Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk.

I

I forskrift av 18. april 1997 nr. 336 om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Et medlem med varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene, har rett til stønad til dekning av utgifter til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av nødvendig og hensiktsmessig protese eller ortose.

Spesiallaget «myk fotseng» (ikke vanlige innleggssåler) ved større fotdeformiteter regnes som ortose.

Utgiftene ved anskaffelse av spesiallaget «myk fotseng» dekkes i den utstrekning de overstiger 200 kroner pr. enhet (400 kroner pr. par). Det kan ytes stønad til ett par fotsenger pr. kalenderår. Hvis det foreligger særlige grunner, kan det ytes stønad til mer enn ett par. Dersom spesialist i indremedisin eller ortopedi godtgjør at medlemmet har behov for hyppig utskifting av fotseng på grunn av forebygging eller behandling av alvorlige sårdannelser ved diabetes mellitus, dekkes utgiftene for mer enn ett par fotsenger pr. kalenderår fullt ut.

Ved anskaffelse av fottøy til fast montering på protese eller ortose gjelder reglene i § 2 og § 3 om antall fottøy, egenbetaling og fornyelse tilsvarende.

Hvis et medlem har et særlig behov for å skifte protese eller ortose eller av andre særlige grunner trenger det, kan medlemmet få dekket utgiftene til reserveeksemplar.

§ 2 skal lyde:

fottøyet er spesialsydd for medlemmet, fabrikkmessig framstilt fottøy krever spesielt tilpasset endring, eller fabrikkmessig framstilt fottøy erstatter spesiallaget ortopedisk fottøy.

Det ytes stønad til anskaffelse av inntil to par ortopedisk fottøy pr. kalenderår. Det kan likevel ytes stønad til mer enn to par ortopedisk fottøy ved første gangs anskaffelse, til barn i vekst og når lege godtgjør at funksjonsforstyrrelsen er av en slik art at fottøyet slites mer enn normalt.

Utgiftene ved anskaffelse av ortopedisk fottøy som nevnt i første ledd bokstav a og c, dekkes i den utstrekning de overstiger 600 kroner pr. anskaffelse. For barn under 10 år dekkes utgiftene i den utstrekning de overstiger 350 kroner pr. anskaffelse.

Når det gis dispensasjon etter bestemmelsen i andre ledd for barn i vekst og på grunn av funksjonsforstyrrelsens art, dekkes utgiftene fullt ut.

Det gis stønad til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av ortopediske hjelpemidler som er nevnt i § 1 og § 2, når det foreligger rekvisisjon fra en spesialist i ortopedisk kirurgi eller en annen lege som er godkjent av Statens helsetilsyn til å gi slike rekvisisjoner. For ortoser og ortopedisk fottøy kan rekvisisjon også gis av en spesialist i nevrologi, revmatologi og indremedisin, alt etter hvilken tilstand som gjør anskaffelsen nødvendig. Rekvisisjonen gis på blankett fastsatt av Rikstrygdeverket, og legen sørger for at hjelpemidlet bestilles ved et ortopedisk verksted som har avtale med Rikstrygdeverket, se § 4. Etter fullmakt fra legen kan medlemmet selv bestille fornyelse av sitt ortopediske hjelpemiddel i en periode på inntil fem år. Hvis legen godtgjør at det er åpenbart at hjelpemiddelbehovet ikke vil endres, kan fullmakt gis for en periode på inntil ti år. Fullmakt til å bestille fornyelse av ortopedisk fottøy og myke fotsenger kan likevel bare omfatte inntil to par fottøy og ett par fotsenger pr. kalenderår. En offentlig godkjent ortopediingeniør skal attestere at fornyelsen av hjelpemidlet er faglig forsvarlig. Trygdekontoret må gi forhåndstilsagn om stønad når medlemmet har behov for mer enn to par ortopedisk fottøy eller mer enn ett par fotsenger pr. kalenderår, se nr. 2. Det samme gjelder når det er behov for å bruke komponenter eller framstillingsprosesser som er vesentlig dyrere enn vanlig.

I den utstrekning det er mulig bør arbeidet med de vanskeligere typer av ortopediske hjelpemidler utføres ved de protesesentra som er eller blir opprettet, eventuelt av avdeling eller institusjon som har spesialisert seg på ortopediteknikkens område.

Legen skal påse at medlemmet ved første gangs anskaffelse av et ortopedisk hjelpemiddel blir trenet i bruken av hjelpemidlet, om nødvendig ved opphold i sykehus eller attføringsinstitutt.

Den ortopediingeniøren som har hatt ansvaret for å tilpasse hjelpemidlet, skal attestere at hjelpemidlet er hensiktsmessig og kvalitetsmessig utført.

§ 10 nr. 1 skal lyde:

Trygdekontorets tilsagn om stønad må innhentes før anskaffelsen finner sted, se likevel § 3 nr. 1 og 2 om bestilling av ortopediske hjelpemidler. Selv om forhåndstilsagn ikke er innhentet, kan det likevel gis stønad dersom det er klart at tilsagn ville ha blitt gitt.

II

Endringene trer i kraft 1. juli 2001.