Forskrift om utførelse, trykking og utsendelse av stemmesedler til stortingsvalg, sametingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg.
I kraft fra: 2001-04-02
I
§ 1 . Plikt til å trykke stemmesedler
Valgloven pålegger fylkesvalgstyret å trykke stemmesedler med alle godkjente valglister i fylket til bruk ved stortingsvalg og fylkestingsvalg, jf. valgloven § 26 nr. 3. Dessuten skal fylkesvalgstyret sørge for blanke stemmesedler i samme utførelse som listestemmesedlene. Fylkesvalgstyret skal trykke stemmesedler både til bruk i stemmelokalene på valgdagen og ved poststemmegivningen.
Forskrift om valg av Sameting § 24 pålegger Sametingets valgnemnd å trykke stemmesedler med alle godkjente valglister i valgkretsen. Dessuten skal Sametingets valgnemnd sørge for blanke stemmesedler i samme utførelse som listestemmesedlene. Sametingets valgnemnd skal trykke stemmesedler både til bruk i stemmelokalene på valgdagen og ved poststemmegivningen.
Valgloven pålegger valgstyret å trykke stemmesedler med alle godkjente valglister i kommunen til bruk ved kommunestyrevalg, jf. valgloven § 26 nr. 3. Dessuten skal valgstyret sørge for blanke stemmesedler i samme utførelse som listestemmesedlene. Valgstyret skal trykke stemmesedler både til bruk i stemmelokalene på valgdagen og ved poststemmegivningen.
Denne forskriften gir bestemmelser om produksjon og distribusjon av stemmesedler som nevnt i første, annet og tredje ledd.
§ 2 . Stemmesedlenes størrelse
Med A5 menes i denne forskriften alle format mellom 148 x 210 mm og 145 x 203 mm.
Stemmesedlene til stortingsvalg skal være i størrelse A5.
Dersom stemmesedlene til fylkestingsvalg blir større enn A5, bør de falses til størrelse A5. Dersom stemmesedlene ikke falses, må det fremgå av stemmeseddelen hvor velgeren skal brette stemmeseddelen slik at den etter bretting blir A5. Alle stemmesedlene i samme fylke skal ha samme totale størrelse.
Dersom stemmesedlene til kommunestyrevalg blir større enn A5, bør de falses til størrelse A5. Dersom stemmesedlene ikke falses, må det fremgå av stemmeseddelen hvor velgeren skal brette stemmeseddelen slik at den etter bretting blir A5. Alle stemmesedlene i samme kommune skal ha samme totale størrelse.
Stemmesedlene til sametingsvalg skal være i størrelse A5.
§ 3 . Papirkvalitet og farge
Stemmesedlene til stortingsvalg og kommunestyrevalg skal være av hvitt papir. Stemmesedlene til sametingsvalg og fylkestingsvalg skal være av blått papir. Stemmesedlene skal ha samme farge på begge sider.
Papirkvaliteten som brukes til stemmesedler skal være minimum 90 gram per kvm.
§ 4 . Skriftstørrelse, bokstavtype og tosidig trykk
Den skrifttypen som benyttes på stemmesedlene skal være leservennlig. Den bør være enkel, uten seriffer og ikke tett.
Stemmeseddelen skal ha en overskrift som viser hvilket parti eller hvilken gruppe listen utgår fra. Overskriften skal midtstilles og stå øverst på stemmeseddelen i skriftstørrelse minimum 20 punkt Arial eller tilsvarende størrelse i annen skrift. Har en stemmeseddel for en fellesliste en fellesbetegnelse som overskrift, er det tilstrekkelig at fellesbetegnelsen trykkes i denne størrelsen.
Kandidatnavnene skal stå fortløpende under hverandre. Navnet skal trykkes i minimum skriftstørrelse Arial 11 punkt eller tilsvarende størrelse i en annen skrifttype. Eventuell bostedsadresse og stilling kan trykkes i færre punkter enn kandidatens navn. Alle kandidatnavn mv. på en stemmeseddel skal trykkes i samme skrift og størrelse.
Veiledningen, jf. § 6, § 7 og § 8, kan trykkes på baksiden av stemmeseddelen. I så fall skal dette stå tydelig på fremsiden. Dersom stemmeseddelen blir større enn A4 ved å trykke alle kandidatene på forsiden av stemmeseddelen, kan den nederste delen av kandidatlisten trykkes på baksiden av stemmeseddelen.
Stemmesedlene kan ikke trykkes med blindeskrift eller på annen måte særmerkes.
Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal alle stemmesedlene i fylket ha samme skrift og skriftstørrelse. Ved sametingsvalg skal alle stemmesedlene i valgkretsen ha samme skrift og skriftstørrelse. Ved kommunestyrevalg skal alle stemmesedlene i kommunen ha samme skrift og skriftstørrelse.
§ 5 . Tellemerker, koder og lignende
Det er tillatt å bruke tellemerker, strekkoder og lignende som hjelpemidler ved telling av stemmesedler og pakking av stemmeseddelsett. Alle stemmesedler i fylket/kommunen/valgkretsen må i så fall merkes med samme type merking.
§ 5A . Trykking av krysseruter på stemmeseddelen til bruk ved rettinger
Ved kommunestyrevalg skal det trykkes en kolonne med ruter på venstre side av kandidatenes navn. Kolonnen skal ha overskriften «Kum.». Det skal i tillegg trykkes et felt for oppføring av kandidater fra andre lister.
Ved fylkestingsvalg, stortingsvalg og sametingsvalg skal det trykkes en kolonne med ruter på venstre side av kandidatenes navn. Kolonnen skal ha overskriften «Nr.».
§ 6 . Veiledning til velgeren ved kommunestyrevalg
På stemmesedlene til kommunestyrevalg skal det trykkes en veiledning som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11.
Gi kandidaten en tilleggsstemme (kumulere) Det gjør du ved å sette «X» i ruten ved siden av navnet til kandidaten. Du kan gi en tilleggsstemme til så mange kandidater du vil. Stryke kandidater Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil. Gi en stemme til kandidater fra andre lister Det gjør du ved å skrive opp navnet/navnene en gang. Det gjør du i feltet under. Du kan ikke føre opp mer enn ... 1 navn fra andre lister. Fører du opp kandidater fra andre lister, taper listen du stemmer på, et tilsvarende antall listestemmer.
Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.
Bruk blå/svart penn eller blyant »
Gi kandidaten ei tilleggsrøyst (kumulere) Det gjer du ved å setje «X» i ruta ved sida av namnet til kandidaten. Du kan gi ei tilleggsrøyst til så mange kandidatar du vil. Stryke kandidatar Det gjer du ved å setje strek over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil. Gi ei røyst til kandidatar frå andre lister Det gjer du ved å skrive opp namnet/namna ein gong. Det gjer du i feltet under. Du kan ikkje føre opp meir enn ... 2 namn frå andre lister. Om du fører opp kandidatar frå andre lister, tapar den lista du stemmer på, eit tilsvarande tal listerøyster.
Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret.
Bruk blå/svart penn eller blyant »
1 Se valgloven § 44 nr. 5.
2 Sjå valglova § 44 nr. 5.
§ 7 . Veiledning til velgeren ved fylkestingsvalg
På stemmesedlene til fylkestingsvalg skal det trykkes en veiledning som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11.
Stryke kandidater Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil. Endre rekkefølgen på kandidater Det gjør du ved å sette (nytt) nummer i ruten ved siden av navnet til kandidaten.
Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret.
Bruk blå/svart penn eller blyant .
For at rekkefølgen på kandidatene på valglisten skal bli endret, må rettelse ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne som har gitt valglisten sin stemme. Ved fylkestingsvalg er det ikke adgang til å gi noen kandidat tilleggsstemme (kumulere). Det er ikke adgang til å føre opp navn som ikke står på denne stemmeseddelen.»
Stryke kandidatar Det gjer du ved å setje strek over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil. Endre rekkjefølgja på kandidatar Det gjer du ved å setje (nytt) nummer i ruta ved sida av namnet til kandidaten.
Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret.
Bruk blå/svart penn eller blyant .
For at rekkjefølgja på kandidatane på vallista skal bli endra, må retting ved same kandidatnamn gjerast av meir enn halvparten av dei veljarane som har gitt vallista si røyst. Ved fylkestingsval er det ikkje høve til å gi nokon kandidat tilleggsrøyst (kumulere). Det er ikkje høve til å føre opp namn som ikkje står på denne røystesetelen.»
§ 8 . Veiledning til velgeren ved stortingsvalg og sametingsvalg
På stemmesedlene til stortingsvalg skal det trykkes en veiledning som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11. På bokmål: «Vil du endre på stemmeseddelen, kan du: Stryke kandidater Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil. Endre rekkefølgen på kandidater Det gjør du ved å sette (nytt) nummer i ruten ved siden av navnet til kandidaten. Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret. Bruk blå/svart penn eller blyant . Vær oppmerksom på følgende: For at rekkefølgen på kandidatene på valglisten skal bli endret, må rettelse ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne som har gitt valglisten sin stemme. Ved stortingsvalg er det ikke adgang til å gi noen kandidat tilleggsstemme (kumulere). Det er ikke adgang til å føre opp navn som ikke står på denne stemmeseddelen.» På nynorsk: «Vil du endre på røystesetelen, kan du: Stryke kandidatar Det gjer du ved å setje strek over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil. Endre rekkjefølgja på kandidatar Det gjer du ved å setje (nytt) nummer i ruta ved sida av namnet til kandidaten. Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret. Bruk blå/svart penn eller blyant . Ver merksam på følgjande: For at rekkjefølgja av kandidatane på vallista skal bli endra, må retting ved same kandidatnamn gjerast av meir enn halvparten av dei veljarane som har gitt vallista si røyst. Ved stortingsval er det ikkje høve til å gi nokon kandidat tilleggsrøyst (kumulere). Det er ikkje høve til å føre opp namn som ikkje står på denne røystesetelen.» På stemmesedlene til sametingsvalg skal det trykkes en veiledningen som beskrevet nedenfor. Veiledningen bør trykkes i skriftstørrelse som minimum tilsvarer Arial 11. På bokmål: «Vil du endre på stemmeseddelen, kan du: Stryke kandidater Det gjør du ved å sette strek over navnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidater du vil. Endre rekkefølgen på kandidater Det gjør du ved å sette (nytt) nummer i ruten ved siden av navnet til kandidaten. Du må endre stemmeseddelen som forklart over. Andre måter å rette på vil ikke telle med i valgoppgjøret. Bruk blå/svart penn eller blyant . Vær oppmerksom på følgende: For at rekkefølgen av kandidatene på valglisten skal bli endret, må rettelse ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne som har gitt valglisten sin stemme. Ved sametingsvalg er det ikke adgang til å gi noen kandidat tilleggsstemme (kumulere). Det er ikke adgang til å føre opp navn som ikke står på denne stemmeseddelen.» På nynorsk: «Vil du endre på røystesetelen, kan du: Stryke kandidatar Det gjer du ved å setje strek over namnet til kandidaten. Du kan stryke så mange kandidatar du vil. Endre rekkjefølgja på kandidatar Det gjer du ved å setje (nytt) nummer ved sida av namnet til kandidaten. Du må endre røystesetelen som forklart over. Andre måtar å rette på vil ikkje telje med i valoppgjeret. Bruk blå/svart penn eller blyant . Ver merksam på følgjande: For at rekkjefølgja av kandidatane på vallista skal bli endra, må retting ved same kandidatnamn gjerast av meir enn halvparten av dei veljarane som har gitt vallista si røyst. Ved sametingsval er det ikkje høve til å gi nokon kandidat tilleggsrøyst (kumulere). Det er ikkje høve til å føre opp namn som ikkje står på denne røystesetelen.»
§ 9 . Pakking av stemmesedlene til forhåndsstemmegivningen (poststemmegivningen)
De stemmesedlene som skal sendes statens postselskap til bruk ved forhåndsstemmegivningen, skal produseres i sett.
I hvert sett skal det være en stemmeseddel for samtlige godkjente valglister i vedkommende fylke/valgkrets/kommune. I tillegg skal det følge med (minst) en blank stemmeseddel i hvert sett.
Til stortingsvalg skal settet merkes med følgende tekst: «Stemmesedler for alle godkjente valglister i ........ fylke ved stortingsvalget ........ (årstall)»
Til sametingsvalg skal settet merkes med følgende tekst: «Stemmesedler for alle godkjente valglister i ......... valgkrets ved sametingsvalget ........ (årstall)»
Til fylkestingsvalg skal settet merkes med følgende tekst: «Stemmesedler for alle godkjente valglister i .......... fylkeskommune ved fylkestingsvalget ........ (årstall)»
Til kommunestyrevalg skal settet merkes med følgende tekst: «Stemmesedler for alle godkjente valglister i ........ kommune ved kommunestyrevalget ........ (årstall)»
§ 10 . Trykking og utsendelse av stemmesedler til poststemmegivningen
Valgstyret, fylkesvalgstyret og Sametingets valgnemnd skal ved de respektive valgene sørge for å sende så mange sett med stemmesedler som det finner nødvendig til de steder statens postselskap anviser.
§ 11 . Trykking og utsendelse av stemmesedler til stemmegivning på valgdagen
Valgstyret, fylkesvalgstyret og Sametingets valgnemnd skal ved de respektive valgene sørge for å sende så mange stemmesedler som det finner nødvendig til stemmestyret/valgstyret til bruk for velgerne i valglokalene.
§ 12 . Dispensasjon
Kommunal- og regionaldepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskriften.
II
Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 25. mars 1997 nr. 4166 om utførelse, trykking og utsendelse av stemmesedler til stortingsvalg, sametingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.