Forskrift om endring i forskrift til gjennomføring av konvensjonen av 23. mars 1962 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om inndriving av underholdsbidrag.

I

I forskrift av 31. mai 1963 nr. 9813 til gjennomføring av konvensjonen av 23. mars 1962 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om inndriving av underholdsbidrag gjøres følgende endringer:

§ 1 – § 4 skal lyde:

§ 1. Rettskraftig dom, forvaltningsavgjørelse eller skriftlig avtale om underholdsbidrag til ektefelle, tidligere ektefelle, barn, stebarn eller barnets mor, som er godkjent og tvangskraftig i et annet nordisk land, skal umiddelbart anerkjennes og på begjæring fullbyrdes i Norge uten særskilt stadfesting. Det samme gjelder dommer som ennå ikke er rettskraftige, rettslige kjennelser og beslutninger forutsatt at fullbyrdelse kan skje etter vedkommende lands egen lovgivning.

§ 2. En bidragsberettiget som oppholder seg her i riket, kan rette begjæring om innkreving av underholdsbidrag i et annet nordisk land til Folketrygdkontoret for utenlandssaker, som sender begjæringen til den kompetente myndighet i innkrevende land. Begjæringen kan også rettes direkte til kompetent myndighet i det land hvor dommen, kjennelsen, beslutningen eller avgjørelsen er truffet eller avtalen er inngått.

Folketrygdkontoret for utenlandssaker skal påse at vilkårene for anerkjennelse og fullbyrdelse etter konvensjonen artikkel 1 er oppfylt, og skal etter anmodning fra kompetent myndighet i innkrevende land godtgjøre dette, jf. konvensjonen artikkel 3 første ledd.

Fullbyrdelse i Norge etter begjæring fra et annet nordisk land kan bare skje når begjæringen er mottatt av Folketrygdkontoret for utenlandssaker.

Dokumenter som er skrevet på finsk eller islandsk, skal ha vedlagt oversettelse til dansk, norsk eller svensk i den utstrekning dette er nødvendig.

§ 3. Dersom Folketrygdkontoret for utenlandssaker er i tvil om dommen, kjennelsen, beslutningen, avgjørelsen eller avtalen som ligger til grunn for begjæring om innkreving i Norge fyller vilkårene om tvangskraft etter § 1, skal Folketrygdkontoret for utenlandssaker kreve at den kompetente myndighet i landet hvor dommen, kjennelsen, beslutningen eller avgjørelsen er truffet eller den skriftlige avtalen er inngått, gir slik dokumentasjon som er nødvendig for å godtgjøre at vilkårene for tvangskraft er oppfylt. På samme måte skal det om nødvendig kreves bevis for bidragets størrelse når dette ikke er fastsatt til et bestemt beløp eller fullbyrdelse kreves for et høyere beløp enn fastsatt.

§ 4. Beløp som kommer inn til Folketrygdkontoret for utenlandssaker eller Trygdeetatens innkrevingssentral, sendes til den kompetente myndighet i det landet som har begjært fullbyrdingen eller til annen mottaker etter anvisning av sist nevnte myndighet.

§ 5, § 6 og § 7 oppheves.

§ 9 skal lyde:

§ 9. Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å endre disse forskrifter.

II

Endringene gjelder fra den tid Sosial- og helsedepartementet bestemmer.