Hopp til innhold
Forskriftsendring
Nærings- og handelsdepartementet

Forskrift om kontroll med roroferger, hurtiggående passasjerfartøyer uansett flagg i rutetrafikk (vertsstatskontroll).

LTI/forskrift/2001-03-20-373·Kunngjort 24. april 2001·Journalnr. 2001-0415

I kraft fra: 2001-04-01

Forord

Denne forskriften gir bindende krav og Sjøfartsdirektoratet kan gi pålegg dersom roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer uansett flagg i rutetrafikk ikke oppfyller kravene til sikkerhet, vern av det marine miljø, samt helse og arbeidsmiljøet om bord.

Havnestatskontroll omfatter ikke regelmessige, inngående, forebyggende besiktelser og kontroller av roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer. Det gjennomføres derfor i henhold til denne forskriften en ordning med obligatoriske, regelmessige inspeksjoner som utføres av vertsstatene, kontrolleres at selskapene med at deres ferger og fartøyer tilfredsstiller de sikkerhetsstandarder som er vedtatt innenfor IMO og på regionalt plan.

Forskriften implementerer Rdir. 1999/35/EF av 29. april 1999.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1 . Virkeområde

Forskriften gjelder kontroll med roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer som går i rutetrafikk innen EØS både i utenriksfart eller i innenriksfart i havområder omfattet av klasse A 1 og uansett hvilket flagg de fører (vertsstatskontroll).

1 Fremgår av art. 4 i Rdir. 1998/18/EF av 17. mars 1998 og er fart som på intet tidspunkt er mer enn 20 nautiske mil fra kystlinjen.

§ 2 . Definisjoner

Dispensasjonssertifikat: Ethvert sertifikat utstedt i henhold til SOLAS 74 kap. I del B reg. 12 a) vi). Driftsselskap: Et selskap som driver en eller flere roroferger, og som det er utstedt godkjenningsbevis til i henhold til art. 5 nr. 2 i Rfo. (EF) nr. 3051/1995 av 8. desember 1995 om sikkerhetsstyring av roro-passasjerferger, 1 eller et selskap som driver hurtiggående passasjerfartøyer, og som det er utstedt godkjenningsbevis til i henhold til kap. IX reg. 4 i SOLAS 74. ESA: EFTA Surveillance Authority (EFTAs overvåkingsorgan). EU-rådsdirektiv: Direktiv fastsatt av Den Europeiske Unions Råd. EØS: Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) som omfatter EU og EFTA. Flaggstat: Myndigheten i den stat hvis flagg fartøyet har rett til å føre. Godkjent organisasjon: En organisasjon godkjent i henhold til art. 4 i Rdir. 1994/57/EF. Havområde: Ethvert havområde ført opp på liste opprettet i henhold til art. 4 i Rdir. 1998/18/EF av 17. mars 1998 om sikkerhetsregler og standarder for passasjerskip. Hurtiggående passasjerfartøy: Et hurtiggående fartøy som definert i SOLAS 74 regel X/1. IMO: Den internasjonale skipsfartsorganisasjon. ISM-koden: Internasjonal norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning, fastsatt av IMO ved resolusjon A. 741(18), jf. SOLAS-74 kapittel IX. Innenriksfart: En sjøreise i havområder fra en havn i Norge til samme eller en annen havn i Norge når skipet ikke på noe tidspunkt er mer enn 20 nautiske mil fra kystlinjen. Kvalifisert inspektør: En offentlig ansatt eller en annen person som har fått behørig fullmakt av vedkommende myndighet i en EØS-stat til å foreta besiktelser og inspeksjoner i tilknytning til sertifikatene, og som oppfyller kriteriene for kvalifikasjoner og uavhengighet 2 (vedlegg 1). Passasjer: Enhver person med unntak av Skipsføreren og medlemmer av besetningen eller andre personer, ansatt eller beskjeftiget i skipets tjeneste i hvilken som helst stilling om bord, og barn under ett år. Passasjerskip: Skip som fører flere enn 12 passasjerer og som skal ha passasjersertifikat, sikkerhetssertifikat for passasjerskip eller sikkerhetssertifikat for hurtiggående passasjerfartøy i henhold til lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 94, jf. § 41 a. Roroferge: Et passasjerskip med roro lasterom eller rom av særskilt kategori som definert i SOLAS 74 regel II-2/3.34 eller med innretning som tillater veg- eller skinnegående kjøretøy på og av skipet. Rutetrafikk: En rekke seilinger med roroferge, hurtiggående passasjerfartøy (eller passasjerskip) for å sikre forbindelsen mellom de samme to eller flere havner, eller en rekke seilinger til og fra samme havn uten mellomliggende anløp, enten i henhold til en offentliggjort rutetabell, eller med slik regelmessighet eller hyppighet at de framstår som en systematisk rekke seilinger. Sertifikater: for roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer i utenriksfart: sikkerhetssertifikater utstedt i samsvar med SOLAS 74 med tilhørende utstyrsfortegnelser og eventuelt dispensasjonssertifikater og driftstillatelser, for roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer i innenriksfart: sikkerhetssertifikater utstedt i samsvar med Rdir. 1998/18/EF gjeldende pr. 29. april 1999 med tilhørende utstyrsfortegnelser og eventuelt dispensasjonssertifikater og driftstillatelser. Sikkerhetsregler for hurtiggående fartøy: De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøyer, fastsatt ved IMO res. MSC 36(63) av 20. mai 1994. SOLAS 1974: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs med protokoller og endringer. Stockholmavtalen: Regional avtale om særlige stabilitetskrav for roro-passasjerskip, inngått i Stockholm 28. februar 1996. Tilsynet: Sjøfartsdirektoratet og dets tjenestemenn, institusjoner og myndigheter nevnt i sjødyktighetslovens § 4 for så vidt de utøver kontrollmyndighet etter loven, jf. lovens § 10. Vertsstat: En EØS-stat til eller fra hvis havner en roroferge eller et hurtiggående fartøy uansett flagg går i rutetrafikk. Utenriksfart: En seiling fra en havn i en EØS-stat til en havn i en stat utenfor denne stat eller omvendt. Utvidet inspeksjon: Inspeksjon i henhold til forskrift av 1. juli 1996 nr. 774 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner m.v. § 8.

1 EFT L 320 av 30 des. 1995, s. 14. Forordninger er endret ved Kfo. (EF) nr. 179/1998 (EFT L 19 av 24 jan. 1998 s. 35).

2 Fastsatt i henhold til vedlegg V i Rdir. 1999/35/EF av 29. april 1999.

Kapittel II. Generelle bestemmelser

§ 3 . Ansvar

Det påhviler driftsselskapet og skipets fører å sørge for at roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer som går eller skal gå i rutetrafikk blir kontrollert av vertsstatene i henhold til denne forskriften.

§ 4 . Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig. Dette kan bare skje når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til.

Kapittel III. Førstegangskontroll og besiktelser av roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer

§ 5 . Førstegangskontroll av roroferger og hurtiggående passasjerfartøyer

har gyldige sertifikater, er besiktet i henhold til IMO res. A. 746(18) om retningslinjer for besiktelse og sertifisering etter harmonisert ordning eller etter prosedyrer utformet med dette formål, tilfredsstiller de standarder som er fastsatt for klassifisering av flaggstat eller godkjent klasseselskap for konstruksjon og vedlikehold av skrog, maskineri samt elektriske anlegg og kontrollsystemer, er utstyrt med ferdskriver (VDR) som kan gi opplysninger i forbindelse med eventuelle undersøkelser av ulykker. Ferdskriveren skal tilfredsstille standardene for yteevne fastsatt i IMO res. A.861(20) og prøvestandarder fastsatt i IEC-standard nr. 61996 1 av Den internasjonale elektrotekniske standardiseringsorganisasjon (IEC), oppfyller særlige stabilitetskrav vedtatt på regional plan, 2 når fartøyet går i trafikk innen regionen, og som er innarbeidet i nasjonal rett i henhold til Rdir. 1998/34/EF av 22. juni 1998 og endret ved Rdir. 1998/48/EF av 5. august 1998, under forutsetning av at kravene ikke går lenger enn fastsatt i vedlegget til res. 14 fra SOLAS-konferansen av 1995. For hurtiggående passasjerfartøyer 3 gjelder dette kun når kravet er fastsatt av flaggstaten.

1 Trer i kraft 30 måneder etter datoen for offentligjøringen av IEC-standard nr. 61996 eller 1. januar 2002, alt etter hvilken dato som kommer sist.

2 Jf. Stockholmavtalen.

3 Norske hurtigbåter skal tilfredsstille forskrift av 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip § 7 A.

§ 6 . Førstegangskontroll av driftsselskaper og flaggstater

Vertsstaten skal før fartøyet settes inn i rutetrafikk eller innen 12 måneder etter denne forskrifts ikrafttredelse kontrollere at driftsselskaper som driver eller har til hensikt å drive rutetrafikk treffer nødvendige tiltak for å sikre at kravene i § 10 oppfylles, og at disse samt kravene i § 5 dokumenteres og fremlegges for berørte vertsstater, på forhånd bekrefter at de gir tilgang til at vertsstater og enhver berørt stat innen EØS kan få opplysninger fra ferdskriveren og vil samarbeide med disse i forbindelse med undersøkelser, når fartøyet er innblandet i sjøulykke eller hendelse. Vertsstaten skal også kontrollere at flaggstaten har godtatt driftsselskapets forpliktelser i henhold til denne forskrift.

§ 7 . Spesielle førstegangsbesiktelser

Vertsstaten skal før fartøyet skal settes inn i rutetrafikk eller for fartøy som allerede går i rutetrafikk innen 12 måneder etter denne forskrifts ikrafttreden foreta en spesiell førstegangsbesiktelse i samsvar med § 10 og § 11 for å forvisse seg om at fartøyet oppfyller de nødvendige krav til sikker drift i rutetrafikk. Vertsstaten skal i de tilfelle hvor bestemmelsen får anvendelse før rutetrafikken er startet fastsette en dato for den spesielle førstegangsbesiktelsen som senest skal være en måned etter mottakelsen av den dokumentasjon som er nødvendig for å foreta kontroll i henhold til § 5 og § 6.

§ 8 . Særlige bestemmelser når fartøyet settes inn i annen rutetrafikk

Vertsstaten skal, dersom fartøyet skal settes inn i annen rutetrafikk omfattet av denne forskrift, ta mest mulig hensyn til de kontroller og besiktelser som tidligere er foretatt av fartøyet i forbindelse med den tidligere rutetrafikk. I de tilfelle hvor vertsstaten finner at tidligere kontroll og besiktelse er tilstrekkelig kommer ikke § 5, § 6 og § 7 til anvendelse. Dersom fartøyet allerede går i rutetrafikk som er omfattet av forskriften, men skal overføres til annen rutetrafikk som har samme karakter kommer heller ikke § 5, § 6 og § 7 til anvendelse, hvis de berørte vertsstater er enig om at fartøyet oppfyller krav til sikker drift for ruten. Driftsselskapet kan anmode om å få en bekreftelse på om rutetrafikken har samme karakter. Under uforutsette omstendigheter hvor et fartøy raskt må settes inn for å opprettholde driften og nr. 1 og 2 i denne paragraf ikke kommer til anvendelse, kan vertsstaten tillate at fartøyet settes inn i trafikk, forutsatt at visuell inspeksjon og kontroll av dokumentene ikke gir grunn til bekymring for at fartøyet ikke oppfyller nødvendige krav til sikker drift, og vertsstaten innen en måned foretar den kontroll og de besiktelser som er fastsatt i § 5, § 6 og § 7.

§ 9 . Regelmessige årlig besiktelse og besiktelse i forbindelse med endringer ved reparasjoner eller i driftsledelse, flagg eller klasse

Vertsstaten skal en gang i året utføre en besiktelse gjennomført i henhold til § 11, og en besiktelse under fart på ruten, som skal omfatte så mange av punktene ført opp i § 10 og § 11 og vedlegg 2, som er nødvendige for at vertsstaten skal være forvisset om at fartøyet oppfyller de nødvendige krav til sikker drift. 1 En spesiell førstegangsbesiktelse i henhold til § 7 regnes som en årlig besiktelse i henhold til denne bestemmelsen. Vertsstaten skal hver gang et fartøy gjennomgår større reparasjoner, ombygginger og endringer eller når det skjer endringer i ledelse, flagg eller klasse utføre en besiktelse gjennomført etter § 11. Ved endring i ledelse, flagg eller klasse kan besiktelsen unnlates dersom det på grunnlag av tidligere kontroller og besiktelser ikke antas at endringen har betydning for sikker drift av fartøyet. Såfremt det i forbindelse med den årlige besiktelsen avdekkes mangler som berettiger driftsforbud av fartøyet i henhold til § 13 skal alle utgifter i forbindelse med besiktelsene i en normal regnskapsperiode dekkes av driftsselskapet.

1 Veiledende retningslinjer for kvalifiserte inspektører som kan foreta uanmeldte besiktelser på fartøy i rutetrafikk i fart er utarbeidet jf. Rdir. 1999/35/EF av 29. april 1999 Vedlegg IV.

§ 10 . Krav til driftsselskapene om innsending av dokumentasjon

at skipsføreren før fartøyet settes i drift blir gitt fyllestgjørende opplysninger om tilgangen til landbaserte navigasjonsstyringssystemer og andre informasjonssystemer som kan hjelpe vedkommende med å føre fartøyet på en sikker måte, og at skipsføreren anvender de navigasjonsstyrings- og informasjonssystemer som er innført av statene innen EØS, at de aktuelle bestemmelsene i IMO MSC Circ. 699 nr. 2-6 1 om reviderte retningslinjer for sikkerhetsinstruksene for passasjerer anvendes, at en oversikt over arbeidstidsordninger om bord er slått opp på et lett tilgjengelig sted og inneholder tjenesteplanen til sjøs og i havn, og fastsatt lengste arbeidstid eller korteste hviletid for vakthavende mannskap, at skipsføreren kan treffe beslutninger som etter vedkommendes faglige skjønn er nødvendige for sikker navigering og drift, særlig i dårlig vær og høy sjø, at skipsføreren registrerer navigasjonsvirksomhet og -hendelser som er av betydning for navigasjonssikkerheten, at enhver skade på eller varig deformasjon av ytre porter og omgivende ytterkledning som kan påvirke fartøyets sikkerhet, samt at alle mangler ved sikringsinnretningene for slike porter straks blir rapportert til flaggstatens myndighet og vertsstaten, og omgående blir reparert til deres tilfredshet, at det foreligger en ajourført seilingsplan før fartøyets avgang. Ved utarbeidelse av seilingsplanen skal retningslinjer for seilingsplaner i IMO res. A.795(19) følges, at alminnelige opplysninger om tjenester og hjelpetiltak for eldre og uføre om bord gjøres kjent for passasjerene og er tilgjengelige i en form tilpasset synshemmede.

Videre skal selskapet bekrefte at de vil gi de opplysningene som fremgår av § 6 pkt. 1 b).

1 Forskrift av 15. september 1992 nr. 700 om redningsredskaper m.m. på passasjer- og lasteskip.

§ 11 . Omfanget av spesielle førstegangsbesiktelse, regelmessig årlig besiktelse og besiktelser ved endringer ved reparasjoner eller i driftsledelse, flagg eller klasse

Omfanget av besiktelser i henhold til § 7 og § 9 skal hvis mulig minst omfatte: igangsetting av nødgeneratoren, inspeksjon av nødbelysningen, inspeksjon av nødstrømsforsyningen for radioanlegg, prøving av høyttaleranlegget, brannøvelse, herunder demonstrasjon av bruk av brannvernutstyr, funksjonsprøving av nødbrannpumpen med to brannslanger koplet til hovedbrannledningen, prøving av fjernstyrt nødstopp for drivstofforsyning til kjeler, hoved- og hjelpemotor samt 1. ventilasjonsanlegg, prøving av fjernstyring og lokal styring av lukking av brannspjeld, prøving av brannvarslings- og alarmsystemer, prøving av at branndører lukkes normalt, funksjonsprøving av lensepumper, lukking av dører i vanntette skott både fra lokale betjeningssteder og fjernbetjeningssteder, demonstrasjon som viser at nøkkelmedlemmer av besetningen er kjent med havarikontrollplanen, utsetting av minst en mann-overbord-båt og minst en livbåt på vannet, igangsetting og prøving av deres framdrifts- og styresystem samt ombordtaking av dem fra vannet og plassering av dem i fastgjort stilling om bord, kontroll av at alle livbåter og mann-overbord-båter er i samsvar med utstyrsfortegnelsen, prøving av skipets eller fartøyets styremaskin og hjelpestyremaskin. Besiktelsene skal omfatte kontroll av planer for vedlikeholdssystemet om bord. Ved alle besiktelsene skal det særlig påses at besetningsmedlemmene er fortrolige med og tilstrekkelig øvet i sikkerhetsprosedyrer, nødprosedyrer, vedlikehold, arbeidsmetoder, passasjerenes sikkerhet, prosedyrer på broen og operasjoner knyttet til last og kjøretøyer. Sjøfolks evne til å forestå og eventuelt gi ordrer og instrukser samt rapportere tilbake på det felles arbeidsspråk, som er angitt i skipsdagboken, skal kontrolleres. Dokumentasjonen for at besetningsmedlemmene har fullført særlig opplæring skal kontrolleres, særlig med hensyn til opplæring i å håndtere en større menneskemengde, opplæring i de ulike prosedyrer, sikkerhetsopplæring for personell som yter direkte sikkerhetsbistand til passasjerer i passasjerområdene, særlig til eldre og uføre i en nødsituasjon, og krisehåndtering og opplæring i menneskelig atferd. Den spesielle besiktelse skal omfatte en vurdering av om vaktlistene medfører urimelig tretthet særlig for vakthavende mannskap. Bevis for besetningsmedlemmenes kompetanse som er utstedt av stater som ikke er innen EØS, skal kun anerkjennes dersom de er i samsvar med STCW kap. I reg. 10.

§ 12 . Underretning

Vertsstaten skal omgående skriftlig underrette driftsselskapene om resultatet av de kontroller og besiktelser foretatt i henhold til § 5, § 6, § 7 og § 9.

§ 13 . Driftsforbud

Vertsstaten skal forby drift av fartøy i rutetrafikk dersom ikke § 5 og § 6 er oppfylt, dersom det under besiktelsene i henhold til § 7 og § 9 er avdekket mangler som utgjør en umiddelbar fare for sikkerheten til de ombordværende eller fartøy, dersom det fastslås at rådsdirektivene 1 ikke er oppfylt og det er en umiddelbar fare for sikkerheten til de ombordværende eller fartøy, dersom vertsstaten ikke er blitt rådspurt av flaggstaten om forhold i forbindelse med utstedelse eller godkjennelse av dispensasjonssertifikat eller ikke har samarbeidet om utstedelse av driftstillatelsen, inntil vertsstaten har fastslått at bestemmelsene i denne forskrift er oppfylt og sikker drift av fartøyet er opprettholdt. Vertsstaten skal skriftlig underrette driftsselskapet om beslutningen om driftsforbud og begrunne denne. Dersom det avdekkes mangler på fartøy som allerede går i rutetrafikk skal vertsstatene kreve at driftsselskapet treffer nødvendige tiltak for å utbedre manglene innen en fastsatt rimelig frist, forutsatt at det ikke er umiddelbar fare for sikkerheten for de ombordværende eller fartøy. Når manglene er utbedret skal de berørte vertsstatene kontrollere at utbedringen er foretatt. Dersom dette ikke er tilfellet skal de forby drift av fartøyet. Forvaltningslovens bestemmelser om rett til klage og omgjøring av vedtak kommer til anvendelse. Når § 5, § 6 og § 7 får anvendelse før et fartøy settes inn i rutetrafikk, skal beslutning om å forby driften av skipet treffes senest en måned etter den spesielle førstegangsbesiktelsen og omgående meddeles driftsselskapet.

1 Rdir. 1993/75/EØF av 13. september 1993 om minimumskrav til fartøyer som har kurs for eller forlater Fellesskapets sjøhavner, og som transporterer farlig eller forurensende last. Direktivet er sist endret ved Kdir. 1998/74/EF. Rdir. 1994/58/EF av 22. november 1994 om minstekrav til sjøfolks opplæringsnivå, når det er relevant. Direktivet er sist endret ved Rdir. 1998/35/EF. Rfo. (EF) nr. 3051/1995 av 8. desember 1995 om sikkerhetsstyring av roro passasjerferger. Forordningen er sist endret ved Kfo. (EF) nr. 179/1998.

§ 14 . Fremgangsmåte for vertsstatene ved spesielle førstegangsbesiktelser og regelmessige årlige besiktelser

Vertsstater skal frita fartøy som har gjennomgått besiktelse til den eller de berørte vertsstaters tilfredshet for utvidet inspeksjon, 1 og for utvidet inspeksjon som skal foretas av den åpenbare grunn at de tilhører kategorien passasjerskip. Myndighetene i to eller flere vertsstater skal samarbeide med hverandre. Besiktelsene skal foretas av en gruppe sammensatt av kvalifiserte inspektører fra den eller de berørte vertsstater. Dersom det er behov for en kvalitativ vurdering av om klassens bestemmelser overholdes skal nødvendig fagkunnskap fra godkjent klasseinstitusjon trekkes inn i gruppen. Inspektørene skal rapportere mangler til vertsstatenes myndigheter. Vertsstaten skal formidle disse opplysningene til flaggstaten, dersom denne staten ikke er en vertsstat som berøres av besiktelsen. En berørt vertsstat kan påta seg å foreta en besiktelse på anmodning av en annen berørt vertsstat. Vertsstaten skal oppfordre flaggstatsmyndigheten om å være til stede ved disse besiktelser, dersom driftsselskapet anmoder om dette. Ved planleggingen av en besiktelse i henhold til § 7 og § 9 skal vertsstaten ta hensyn til drifts- og vedlikeholdsplanene for fartøyet. Resultatene av besiktelsene skal nedtegnes i en spesiell utformet rapport. 2 Såfremt det oppstår uenighet mellom vertsstatene om vilkårene i § 5 og § 6 pkt. 1 er oppfylt skal myndigheten i enhver vertsstat som deltar i besiktelsen omgående underrette ESA eller Kommisjonen om årsakene til uenigheten, som skal iverksette tiltak for at det kan treffes en beslutning. 3

1 Forskrift av 1. juli 1996 nr. 774 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner m.v. § 8, jf. Rdir. 1995/21/EF art. 7 nr. 4, art. 7 nr. 1 og vedlegg V bokstav A nr. 3.

2 Fastsatt i henhold til Rdir. 1999/35/EF art. 16.

3 Beslutning treffes i henhold til bestemmelsene i Rdir. 1999/35/EF art. 16.

§ 15 . Samarbeide og oppfølging

Før den spesielle førstegangsbesiktelse skal myndigheten ved utstedelse eller godkjennelse av dispensasjonssertifikat samarbeide med berørt vertsstat eller flaggstat for å avdekke enhver uenighet om rimeligheten av unntakene. Kommisjonen skal ha kopier av de besiktelsesrapporter omtalt i § 14 pkt. 6, så vidt mulig med IMO-identifikasjonsnummer. Når to eller flere vertsstater er berørt av rutetrafikken er det tilstrekkelig at opplysningene oversendes den ene av dem. Kommisjonen vil opprette og vedlikeholde database med opplysningene. Flaggstat eller vertsstat skal kontrollere at fartøy som går i rutetrafikk har en integrert ordning for beredskap om bord. 1 Når to eller flere vertsstater er berørt av trafikken skal de i fellesskap utarbeide en ruteplan. Vertsstaten skal samarbeide med flaggstaten før det utstedes driftstillatelse 2 for hurtiggående passasjerfartøy. Disse skal fastsette nødvendig driftsbegrensning på grunn av lokale forhold og kontrollere at denne overholdes. Vertsstater som er berørt av samme rutetrafikk skal samarbeide om denne forskrifts anvendelse. Flaggstater eller vertsstater som har ansvar i henhold til denne forskrift skal informere tredjestater om de krav som pålegges et driftsselskap som driver rutetrafikk til eller fra en havn innen EØS.

1 I henhold til retningslinjer i IMO res. A.852(20), jf. forskrift av 15. september 1992 nr. 700 om redningsredskaper på passasjer- og lasteskip § 22A, forskrift av 15. september 1992 nr. 701 om navigasjonshjelpemidler og bro-, styrehus- og radioarrangementer for skip § 8A og forskrift av 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip § 29B.

2 Fastsatt i International Code of Safety for High-Speed Craft (HSC Code) nr. 1.9.3.

Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser

§ 16 . Straffebestemmelse

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriftens § 3 straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 md. i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 § 416, jf. § 48a og § 48b.

§ 17 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. april 2001.