Forskrift for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften).
I kraft fra: 2001-07-01
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 . Virkeområde
Denne forskriften gjelder ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten på områder som omfattes av petroleumsloven § 1-4.
§ 2 . Definisjoner, kortformer mv.
Petroleumslovens og petroleumsforskriftens definisjoner gjelder for denne forskriften.
Definisjoner
I denne forskriften betyr
Avgrensningsbrønn: letebrønn som bores for å bestemme utstrekning og størrelse av en petroleumsforekomst som allerede er påvist av en undersøkelsesbrønn.
Biostratigrafiske utbredelseskart: tabell som viser forekomst av fossiler i forhold til prøvedyp.
Boreaktivitet: tilrettelegging og gjennomføring av boreoperasjoner.
Borekaks: bergartsfragmenter fra boreprosessen.
Boreprogram: beskrivelse som inneholder brønn-/brønnbanespesifikke opplysninger om planlagt bore- og brønnaktivitet.
Brønn: hull som bores for å finne eller avgrense en petroleumsforekomst og/eller for å produsere petroleum eller vann til injeksjonsformål, injisere gass, vann eller annet medium, eller kartlegge eller overvåke brønnparametere. Det er flere kategorier av brønner. En brønn kan bestå av en eller flere brønnbaner og kan ha ett eller flere endepunkt.
Brønnaktivitet: tilrettelegging og gjennomføring av operasjoner i tilknytning til komplettering, datainnsamling, overvåking, kontroll, overhaling, modifisering og tilbakeplugging av eksisterende brønner.
Brønnbane: betegner brønnens beliggenhet fra ett endepunkt til brønnhodet. En brønnbane kan bestå av ett eller flere brønnspor.
Brønnmål: geologisk brønnmål: den eller de geologiske enhet(er) brønnen skal bores inn i, boreteknisk brønnmål: brønnbanens endepunkt (inkluderer geografiske koordinater og dyp i meter).
Brønnspor: den delen av brønnbanen som strekker seg fra et utboringspunkt på eksisterende brønnbane til nytt endepunkt for brønnen.
Felt: et eller flere funn samlet som omfattes av godkjent plan for utbygging og drift (PUD) eller innvilget fritak fra PUD.
Flergrensbrønn: brønn som bores for å produsere og/eller injisere fra flere brønnbaner samtidig.
Forboringsfase: perioden med boreaktivitet mellom tidspunktet for godkjennelse av PUD, eller fritak for PUD, og tidspunkt for oppstart av produksjon fra feltet.
Forbiboring/teknisk sidesteg: nødvendig boring ut til siden (nytt brønnspor) for å omgå uforutsette hindringer i brønnen og der geologisk og boreteknisk brønnmål er uendret.
Formasjonstesting: testing av en enkelt brønns produksjons- eller injeksjonsegenskaper i maksimalt 10 strømningsdøgn. (Jf. petroleumsforskriften § 48 og merknad til denne.)
Formasjonstestlogging: repetert trykk-/testmåling i en brønn (RFT).
Funn: en petroleumsforekomst, eller flere petroleumsforekomster samlet som er oppdaget i samme undersøkelsesbrønn, som gjennom testing, prøvetaking eller logging er sannsynliggjort å ha bevegelig petroleum (omfatter både kommersielt og teknisk funn).
Grunne borehull: hull som bores for å hente inn opplysninger om bergartenes karakteristika og/eller for å utføre geotekniske undersøkelser for plassering av innretninger, og som ikke bores for å påvise eller avgrense en petroleumsforekomst eller for å produsere eller injisere petroleum, vann eller annet medium.
Havbunnskomplettert brønn: utvinningsbrønn som blir komplettert med ventiltre på havbunnen eller på bunnramme og tilkoblet en produksjons- eller injeksjonsinnretning.
Hovedplan: program som skal inneholde all overordnet og generell informasjon som angår bore- og brønnaktiviteter i utvinningsbrønner på nye felt.
Injeksjonsbrønn: utvinningsbrønn eller prøveutvinningsbrønn som benyttes til injeksjon av gass, vann eller annet medium.
Kompletteringsaktivitet: enhver installering av produksjonsrør, pakninger og annet utstyr, samt perforering av, stimulering og opprensking i og dreping av utvinningsbrønner. Avstengning av reservoarsoner eller tidligere perforerte intervaller, samt tilleggsperforeringer betraktes også som kompletteringsaktivitet.
Letebrønn: brønn som bores for å påvise mulig forekomst av petroleum eller skaffe informasjon for å avgrense en påvist forekomst. Letebrønn er en fellesbetegnelse for undersøkelses- og avgrensningsbrønner.
Letemodell: er et geografisk og stratigrafisk avgrenset område der et spesifikt sett med geologiske faktorer er til stede slik at petroleum skal kunne påvises i produserbare mengder. Slike geologiske faktorer er reservoarbergart, felle, moden kildebergart og migrasjonsveier samt at fellen er dannet før migrasjonen av petroleum er opphørt. Alle funn og prospekter innenfor samme letemodell kjennetegnes ved letemodellens spesifikke sett av geologiske faktorer.
Loggdata: omfatter data fra alle typer målinger nede i en brønn.
Observasjonsbrønn: utvinnings- eller prøveutvinningsbrønn som benyttes til å måle spesifikke brønnparametere.
Oljebasert borevæske: borevæske som inneholder mineralolje og/eller syntetisk olje.
Oppgitt brønn: brønn som i borefasen er permanent plugget av tekniske årsaker.
Opprinnelig utvinnbare petroleumsmengder: totale, salgbare petroleumsmengder, fra produksjonsstart til produksjonen er avsluttet, basert på det gjeldende anslaget av tilstedeværende mengder og utvinningsgrad.
Petroleumsforskriften: Forskrift av 27. juni 1997 nr. 653 til lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet, fastsatt ved kongelig resolusjon.
Produksjonsbrønn: utvinningsbrønn som benyttes til produksjon av petroleum eller av vann til injeksjonsformål.
Prospekt: en mulig petroleumsfelle med et kartleggbart, avgrenset bergartsvolum.
Prospektmulighet: en mulig petroleumsfelle der tilgjengelig datadekning og kvalitet ikke er tilstrekkelig for å kartlegge eller avgrense bergartsvolumet.
Prøveutvinningsbrønn: brønn som benyttes til prøveutvinning.
Reserver: opprinnelig utvinnbar petroleumsmengde fra en petroleumsforekomst som rettighetshaveren har besluttet å bygge ut, og som myndighetene har godkjent en PUD eller innvilget PUD fritak for.
Ressurser: alle anslåtte petroleumsmengder.
Ressurser opprinnelig til stede: petroleumsmengde som er kartlagt etter geologiske metoder, og som er beregnet etter geologiske og reservoartekniske metoder til å være til stede i en forekomst. Estimatet skal angi mengdene ved salgsbetingelser.
Riggsett: 10 – 20 g av alle borekaksprøver i en brønn/brønnbane. Prøvene er vasket og tørket på riggen.
Sideboring: boring ut fra en allerede eksisterende brønnbane mot nytt brønnmål. Den opprinnelige, nederste brønnseksjonen blir tilbakeplugget og permanent forlatt.
Skråboring: boring av letebrønn der brønnbanen ikke er planlagt boret vertikal.
Teknisk sidesteg: se forbiboring.
Undersøkelsesbrønn: letebrønn som bores for å undersøke om det finnes (påvise) petroleum i en mulig forekomst.
Utvinningsbrønn: fellesbetegnelse for brønner som benyttes til utvinning av petroleum; produksjonsbrønner, injeksjonsbrønner og observasjonsbrønner og mulige kombinasjoner av disse.
Utvinningsgrad: forholdet mellom petroleumsmengde som kan utvinnes fra en forekomst og petroleumsmengde opprinnelig til stede i forekomsten.
CPI: Petrofysisk resultatlogg CDRS: Oljedirektoratets boredatabase (tidligere DDRS) LAT: Lavest astronomisk tidevann MD: Målt dyp MSL: Midlere havnivå MWD/LWD: Måling og logging under boring POSC: Petrotechnical Open Software Corporation RFT: Repetert formasjonsporetrykktest RKB: Dybdereferanse målt fra rotasjonsbordet eller boredekket SI-systemet: Internasjonale metriske måleenheter TD: Totalt dyp TVD: Sant vertikalt dyp UTM: Universal transversal mercator VSP: Vertikal seismisk profil
§ 3 . Ansvar etter denne forskriften
Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomhet som omfattes av denne forskriften, plikter å etterleve forskriften og enkeltvedtak gitt med hjemmel i forskriften gjennom iverksettelse av nødvendige systematiske tiltak.
I tillegg plikter rettighetshaver å påse at enhver som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte eller ved entreprenører eller underentreprenører, overholder bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av forskriften.
Kapittel 2. Undersøkelsesaktivitet
§ 4 . Særskilte opplysninger i forbindelse med undersøkelsesaktivitet
Senest fem uker før undersøkelsesaktiviteten starter: formål, type og benevnelse på undersøkelsen (eventuelt surveynavn), navn på innehaver av undersøkelsestillatelse, navn på den som skal utføre undersøkelsen, tidspunkt for planlagt oppstart og avslutning, undersøkelsens planlagte lengde, både båt-km og CDP-km, undersøkelsesområdet (blokk, eventuelt koordinater mv., herunder hjørnekoordinater Nordøst – Sydvest), antall luftkanoner og samlet kammervolum, eventuelt andre signalkilder, antall hydrofonkabler samt slepets lengde, navn på fartøy, fartøyets kallesignal og nasjonalitet, eventuelt anløp av indre norske farvann, navn på fiskerikyndig person dersom vedkommende allerede er avklart, format på de innsamlede dataene, om dataene skal være omsettelige eller ikke, Vurdering av om undersøkelsesaktiviteten kan skade særlig sårbare miljøressurser. Ukentlig mens undersøkelsesaktiviteten pågår: formål, type og benevnelse på undersøkelsen, navn på innehaver av undersøkelsestillatelse, dato for oppstart av undersøkelsen. Dato for avslutning medtas på siste ukemelding, status for aktiviteten, for eksempel antall kilometer skutt totalt og i løpet av siste uke, både båt-km og CDP-km, navn på fartøy, kallesignal og navn på fiskerikyndig person, eventuelt anløp av indre norske farvann.
§ 5 . Fartøy som foretar seismisk undersøkelse på norsk kontinentalsokkel
Fartøy som foretar seismisk undersøkelse, skal holde forsvarlig avstand til fartøy som driver fiske og fra faststående og flytende fiskeredskap. Særlig aktsomhet skal utvises når større ansamlinger av fiskefartøy observeres.
Fartøy som foretar seismiske undersøkelser, skal ha fiskerikyndig person om bord når det er nødvendig av hensyn til fiskerivirksomheten i området. I tvilstilfeller har Oljedirektoratet avgjørende myndighet.
Region Rogaland for seismisk aktivitet i området sør for 62° N, Region Møre og Romsdal for seismisk aktivitet i området mellom 62° N og 67° N, Region Troms for seismisk aktivitet i området nord for 67N.
Dersom seismisk aktivitet skal foregå innenfor flere av de ovennevnte områdene, skal den fiskerikyndige personen klareres med regionkontoret i det området hvor hoveddelen av aktiviteten skal foregå.
Søknad om klarering av fiskerikyndig person, samt navn på fartøy, tidsrom og arbeidsområde, skal sendes vedkommende regionkontor senest 5 dager før den seismiske undersøkelsen planlegges startet.
Den fiskerikyndige skal ha en rådgivende funksjon innenfor sitt fagområde.
Rettighetshaveren og/eller den som står for driften av fartøyet skal gjøre relevante bestemmelser og data tilgjengelig for den fiskerikyndige.
§ 6 . Fiskerikyndig person om bord i fartøy som foretar seismisk undersøkelse
de farvannene det seismiske fartøyet skal operere i, den fiskeriaktiviteten som foregår i det aktuelle farvannet, navigasjon, seismisk datainnsamling, det norske og det engelske språk.
Den fiskerikyndige personen har plikt til å gjøre seg kjent med innholdet i tillatelsen og andre relevante bestemmelser.
§ 7 . Traséundersøkelser og andre grunnundersøkelser
Før traséundersøkelser skal det sendes inn kart til Oljedirektoratet som viser den planlagte traseen og eventuelle prospektive områder. Målestokk og UTM-koordinater skal angis.
Kapittel 3. Bore- og brønnaktivitet
§ 8 . Informasjon og registrering forut for bore- og brønnaktivitet
Hovedplan
Hovedplan for bore- og brønnaktivitet skal utarbeides forut for slik aktivitet. Planen sendes myndighetene samtidig med plan for utbygging og drift (PUD) eller med søknad om fritak for slik plan.
Boreprogram
Boreprogrammet skal gi relevant informasjon om geofaglige og reservoartekniske forhold. Boreprogrammet skal gjøres direkte tilgjengelig senest ved søknad om registrering av brønner og brønnbaner. For letebrønner skal prognoser for brønnen gis på eget digitalt skjema. For øvrig vises det til krav i regelverket for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten om dokumentasjon og tidsfrister for boreprogram.
Registrering av brønner og brønnbaner
Rettighetshaveren skal innhente registreringsnummer og brønn-/brønnbanebetegnelse fra Oljedirektoratet for hver enkelt brønn eller brønnbane før igangsetting av boreaktivitet. Ny brønnbanebetegnelse skal innhentes ved sideboring til nytt brønnmål. Registreringssøknad på eget skjema sendes inn senest to uker før beregnet borestart. Søknaden skal sammen med boreprogrammet gi tilfredsstillende informasjon om brønnen, planlagt datainnsamling mv.
Registrering av grunne borehull
Rettighetshaveren skal innhente registreringsnummer for grunne borehull som er planlagt boret dypere enn 25 m. Dette gjelder alle grunne borehull enten de er foretatt i medhold av undersøkelsestillatelse, utvinningstillatelse, eller tillatelse til anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum.
Klassifisering og reklassifisering av brønner
Oljedirektoratet fastsetter brønnklassifisering. Ved behov for reklassifisering skal rettighetshaveren i god tid før bruksendring sende søknad til Oljedirektoratet som fastsetter ny klassifisering.
Informasjon om formasjonstest for letebrønner og for utvinningsbrønner før feltet er satt i produksjon
Informasjon om formasjonstest sendes inn i god tid til Oljedirektoratet, og senest tre døgn før testeaktiviteten påbegynnes.
Informasjon om permanent tilbakeplugging
Informasjon om permanent tilbakeplugging sendes Oljedirektoratet og nødvendige logger gjøres direkte tilgjengelig så snart som mulig og senest ett døgn før aktiviteten påbegynnes.
Generelt
Ved vesentlige endringer i forhold til de planene som lå til grunn ved Oljedirektoratets opprinnelige behandling, skal Oljedirektoratet informeres.
§ 9 . Geologisk og reservoarteknisk datainnsamling i forbindelse med bore- og brønnaktivitet
Rettighetshaveren skal sikre at nødvendige prøver som borekaks, konvensjonelle kjerner, sideveggskjerner, væske- og gassprøver, logger og testdata blir samlet inn. Oljedirektoratet kan fastsette krav til datainnsamling, bearbeidelse og analyser i det enkelte tilfellet.
Dersom ikke annet blir angitt, er minstekravet fra Oljedirektoratet følgende:
I letebrønner skal det tas borekaksprøver av alle bergartstyper fra alle geologiske formasjoner som blir boret og prøvetakingen skal begynne straks det er etablert retur av borevæske, i et representativt utvalg av utvinningsbrønner skal det tas borekaksprøver av alle bergartstyper fra alle geologiske formasjoner i reservoaret, mellomrommet mellom prøvene bør ikke overstige 10 meter, mellomrommet mellom prøvene i mulige petroleumsførende lag i letebrønner bør ikke overstige 3 meter dersom det ikke tas konvensjonelle kjerner.
I undersøkelsesbrønner skal det tas minst en konvensjonell kjerne i alle petroleumsførende soner. Videre bør det tas nødvendige kjerner av potensielle kildebergarter og reservoarbergarter, i utvalgte avgrensningsbrønner bør det tas konvensjonelle kjerner fra hele reservoarseksjonen, i utvalgte utvinningsbrønner bør det tas konvensjonelle kjerner fra hele reservoarseksjonen, sideveggskjerner tas i den utstrekning det er nødvendig.
Væsker:
Væskeprøver tas i forbindelse med formasjonstesting og formasjonstestlogging.
Det skal tas brønnlogger i alle brønner/brønnbaner. Loggene må være korrelerbare og som et minimum skal det være mulig å tolke litologi og estimere porøsitet og vannmetning, i letebrønner bør det tas formasjonstestlogger som fastslår trykkgradient og type væsker i en formasjon samt formasjonens evne til å produsere.
Kapittel 4. Betegnelser, navn og klassifisering
§ 10 . Brønn- og brønnbanebetegnelse mv.
Oljedirektoratet fastsetter brønn- og brønnbanebetegnelser og klassifisering av brønner. Betegnelser og klassifisering gis første gang ved registrering av brønn eller brønnbane, og etter behov ved senere søknad om reklassifisering.
§ 11 . Betegnelse for grunne borehull
Identifikasjon for grunne borehull skal følge det samme systemet som for brønner/brønnbaner.
§ 12 . Betegnelse for innretninger
Permanent plasserte innretninger skal betegnes med kvadrant/blokknummeret og bokstaver fra A til P for hvert felt eller blokk.
§ 13 . Klassifisering av petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel
Petroleumsressursene skal klassifiseres i henhold til Oljedirektoratets ressursklassifikasjonssystem. De opprinnelig utvinnbare petroleumsressursene skal klassifiseres etter hvor de er plassert i utviklingskjeden fra et funn blir gjort, eller et nytt tiltak for å øke de utvinnbare ressursene i et felt blir identifisert, og frem til ressursene er ferdig produsert. Et funn eller et felt kan ha ressurser i flere klasser. Alle petroleumsressurser skal oppgis med P10 – Pforventet – P90 så langt det er mulig.
§ 14 . Betegnelse på petroleumsforekomster
En petroleumsforekomst betegnes med Oljedirektoratets brønnidentifikasjon for funnbrønnen, etterfulgt av bindestrek og ordet «forekomsten». Dersom det er flere petroleumsforekomster i samme brønn, skal geologisk enhet oppgis som tilleggsinformasjon.
§ 15 . Betegnelse på funn
Et petroleumsfunn betegnes med Oljedirektoratets brønnidentifikasjon for funnbrønnen til petroleumsforekomsten eller for funnbrønnen til en av petroleumforekomstene etterfulgt av bindestrek og ordet «funnet».
§ 16 . Navnsetting av funn
Et funn eller flere funn samlet, kan etter søknad navnsettes. Navnsettingen skal følge reglene for navnsetting av felt. Brønnidentifikasjonen for funnbrønnen til petroleumsforekomsten eller til en av flere petroleumsforekomster som funnet består av, beholdes foran navnet.
Oljedirektoratet kan ved behov kreve at et funn blir navnsatt.
§ 17 . Navnsetting av felt
Rettighetshaveren skal senest ved innsendelse av plan for utbygging og drift (PUD), eller søknad om fritak for slik plan, sende Oljedirektoratet søknad om samtykke til navnsetting av feltet. Feltnavnet blir gjeldende fra det tidspunkt plan for utbygging og drift er godkjent eller når departementet har besluttet å ikke kreve fremleggelse av slik plan for godkjennelse.
Dersom det er gitt samtykke til egennavn for et funn eller flere funn samlet, kan dette etter søknad videreføres som feltnavn. Dersom flere navnsatte funn inngår i en planlagt samlet utbygging og drift, skal det søkes om et nytt felles navn.
Dersom et funn som ligger nært opptil et eksisterende felt blir besluttet utbygd i tilknytning til det eksisterende feltet, skal funnet fortrinnsvis bli innlemmet i det eksisterende feltet og benytte det eksisterende feltets navn.
Endelig vedtak om navnsetting fattes av Oljedirektoratet.
Kapittel 5. Materiale og opplysninger etter utført aktivitet
§ 18 . Format og merking mv.
Materiale og opplysninger som sendes til, eller på annen måte gjøres tilgjengelig for Oljedirektoratet, skal ha entydig identifikasjon samt følges av nødvendig teknisk informasjon om kvalitet og egenskaper. Formatkrav til materiale og opplysninger kan fastsettes av Oljedirektoratet.
§ 19 . Bruk av måleenheter
I all dokumentasjon skal det normalt brukes metriske enheter i henhold til SI-systemet.
§ 20 . Innsendelse av materiale og opplysninger fra undersøkelsesaktivitet
prosesserte seismiske data, hastighetsdata og navigasjonsdata, prosesserte gravimetriske og magnetiske data i digital form, kart som transparentkopier og/eller i digitalt format som: Bouguer-anomalier, friluft-anomalier, total magnetisk intensitet, prosesserte seismiske refraksjonsmålinger, grunnseismiske profiler, analyseresultater, kart og profiler som fremstiller resultatene fra andre geofysiske eller geologiske undersøkelser som varmestrømmålinger, radiometriske målinger, prøvetakinger mv.
I tillegg til de dataene som er nevnt ovenfor, kan Oljedirektoratet kreve tilsendt andre vesentlige data og resultater på det format Oljedirektoratet bestemmer.
§ 21 . Loggbok for fiskerikyndig person
Den fiskerikyndige personen skal føre loggbok (dagbok) for den tiden vedkommende er om bord i det seismiske fartøyet. Loggboken skal etter endt tokt oppbevares hos rettighetshaveren i 2 år. Loggboken skal være tilgjengelig for Oljedirektoratet, og et eksemplar skal sendes til henholdsvis Fiskeridirektoratet og Fiskeridirektoratets regionkontor i det aktuelle området.
§ 22 . Rapportering under bore- og brønnaktivitet
Daglig rapportering av bore- og brønnaktivitet
Rettighetshaveren skal daglig rapportere bore- og brønnaktiviteter.
Pågående aktiviteter innrapporteres til Oljedirektoratets boredatabase, CDRS. Rapportering skal skje i henhold til det format som er utarbeidet i brukerveiledningen for CDRS og på en slik måte som brukerveiledningen beskriver. Nye aktiviteter skal rapporteres i hele brønnens levetid.
Særskilt rapportering for utvinningsbrønner
For rapportering av geologiske/reservoartekniske forhold i forbindelse med uforutsette hendelser inntruffet utenom ordinær arbeidstid, skal rapportering skje så snart som mulig den påfølgende ordinære arbeidsdag.
§ 23 . Innsendelse av prøver og preparater fra brønner
Rettighetshaveren skal sende inn prøver og preparater mv. fra den enkelte brønnen/brønnbanen til Oljedirektoratet. Innsamlet materiale skal sendes Oljedirektoratet så snart som mulig og senest innen seks måneder etter at brønnen er ferdig boret.
Borekaks:
fra letebrønner og utvinningsbrønner skal det sendes inn prøver av alle bergartstyper i alle geologiske formasjoner der prøver er samlet inn, av uvasket borekaks skal det sendes inn minst 1 kg tørket materiale fra hvert prøveintervall. Uvasket borekaks tørkes ved 40 °C eller lavere. Dersom mengden av borekaks er begrenset, for eksempel som følge av tynnhullsboring, skal minst halvparten av innsamlet borekaks innsendes, begrenset oppad til 1 kg, av vasket borekaks skal det sendes inn ett riggsett.
der konvensjonelle kjerner tas, sendes et fullstendig lengdesnitt til Oljedirektoratet. Det skal omfatte minst en fjerdedel av kjernen fra letebrønner og en halvdel av kjernen fra utvinningsbrønner. Dersom kjernediameteren er mindre enn 7,6 cm (3 tommer), sendes Oljedirektoratet minst en halvdel av kjernen også fra letebrønner, dersom det er benyttet full diameter kjerne til bruk i spesielle kjerneanalyser, kan rettighetshaveren søke om at enkelte kjerneintervaller midlertidig beholdes som full diameter kjerne og behandles for bruk i spesielle kjerneanalyser. Når slike analyser er foretatt, skal Oljedirektoratet ha fullstendig lengdesnitt av kjernen i den utstrekning dette er mulig. Der det ikke er mulig sendes restmateriale til Oljedirektoratet etter at analysene er foretatt, fargefotografier av kjernene innsendes sammen med konvensjonelle kjerner. Fotografiene skal tas like etter oppdeling, og vise brønnbanebetegnelse, kjernenummer, dyp, orientering og målestokk.
Væskeprøver fra formasjonstesting og formasjonstestlogging:
2 x 1/2 liter av hver enkelt væske (olje/kondensat/formasjonsvann) fra hvert intervall/sett av intervaller som testes. Dersom en test gir mindre enn 2 x 1/2 liter kan det innsendes mindre mengder. For alle testtyper skal væsken prøvetas ved vanlige omgivelsesbetingelser på overflaten, dvs. ca.101,3 kPa (1 Atm) og 20 °C. Dette innebærer at de letteste komponentene damper av, men for øvrig skal prøvetakingen utføres på en måte som sikrer at prøven er mest mulig representativ for formasjonsvæsken. Standard prøveflasker skal anvendes og fylles opp til maksimalt ca. 85% av flaskens totale volum.
det sendes inn duplikat av palynologiske preparater fra borekaks, sideveggskjerner og konvensjonelle kjerner der slike er tatt, innholdet i preparatene skal være representativt for prøven, preparatene lages med et permanent monteringsmedium, fortrinnsvis Elvacite eller lignende plastpolymer.
samtlige prøver merkes tydelig og vannbestandig med rettighetshaver (operatør), dato for prøvetaking, navn på prøvetakeren, brønnens betegnelse og det dyp, eventuelt det dypintervall, de er tatt fra, prøver fra formasjonstester og formasjonstestlogging merkes i tillegg med testnummer, testtype (DST, RFT, MDT, etc.), strømningsperiode (for DST) og væsketype (olje/kondensat/formasjonsvann), væskeprøver leveres i 0,6 – 0,7 liter aluminiumsflasker med skrukork og pakning av en type som gir lavest mulig tap av hydrokarboner (standard prøveflaske), borekaksprøver leveres i solide, formstabile kasser, i tette, godt merkede poser av god kvalitet. Kassenes utvendige mål: høyde 14 cm bredde 27 cm lengde 90 – 110 cm, konvensjonelle kjerner leveres i solide, formstabile kasser, med følgende utvendige mål: høyde 10 cm bredde 40 cm lengde 90 – 110 cm.
§ 24 . Sluttrapportering av geofaglige og reservoartekniske brønndata
Rettighetshaveren skal sende inn avsluttende geofaglig og reservoarteknisk rapport for hver brønn/brønnbane til Oljedirektoratet innen seks måneder etter at den enkelte bore- og brønnaktiviteten er avsluttet.
Rapporteringen skal i tillegg til brønndata i digitalt format, inneholde oversikt over alle innsamlede data og analyser samt faktorer som kan påvirke måleresultatene. For letebrønner skal Oljedirektoratet ha tilsendt resultat på eget skjema som vedlegg til sluttrapporten. Ved funn skal også funnevalueringsrapport innsendes.
Alle dyp skal gis i forhold til boredekket/rotasjonsbordet (RKB) og loggene skal gis i målt dyp (MD) og sant vertikalt dyp (TVD). Det skal inkluderes opplysninger som gjør det mulig å konvertere fra målt til vertikalt dyp, samt geometrien til brønnbanen.
§ 25 . Beskrivelser, analyser og tolkninger av brønndata
Alle beskrivelser og analyser av brønndata skal fortløpende gjøres tilgjengelig for Oljedirektoratet. Dette gjelder også når det foretas tolkning eller annen oppdatering.
§ 26 . Statusrapport ved oppstart av produksjon
En statusrapport som beskriver endringer etter godkjent plan for utbygging og drift eller etter fritak for slik plan med hensyn til tiltak, datagrunnlag, tolkninger mv. og som er av betydning for utvinningen fra feltet, skal sendes Oljedirektoratet innen seks uker før planlagt produksjonsstart på feltet.
§ 27 . Daglige opplysninger i produksjonsfasen
Informasjon om de viktigste produksjonsparametere som blant annet brutto/netto produksjon, skal gjøres direkte tilgjengelig for Oljedirektoratet på daglig basis.
§ 28 . Månedlig rapportering av produksjonsdata
Følgende volumdata skal rapporteres på månedlig basis:
per brønn/brønnbane og innretning, allokerte salgbare produkter per innretning/felt (verdijustert), import/eksport per innretning/anlegg, forbruk (fakkel, brensel, diesel osv.) per innretning/anlegg.
per brønn/brønnbane og innretning.
mengder ved månedsslutt.
gass per eier og kjøper, olje, NGL og kondensat per båt.
§ 29 . Innhold i årlig statusrapport for felt i produksjon
Rapporten skal gi myndighetene informasjon om utvinningsmessige forhold på feltet, herunder tiltak som er utført i foregående periode, og tiltak som planlegges gjennomført det kommende året. Rapporten skal også inneholde nødvendige forklaringer til prognoser og ressursanslag gitt i nasjonalbudsjettrapporteringen, herunder forutsetninger, og til endringer i forhold til forrige års rapportering.
generell feltstatus, aktivitetsrapport, planer for kommende periode.
Kapittel 6. Alminnelige bestemmelser
§ 30 . Tilsynsmyndighet
Oljedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene som er gitt i denne forskriften eller vedtak som er fattet i medhold av den, blir overholdt.
Oljedirektoratet kan fatte de enkeltvedtakene som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelser som er gitt i denne forskriften.
§ 31 . Dispensasjon
Oljedirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene som er gitt i denne forskriften.
§ 32 . Ikrafttredelse mv.
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2001. Fra samme dato oppheves: Forskrift av 30. oktober 1991 nr. 729 om fiskerikyndig person om bord i seismisk fartøy på norsk sokkel.