Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften).

I

I forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 4a annet ledd skal lyde:

praktikant (trainee), og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Justisdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, au pair, og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet, personell på utenlandsk tog, fly, buss og lastebil i internasjonal trafikk, eller nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag i riket.

§ 7 skal lyde:

Utlending som akter å ta opphold i riket ut over tre måneder uten å ta arbeid, må ha oppholdstillatelse, med mindre unntak er gjort i § 8. Opphold i annet Schengen-land likestilles med opphold i riket, jf. lovens § 6 annet ledd.

Samlet oppholdstid på Schengen-territoriet kan ikke overstige tre måneder i løpet av en periode på seks måneder. Oppholdstiden for utlending som er unntatt fra visumplikt, jf. § 105, løper fra den dato ytre Schengen-grense ble passert. Har utlendingen oppholdstillatelse i annet Schengen-land, løper oppholdstiden fra den dato indre Schengen-grense ble passert. I dette tilfellet skal ikke opphold i det Schengen-land hvor utlendingen har oppholdstillatelse tas med ved beregning av oppholdstiden.

Har utlendingen oppholdstillatelse i annet nordisk land og er borger av et land som er visumfri ved innreise til Norge, jf. vedlegg 3 til denne forskrift, løper oppholdstiden fra den dato norsk grense ble passert. I dette tilfellet skal bare opphold i riket de siste seks måneder tas med ved beregningen av oppholdstiden, jf. den nordiske passkontrolloverenskomsten 12. juli 1957 artikkel 5 annet og fjerde ledd.

For visumpliktig utlending vil den tillatte oppholdstiden fremgå av det visum som er gitt, jf. § 106 a og § 107.

§ 8 første ledd skal lyde:

Nordiske borgere er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jf. lovens § 6 tredje ledd.

personell på utenlandsk tog, fly, buss og lastebil i internasjonal trafikk, nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag i riket.

§ 10 tredje ledd skal lyde:

er nevnt i § 4a annet ledd bokstav d, er nevnt i § 5 første ledd bokstav a, eller er nevnt i § 5 tredje ledd bokstav b.

fra søker som nevnt i § 4a annet ledd bokstav d.

§ 54 femte ledd første punktum skal lyde:

Med mindre søkeren blir bortvist til et første asylland eller land som deltar i samarbeidet i henhold til Dublinkonvensjonen 15. juni 1990, skal den totale livssituasjonen til medfølgende barn klarlegges under intervjuet.

§ 70 siste ledd første punktum skal lyde:

Utlending med norsk utlendingspass og gyldig arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse i Norge er ikke visumpliktig ved reise til annet Schengen-land.

§ 82 skal lyde:

Enhver som kommer til riket, skal straks melde seg for passkontrollen eller, dersom dette ikke har vært mulig, nærmeste politimyndighet for å legitimere sin identitet og gi slike opplysninger som er nødvendig for å fastslå om innreisen vil være lovlig. Enhver som reiser fra riket, er underlagt utreisekontroll og skal ved utreisen melde seg for passkontrollen eller, dersom dette ikke har vært mulig, nærmeste politimyndighet for å legitimere sin identitet, jf. lovens § 23 første ledd. Utlending som ikke omfattes av EØS-avtalen plikter ved utreise å gi slike opplysninger som er nødvendige som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 6 nr. 2 bokstav d.

Meldeplikt etter første ledd gjelder ikke ved passering av indre Schengen-grense, med mindre det foretas grensekontroll av hensyn til den offentlige orden eller statens sikkerhet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 2 nr. 2.

Meldeplikt etter første ledd gjelder ikke for mannskap om bord i skip eller luftfartøy som ikke fratrer sin stilling, jf. § 117.

§ 84 skal lyde:

Fører av luftfartøy i internasjonal trafikk skal senest 48 timer før avgang innhente tillatelse fra Luftfartstilsynet til å lande på annet sted enn godkjent grenseovergangssted. Vedkommende politimester skal samtykke til slik landing, før tillatelse gis.

Ny § 84 a skal lyde:

§ 84 a. Tillatelse til videreflyging

Dersom et luftfartøy har landet på ikke godkjent grenseovergangssted uten tillatelse etter § 84, kan videreflyging bare skje etter tillatelse fra vedkommende politimester.

§ 85 skal lyde:

Inn- og utreise skal skje over godkjente grenseovergangssteder dersom ikke annet er bestemt, jf. lovens § 23 annet ledd. Justisdepartementet fastsetter hvilke grenseovergangssteder som er godkjent. Liste over grenseovergangssteder følger som vedlegg 1 til denne forskrift.

ved passering av indre Schengen-grense, norsk statsborger som kommer til eller reiser fra riket på lystseilas eller som befal eller mannskap på skip eller luftfartøy, utlending som kommer til eller reiser fra riket som befal eller mannskap på skip eller luftfartøy når vilkårene i § 117 annet ledd første og annet punktum eller § 84 er oppfylt, utlending som kommer til eller reiser fra riket på lystseilas. Utlending som ikke er visumpliktig må på forhånd skaffe seg tillatelse til å passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted. Tillatelse gis av vedkommende politimester. For utlending som er visumpliktig gjelder vilkårene i § 111.

Vedkommende politimester kan samtykke i inn- eller utreise over annet sted enn godkjent grenseovergangssted når særlige grunner tilsier det.

Bestemmelsen i annet ledd bokstav a gjelder ikke når det foretas kontroll i samsvar med Schengen-konvensjonen artikkel 2 nr. 2. Svensk og norsk statsborger som er bosatt i grensestrøk mellom Sverige og Norge i følge noteveksling mellom Sverige og Norge 30. august 1917 og finsk og norsk statsborger som kommer inn under Avtale om visse norsk/finske grensespørsmål 4. januar 1983, kan likevel passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted.

§ 87 skal lyde:

Inn- og utreisekontroll skal foretas ved grenseovergangssted på ytre Schengen-grense.

For øvrig kan det foretas inn- og utreisekontroll i enkelttilfeller eller for et bestemt tidsrom på andre steder langs ytre Schengen-grense, på kysten eller fra oppsynsskip i norsk territorialfarvann.

Ved indre Schengen-grense kan det foretas inn- og utreisekontroll for et bestemt tidsrom av hensyn til den offentlige orden eller statens sikkerhet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 2 nr. 2.

Utlendingsdirektoratet treffer beslutning om kontroll etter annet ledd. Politimesteren treffer beslutning om slik kontroll i eget politidistrikt.

Beslutning om kontroll etter tredje ledd treffes av Justisdepartementet. Dersom særlige grunner tilsier det, skal beslutning treffes i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Departementene kan gi nærmere retningslinjer om i hvilke tilfeller og på hvilken måte slikt samråd skal skje. Justisdepartementet kan gi Politidirektoratet fullmakt til å treffe beslutning om kontroll etter tredje ledd. Når særlige grunner taler for det, kan politimesteren treffe beslutning om slik kontroll i eget politidistrikt etter nærmere retningslinjer fastsatt av Justisdepartementet.

§ 88 skal lyde:

Ved innreisekontroll påses at utlending har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24. Det påses også at visumpliktig utlending har visum til Norge, jf. lovens § 24. Ved nordisk yttergrense må det påses at utlending som skal til andre nordiske land har de nødvendige visa, jf. passkontrolloverenskomstens artikkel 6. Det skal, om nødvendig ved nærmere eksaminasjon, bringes på det rene at det ikke foreligger grunn for bortvisning, jf. lovens § 27.

Ved utreisekontroll påses at utlending har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument. For utlending som ikke er omfattet av EØS-avtalen skal det i tillegg foretas slik kontroll som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 6 nr. 2 bokstav d.

Er passkontrollen i tvil om en utlending skal tillates å reise inn i eller ut av riket, skal politimesteren eller den politimesteren bemyndiger kontaktes uten opphold.

§ 90 skal lyde:

På turistskip (cruiseskip) som kommer fra havn utenfor Schengen-territoriet, skal det ved første anløp av norsk havn foretas passasjerkontroll, som kan begrenses til kontroll av passasjerlisten og av passasjerenes reisedokumenter uten personlig fremmøte. Passasjer som forlater skipet for å ta opphold i land eller for å reise gjennom riket, skal innreisekontrolleres på vanlig måte, jf. § 88.

Visumpliktige passasjerer på slike skip kan uten visum foreta kortvarige besøk på land i den havn der skipet ligger. Vedkommende politimester bestemmer rekkevidden av dette området. Ved ilandstigning skal passkontrollen utstede eget landgangsbevis til slike passasjerer. Ved ombordstigning avleveres bevisene til passkontrollen eller, hvis denne ikke er til stede, til skipets fører eller den som er bemyndiget. Bestemmelsene i dette ledd kommer ikke til anvendelse dersom skipets liggetid i havnen overstiger 72 timer.

Når turistskip avgår fra norsk havn til havn utenfor Schengen-territoriet, skal utreisekontrollen ordinært begrenses til at passkontrollen skal avkreve et eksemplar av passasjerlisten der det skal fremgå hvilke passasjerer som har forlatt skipet, og en erklæring fra skipets fører eller den som er bemyndiget om at de øvrige passasjerer følger med skipet ut av riket.

§ 93 trer i kraft fra 25. mars 2001.

§ 94 annet ledd skal lyde:

Passplikten gjelder ikke nordisk statsborger som kommer til riket fra et nordisk land.

§ 99 første ledd skal lyde:

Utlendinger som skal reise gjennom riket i samlet følge eller oppholde seg her i kortere tid i felles øyemed (f.eks. turistselskaper, idrettslag eller foreninger), kan benytte felles pass (kollektivpass). Gruppen kan bestå av inntil 50 personer.

§ 100 første ledd skal lyde:

for å tiltre stilling på skip som ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengen-territoriet, og som godtgjør ansettelse på skipet og har til hensikt å reise direkte til vedkommende havn, som mannskap på skip og som etter fratreden skal returnere til hjemlandet eller reise ut av Schengen-territoriet, og som kan sannsynliggjøre dette ved å forevise billett eller dokumentere tilstrekkelige midler, som mannskap på skip når sjømannen under landlov oppholder seg i den havn der skipet ligger eller når innreise er påkrevd av andre grunner.

§ 104 skal lyde:

Når ikke annet er bestemt, må utlending ha visum for å kunne reise inn i riket, jf. lovens § 25. Visum utstedt av Schengen-land er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperiode, når dette fremgår av visumet.

utlending som har oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land og returadgang til dette landet. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold på utstederlandets territorium. Utlending som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land med sikte på behandling av en søknad om asyl eller opphold, må i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen,

§ 105 bokstav e oppheves.

§ 105 nåværende bokstav b til d blir c til e.

Ny § 106 a skal lyde:

§ 106 a. Nasjonalt visum

Når det er nødvendig av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller internasjonale forpliktelser, kan visum utstedes til søker som ikke fyller vilkårene i § 106. Slikt visum er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperiode. Bestemmelsene i § 104 til § 113 får anvendelse med unntak av § 107 tredje ledd første punktum og § 110 sjette ledd og sjuende ledd annet punktum. Ved utstedelse av nasjonalt visum skal de øvrige Schengen-land underrettes, jf. § 127 a og § 127 b.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om vilkår for utstedelse av nasjonalt visum.

§ 107 skal lyde:

Besøksvisum gis for opphold av bestemt varighet inntil tre måneder. Lengste varighet beregnes etter reglene i § 7 annet ledd. Felles visum, jf. § 109 sjuende ledd, gis for opphold av bestemt varighet inntil 30 dager.

Besøksvisum gis vanligvis for én innreise. Ved særlig behov kan det gis for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et tidsrom av 12 måneder.

Besøksvisum gir innehaveren adgang til innreise og opphold i den angitte tidsperioden i Schengen-land som anerkjenner reisedokumentet og som ikke har reist innvending mot utstedelse, jf. § 110 sjette ledd. Det er en forutsetning at bestemmelsene i lovens § 27 og § 28 ikke får anvendelse. Besøksvisum gir ikke adgang til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i Norge.

Utlending som er i Norge på besøksvisum, og som skal reise ut av Schengen-territoriet, kan av politiet gis visum for ny innreise innen utløpet av den tidsperiode som er gitt i visumet. For innehaver av nasjonalt visum, jf. § 106 a, gjelder tilsvarende ved reise ut av Norge. Returvisum kreves ikke for tilbakereise fra annet nordisk land innen den tid visumet angir. Visum med kortere varighet enn nevnt i første ledd, kan av politiet forlenges inntil maksimal oppholdstid, jf. første ledd og § 106 fjerde ledd.

I besøksvisum fastsettes for siste innreisedag i forhold til besøkets formål. Dato for siste innreisedag skal ikke fastsettes senere enn seks måneder fra vedtak fattes, med mindre særlige grunner tilsier unntak.

§ 108 annet ledd skal lyde:

Når Norge er hovedbestemmelsesstedet på Schengen-territoriet, rettes visumsøknaden til norsk utenriksstasjon eller til annet lands utenriksstasjon som nevnt i § 110 første ledd. Det samme gjelder når Norge er første innreiseland på Schengen-territoriet og det ikke kan avgjøres hvilket av Schengen-landene som er hovedbestemmelsessted.

§ 109 tredje ledd skal lyde:

Søkeren må dokumentere sin identitet ved gyldig reisedokument som kan påføres visum og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jf. også § 129.

§ 109 sjuende ledd skal lyde:

Utlendinger med familiepass, jf. § 98, kollektivpass, jf. § 99 eller annet godkjent felles reisedokument gis felles visum. For utlendinger med kollektivpass er det et vilkår at gruppen består av 5 til 50 personer.

§ 109 åttende ledd første punktum skal lyde:

Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller samtykke i utstedelse av felles visum til personer som har individuelle pass og reiser i gruppe som består av 5 til 50 personer.

§ 110 første ledd første punktum skal lyde:

Når ikke annet er bestemt, avgjøres søknad om visum av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 25 sjette ledd.

§ 110 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:

Utenriksdepartementet kan med Utlendingsdirektoratets godkjenning bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å avgjøre søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Når det med hjemmel i lovens § 25 sjette ledd er inngått avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengen-land, kan myndighet til å innvilge søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum legges til en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengen-land.

Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet og/eller utstedelsesadgang, følger som vedlegg 7 til denne forskrift. Liste over andre Schengen-lands utenriksstasjoner som har innvilgelsesmyndighet, følger som vedlegg 8 til denne forskrift.

Søknad om besøksvisum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse når utlendingen er flyktning, statsløs eller når det er tvil om statsborgerforholdet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Når utenriksstasjonen er i tvil om en søknad om besøksvisum skal innvilges eller avslås, jf. særlig § 106 femte ledd og § 106 a, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Søknad fra utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Nasjonalt visum etter § 106 a kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet.

§ 110 nytt sjette skal lyde:

Søknad om besøksvisum skal forelegges andre Schengen-land til uttalelse når dette følger av retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet.

§ 110 nåværende sjette ledd blir nytt sjuende ledd og skal lyde:

Visum gis ved påtegning i pass eller annet legitimasjonspapir eller ved særskilt dokument, jf. lovens § 25 fjerde ledd. Dersom ett eller flere Schengen-land ikke anerkjenner reisedokumentet eller reiser innvending mot utstedelse, jf. sjette ledd, skal det fremgå av visumet at det ikke er gyldig for disse landene.

§ 110 nåværende sjuende ledd blir nytt åttende ledd.

§ 113 skal lyde:

Visumpliktig utlending som melder seg for passkontrollen uten gyldig visum, kan gis nødvisum (innreisetillatelse) når vilkårene i § 106 er oppfylt, dersom uforutsette og tvingende grunner taler for det. Bestemmelsene i § 107 og § 110 får anvendelse.

Selv om vilkårene i § 106 ikke er oppfylt, kan nødvisum gis i form av nasjonalt visum, jf. § 106 a, dersom særlige rimelighetsgrunner taler for det. Bestemmelsene i § 107 og § 110 får anvendelse med unntak av § 107 tredje ledd første punktum og § 110 sjette ledd og sjuende ledd annet punktum.

Utlending som påberoper seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at beskyttelsesreglene i lovens § 15 første ledd, jf. lovens § 27 tredje ledd, vil komme til anvendelse, skal gis adgang til innreise uten utstedelse av nødvisum.

Visumpliktig skipsmannskap som fratrer sine stillinger om bord i norsk eller utenlandsk skip mens dette ligger i norsk havn, jf. § 114, kan gis felles visum, jf. § 109 sjuende ledd.

Ved utstedelse av nødvisum skal det betales gebyr som fastsatt av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan frafalle gebyret når særlige grunner tilsier det.

Ny § 113 a skal lyde:

§ 113 a. Lufthavntransittvisum

Statsborger av stater som nevnt i vedlegg 9 til denne forskrift og innehaver av reisedokument utstedt av disse statene, som passerer norsk lufthavns internasjonale transittområde i forbindelse med mellomlanding eller flybytte, skal ha lufthavntransittvisum. Visumet gir innehaveren adgang til opphold i slikt område i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to etapper på en internasjonal flyging.

utlending som har visum for innreise i Norge, utlending som har gyldig oppholdstillatelse som nevnt i vedlegg 10 til denne forskrift, utlending som er unntatt fra visumplikt etter § 105 eller § 163, innehavere av diplomat- og tjenestepass.

Gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24. Returadgang til det land søkeren oppholder seg i eller til et annet land. Gyldig billett til annet land som er hovedbestemmelsessted.

Lufthavntransittvisum skal ikke gis når det foreligger bortvisnings- eller utvisningsgrunn, jf. lovens § 27, § 29, § 57 og § 58, med mindre særlige grunner tilsier unntak.

Reglene i § 109 og § 110 får anvendelse med unntak av § 110 sjette ledd.

§ 114 tredje ledd skal lyde:

Tillatelse til å gå i land kan bare gis når utlending er i besittelse av gyldig pass, sjøfartsbok eller annet legitimasjonspapir godkjent som reisedokument. Visumpliktig utlending må ha visum eller særskilt samtykke fra Utlendingsdirektoratet. Det er et vilkår at det ikke foreligger grunnlag for bortvisning, jf. lovens § 27 første ledd bokstav d, i og j.

§ 114 femte og sjette ledd skal lyde:

som skal mønstre på et skip som allerede ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengen-territoriet, som skal returnere til hjemlandet eller reise videre til et land utenfor Schengen-territoriet eller når innreise er påkrevd av andre grunner.

Når utenlandsk sjømann med identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, jf. § 100 fjerde ledd, går i land, skal kontroll foretas etter § 88. Slik utlending er ikke visumpliktig, jf. § 105 bokstav h.

§ 114 sjuende ledd oppheves.

§ 114 nåværende åttende og niende ledd blir sjuende og åttende ledd.

§ 117 skal lyde:

Utlending som kommer til riket som besetningsmedlem på norsk eller utenlandsk skip, skal ikke innreisekontrolleres med mindre vedkommende skal fratre stilling på skipet, jf. § 114, eller det følger av denne paragrafs annet ledd tredje og fjerde punktum.

Slik utlending kan uten politiets tillatelse foreta besøk under landlov og oppholde seg i den havn der skipet ligger og i den tid det ligger der, likevel ikke ut over tre måneder. Vedkommende politimester bestemmer rekkevidden av dette området. Når fører plikter å gi melding etter § 152 er det et vilkår at utlendingen er oppført på listen over besetningsmedlemmer og at listen er kontrollert. Vil utlending reise til annet sted i riket eller til annet Schengen-land under skipets opphold her, skal passkontroll foretas på vanlig måte. Slik kontroll skal også foretas når skipets samlede liggetid i norsk og annen havn på Schengen-territoriet overstiger tre måneder. I slike tilfeller kreves oppholdstillatelse, jf. § 7, for å gå i land og oppholde seg i den eller de norske havner skipet anløper.

Politiet kan nekte utenlandsk besetningsmedlem landlov når dette finnes påkrevd av ordensmessige, sikkerhetsmessige eller andre særlige grunner.

Politiet kan foreta kontroll av utenlandske besetningsmedlemmers legitimasjonspapirer etter behov eller som stikkprøver. Etter samtykke av Utlendingsdirektoratet kan politiet i enkelttilfeller foreta innreisekontroll av utenlandske besetningsmedlemmer på et tidligere tidspunkt enn angitt i første og annet ledd.

§ 118 nye tredje og fjerde ledd skal lyde:

Når formålet med innreisen er gjennomreise på norsk territorium, skal utlending som har oppholdstillatelse eller visum for tilbakereise utstedt av et Schengen-land, ikke bortvises etter lovens § 27 første ledd. Det er et vilkår at utlendingen ikke er utvist fra riket med innreiseforbud som ennå gjelder. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse som nevnt i lovens § 34 a første ledd.

Når formålet med innreisen er gjennomreise på norsk territorium, skal utlending som har visum utstedt av et Schengen-land for opphold av mer enn tre måneders varighet, ikke bortvises etter lovens § 27 første ledd bokstav a, c eller d, selv om vedkommende mangler visum for innreise i riket, ikke har tilstrekkelige midler eller ikke kan sannsynliggjøre det oppgitte formålet med oppholdet. Det er et vilkår at utlendingen ikke er utvist fra riket med innreiseforbud som ennå gjelder.

§ 118 nåværende tredje og fjerde ledd blir nye femte og sjette ledd, der sjette ledd skal lyde:

Vedtak om bortvisning etter lovens § 27 første ledd bokstav a til i treffes av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger, jf lovens § 31 første ledd første punktum. Vedtak om bortvisning etter lovens § 27 første ledd bokstav j treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 31 første ledd annet punktum.

§ 118 nåværende femte ledd blir nytt sjuende ledd.

§ 123 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Når utvisningen medfører innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, skal utlendingen gjøres kjent med at innreiseforbudet gjelder alle Schengen-land med mindre myndighetene i det enkelte land gir særskilt tillatelse til innreise.

Ny § 127 a, 127 b, 127 c og 127 d skal lyde:

§ 127 a. Oversending av opplysninger (unntak fra taushetsplikt)

Ved oversending av opplysninger i medhold av lovens § 34 a kan det opplyses om en persons fulle navn, fødselsdato og statsborgerforhold.

§ 127 b. Oversending av opplysninger i sak om visum (unntak fra taushetsplikt)

sted og dato for visumutstedelsen, grunner for visumutstedelsen.

reisedokumentets art og nummer, visummerkets nummer, visumkategori, sted og dato for visumutstedelsen, dato og grunner for annullering, inndragning eller reduksjon av gyldighetstid.

angivelse av den utenriksstasjon søknaden er fremlagt for, tidligere statsborgerskap, type og nummer på de reisedokumenter som er fremlagt, samt utstedelsesdato og gyldighetstid, oppholdets varighet og formål, datoer for reisen, søkers bosted, yrke og arbeidsgiver, opplysninger fra andre Schengen-land, særlig om tidligere søknader til eller opphold på et Schengen-lands territorium, hvilken grense søkeren har til hensikt å passere ved innreise til Schengen-territoriet, andre opplysninger av betydning for utenriksstasjonen (f.eks. om ektefelle og mindreårige barn som reiser sammen med søkeren, tidligere visa utstedt til søkeren eller visumsøknader knyttet til samme bestemmelsessted).

§ 127 c. Oversending av opplysninger i sak om oppholdstillatelse til utlending som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) (unntak fra taushetsplikt)

vedtakstype, hvilken myndighet som har fattet vedtaket, dato for vedtaket, dato for forkynnelse, iverksettelsesdato, vedtakets varighet, årsak til at personen er uønsket på det innmeldende lands territorium.

§ 127 d. Oversending av opplysninger i sak om asyl (unntak fra taushetsplikt)

søkers eventuelle tidligere navn, aliasnavn, fødested og tidligere statsborgerskap, legitimasjons- og reisedokumenter, andre opplysninger som er nødvendige for å kunne fastslå asylsøkerens identitet, oppholdssteder og reiseruter, oppholdstillatelser eller visa utstedt av Schengen-land, stedet der asylsøknaden er innlevert, eventuell dato for tidligere asylsøknad, dato for fremsetting av foreliggende asylsøknad, opplysning om hvor langt saksbehandlingen er kommet og innholdet av det vedtak som er truffet, de grunner asylsøkeren har anført i søknaden, begrunnelse for vedtak i saken.

Oversending av opplysninger som nevnt i første ledd kan bare finne sted når dette er nødvendig for å avgjøre hvilket land som skal ha ansvaret for behandlingen av asylsøknaden, for å kunne behandle søknaden, eller for å kunne oppfylle andre forpliktelser. For oversending av opplysninger som nevnt i første ledd bokstav h og i er det i tillegg et vilkår at asylsøkeren har samtykket til slik oversending.

§ 144 første ledd annet punktum skal lyde:

Ved vurderingen av behovet for eskorte bør det særlig tas hensyn til sikkerheten ombord på transportmiddelet, muligheten for at utlendingen ikke fullt ut etterkommer en beslutning om iverksetting, om transportselskapet eller fartøysjefen har bedt om eskorte samt behovet for bistand til utlendingen.

§ 150 første og nytt annet ledd skal lyde:

Den som driver hotell, pensjonat, losjihus, leirplass o.l. skal føre fortegnelse over alle som overnatter, jf. lovens § 45 første ledd bokstav a. Fortegnelsen skal inneholde opplysninger om gjestens navn, fødselsdato, stilling, bopel, statsborgerforhold og ankomstdato, jf. lovens § 45 annet ledd. Dersom gjesten reiser sammen med barn under 18 år, skal barnas navn og fødselsdato anmerkes. Gjesten skal personlig fylle ut og undertegne et erklæringsskjema der opplysningene nevnt i annet punktum fremgår. Identiteten skal kontrolleres ved fremvisning av gyldig legitimasjon. For andre enn nordiske statsborgere kreves reisedokument. Reisedokumentets type og nummer skal anmerkes i fortegnelsen.

Bestemmelsene i første ledd tredje, femte, sjette og sjuende punktum gjelder ikke deltakere i gruppereiser.

§ 150 nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.

§ 152 skal lyde:

§ 152. Fører av luftfartøy eller skip

Fører av luftfartøy som kommer fra eller går til utlandet skal ved ankomst og avreise etter anmodning gi politiet fortegnelse over reisende, herunder eventuelle blindpassasjerer, og mannskap, jf. lovens § 45 første ledd bokstav b. Fortegnelsen skal inneholde de samme opplysninger som passasjerlisten, jf. lovens § 45 annet ledd.

Fører av skip som skal passere grensen på vei til norsk havn, skal gi politiet fortegnelse over reisende, herunder eventuelle blindpassasjerer, og mannskap, jf. lovens § 45, første ledd bokstav c. Fortegnelsen skal inneholde de samme opplysninger som passasjerlisten, jf. lovens § 45 annet ledd. Politiet skal gis «General Declaration», passasjerliste og mannskapsliste i samsvar med de IMO FAL-formularer som til enhver tid er godkjent av norske myndigheter. Fortegnelsen skal gis senest seks timer før passering av grensen.

Fører av skip som skal passere grensen på vei fra norsk havn skal gi melding til politiet om tidspunktet for avgang og returnere kopi av fortegnelsen.

norske og utenlandske fartøyer med største lengde under 24 meter med unntak av turistskip (cruiseskip), ferger som trafikkerer i direkte regelmessig rute mellom Norge og et Schengen-land, lystfartøyer som kommer direkte fra annet Schengen-land, militære fartøyer, norske fiskefartøyer.

Politiet kan etter avtale med andre offentlige myndigheter bestemme at føreren av luftfartøy eller skip skal levere fortegnelsen til disse myndighetene som gir den videre til politiet.

§ 158 første ledd skal lyde:

Når utlending som er kommet med skip eller luftfartøy, eller som er brakt til riket av transportør som utfører yrkesmessig landtransport av personer, blir bortvist etter lovens § 27, § 28 eller § 57, plikter transportmiddelets eier eller leier, og på dennes vegne dets fører eller agent i riket, enten å ta utlendingen om bord igjen, på annen måte bringe utlendingen ut av riket, eller å dekke utgifter som måtte bli påført det offentlige ved at utlendingen føres ut, jf. lovens § 46 tredje ledd.

§ 158 nytt fjerde ledd skal lyde:

Ansvar etter første og annet ledd gjelder ikke ved innreise over indre Schengen-grense.

§ 158 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 163 første ledd skal lyde:

Utlending som nevnt i § 159 første ledd og § 160 første ledd og utlending som kommer til riket i offentlig oppdrag, må ha visum dersom visumplikt består mellom Norge og den stat utlendingen representerer og det ellers ikke er gjort spesielle unntak. Liste over diplomater og tjenestemenn som er unntatt fra visumplikten følger som vedlegg 11 til denne forskrift.

§ 202 første og annet ledd skal lyde:

Forskriften trer i kraft 1. januar 1991. § 93 trer i kraft 25. mars 2001.

Fra 1. januar 1991 oppheves forskrifter og bestemmelser gitt i medhold av lov av 27. juli 1956 om utlendingers adgang til riket m.v.

Vedlegg 3 skal lyde:

Vedlegg 3. Stater Norge har inngått visumfrihetsavtale med, jf. § 105 bokstav a

Amerikas Forente Stater Andorra Argentina Australia Barbados Belgia Bermuda 1 Bolivia Brasil Brunei Canada Chile Costa Rica Danmark Ecuador El Salvador Estland Finland Frankrike Guatemala Hellas Honduras Irland Island Israel Italia Japan Korea, Republikken Kroatiamakedonske diplomat- og tjenestepass fra 1. mars 2001 Kypros Latvia Liechtenstein Litauen Luxembourg Malaysia Malta Mexico Monaco Nederland New Zealand Nicaragua Panama Paraguay Polen Portugal San Marino Singapore Slovakia Slovenia Spania Storbritannia Sveits Sverige Tsjekkiske Republikk Tyskland Ungarn Uruguay Vatikanstaten Venezuela Østerrike

1 Gjelder innehaver av BDTL (Bermuda)-pass.

Vedlegg 7 skal lyde:

Vedlegg 7. Utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre (avgjørelsesmyndighet) og/eller til å utstede visum (utstedelsesadgang), jf. § 110 tredje ledd første punktum

Utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre og/eller utstede besøksvisum etter søknad, jf. § 110 tredje ledd pr. 7. februar 2001:

Ambassaden i Washington D.C., USA Ambassaden i Tirana, Albania Ambassaden i Luanda, Angola Ambassaden i Buenos Aires, Argentina Ambassaden i Baku, Aserbajdsjan Ambassaden i Canberra, Australia Ambassaden i Dhaka, Bangladesh Ambassaden i Brussel, Belgia Ambassaden i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina Ambassaden i Brasilia, Brasil Ambassaden i Ottawa, Canada Ambassaden i Santiago de Chile, Chile Ambassaden i San Jose, Costa Rica Ambassaden i Havana, Cuba Ambassaden i København, Danmark Ambassaden i Abu Dhabi, De forente Arabiske Emirater Ambassaden i Abidjan, Elfenbenskysten Ambassaden i Tallinn, Estland Ambassaden i Addis Abeba, Etiopia Ambassaden i Manila, Filippinene Ambassaden i Helsingfors, Finland Ambassaden i Paris, Frankrike Ambassaden i Guatemala, Guatemala Ambassaden i Athen, Hellas Ambassaden i New Delhi, India Ambassaden i Jakarta, Indonesia Ambassaden i Teheran, Iran Ambassaden i Bagdad, Irak Ambassaden i Dublin, Irland Ambassaden i Reykjavik, Island Ambassaden i Tel Aviv, Israel Ambassaden i Roma, Italia Ambassaden i Tokyo, Japan Ambassaden i Amman, Jordan Ambassaden i Beograd, Jugoslavia Ambassaden i Yaoundé, Kamerun Ambassaden i Nairobi, Kenya Ambassaden i Beijing, Kina Ambassaden i Zagreb, Kroatia Ambassaden i Riga, Latvia Ambassaden i Vilnius, Litauen Ambassaden i Skopje, Makedonia Ambassaden i Kuala Lumpur, Malaysia Ambassaden i Rabat, Marokko Ambassaden i Mexico D.F., Mexico Ambassaden i Maputo, Mosambik Ambassaden i Windhoek, Namibia Ambassaden i Haag, Nederland Ambassaden i Managua, Nicaragua Ambassaden i Lagos, Nigeria Ambassaden i Islamabad, Pakistan Ambassaden i Warszawa, Polen Ambassaden i Lisboa, Portugal Ambassaden i Bucuresti, Romania Ambassaden i Moskva, Russland Ambassaden i Riyadh, Saudi-Arabia Ambassaden i Singapore, Singapore Ambassaden i Madrid, Spania Ambassaden i Colombo, Sri Lanka Ambassaden i London, Storbritannia Ambassaden i Bern, Sveits Ambassaden i Stockholm, Sverige Ambassaden i Damaskus, Syria Ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika Ambassaden i Seoul, Sør-Korea Ambassaden i Dar es Salaam, Tanzania Ambassaden i Bangkok, Thailand Ambassaden i Praha, Den Tsjekkiske Republikk Ambassaden i Tunisia, Tunis Ambassaden i Ankara, Tyrkia Ambassaden i Bonn, Tyskland Bonn-ambassadens kontor i Berlin, Tyskland Ambassaden i Kampala, Uganda Ambassaden i Kiev, Ukraina Ambassaden i Wien, Østerrike

Generalkonsulatet i Houston, USA Generalkonsulatet i Miami, USA Generalkonsulatet i Minneapolis, USA Generalkonsulatet i New York, USA Generalkonsulatet i San Fransisco, USA Generalkonsulatet i Murmansk, Russland Generalkonsulatet i St. Petersburg, Russland Generalkonsulatet i Hamburg, Tyskland

Nytt vedlegg 8 skal lyde:

Vedlegg 8. Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet), jf. § 110 tredje ledd annet punktum 1

1 Vedlegget er foreløpig ikke ferdigstilt.

Nytt vedlegg 9 skal lyde:

Vedlegg 9. Stater hvis statsborgere må ha lufthavntransittvisum, jf. § 113 a første ledd

Afghanistan Bangladesh Kongo (Den demokratiske republikk) Eritrea Etiopia Ghana Irak Iran Nigeria Pakistan Somalia Sri Lanka

Krav om lufthavnstransittvisum gjelder ikke for borgere av ovennevnte stater som har oppholdstillatelse i en EØS-stat, se vedlegg 10 del I, eller en oppholdstillatelse for Andorra, Japan, Canada, Monaco, San Marino, Sveits eller USA som nevnt i vedlegg 10 del II.

Nytt vedlegg 10 skal lyde:

Vedlegg 10. Stater hvis oppholdstillatelser unntar fra plikten til å ha lufthavntransittvisum, jf. § 113 a annet ledd bokstav b

Del I:

Følgende oppholdstillatelser i EØS-stater, unntar fra kravet om lufthavntransittvisum i vedlegg 9:

«Residence permit» sammen med et «re-entry visa»

Livret pour étranger B Livret pour étranger C

Leave to remain in the United Kingdom for an indefinite period Certificate of entitlement to the right of abode

Del II:

Følgende oppholdstillatelser med ubegrenset returadgang, unntar fra kravet om lufthavntransittvisum i Vedlegg 9:

Tarjeta provisional de estancia y de trabajo Tarjeta de estancia y de trabajo Tarjeta de estancia Tarjeta temporal de residencia Tarjeta ordinaria de residencia Tarjeta privilegiada de residencia Autorización de residencia Autorización temporal de residencia y de trabajo Autorización ordinaria de residencia y de trabajo Autorización privilegiada de residencia y de trabajo

Returning Resident Permit

Re-entry permit to Japan

Carte de séjour de résident temporaire de Monaco Carte de séjour de résident ordinaire de Monaco Carte de séjour de résident privilégié Carte de séjour de conjoint de ressortissant monégasque

Permesso di soggiorno ordinario (validità illimitata) Permesso di soggiorno continuativo speciale (validità illimitata) Carta d'identità de San Marino (validità illimitata)

Livret pour étranger B Livret pour étranger C

Form I-551 permanent resident card Form I-551 Alien registration receipt card (2 til 10 år) Form I-551 Alien registration receipt card (uten tidsbegrensning) Form I-327 Re-entry document Resident alien card Permit to re-enter Valid temporary residence stamp in a valid passport

Vedlegg 8 blir nytt vedlegg 11 og skal lyde:

Vedlegg 11. Innehavere av diplomat-, tjeneste- og spesialpass som er unntatt fra visumplikt, jf. § 149 første ledd

Albansk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn) Bulgarsk diplomat- og tjenestepass Filippinsk diplomat-, tjeneste- og spesialpass Kroatisk diplomat- og tjenestepass Marokkansk diplomat-, tjeneste- og spesialpass Pakistansk diplomat- og tjenestepass Rumensk diplomat- og tjenestepass Russisk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn) Sør-Afrikansk diplomat- og tjenestepass Thailandsk diplomat- og tjenestepass Tyrkisk diplomat-, tjeneste- og spesialpass. Makedonsk diplomat- og tjenestepass.

II

Endringene trer i kraft 25. mars 2001.