Forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften).

Kapittel 1. Om fremsettelse og behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd

§ 1 . Fremsettelse av begjæring om svangerskapsavbrudd

Begjæring om svangerskapsavbrudd fremsettes overfor lege, sykehus eller institusjon som er godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd.

Den skriftlige utformingen av begjæringen skal foretas av lege i samråd med kvinnen, dersom dette ikke er gjort av kvinnen selv.

Dersom kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, kan begjæring fremsettes av verge.

Ved begjæring om svangerskapsavbrudd der inngrepet ikke kan utføres før etter utgangen av 12. svangerskapsuke, plikter legen i samråd med kvinnen å utforme en skriftlig redegjørelse for hennes grunner til avbrytelse, dersom dette ikke er gjort av kvinnen selv. I redegjørelsen skal det også gis opplysninger om de observasjoner som legen har gjort, herunder kvinnens helsetilstand og livssituasjon for øvrig.

Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for primærnemnd dersom kvinnen har fremsatt begjæring direkte overfor en slik nemnd.

§ 2 . Informasjon og veiledning til kvinnen

Dersom en kvinne fremsetter begjæring om svangerskapsavbrudd skal legen/nemnda sørge for at hun får opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger.

Legen/nemnda skal også opplyse kvinnen om at hun kan få informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne. Dersom kvinnen ønsker slik informasjon og veiledning skal legen/nemnda sørge for at hun får det. Veiledningen kan skje i samarbeid med sosionom, helsesøster, jordmor eller annen sakkyndig person.

Dersom kvinnen ønsker annen rådgivning for selv å kunne treffe det endelige valg, kan legen/nemnda informere henne om andre sakkyndige instanser.

§ 3 . Kompetanse til å treffe vedtak om svangerskapsavbrudd

Når svangerskapsavbruddet kan utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke, tar kvinnen selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd.

Kan avbruddet ikke utføres før etter utgangen av 12. svangerskapsuke, treffes vedtak om avbrudd av en nemnd, i samråd med kvinnen.

Dersom utførelsen av avbruddet må utsettes i kortere tid av hensyn til forsvarlig medisinsk praksis, endrer ikke dette kvinnens kompetanse etter første ledd.

Klage på vedtak i primærnemnd behandles av klagenemnd ved regionsykehus. Klage på vedtak fattet av primærnemnd ved regionsykehus, behandles av klagenemnd ved et annet regionsykehus.

§ 4 . Saksgang når avbruddet kan utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke

Legen skal foreta en vurdering av svangerskapets varighet. Finner legen at inngrepet kan utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke skal legen straks henvise kvinnen til den sykehusavdeling hvor inngrepet skal utføres.

Det samme gjelder for nemnda dersom kvinnen har henvendt seg direkte til denne.

Sykehus eller annen institusjon som er godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd skal behandle begjæringer om svangerskapsavbrudd og eventuelt utføre inngrepet så raskt som mulig.

Kapittel 2. Saksbehandlingsregler for primær- og klagenemnd

§ 5 . Saksforberedelsen i primær- og klagenemnd

Saken skal behandles hurtigst mulig.

Nemnda skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dersom det er av betydning for avgjørelsen, kan det innhentes rapport om kvinnens livsforhold. Opplysninger om kvinnens helse-, sosial- og trygdeforhold vil i regelen være underlagt taushetsplikt, og kan bare innhentes dersom kvinnen samtykker til det, jf. abortloven § 11 første ledd. Kvinnen må i tilfelle gjøres kjent med sin rett til å nekte innhenting av opplysninger.

Kvinnen skal gis anledning til å uttale seg til nemnda skriftlig eller muntlig. Hun har rett til å møte i nemnda med fullmektig eller annen person.

Mener nemnda at kvinnens uttalelse er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst, skal saken som regel utsettes dersom de foreliggende opplysninger tilsier at begjæringen må avslås. Tilsier de foreliggende opplysninger at begjæringen vil bli innvilget, må nemnda ved sin vurdering veie hensynet til en rask avgjørelse mot hensynet til at avgjørelsen blir truffet på et mest mulig fullstendig grunnlag.

Er kvinnen under 16 år eller psykisk utviklingshemmet, skal den eller de som har foreldreansvar eller vergen gis anledning til å uttale seg med mindre særlige grunner taler mot det.

§ 6 . Vedtak og begrunnelse i primær- og klagenemnd

Vedtak skal treffes snarest mulig etter at saken er ferdig forberedt.

For at primærnemnd skal kunne treffe vedtak om å innvilge svangerskapsavbrudd, må det foreligge enstemmighet.

Vedtak i klagenemnd treffes med enkelt flertall.

Vedtak skal være skriftlig og begrunnes samtidig med at det treffes.

Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal begrunnelsen gis ved henvisning til abortloven § 2 tredje ledd bokstav a), b), c), d) og/eller e).

Ved avslag skal begrunnelsen kort gjengi de faktiske forhold som har vært bestemmende for vedtaket. I den utstrekning det er nødvendig for å sette kvinnen i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen gjengi innholdet av de lovregler og den problemstilling vedtaket bygger på. Det skal opplyses om vedtaket var enstemmig. I tilfelle av dissens skal dissenterende begrunnelse gjengis.

§ 7 . Underretning om vedtaket

Nemnda skal straks gi kvinnen eller den som handler på hennes vegne skriftlig underretning om vedtaket og begrunnelsen for vedtaket.

Hvis begjæringen avslås i primærnemnda, kan underretningen i særlige tilfeller gis muntlig, jf. abortloven § 8 første ledd. Kvinnen skal da gis etterfølgende skriftlig underretning.

Ved avslag i primærnemnd skal underretningen også opplyse om reglene om automatisk klage etter abortloven § 8, jf. forskriften § 8.

I underretningen skal det videre opplyses om retten til å se sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19, og at kvinnen kan gi ytterligere opplysninger om hun ønsker det.

Ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal underretningen opplyse om innleggelsessted og dato.

§ 8 . Automatisk klageordning

Dersom primærnemnda avslår søknaden om svangerskapsavbrudd, skal nemnda sende vedtaket og sakens dokumenter til fylkeslegen i kvinnens hjemfylke. Hvis kvinnen ikke har trukket begjæringen tilbake innen 3 dager etter at hun ble underrettet om vedtaket, skal fylkeslegen i samråd med henne legge saken frem for en klagenemnd ved et regionsykehus til ny behandling.

§ 9 . Overføring av kvinnen til annen sykehusavdeling ved dissens i klagenemnd

I de tilfellene hvor klagenemnda innvilger søknad om svangerskapsavbrudd, men medlemmet som nevnt i § 11 andre ledd har stemt mot innvilgelse, skal sykehuset sørge for at kvinnen blir overført til en annen sykehusavdeling hvor inngrepet foretas.

§ 10 . Fornyet behandling etter avslag i klagenemnd

Dersom kvinnen har fått avslag i klagenemnd, kan fylkeslegen etter anmodning fra kvinnen bestemme at saken skal behandles på nytt i primærnemnd dersom det foreligger nye opplysninger.

Kapittel 3. Oppnevning av primær- og klagenemnd m.m.

§ 11 . Oppnevning og sammensetning av primærnemnd

Ved sykehus eller institusjoner der svangerskapsavbrudd kan foretas, skal det være minst en primærnemnd bestående av to leger, for behandling av begjæringer om svangerskapsavbrudd.

Det ene medlem skal være lege ved den avdeling hvor svangerskapsavbrudd foretas.

Det andre medlemmet oppnevnes av fylkeslegen og må ikke være tilsatt ved den avdeling hvor svangerskapsavbrudd foretas.

Minst ett av medlemmene bør være kvinne.

Det skal oppnevnes varamedlemmer med tilsvarende kvalifikasjoner.

Hvis det ikke er mulig å oppnevne medlem eller varamedlem med de kvalifikasjoner som nevnt i tredje ledd, skal fylkeslegen for et tidsrom av inntil et år om gangen oppnevne annen lege.

Leger som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter § 15, kan ikke sitte i nemnda.

§ 12 . Oppnevning av et tredje medlem ved klagebehandling

Fylkeslegen oppnevner et tredje medlem som skal tiltre den nemnd som skal behandle klagen. Vedkommende bør fortrinnsvis være jurist.

Medlemmene i klagenemnda må ikke ha behandlet begjæringen i primærnemnd.

I klagenemnda skal det minst være én kvinne.

Helsepersonell som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter § 15, kan ikke sitte i klagenemnda.

§ 13 . Nemndsmedlemmenes funksjonstid mv.

Fylkeslegens oppnevning av nemndsmedlemmer skjer for 4 år om gangen. Fylkeslegen kan etter søknad frita et oppnevnt medlem fra vervet i løpet av perioden og oppnevne nytt medlem for den resterende tid.

Oppnevnt medlem av nemnda fratrer senest ved fylte 70 år.

§ 14 . Godtgjørelse til nemndsmedlemmer

Medlemmer av nemnda har rett til slik godtgjørelse som departementet fastsetter.

Nemndsmedlem har rett til dekning av reiseutgifter etter statens regulativ i den utstrekning disse ikke er dekket på annen måte.

Kapittel 4. Fritak av samvittighetsgrunner m.m.

§ 15 . Fritak av samvittighetsgrunner

Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, skal fritas fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd. Retten til fritak gjelder ikke for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før, under og etter svangerskapsavbruddet.

Fritaket må gjøres generelt og gjelde for alle former for svangerskapsavbrudd.

Ved medikamentell abort gjelder retten til fritak for helsepersonell som assisterer ved eller utfører avbruddet, herunder forskriver eller administrerer medikamenter i forbindelse med svangerskapsavbruddet. Dette gjelder selv om kvinnen selv inntar medikamentene.

§ 16 . Melding om antall personer som har fritak

Sykehus og institusjoner som er godkjent for å utføre svangerskapsavbrudd skal hvert år underrette eier av institusjonen om det antall personer innen hver gruppe av helsepersonell som er gitt fritak av samvittighetsgrunner. Underretningen skal videre angi antall personer innen hver gruppe som til enhver tid står til rådighet ved utførselen av svangerskapsavbrudd, samt antall ubesatte stillinger innen hver gruppe.

§ 17 . Stillingsutlysning og opplysning om reservasjonsrett

For å sikre sykehuseiers plikter etter abortloven § 14, kan det ved utlysing av stillinger for helsepersonell fastsettes i ansettelsesvilkårene at de som ansettes må være villige til å påta seg de plikter og oppgaver som påhviler avdelingen/institusjonen, herunder svangerskapsavbrudd. Helsepersonell som søker stilling ved sykehus eller annen institusjon hvor svangerskapsavbrudd vil kunne bli utført, skal på anmodning oppgi om de ønsker seg fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd.

§ 18 . Fosterets levedyktighet

Tillatelse til svangerskapsavbrudd kan ikke gis dersom det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig, jf. abortloven § 2 sjette ledd i.f. Et foster skal antas å være levedyktig dersom det ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt et eventuelt avbrudd ville vært utført. Ved vurderingen skal det tas hensyn til eksisterende muligheter for behandling etter forløsning.

Kapittel 5. Protokollførsel og meldinger

§ 19 . Protokoll

Sykehus eller institusjoner hvor svangerskapsavbrudd foretas, skal føre særskilt protokoll over svangerskapsavbrudd. Protokollen føres på skjema utarbeidet av departementet og skal inneholde nærmere angitte data om kvinnen, svangerskapet, tidligere svangerskap og fødsler, begjæringen om svangerskapsavbrudd, inngrepet og prevensjon.

Ved nemndbehandling skal vedtaket med begrunnelse innføres i protokollen med datoangivelse og nemdsmedlemmenes underskrift.

Kopi av protokollen skal sendes den lege som har henvist kvinnen. Statens helsetilsyn eller fylkeslegen kan til enhver tid kreve protokollen innsendt til seg.

Protokollen og dokumentene i saken skal oppbevares nedlåst i vedkommende sykehus/institusjon i minst 10 år.

§ 20 . Meldinger

Ved utløpet av hvert år skal alle sykehus, sykehusavdelinger og godkjente institusjoner hvor det kan foretas svangerskapsavbrudd, sende fylkeslegen melding på særskilt skjema utarbeidet av departementet. Meldingen skal inneholde nærmere bestemte data fra protokollene og om utførelsen av det enkelte inngrep.

Statens helsetilsyn kan til enhver tid kreve innsendt opplysninger som nevnt i første ledd, samt opplysninger om forhold som framgår av saksdokumenter og protokoll.

Kapittel 6. Forholdet til annen lovgivning

§ 21 . Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningslovens regler gjelder for behandling og avgjørelse av saker om å tillate eller avslå svangerskapsavbrudd, for så vidt forholdet ikke er uttømmende regulert i lov om svangerskapsavbrudd eller i denne forskrift.

§ 22 . Forholdet til pasientrettighetsloven

Pasientrettighetslovens regler gjelder for behandling og avgjørelse av saker om å tillate eller avslå svangerskapsavbrudd, for så vidt forholdet ikke er uttømmende regulert i lov om svangerskapsavbrudd eller i denne forskrift.

Kapittel 7. Endringsbestemmelse, ikrafttredelse, overgangsregler m.m.

§ 23 . Endringsbestemmelse

Departementet kan foreta mindre vesentlige endringer i denne forskrift.

§ 24 . Virkeområde

Denne forskriften skal også gjelde for Svalbard.

§ 25 . Overgangsbestemmelse

Saker hvor begjæring om svangerskapsavbrudd er fremsatt før 1. september 2001, men hvor endelig avgjørelse ikke vil foreligge før etter denne tid, skal behandles etter bestemmelsene som gjaldt før 1. september 2001.

§ 26 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. september 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 1. desember 1978 nr. 2 til gjennomføring av lov av 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd med endringer i lov av 16. juni 1978 nr. 66 jf. lovens § 12.

Merknader til de enkelte bestemmelser i forskrift om svangerskapsavbrudd

Til kapittel 1. Om fremsettelse og behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd

Til § 1

Bestemmelsen presiserer at kvinnen kan fremsette begjæring om svangerskapsavbrudd direkte overfor et sykehus eller nemnd uten henvisning fra primærlege. Dersom kvinnen fremsetter begjæring direkte overfor et sykehus, skal sykehuset sørge for at en av dets leger oppfyller pliktene etter bestemmelsens andre og tredje ledd. I henhold til pasientrettighetsloven § 2-4 om fritt sykehusvalg, kan kvinnen selv bestemme ved hvilket sykehus begjæringen skal behandles og inngrepet eventuelt skal foretas.

I følge abortloven § 4 annet ledd kan vergen fremsette begjæringen når kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.

BPD (biparietaldiameter) ytre/ytre 26 mm BPD ytre/indre 23 mm CRL (crown, rump, length) 66 mm FL (femur length) 12 mm

Det er utarbeidet en blankett for begjæring om svangerskapsavbrudd. Bruk av blanketten er frivillig.

Til § 2

Den lege eller nemnd som kvinnen fremsetter begjæringen overfor skal gi kvinnen opplysninger om inngrepets art og virkninger. Denne opplysningsplikten følger av abortloven § 5 andre ledd. Dersom begjæringen er fremsatt av vergen etter abortloven § 4 andre ledd, skal opplysningene gis til vergen. Dersom begjæringen er fremsatt direkte overfor et sykehus, skal sykehuset sørge for at opplysningene gis av en lege. Opplysningene skal være nøkterne og saklige, og skal ikke være hverken skremmende eller bagatelliserende.

Legen og nemnda har også plikt til å informere kvinnen om at hun kan få informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne dersom hun velger å fullføre svangerskapet. Dersom hun ønsker slik informasjon og veiledning, skal legen/nemnda sørge for at hun får det. Det er opp til kvinnen å avgjøre om hun skal motta denne informasjonen og veiledningen. Informasjonen vil omfatte aktuelle økonomiske ytelser som kvinnen vil ha rett til, og eventuelle andre aktuelle sosiale hjelpetiltak. Opplysningsplikten følger av abortloven § 5 andre ledd, jf. § 2 første ledd. Veiledningen overfor kvinnen skal hjelpe henne slik at hun kan treffe sitt valg. Formålet skal være å bistå kvinnen slik at hun kan komme frem til hva hun selv mener er den beste løsningen for seg.

Er begjæringen fremsatt overfor et sykehus påhviler det sykehuset å sørge for at denne opplysningsplikten oppfylles.

Til § 3

Bestemmelsene i første og andre ledd følger av abortloven § 2 andre ledd og § 7 andre ledd.

Tredje ledd regulere tilfeller der selve inngrepet blir utsatt av medisinske grunner. Dersom nødvendige undersøkelser eller behandling av kvinnen gjør at en må utsette selve inngrepet i kortere tid slik at 12 ukers grensen overskrides, medfører det ikke at begjæringen må nemndbehandles, dersom legen i utgangspunktet fant at 12 ukers fristen ikke var oversittet. Hva som ligger i «kortere tid» må vurderes konkret ut fra bakgrunnen for utsettelsen og fosterets graderte vern. Nemndbehandling kan vanskelig unnlates dersom det er snakk om utsettelse av inngrepet i over en uke etter at grensen for selvbestemt abort er overskredet.

Etter fjerde ledd skal klager på vedtak i primærnemnd behandles og avgjøres av klagenemnd ved regionsykehus. Dersom begjæringen ble behandlet i primærnemnd ved regionsykehus, skal klagen avgjøres i klagenemnd ved et annet regionsykehus.

Til § 4

Lege, nemnd, og sykehus som mottar henvisning og begjæring om svangerskapsavbrudd pålegges å behandle saken raskt. Legen og nemnda må foreta en vurdering av svangerskapets lengde for å kunne avgjøre om et eventuelt avbrudd vil kunne utføres før utgangen av 12. svangerskapsuke. Dette vil være en medisinskfaglig vurdering som må foretas etter de til enhver tid eksisterende metoder. Utgangspunktet for beregningen vil være siste menstruasjons første dag. Legen må i sin medisinske vurdering ta hensyn til en rekke faktorer, herunder livmorens størrelse og beregnet tidspunkt for befruktning. Ved tvil kan ultralydundersøkelser være til hjelp, se merknad til forskriften § 1.

Til kapittel 2. Saksbehandlingsregler for primær- og klagenemnd

Til § 5

Bestemmelsens siste ledd regulerer tilfeller der kvinnen er under 16 år eller psykisk utviklingshemmet. Foreldre eller verge skal i slike tilfeller gis anledning til å uttale seg med mindre særlige grunner taler mot det. Dette følger av abortloven § 4 første ledd. Ved en eventuell motstrid med de generelle reglene om samtykke og informasjon til foreldre i pasientrettighetsloven, vil abortloven gå foran som en særlov på området.

Pasientrettighetsloven § 4-4 gir foreldre rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Denne bestemmelsen må leses i sammenheng med pasientrettighetsloven § 3-4 om informasjon når pasienten er mindreårig. Unntak fra informasjon til foreldre kan forekomme når pasienter mellom 12 og 16 år, «av grunner som bør respekteres», ikke ønsker at foreldrene skal informeres. Adgangen til å unnlate å informere foreldre etter pasientrettighetsloven er etter dette videre enn etter abortloven hvor det kreves særlige grunner.

Det er den lege som eventuelt skal utføre avbruddet eller nemnda som skal vurdere om foreldre eller verge skal gis anledning til å uttale seg. Dersom kvinnen motsetter seg at foreldre eller verge gis anledning til å uttale seg eller blir orientert om begjæringen om svangerskapsavbrudd, må legen/nemnda vurdere forholdet til taushetspliktsreglene i helsepersonelloven og om det foreligger særlige grunner i henhold til abortloven. Legen må her foreta en konkret helhets- og rimelighetsvurdering av det enkelte tilfellet der relevante hensyn blant annet vil være kvinnens alder og modenhet, hennes forhold til sine foreldre, om hun bor utenfor hjemmet og om hun forsørger seg selv. Dersom kvinnen aktivt motsetter seg at foreldrene skal få uttale seg, hun har nådd en viss grad av modenhet og det er gode grunner for hennes ønske, for eksempel fordi informasjon til og uttalelse fra foreldrene vil kunne skape alvorlige konflikter mellom kvinnen og foreldrene, bør hennes ønske respekteres.

Til § 6

Bestemmelsen inneholder regler og formkrav vedrørende primær- og klagenemndas vedtak. Det skal gis skriftlig begrunnelse for nemndas vedtak. Dersom svangerskapsavbrudd innvilges, skal det i begrunnelsen henvises til den eller de bestemmelser i abortloven som gir adgang til å tillate svangerskapsavbrudd.

Til § 7

Utgangspunktet er at underretning om vedtaket med begrunnelse skal gis skriftlig til kvinnen eller den som handler på hennes vegne. Dette følger av abortloven § 8. Vedtaket kan i særlige tilfeller gis muntlig først, for eksempel hvis det er behov for å spare tid eller kvinnen ber om det.

Ved nemndbehandling skal vedtaket med begrunnelse innføres i protokollen. Kopi av protokollen og sakens dokumenter skal sendes den lege som har henvist kvinnen, jf. § 19 andre og tredje ledd.

Inngrepet bør utføres så tidlig som mulig.

Til § 8

Reglene om automatisk klage følger av abortloven § 8 annet ledd. Som det fremgår av forskriften § 3 fjerde ledd skal klager på vedtak fattet i primærnemnd behandles i klagenemnd ved et regionsykehus. Dersom saken ble behandlet i primærnemnd ved et regionsykehus, skal klagen behandles i klagenemnd ved et annet regionsykehus. Fylkeslegen i kvinnens hjemfylke skal i samråd med kvinnen legge saken fram for en klagenemnd. I henhold til pasientrettighetslovens bestemmelse om fritt sykehusvalg kan kvinnen selv velge ved hvilket regionsykehus klagebehandlingen skal foretas. Kvinnen har anledning til å supplere behandlingen i klagenemnd med ytterligere opplysninger.

Til § 9

Det kreves ikke enstemmighet for å fatte vedtak i klagenemnda. Avgjørelsen kan treffes med enkelt flertall, jf. forskriften § 6 tredje ledd. Dersom nemndsmedlemmet som er lege ved den avdelingen hvor svangerskapsavbruddet skal utføres (jf. § 11 annet ledd) har stemt imot et vedtak om innvilgelse, skal inngrepet foretas ved en annen sykehusavdeling.

Til § 10

Fylkeslegen avgjør, etter anmodning fra kvinnen, om det foreligger nye opplysninger som gjør at saken kan behandles på nytt.

Klagenemnda må ved underretning om sitt vedtak informere kvinnen om denne adgangen til fornyet behandling på spesielle vilkår.

Til kapittel 3. Oppnevning av primær- og klagenemnd m.m.

Til § 11

Bestemmelsen regulerer oppnevning og sammensetning av primærnemnd som skal finnes ved alle sykehus og andre institusjoner hvor svangerskapsavbrudd kan foretas. Primærnemnda skal bestå av to leger hvor minst en bør være kvinne. Fylkeslegen oppnevner det medlem som ikke skal arbeide ved den avdeling hvor svangerskapsavbrudd utføres.

Leger som av samvittighetsgrunner har benyttet seg av retten til å reservere seg mot å utføre eller assistere ved abortinngrep jf. abortloven § 14 og forskriften § 15, kan ikke sitte i nemnda.

Til § 12

Bestemmelsen i § 12 gir regler om sammensetningen av klagenemnder. Klagenemnda består av to leger jf. forskriften § 11, samt et tredje medlem som ikke skal være lege, jf. abortloven § 8 annet ledd. Fylkeslegen skal oppnevne det tredje medlem som fortrinnsvis bør være jurist. Dette innebærer ikke et absolutt krav, men fylkeslegen bør oppnevne en jurist dersom det er mulig. Undersøkelser har vist at abortnemndene har tolket lov og forskrift noe forskjellig. Med en jurist i klagenemnda ønsker man å oppnå en mer ensartet praktisering av regelverket.

Av siste ledd følger det at helsepersonell som av samvittighetsgrunner er fritatt fra å delta eller assistere ved svangerskapsavbrudd etter abortloven § 14 og forskriften § 15, ikke kan sitte i klagenemnda.

Til § 13

Fylkeslegens kompetanse til å frita oppnevnte medlemmer fra vervet som nemndsmedlem gjelder de oppnevnelser som er tillagt fylkeslegen.

Til § 14

Bestemmelsen gir regler om godtgjørelse og reisedekning for nemndsmedlemmene.

Til kapittel 4. Fritak av samvittighetsgrunner

Til § 15

Utgangspunktet er at reservasjonsretten gjelder uansett hvilken abortmetode som anvendes. Retten til fritak avhenger imidlertid av hvilke oppgaver helsepersonell utfører i forbindelse med svangerskapsavbruddet.

Når aborten utføres ved hjelp av medikamenter, både ved avbrudd tidlig i svangerskapet og ved avbrudd sent i svangerskapet, omfatter reservasjonsretten bare helsepersonell som deltar ved selve avbruddet. Ved medikamentelt utført abort sent i svangerskapet vil det gjelde helsepersonell som gir kvinnen riestimulerende medikamenter. Reservasjonsretten omfatter også det å forskrive og administrere/utlevere medikamentene til kvinnen.

Til § 16

For at eier av sykehus og institusjoner som utfører svangerskapsavbrudd skal ha oversikt over hvor mange ansatte som har reservert seg og hvor mange som deltar ved svangerskapsavbrudd, skal sykehuset eller institusjonen årlig underrette eier om denne situasjonen.

Til § 17

Bestemmelsen har sammenheng med retten til å reservere seg mot å assistere og utføre svangerskapsavbrudd, samt rapporteringen av antall personell som har reservert seg. For å opprettholde en reell adgang for kvinner til å få utført svangerskapsavbrudd, kan det ved ansettelse av helsepersonell tas hensyn til om vedkommende søker er villig til utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd.

Til § 18

Denne bestemmelsen regulerer nærmere hva som ligger i abortlovens bestemmelse om levedyktighet i § 2 siste ledd siste setning. Forståelsen av levedyktighetsbegrepet er sentralt i forhold til adgangen til å innvilge abort sent i svangerskapet. Med unntak av nødrettssituasjonene etter abortloven § 10 fastsetter levedyktighetsbegrepet den øvre grensen for når abort kan innvilges.

Vurderingen av fosterets levedyktighet skal være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er det konkrete fosterets levedyktighet som skal vurderes. Vurderingstemaet er om fosteret ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt inngrepet vurderes utført. I denne vurderingen skal det legges vekt på hvilke eventuelle muligheter det til enhver tid er for behandling etter forløsning. Dersom fosteret vil være i stand til å overleve med intensiv behandling, er det å anse som levedyktig.

Normalt vil fosteret måtte ansees levedyktig rundt utgangen av 22. svangerskapsuke. På dette tidspunktet vil fosteret normalt være kommet så langt i sin utvikling at det vil kunne være i stand til å overleve utenfor livmoren dersom det ble for tidlig forløst. Dersom fosteret har tilstander som er såkalt uforenelig med liv slik at det aldri vil bli i stand til å overleve utenfor livmoren, som for eksempel fostre uten hjerne, er det ingen øvre tidsgrense for når aborten kan utføres.

Som en veiledende grense knyttes levedyktighetsbegrepet opp mot utgangen av 22. svangerskapsuke. Med utgangen av 22. svangerskapsuke menes 22 fullgåtte uker av svangerskapet, dvs. 154 dager (22 x 7), regnet fra og med siste menstruasjons første dag. Der hvor siste menstruasjons første dag er usikker, eller hvor fastsettelsen av svangerskapets varighet med ultralydmåling av fosteret rundt 18. uke gir et avvik på mer enn 7 dager, bør ultralydmåling legges til grunn ved vurderingen av svangerskapets varighet.

Til kapittel 5. Protokollførsel og meldinger

Til § 19

Bestemmelsen regulerer den plikt sykehus og andre institusjoner hvor svangerskapsavbrudd kan utføres har til å protokollføre svangerskapsavbrudd på særskilt skjema utarbeidet av departementet.

Til § 20

Fylkeslegen skal etter denne bestemmelsen få tilsendt årlige meldinger om alle utførte svangerskapsavbrudd i fylket.

Til kapittel 6. Forholdet til annen lovgivning

Til § 21

Denne bestemmelsen regulerer forholdet til forvaltningsloven 10. februar 1967.

Til § 22

Det følger av pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav c og forarbeidene at lovens bestemmelser gjelder ved abortinngrep, jf. Ot.prp.nr.12 (1998–1999) side 126. Pasientrettighetsloven gir generelle regler som vil gjelde sammen med reglene i abortloven med mindre de strider mot abortlovens bestemmelser. Ved en eventuell motstrid vil abortlovens bestemmelser sette til side de generelle reglene i kraft av å være spesiallov.

Pasientrettighetsloven § 2-4 om fritt sykehusvalg gjelder både vurdering og behandling. Denne bestemmelsen gir kvinnen rett til å velge hvilket sykehus eller institusjon godkjent for svangerskapsavbrudd som skal foreta avbruddet, eventuelt hvilken nemnd som skal behandle abortbegjæringen. Ved avslag i primærnemnd kan kvinnen, i samråd med fylkeslegen, velge hvilket regionsykehus hun ønsker begjæringen skal klagebehandles ved.

Til kapittel 7. Endringsbestemmelse, ikrafttredelse, overgangsregler m.m.

Til § 23

Bestemmelsen gir departementet adgang til å foreta mindre vesentlige endringer i denne forskriften.

Til § 24

Av denne bestemmelsen følger det at denne forskriften også skal gjelde for Svalbard.

Til § 25

Det er tidspunktet for fremsettelse av begjæring om svangerskapsavbrudd som er avgjørende for hvilke regler begjæringen skal behandles etter. Med fremsettelse menes her fremsettelse både overfor en primærlege, nemnd eller direkte overfor et sykehus. Er begjæringen fremsatt før de nye reglene trer i kraft, skal saken behandles etter de gamle reglene. Dette vil først og fremst få betydning for reglene om hvilke nemnder som har kompetanse til å avgjøre saken.