Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften).

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1 . Formål

Forskriften skal sikre at arbeidstakernes sikkerhet og helse beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå på grunn av kjemikalier i virksomheten.

§ 2 . Virkeområde

Forskriften gjelder der farlige kjemikalier forekommer på arbeidsplassen.

Forskriften gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, unntatt § 18 og kapittel VIII og IX.

For arbeid med asbest gjelder forskrift om asbest av 16. august 1991 nr. 600, i tillegg gjelder § 7 nr. 1 bokstav c, § 10 tredje ledd, § 17, § 18 første til fjerde ledd, § 25 bokstav a og § 28 tredje og fjerde ledd i forskriften her.

Arbeid hvor trestøv frigjøres, omfattes ikke av § 10 siste ledd og kapittel VII.

§ 3 . Hvem forskriften retter seg mot

Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.

De plikter som påligger arbeidsgiver, gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, unntatt de plikter som fremgår av § 18 og kapittel VIII og IX.

§ 4 . Definisjoner

Kjemikalier: Grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke. Farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse; alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, fastsatt 21. august 1997 nr. 996. Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften. kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi eller en administrativ norm for. øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse. Kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: Kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier av 21. august 1997 nr. 996. Følgende prosesser og/eller kjemikalier som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende: Fremstilling av auramin Arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek Arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein Fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess.

Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende.

Arbeidsaktivitet som omfatter kjemikalier: Alt arbeid der kjemikalier blir brukt, eller skal brukes, eller oppstår, medregnet produksjon, håndtering, lagring, transport, fjerning, destruksjon og avfallsbehandling. Administrativ norm: Anbefalt maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker, i forhold til en fastsatt referanseperiode, gitt av Direktoratet for arbeidstilsynet. Grenseverdi i arbeidsatmosfæren: Bindende maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker, i forhold til en fastsatt referanseperiode. Grenseverdi for bly i blod (biologisk grenseverdi): Bindende maksimumsverdi for konsentrasjonen av bly i blod. Farlig egenskap: Den iboende egenskap ved et kjemisk stoff, som kan medføre helseskade. Risiko: En funksjon av sannsynligheten for og konsekvensen av at skade oppstår i forbindelse med bruk og/eller eksponering.

§ 5 . Dispensasjonsadgang

Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra forskriften når det er verne- og helsemessig forsvarlig og det ikke strider mot EØS-avtalen.

Dersom det etter en arbeidsmedisinsk vurdering anses verne- og helsemessig forsvarlig, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi dispensasjon fra kravet om omplassering i § 33 når langvarig eksponering har ført til at arbeidstaker har blyverdier i blodet som overskrider forskriftens krav.

Kapittel II. Risikovurdering og tiltak

§ 6 . Risikovurdering

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse.

kjemikalienes farlige egenskaper leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer mengden og bruksmåten av kjemikalier om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig antall arbeidstakere som antas å bli eksponert eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier grenseverdier og administrative normer effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker.

Ytterligere opplysninger som er nødvendig må innhentes.

Nye arbeidsaktiviteter som omfatter farlige kjemikalier, skal ikke settes i gang før risiko er vurdert og nødvendige forebyggende tiltak er iverksatt.

For midlertidige arbeidsplasser gjelder kravet om risikovurdering for alle nye arbeidssteder.

§ 7 . Tiltak

utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres stille til rådighet egnet utstyr for utførelse av arbeidet, herunder utstyr til reparasjon, vedlikehold og renhold begrense antall arbeidstakere som blir eksponert for kjemikalier til et minimum begrense eksponeringens nivå og varighet til et minimum begrense mengden av kjemikalier på arbeidsplassen til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet iverksette egnede hygiene- og renholdstiltak.

utforme egnede arbeidsprosesser og rutiner for teknisk kontroll, og benytte hensiktsmessig utstyr og materialer iverksette kollektive vernetiltak ved risikokilden, herunder ventilasjon iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr når eksponering ikke kan unngås på andre måter.

Ved særlig fare for liv og helse skal det utarbeides skriftlig arbeidsinstruks.

§ 8 . Erstatning av farlige kjemikalier

Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige for arbeidstakerne.

§ 9 . Informasjon og opplæring

de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier og administrative normer som gjelder for kjemikaliene den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå.

Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon.

§ 10 . Ventilasjon

Ventilasjonssystem skal utformes og dimensjoneres slik at konsentrasjonen av kjemikalier i arbeidsatmosfæren holdes på et fullt forsvarlig nivå.

Resirkulering av luft er bare tillatt dersom arbeidsgiver kan dokumentere at det ikke kan medføre helserisiko for arbeidstakerne.

Ventilasjon som innebærer resirkulering av luft som inneholder kreftfremkallende kjemikalier, er ikke tillatt.

§ 11 . Arbeidsgivers merkeplikt

Arbeidsgiver skal sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart i virksomheten er fullt forsvarlig merket på norsk med kjemikaliets navn, faresymbol og advarselssetninger. I særlige tilfeller kan faresymbol og advarselssetning utelates.

§ 12 . Håndtering og oppbevaring av kjemikalier

Kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en fullt forsvarlig måte slik at helseskader, brann, eksplosjon og andre ulykker unngås.

§ 13 . Reparasjon, vedlikehold og renhold

Hvis det ved reparasjon, vedlikehold og renhold er risiko for eksponering som kan medføre helseskade, skal det settes i verk tiltak som reduserer eksponeringen til et minimum. Arbeidsgiver skal sørge for at eksponeringen ikke er vedvarende, og at den for hver enkelt arbeidstaker blir så lav som mulig.

Utstyr mv. skal vedlikeholdes og rengjøres slik at det ikke oppstår risiko for helseskade, brann eller eksplosjon.

Rom og installasjoner skal være utformet slik at rester av kjemikalier kan fjernes med minst mulig bruk av andre farlige kjemikalier.

§ 14 . Tiltak i forbindelse med brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier og ustabile kjemikalier

det ikke forekommer antennbare konsentrasjoner av brannfarlige kjemikalier i arbeidsatmosfæren eller farlige mengder av reaktive kjemikalier på arbeidsplassen, eller at det ikke forekommer tennkilder som kan forårsake brann eller eksplosjon, eller andre forhold som kan medføre at reaktive kjemikalier kan føre til farlige situasjoner. arbeidstaker ikke blir skadet dersom brann eller eksplosjon oppstår, eller som følge av andre farlige situasjoner som kan forårsakes av reaktive kjemikalier.

Kapittel III. Måling, grenseverdier og administrative normer

§ 15 . Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren

Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, skal det gjennomføres regelmessige målinger. Slike målinger skal også gjennomføres når det er foretatt endringer i virksomheten som kan øke arbeidstakernes eksponering for kjemikalier.

Berørte arbeidstakere og deres representanter skal informeres om måleresultatene.

Ved lukkede anlegg for polymerisering av det kreftfremkallende stoffet vinylkloridmonomer skal det brukes en kontinuerlig eller permanent periodisk målemetode.

§ 16 . Grenseverdier for bly, vinylklorid og benzen

grenseverdi for bly, vinylklorid og benzen i arbeidsatmosfæren: Stoff Referanseperiode Grenseverdi i ppm Grenseverdi mg/m 3 Anmerkning Bly Åtte timer – 0,05 Vinylklorid Åtte timer 1 3 Benzen Åtte timer 1 3 Hudopptak grenseverdi for bly i blod (biologisk grenseverdi): Biologisk grenseverdi for bly er 0,5 mikromol per liter blod for kvinner i fertil alder og 1,5 mikromol per liter blod for øvrige arbeidstakere.

§ 17 . Tiltak ved overskridelse av grenseverdi og administrativ norm for forurensning i arbeidsatmosfæren

Dersom en grenseverdi eller administrativ norm overskrides, skal arbeidsgiver straks søke etter årsaken til overskridelsen og umiddelbart iverksette forebyggende tiltak og vernetiltak for å bedre situasjonen.

Berørte arbeidstakere og deres representanter skal straks informeres om overskridelsen.

Kapittel IV. Ulykkesberedskap

§ 18 . Beredskapsplan

På bakgrunn av risikovurderingen må arbeidsgiver vurdere om det kan oppstå ulykker, skader eller nødsituasjoner på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dersom slike hendelser kan oppstå, skal arbeidsgiver utarbeide en beredskapsplan for slike ulykker, skader eller nødsituasjoner.

Beredskapsplanen skal gjøres kjent for og være tilgjengelig for arbeidstakerne, verneombudet og relevante eksterne rednings- og nødtjenester.

Det skal foretas jevnlige øvelser i henhold til beredskapsplanen.

Dersom en ulykke, skade eller nødsituasjon oppstår, skal beredskapsplanen iverksettes umiddelbart og arbeidstakerne skal straks varsles. Kun de arbeidstakerne som skal utføre reparasjonsarbeidet og annet nødvendig arbeid, skal gis adgang til det berørte området. Arbeidstakerne skal være utstyrt med nødvendig personlig verneutstyr.

Eksterne rednings- og nødtjenester skal gis informasjon om de særlige farer som kan oppstå.

§ 19 . Nødhjelpsutstyr

Virksomheten skal ha nødvendig førstehjelpsutstyr og utstyr for å hindre eller begrense skader på arbeidstakere ved uhell og ulykker.

§ 20 . Varslings- og kommunikasjonssystemer

Arbeidsgiver skal sørge for at det finnes tilstrekkelige varslings- og/eller kommunikasjonssystemer for å kunne varsle arbeidstakerne og relevante rednings- og nødtjenester om ulykke, skade eller nødsituasjon.

Kapittel V. Særlige regler for arbeid med sandblåsing

§ 21 . Sand og annet blåsemiddel

Sand og annet blåsemiddel som blir brukt til sandblåsing, skal ikke være kreftfremkallende. Blåsemidler skal ikke inneholde bly eller blyforbindelser, biologisk tilgjengelig nikkel eller mer enn 1 vektprosent kvarts eller andre krystallinske silika.

Kapittel VI. Særlige tiltak ved arbeid med isocyanater

§ 22 . Bruk av personlig verneutstyr ved arbeid med isocyanater

Ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren skal det benyttes egnet åndedrettsvern dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig.

Ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater skal det benyttes åndedrettsvern med frisklufttilførsel.

Ved arbeid med kjemikalier som inneholder isocyanater skal arbeidstaker også være beskyttet mot hudeksponering.

Kapittel VII. Særlige regler for arbeid med kreftfremkallende kjemikalier

§ 23 . Særlige tiltak

Hvis det ikke er teknisk mulig å erstatte kreftfremkallende kjemikalier og prosesser i samsvar med § 8, skal det benyttes et lukket system. Hvis det ikke er teknisk mulig å benytte et lukket system, skal det sørges for at eksponeringen blir så lav som mulig, og på et fullt forsvarlig nivå.

Ved oppbevaring og transport av kreftfremkallende kjemikalier, skal det benyttes lukkede beholdere som er tydelig merket og om mulig forseglet.

Kun de arbeidstakerne som skal utføre arbeid, herunder renhold og reparasjoner, skal få adgang til de arbeidslokalene hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende kjemikalier.

Det skal benyttes passende advarsels- og sikkerhetsskilting for å avgrense områder hvor det er risiko for eksponering for kreftfremkallende kjemikalier. Skilt om røykeforbud skal plasseres på områder hvor arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende kjemikalier.

§ 24 . Særlige tiltak ved arbeid med cytostatika

Håndtering av cytostatika skal foregå i eget rom. Rommet skal utstyres med arbeidsbenker med avtrekksskap.

Ventilasjonen skal være atskilt fra den øvrige ventilasjon, og avtrekksluften skal føres direkte ut i det fri, eventuelt etter nødvendig rensing.

Avtrekksskapet skal ha gjennomsiktig avskjerming.

På arbeidsbenken skal det legges et underlag som hindrer at cytostatika kommer i kontakt med arbeidsbenken. Overflaten skal være dekket av et absorberende materiale. Underlaget skal skiftes etter hver tilberedning, og kastes i merkede spesialavfallsbeholdere.

§ 25 . Hygienetiltak mv.

arbeidstakerne ikke spiser, drikker, bruker tobakk mv. i arbeidslokaler som kan være forurenset med kreftfremkallende kjemikalier arbeidstakerne får informasjon om økt risiko forbundet med bruk av tobakk arbeidstakerne får tildelt hensiktsmessig arbeidstøy i tillegg til nødvendig personlig verneutstyr, jf. § 7 privat tøy og arbeidstøy/personlig verneutstyr blir oppbevart atskilt i egne skap arbeidstøy og personlig verneutstyr blir vasket eller renset beholdere eller liknende som inneholder forurenset arbeidstøy/personlig verneutstyr, er tydelig merket arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende kjemikalier, ikke tas med i spiserom eller liknende, eller tas med hjem det finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet.

Omkostninger i forbindelse med tiltak i denne bestemmelsen skal ikke belastes arbeidstaker.

§ 26 . Avfallshåndtering

Avfall som inneholder kreftfremkallende kjemikalier skal samles i lukkede beholdere som er tydelig merket.

Slikt avfall skal destrueres på fullt forsvarlig måte eller leveres til godkjent mottak for spesialavfall.

§ 27 . Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier

2-naftylamin og salt av 2-naftylamin (CAS-nr. 91-59-8) 4-aminobifenyl og salt av 4-aminobifenyl (CAS-nr. 92-67-1) benzidin og salt av benzidin (CAS-nr. 92-87-5) 4-nitrobifenyl (CAS-nr. 92-93-3)

anvendes i vitenskapelig forsknings- og forsøksøyemed, her medregnet analyser inngår i arbeidsoperasjoner som har til formål å fjerne kjemikalier som er biprodukter eller avfallsprodukter benyttes i produksjon av de forbudte kjemikaliene som er nevnt i første ledd som mellomprodukter og ved slik bruk av dem.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker ikke blir eksponert for stoffer som nevnt i første ledd ved tiltak som sikrer at produksjonen og bruken av stoffene finner sted i et lukket system der stoffene ikke kan fjernes, med mindre det er nødvendig for å kontrollere prosessen eller vedlikeholde systemet.

Kapittel VIII. Register

§ 28 . Register – kreftfremkallende kjemikalier og bly

Arbeidsgiver skal sørge for at det føres register over arbeidstakere som i henhold til risikovurderingen er eksponert for kreftfremkallende kjemikalier og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.

Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling og arbeidssted og opplysninger om hvilke farlige kjemiske stoffer arbeidstakeren eksponeres for, hvordan og i hvilke konsentrasjoner eksponeringen forekommer, og tidspunkt og varighet for eksponeringen. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene.

Registeret skal være tilgjengelig for verne- og helsepersonale, verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og andre personer med særlig oppgave å ivareta sikkerhet og helse på arbeidsplassen, og Arbeidstilsynet. Arbeidstaker som er oppført i registeret, skal gjøres kjent med dette og ha adgang til opplysningene som gjelder egen person. Opplysninger i registeret av ikke personlig art skal gjøres kjent for arbeidstakerne.

Opplysninger om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. Dersom virksomheten opphører, skal registeret overføres til Direktoratet for arbeidstilsynet.

Kapittel IX. Helseundersøkelse og omplassering

§ 29 . Krav om helseundersøkelse

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade.

Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.

Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.

Arbeidstaker skal informeres om kravet om helseundersøkelse før arbeidet tildeles.

§ 30 . Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse

revidere risikovurderingen som er utarbeidet i henhold til § 6 iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid med farlige kjemikalier til et fullt forsvarlig nivå omplassere arbeidstakeren i henhold til § 31 og § 33 gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på liknende måte.

§ 31 . Omplassering

Arbeidsgiver skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstaker blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der arbeidstakeren ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering for kjemikalier, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

§ 32 . Særlige krav om helseundersøkelse ved arbeid med bly og blyforbindelser

Arbeidstaker som skal arbeide med bly og blyforbindelser, skal gjennomgå helseundersøkelse før arbeidstakeren settes til slikt arbeid. Helseundersøkelsen skal omfatte klinisk undersøkelse og måling av blyinnholdet i blodet.

Måling av blyinnholdet i blod skal utføres hver 3. måned.

Dersom tre etterfølgende kvartalskontroller viser verdier lavere enn 0,5 μmol/l for kvinner i fertil alder, og 1,0 μmol//l for øvrige arbeidstakere, kan kontroll av blyinnholdet i blod foretas en gang pr. år så lenge eksponeringsnivået og arbeidsforholdene er uendrede.

Hvis arbeidstaker har så høye verdier av bly i blodet at det er nødvendig med omplassering, jf. § 33, skal arbeidstakeren undersøkes av lege. Det skal også foretas helseundersøkelse av arbeidstakerne dersom eksponeringen for blykonsentrasjon i luft overstiger grenseverdien i § 16.

Arbeidstakere som har fått dispensasjon i henhold til § 5 annet ledd, skal ha regelmessig helseundersøkelse, minst hvert 3. år, så lenge dispensasjonen varer.

§ 33 . Omplassering ved arbeid med bly og blyforbindelser

Kvinnelig arbeidstaker i fertil alder som har blyverdier i blodet større enn 0,75 mikromol per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 0,5-0,75 mikromol per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 0,5 mikromol per liter.

Øvrige arbeidstakere som har verdier større enn 2,0 mikromol per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 1,5-2,0 mikromol per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 1,5 mikromol per liter.

Kapittel X. Straff og ikrafttredelse

§ 34 . Straffebestemmelser

Overtredelse av denne forskriften straffes etter arbeidsmiljøloven kapittel XIV og straffeloven § 48a og § 48b.

§ 35 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 5. mai 2001.

forskrift av 1. oktober 1937 nr. 9417 om forebyggelse av silikose i bergverk forskrifter av 20. mai 1960 nr. 2 om særlige tiltak til vern for arbeidere i støperier forskrifter av 13. mai 1975 nr. 9369 om vernetiltak for støperier forskrift av 19. desember 1975 nr. 31 om diisocyanater forskrift av 8. desember 1978 nr. 9 om sandblåsing forskrift av 18. desember 1980 nr. 9418 om håndtering av cytostatika forskrift av 6. juni 1997 nr. 570 om arbeid med bly og blyforbindelser forskrift av 26. februar 1998 nr. 242 om arbeid med kreftfremkallende kjemikalier forskrift av 17. desember 1998 nr. 1525 om sprøytelakkering, sprøytemaling mv.

Kommentarer

Til § 2 Virkeområde

Første ledd

Forskriften gjelder i alle situasjoner hvor en arbeidstaker kan bli eksponert for kjemikalier, både regelmessig og sporadisk. Forskriften omfatter både faste og skiftende arbeidsplasser.

Fjerde ledd

EUs Rdir. 1999/38/EF om andre endring av Rdir. 1990/394/EØF om vern av arbeidstakere mot farer ved å være utsatt for kreftfremkallende stoffer i arbeidet skal gjennomføres i Norge innen 29. april 2003. I direktivet er arbeid som innebærer eksponering for trestøv fra harde treslag, definert som kreftfremkallende. Arbeid som medfører eksponering for trestøv, er omfattet av forskriften her, men er inntil videre unntatt fra kapitlet om kreftfremkallende kjemikalier. Rdir. 1999/38/EF vil bli gjennomført ved en revisjon av forskriften her.

Til § 3 Hvem forskriften retter seg mot

Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å gjennomføre forskriftens krav. Etter arbeidsmiljøloven § 16 skal arbeidstaker medvirke ved gjennomføringen av de tiltak arbeidsgiver iverksetter.

En del virksomheter benytter innleid arbeidskraft til å utføre arbeid. Virksomheten som har leiet inn en arbeidstaker vil, selv om den ikke er arbeidsgiver for den innleide, likevel ha et delvis arbeidsgiveransvar overfor disse personene.

Innleide arbeidstakere arbeider integrert i innleievirksomheten og står derfor under dennes ledelse og instruksjon. Innleievirksomheten har ansvaret for den innleide arbeidstakers helse, miljø- og sikkerhet, det vil si at konkrete vernetiltak som linjeledelsen i bedriften iverksetter også skal omfatte innleid arbeidskraft. Den innleide arbeidstakeren omfattes dessuten av virksomhetens vernetjeneste.

En utleid arbeidstaker er ansatt hos utleier. Utleier/arbeidsgiver er ansvarlig for utbetaling av lønn mv. og er i utgangspunktet ansvarlig for at arbeidstakerne har de kvalifikasjoner som er forutsatt ved oppdraget. Men innleiebedriften vil likevel kunne ha et selvstendig ansvar i å sikre at utleier har oppfylt sitt arbeidsgiveransvar med hensyn til opplæring, og kan ha et selvstendig opplæringsansvar med hensyn til rutiner, ulykkesfarer m.m. Innleievirksomheten vil dessuten kunne gjøres ansvarlig for eventuell skade påført tredjemann som oppstår på grunn av en innleid arbeidstakers feil eller forsømmelse.

Til § 4 Definisjoner

Farlige kjemikalier

Nr. 3

Dette gjelder kjemikalier som uten å tilfredsstille kriteriene for klassifisering i henhold til punkt 1, eller som ikke er underlagt en grenseverdi eller administrativ norm, likevel utgjør en risiko ved den aktuelle bruk. Eksempler er kjemikalier som inneholder et farlig stoff i mindre mengder, kjemikalier som avgir farlige stoffer ved oppvarming, kjemikalier som kan forårsake varmeutvikling og/eller trykkoppbygging og kjemikalier som kan fortrenge eller forbruke oksygen.

Arbeidsgivers plikter vedrørende farlige kjemikalier er særlig regulert i arbeidsmiljøloven § 11. Denne bestemmelsen omfatter i tillegg til kjemikalier også biologisk materiale. Arbeid med biologisk materiale er regulert i forskrift om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer, best. nr. 550.

Kreftfremkallende kjemikalier og prosesser

maling som inneholder kromater eller steinkulltjære treimpregneringsmidler som inneholder kreosot eller krom og arsen (kromtrioksid og arsenpentoksid sammen med kobber, såkalt CCA-impregnering) formaldehydholdige produkter brukt til for eksempel desinfeksjon bensin (på grunn av benzen) noen fargestoffer (for eksempel blykromat i maling) trikloreten (trikloretylen, tri) som brukes blant annet til avfetting og rensing av metall toluendiisocyanat som brukes blant annet til produksjon av skumplast krystallinsk silika visse typer syntetiske mineralfibre (MMMF).

Grenseverdi

Foreløpig er det kun fastsatt grenseverdi for bly, benzen og vinylkloridmonomer, jf. § 16. Grenseverdiene tilsvarer de administrative normene for stoffene, se merknadene til administrativ norm nedenfor.

Administrativ norm

De administrative normene for forurensning i arbeidsatmosfæren er satt for bruk ved vurdering av arbeidsmiljøet på arbeidsplasser der arbeidsatmosfæren er forurenset med kjemikalier. Normene er satt ut fra medisinske, tekniske og økonomiske forhold. De må ikke ses på som absolutte grenser mellom farlige og ufarlige eksponeringsforhold. Årsaken til dette er dels at det er tatt tekniske og økonomiske hensyn når normene blir fastsatt dels at det er store individuelle forskjeller i personers følsomhet for kjemikalier.

De administrative normene blir publisert i veiledningen om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren, best. nr. 361. Vi viser til denne publikasjonen for mer informasjon om de administrative normene.

Biologisk grenseverdi for bly

Foreløpig er det kun fastsatt biologisk grenseverdi for bly, jf. § 16 b.

Til § 5 Dispensasjonsadgang

Første ledd

Forskriften gjennomfører Rdir. 1998/24/EF om vern av helse og sikkerhet for arbeidstakere mot risiko i forbindelse med kjemiske agenser på arbeidsplassen, Rdir. 1990/394/EF om vern av arbeidstakerne mot fare ved å være utsatt for kreftfremkallende stoffer i arbeidet, Rdir. 1997/42/EF om første endring av Rdir. 1990/394/EF og Rdir. 1978/610/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om helsevern for arbeidstakere utsatt for påvirkning fra vinylkloridmonomer. Direktivene inneholder minstekrav til vern av arbeidstakerne. Det kan ikke gis dispensasjon fra disse minstekravene. Enmannsvirksomheter omfattes ikke av direktivet, disse kan derfor få dispensasjon fra hele forskriften dersom dette er verne- og helsemessig forsvarlig.

Annet ledd

Enkelte arbeidstakere med langvarig blyeksponering har så store blylagre i kroppen at blyutskillelse kan ta svært lang tid. Bestemmelsen åpner for at det i spesielle tilfeller kan gis dispensasjon fra kravet om omplassering for andre arbeidstakere enn kvinner i fertil alder, som har fått målt verdier av bly i blodet i området 1,5 til 2,5 μmol/l. Dispensasjonsadgangen gjelder i utgangspunktet arbeidstakere som begynte å arbeide med bly før forskriften trådte i kraft og som hadde verdier av bly i blodet i den omtalte størrelsesorden forut for eller ved forskriftens ikrafttredelse. Det kan imidlertid tenkes at dispensasjon vil kunne gis også for arbeidstakere som begynte å arbeide med bly først etter at forskriften trådte i kraft, eller som har fått målt slike verdier først etter forskriftens ikrafttredelse, dersom helt spesielle grunner skulle tilsi dette.

Søknaden fremsettes for Direktoratet for arbeidstilsynet.

Dispensasjonen må knyttes til den enkelte arbeidstaker og ikke til virksomheten som helhet. Dispensasjon kan bare gis etter en konkret arbeidsmedisinsk vurdering av den enkelte arbeidstaker, og forutsetter at virksomheten arbeider kontinuerlig med forbedring av vernetiltak på arbeidsplassen, jf. kravene i kapittel II i forskriften.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette vilkår for dispensasjonen, herunder krav om at arbeidstaker skal gjennomgå hyppigere legekontroll og kontroll av verdier av bly i blodet enn det forskriften foreskriver, og at resultatene av kontrollene skal rapporteres til Direktoratet for arbeidstilsynet. Dispensasjon kan bare gis for en begrenset tidsperiode, og forutsetter at arbeidstakers verdier er stabile eller nedadgående i dispensasjonsperioden. Dispensasjonen kan trekkes tilbake dersom arbeidstakers verdier øker.

Til § 6 Risikovurdering

Første ledd

Kartlegging og påfølgende risikovurdering er en forutsetning for arbeidet med risikoreduserende tiltak. Omfanget av risikovurderingen vil variere avhengig av hva slags arbeid som utføres i virksomheten.

Dokumentasjonen skal være utformet og oppdatert på en oversiktlig måte, slik at en ved gjennomsyn kan få en bekreftelse på at forskriften følges.

Risikovurderingen skal være skriftlig og inngå i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) heretter kalt HMS-forskriften, best. nr. 544. Arbeidstilsynet kan etter arbeidsmiljøloven § 80 nr. 2 kreve at risikovurderingen fremlegges for Arbeidstilsynet.

I henhold til arbeidsmiljøloven § 30 skal det være verne- og helsepersonale (VHP) ved virksomheten når det er nødvendig å gjennomføre særlig overvåking av arbeidsmiljøet eller helsekontroll av arbeidstakerne. Det er fastsatt en egen forskrift om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg VHP (best. nr. 501), og denne tar for seg hvilke næringsområder og næringsgrupper dette gjelder. Også andre virksomheter kan ha behov for VHP, og dette kan kreves dersom det anses nødvendig i henhold til arbeidsmiljøloven § 30.

Virksomheten skal knytte til seg VHP som har kompetanse til å bistå virksomheten med kartlegging (målinger), risikovurdering, oppbygging og vedlikehold av stoffkartotek, merking av kjemikalier, iverksetting av tiltak, helseundersøkelse osv. Verne- og helsepersonale finnes bl.a. i bedriftshelsetjenester. Arbeidsgiver kan også søke bistand hos andre kompetente personer. Regler om arbeidsgivers bruk av VHP er gitt i forskrift om verne- og helsepersonale (best. nr. 518).

Risikovurderingen må omfatte alle forhold som er forbundet med virksomhetens ordinære arbeid, og ellers alle de forhold som kan oppstå som følge av uønskede hendelser. Også virksomheter som griper inn ved fare eller har til oppgave å drive brannslukking eller redningsarbeid må foreta en risikovurdering av sin aktiviteter med hensyn til mulig eksponering for farlige kjemikalier.

Risikovurderingen skal også omfatte særskilte arbeidsoperasjoner som kan medføre vesentlig risiko, selv om tekniske tiltak er gjennomført. Slike arbeidsoperasjoner kan for eksempel være reparasjon, vedlikehold og rengjøring som kan føre til risiko for brann, eksplosjon og utilsiktet eksponering for farlige kjemikalier. Dessuten kan fysiske egenskaper ved kjemikalier medføre risiko, for eksempel i form av glatt underlag. I forbindelse med risikovurderingen skal det også tas hensyn til spesielt sårbare arbeidstakere, som for eksempel gravide og personer med allergi eller annen overfølsomhet i luftveiene.

Risikovurderingen skal brukes i forbindelse med valg av produkter, arbeidsmetoder, arbeidsutstyr og utforming av arbeidslokalene.

Virksomheten skal ved innkjøp av maskiner, utstyr og kjemikalier vurdere hvilke forhold som kan føre til helseskader hos arbeidstaker, og velge løsninger som gir minst mulig risiko.

Tiltak som er gjennomført i samsvar med § 7 i forskriften her, skal være dokumentert. Risikovurderingen skal oppdateres regelmessig, jf. HMS-forskriften (best. nr. 544). Dette gjelder særlig ved endringer i arbeidsforholdene som har betydning for arbeidstakers eksponering for kjemikalier og dersom resultatene fra helseundersøkelsen viser at det er nødvendig. Arbeidstakerne og deres representanter skal ha tilgang til risikovurderingene.

Annet ledd

Bokstav a

Arbeidsgiver får informasjon om kjemikalienes egenskaper på merkeetiketten og i helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladet (HMS-datablad), som skal følge produktet fra leverandøren. Arbeidsgiver skal samle HMS-databladene i et eget stoffkartotek, jf. forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for farlige stoffer i virksomheter (stoffkartotekforskriften, best. nr. 565). Arbeidsgiver får informasjon om egenskapene på merkeetiketten dersom produktet er omfattet av forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Til denne er det fastsatt en forskrift om stoffliste. Dette er en liste over farlige stoffer med bindende klassifisering. Det kan være nyttig å bruke listen i arbeidet med risikovurderingen. I tillegg har arbeidsgiver en selvstendig plikt til å påse at han eller hun har alle opplysninger om kjemikaliene som er relevant for den aktuelle bruken.

Ved arbeid som innebærer eksponering for flere farlige kjemikalier, skal risikoen vurderes på grunnlag av den risikoen som de kjemiske stoffene utgjør til sammen.

Bokstav b

Produsenter, importør og omsettere skal levere HMS-datablad, jf. forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier, best. nr. 548. HMS-databladet skal følge produktet. Dersom kjemikaliet som leveres er unntatt fra HMS-databladforskriften, skal leverandøren likevel skaffe til veie opplysninger om kjemikalienes egenskaper, jf. arbeidsmiljøloven § 18, nr. 1 bokstav a).

Bokstav c

Slike forhold er for eksempel utforming av arbeidslokalene, skiftlengde, arbeidstempo, arbeidsstillinger og ventilasjonsforhold.

Bokstav g

For å skaffe nødvendig kunnskap om eksponeringsnivå vil det ofte være behov for målinger i arbeidsatmosfæren, jf. § 15 om målinger. Kjemikalier kan komme inn i kroppen på flere måter (dvs. ad flere eksponeringsveier). I yrkesmessig sammenheng skjer opptak av kjemikalier som regel ved innånding eller ved hudkontakt. Inntak ved svelging kan også forekomme, med påfølgende opptak i mave-/tarmsystem.

Bokstav h

Grenseverdi omfatter også biologiske grenseverdier.

Bokstav j

På grunn av hensynet til personvernet bør konklusjonene fra gjennomførte helseundersøkelser utformes slik at opplysningene ikke kan knyttes til den enkelte arbeidstaker.

Tredje ledd

Statens forurensningstilsyn (SFT) er ansvarlig myndighet i Norge for gjennomføring av direktivene om nye og eksisterende kjemikalier (Rdir. 1992/32/EØF og Rfo. (EØF) nr. 793/1993). Man kan henvende seg til SFT for å få tilsendt rapporter om risikovurdering av de enkelte stoffer som behandles av disse EØS-reglene. Spørsmål om arbeidsmiljø i rapportene, kan rettes til Direktoratet for arbeidstilsynet ved kjemisk seksjon.

Andre kilder til informasjon er Arbeidstilsynets distriktskontorer, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og verne- og helsepersonale. Man kan også henvende seg til de yrkes-/arbeidsmedisinske avdelingene ved Rikshospitalet (SYM), Ullevål sykehus (MYMUS), Haukeland sykehus, Universitet i Bergen, regionsykehusene i Trondheim og Tromsø og Telemark sentralsjukehus.

Til § 7 Tiltak

Bokstav f

Systematiske hygienetiltak kan i mange tilfeller gi betydelig eksponeringsreduksjon, særlig ved omgang med væske- eller støvformige kjemikalier. På rengjøringssiden kan det være behov for å etablere særskilte rutiner for rengjøringshyppighet, omfang, metoder og utstyr.

Arbeidslokaler (gulv, vegger og andre overflater) skal rengjøres regelmessig. Rengjøring bør foregå på en slik måte at støv ikke virvles opp og spres. Beholder for oppsamling av avfall, spill og lignende skal være lett tilgjengelig. Miljøverndepartementet har fastsatt forskrift om hvordan spesialavfall skal behandles, se forskrift om spesialavfall.

Når det gjelder personlig hygiene, kan det for eksempel være aktuelt med områderestriksjoner for spising, drikking og røyking. Det kan være nødvendig med vask/dusj før måltider samt atskilt oppbevaring av privat tøy og arbeidstøy mv. Arbeidstakerne skal ha tilfredsstillende vaskemuligheter, toalett og garderobe, se forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (best. nr. 529). Dette gjelder også skiftende arbeidsplasser. Innsamling av arbeidstøy bør skje på en slik måte at forurensning ikke spres.

Nr. 2

Tiltak skal iverksettes slik at frigjøring av farlige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet, hindres eller reduseres til et forsvarlig nivå.

Slike tiltak skal også gjelde arbeidsoperasjoner som håndtering, atskillelse og lagring av uforenlige kjemikalier.

Tiltakene i bestemmelsen skal utføres i prioritert rekkefølge slik at arbeidsplassen er så godt innrettet som mulig. Gjennomføring av tiltak etter bokstav a og b kan ta noe tid. Inntil de nødvendige kollektive vernetiltak er gjennomført på arbeidsplassen, eller hvis tilfredsstillende vern ikke kan oppnås på annen måte, skal personlig verneutstyr tildeles og brukes. I henhold til § 16 i arbeidsmiljøloven, har arbeidstakeren plikt til å bruke personlig verneutstyr i samsvar med gjeldende regler og instrukser. Se også forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen, best. nr. 524.

Bokstav a

Med teknisk kontroll menes ettersyn av maskiner og utstyr. Se også forskrift om bruk av arbeidsutstyr (best. nr. 555) § 14 med kommentarer.

Bokstav b

Ventilasjonsanlegget bør være utformet slik at renhold og tilsyn lett kan utføres. Andre kollektive vernetiltak enn ventilasjon kan være tilrettelegging og organisering av arbeidet. På steder i virksomheten der det brukes kjemikalier på en slik måte at det lett kan oppstå helsefare, bør det settes opp plakater for å forebygge arbeidsuhell, med opplysninger som kan være til nytte hvis uhell skjer.

Dersom arbeidet er av en slik art at det kan innebære særlig fare for liv og helse, skal det utarbeides arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetsforanstaltninger som skal iakttas, jf. arbeidsmiljøloven § 12 fjerde ledd bokstav b.

Til § 8 Erstatning av farlige kjemikalier

Erstatning må alltid helhetsvurderes i forhold til den faktiske risiko som de ulike alternativene kan utgjøre. Før erstatning må egenskapene ved de nye kjemikaliene man planlegger å ta i bruk være tilstrekkelig dokumentert med hensyn til helsefare. Det må legges vekt både på kjemikalienes iboende egenskaper, måten de brukes på, mengden av dem og betingelsene for øvrig. Det kan særlig være aktuelt å erstatte giftige kjemikalier . Dette gjelder både akutt giftige kjemikalier og de som gir kroniske skadevirkninger. Det er særlig aktuelt å erstatte kjemikalier som medfører risiko for kreft, skader på arvestoffet, reproduksjonsskader og allergi. Det bør også vurderes å erstatte produkter med organiske løsemidler i de høyeste YL-gruppene (YL = yrkeshygienisk luftbehov), jf. forskrift om merking av kjemikalier, stoffer og stoffblandinger som inneholder organiske løsemidler, best. nr. 431. Kravet om erstatning av farlige kjemikalier er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 11 nr. 1, siste setning.

I § 23 stilles særskilte krav til erstatning av kreftfremkallende kjemikalier.

Produktkontrolloven inneholder også krav om erstatning av helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier. Statens forurensningstilsyn håndhever dette «substitusjonsprinsippet» med hensyn til det ytre miljø.

Til § 9 informasjon og opplæring

Første ledd

Opplæringens form må tilpasses den enkelte arbeidstaker og arbeidets farlighetsgrad.

Opplæring bør gis ved ansettelse og deretter med jevne mellomrom, og ellers ved behov, for eksempel ved endring av arbeidsutstyr eller produksjonsmetode.

Arbeidsgiver som selv ikke har tilstrekkelig kunnskap om farer knyttet til eksponering for kjemikalier, kan søke råd hos verne- og helsepersonale (VHP) eller andre kompetente personer. Arbeidsgiver kan også få informasjon hos det lokale Arbeidstilsynet.

Bokstav a

Arbeidstakerne skal ha opplæring i bruk av stoffkartoteket, jf. stoffkartotekforskriften.

Bokstav d

Etter arbeidsmiljøloven § 12 nr. 4 bokstav e skal det gis informasjon om og opplæring i nødvendige vernetiltak. Dette vil omfatte både tiltak som gjelder for å beskytte arbeidstakeren selv, og tiltak som må iverksettes for å verne andre arbeidstakere på arbeidsplassen.

Sentralt i kravet om opplæring i nødvendige vernetiltak er opplæring i bruk, håndtering og vedlikehold av arbeidsutstyr og personlig verneutstyr. Se arbeidsmiljøloven § 12 nr. 4 bokstav e, forskrift om bruk av personlig verneutstyr, best. nr. 524, og forskrift om bruk av arbeidsutstyr, best. nr. 555.

Det må gis særskilt opplæring til de arbeidstakere som skal utføre reparasjoner, vedlikeholdsarbeid og renhold.

Bokstav e

Det bør legges vekt på å innøve uvante, men lett tenkelige situasjoner. Det skal gis nødvendig opplæring i førstehjelp. § 18 i forskriften krever at det skal utarbeides beredskapsplan for ulykker, skader og nødsituasjoner.

Informasjon og opplæring bør også ses i sammenheng med eventuell risiko for det ytre miljø, særlig i forbindelse med avfallshåndtering.

Til § 10 Ventilasjon

Annet ledd

Helserisiko vil også kunne omfatte uheldige belastninger i form av for eksempel sjenerende lukt.

Ventilasjon skal hindre spredning til andre lokaler og begrense spredning og konsentrasjon i lokaler der kjemikaliene benyttes, slik at behovet for vern reduseres og forurensningen fjernes når arbeidet er avsluttet. Normalt benyttes mekanisk ventilasjon og prosesstilpasset avsug. Se veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, best. nr. 444.

Tredje ledd

Normalt vil det her være snakk om kreftfremkallende kjemikalier som håndteres i virksomheten, eller som dannes som følge av virksomhetens aktiviteter. På grunn av forurensning fra forbrenningsmotorer og fyringsanlegg, vil man finne spor av kreftfremkallende stoffer som PAH og benzen i all luft. Dette forbudet gjelder derfor ikke resirkulering av alminnelig inneluft.

Til § 11 Arbeidsgivers merkeplikt

Alle kjemikalier som nyttes i virksomheten skal være merket, jf. arbeidsmiljøloven § 11.

Enhver som produserer, importerer og/eller omsetter farlige kjemikalier for yrkesmessig bruk, skal sørge for at kjemikaliene er merket i henhold til arbeidsmiljøloven § 18 og forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. I arbeidsmiljøloven § 11 nr. 1 presiseres det at arbeidsgiver har en selvstendig plikt til å merke beholdere og emballasje for kjemiske stoffer. Når et kjemikalie er kommet inn i virksomheten, er det altså arbeidsgivers ansvar at merkingen er forsvarlig. Arbeidsgiver bør derfor sørge for kontroll av merking i forbindelse med innkjøpsrutinene. Kravene som stilles til denne kontrollen må ses i sammenheng med virksomhetens art, kompetanse og størrelse. Som et minimum bør det kontrolleres at all emballasje er forsynt med norsk merkeetikett samt at det er samsvar mellom helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad og merkeetikett med hensyn til faresymbol, sammensetningsopplysninger og advarselssetninger. Det kan ofte lønne seg å legge oppgaven med kontrollen til en person eller til et kjemikalieutvalg.

Som oftest vil kjemikalier som omfattes av forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, være tilstrekkelig merket av produsent/importør, men det kan være nødvendig med tilleggsmerking dersom kjemikaliets bruksmåte er spesiell. Arbeidsgiver må sørge for at merkingen følger kjemikaliet dersom det overføres til annen emballasje eller beholder. Dessuten må arbeidsgiver sørge for å merke kjemikaliene i produksjonsgangen. Der kjemikalier (væsker, gasser, pulver eller lignende) transporteres i røropplegg eller oppbevares i tanker, skal rørgater og tappestedet merkes på forsvarlig måte. Ikke-emballerte kjemikalier skal merkes med hensiktsmessig oppslag eller lignende.

Merking og advarsel skal være på norsk. I virksomhet hvor utenlandske arbeidstakere sysselsettes, kan det være hensiktsmessig med merking også på andre språk. Det er viktig at merkingen blir forstått av den som kommer i kontakt med kjemikaliene i sitt daglige arbeid.

Med advarselssetninger menes risiko- og sikkerhetssetninger som gir hensiktsmessig informasjon, for eksempel advarselssetningene i forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier.

Merkingen kan begrenses til kjemikaliets navn, dersom andre tiltak (som for eksempel opplæring og informasjon) gir sikkerhet for at dette ikke medfører økt risiko. Slik begrenset merking kan f.eks. være tilstrekkelig ved prøvetaking og analyse av mellomprodukter og produkter, under forutsetning av at arbeidstaker har nødvendig kunnskap og opplæring.

I lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk og i lov om eksplosive varer med tilhørende forskrifter, er det krav til merking, bestemmelser om oppbevaring og merking av beholdere og rør. Nærmere opplysninger kan fåes hos Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

Til § 12 Håndtering og oppbevaring av kjemikalier

Håndtering kan blant annet innebære spesielle behov for personlig verneutstyr, sikkerhetsutstyr og opplæring av personell. I forbindelse med oppbevaring kan det være nødvendig med rutiner for lagerarbeid, emballering, samlagring, mengdebegrensninger, avlåsing mv. Håndtering av kjemikalier omfatter også håndtering av kjemisk avfall. Håndtering omfatter også transport.

Det bør ikke oppbevares større mengder kjemikalier i arbeidslokaler enn dagsbehovet.

Beholdere med kjemikalier bør holdes lukket for å unngå luftforurensing og brannrisiko, og de må ikke plasseres i eller nær rømningsveier Arbeidsgiver må vurdere om særlig helsefarlige kjemikalier skal oppbevares innelåst. HMS-databladet skal gi informasjon om tiltak for sikker oppbevaring. Lagerrom for kjemikalier bør være mekanisk ventilert.

Kjemikalier i fareklassene meget giftige, giftige og eksplosive bør sikres slik at uvedkommende ikke får tilgang til disse. Farlige kjemikalier bør oppbevares innelåst. Dette innebærer at skap, rom etc. hvor slike kjemikalier oppbevares, bør holdes låst unntatt ved inn-/uttak av kjemikalier.

I lageret bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerholdet, med mindre risikovurderingen i henhold til § 6 viser at annet arbeid ikke kan medføre helsefare.

Risiko ved lagring av kjemikalier bør også tas med i risikovurderingen etter § 6. Farer ved samlagring bør vurderes særskilt.

Forskrift om brannfarlige varer kapittel 8 omfatter hvilke mengder brannfarlige varer som kan oppbevares uten særskilt tillatelse, med tillatelse fra brannsjefen eller med tillatelse fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

Til § 13 Reparasjon, vedlikehold og renhold

Når det utføres vedlikehold og reparasjoner av tekniske innretninger eller annet utstyr som har vært eller kan ha vært i kontakt med kjemikalier, kan eksponeringen bli høyere enn ved det daglige arbeidet. Det må derfor settes i verk spesielle tiltak for å redusere eksponeringen i forbindelse med de spesielle forholdene som reparasjonsarbeid og vedlikehold medfører.

Hvis tekniske løsninger ikke er mulig, skal arbeidsgiver stille personlig verneutstyr til rådighet for de arbeidstakerne som skal utføre reparasjoner eller vedlikehold, jf. § 7 nr. 2 bokstav c.

Bestemmelsen gjelder også for arbeidstakere fra andre bedrifter som utfører vedlikeholds- eller reparasjonsarbeid i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 15.

Til § 14 Tiltak i forbindelse med brann og eksplosjonsfarlige kjemikalier og ustabile kjemikalier

Utstyr og sikkerhetssystem som arbeidsgiver stiller til rådighet for vern av arbeidstakerne, skal være i overensstemmelse med forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (best. nr. 543), med hensyn til utforming, konstruksjon og levering.

Iverksatte tiltak skal være i samsvar med klassifisering av utstyr i vedlegg I i forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område.

Med farlige situasjoner menes brann, eksplosjon, trykk- og varmeutvikling osv.

Kjemikalier betraktes som reaktive dersom de med eller uten påvirkning fra andre kjemikalier eller energikilder (lys, varme mv.) kan starte farlige kjemiske reaksjoner. «Andre kjemikalier» kan i denne forbindelse også være luft og fuktighet.

Se for øvrig lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk og forskrift om brannfarlige varer. For nærmere informasjon kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kontaktes.

Til § 15 Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren

For at målingene skal kunne gi et riktig bilde av arbeidsmiljøet, må den som utfører målingene ha nødvendig kunnskap og utstyr. I tillegg til kunnskap om prøvetaking og prøvetakingsutstyr er det nødvendig med kunnskaper om prosess og om forebyggende tiltak for å vurdere arbeidsmiljøet.

Ved gjennomføring av målingene skal det særlig tas hensyn til stoffer med fastsatte grenseverdier og administrative normer.

Målinger må foretas ved alle relevante arbeidsoperasjoner. Målingene skal utføres på en slik måte at de er representative for den eksponering alle arbeidstakere som oppholder seg i arbeidslokalet utsettes for. For valg av målestrategier og prøvetakingsmetoder vises det til Arbeidstilsynets veiledning om prøvetaking av forurensning i arbeidsatmosfæren (best. nr. 450) og prøvetakingsskjema med veiledning (best. nr. 435 – a og b bokmål, c og d nynorsk).

Resultatet skal vurderes mot veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren (best. nr. 361, bruk siste utgave). De administrative normene må ikke ses på som absolutte grenseverdier. Årsaken til dette er dels at det blir tatt tekniske og økonomiske hensyn når normene fastsettes, og dels at det er store individuelle forskjeller i menneskers følsomhet for kjemikalier.

Med arbeidstakernes representanter menes verneombud, tillitsvalgt eller andre representanter for arbeidstakerne.

Eventuelle spørsmål som gjelder prøvetaking og analysemetoder, kan stilles til Arbeidstilsynets distriktskontorer, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og verne- og helsepersonale. Man kan også henvende seg til de yrkes-/arbeidsmedisinske avdelingene ved Rikshospitalet (SYM), Ullevål sykehus (MYMUS), Haukeland sykehus, Universitet i Bergen, regionsykehusene i Trondheim og Tromsø og Telemark sentralsjukehus.

For midlertidige arbeidsplasser skal det som en del av risikovurderingen være foretatt målinger som angir eksponeringsnivå ved bruk av ulike typer kjemikalier og utstyr, i ulike situasjoner. For sammenlignbare arbeidssituasjoner kan tidligere utførte målinger benyttes i vurderingen.

Regelmessige målinger av forurensning i arbeidsatmosfæren er ikke nødvendig dersom det kan dokumenteres at forholdene er tilfredsstillende, for eksempel ved henvisning til målinger foretatt ved tilsvarende arbeidsoperasjoner. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å foreta kontrollmålinger.

Arbeidsgiver må installere kontinuerlig registrerende måleinstrumenter etter behov. Det kan også være nødvendig å montere varselinnretninger der det anses nødvendig, for å varsle arbeidstakeren når ukontrollerte helsefarer oppstår, jf. § 20 om varsling og kommunikasjonssystemer. For enkelte kjemikalier er det utviklet detektorer som varsler dersom konsentrasjonen i arbeidsatmosfæren kommer over en verdi som er fastsatt på forhånd. Detektoren varsler enten med et lydsignal eller med et lyssignal. Varselsignalet indikerer at tiltak må settes i verk for å få redusert konsentrasjonen. Denne typen varslingssystemer er foreløpig utviklet bare for et fåtall kjemikalier.

Til § 16 Grenseverdier

Bokstav a

Grenseverdien i punkt a gjelder for bly, uorganiske blyforbindelser og for andre blyforbindelser med tilsvarende egenskaper, som for eksempel blyacetat.

Med ppm menes milliondel. Forkortelsen brukes om konsentrasjon av luftforurensning i arbeidsatmosfæren (ml/m 3 ). Med «hudopptak» menes mulighet for vesentlig økning av kroppens samlede belastning når huden eksponeres.

For vinylklorid og benzen som både har en grenseverdi og en administrativ norm på 1 ppm, gir «tommelfingerregelen» i listen over administrative normer (best. nr. 361) mulighet for overskridelser av grenseverdien/administrativ norm i perioder på opptil 15 minutter på maksimalt 3 ppm. For bly er de tilsvarende verdiene 0,05 mg/m 3 og 0,15 mg/m 3 . Grenseverdiene skal uansett overholdes i 8-timers perioden. For beskrivelse av «tommelfingerregelen», se innledningen i best. nr. 361.

Bokstav b

Biologisk overvåking må omfatte måling av blyinnholdet i blodet (PbB) ved bruk av egnet analysemetode.

I forskriften angis konsentrasjonen av bly i blod i mikromol bly pr. liter blod. Konsentrasjonen av bly i blod angis for øvrig ofte i mikrogram bly pr. 100 ml blod. Tabellen viser de tilsvarende verdiene for mikromol og mikrogram bly pr. henholdsvis liter blod og 100 ml blod: Mikromol bly/liter blod 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Mikrogram bly/100 ml blod 10 21 31 41 52 62

Til § 17 Tiltak ved overskridelse av grenseverdi og administrativ norm for forurensning i arbeidsatmosfæren

Første ledd

Det fremgår av § 16 hvilke grenseverdier som gjelder. I «Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren» (best. nr. 361) finnes en oversikt over ca. 500 farlige kjemikalier som det er utarbeidet en administrativ norm for. Ved overskridelse av grenseverdien for bly er det stilt krav i § 32 om at arbeidstaker skal gjennomgå helseundersøkelse. Berørte arbeidstakere bør få tilbud om egnet helseundersøkelse, jf. § 30.

Ved overhengende fare for arbeidstakernes liv og helse, kan stansing være et aktuelt forebyggende tiltak.

Annet ledd

Med arbeidstakernes representanter menes verneombud, tillitsvalgt eller andre representanter for arbeidstakerne.

Dersom verne- og helsepersonalet ikke selv utfører målingene, bør også disse informeres om overskridelsen.

Til § 18 Beredskapsplan

Det kan være aktuelt at øvelser skjer i samarbeid med industrivernet og eksterne rednings- og nødtjenester som brannvesen, politi, ambulansetjenesten eller sykehus.

Beredskapsplanen bør beskrive hva som skal skje og hvem som har ansvaret i den første fasen etter at en hendelse er inntrådt, særlig når det gjelder varsling av hendelsen og arbeidet med å få kontroll over situasjonen. Videre bør det være retningslinjer for hva som skal skje når ekstern redningstjeneste ankommer virksomheten, og hvordan behovet for informasjon skal håndteres, spesielt i forhold til arbeidstakere, pårørende og media. Beredskapsplanen bør også inneholde retningslinjer for videre oppfølging av berørte arbeidstakere, for å forebygge fysiske og psykiske senvirkninger av hendelsen.

Regelmessig opplæring i mulige risikosituasjoner og praktiske øvelser i henhold til beredskapsplanen reduserer risikoen for atferd som kan utsette den enkelte og omgivelsene for fare. Økt mestringsevne og opplevelse av kontroll i situasjonen kan dessuten forebygge psykiske senvirkninger av traumatiske hendelser.

Nødsituasjoner kan innebære ustabilitet og uforutsigbarhet med hensyn til lekkasjer, kjemiske reaksjoner, brann- og eksplosjonsfare mv. For å begrense konsekvensene av en eventuell ukontrollerbar situasjon skal antall arbeidstakere i det berørte området begrenses til et minimum. Det er derfor kun de arbeidstakere som skal utføre reparasjonsarbeidet som skal ha tillatelse til å oppholde seg i det berørte området. Disse arbeidstakerne må bli utstyrt med det personlige verneutstyret som er nødvendig. Ofte kan det dreie seg om mer omfattende utstyr enn det som vanligvis brukes i virksomhetene, for eksempel vernedress i tillegg til vernehansker, eller åndedrettsvern med friskluftstilførsel istedenfor maske med filter.

Arbeidsgiver skal påse at relevante eksterne nødtjenester som politi, brann, ambulanse og sykehus gis informasjon om hvilke hendelser som kan inntreffe i virksomheten, og hvilke tiltak som skal iverksettes. Denne informasjonen skal danne grunnlag for at nødtjenesten skal kunne forberede seg og innarbeide egne rutiner dersom hendelser skulle inntreffe.

Det stilles også krav til beredskapsplan i forskrift om tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften, best. nr. 562), og i forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter m.v., som forvaltes av Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon.

Til § 19 Nødhjelpsutstyr

Tilgangen på nødhjelpsutstyr må gjenspeile virksomhetens aktiviteter og risikonivå som vurdert under § 6 i forskriften her. Aktuelt utstyr kan for eksempel være: nøddusj, øyeskylleutstyr (se veiledning om vern mot øyeskader best. nr. 149) og åndedrettsvern (se veiledning om hva du må vite når du bruker åndedrettsvern best. nr. 539) og veiledning om førstehjelpsutstyr (best. nr. 176). Nødhjelpsutstyr må være plassert lett tilgjengelig for alle arbeidstakere som kan få bruk for det.

Til § 20 varslings- og kommunikasjonssystemer

På bakgrunn av de vurderinger som fremkommer i risikovurderingen, må arbeidsgiver montere de varslingssystemer som er nødvendige for å varsle om at hendelser er inntruffet. Hensiktsmessig kommunikasjonssystem må også være på plass i virksomheten slik at tiltak kan iverksettes så raskt som mulig.

Til § 21 Sand og annet blåsemiddel

Blåsemidlet må ikke inneholde så store mengder kreftfremkallende kjemikalier at selve blåsemidlet blir å anse som et kreftfremkallende kjemikalie, jf. § 4 definisjoner. Dette gjelder f.eks. biologisk tilgjengelig nikkel.

Noen blyforbindelser er kreftfremkallende. Andre blyforbindelser kan skade nervesystemet eller forplantningsevnen. Sand og annet blåsemiddel skal derfor ikke inneholde så store mengder metallisk bly eller uorganiske blyforbindelser at blåsemidlet oppfyller kriteriene for klassifisering, jf. forskriftene om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Under blåsingen kan innholdet av kreftfremkallende kjemikalier, krystallinsk silika og bly i blåsemidlet stige, avhengig av overflaten på det sandblåste objektet. Arbeidsgiver skal sørge for at blåsemidler som inneholder slike uønskede kjemikalier renses eller ikke brukes om igjen.

Eksempel på blåsemiddel med tilstrekkelig lavt innhold av kvarts eller andre krystallinske silika er stålsand, olivinsand, aluminiumsoksid, glass og metallurgisk slagg. I noen slagg kan det være nødvendig å kontrollere metallinnholdet. Blåsemiddel som blir brukt om igjen, må renses når det har vært brukt til blåsing av støpegods med overflate som inneholder kvarts eller andre krystallinske silika, slik at innholdet av dette ikke overstiger 1 vektprosent.

Til § 22 Bruk av personlig verneutstyr ved arbeid med isocyanater

Risiko for innånding av isocyanater er knyttet til et stort antall kjemikalier og arbeidsoperasjoner innenfor produksjon, vedlikehold og reparasjonsarbeid. I tillegg til eksponering for sprøytetåke, kan risikoen være knyttet til isocyanater som frigjøres under tørking og herding av polyuretanprodukter som for eksempel skum, lim og lakk.

Et særlig problem er dessuten termisk nedbrytning av slike produkter. Dette vil kunne medføre frigjøring av isocyanater til arbeidsatmosfæren. Slik nedbrytning kan starte allerede ved oppvarming av ferdig herdet materiale til 150-200 °C. Sliping, sveising og skjærebrenning på overflater med polyuretanholdig lakk, lim eller skum er typiske eksempler på arbeidsoperasjoner med fare for termisk nedbrytning. Problemstillingen er særlig aktuell innen verksted- og servicenæringen.

Det vises for øvrig til Arbeidstilsynets orientering om fremstilling og bruk av polyuretanprodukter (isocyanater), bestillingsnr. 536.

Til § 23 Særlige tiltak

Første ledd

Hva som er teknisk mulig må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Et eksempel på når det ikke vil være teknisk mulig å benytte et lukket system, er tilfeller der det vil medføre meget store bygningsmessige endringer. Hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet vil være det sentrale vurderingstemaet. Ved flytting eller ombygging bør det alltid vurderes å bygge et lukket system.

Tredje ledd

Slike tiltak kan være avgrensning og merking slik at personer uten særskilt tillatelse ikke får adgang til områdene.

Fjerde ledd

I forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen (best. nr. 526) fremgår det hvilke krav som stilles til sikkerhetsskilting i virksomheten.

Til § 24 Særlige tiltak ved arbeid med cytostatika

Ved tilberedning av cytostatika skal arbeidsgiver utstyre arbeidstakerne med hansker og beskyttelsesfrakk. Hvis cytostatika tilberedes utenfor avtrekksskap, må også åndedrettsvern og vernebriller nyttes. Åndedrettsvernet kan være maske av filtermateriale («engangsmaske») til bruk mot faste og væskeformige partikler. Ved samtidig eksponering for cytostatika og ioniserende stråling, vises det til forskrift om ioniserende stråling (best. nr. 187) § 7.

Til § 25 Hygienetiltak mv.

Bokstav d

I virksomheter hvor det kan være risiko for eksponering for kreftfremkallende kjemikalier, bør det være to garderober: En garderobe for privattøy og en for arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende kjemikalier. Dersom dette ikke er praktisk mulig, skal hver arbeidstaker i hvert fall ha et garderobeskap til privat tøy og et til arbeidstøy og personlig verneutstyr.

Bokstav h

Med vaskemuligheter menes tilgang på håndvask og eventuelt dusj, dersom risikovurderingen viser at dette er nødvendig. Se for øvrig forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (best. nr. 529).

Til § 26 Avfallshåndtering

Miljøverndepartementet har fastsatt forskrift om spesialavfall. Opplysninger kan fås hos Statens forurensningstilsyn.

Til § 27 Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier

CAS-nr. står for «Chemical Abstract Service number», og er et internasjonalt anerkjent identifikasjonsnummer for kjemikalier.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan forby omsetning og bruk av enkelte kjemikalier etter arbeidsmiljøloven § 11, nr. 4 og § 18 nr. 2. Import, produksjon, omsetning og bruk av asbest er forbudt, jf. forskrift om bruk av asbest, (best. nr. 235).

Miljøverndepartementet har fastsatt en rekke forskrifter som forbyr miljøskadelige stoffer, blant annet forskrift om begrensning av import, eksport, produksjon og omsetning eller bruk av enkelte skadelige kjemikalier. Opplysninger kan fås hos Statens forurensningstilsyn.

Til § 28 Register kreftfremkallende kjemikalier og bly

Det kan gå 60 år eller mer fra den første eksponeringen for kreftfremkallende kjemikalier til kreft utvikles. Årsaken til at opplysningene om den enkelte arbeidstakeren skal oppbevares i 60 år etter at eksponeringen er opphørt, er at det skal være mulig i hele en arbeidstakers levetid å finne frem til om vedkommende har vært eksponert for kreftfremkallende kjemikalier en eller annen gang i sitt yrkesaktive liv.

Datatilsynet behandler søknader om konsesjon til å føre register.

Til § 29 Krav om helseundersøkelse

Når er helseundersøkelse nødvendig og hensiktsmessig?

Paragrafen utdyper arbeidsgivers plikt til å sørge for en løpende kontroll med arbeidstakernes helse når det er fare for at påvirkninger i arbeidsmiljøet kan føre til helseskader på lang sikt, jf. arbeidsmiljøloven § 14, annet ledd, bokstav c.

Dersom risikovurderingen viser at arbeidstakere kan bli eksponert for kjemikalier på en slik måte at dette kan forårsake helseskade, skal arbeidstakerne gjennomgå egnet helseundersøkelse. Helseundersøkelser skal bidra til å avdekke ugunstige helseeffekter som følge av arbeidet og arbeidsmiljøet, slik at det kan iverksettes forebyggende tiltak. Arbeidsgiver har plikt til å finne ut om det finnes egnet helseundersøkelse og holde seg orientert om utviklingen av undersøkelses- og prøvemetoder på området. Arbeidsgivers plikt til å sørge for at arbeidstaker skal gjennomgå helseundersøkelse innebærer at virksomheten må dekke utgiftene til undersøkelsen.

For mange kjemikalier er det ikke utviklet undersøkelses- eller prøvemetoder som er egnet for helseundersøkelse av den enkelte arbeidstaker. Det er ikke hensiktsmessig med helseundersøkelse i slike tilfeller. Forebygging av helseskade vil da bare kunne bygge på arbeidsgivers risikovurdering, overvåking og tiltak, jf. kapittel III og IV. I slike tilfeller må arbeidsmiljøet overvåkes spesielt nøye.

det er sannsynlig at sykdom eller andre ugunstige helseeffekter kan oppstå under de eksponeringsforhold som arbeidstakeren arbeider under, jf. risikovurderingen, § 6, og det finnes egnet helseundersøkelse som innebærer minimal risiko for arbeidstakeren og som kan påvise sykdommen eller helseeffekten, og gi grunnlag for forebyggende tiltak som kan fjerne eller redusere risiko for helseskade hos den aktuelle arbeidstakeren eller hos andre arbeidstakere.

Legens kompetanse

Arbeidsgiver skal påse at legen som foretar helseundersøkelse, har kompetanse når det gjelder vurdering av helserisiko ved arbeid med de aktuelle kjemikaliene, jf. forskrift om verne- og helsepersonale (best. nr. 518) § 8. Det er også en forutsetning at legen er godt kjent med forholdene på arbeidstakerens arbeidsplass.

Dersom helseundersøkelsen skal foretas av en annen lege enn den virksomheten har avtale med, forutsettes det at denne legen også har nødvendig kompetanse eller samarbeider med virksomhetens verne- og helsepersonale, eventuelt med en arbeids- eller yrkesmedisinsk avdeling. Virksomheten må varsles om eventuelle funn av betydning for arbeidsmiljøet.

Innhold i helseundersøkelsen

registrering av arbeidstakerens yrkeshistorie med tidligere og nåværende eksponeringer registrering av tidligere sykehistorie og nåværende helsetilstand spesialundersøkelser eller prøver for påvisning av skade eller økt mottakelighet for skade, eventuelt tidlige og reversible skadevirkninger, dersom slike undersøkelser eller prøvemetoder er utviklet og anvendelsen er medisinsk velbegrunnet og i arbeidstakerens interesse. Biologisk overvåking kan inngå i helseundersøkelsen.

Ved helseundersøkelsen må det også tas hensyn til at noen kjemikalier kan gi forplantningsskade, jf. forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø (best. nr. 535).

Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) har utarbeidet veiledninger om utførelse av helseundersøkelser.

Helseopplysninger og journal

Helsepersonale skal informere arbeidsgiver om helseskadelige forhold på arbeidsplassen, se forskrift om verne- og helsepersonale § 6. For resultatene av helseundersøkelsen gjelder vanlige bestemmelser om taushetsplikt, jf. lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) og forskrift om pasientjournal, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. Arbeidsgiver har følgelig ikke tilgang til individuelle helseopplysninger, men skal eventuelt informeres i form av kollektive eller anonymiserte opplysninger, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Dersom arbeidstakeren samtykker, skal imidlertid legen underrette arbeidsgiver om sykdom som kan skyldes arbeidssituasjonen, jf. arbeidsmiljøloven § 22.

I henhold til helsepersonelloven har legen plikt til å føre journal for den enkelte pasient (§ 39), og journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten (§ 40). For arbeidstakere som eksponeres for kjemikalier anses resultatene fra helseundersøkelsen, representative eksponeringsopplysninger og måleresultater som relevante og nødvendige opplysninger, og disse bør derfor inngå i journalen.

Forskrift om pasientjournal § 14 krever at journaler oppbevares til det ikke lenger antas å bli bruk for dem av hensyn til helsehjelpens karakter. Ved vurdering av hvor lenge journalen skal oppbevares, må det tas hensyn til eksponeringens karakter og evt. latenstid for utvikling av sykdom. Dersom arbeidsgiver skal føre register over eksponerte arbeidstakere, bør journal oppbevares like lenge som registeret. Journalene skal avleveres i henhold til forskrift om pasientjournal i tilfelle virksomheten innstilles.

Arbeidstakers rettigheter og plikter

I henhold til lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) § 3-1, har pasienten rett til nødvendig informasjon om sin helsetilstand. Arbeidstakeren må derfor informeres om resultatene av helseundersøkelsen. Det må informeres spesielt godt dersom helseundersøkelsen påviser sykdom eller annen helseeffekt som legen mener skyldes eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen, eller dersom den biologiske grenseverdien for bly er overskredet. Arbeidstakeren må også få nødvendige opplysninger og veiledning dersom det er behov for videre oppfølging. Opplysninger om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal, jf. pasientrettighetsloven § 3-5.

I henhold til pasientrettighetsloven § 5-1, har den enkelte arbeidstaker rett til å få se sin personlige helsejournal.

Dersom arbeidstakeren ønsker det, kan helseundersøkelsen foretas av annen lege enn den lege virksomheten har avtale med, men dette må i så fall skje på en slik måte at forskriftens krav blir oppfylt. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene til undersøkelsen. Kostnaden skal likevel ikke overstige det som er vanlig for denne typen undersøkelser.

Arbeidstakere har plikt til å melde fra til arbeidsgiveren ved sykdom eller skade som de mener er forårsaket av arbeid eller arbeidsforhold, jf. arbeidsmiljøloven § 16. Arbeidstaker må selv rette krav om ytelser for yrkessykdom til det lokale trygdekontoret og arbeidsgivers forsikringsselskap.

Leges meldeplikt

Legen skal melde skriftlig til Arbeidstilsynet alle tilfeller av sykdom som legen mener skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, jf. arbeidsmiljøloven § 22. Skjema for melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade har best. nr. 154 (b bokmål og c nynorsk). Utfylt skjema sendes til Direktoratet for arbeidstilsynet.

Til § 30 Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse

Dersom det viser seg at arbeidsforholdene ikke er fullt forsvarlige eller ikke samsvarer med tidligere risikovurderinger, må alle forholdene i a) – d) i bestemmelsen vurderes. Først og fremst må det foretas en kritisk gjennomgang av kartleggingen og den dokumentasjon som er utarbeidet, og deretter må risikovurderingen foretas på ny. Resultatet må legges til grunn for hvilke nye eller endrede tiltak som må iverksettes i forhold til den opprinnelige vurderingen.

Til § 31 Omplassering

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid når det er nødvendig av hensyn til deres helse. Dette kan være tilfelle for arbeidstakere som har økt risiko for helseskade (økt mottakelighet) pga. sykdom eller biologiske forhold, eller som utvikler helseskade som kan være forårsaket av arbeidet. Omplassering kan for eksempel være aktuelt ved lungesykdom i forbindelse med eksponering for stoffer som kan skade lungene (f.eks. kvarts) og ved allergi for stoffer som arbeidstaker eksponeres for (f.eks. isocyanater). Omplassering kan også være aktuelt ved graviditet eller planlagt graviditet, amming eller forplantningsproblemer av typen ufrivillig barnløshet, jf. forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø (best. nr. 535).

Til § 32 Særlige krav om helseundersøkelse ved arbeid med bly og blyforbindelser

Eksponering for bly og blyforbindelser kan føre til forgiftningssymptomer pga. reversible og irreversible helseskader. Bly kan bl.a. påvirke bloddannende organer, nervesystem, nyrer arveanlegg og forplantningsevne.

Ved arbeid med bly og blyforbindelser er det nødvendig med måling av blynivå i blodet i tillegg til luftmålinger. Luftmålinger er viktige for å vurdere arbeidsmiljø og yrkeshygienisk standard, men gir ikke et godt nok mål på eksponeringen for den enkelte arbeidstaker, pga. individuelle forskjeller i opptak/utskillelse, arbeidsvaner og personlig hygiene.

Hensikten med periodisk kontroll av bly i blodet er å avdekke økt blyopptak i kroppen så tidlig at en kan iverksette tiltak for å forebygge skadelig blypåvirkning. Undersøkelsene skal gjennomføres med de tidsintervaller som er anført, uavhengig av om arbeidet utføres som heltids- eller deltidsarbeid.

Kontrollen av blyinnholdet i blodet som blir foretatt før arbeidstakeren settes til arbeid med bly, skal også anses som en kvartalskontroll når eksponeringsnivået vurderes.

Personer som ikke er yrkesmessig eksponert for bly, vil kunne ha et visst nivå av bly i blodet som følge av bly fra bl.a. luftforurensning, matvarer og tobakksrøyk, vanligvis i området 0,1-0,4 mikromol per liter, som er referanseområdet for ikke yrkesmessig blyeksponert befolkning.

Dersom den biologiske grenseverdien for bly er overskredet, eller dersom verdiene av bly i blodet er økende eller viser uforklarlige endringer, skal årsakene til dette utredes. En slik utredning bør omfatte en diskusjon med arbeidstaker om arbeidsrutiner, arbeidsmetoder, bruk og vedlikehold av personlig verneutstyr, personlig hygiene (røyking, drikking, spising etc.) og eventuell eksponering for bly i fritiden, for eksempel pistol- og geværskyting, som kan påvirke nivået av bly i blod.

Dersom en ikke finner noen rimelig forklaring på de forhøyede verdiene, eller dersom forhøyede verdier registreres hos et flertall av arbeidstakerne på samme arbeidsplass, må utredningen utvides til å omfatte en generell gjennomgang av de tekniske anordninger og arbeidsrutiner, samt måling av blykonsentrasjonen i arbeidsatmosfæren.

Hvis nivået av bly i blodet ved årlig kontroll er 0,5 mikromol per liter eller høyere for kvinner i fertil alder, respektive 1,0 mikromol per liter for øvrige arbeidstakere, gjenopptas kvartalskontrollene i henhold til § 32.

Til § 33 Omplassering ved arbeid med bly og blyforbindelser

Bly utskilles fra kroppen med varierende hastighet avhengig av individuelle forskjeller, mengde bly som er opplagret i kroppen og hvor langvarig blyeksponeringen har vært. Omplassering i tre måneder vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig, men det kan også være tilfeller der det er behov for en lengre omplasseringsperiode.

Hva slags arbeid som kan aksepteres i omplasseringsperioden, er vanskelig å definere. Helt blyfri arbeidsatmosfære kan det være vanskelig å oppnå, men man må tilstrebe så lav konsentrasjon som mulig, betydelig under administrativ norm og på nivå med bakgrunnsnivået. Ved omplassering må medisinske vurderinger legges til grunn når det skal avgjøres hvorvidt en alternativ arbeidsplass er akseptabel.

Aktuelle forskrifter fra Arbeidstilsynet Best. nr. Tittel 114 Arbeid i tanker 187 Ioniserende stråling 199 Cyanider 221 Tekniske innretninger 235 Asbest 307 Industrielle støveksplosjoner 393 Arbeid på tankfartøy beskyttet med nøytralgass i lastetankene 431 Merking av kjemikalier, stoffer og stoffblandinger som inneholder organiske løsemidler (YL-merking) 441 Trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern. Kontroll, merking og fylling 565 Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (stoffkartotekforskriften) 451 Arbeid med narkosegasser 462 Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker 466 Arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet 489 Vannløselige kromater i sement 501 Hvilke virksomheter som skal ha verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste) 518 Verne- og helsepersonale 523 Konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr 524 Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 526 Sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen 529 Arbeidsplasser og arbeidslokaler 534 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser. Byggherreforskriften 535 Forplantningsskader og arbeidsmiljø 543 Utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område 544 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) 544 a Internkontrollforskriften på engelsk 548 Utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier 548-ENG Forskriften over på engelsk 551 Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) 562 Tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (Storulykkeforskriften)

Andre aktuelle publikasjoner fra Arbeidstilsynet Best. nr. Tittel 168 Arbeid i trange rom 176 Førstehjelpsutstyr 222 Slipemaskiner 268 Rengjøring og reparasjon av små beholdere som har inneholdt brennbar væske 277 Sikker ensilering med etsande væske 355 Reparasjon av tankvogner 361 Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære. Liste over ca. 500 stoffer 366 Arbeid med armert umettet polyester 377 Tenk på helsa når du jobber med epoksy 390 Giftige og andre helsefarlige stoffer – § 11 435 a Prøvetakingsskjema for bruk ved innsendelse av prøver til Statens arbeidsmiljøinstitutt (blokker à 50 ark) 435 b Brukerveiledning for prøvetakingsskjemaet i best. nr. 435 a (blokker à 50 ark) 435 c Prøvetakingsskjema på nynorsk 435 d Brukerveiledning på nynorsk 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen 447 Fersk mørtel og betong kan gi eksem 449 Laboratoriet. Sikkerhet og arbeidsmiljø 450 Prøvetaking av forurensninger i arbeidsatmosfære 453 Kjemiske helsefarer – Arbeidsmiljølovens krav til produsenter og importører 470 Løsemiddelskader kan ikke helbredes. Bare unngås 480 Røyking. Inneklima. Arbeidsmiljø 492 Arbeid med elektrolytisk overflatebehandling 505 Meget giftig! – Om merking av helsefarlige kjemikalier 513 Veiviser om kreftrisiko 536 Fremstilling og bruk av polyuretanprodukter (Isocyanater) 539 Hva du må vite når du bruker åndedrettsvern 560 Veiledning om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) 564 Arbeidsmiljø i bilverksteder og bensinstasjoner

Oversikt over alle Arbeidstilsynets publikasjoner finnes i publikasjonskatalogen (best. nr. 1). Publikasjonene kan bestilles fra Tiden Norsk Forlag.

Ordretelefon: 22 00 71 01

Ordrefaks: 22 00 71 38

Internett: http://www.tiden.no/arbeidsliv

Mer informasjon fra Arbeidstilsynet og gratis tilgang til alle forskrifter finnes på internett. Her finnes også en fullstendig oversikt over hvilket regelverk som gjelder til enhver tid.

http://www.arbeidstilsynet.no

Forskrifter om klassifisering, merking, m.v. av farlige kjemikalier med fem utfyllende forskrifter, og forskrift om liste over farlige stoffer (Stofflisten) kan kjøpes hos Elanders Publishing AS, Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo, tlf. 22 63 63 19.

Aktuelle lover og forskrifter fra andre myndigheter Tittel Fastsatt av Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk av 21. mai 1971 nr. 47 Kommunal- og regionaldepartementet Lov om eksplosive varer av 14. juni 1974 nr. 39 Kommunal- og regionaldepartementet Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64 Sosial- og helsedepartementet Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 Sosial- og helsedepartementet Forskrifter om brannfarlige varer av 6. desember 1974 nr. 3 Kommunal- og regionaldepartementet Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område av 9. desember 1996 nr. 1242 Kommunal- og regionaldepartementet Forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter m.v. Justisdepartementet Forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994 nr. 362 Miljøverndepartementet Forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 Sosial- og helsedepartementet