Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.

§ 1 . Virkeområde

Denne forskrift omfatter alle eksamener, prøver, bedømmelser av framsyninger, framføringer og oppgaver eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakteren for et studium/studieenhet. Forskriften gjelder alle eksamener og prøver mv. innenfor godkjent studium/studieenhet ved Høgskolen i Lillehammer, med unntak av studiene ved Den Norske Filmskolen. Høgskolen kan vedta utfyllende bestemmelser om den enkelte eksamen. Slike utfyllende bestemmelser skal framgå av aktuell fag- eller studieplan, og må være basert på lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler samt denne forskrift. For studier med rammeplan, gjelder de bestemmelsene om eksamen og sensur som er fastsatt i rammeplanen.

§ 2 . Definisjoner

Loven Med loven forstås lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler. Student Som student regnes den som på grunnlag av lovens § 37 – § 39 og opptaksforskriftene er tatt opp til studier ved høgskolen. Rammeplan Rammeplan er betegnelsen for en nasjonal plan som beskriver mål, innhold og organisering av studier. Fagplan Fagplan er betegnelsen på en plan med nærmere beskrivelse av innhold i og organisering av de studier som er regulert ved rammeplaner. Studieplan Studieplan er betegnelsen på en plan som gir nærmere beskrivelse av mål, innhold og organisering av studier som ikke er regulert gjennom rammeplaner. Vekttall Vekttall er et mål for omfanget av et studium/studieenhet i forhold til normert studietid. 20 vekttall tilsvarer et års normal arbeidsinnsats på heltid. Eksamen Som eksamen regnes avsluttende vurdering i et studium/studieenhet, bedømmelser av framsyninger, framføringer, praksis og oppgaver eller annen vurdering som skal inngå på vitnemålet eller innregnes i karakterfastsetting. Hvilke eksamener som gir grunnlag for tittel er fastsatt i egne forskrifter. Ekstraordinær eksamen Ekstraordinær eksamen blir arrangert for studenter som har vært sykmeldt eller hatt annet gyldig fravær ved ordinær eksamen, jf. § 3 nr. 6, eller som ikke har bestått ordinær eksamen og som trenger bestått eksamen for å gå videre i studiet/studieenheten ved HiL. Privatist Privatister er de som etter lovens § 40 får adgang til høgskolens eksamener uten å være tatt opp som ordinære studenter. Det er vedtatt egne forskrifter for privatister. Særordninger Særordninger kan gis i form av spesielle fysiske tilrettelegginger, hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen.

§ 3 . Adgang og oppmelding til ordinær eksamen

Ordinær eksamen arrangeres normalt ved slutten av det semesteret undervisningen i et studium/studieenhet avsluttes. Adgang til ordinær eksamen har studenter som: Er registrert ved høgskolen og oppmeldt til eksamen innen fastsatt frist. Har oppfylt de krav til obligatorisk undervisning, praksis, arbeidskrav eller andre krav som stilles i fagplan eller studieplan, eller fyller kravene til oppmelding til eksamen som privatister, jf. forskrift om adgang til eksamen mv. som privatist ved Høgskolen i Lillehammer. Alle studenter ved Høgskolen i Lillehammer er automatisk oppmeldt til ordinære eksamener ved de studier hvor de har fått opptak, forutsatt at de fyller betingelsene for adgang til eksamen, jf. § 3 nr. 2. Den som ikke er registrert som student innen fastsatt frist i første semester etter opptak mister sine rettigheter som student ved høgskolen. Studenter kan få sin studieplass overført til et senere studieår etter skriftlig avtale med høgskolen. Avmelding til ordinær eksamen skal skje senest innen 14 dager før eksamensdato. Fravær ved eksamen kan godkjennes etter søknad. Det forhold som påberopes som grunnlag for fravær må være dokumentert og bekreftet skriftlig. Egen sykdom eller tilsvarende innenfor den nærmeste familie må være bekreftet ved sykemelding, ev. legeerklæring. Underretning om forfall til eksamen må gis høgskolen uten opphold og skriftlig dokumentasjon på det forhold som påberopes må leveres samtidig eller så snart slik dokumentasjon er mulig å fremskaffe. For forhold utover egen sykdom eller tilsvarende innenfor den nærmeste familie avgjør Høgskoledirektøren hvorvidt fravær fra eksamen skal regnes som godkjent fravær. Det er anledning til å fremstille seg til eksamen i samme studium/studieenhet inntil tre ganger. Dersom en student ikke møter til eksamen, trekker seg under eksamen eller ikke leverer eksamensbesvarelser uten å ha foretatt avmelding eller ikke har godkjent grunn jf. § 3 nr. 6, regnes dette som et forsøk. Dersom uteblivelsen blir vurdert som ugyldig, gis ikke vedkommende mulighet for fremstilling til eksamen før neste gang det holdes ordinær eksamen i studiet/studieenheten. Hver praksisperiode kan tas om igjen en gang, jf. forskrift om godkjenning/underkjenning av praksis i helse- og sosialarbeiderutdanningene ved Høgskolen i Lillehammer. En student kan kreve å få framstille seg til eksamen i inntil to år etter utløpet av normert studietid. Etter dette tidspunkt mister studenten de rettigheter som følger med opptaket. Når en student ikke fullfører studiet innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort endringer i studie- eller fagplanen, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplanen i to år etter at endringen ble gjort gjeldende.

§ 4 . Adgang og oppmelding til ekstraordinær eksamen

Ekstraordinær eksamen arrangeres normalt før utgangen av påfølgende semester. For studenter som ikke har bestått ordinær eksamen og som trenger bestått eksamen for å gå videre i studiet/studieenheten, arrangeres ekstraordinær eksamen i forbindelse med oppstart av påfølgende semester. Adgang til ekstraordinær eksamen har studenter som har godkjent fravær ved eksamen eller har fått «Ikke bestått» ved ordinær eksamen. Andre studenter, f.eks. studenter som ønsker å forbedre karakter, gis rett til å framstille seg til ekstraordinær eksamen dersom den blir arrangert. Oppmelding til ekstraordinær eksamen må skje skriftlig innen 1. oktober for eksamener i høstsemesteret og 1. februar for eksamener i vårsemesteret. Ved ekstraordinær eksamen gjelder samme pensum og eksamensform som ved ordinær eksamen i studiet/studieenheten. For ekstraordinære eksamener ved oppstart av høstsemesteret er oppmeldingsfristen 15. juli. Avmelding til ekstraordinær eksamen må skje skriftlig innen 14 dager før eksamensdato. Foreligger det ingen oppmelding fra studenter som omfattes av § 2 nr. 8 Ekstraordinær eksamen, blir eksamen avlyst.

§ 5 . Eksamensform

Individuell eksamen skal utgjøre minst halvparten av evalueringsgrunnlaget ved hvert enkelt studium. Eksamensformen kan være: Skriftlig individuell eksamen med tilsyn Skriftlig individuell eksamen uten tilsyn Gruppeeksamen Muntlig eksamen Sammensatt eksamen som kan bestå av en kombinasjon av ovenfor nevnte eksamensformer. I tillegg regnes som eksamen: praktiske prøver og arbeider, framsyninger/framføringer, utført laboratorie-/prosjekt-/praksis-/seminararbeid som inngår i sluttevalueringen for studiet/studieenheten. Eksamensformen skal framgå av fag- eller studieplan. Ved gruppeeksamen og ved skriftlig individuell uten tilsyn på lavere grads nivå, skal det normalt arrangeres muntlig eksamen som skal kontrollere: at studenten innestår for skriftlige arbeider og holder et tilfredsstillende faglig nivå. Den skriftlige oppgaven gis en karakter som er å betrakte som foreløpig, unntatt hvis karakteren «Ikke bestått» er gitt. Dersom karakteren for den skriftlige oppgaven er «Ikke bestått», så mister studenten retten til å framstille seg til muntlig eksamen. Muntlig eksamen tjener til endelig fastsetting av karakteren. Dersom studenten ikke kan innestå for oppgaven eller eventuelt ikke holder et tilfredsstillende faglig nivå, skal karakteren «Ikke bestått» benyttes. Dersom det ikke benyttes muntlig eksamen som omtalt over, så kreves det at eksamensformen på annen måte sikrer kontrollen med at studenten kan innestå for oppgaven og holder et tilfredsstillende nivå. Ved muntlig eksamen i tilknytning til eksamener på høyere grads nivå, tjener muntlig eksamen bare til justering av karakteren med inntil 3/10. Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføring av eksamen eller prøve tilsier noe annet. Individuelle unntak i henhold til lovens § 50, nr. 3 innvilges av Høgskoledirektøren. For skriftlig individuell eksamen med tilsyn er det utarbeidet instruks som studentene plikter å gjøre seg kjent med. En person kan bli fritatt for eller utelukkes fra deltakelse i gruppeeksamen dersom det foreligger tungtveiende årsaker. Kandidaten kan da levere et individuelt skriftlig arbeid i stedet for gruppearbeid. Saker vedrørende fritakelse og utelukkelse fra gruppeeksamen avgjøres av avdelingsstyret. Ved gruppeeksamen og skriftlig individuell eksamen uten tilsyn gis bare veiledning vedrørende fortolkning/presisering av oppgaveteksten, samt veiledning om litteratur og annet bakgrunnsmateriale. Større skriftlige arbeider har egne retningslinjer for veiledning.

§ 6 . Særordninger

Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for særordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette innen 1 måned før eksamen. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordninger i eksamenssituasjonen. Det kan dispenseres fra fristen når behovet for særordning har oppstått etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres i attesten. Det skal søkes for hver eksamensperiode, men kandidater med kroniske lidelser/varige funksjonshemninger trenger bare søke en gang. Alternative eksamensformer kan benyttes for kandidater som på grunn av sterke funksjonshemninger ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær eksamensform. I slike tilfeller skal vitnemål/karakterutskrift angi hvilken eksamensform som er benyttet. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skriveproblemer kan etter eget ønske få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. Kandidater som ikke har norsk som morsmål, skal normalt gis adgang til å bruke to-språklige ordbøker. Disse kan få anledning til å legge ved sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. Ved skriftlig eksamen under tilsyn kan det innvilges inntil 25%, men maksimum 1 time, utvidet eksamenstid. Det gis ikke utvidet eksamenstid pga. annet morsmål enn norsk. Ved hjemmeeksamen kan det gis fra 24 til 72 timers utvidelse av tiden, inklusive eventuell lørdag og helligdag. Ved sterk funksjonshemning kan ytterligere utviding av eksamenstid innvilges.

§ 7 . Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn

Ved skoleeksamen skal oversikt over tillatte hjelpemidler være kunngjort ved oppslag senest en uke før eksamen. Oversikten skal også kunngjøres sammen med eksamensoppgaven. Bruk av ulovlige hjelpemidler betraktes som fusk. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt betraktes som forsøk på fusk (se loven § 54 nr. 1).

§ 8 . Sensurering og eksamenskommisjon

Sensorer oppnevnes av avdelingsstyret eller, hvis det gjelder en grunnenhet som er direkte underlagt styret, av styret for grunnenheten. Ekstern sensor skal ikke være tilknyttet høgskolen, og må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings-/forskningsinstitusjon. På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. Ha erfaring som sensor i vedkommende fag ved universitet/høgskole. Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag. Avdelingsstyret har ansvar for oppnevning av kommisjoner til den enkelte eksamen. Det skal være minst to sensorer ved bedømmelsen av den enkelte kandidat, hvorav minst én ekstern. Styret selv kan gjøre unntak fra bestemmelsen i forrige punktum i forbindelse med avviklingen av den enkelte eksamen hvis det ikke er mulig å skaffe kvalifisert ekstern sensor, eller ved vurdering av praksisopplæring, o.l. Samtidig med at ordinære kommisjoner oppnevnes, oppnevnes også klagekommisjoner. Den som påtar seg sensoroppdrag, påtar seg samtidig å være sensor til eventuell ekstraordinær eksamen i samme fag, emne eller studiet/studieenheten. Det kan inngås særskilt avtale som fraviker denne regelen. Eksamenskommisjonen vurderer og fastsetter karakter. Ved uenighet i kommisjonen avgjør ekstern sensor, dersom ikke avdelingsstyret har besluttet en annen prosedyre som involverer at sensoratet utvides med en tredje person. Ved skriftlig individuell eksamen uten tilsyn (§ 5 nr. 2 annet strekpunkt) og gruppeeksamen (§ 5 nr. 2 tredje strekpunkt) alene skal det alltid gis skriftlig begrunnelse dersom kommisjonens vurdering fører til karakteren «Ikke bestått». Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter lovens § 50 nr. 6 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Ved bedømmelse av avhandlinger på høgre grads nivå er sensurfristen 6 uker.

§ 9 . Karaktersystem – evaluering

Som hovedregel skal det ved eksamen benyttes tallkarakterer etter en skala fra 1.0 til 4.0 med 1.0 som beste karakter. Det kreves 4.0 eller bedre for at eksamen skal være bestått. Det benyttes 1/10 gradert karakterskala bortsett fra de tilfeller hvor rammeplanen bestemmer at en annen gradering skal benyttes. Kandidater som får dårligere karakter enn 4.0 gis karakteren «Ikke bestått». Karakterene «Bestått"/"Ikke bestått» kan brukes i et omfang som samlet ikke må overstige halvparten av evalueringsgrunnlaget i studiet. Karakteren «Bestått» gis for prestasjoner som tilsvarer karakteren 4.0 eller bedre. Ved individuell skriftlig eksamen med tilsyn skal det alltid benyttes tallkarakter, dersom rammeplanen ikke bestemmer noe annet Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere deleksamener, kreves det at alle deleksamener er vurdert til bestått før det gis endelig karakter. Alle deleksamener som er ment å skulle inngå i beregningen av en samlet karakter i et fag, skal være basert på gjennomgående lik karakterskala. Beregningsregel skal være opplyst i fag- eller studieplanen. En student som har bestått deleksamen(er) som inngår i en avsluttende sammensatt evaluering, skal ikke underkastes ny sensurering i de(n) deleksamen(er) det gjelder. Dersom en kandidat har bestått samme eksamen mer enn en gang, vil beste karakter gjelde. Resultatet fra eksamen kunngjøres ved oppslag og på høgskolens hjemmeside. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle misforståelser som oppstår ved telefonisk beskjed om eksamensresultat.

§ 10 . Fritak for eksamen eller prøve

I medhold av lovens § 49 skal fritak for eksamen eller prøve gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Søknad om fritak avgjøres av avdelingsstyret. Søknad om fritak for eksamen eller prøve må være framsatt senest innen 1. oktober for studier som starter i høstsemesteret og senest innen 1. februar for studier som begynner i vårsemesteret. Fritak for eksamen eller prøve skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med angivelse av grunnlaget for fritak. Utdanning fra videregående skole gir ikke fritak for eksamen eller prøve ved høgskolen. Det gis ikke fritak for deleksamener hvor det er en avsluttende sammensatt evaluering.

§ 11 . Vekttallsreduksjon

Dersom en kandidat tar eksamen i studier/studieenheter med innhold som delvis dekker hverandre, skal studiet/studieenhetenes vekttall reduseres i gradssammenheng. Slike vekttallsreduksjoner fastsettes av avdelingsstyret og opplysninger om dette tas inn i studiet/studieenhetsbeskrivelsen eller fagplanen og påføres vitnemålet. Vekttallsreduksjon foretas i det studiet/studieenheten som karaktermessig gir gunstigst resultat for studenten.

§ 12 . Vitnemål – Karakterutskrift

Høgskolen i Lillehammer utferdiger vitnemål om fullført grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram. Herunder inngår Cand. polit.-vitnemål Cand. mag.-vitnemål Høgskolekandidatvitnemål Vitnemål for fullførte studier som gir godkjent yrkesutdanning. Vitnemål for utdanning som i sin helhet gjennomføres ved Høgskolen på Lillehammer og som gir godkjent yrkesutdanning eller graden høgskolekandidat, utstedes automatisk til alle som har bestått eksamen ved disse studiene. Cand.- polit. og cand. mag.-vitnemål utstedes etter søknad. Det utstedes karakterutskrift automatisk for alle godkjente og fullførte studier med et omfang på minst 10 vekttall ved Høgskolen i Lillehammer. Denne karakterutskriften skal ha en utforming som sikrer mot forsøk på forfalskning. Det gis karakterutskrift på anmodning fra studenten for de eksamener eller prøver som han eller hun har bestått. Studenter som har fått fritak etter § 10 og som tilfredsstiller kravene i § 12 nr. 1, får vitnemål dersom minimum halvparten av studiet/-ene regnet i vekttall er gjennomført ved høgskolen. Dersom en mindre del av studiet/-ene er tatt ved høgskolen, vurderes det i hvert enkelt tilfelle hvilken institusjon som skal utstede vitnemål. Samme regel gjelder for studenter med fritak som tilfredsstiller kravene i § 12 nr. 2. Det utstedes normalt kun ett vitnemål/karakterutskrift pr. kandidat (§ 12 nr. 1 og 2). Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår i vitnemål/karakterutskrift, kan kandidaten kreve å få utstedt nytt vitnemål/karakterutskrift (§ 12 nr. 1 og 2). I slike tilfeller må tidligere utstedte vitnemål/karakterutskrift tilbakeleveres. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres eller dokumenteres at vitnemål/karakterutskrift (§ 12 nr. 1 og 2) er forsvunnet eller ødelagt, kan det utstedes nytt vitnemål/karakterutskrift. Vitnemål/karakterutskrift (§ 12 nr. 1 og 2) skal som et minimum gi opplysninger om: hvilken utdanning som er gjennomført hvilken tittel/grad som ev. er oppnådd navn, vekttall og karakter for studium/studieenhet som er gitt avsluttende vurdering, og som inngår i studiet tidspunkt for avlagt eksamen for det enkelte studium/studieenhet som inngår i studiet hvilket studium/studieenhet kandidaten eventuelt har fått fritak/godkjenning for på grunnlag av tidligere utdanning, og hvilken utdanning som er grunnlag for fritaket/godkjenningen tittel på større skriftlige oppgaver hvor omfanget av oppgaven er 10 vekttall eller mere karaktersystemet som er benyttet. Deleksamener som inngår i en større, sammensatt evaluering i et studium/studieenhet, skal normalt ikke spesifiseres på vitnemålet eller karakterutskrifter.

§ 13 . Annullering av eksamen, fusk, bortvisning

Fusk eller forsøk på fusk ved eksamen medfører at eksamen for vedkommende kandidat og for kandidater som ev. er medhjelper(e) til fusk eller forsøk på fusk, kan bli annullert jf. lovens § 54 og § 42 nr. 3. Kandidater som blir grepet i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år, jf. lovens § 54 og § 42 nr. 3. Studenter som oppfører seg på en slik måte at det forstyrrer eksamensavviklingen, kan vises bort fra eksamenslokalet. Avgjørelse tas av Høgskoledirektøren eller den han gir fullmakt.

§ 14 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting etter § 52 i lov om universiteter og høgskoler

Studenter har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved skriftlig bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen 1 uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal normalt gis skriftlig innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om det. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Begrunnelsen gis da muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelse. Når det gjelder godkjenning eller underkjenning av praksis, vises det til egen forskrift. En student kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen 3 uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Er det fremmet krav om begrunnelse eller klage over formelle feil løper klagefristen (3 uker) fra studenten har mottatt begrunnelsen eller avgjørelse på klagen over formelle feil er overlevert. Den skriftlige klagen skal inneholde: hvem som klager (navn, adresse og kandidatnummer på eksamen) det vedtak det klages over (fag, eksamensdato, karakter) dato og underskrift. Ved klage blir det benyttet nye sensorer jf. lovens § 50 nr. 5. Ny sensur skal foreligge innen de samme frister som gjelder for ordinær sensur, jf. § 8 nr. 5. Ved krav om begrunnelse for karakterfastsetting og ved klage på karakterfastsettingen på gruppeoppgave/-eksamen, må alle de som er bedømt samlet samtykke i og skrive under på kravet/klagen. Ny sensurering kan gjøres både til gunst og ugunst for klageren, jf. lovens § 50 nr. 5. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter lovens § 52 kan ikke påklages. Studenter som skal fullføre muntlig eksamen i tilknytning til gruppeeksamen eller individuell eksamen uten tilsyn; jf. § 5 nr. 4, kan ikke påklage karakterfastsettingen for den skriftlige eksamen før etter at den muntlige prøven er avlagt. Dersom den muntlige prøven ikke gjennomføres, så vil dette bli regnet som at studenten har trukket seg fra eksamen.

§ 15 . Klage over formelle feil ved eksamen

Når det gjelder adgangen til å klage over formelle feil ved eksamen gjelder bestemmelsene i lovens § 51. Formelle feil kan f.eks. være feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren. Klage på formelle feil må framsettes innen 3 uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Klage over formelle feil skal behandles i klagenemnda ved høgskolen. Klagenemnda sammenkalles så raskt som mulig, og seinest innen 3 uker etter at klage er framsatt. Eventuelt avslag på klage begrunnes. Klagen på formelle feil skal stiles til høgskolen og må inneholde: klagerens navn (v/gruppeeksamen medlemmenes navn) hvilken eksamen det gjelder hvilke fag det gjelder hvilke formelle feil det klages over og hvorfor feilene kan ha hatt betydning for utfallet av eksamen dato og underskrift.

§ 16 . Eksamensprotokoll

Det skal føres eksamensprotokoll for alle eksamener. Protokollen er offentlig tilgjengelig. Av protokollen skal det framgå både foreløpig og endelig sensur.

§ 17 . Instrukser

Instruks for eksamenskandidater, eksamensvakter, faglærere og sensorer skal forelegges høgskoledirektøren for godkjenning.

§ 18 . Kompetanse

forberedelse og avvikling av eksamen. behandling av klagesaker under § 14 og § 15. for forberedelse av saker til klagenemnd.

I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret eller avdelingene, treffes avgjørelser i henhold til denne forskrift av Høgskoledirektøren eller den han gir fullmakt.

§ 19 . Dispensasjon

Søknader om dispensasjon fra forskriftene avgjøres av Høgskoledirektøren eller den han gir fullmakt.

§ 20 . Klage

Klager over vedtak i henhold til denne forskrift avgjøres av høgskolens klagenemnd, hvis ikke annet er bestemt.

§ 21 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 1. september 2001.

Samtidig oppheves forskrift av 21. januar 1997 nr. 189 om eksamen ved høgskolen i Lillehammer.