Forskrift om endring i forskrift om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt.

I

I forskrift av 3. april 1989 nr. 249 om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt gjøres følgende endringer:

§ 4 andre og tredje ledd skal lyde:

Før planlegging av planering igangsettes skal det sendes forenklet søknad til kommunen. Den forenklede søknaden skal inneholde kart som viser hvilke områder som vil bli berørt av planeringen. Viktige natur/terrenginngrep, bekkelukkinger mv. skal avmerkes på kartet. Kommunen avgjør på bakgrunn av den forenklede søknaden om planeringen krever tillatelse etter forskriften, jf. tredje ledd.

Planering er ikke tillatt uten plan godkjent av kommunen. Kommunen kan om nødvendig stanse arbeider i forbindelse med planering dersom det ikke foreligger slik plan.

§ 6 – § 11 skal lyde:

Eier og bruker av arealer som er eller blir planert, er ansvarlig for at denne forskrift med tilhørende retningslinjer følges.

§ 7 . Lokale forskrifter med forbud mot planering

Kommunen kan i lokale forskrifter bestemme at planering ikke skal være tillatt i bestemte områder når områdets jordart, beliggenhet til vassdrag etc. er slik at planering ut fra forurensningshensyn ikke kan gjennomføres tilfredsstillende.

§ 8 . Tilsyn, pålegg og rapportering

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes og at anlegg utføres i samsvar med godkjent plan, samt står for ferdiggodkjennelse.

Kommunen kan i det enkelte tilfelle gi pålegg om tiltak som er nødvendig for å forebygge, begrense eller stanse erosjon og forurensning fra planerte arealer.

Etter nærmere bestemmelser fra fylkesmannen plikter kommunen å gi opplysninger og data om planeringsfelt.

§ 9 . Unntak

Kommunen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften.

§ 10 . Tvangsmulkt

For å sikre gjennomføring av bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak truffet i medhold av denne forskrift, kan kommunen fastsette tvangsmulkt til staten i medhold av forurensningslovens § 73.

§ 11 . Klage

Kommunens enkeltvedtak i medhold av denne forskriften kan påklages etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.

Klagefristen er 3 uker fra meldingen om avgjørelsen er mottatt. Klagen sendes om kommunen til fylkesmannen som er klageinstans og som treffer endelig vedtak.

II

Endringene trer i kraft 1. april 2001.