Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning.

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder for kommuner og fylkeskommuner.

§ 2 . Reglement for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning

Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, herunder også metoder og rutiner ved opptak av lån. Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål.

§ 3 . Nærmere om reglementet

Formålet med forvaltningen Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Finansiell risiko Risikospredning Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter(e) av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter(e) følger opp de fastlagte regler for forvaltning.

§ 4 . Rutiner

Kommunestyret eller fylkestinget skal påse at det i kommunen eller fylkeskommunen er etablert betryggende rutiner for å vurdere finansiell risiko og å håndtere slik risiko så lenge kommunen eller fylkeskommunen er eksponert for risiko som nevnt.

§ 5 . Kvalitetssikring

Kommunestyret eller fylkestinget skal la uavhengig kompetanse vurdere rutinene som er etablert i henhold til § 4 og reglementet for finansforvaltningen, jf. § 2 og § 3.

§ 6 . Ikrafttredelse

Forskriften gjelder fra 1. april 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 13. januar 1993 nr. 4034 om adgang til å foreta disposisjoner som innebærer valutarisiko. Kommuner og fylkeskommuner gis frist til 31. desember 2001 med å tilfredsstille forskriftens krav til reglement for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, jf. § 2, § 3 og § 5.

Generelle merknader

Lovbestemmelsen (I) Merknader til de enkelte paragrafer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (II).

I. Lovbestemmelsen

« § 52 Finansforvaltning Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.»

II. Merknader til de enkelte paragrafer

Begrepet «kommuner» omfatter her kommuner og fylkeskommuner samt kommunale foretak (KF), kommunale bedrifter (jf. kommuneloven § 11) og interkommunale sammenslutninger (jf. kommuneloven § 27). Begrepet kommunestyre omfatter kommunestyre og fylkesting.

Til § 1

Forskriften gjelder for kommuner og fylkeskommuner.

Til § 2

Kommunestyret har det overordnede ansvar for kommunens finansforvaltning. Den kommunale administrasjonen er ansvarlig overfor kommunestyret for at forvaltningen skjer på en betryggende måte. Dette gjelder uavhengig av om oppgaven utføres av administrasjonen selv, eller som en tjeneste administrasjonen kjøper i markedet. Det er nødvendig at administrasjonen har klare fullmakter fra kommunestyret å forholde seg til i den løpende finansforvaltningen. Kommunestyret skal derfor selv fastsette nærmere regler for kommunens finansforvaltning. Reglementet for finansforvaltningen vil også sikre at den kommunale administrasjonen forvalter midlene i tråd med Kommunestyrets ønske. Kommunestyret bør som øverste kommunale organ innenfor kommunelovens rammer avveie forhold som avkastning, risiko og likviditet i kommunens finansforvaltning.

Med finansforvaltning siktes det til rutiner for forvaltning av finansielle aktiva og metoder/rutiner ved opptak av lån/inngåelse av leasingavtaler mv. samt forvaltning av gjeldsporteføljen.

Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges spesielt stor vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, herunder også metoder og rutiner ved opptak av lån. Plassering av langsiktige finansielle aktiva som forvaltes atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål.

Etter Kommuneloven § 52 nr. 3, skal kommuner ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Med dette menes at det til enhver tid skal være ledig likvider til å dekke utbetalinger. Kommunens midler (finansielle aktiva) kan derfor ikke i sin helhet benyttes til plasseringer i verdipapirer uten tilstrekkelig likviditet. Kommunen må vurdere hvor mye likvide midler som er nødvendig for å dekke utbetalinger. Loven gir ikke adgang til å låne likviditet dersom behovet for likviditet skyldes at driftslikvider er bundet opp ut over forfall for forpliktelsene. Med likvider menes kontanter, bankinnskudd og verdipapirer med en gjenstående løpetid på 3 måneder eller kortere.

Kommunens ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål må i stor grad være tilgjengelig til den daglige driften av kommunens virksomhet. Det skal derfor legges stor vekt på at midlene forvaltes med sikte på lav finansiell risiko og høy likviditet.

Forvaltning av gjeldsporteføljen er en viktig del av kommunens finansforvaltning. I likhet med de øvrige forvaltningstyper, er det kommunestyrets ansvar å angi hvordan administrasjonen skal håndtere forvaltningen. I tillegg til punktene angitt i forskriftens § 3, kan det eksempelvis være naturlig å ta stilling bl.a. til følgende i denne type forvaltning: regler for beregning av reell lånekostnad, regler for avdekking av valutarisiko, regler for vurdering av motparter, regler for bruk av aktiv forvaltning kontra indeksforvaltning.

Plassering av langsiktige finansielle aktiva som forvaltes atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål skiller seg fra sistnevnte ved at forvaltningen av disse midlene ikke er utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Siden det her er avkastning på lang sikt som er formålet, kan det være naturlig å fokusere mindre på kortsiktige svingninger i markedet. Ved denne forvaltningen vil derfor kommunen kunne godta noe lavere likviditet i bytte mot muligheten for en noe høyere avkastning på lang sikt. Det må likevel ikke tas en finansiell risiko som anses vesentlig, jf. kommuneloven § 52 nr. 3.

Til § 3

Formålet med forvaltningen Generelle begrensninger for forvaltningen Finansiell risiko Risikospredning Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter(e) av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter(e) følger opp de fastlagte regler for forvaltning.

Formålet med forvaltningen

Kommunestyret bør gi en generell fremstilling av formålet med kommunens finansforvaltning. Det bør også gis en tilsvarende fremstilling av formålet med forvaltning av de enkelte forvaltningstyper.

Generelle begrensninger for forvaltningen

Kommunestyret skal vurdere generelle begrensninger for forvaltningen. Med dette menes begrensninger på hvor stor del av kommunens finansielle midler som kan plasseres i en angitt aktiva. Plassering i eksempelvis aksjemarkedet bør begrenses til en angitt prosentdel av kommunens samlede finansielle midler. Konsentrasjon av enkelt aktiva kan medføre vesentlig finansiell risiko. Kommunestyret bør derfor bestemme hvilke typer av finansielle aktiva/instrumenter som kan benyttes i finansforvaltningen og hvilke begrensninger som skal gjelde for anvendelsen av de ulike aktiva/instrumenter.

Finansiell risiko

Kommuner påtar seg en finansiell risiko ved disposisjoner som gjelder plassering og lån av midler. Kommunenes finansforvaltning skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. Det eksisterer ulike typer av finansiell risiko. Definisjoner av typer av finansiell risiko er gitt i figur 1. Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at låntaker, eller motparten i en derivatkontrakt, ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Markedsrisiko Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert, herunder: Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode. Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk risiko i aksjemarkedet (generell markedsrisiko) Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle – både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet – både på kort og lang sikt. Figur 1 Typer av finansiell risiko

Finansiell risiko er knyttet til usikkerhet om den framtidige verdien av plasseringen eller forpliktelsen i forhold til verdien på plasseringstidspunktet, eller tidspunkt for avtaleinngåelse. Det vil ofte være en samvariasjon mellom grad av risiko og avkastningspotensialet på plasseringen. Risikospredning er i denne sammenheng viktig. Krav til risikospredning skal utgjøre en del av kommunens finansforvaltningsreglement, jf. nedenfor.

Risikospredning

Det skal i kommunens finansforvaltningsreglement angis krav til risikospredning. Risikospredning oppnås ved fordeling på flere aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere. Risikospredning reduserer den finansielle risiko ved å gi en mer stabil og forutsigbar avkastning over tid.

Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter(e) av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter(e) følger opp de fastlagte regler for forvaltning.

Det er vesentlig at kommunestyret som kommunens øverste organ med ikke altfor store mellomrom får seg forelagt rapporter fra kommunens administrasjon om hvordan kommunens likvider og lånegjeld forvaltes.

Målsettinger Interne fullmakter Rammer for tillatt risikonivå Krav til avkastning Retningslinjer for rapportering, kontroll og evaluering av gjennomførte disposisjoner.

Til § 5

Rutinene som er etablert for å vurdere finansiell risiko og å håndtere slik risiko skal vurderes av uavhengig kompetanse. Kommunens finansforvaltningsreglement skal også vurderes av uavhengig kompetanse. Med uavhengig kompetanse siktes det til kompetanse som er uavhengig av den kommunale administrasjonen, og dessuten må kompetansen stå fritt i forhold til de miljøer som eventuelt skal forvalte porteføljene. Kompetanse som er nyttet ved utarbeidelse av reglementet vil ikke være uavhengig. Med kompetanse siktes det til faglig kompetanse på finansiell risiko. Slik uavhengig kompetanse kan være kommunerevisjonen, forutsatt at kommunerevisjonen har den nødvendige faglige kompetanse på finansiell risiko. Kommunens finansforvaltningsreglement bør være sentral ved vurderingen av rutinene.

Kommunestyret eller fylkestinget skal påse at rutinene for å vurdere finansiell risiko i de enkelte finanstransaksjonene, blir fulgt opp.

Til § 6

Forskriften trer i kraft 1. april 2001. Valutaforskriften av 13. januar 1993 nr. 4034 oppheves fra samme tidspunkt. Kommuner gis frist til 31. desember 2001 med å tilfredsstille forskriftens krav til reglement for kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, jf. § 2, § 3 og § 5.