerede er registrert med et bestemt partinavn kan søke om å få endre det registrerte navnet. I så fall gjelder bestemmelsene i første, andre og fjerde ledd foran tilsvarende. Søknad om registrering må være kommet inn til Sametinget senest 1. februar i valgåret for at registreringen skal ha virkning ved valget.

Bestemmelsene om registrering av nytt partinavn gjelder tilsvarende dersom to eller flere registrerte organisasjoner går sammen i en organisasjon under et nytt partinavn.

Sametinget avgjør om et partinavn skal registreres eller nektes registrert. Vedtak om å registrere eller å nekte registrering av et partinavn kan ikke påklages.

Kapittel 5. Listeforslagene og behandlingen av disse

§ 18 . Forslagsrett

Enhver som er innført i samemanntall i valgkretsen kan sette fram forslag til valgliste i kretsen.

§ 19 . Kunngjøring

Sametingets valgnemnd skal senest den 28. februar i valgåret kunngjøre en oppfordring til de stemmeberettigede om å sende inn forslag til valgliste. Kravene til valgliste skal framgå av kunngjøringen. Kunngjøringen skal skje kun en gang.

§ 20 . Krav til valgliste

Være innlevert senest 31. mars i valgåret. Et listeforslag anses innlevert når det er kommet Sametingets valgnemnd i hende. Det anses også innlevert når det er levert til posten for viderebefordring, eller til den Sametingets valgnemnd har gitt fullmakt til å motta listeforslaget. Tydelig angi hvilket valg det gjelder, og ha en overskrift som angir hvilken gruppe det utgår fra, og som ikke kan lede til forveksling. En organisasjon som er registrert i medhold av § 17 skal benytte det registrerte navnet. Være utfylt i tydelig rekkefølge med navnene på ni personer som er valgbare i kretsen, jf. § 14. Forslaget kan dessuten i fortsatt rekkefølge være utfylt med navnene på inntil seks andre personer. Kandidatene skal være betegnet med for-, mellom- og etternavn, og – hvis det er nødvendig for å unngå forveksling – med stilling og/eller bostedsadresse. Være egenhendig undertegnet av minst femten samer med forslagsrett, jf. § 18. Utgår listeforslaget fra en organisasjon som er registrert av Sametinget i medhold av § 17, er det tilstrekkelig at listeforslaget er underskrevet av leder og sekretær for lokalorganisasjon i valgkretsen dersom vedkommende har stemmerett i valgkretsen, eller av to andre personer med forslagsrett som er bemyndiget av organisasjonens hovedstyre til å underskrive listeforslaget. Underskriverne kan ikke stå som forslagsstillere på noe annet forslag. Ikke ha kandidat felles med noe annet forslag. Et listeforslag må inneholde angivelse av en tillitsvalgt med vararepresentant, blant dem som har skrevet under på listeforslaget, som Sametingets valgnemnd kan henvende seg til ved forhandlinger om listeforslaget. Som vedlegg til listeforslaget skal følge en fortegnelse over forslagsstillernes og kandidatenes fødselsdato og bostedsadresse. Forslagene skal legges ut til offentlig gjennomsyn etter hvert som de kommer inn.

§ 21 . Tilbakekallelse av listeforslag

Et forslag til valgliste kan tilbakekalles av minst halvparten av forslagsstillerne. Erklæring om tilbakekallelse må være innlevert senest 20. april i valgåret. Bestemmelsene i § 20 punkt a annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 22 . Underretning til listekandidatene

Sametingets valgnemnd skal underrette samtlige kandidater på listeforslagene. I underretningen skal gjøres rede for fritaksgrunnene, jf. § 16, og at krav om fritak må framsettes og – sammen med nødvendige begrunnelser og attester – være kommet inn til Sametingets valgnemnds adresse innen en bestemt dato som fastsettes av valgnemnda. Underretningen skal også inneholde opplysning om at retten til fritak vil gå tapt dersom krav ikke blir framsatt på den måten og innen den fristen som er fastsatt. Departementet fastsetter skjema for underretningen.

§ 23 . Godkjenning av valglistene

Sametingets valgnemnd avgjør senest 1. juni i valgåret om de innkomne forslag til valglister, tilbakekallelser etter § 21 og erklæringer etter § 22 skal godkjennes, og undersøker om kandidatene og forslagsstillerne fyller de fastsatte vilkår.

Sametingets valgnemnd eller dets leder skal ved forhandlinger med den utpekte tillitsvalgte søke å bringe listeforslag eller tilbakekallelser i foreskrevet stand. Forslagsstillerne plikter, når Sametingets valgnemnd krever det, å legge fram den dokumentasjon som er nødvendig for å vise at de vilkår som disse reglene fastsetter for forslagsstillere/kandidater er oppfylt. Etter at fristen som er satt i § 20 første ledd bokstav a er utløpt, kan forslagsstillerne bare gjøre de endringer i listeforslagene som er nødvendig for å bringe forslagene i samsvar med de fastsatte vilkår. Står en forslagsstiller på flere listeforslag, skal han/hun gis pålegg om å si i fra innen en bestemt frist hvilket forslag han/hun vil stå på. Svarer ikke vedkommende, strykes han/hun av alle listeforslag. Står en kandidat på flere listeforslag, skal han/hun gis pålegg om å si i fra innen en bestemt frist hvilket forslag han/hun vil stå på. Svarer ikke vedkommende, blir han/hun stående på det forslaget som først er innlevert uten senere å være tilbakekalt, men strykes av de andre forslagene. En kandidat som ikke er valgbar, strykes av listeforslaget med mindre det blir dokumentert at vedkommende oppfyller valgbarhetsvilkårene på valgdagen. En kandidat som blir fritatt etter reglene i § 16 strykes av listeforslaget. Den tillitsvalgte bestemmer hvilket navn som skal settes inn på en plass som er blitt ledig fordi en kandidat er blitt strøket av listen. Gir den tillitsvalgte ingen slik beskjed, rykker de etterfølgende kandidater opp i uforandret rekkefølge. Når det etter den 31. mars skal settes inn et navn på et listeforslag i stedet for et som er strøket, må den tillitsvalgte legge fram skriftlig erklæring fra den nye kandidaten om at vedkommende er villig til å stå på listen. Det kan ikke settes inn navn som allerede er ført opp på et annet innlevert listeforslag. Har flere valglister samme overskrift, eller overskrifter som ikke tydelig skiller seg fra hverandre, og saken ikke blir ordnet ved forhandlinger, seirer det forslaget som er innlevert først. Enerett til partinavn i henhold til valgloven § 17 går likevel alltid foran navn som ikke er registrert. Enerett til partinavn etter § 17 i reglene her går alltid foran andre navn, også partinavn som er registrert i medhold av valgloven.

Oversittelse av fristene etter § 20 punkt a, § 21 og § 22, kan ikke avhjelpes.

Sametingets valgnemnd skal snarest mulig etter godkjenningen kunngjøre overskriftene på de godkjente listeforslagene slik at de blir kjent for de stemmeberettigede. Samtidig med at listene blir kunngjort skal den tillitsvalgte for hver liste få tilsendt en avskrift av den godkjente listen. Sametingets valgnemnd sørger dessuten for at alle samevalgstyrene får tilsendt et tilstrekkelig antall av alle de godkjente valglistene i kretsen, bl.a. til oppslag i valglokalene.

§ 24 . Trykking av stemmesedler

Sametingets valgnemnd sørger for at det blir trykt et tilstrekkelig antall stemmesedler av alle godkjente valglister i valgkretsen til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalene. Sametingets valgnemnd skal i god tid før 15. juli oversende til statens postselskap et tilstrekkelig antall av disse stemmesedlene til bruk ved forhåndsstemmegivningen. Stemmesedlene skal være blå, enslydende med en offisiell valgliste og ha en overskrift som denne, – valgtid, valgkrets og navnene på den tillitsvalgte og forslagsstillerne behøver likevel ikke være tatt med. Sametingets valgnemnd sørger i tillegg for at samevalgstyrene i valgkretsen og statens postselskap får tilsendt et tilstrekkelig antall blanke blå stemmesedler. Den tillitsvalgte for den enkelte valgliste kan utover det antall som trykkes til bruk for velgerne, for egen regning kreve å få det antall stemmesedler han/hun ønsker. Krav om dette må i tilfelle framsettes skriftlig innen den frist Sametingets valgnemnd fastsetter.

Sametingets valgnemnd skal sørge for at det trykkes en veiledning på stemmesedlene om hvordan velgeren kan foreta endringer på stemmeseddelen.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om innholdet og utformingen av trykte stemmesedler, herunder om veiledning for velgerne om framgangsmåten ved valget og om trykningstekniske metoder som kan lette behandlingen og opptellingen av stemmesedlene. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om sortering og pakking eller annen praktisk tilrettelegging av trykte stemmesedler med godkjent valgliste til bruk ved forhåndsstemmegivningen.

Kapittel 6. Forhåndsstemmegivningen

§ 25 . Adgang til å avgi forhåndsstemme

En velger som vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget kan etter reglene i dette kapitel avgi stemme på forhånd hos en som er stemmemottaker etter § 27.

§ 26 . Tid for forhåndsstemmegivningen

Forhåndsstemmegivning skal starte 15. juli i valgåret innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen) og 1. juli i valgåret utenriks, på Svalbard og Jan Mayen. Stemmegivningen må ikke foregå senere enn siste fredag før valget.

Velgeren må selv sørge for å avgi forhåndsstemme så tidlig at den kommer vedkommende samevalgstyre i hende innen utgangen av første tirsdag etter valgdagen. Stemmemottakeren er ikke forpliktet til å sette i verk særskilte foranstaltninger for at stemmegivningen skal komme fram til samevalgstyret i tide.

Velgere som ønsker å avgi forhåndsstemme må ha med seg valgkort, jf. valglovens § 9a. Velgere som ønsker å avgi forhåndsstemme både til stortingsvalget og sametingsvalget skal gjøre dette samtidig.

§ 27 . Stemmemottakere

Stemmemottakere oppnevnt av statens postselskap blant tilsatte. På Svalbard: Sysselmannen, som også kan oppnevne andre stemmemottakere. På Jan Mayen: Den som departementet bestemmer. Utenfor riket: Utenrikstjenestemann ved lønnet norsk utenriksstasjon og ved ulønnede norske utenriksstasjoner som av Utenriksdepartementet er særskilt bemyndiget til det, eller den departementet bestemmer. Ved utenriksstasjoner kan stasjonssjefen, når han finner det påkrevet, oppnevne en eller flere av stasjonens funksjonærer til å motta forhåndsstemmer på stasjonen. På norsk fartøy som går i utenriksfart eller i fart mellom Norge og Svalbard eller Jan Mayen: Skipsfører eller styrmann. Disse plikter bare å medvirke ved stemmegivning av skipets mannskap og passasjerer. På norsk borefartøy, og andre faste og flyttbare innretninger i sjøen, som er engasjert i virksomhet utenfor norsk territorialfarvann: Innretningens sjef eller dennes stedfortreder. Bestemmelsene i bokstav e andre punktum gjelder tilsvarende.

§ 28 . Sted for forhåndsstemmegivningen

Velgeren må avgi stemme personlig overfor en stemmemottaker etter § 27.

Stemmegivning for stemmemottaker etter § 27 bokstav a foregår på samme sted som forhåndsstemmegivning til stortingsvalg. Stemmegivning for stemmemottaker etter § 27 bokstav b foregår der sysselmannen har bestemt. Stemmegivning for utenrikstjenestemann ved norsk utenriksstasjon foregår ved stasjonen. Stemmegivning i overvær av stemmemottaker utenfor riket oppnevnt av departementet og på Jan Mayen foregår der departementet bestemmer. Stemmegivning etter § 27 bokstav e og f foregår ombord på vedkommende fartøy eller innretning. Foregår stemmegivningen på sykehus, fødehjem, sykehjem (pleiehjem), aldershjem eller annen institusjon beregnet på pleie, opphold eller behandling for personer som er syke, uføre e.l., kan stemmer mottas også på pasientrommene. Stemmer kan også mottas hjemme hos personer som oppholder seg i trygdeboliger eller lignende boliger med umiddelbar tilknytning til slik institusjon som nevnt i foregående punktum.

Innen 1. juni i valgåret fremmer valgstyret et forslag overfor statens postselskap om på hvilke institusjoner i kommunen statens postselskap skal motta forhåndsstemmer. Samevalgstyret skal underrettes om på hvilke institusjoner det er adgang til å avgi forhåndsstemme. Innen 1. august i valgåret avgjør statens postselskap når og på hvilke institusjoner det skal mottas forhåndsstemmer, og sender samtidig en orientering om avgjørelsen til valgstyret og samevalgstyret. Statens postselskap skal kunngjøre stemmegivning ved oppslag på institusjonen. Stemmemottaker på institusjon skal på forhånd drøfte ordningen av stemmegivningen der med institusjonens ledelse.

§ 29 . framgangsmåten ved forhåndsstemmegivningen

Stemmemottakeren gjør velgeren kjent med reglene for stemmegivningen, og skaffer vedkommende etter ønske nødvendige skrivesaker. Stemmemottakeren kan kreve at velgeren legitimerer seg dersom vedkommende er ukjent for stemmemottakeren. Stemmemottakeren gir velgeren en stemmeseddelkonvolutt. Når stemmegivningen foregår etter § 27 bokstav a skal stemmemottakeren gi velgeren en stemmeseddel for hver godkjent valgliste som deltar ved valget, samt en blank blå stemmeseddel. Velgere som ikke har stemmerett i valgkretsen skal få utlevert en blank blå stemmeseddel der vedkommende selv må skrive navnet på den valglisten han/hun vil stemme på. Stemmemottakeren må ikke i noe tilfelle ta tilbake noen av de utleverte stemmesedler som velgeren ikke har brukt. Velgeren legger selv stemmeseddel i stemmeseddelkonvolutten i enerom og usett. Ved stemmegivning for landpostbud og på pasientrom gjelder kravet om at stemmegivningen skal foregå i enerom og usett, i den utstrekning dette lar seg gjøre. Når stemmegivningen foregår etter § 27 bokstav a gir velgeren stemmeseddelkonvolutten og valgkortet til stemmemottakeren. Hvis det er grunn til å anta at velgeren er i en slik tilstand som beskrevet i § 40, skal stemmemottakeren bevitne dette ved påtegning på valgkortet. Stemmemottakeren legger deretter stemmeseddelkonvolutten og valgkortet i en omslagskonvolutt som han kleber igjen og legger i en forseglet urne i velgerens påsyn. Dersom velgeren avgir forhåndsstemme til både stortingsvalget og sametingsvalget, legges stemmeseddelkonvoluttene for begge valgene i samme omslagskonvolutt. Når forhåndsstemmegivningen foregår etter § 27 bokstav b – f, gir stemmemottakeren velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv stemmeseddelkonvolutten. Velgeren kleber deretter selv igjen omslagskonvolutten. Stemmemottakeren påfører omslagskonvolutten velgerens fulle navn og nøyaktig adresse på hjemstedet 31. mars i valgåret, sammen med tid og sted for stemmegivningen. Ved stemmegivning i overvær av stemmemottaker nevnt i § 27 bokstav e og f trengs ingen stedsangivelse, men fartøyets/innretningens navn og eier skal påføres. Videre påfører stemmemottakeren bevitnelse om at bestemmelsene i bokstav a, bokstav c andre ledd, 1. punktum og bokstav e 2. punktum er iakttatt, om hvorvidt stemmemottakeren er sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være. Hvis det er grunn til å anta at velgeren er i slik tilstand som nevnt i § 40 bevitner stemmemottakeren dette ved påtegning på omslagskonvolutten. Stemmemottakeren skriver så under det som er påført omslagskonvolutten. Stemmemottakeren leverer deretter omslagskonvolutten til velgeren, som egenhendig bekrefter riktigheten av de opplysninger som er påført omslagskonvolutten. Ved sin underskrift på omslagskonvolutten erklærer velgeren samtidig at han/hun vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget. Stemmemottakeren sender forhåndsstemmegivningen på hurtigste betryggende måte til vedkommende valgstyre. Valgagitasjon er ikke tillatt i det rom der stemmegivningen foregår og i tilstøtende rom. Valgfunksjonærene må ikke gi opplysninger til uvedkommende om forbruket av de forskjellige valglisters stemmesedler. Uvedkommende må heller ikke gis adgang til stemmeavlukkene for å kontrollere forbruket av stemmesedlene. Velgere som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker, ikke er i stand til å avgi sin stemme slik som beskrevet i denne paragraf, kan få den nødvendige hjelp av en person som han selv utpeker, og som har fylt 14 år. En slik person kan også skrive under på omslagskonvolutten med sitt eget navn på vegne av velgeren.

§ 30 . Bokføring av stemmegivningen. Underretning ved dødsfall

Stemmemottaker som nevnt i § 27 bokstav e og f skal i skipets/innretningens dagbok innføre at stemmegivningen er skjedd, velgerens fulle navn, den kommunen hvor han er stemmeberettiget, og når stemmegivningen er sendt.

Enhver stemmemottaker utenriks, på Svalbard og Jan Mayen, skal straks gi vedkommende valgstyre telegrafisk underretning, dersom han får vite at noen velger som har avgitt stemme hos ham, er avgått ved døden før valget.

§ 31 . Ambulerende stemmemottaking

Personer som ikke har mulighet til å avgi forhåndsstemme til landpostbud kan, dersom de er syke og uføre og av den grunn ikke vil være i stand til å møte fram i et valglokale på valgdagen, avgi stemme der de oppholder seg, i samsvar med reglene i valgloven § 36. Velgere som har søkt om å få avgi forhåndsstemme til stortingsvalget trenger ikke sende egen søknad for å kunne avgi stemme til sametingsvalget. Velgere som ønsker å forhåndsstemme etter reglene i denne bestemmelsen til begge valg må gjøre dette samtidig.

Kapittel 7. Stemmegivning på valgtinget

§ 32 . Sted for stemmegivningen

Stemmegivningen til sametingsvalget holdes på samme sted og til samme tid som stemmegivningen til stortingsvalget. De to stemmegivninger holdes klart atskilt.

Dersom lokale forhold tilsier det, kan valgstyret i samråd med samevalgstyret bestemme at stemmegivning til sametingsvalget skal foregå ved et begrenset antall stemmesteder i kommunen.

§ 33 . Stemmestyre for sametingsvalget

De stemmestyrer som er oppnevnt i medhold av valgloven § 28, skal også fungere ved stemmegivningen til sametingsvalget.

Samevalgstyret kan bestemme at stemmestyrene skal suppleres med inntil tre medlemmer med varamedlemmer som skal bistå ved stemmegivningen til sametingsvalget. De som velges i medhold av foregående punktum skal såvidt mulig være samer. Pliktig til å motta valg er enhver som står i samemanntallet i kommunen. Personer som bor i stemmekretsen, bør fortrinnsvis velges.

§ 34 . Kunngjøring om stemmegivningen

Samevalgstyret kunngjør tid og sted for valgtinget og når stemmegivningen skal være avsluttet. Kunngjøringen skal samordnes i en felles kunngjøring med den kunngjøring valgstyret er pålagt i henhold til valgloven § 29 første ledd. I kommuner der lokale forhold tilsier det kan kunngjøring etter første punktum i stedet skje i form av direkte meddelelse til hver enkelt stemmeberettiget.

§ 35 . Bokføring av valgtinget

Samevalgstyrets leder fører inn i en bok (valgboken) alt som behandles og avgjøres på valgtinget. Valgboken føres i samsvar med formular fastsatt av departementet, og den skal oppbevares av samevalgstyrets leder. I valgboken innføres uttrykkelig datoene for kunngjøringen om utlegging av manntallet mv. (§ 10), for kjennelsesmøtet (§ 12) og for kunngjøringen om valgtinget (§ 34).

Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal stemmestyrets leder bokføre alt som behandles i en bok som føres i samsvar med formular fastsatt av departementet. Blir det reist innsigelse mot at valget fremmes, bokføres innsigelsen og grunnen. Deretter får velgerne adgang til å avgi stemme.

Departementet kan gi nærmere regler om føring av bøker etter første og andre ledd.

Lederen i valgstyret eller stemmestyret leser opp det som er bokført, og samtlige medlemmer skriver under. Dette gjøres hver dag, dersom valgtinget varer i flere dager.

§ 36 . Åpning av valgtinget. Ordensregler mv.

Valgtinget begynner til fastsatt tid. Lederen av stemmestyret leser opp den erklæring som er fastsatt av Kongen i medhold av valgloven § 37.

På valgtinget kan det ikke reises strid om stemmerett.

Innsigelse mot at sametingsvalget fremmes, skal framsettes så snart tinget er satt, eller så snart det som innsigelsen grunnes på er inntruffet.

Samevalgstyret avgjør hver innsigelse så snart den er reist. Blir innsigelsen framsatt for et stemmestyre, går det fram som beskrevet i § 35 annet ledd.

å drive valgagitasjon å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter fram og avgir stemme å foreta velgerundersøkelser eller lignende utspørring av velgerne.

Valgstyret kan bestemme om en viss aktivitet er omfattet av forbudet i foregående ledd, og kan bestemme hvilke områder som skal regnes for å være i umiddelbar nærhet av valglokalet. Stemmestyrets leder eller nestleder kan om nødvendig bortvise den som opptrer i strid med reglene i foregående ledd. Den som blir bortvist, kan bringe avgjørelsen inn for stemmestyret som kan stadfeste eller oppheve avgjørelsen.

Trykte stemmesedler skal være som beskrevet i § 24 første ledd tredje punktum eller lyde på valglistens navn uten å ha med kandidatnavn. Andre trykte stemmesedler må ikke utdeles.

Samevalgstyret eller stemmestyret sørger for at det i vedkommende valglokale til enhver tid er tilgjengelig for velgerne trykte stemmesedler for alle godkjente valglister i valgkretsen. Dersom beholdningen av stemmesedler for en valgliste ikke blir tilstrekkelig, må en sørge for at det i stedet er tilgjengelige blanke, blå stemmesedler, som velgerne i tilfelle kan fylle ut. Departementet kan gi nærmere forskrifter om dette.

Stemmestyrets medlemmer og valgfunksjonærene må ikke gi opplysninger til uvedkommende om forbruket av de forskjellige valglisters stemmesedler. Uvedkommende må heller ikke gis adgang til stemmeavlukkene eller andre steder der stemmesedler er utlagt for å kontrollere forbruket av stemmesedlene.

§ 37 . framgangsmåten ved stemmegivningen når velgeren er manntallsført i vedkommende stemmekrets

Når valgtinget er åpnet i samsvar med § 36 første ledd, får de velgere som er innført i samemanntallet, adgang til å avgi stemme etterhvert som de møter fram. Også velgere som har stemt på forhånd, kan avgi stemme hvis det ikke er satt kryss i samemanntallet ved velgerens navn. Framgangsmåten er slik: Først settes et kryss eller annet tydelig merke i samemanntallet ved velgerens navn. Så får han utlevert en stemmeseddelkonvolutt og blir vist til et avlukket rom i valglokalet, hvor han usett av alle kan legge stemmeseddel i konvolutten. Konvolutten legger han så ned i en urne som står på stemmestyrets bord.

Velger som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker ikke er i stand til å avgi stemme slik som nevnt i første ledd, kan få den nødvendige hjelp av en person som han selv utpeker blant dem som er til stede i valglokalet, og som har fylt 14 år. Er velgeren ikke i stand til å bevege seg inn i valglokalet, leverer to personer som enten er medlemmer av stemmestyret eller valgfunksjonærer, ham umiddelbart utenfor lokalet en stemmeseddelkonvolutt og en stemmeseddel for hver godkjente valgliste, jf. § 29 bokstav c, første ledd, første punktum som gjelder tilsvarende. Etter at velgeren på stedet – i tilfelle med slik hjelp som nevnt foran – har lagt stemmeseddel i konvolutten, leverer han denne til de to personene. Disse begir seg straks sammen inn i valglokalet og legger konvolutten i urnen etter at avkryssing i samemanntallet er skjedd, eller, dersom velgeren ikke er innført i vedkommende del av samemanntallet eller det er satt kryss ved velgerens navn i samemanntallet, leverer den til stemmestyret til slik behandling som nevnt i § 38 eller § 39, begges første ledd siste punktum.

Stemmestyret kan forlange at en ukjent velger godtgjør at han er den har gir seg ut for å være.

Foregår det ikke stemmegivning til sametingsvalget i lokalet, skal velgeren vises til et stemmelokale der det mottas stemmer til sametingsvalget.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om bruk av valgurner og annen oppbevaring av mottatte stemmer.

§ 38 . framgangsmåten ved stemmegivningen når velgeren er manntallsført i en annen stemmekrets

Foregår stemmegivningen til sametingsvalget på flere steder i kommunen, skal også velgere som ikke står i vedkommende del av samemanntallet få adgang til å avgi stemme. Disse velgerne skal imidlertid ikke legge stemmeseddelkonvolutten ned i valgurnen, men gi den til stemmestyret, som skal legge konvolutten i et særskilt omslag, klebe det til, skrive velgerens navn, bostedadresse og fødselsdato utenpå og gi det til samevalgstyret etter at stemmegivningen er avsluttet.

§ 39 . framgangsmåten ved stemmegivningen når velgeren ikke er innført i samemanntallet eller det er satt kryss i samemanntallet ved velgerens navn

Også velger ved hvis navn det er satt kryss i samemanntallet og den som er nektet stemmerett ved samevalgstyrets kjennelse, eller av andre grunner ikke er innført i samemanntallet, skal få adgang til å avgi stemme, dersom det foregår stemmegivning til sametingsvalget i vedkommende stemmelokale. Han skal ikke legge stemmeseddelkonvolutten ned i valgurnen, men gi den til stemmestyret. Dette skal legge konvolutten i et særskilt omslag, klebe det til, skrive velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato utenpå og oppbevare det ubrutt.

Foregår det ikke stemmegivning til sametingsvalget i lokalet, skal velgeren vises til et stemmelokale der det mottas stemmer til sametingsvalget.

§ 40 . Framgangsmåten ved stemmegivningen når velgeren antas å lide av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet

Finner stemmestyret grunn til å anta at velgeren lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, skal velgeren ikke legge stemmeseddelkonvolutten ned i urnen, men gi den til stemmestyret. Dette skal legge konvolutten i et særskilt omslag, klebe det til og skrive velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato utenpå og oppbevare det ubrutt. På omslaget skal også gis påtegning om grunnen til at stemmeseddelkonvolutten er lagt til side, og om avgjørelsen er enstemmig. Når stemmegivningen er avsluttet, skal stemmestyret levere omslaget til samevalgstyret, som avgjør om stemmegivningen skal forkastes.

§ 41 . Oppbevaring av valgmateriell i kommuner ved to dagers valg

Når den tid som er fastsatt for stemmegivningen er utløpt, og de velgere som da er til stede i valglokalet, har fått adgang til å avgi stemme, erklærer lederen i valgstyret/stemmestyret stemmegivningen for avsluttet i samsvar med valgloven § 42 første punktum. Foregår stemmegivningen over to dager, fortsetter den til fastsatt tid neste dag. Urnene med stemmesedler og det øvrige valgmateriell skal oppbevares på sikkert sted under betryggende forsegling fra stemmegivningen er slutt første dag og inntil den tar til neste dag. Samevalgstyret kan bestemme at de avgitte stemmesedler til sametingsvalget skal bringes i forseglede urner fra stemmestedet til samevalgstyrets lokaler eller et annet sikkert sted, og oppbevares der på betryggende måte inntil stemmegivningen neste dag eller opptellingen skal begynne. Samevalgstyret kan også bestemme at det øvrige valgmateriell til sametingsvalget samtidig skal bringes fra stemmestedene og oppbevares sammen med urnene inntil stemmegivningen tar til neste dag.

Departementet gir nærmere bestemmelser om forsegling og oppbevaring av valgmateriell etter foregående ledd.

Når stemmegivningen er avsluttet annen dag i kommuner hvor stemmegivningen foregår på flere steder, skal de avgitte stemmer, sammen med den del av samemanntallet som er brukt og stemmestyrets møtebok, snarest mulig bringes til samevalgstyret til videre behandling.

§ 42 . Offentliggjøring av valgresultater eller prognoser

Det er ikke tillatt å offentliggjøre valgresultater eller prognoser, som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den søndag og mandag valget foregår, før tidligst mandag kl. 21.00.

Kapittel 8. Prøving av avgitte stemmer. Opptelling av stemmesedler

§ 43 . Stemmeseddelkonvoluttene

Stemmeseddelkonvoluttene skal være ugjennomsiktige og uten tilfestet eller påsatt merke som nevnt i § 44 andre ledd første og andre punktum. Ved stemmegivning innenfor rikets grenser skal konvoluttene dessuten ha offentlig stempel, samme størrelse, form og være av blå farge.

§ 44 . Stemmesedlene

Stemmesedlene skal være av blått papir.

Stemmesedlene må ikke være merket slik at det framgår hvem velgeren er. De må ikke være påført ord eller tegn som må antas å skulle gi ut trykk for en mening om personer, organisasjoner eller samfunnsspørsmål. Ord eller tegn som kan regnes som forandring i eller forsøk på å forandre stemmeseddelens innhold, eller framheving av innholdet, fører likevel ikke til vraking. Det må heller ikke ligge noe annet enn stemmesedler i konvoluttene, dersom det klart framgår at det er lagt der med vilje eller viser hvem velgeren er.

Trykt stemmeseddel må være som beskrevet i § 24 første ledd, tredje punktum eller § 36 sjuende ledd.

Andre trykte stemmesedler må ikke brukes.

Likestillet med trykking er framstilling på annen mekanisk måte, herunder også maskinskriving.

§ 45 . Velgernes adgang til å endre stemmesedlenes innhold

Rekkefølgen av kandidatnavnene på stemmesedlene regnes slik velgeren har angitt ved markering på stemmeseddelen i samsvar med den anvisningen som skal trykkes på stemmeseddelen. Et kandidatnavn kan strykes ved markering på stemmeseddelen i samsvar med anvisningen nevnt foran.

Velgeren kan ikke gi tilleggsstemme til kandidater som står på den valglisten stemmeseddelen gjelder.

Er samme navn ført opp mer enn en gang gjelder det bare på det første sted i rekkefølgen og strykes på de følgende.

Kandidatnavn som står på en annen valgliste enn den stemmeseddelen gjelder settes ut av betraktning.

Navn på personer som ikke står på noen offisiell valgliste, settes ut av betraktning.

§ 46 . Forkastelse av stemmegivninger og stemmesedler

Stemmegivningen skal forkastes dersom bestemmelsene i § 43 ikke er overholdt.

Stemmeseddelen skal forkastes dersom bestemmelsene i § 44 ikke er overholdt. Uoverensstemmelse mellom godkjent listeforslag og trykt stemmeseddel når det gjelder de tilleggsnavn som kan føres opp på listeforslaget i medhold av § 20 bokstav c første ledd annet punktum, fører ikke til forkastelse.

Det forhold at en stemmeseddel har den farge som er fastsatt for stortingsvalget fører ikke til forkastelse. Det forhold at det i en stemmeseddelkonvolutt for sametingsvalget ligger både en stemmeseddel for sametingsvalget og en stemmeseddel for stortingsvalget fører ikke til at stemmeseddelen for sametingsvalget skal forkastes.

Ligger det flere stemmesedler i en konvolutt, skal alle forkastes dersom de er ulike, men den ene godkjennes, dersom de er enslydende. Gjelder stemmesedlene samme valgliste, men bare en av dem er ulik den offisielle valglisten, skal likevel denne godkjennes og de andre forkastes.

§ 47 . Ansvar for opptelling og valgoppgjør i kretsene

Opptelling og valgoppgjør av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer skjer samlet for hele kretsen hos ett av samevalgstyrene i kretsen. Følgende samevalgstyrer har ansvar for opptelling og valgoppgjør i kretsene:

Valgkrets 1 Varanger: Unjárga-Nesseby kommune. Valgkrets 2 Tana: Deatnu-Tana kommune. Valgkrets 3 Karasjok: Karášjohka-Karasjok kommune. Valgkrets 4 Kautokeino: Guovdageaidnu-Kautokeino kommune. Valgkrets 5 Porsanger: Porsanger kommune. Valgkrets 6 Alta/Kvalsund: Alta kommune. Valgkrets 7 Nord-Troms: Gáivuotna-Kåfjord kommune. Valgkrets 8 Midt-Troms: Tromsø kommune. Valgkrets 9 Sør-Troms: Skånland kommune. Valgkrets 10 Nordre Nordland: Narvik kommune. Valgkrets 11 Midtre Nordland: Fauske kommune. Valgkrets 12 Sørsameområdet: Steinkjer kommune. Valgkrets 13 Sør-Norge: Oslo kommune.

§ 48 . Prøving av valgtingsstemmegivninger og forhåndsstemmegivninger hos samevalgstyrene

Når stemmegivningen på valgtinget er slutt skal samevalgstyret omgående prøve stemmegivninger avgitt i medhold av § 38, § 39 og § 40. Blir en valgtingsstemmegivning godkjent, skal omslaget åpnes og stemmeseddelkonvolutten legges uåpnet sammen med stemmeseddelkonvoluttene for ordinære stemmer avgitt på valgtinget.

Samevalgstyret undersøker om de velgere som har avgitt stemme i en annen stemmekrets enn der de er manntallsført, har adgang til å stemme. Har velgeren ikke stemt i den kretsen hvor vedkommende er manntallsført, settes et kryss eller annet tydelig merke ved navnet i samemanntallet, og stemmeseddelkonvolutten tas ut av omslaget og legges ned i en valgurne. I motsatt fall forkastes stemmegivningen og omslaget forvares uåpnet. En stemmegivning skal forkastes dersom omslaget, jf. § 38 første ledd andre punktum, ikke er klebet igjen. Har velgeren levert flere stemmegivninger etter § 38 første ledd andre punktum, skal alle stemmegivningene forkastes. Dersom ikke noe annet følger av reglene her, jf. § 49 første ledd andre punktum, skal de forkastede stemmegivningene oppbevares inntil valgresultatet er endelig.

Når valgstyret har prøvd forhåndsstemmene til stortingsvalget i medhold av valgloven § 47, skal valgstyrets leder, dersom valgstyret ikke også er samevalgstyre, sørge for at stemmeseddelkonvolutter med forhåndsstemmegivninger for sametingsvalget legges i en forseglet pakke eller konvolutt og uåpnet umiddelbart oversendt til samevalgstyrets leder. Ligger det i en omslagskonvolutt flere stemmeseddelkonvolutter for sametingsvalget skal valgstyret hefte disse sammen og sende dem samlet. Sammen med stemmeseddelkonvoluttene skal følge en kopi av den listen over mottatte forhåndsstemmer valgstyrets leder fører i medhold av valgloven § 34 nr. 4 andre ledd første punktum. Har velgeren avgitt forhåndsstemme bare til sametingsvalget, oversendes omslagskonvolutten med stemmeseddelkonvolutten og valgkortet til samevalgstyret. Valgstyret oversender mottatte omslagskonvolutter med forhåndsstemmer til sametingsvalget til samevalgstyret, jf. § 29 bokstav e. Dersom forhåndsstemmegivninger til stortingsvalget må forkastes på grunn av formelle feil, skal valgstyret underrette samevalgstyret om dette, dersom velgeren også har avgitt forhåndsstemme til sametingsvalget.

Forhåndsstemmene kan legges fram for godkjenning etter hvert som de kommer inn til samevalgstyret. Stemmeseddelkonvoluttene for forhåndsstemmegivningene skal ikke nummereres. Så langt det er mulig foretar samevalgstyret avkryssing i samemanntallet ved navnet til velger som har avgitt forhåndsstemme, når stemmegivningen har kommet inn til samevalgstyret før valgtinget åpner. De forhåndsstemmegivningene som har kommet inn innen fristen, jf. § 26 andre ledd, og som det ikke er blitt krysset av for før valgtinget åpnet, kan først legges fram for godkjenning etter at stemmegivningen er avsluttet på valgtinget. En forhåndsstemmegivning til sametingsvalget anses innkommet i rett tid dersom den er kommet inn til valgstyret innen fristens utløp.

En forhåndsstemmegivning godkjennes ikke med mindre de fastsatte vilkårene er oppfylt. Det forhold at en forhåndsstemmegivning ikke er sendt i samsvar med § 29 bokstav f, fører ikke til forkasting med mindre noe tyder på at omslagskonvolutten har vært åpnet. En forhåndsstemmegivning skal ikke forkastes av den grunn at velgeren er avgått ved døden etter at stemmegivningen på valgtinget tok til.

Har en velger avgitt forhåndsstemme flere ganger, godkjennes den forhåndsstemmegivningen som kommer først fram til samevalgstyret dersom den er i forskriftsmessig stand. Framgår det av forhåndsstemmegivningene i hvilken rekkefølge de er avgitt, og den sist avgitte er i forskriftsmessig stand, godkjennes denne dersom de tidligere avgitte stemmegivningene må forkastes på grunn av formelle feil.

Har en velger avgitt forhåndsstemme, og det er satt kryss i samemanntallet ved velgerens navn, jf. fjerde ledd, skal velgerens stemmegivning på valgtinget avgitt etter § 38 eller § 39 forkastes. Har en velger avgitt forhåndsstemme uten at det er satt kryss i samemanntallet ved velgerens navn, jf. fjerde ledd, skal forhåndsstemmegivningen forkastes dersom velgeren også har avgitt valgtingsstemme etter § 37 eller § 38.

Dersom en velger har avgitt en eller flere forhåndsstemmer som alle forkastes, godkjennes stemmegivning som er avgitt på valgtinget, hvis denne er i forskriftsmessig stand. I så fall tas stemmeseddelkonvolutten ut av omslaget, jf. § 38 og § 39. For øvrig gjelder andre ledd fjerde og sjette punktum tilsvarende. Dersom en forhåndsstemmegivning til stortingsvalget blir forkastet på grunn av forhold som nevnt i valgloven § 47 sjuende ledd, skal også forhåndsstemmegivningen til sametingsvalget forkastes. Det samme gjelder dersom det ikke ligger ved valgkort i de tilfeller hvor velgeren kun har avgitt stemme til sametingsvalget.

Når en forhåndsstemmegivning er godkjent, settes et kryss ved velgerens navn i samemanntallet. Samevalgstyret avgjør om avkryssing i samemanntallet skal skje manuelt eller ved hjelp av maskinelle hjelpemidler.

Godkjente forhåndsstemmegivninger oversendes fortløpende det samevalgstyret i kretsen som har ansvar for opptellingen.

Ligger det i en omslagskonvolutt flere stemmeseddelkonvolutter, åpner samevalgstyret disse konvoluttene og legger alle stemmesedlene ulest inn i en stemmeseddelkonvolutt, som overføres samevalgstyret med ansvar for opptellingen i kretsen. Om noen av stemmesedlene skal godkjennes, avgjøres etter reglene i § 46.

Er stemmegivningen ikke godkjent, eller er velgeren ved samevalgstyrets kjennelse nektet stemmerett, jf. § 40, skal mottatte omslagskonvolutter så vidt mulig forvares uåpnet. Blir en forhåndsstemmegivning som er oversendt i medhold av tredje ledd første punktum forkastet, skal stemmeseddelkonvolutten forvares uåpnet.

§ 49 . Bokføring. Innsending av valgmateriell til det samevalgstyre som har ansvar for opptelling og valgoppgjør i kretsen.

Når det enkelte samevalgstyre har foretatt prøving av mottatte stemmegivninger, jf. § 48, skal resultatet, samt resultat fra konvoluttoppgjøret i kommunen føres inn i en valgbok. Alle stemmegivninger, de valgkort som er omtalt i § 48 tredje ledd, 4. punktum, alle innkomne omslagskonvolutter etter § 29 bokstav e, innkomne klager og anmerkninger til gjennomføringen av valget skal, sammen med avskrift av valgboken, umiddelbart sendes det samevalgstyret som har ansvar for opptelling og valgoppgjør i kretsen.

Samevalgstyret i den enkelte kommune skal sørge for at stemmegivningene blir sendt omgående, og på hurtigst betryggende måte, til det samevalgstyret i kretsen som har ansvar for opptellingen. Stemmegivningene skal være sendt senest innen onsdag etter valgdagen kl. 15. Samtlige stemmeseddelkonvolutter skal sendes uåpnet.

§ 50 . Foreløpig opptelling

Foreløpig opptelling foretas særskilt for stemmer avgitt på valgtinget og stemmer avgitt på forhånd. Opptellingen skal skje samlet for alle kommunene i kretsen under ett.

Det samevalgstyret som har ansvar for opptellingen i kretsen, jf. § 47, skal foreta foreløpig opptelling av forhåndsstemmegivningene. Foreløpig opptelling av forhåndsstemmegivningene skal senest begynne fire timer før stemmegivningen er avsluttet ved samtlige stemmelokaler i kretsen. Før foreløpig opptelling av forhåndsstemmegivninger begynner skal samevalgstyret legge en del forhåndsstemmegivninger, som tas ut ved et tilfeldig utvalg, til side. Sammen med de stemmegivningene som legges til sides legger samevalgstyret også de forhåndsstemmegivningene som kommer inn til samevalgstyret etter at opptellingen har begynt. Antallet som legges til side må være tilstrekkelig stort til at de forhåndsstemmegivningene som kommer inn til samevalgstyret etter at opptellingen har begynt forblir anonyme ved opptellingen.

Det samevalgstyret som har ansvar for opptellingen i kretsen, jf. § 47, skal foreta foreløpig opptelling av valgtingsstemmegivningene umiddelbart etter at valgmateriellet er mottatt fra samevalgstyrene.

Er det grunn til å anta at en avgitt stemme må forkastes på grunn av stemmeseddelkonvoluttens beskaffenhet, jf. § 43, legges konvolutten uåpnet til side. Er det grunn til å anta at en stemmeseddel må forkastes, jf. § 44 og § 46, legges innholdet tilbake i konvolutten. Er dette ikke mulig, legges vedkommende stemmeseddel/-sedler til side.

De øvrige stemmesedler ordnes i grupper, hver valglistes sedler for seg. For hver valgliste ordnes stemmesedlene i grupper for urettede og rettede stemmesedler (stemmesedler som er ulik vedkommende offisielle valgliste). Deretter telles stemmesedlene innen hver gruppe, og en finner det samlede antall stemmesedler for hver gruppe. Stemmesedlene for hver gruppe legges i spesielle konvolutter. Utenpå konvoluttene skrives hvilken valgliste stemmesedlene i konvolutten tilhører, hvor mange stemmesedler konvolutten inneholder og om disse er rettet eller urettet.

§ 51 . Endelig opptelling

Stemmeopptellingen foretas særskilt for stemmer avgitt på valgtinget og stemmer avgitt på forhånd. Opptellingen skal skje samlet for alle kommunene i kretsen under ett.

Opptellingen foretas av de personer og på den måten samevalgstyret med ansvar for opptellingen har bestemt, og under samevalgstyrets tilsyn.

En finner hver listes stemmetall ved å telle hvor mange stemmesedler som kommer listen til gode.

Må det gjøres avbrudd i opptellingen, skal det samevalgstyret med ansvar for opptellingen i kretsen sørge for at stemmesedlene og det øvrige valgmateriellet blir oppbevart på helt betryggende måte. Før opptellingen gjenopptas, skal samevalgstyret påse at det ikke er foretatt noe urettmessig med valgmateriellet.

Kapittel 9. Valgoppgjøret

§ 52 . Opptelling m.m.

Det samevalgstyret i kretsen som har ansvar for opptellingen skal uten opphold foreta valgoppgjør for kretsen.

§ 53 . Fordeling av mandatene

Samevalgstyret som har ansvaret for opptelling legger sammen valglistenes stemmetall i alle kommunene. Deretter fordeles representantplassene på valglistene i forhold til deres stemmetall på følgende måte:

Det føres opp de kvotienter som framkommer når hver listes stemmetall etter hvert divideres med 1,4, 3 og 5. Hvert stemmetall skal divideres et antall ganger som svarer til det største antall representanter listen kan ventes å få. Den første representantplassen tilfaller den listen som har den største kvotienten. Den andre representantplassen tilfaller den listen som har den nest største kvotienten. Den tredje representantplassen tilfaller den listen som har den tredje største kvotienten.

Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har største stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning, hvilken liste representantplassen skal tilfalle.

§ 54 . Kåring av representantene

Når det er avgjort hvor mange representantplasser hver liste skal ha, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik:

En teller først bare de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen er valgt. Skal listen ha to representanter, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer sammenlagt ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en, dersom listen skal ha tre representantplasser. Navn på personer som ikke er valgbare, settes ut av betraktning ved opptellingen, og de etterfølgende kandidatene rykker opp. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen.

Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantplassene besettes ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt foran for representantene.

§ 55 . Bokføring av valgresultatet. Innsending av valgmateriell til Sametingets valgnemnd

Når opptellingen av stemmene og valgoppgjøret er avsluttet, skal leder av det samevalgstyret som har ansvar for opptellingen i kretsen føre inn i valgboken stemmetallene for valglistene, med opplysning om hvordan stemmetallene for hele valgkretsen fordeler seg på stemmer avgitt på valgtinget og stemmer avgitt på forhånd. Videre skal innføres beregningen av det antall representanter som tilfaller hver liste, og hvem som etter reglene i § 54 er valgt til representanter og vararepresentanter. Alle medlemmer av det samevalgstyret som har ansvaret for opptellingen i kretsen skal underskrive boken.

Samevalgstyret skal deretter omgående sende i forseglet pakke til Sametingets valgnemnd en bekreftet avskrift av det som er bokført på valgtinget og på stemmestedene, de valgkort som er omtalt i § 48 åttende ledd, fjerde og femte punktum, alle innkomne omslagskonvolutter for forhåndsstemmer etter § 29 bokstav e), innkomne klager og anmerkninger til gjennomføringen av valget, og de stemmesedler samevalgstyret har forkastet eller som er innlevert til samevalgstyret i medhold av § 39 eller § 40.

§ 56 . Fullmakt for de valgte representantene

Sametingets valgnemnd utferdiger fullmakt for de valgte representanter og vararepresentanter. Representantene nevnes i den rekkefølge som framgår av § 53 og § 54. For vararepresentantene angis hvilke representanter de i tilfelle skal erstatte, samtidig som det angis i hvilken rekkefølge de er valgt.

Fullmakten underskrives av alle medlemmene av valgnemnda og sendes til første representant, jf. § 54 andre ledd andre punktum. Samtidig underrettes de øvrige valgte representanter og vararepresentanter om valgutfallet.

Departementet kan gi nærmere regler om formen på sametingsrepresentantenes fullmakter.

§ 57 . Utgår.

§ 58 . Oppbevaring av stemmesedlene

De stemmesedler samevalgstyret med ansvar for opptellingen i kretsen har mottatt, jf. § 48 og § 51, skal oppbevares på et sikkert sted under betryggende forsegling, til valgperioden er utløpt. De skal deretter brennes eller tilintetgjøres på annen sikker måte.

§ 59 . Melding om mottatt valg

En valgt representant eller vararepresentant, som ikke har plikt å motta valget og som ikke har forspilt sin rett til å unnslå seg, jf. § 22, skal innen tre dager etter å ha mottatt underretning om valget fra Sametingets valgnemnd, sende skriftlig melding om hvorvidt valget mottas.

Valget anses som mottatt dersom vedkommende ikke i rett tid har sendt slik melding som nevnt i foregående ledd.

Kapittel 10. Flertallsvalg

§ 60 . Vilkårene for flertallsvalg

Valget holdes som flertallsvalg, dersom det i en valgkrets ikke blir innlevert eller godkjent noe listeforslag. Det samme gjelder dersom bare ett listeforslag blir innlevert eller godkjent.

§ 61 . Kunngjøring om flertallsvalg

Sametingets valgnemnd offentliggjør snarest mulig etter at det er blitt klart at valget skal holdes som flertallsvalg, en kunngjøring til velgerne om at valget holdes som flertallsvalg. Kunngjøringen skal gjøre rede for de regler som gjelder for valget.

§ 62 . Stemmegivningen

Velgerne stemmer ved samme stemmeseddel på representanter og vararepresentanter. Stemmesedlene kan inneholde høyst seks navn på personer som er innført i samemanntall i valgkretsen (tre representanter og tre vararepresentanter).

§ 63 . Opptellingen

Opptelling foretas av det samevalgstyret som har ansvar for opptelling i kretsen, jf. § 47. Ved valgoppgjøret teller en først de stemmer som er avgitt på representanter.

Deretter teller en opp de stemmer som er avgitt på vararepresentanter.

Er det på stemmeseddelen ikke skilt mellom representanter og vararepresentanter, anses de tre først oppførte som representanter, og de tre følgende som vararepresentanter. Inneholder stemmeseddelen flere navn som representanter eller vararepresentanter enn tillatt, settes de overskytende navnene som står sist i rekkefølgen ut av betraktning.

Et navn kan bare føres opp en gang på hver stemmeseddel. Er det ført opp flere ganger, gjelder det bare på den første plass i rekkefølgen og strykes på de følgende.

§ 64 . Valgoppgjør

Det samevalgstyret som har ansvar for opptellingen i kretsen skal uten opphold holde valgoppgjør for hele kretsen.

De tre kandidatene som har fått flest stemmer sammenlagt i kretsen som representanter er valgt som representanter i rekkefølge etter stemmetall. De tre som deretter har fått flest stemmer når en teller representantstemmer og vararepresentantstemmer under ett er valgt til vararepresentanter i rekkefølge etter stemmetall.

Hvis flere kandidater har fått samme stemmetall avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning.

Navn på personer som ikke er valgbare settes ut av betraktning.

Bestemmelsene i § 55 – § 59 gjelder tilsvarende ved flertallsvalg.

§ 65 . Bokføring

I valgboken bokføres resultatet av opptellingen etter § 63 og § 64.

Samevalgstyret skal deretter omgående sende inn til Sametingets valgnemnd i forseglet pakke det materiell som er omhandlet i § 55.

Samevalgstyrene skal omgående sende i forseglet pakke til leder av samevalgstyret med ansvar for opptellingen det materiell som er omhandlet i § 49.

Kapittel 11. Klager over samevalgstyrets avgjørelser og forberedelsen av valget. Ugyldig valg

§ 66 . Klager over samevalgstyrets kjennelser

Samevalgstyrets kjennelser om stemmerett (innføring i samemanntall) og om adgang til å avgi stemme (etter § 39 og § 40) kan påklages til Sametinget. Klagerett har den som kjennelsen går imot, og enhver annen som står innført i samemanntallet i vedkommende kommune.

Skriftlig klage må være kommet inn til Sametingets administrasjon til slik tid at Sametinget kan ta stilling til klagen i forbindelse med prøvingen av representantenes fullmakter.

§ 67 . Klager over forberedelsen og gjennomføringen av valget

Klager i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av valg sendes til Sametinget. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende valgkrets.

§ 66 andre ledd gjelder tilsvarende for klager etter denne paragraf.

§ 68 . Ugyldig stemmegivning

når bestemmelsene om oppsetting av samemanntallet er satt til side, såsom når samemanntallet ikke har vært utlagt lenge nok, eller utleggingen ikke har vært kunngjort. Manglende underretning etter § 9, § 11 og § 13 er ikke ugyldighetsgrunn, når valget er holdt på annen tid enn loven gir adgang til, eller når forskriftene om hvordan valget skal forberedes og styres, er satt til side, når en stemmemottaker ved forhåndsstemmegivning har gjort seg skyldig i feil eller forsømmelse, eller en forhåndsstemme ikke er nådd fram som følge av forsømmelse fra stemmemottakeren eller en tilsatt i statens postselskap, når forskriftene om framgangsmåten på valgtinget er overtrådt, såsom når stemmegivningen, eller behandlingen eller opptellingen av stemmesedlene er foregått på uriktig måte, eller velgerne ikke har fått rimelig tid til å avgi stemme, når det er truffet en uriktig avgjørelse om innføring eller strykning i samemanntallet, eller om gyldigheten av en stemmeseddel, når noen som ikke står i samemanntallet har avgitt stemme, eller noen har avgitt stemme mer enn en gang, når noen på straffbar måte har søkt å skaffe seg innflytelse på valget, når trykt stemmeseddel er forkastet i henhold til bestemmelsene i § 46, jf. § 44, og grunnen til forkastelsen ikke er framkommet som følge av forsettlig handling.

§ 69 . Ugyldig valgoppgjør

Sametinget skal – når vilkårene i § 71 foreligger – kjenne valgoppgjøret for en valgkrets ugyldig, dersom det er inntruffet feil ved oppgjøret foretatt av det samevalgstyret som har ansvar for opptellingen i kretsen. Det samme gjelder dersom utfallet av stemmegivningen i en kommune, som er lagt til grunn for oppgjøret, er kjent helt eller delvis ugyldig i medhold av § 68.

§ 70 . Sametingets kompetanse til å prøve stemmegivning og valgoppgjør av eget tiltak

Sametingets adgang til å kjenne utfallet av stemmegivningen eller valgoppgjøret ugyldig i medhold av § 68 og § 69 er ikke avhengig av at det er inngitt klage etter § 66 eller § 67.

§ 71 . Vilkårene for at feil skal tillegges betydning

Alle de feil som er omhandlet i § 68 og § 69 er ugyldighetsgrunner dersom det kan antas at de har hatt innflytelse på utfallet av valget.

Valget kjennes ikke ugyldig i videre utstrekning enn feilen medfører.

§ 72 . Retting av feil

Kan virkningen av en feil som er omhandlet i § 68 og § 69 avhjelpes ved opptelling av innleverte stemmesedler, ved sammenlegging av stemmer, ved annen fastsetting av valgutfallet eller ved loddtrekning skal dette gjøres, enten av Sametinget selv, eller ved at det påbys nytt valgoppgjør.

§ 73 . Vilkårene for omvalg

Når Sametinget kjenner valgoppgjøret i en valgkrets helt eller delvis ugyldig etter § 68 og § 69, og dessuten underkjenner resultatet av stemmegivningen i en kommune, påbyr det omvalg i kommunen, dersom feilen ikke lar seg rette på noen av de måter som er omhandlet i § 72. Sametinget kan likevel – når det påbyr omvalg i en eller flere kommuner i en valgkrets – også bestemme at det skal holdes omvalg i de øvrige kommuner i valgkretsen når særlige forhold tilsier det. I så fall underkjenner Sametinget resultatet av stemmegivningen i hele valgkretsen.

§ 74 . Gjennomføring av omvalg

Ved omvalg brukes samemanntallet fra det opprinnelige valget, rettet på den måten som er bestemt i § 13 første ledd. Dessuten skal valgstyret innføre de som feilaktig var utelatt ved det opprinnelige valget, og stryke dem som feilaktig var tatt inn i manntallet, i henhold til avgjørelser etter § 68. Endringer i manntallet som nevnt i foregående punktum kan bare skje ved kjennelse, jf. § 12.

Er valget kjent ugyldig fordi lovens regler om utarbeidelse av samemanntallet ikke er fulgt, skal arbeidet med dette gjenopptas, med sikte på å bringe samemanntallet i samsvar med reglene. Rett til å bli innført har i dette tilfellet – i samsvar med lovens regler – alle de som skulle ha vært innført i samemanntallet ved det opprinnelige valget, og som ikke seinere har tapt stemmeretten. Samevalgstyret stryker dem som innen omvalget krever seg strøket av samemanntallet.

Ved omvalg kan det fastsettes kortere frister for istandbringelse av samemanntallet og forberedelsen av valget.

For øvrig gjelder ved omvalget reglene i kap. 6-10 tilsvarende.

§ 75 . Ikke valgbare er blitt valgt

Er noen blitt valgt til representant eller vararepresentant uten å være valgbar, skal denne feilen avhjelpes på en av de måter som er nevnt i § 72.

Kapittel 12. Nytt valgoppgjør i valgperioden

§ 76 . Nytt valgoppgjør

Sametinget skal påby nytt valgoppgjør hvis en representantplass i Sametinget, etter at vararepresentanten eller vararepresentantene i tilfelle er rykket opp, blir ubesatt eller uten vararepresentant som kan møte. Dette gjelder både når det er valgt noen som har unnslått seg for å motta valg, jf. § 59, og når ledighet oppstår på grunn av omstendigheter som inntreffer etter valget.

§ 77 . Fritak og uttreden

Medlemmer av Sametinget som ikke kan skjøtte sine plikter i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet, kan av Sametinget etter søknad fritas fra vervet for en bestemt tid eller for resten av valgperioden.

Medlemmer som mister stemmeretten etter Grunnloven § 53, eller som blir ansatt i Sametingets administrasjon, trer ut av Sametinget for resten av valgperioden.

Kapittel 13. Forskjellige bestemmelser

§ 78 . Frister

I frister som etter disse bestemmelser er fastsatt til et bestemt antall dager før valgdagen, regnes ikke med den valgdag som er fastsatt av Kongen og den foregående dag. Ender fristen på en helligdag, regnes den å løpe ut den nærmest etterfølgende hverdag.

Faller en dato, som etter disse bestemmelser er utgangspunktet for en frist, på en helligdag, begynner vedkommende frist å løpe fra nærmest påfølgende hverdag. Faller en dato, som etter disse bestemmelser er avslutningen av en frist, på en helligdag, anses vedkommende frist å løpe ut den sist foregående hverdag.

Bestemmelsene i andre ledd gjelder tilsvarende i de tilfelle hvor en dato, som er det tidligste eller seneste tidspunkt for noen handling etter disse bestemmelser, faller på en helligdag.

Mot oversitting av frister etter disse bestemmelser kan det ikke gis oppreising.

§ 79 . Offentlige tjenestemenns medvirkning ved forberedelsene og gjennomføringen av valget

Alle offentlige tjenestemenn plikter, så langt deres offentlige stilling setter dem i stand til det og hensynet til andre lovbestemte gjøremål ikke blir tilsidesatt, å gi valgmyndighetene de opplysninger de måtte kreve til bruk ved føringen av samemanntallet, og ellers ved forberedelsene og gjennomføringen av valget.

§ 80 . Valgstatistikk

Etter nærmere bestemmelse av departementet plikter det samevalgstyret som har ansvar for opptellingen i den enkelte krets og Sametingets valgnemnd å gi de oppgaver angående valget som til enhver tid finnes ønskelig for utarbeidelse av offisiell valgstatistikk.

§ 81 . Oppbevaring av samemanntallet

Etter at klagefristen er utløpt og valgoppgjøret er godkjent, skal samemanntallet oppbevares på betryggende måte slik at uvedkommende ikke får tilgang til manntallet.

§ 82 . Tilgang til samemanntallet

til tjenestlig bruk for offentlig tjenestemann når det er påkrevd av hensyn til tjenesten til forskere, herunder til bruk for statistisk bearbeidelse i vitenskaplig øyemed, når det foreligger samtykke fra Sametinget til andre, når det foreligger samtykke fra Sametinget.

§ 83 . Taushetsplikt

Den som er gitt adgang til det avkryssede samemanntallet eller avskrift av dette, plikter å bevare taushet om hvilke enkeltpersoner som har avgitt stemme eller unnlatt å avgi stemme.

Den som i kraft av disse bestemmelser får kjennskap til hvordan enkeltpersoner har stemt, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til dette.

§ 84 . Utgiftene ved Sametingsvalget

Alle kommuner gis et grunnbeløp på kr 1.750, uansett antall personer registrert i kommunens samemanntall. Kommunene gis et beløp på kr 30 pr. person registrert i samemanntallet.

Statskassen dekker utgifter de samevalgstyrer som er ansvarlige for opptellingen i kretsene har med kr 15,- pr. registrert i samemanntallet i kretsen.

Statskassen dekker utgiftene til Sametingets valgnemnds virksomhet for så vidt gjelder gjøremål fastsatt i disse valgreglene, og i samsvar med det som følger av disse valgreglene. Departementet kan – i samråd med Sametinget – sette en ramme for de utgifter som skal dekkes i medhold av første punktum, og kan stille et tilsvarende beløp til disposisjon for Sametinget til dekning av utgiftene.

§ 85 . Nominasjon

Dersom et politisk parti som er registrert etter valglovens § 17 holder møte for å nominere kandidater til Sametinget i samsvar med reglene i denne paragrafen har de utsendingene som deltar i møtet krav på skyss- og kostgodtgjørelse etter regulativet for reiser innenlands for statens satser. Det samme gjelder organisasjoner og partier registrert etter § 17 i denne forskriften. Sametinget avgjør eventuelle tvilsspørsmål om hvorvidt en organisasjon skal anses som samisk hovedorganisasjon etter første ledd første punktum. Tilsidesettelse av reglene her bevirker ikke i noe tilfelle at nominasjonen er ugyldig. Det kan kun avholdes ett nominasjonsmøte pr. valgkrets. Møtet holdes innen grensene for vedkommende valgkrets. Møtet organiseres og sammenkalles av det organ vedkommende organisasjon/parti selv bestemmer. Kun personer som antas å ha stemmerett ved valget kan delta som utsendinger på nominasjonsmøte. Vedkommende organisasjon/parti bestemmer selv hvordan utsendingene fra kommunene skal velges/utpekes, innenfor de rammer som følger av bokstav d og f. Antall utsendinger fra den enkelte kommune til nominasjonsmøtet beregnes på grunnlag av organisasjonens/partiets stemmetall i kommunen ved sist foregående valg på følgende måte: Inntil 50 stemmer: 1 utsending For overskytende antall stemmer inntil 1.050: 1 utsending for hvert påbegynte 200 For overskytende antall stemmer inntil 4.050: 1 utsending for hvert påbegynt 500 For eventuelt overskytende antall stemmer: 1 utsending for hvert påbegynt 1.000 Dersom det fra en kommune blir valgt flere utsendinger enn det som framgår av pkt. f, mister det overskytende antall utsendinger retten til godtgjørelse. Dersom organisasjonen/partiet ikke stilte liste ved det sist foregående valg beregnes antall utsendinger på grunnlag av forventet stemmetall ved det valget nominasjonen gjelder. Det er et vilkår at antall utsendinger ikke vesentlig overstiger det antall organisasjonen/partiet skulle hatt når en legger til grunn det stemmetall som oppnås ved det valget nominasjonen gjelder. Uoverensstemmelse mellom antall valgte utsendinger og det antall som skulle vært valgt på grunnlag av oppnådd stemmetall fører ikke til at utsendingene mister retten til godtgjørelse, forutsatt at det finnes antakelig at organisasjonen/partiet har handlet ut fra et forsvarlig skjønn. Nominasjonsutsendingene utferdiger reiseregninger som attesteres av en representant for vedkommende organisasjon/parti og sendes sammen med nødvendig dokumentasjon samlet til den myndighet som skal foreta anvisning. Regningene sendes slik: Fra valgkretsene Varanger, Tana, Karasjok, Kautokeino, Alta/Kvalsund og Porsanger: Til fylkesmannen i Finnmark. Fra valgkretsene Nord-Troms, Midt-Troms og Sør-Troms: Til fylkesmannen i Troms. Fra valgkretsene Nordre Nordland og Midtre Nordland: Til fylkesmannen i Nordland. Fra valgkretsene Sørsameområdet og Sør-Norge: Til departementet.

II

Ikrafttreden og oppheving av tidligere forskrift

Denne forskrift trer i kraft straks.

§ 85 bokstav a, første ledd, siste punktum gis virkning fra 1. september 2000.

Forskrift av 28. februar 1997 nr. 152 om valg av sameting oppheves i sin helhet.