Forskrift om endring i forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd.

I

I forskrift av 1. juli 1999 nr. 785 om areal- og kulturlandskapstilskudd gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 1 skal lyde:

1. Vekstgrupper

Areal- og kulturlandskapstilskuddet omfatter følgende vekstgrupper med tilhørende vekster:

Tabell 1. Definisjon av vekstgrupper med tilhørende vekster Vekstgruppe Vekst Grovfôr Fulldyrka eng, overflatedyrka engareal til slått og beite, innmarksbeite, nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og øvrige grønnfôr- og silovekster Korn Hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljevekster, erter og bønner til konservering, engfrø og annet frø til modning, korn til krossing Poteter Poteter Grønnsaker Matkålrot og grønnsaker på friland (inkl. urter og karve) Frukt og bær Epler, pærer, plommer, moreller, kirsebær, jordbær, andre bær, planteskoler og blomsterdyrking på friland

§ 3 nr. 4 skal lyde:

4. Samdrift

Medlemmer i samdrift (jf. § 2 i den generelle forskriften), får utregnet areal- og kulturlandskapstilskuddet hver for seg. Brukernes eget areal og brukernes del av arealet som inngår i samdrifta blir lagt til grunn. Det skal her ikke tas hensyn til eventuelle leieforhold mellom de enkelte medlemmer i samdrifta. Det foretas bunnfradrag for medlemmer i samdrift som får utbetalt areal- og kulturlandskapstilskudd.

§ 4 nr. 2 og 3 skal lyde:

2. Satser

Foreløpige satser fastsettes i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Landbruksdepartementet kan justere disse satsene innenfor bevilgningen.

3. Reduksjon ved svak drift

Areal- og kulturlandskapstilskuddet blir redusert for søkere som har for mye grovfôrareal i forhold til normalt arealbehov for den grovfôrbaserte produksjonen på landbrukseiendommen.

Ved vurdering av dette skal forholdstallet mellom arealbehov og arealgrunnlag legges til grunn slik: (forholdet = arealbehov/arealgrunnlag).

Arealbehovet og arealgrunnlaget skal beregnes som normert areal og baseres på dyretall og areal pr. 31. juli.

Normert arealbehov pr. år beregnes ved å multiplisere antall dyr med omregningstall i tabell 4:

Tabell 4. Omregningstall for normert arealbehov for husdyr (antall dyr x omregningstall = normert arealbehov) Dyreslag Sone 1, 2, 3 og 4 Sone 5 Sone 6 og 7 Hester (kode 112 og 114) 7,06 7,50 8,89 Melke- og ammeku (kode 120 og 121) 8,22 8,73 10,35 Storfe (kode 124, 125, 126, 127, 128 og 129), hjort (kode 181), lama, alpakka, esel og hester i pensjon i beitesesongen (kode 182) 2,94 3,13 3,70 Geiter (kode 140, 141 og 142) 0,91 0,97 1,15 Vinterfôra sauer (kode 130) 1,03 1,09 1,30 Kaniner (kode 180) og utegangersau (kode 133) 0,68 0,72 0,85 Avlspurker (kode 155) og struts (kode 183) 0,50 0,53 0,63

Ved salg av grovfôr regnes produsert fôr om til normert areal etter følgende tabeller:

Tabell 5. Omregningstall fra solgt fôr i kg til FEm Høy 2,0 kg pr. FEm Surfôr 5,0 kg pr. FEm

Tabell 6. Omregningstall fra solgt grovfôr målt i FEm til normert areal (antall FEm: omregningstall = normert areal) Sone 1, 2, 3 og 4 340 FEm/dekar Sone 5 320 FEm/dekar Sone 6 og 7 270 FEm/dekar

Det beregnes areal- og kulturlandskapstilskudd for grovfôrarealet inntil forholdet mellom arealbehov og arealgrunnlag er 0,4. For overskytende areal er satsen null (0).

Arealer hvor det produseres grovfôr til oppdrett av dyreslag som ikke er nevnt i tabell 4 kan tas med i arealgrunnlaget for areal- og kulturlandskapstilskuddet i særlige tilfeller. Normert arealbehov fastsettes av kommunen.

Tilskuddet blir redusert for søkere som har for mye innmarksbeite i forhold til grovfôrdyr og bruken av utmarksbeite. Maksimalt innmarksbeiteareal pr. grovfôrdyr framgår av tabell 7.

Tabell 7. Maksimalt innmarksbeiteareal pr. grovfôrdyr: Dyreslag Sone 1 2 3 4 5 6 7 Hester (kode 112 og 114) 6,5 6,5 6,5 6,5 7 8,5 8,5 Melke- og ammeku (kode 120 og 121) 8 8 8 8 9 11 11 Storfe (kode 124, 125, 126, 127, 128 og 129), hjort (kode 181), lama, alpakka, esel og hester i pensjon i beitesesongen (kode 182) 5 5 5 5 6 7 7 Geiter (kode 140, 141 og 142) 2,5 2,5 2,5 2,5 3 4 4 Sau (kode 130 og 133) 2,5 2,5 2,5 2,5 3,5 4,5 4,5

Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor i spesielle tilfeller.

II

Endringene trådte i kraft 1. juli 2001.