Forskrift om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi.

§ 1 . (Formål)

undersøke og behandle pasienter med stønad fra folketrygden uten at det foreligger henvisning fra lege, jf. § 4, sykmelde sine pasienter, jf. § 5, henvise til legespesialist, jf. § 6, henvise til fysikalsk behandling, jf. § 7, og for så vidt gjelder manuellterapeuter: rekvirere radiologiske undersøkelser etter samme regler som kiropraktorer, jf. § 8.

For å ivareta formålet gjøres det i forskriften nærmere angitte avvik fra bestemmelser i og i medhold av folketrygdloven kapittel 5 og 8.

§ 2 . (Geografisk virkeområde)

Forskriften gjelder i fylkene Hordaland, Nordland og Vestfold. Avvik fra folketrygdloven som følger av forskriften gjelder bare for medlem som sokner til trygdekontor i disse fylkene. Helsepersonell som skal delta i forsøksordningen må utøve virksomhet i forsøksfylkene, jf. § 3 tredje ledd nr. 1.

§ 3 . (Rett til å delta i forsøket)

Kiropraktor som skal delta i forsøket må ha autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 eller godkjenning etter tidligere regelverk, jf. helsepersonelloven § 76 andre ledd. Den som har turnuslisens som kiropraktor, jf. forskrift av 21. desember 2000 nr. 1382 om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for helsepersonell kapittel 1 og 6, kan også delta i forsøket.

ha autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 eller godkjenning etter tidligere regelverk, jf. helsepersonelloven § 76 andre ledd, ha bestått eksamen i manuell terapi som gir takstkompetanse, og ha rett til trygderefusjon etter folketrygdloven § 5-8 andre ledd eller siste ledd, jf. forskrift av 18. juni 1998 nr. 590 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter.

Fysioterapeut som deltar i forsøket benevnes i forskriften her som manuellterapeut.

utøver virksomhet i et av de fylkene som er nevnt i § 2, har inngått avtale om direkte oppgjør med folketrygden, og har gjennomgått fastsatt opplæring i trygdefaglige emner i forbindelse med innføringen av forsøksordningen, eller på annen måte har tilegnet seg tilstrekkelige kunnskaper i slike emner.

Helsepersonell som vil delta i forsøksordningen skal sende søknad til oppgjørskontoret for behandlere i fylket. Oppgjørskontoret prøver om vilkårene etter denne bestemmelse er oppfylt. De utvidede rettigheter i henhold til forskriften gjelder fra det tidspunkt oppgjørskontoret fastsetter i sitt vedtak. Vedtak om at vilkårene for å delta i forsøksordningen ikke er oppfylt kan påklages til fylkestrygdekontoret.

Dersom en deltaker ikke lenger oppfyller vilkårene for å delta i forsøksordningen, bortfaller retten til å delta. Deltakeren skal i slike tilfelle gi melding til oppgjørskontoret.

§ 4 . (Stønad fra trygden til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor og manuellterapeut)

For undersøkelse og behandling hos kiropraktor som deltar i forsøket, gjelder ikke vilkåret om henvisning fra lege for at det skal ytes stønad til dekning av utgifter, fastsatt i folketrygdloven § 5-9 andre ledd første punktum, jf. forskrift av 18. april 1997 nr. 331 om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor § 2. Videre gjelder ikke vilkåret om forhåndstilsagn fra trygdekontoret fastsatt i forskrift av 18. april 1997 nr. 331 om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor § 3.

For undersøkelse og behandling med manuell terapi hos manuellterapeut som deltar i forsøket, gjelder ikke vilkåret om henvisning fra lege for at det skal ytes stønad til dekning av utgifter, fastsatt i folketrygdloven § 5-8 tredje ledd første punktum, jf. § 2 i forskrift nr. 1 fastsatt i medhold av folketrygdloven § 5-8 om stønad til dekning av utgifter til fysikalsk behandling. Vilkåret om forhåndstilsagn fra trygdekontoret fastsatt i § 2 siste ledd i forskrift nr. 1 1 fastsatt i medhold av folketrygdloven § 5-8 om stønad til dekning av utgifter til fysikalsk behandling, gjelder bare når det kreves stønad fra trygden etter honorartakst.

Etter medlemmets samtykke oversendes informasjon om utført behandling til medlemmets allmennlege med mindre det er åpenbart unødvendig.

1 Det fastsettes vanligvis ny forskrift i medhold av folketrygdloven § 5-8 om stønad til dekning av utgifter til fysikalsk behandling (kalt forskrift nr. 1/takstforskriften) en gang i året. Ved fastsettelse av denne forskriften gjaldt forskrift av 20. juni 2001 nr. 750 om stønad til dekning av utgifter til fysikalsk behandling.

§ 5 . (Sykmelding)

Vilkåret i folketrygdloven § 8-7 om legeerklæring for rett til sykepenger gjelder ikke når arbeidsuførhet dokumenteres med erklæring fra helsepersonell som deltar i forsøket. Det gjøres tilsvarende unntak fra vilkåret om erklæring fra lege i § 8-4 andre ledd bokstav b). Første og andre punktum gjelder bare ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, og bare for medlem som undersøkes eller behandles av helsepersonellet.

Første ledd gjelder ikke dersom medlemmet allerede er sykmeldt av lege eller har vært sykmeldt av lege umiddelbart før medlemmet oppsøkte helsepersonellet.

Sykmelding som nevnt i første ledd kan ikke vedvare for en sammenhengende periode ut over åtte uker. Sykmeldes medlemmet ut over seks uker, skal helsepersonellet informere medlemmet om at arbeidsuførhet ut over åtte uker må dokumenteres av lege. Når arbeidsuførheten har vart i åtte uker, må det legges frem særskilt erklæring for at medlemmet skal få utbetalt sykepenger fra trygden. Erklæringen skal inneholde en vurdering av muligheten for at medlemmet kan bli arbeidsfør igjen, og en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget. Slik særskilt erklæring fra helsepersonell som har sykmeldt medlemmet i medhold av første ledd, erstatter særskilt legeerklæring nevnt i folketrygdloven § 8-7 tredje ledd.

Etter samtykke fra medlemmet oversendes kopi av erklæring utstedt i medhold av første ledd og kopi av særskilt erklæring som nevnt i tredje ledd tredje til femte punktum, til medlemmets allmennlege på samme tid som til trygdekontoret.

Folketrygdloven § 21-4 andre ledd tredje punktum om opplysningsplikt i legeerklæring om sykefravær der en sykdom eller skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen, og § 25-7 om utelukkelse fra å utstede legeerklæringer gjelder tilsvarende for helsepersonell som deltar i forsøket.

§ 6 . (Henvisning til legespesialist)

Helsepersonell som deltar i forsøket kan henvise medlem til legespesialist. Slik henvisning er likestilt med henvisning fra lege med hensyn til legespesialistens benyttelse av takster i forskrift nr. 1 1 fastsatt i medhold av folketrygdloven § 5-4.

Det er et vilkår for henvisning etter første ledd at formålet er undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet.

Etter samtykke fra medlemmet oversender helsepersonellet kopi av henvisning i medhold av første ledd og mottatt epikrise til medlemmets allmennlege.

1 Ved fastsettelsen av denne forskriften: forskrift av 22. mai 2001 nr. 651 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter.

§ 7 . (Henvisning til fysikalsk behandling)

Vilkåret i folketrygdloven § 5-8 tredje ledd første punktum om henvisning fra lege for rett til stønad til dekning av utgifter ved fysikalsk behandling gjelder ikke når medlemmet er henvist fra helsepersonell som deltar i forsøket.

Vilkåret i folketrygdloven § 5-8 tredje ledd første punktum om henvisning fra lege gjelder heller ikke når manuellterapeut som deltar i forsøket selv benytter annen fysikalsk behandling enn manuell terapi.

Første og andre ledd gjelder bare når fysikalsk behandling benyttes i sammenheng med den undersøkelse eller behandling kiropraktoren eller manuellterapeuten yter med stønad fra trygden i medhold av § 4.

Opplysning om henvisning til eller utførelse av fysikalsk behandling etter første og andre ledd skal inngå i informasjon som oversendes medlemmets allmennlege etter § 4 siste ledd.

§ 8 . (Rekvirering av radiologiske undersøkelser)

Vilkåret i folketrygdloven § 5-5 tredje ledd andre punktum om rekvisisjon fra lege, tannlege eller kiropraktor for stønad til dekning av utgifter til radiologiske undersøkelser ved private røntgeninstitutt gjelder ikke når det foreligger rekvisisjon fra manuellterapeut som deltar i forsøket.

Opplysning om rekvirering av radiologiske undersøkelser etter første ledd skal inngå i informasjon som oversendes medlemmets allmennlege etter § 4 siste ledd.

§ 9 . (Stønad til dekning av reise- og oppholdsutgifter)

Stønad til dekning av reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med undersøkelse og behandling som går inn under forskriften her ytes etter reglene i folketrygdloven § 5-16 til § 5-19.

§ 10 . (Takster)

Kapittel II punkt E i forskrift nr. 1 1 fastsatt i medhold av folketrygdloven § 5-8, om godtgjøring for fysioterapeuters samarbeid med annet helse- og sosialfaglig personell om behandlingen av enkeltpasient, gjelder tilsvarende for kiropraktor som deltar i forsøket, men slik at møtegodtgjørelse ytes med kr 230 pr. påbegynt halvtime.

Takster for utstedelse av sykmeldingsattest del II og legeerklæring ved arbeidsuførhet fastsettes av Rikstrygdeverket.

1 Det fastsettes vanligvis ny forskrift i medhold av folketrygdloven § 5-8 om stønad til dekning av utgifter til fysikalsk behandling (kalt forskrift nr. 1/takstforskriften) en gang i året. Ved fastsettelse av denne forskriften gjaldt forskrift av 20. juni 2001 nr. 750 om stønad til dekning av utgifter til fysikalsk behandling.

§ 11 . (Utfyllende retningslinjer)

Rikstrygdeverket kan gi nærmere retningslinjer for praktiseringen av forsøksordningen, herunder om hvilke sykdommer og skader som faller inn under § 5 første ledd tredje punktum, og om anvendelsen av § 5 første ledd ved gjentatt arbeidsuførhet hos et medlem.

§ 12 . (Ikrafttredelse)

Forskriften trer i kraft 1. september 2001 og gjelder til 31. august 2003.

Merknader til forskrift om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi

Til § 1:

Til første ledd:

Punkt nr. 1-4 i formålsbestemmelsen tilsvarer punktene i Stortingets vedtak med anmodning til Regjeringen om å gjennomføre en forsøksordning basert på Dok.nr.8:34 (1998–1999) Forslag om at henvisningskravet fra lege til kiropraktor m.m. skal falle bort, jf. Innst.S.nr.202 (1998–1999). Forsøksordningen omfatter ytterligere et element som er nevnt i punkt nr. 5. Dette er likestilling av de to helsepersonellgruppene som skal delta i forsøksordningen, med hensyn til å rekvirere radiologiske undersøkelser. Se § 8 med merknader for nærmere regulering av dette.

Til andre ledd:

Forskriften inneholder avvik fra bestemmelser i folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester og kapittel 8 om sykepenger. Avvik fra lovbestemmelser innebærer tilsvarende avvik i forskriftene gitt i medhold av lovbestemmelsene. Enkelte bestemmelser i andre kapitler i folketrygdloven gis tilsvarende anvendelse under forsøksordningen, se § 5 femte ledd i forskriften.

Til § 2:

Forskriften regulerer en forsøksordning som skal gjennomføres i geografisk avgrensede områder av landet. Det er utpekt tre forsøksfylker, se første punktum. Så vel pasienten som det helsepersonell som skal delta i forsøksordningen må ha tilknytning til forsøksfylket, men på ulik måte. Pasienten må sokne til trygdekontor i forsøksfylkene, se andre punktum. Det er i hovedsak de som bor (er folkeregisterført) i forsøksfylkene som sokner til trygdekontorene der. Helsepersonellet må utøve behandlingsvirksomheten i fylket og være registrert som deltaker i forsøksordningen, se tredje punktum og § 3.

Avvikene fra folketrygdloven gjelder altså når behandleren driver praksis i et forsøksfylke og deltar i forsøksordningen og pasienten sokner til trygdekontor i et forsøksfylke. Pasienter som sokner til trygdekontor i andre fylker får ikke de utvidede rettigheter etter forskriften selv om de går til behandling hos en behandler som deltar i forsøksordningen. Likeledes gjelder ikke forskriften dersom en pasient som sokner til trygdekontor i et forsøksfylke, oppsøker en behandler utenfor forsøksfylkene (eller behandler i forsøksfylke, men som ikke deltar i forsøksordningen).

Pasient benevnes i forskriften som «medlem», det vil si medlem av folketrygden. Forskriften har bare relevans for pasienter som er medlem av folketrygden. Reglene om medlemskap i folketrygdloven kapittel 2 gjelder på vanlig måte under forsøket. Personer som har rettigheter i forhold til folketrygden i henhold til gjensidighetsavtale med annet land som omfatter helsetjenester og sykepenger, omfattes også av de utvidede rettighetene som forsøket gir, selv om de ikke er medlem av folketrygden. Forutsetningen er at de er tilordnet trygdekontor i et forsøksfylke.

Til § 3:

Bestemmelsen regulerer hvilke behandlere som har rett til å delta i forsøket. Vilkårene gjelder også for den som skal være vikar for en behandler som deltar i forsøksordningen. Dersom vikaren ikke er registrert som deltaker i ordningen, gjelder ikke de utvidede rettighetene i forskriften.

Til første ledd:

Etter de ordinære regler er det eneste personelle vilkåret for å kunne gi kiropraktorbehandling med stønad fra folketrygden at behandlingen gis av kiropraktor som er offentlig godkjent/autorisert. For å delta i forsøket må kiropraktoren dessuten oppfylle vilkårene i tredje ledd, se nedenfor. Også innehavere av turnuslisens som kiropraktor kan behandle med stønad fra trygden og kan delta i forsøksordningen dersom de oppfyller vilkårene i tredje ledd. Det forutsettes at turnuskandidaten veiledes av en autorisert kiropraktor.

Til andre ledd:

Fysioterapeuter som skal delta i forsøket må for det første ha offentlig godkjenning/autorisasjon som fysioterapeut.

For det andre må vedkommende ha bestått eksamen i manuell terapi som gir takstkompetanse. Statens helsetilsyn fastsetter hvilken utdannelse som gir takstkompetanse, det vil si adgang til å utføre behandling med stønad fra trygden etter den særskilte taksten for manuell terapi. Det er ikke nødvendig å ha godkjenning fra Norske Fysioterapeuters Forbund som spesialist i manuell terapi.

For det tredje gjelder de ordinære personelle vilkår for rett til behandling for trygdens regning fastsatt i folketrygdloven § 5-8 andre ledd og siste ledd, jf. forskrift av 18. juni 1998 nr. 590 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter. Hovedregelen er at fysioterapeut må ha avtale om driftstilskudd med kommunen. På visse vilkår gjelder overgangsordninger for yrkesutøver som har fylt 62 år før 1. juli 1998, og regler om trygderefusjon ved behandling hos vikar for yrkesutøver som oppfyller vilkårene for trygderefusjon.

For det fjerde må fysioterapeuten oppfylle vilkårene i tredje ledd, se nedenfor.

Til tredje ledd:

Til nr. 1:

Forskriften gjelder kun for behandlingsvirksomhet som utøves i forsøksfylkene. Dersom en behandler utøver virksomhet i flere fylker, gjelder forskriften kun den del av virksomheten som utøves i et forsøksfylke. Se også merknadene til § 2 om kravet til at pasienten skal sokne til trygdekontor i et forsøksfylke.

Til nr. 2:

Vilkåret om avtale om direkte oppgjør med trygden har sammenheng med muligheten for god evaluering av forsøksordningen. Ved direkte oppgjørsordninger vil omfanget av utførte behandlinger og utbetalte refusjoner bli mer sammenfallende. Direkte oppgjør gjør det for øvrig enklere for pasientene. Ordningen innebærer at pasienten kun skal betale egenandelen til behandleren mens resten av honoraret, det vil si stønaden fra trygden, utbetales direkte fra trygdeetaten til behandleren. Behandleren kan ikke kreve pasienten for den del av honoraret som trygden dekker. Pasienten slipper selv å kreve refusjon hos trygdekontoret.

Behandler som har oppgjørsavtale med trygden ved oppgjørskontor utenfor prøvefylket, må få overført avtalen til oppgjørskontor i prøvefylket.

Til nr. 3:

Kravet om kunnskaper i trygdefaglige emner har særlig sammenheng med de avvikene fra folketrygdloven som gjelder sykmelding, se § 5. Det er dette som innebærer de største avvikene fra de ordinære ordninger. Rikstrygdeverket fastsetter opplæringsopplegg og pensum. Trygdeetaten gjennomfører opplæring for behandlere i forsøksfylkene før forsøksordningen trer i kraft. Behandlere som ikke har deltatt i denne opplæringen må dokumentere at de har tilsvarende kunnskaper i trygdefag. Ved vurderingen av om kunnskapene er tilstrekkelige, er det naturlig å ta utgangspunkt i det opplæringsopplegg og pensum som er fastsatt av Rikstrygdeverket. Dette vil være veiledende for hvilke emner vedkommende må ha kunnskaper i og hvilken fordypning som er nødvendig.

Til fjerde ledd:

Behandler som ønsker å delta i forsøksordningen må sende søknad til trygdeetatens oppgjørskontor for behandlere i det forsøksfylket der vedkommende utøver virksomhet. Søknaden må vedlegges dokumentasjon som viser at vilkårene er oppfylt. Det er likevel ikke nødvendig å dokumentere forhold som oppgjørskontoret allerede er kjent med og har mottatt dokumentasjon for tidligere. Vilkåret i tredje ledd nr. 3 behøver ikke dokumenteres dersom behandleren har fullført trygdeetatens opplæring.

Oppgjørskontoret vil ta stilling til om de behandlere som søker om å delta i ordningen, oppfyller vilkårene. Dersom vilkårene er oppfylt, vil oppgjørskontoret fastsette et tidspunkt for når behandleren kan begynne å praktisere i henhold til forsøksordningen. Avgjørelse om at vilkårene ikke er oppfylt kan påklages til fylkestrygdekontoret etter reglene i forvaltningsloven. Trygdekontorene vil få melding om hvilke behandlere i fylket som deltar i ordningen. Også behandlere som kommer til etter ikrafttredelsen av forskriften må søke oppgjørskontoret dersom de ønsker å delta i ordningen. Det samme gjelder behandlere som skal vikariere for deltakere i ordningen dersom de utvidede rettighetene skal gjelde. Oppgjørskontorene vil ha oversikt over hvem som deltar i forsøksordningen.

Til femte ledd:

Bortfall av retten til å delta kan inntreffe for eksempel der deltakeren flytter sin virksomhet ut av prøvefylket eller mister autorisasjonen. Oppgjørskontoret må underrette trygdekontorene.

Til § 4:

I første og andre ledd gjøres det unntak fra kravet i folketrygdloven om henvisning fra lege for undersøkelse og behandling hos henholdsvis kiropraktor og manuellterapeut. Dette innebærer at det ytes stønad fra trygden for undersøkelse og behandling hos kiropraktor og manuellterapeut uten at pasienten er henvist fra lege.

For manuellterapeuter gjelder forsøksordningen bare når den særskilte kompetansen innen manuell terapi kommer til anvendelse i forbindelse med undersøkelse og/eller behandling. Dersom manuellterapeuten ved sin undersøkelse av pasienten finner at det ikke er formålstjenlig med manuell terapi, men at riktig behandling vil være kun andre former for fysikalsk behandling, gir forskriften § 7 grunnlag for henvisning til fysikalsk behandling med trygderefusjon. Manuellterapeuter som deltar i forsøksordningen kan etter § 7 henvise sine pasienter til fysikalsk behandling hos annen fysioterapeut, eller de kan selv benytte annen fysikalsk behandling enn manuell terapi i behandlingen av sine pasienter, eventuelt i kombinasjon med manuell terapi.

Kravet om forhåndstilsagn fra trygdekontoret opprettholdes under forsøksordningen bare for undersøkelse/behandling hvor det skal ytes stønad fra trygden etter honorartakst. Dette er aktuelt kun for manuellterapeuter. Se siste punktum i første og andre ledd.

Med unntak av henvisningskravet (og informasjonsbestemmelser som har sammenheng med dette) og kravet om forhåndstilsagn, gjelder de vanlige regler for trygderefusjon fastsatt i folketrygdloven og forskrifter i medhold av loven også under forsøksordningen. Kravet i henholdsvis § 5-8 tredje ledd andre punktum og § 5-9 andre ledd andre punktum om at behandlingen må være av vesentlig betydning for pasientens (sykdom og) funksjonsevne, gjelder selv om det gjøres unntak fra henvisningskravet. Kiropraktoren/manuellterapeuten må selv vurdere om behandlingen er av slik betydning for pasientens tilstand. Trygdekontoret kan etterprøve vurderingen. Forskriftsbestemmelser om antall behandlinger som kan gis med stønad fra trygden, gjelder på vanlig måte. Videre gjelder de ordinære takster for stønad til undersøkelse og behandling også under forsøksordningen.

Til tredje ledd:

Det vil normalt være tilstrekkelig at informasjon oversendes etter at pasienten er ferdig behandlet. Det kreves med andre ord ikke at legen holdes løpende orientert under en behandlingsserie med mindre dette under spesielle omstendigheter skulle være nødvendig for at legen på sin side kan gi forsvarlig helsehjelp.

Informasjon kan sendes i form av epikrise, eller i form av kopi/utskrift av journal der dette gir de relevante opplysningene på en tilstrekkelig oversiktlig måte.

I noen tilfeller vil det være unødvendig å sende informasjon til allmennlegen, for eksempel dersom legen er informert på annen måte og har gitt uttrykk for at dette er tilstrekkelig.

Helsepersonelloven har regler om taushetsplikt, se særlig kapittel 5. Taushetsplikten gjelder som hovedregel også overfor annet helsepersonell. Opplysninger skal derfor ikke gis til allmennlegen uten pasientens samtykke. Dersom opplysningene er nødvendige for at legen skal kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte, kan de gis med mindre pasienten motsetter seg det, jf. helsepersonelloven § 45.

Bestemmelsen i forskriften § 4 siste ledd skal bidra til allmennlegenes mulighet til å ha oversikt over sine pasienters sykehistorie og behandling som har vært utført av kiropraktor eller manuellterapeut under forsøksordningen. Allmennlegens oversikt vil ellers bli redusert som følge av at pasientene under forsøket kan gå direkte til kiropraktor eller manuellterapeut og få behandling med trygderefusjon. Det vises også til bestemmelser i § 5 til § 8 om informasjon til pasientens allmennlege. Blant intensjonene med fastlegeordningen som innføres 1. juni 2001, er at fastlegen skal kunne foreta koordinering av tiltak og iverksette oppfølgning som synes nødvendig i forhold til pasientens totale helsetilstand.

Det er ønskelig at det i forsøksfylkene kommer i stand kommunikasjon mellom kiropraktorer, manuellterapeuter, leger og trygdekontorene for å drøfte utfordringer, rutiner og praktiske løsninger i forbindelse med forsøksordningen og samarbeidet om pasientene. Det vil være særlig behov for dette i tilknytning til sykmelding, spesielt ved sykmelding over lengre tid enn åtte uker.

Til § 5:

Til første ledd:

Etter folketrygdloven er det kun leger som kan sykmelde pasienter, det vil si at arbeidsuførhet må dokumenteres med legeerklæring for at pasienten skal ha rett til sykepenger (utover egenmeldingsperioden), jf. folketrygdloven § 8-7. Under forsøksordningen vil pasienten ha rett til sykepenger også dersom kiropraktor/manuellterapeut som deltar i ordningen dokumenterer arbeidsuførhet, jf. første ledd første punktum.

Av første ledd tredje punktum følger at sykmeldingsadgangen for kiropraktor/manuellterapeut er begrenset til å gjelde pasienter som kiropraktoren/manuellterapeuten har til undersøkelse eller behandling, og bare gjelder der arbeidsuførheten skyldes sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. Begrepet «sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet» utelukker ikke visse nerverelaterte lidelser i direkte tilknytning til muskel- og skjelettsystemet. Av § 11 følger at Rikstrygdeverket kan gi nærmere retningslinjer for hva som ligger i uttrykket «direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet» og om praktiseringen av § 5 for øvrig. Videre vises til at helsepersonellet her som ellers i sin virksomhet naturligvis må overholde reglene i helsepersonelloven, herunder kravet til faglig forsvarlighet og innrettelse etter sine faglige kvalifikasjoner, jf. helsepersonelloven § 4.

Hovedgrunnlaget for sykmelding er «arbeidsuførhet på grunn av funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade», jf. folketrygdloven § 8-4 første ledd. En rekke andre grunnlag for sykmelding fremgår av § 8-4 andre ledd. Ikke alle disse er aktuelle i forbindelse med den virksomhet som utøves av kiropraktor/manuellterapeut. Det fremgår av forskriften § 5 første ledd andre punktum at dokumentasjon fra kiropraktor/manuellterapeut erstatter legeerklæring når pasienten må være borte fra arbeidet på grunn av behandling, jf. folketrygdloven § 8-4 andre ledd bokstav b). Sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 andre ledd bokstav c) (yrkesrettet attføring), § 8-5 (friskmelding til arbeidsformidling) og § 8-6 (aktiv sykmelding) kan også være aktuelt.

Legeerklæring som vilkår for omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom, jf. folketrygdloven § 9-7, kan ikke erstattes av erklæring fra kiropraktor/manuellterapeut som deltar i forsøksordningen.

For vernepliktige skal det ikke utstedes sykmelding. Det er Forsvarets egne leger som avgjør om sykdom er til hinder for å gjennomføre slik tjeneste. Kiropraktor/manuellterapeut som deltar i forsøksordning kan i likhet med sivile leger bare avgi erklæring om at sykdom eller skade er til hinder for at vedkommende kan reise til tjenestestedet.

Ved yrkesskade/yrkessykdom, jf. folketrygdloven kapittel 13, kreves vanligvis legeerklæring som dokumentasjon for at skaden/sykdommen skal godkjennes som yrkesskade/yrkessykdom. Kiropraktor/manuellterapeut må være oppmerksom på dette og på at tidspunktet for besøk hos lege er av betydning i forbindelse med fastsettelse av skadetidspunkt for yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade, jf. folketrygdloven § 13-5 andre ledd. Yrkesskadedekning gir særfordeler utover folketrygdens ordinære stønadssystem. Erklæring fra eller besøk hos kiropraktor/manuellterapeut erstatter ikke legeerklæring eller besøk hos lege i forhold til yrkesskaderegelverket. Kiropraktor/manuellterapeut må derfor anbefale pasienten å oppsøke lege dersom det kan antas at pasientens helseproblem er av en slik art at den kan gi grunnlag for yrkesskadedekning, jf. folketrygdloven kapittel 13. Det er for øvrig en rubrikk på sykmeldingsattesten der det skal krysses av om trygdekontoret bør vurdere om det er en yrkesskade eller yrkessykdom og eventuell skadedato. Kiropraktor/manuellterapeut må krysse av her om det er aktuelt.

Til andre ledd:

Det er ønskelig å unngå situasjoner der flere behandlere kan komme til å utstede sykmelding for samme periode. Bestemmelsen innebærer at kiropraktor/manuellterapeut ikke kan sykmelde dersom pasienten allerede er sykmeldt av lege på konsultasjonstidspunktet eller har vært det frem til siste virkedag før konsultasjonen. Sykmeldingsadgangen er således betinget av at pasienten har vært friskmeldt minst én virkedag forut for konsultasjons-/sykmeldingstidspunktet. Kiropraktor/manuellterapeut bør spørre pasienten om vedkommende er sykmeldt av lege eller har vært det umiddelbart før konsultasjonen.

Det kan tenkes andre situasjoner der flere behandlere kan komme til å utstede sykmelding for samme periode, eller det er uklart hvem som bør ta stilling til spørsmålet om sykmelding fordi pasienten er til behandling hos både lege og kiropraktor/manuellterapeut. Det kan ofte være naturlig at kiropraktor/manuellterapeut overlater til allmennlegen å vurdere spørsmålet om sykmelding dersom pasienten behandles for den aktuelle sykdom eller skade også av legen og i en slik sammenheng at det er naturlig at legen vurderer spørsmålet. Legen vil ofte ha et bredere grunnlag for å foreta en helhetlig vurdering av pasientens tilstand. Dette er for øvrig et område hvor det i mange tilfeller kan være hensiktsmessig med kontakt eller samarbeid mellom kiropraktor/manuellterapeut og lege.

Til tredje ledd:

Første punktum inneholder en tidsmessig avgrensning av adgangen for kiropraktor/manuellterapeut til å sykmelde. Sykmeldingen med senere forlengelser kan ikke gå ut over en sammenhengende periode på åtte uker fra første fraværsdag.

Allerede ved første gangs sykmelding er det naturlig at behandleren informerer pasienten om denne begrensningen i sykmeldingsadgangen. Når sykmeldingen har vart i seks uker må imidlertid behandleren være nøye med å informere pasienten om at arbeidsuførhet utover åtte uker må dokumenteres av lege, jf. andre punktum. Dette faller tidsmessig sammen med at trygdeetaten etter seks uker sender ut en påminnelse til den behandler som har sykmeldt en pasient, om at pasienten snart har vært sykmeldt i åtte uker. Formålet med å ta inn en slik formulering i forskriften er å forebygge tilfeller hvor utbetaling av sykepenger stanses etter åtte uker fordi arbeidsuførhet ikke er dokumentert av lege.

Den særskilte erklæringen som skal fremlegges i henhold til tredje til femte punktum er et vilkår for at pasienten skal få sykepenger ut over åtte uker. I tilfeller der kiropraktor/manuellterapeut har sykmeldt en pasient i åtte uker er det naturlig at denne behandleren utsteder slik erklæring. Pasientens lege vil ikke ha samme grunnlag for å utstede slik erklæring dersom pasienten i hovedsak har forholdt seg til kiropraktoren/manuellterapeuten. Kopi av erklæringen skal sendes pasientens allmennlege, jf. fjerde ledd, og vil være en del av grunnlaget for legens vurdering dersom pasienten konsulterer legen med tanke på videre sykmelding. Legen må utstede vanlig sykmeldingsattest som sammen med den særskilte erklæringen fra kiropraktor/manuellterapeut gir grunnlag for sykepenger utover åtte uker.

Sykmeldingsattest og særskilt erklæring gis på fastsatte skjemaer.

Til fjerde ledd:

Kopi av sykmeldingsattest og særskilt erklæring ved arbeidsuførhet skal sendes pasientens allmennlege. Det er viktig at legen er informert i tilfelle det blir behov for sykmelding utover åtte uker og pasienten således må ha sykmelding utstedt av lege for fortsatt å få sykepenger. Om forholdet til taushetsplikt vises til merknadene til § 4 tredje ledd.

Til femte ledd:

Enkelte bestemmelser i folketrygdloven som bare gjelder leger, gis tilsvarende anvendelse for kiropraktorer og manuellterapeuter som deltar i forsøket.

Til § 6:

Første ledd innebærer at henvisning fra kiropraktor eller manuellterapeut som deltar i forsøksordningen likestilles med henvisning fra lege, slik at stønad fra trygden ytes etter de samme takster som når pasienten er henvist fra lege. Dette gjelder ved henvisning til privatpraktiserende legespesialist som behandler med stønad fra trygden.

Med hensyn til henvisning til den offentlige spesialisthelsetjenesten vises til rundskriv I-32/2001 «Forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi – henvisning til offentlige poliklinikker. Generelt om henvisning til spesialisthelsetjenesten» som er et vedlegg til takstheftet til forskrift av 1. desember 2000 nr. 1389 om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved helseinstitusjoner på regional helseplan og ved statlige helseinstitusjoner (Forskrifter og takster for offentlige poliklinikker fra 15. januar 2001.). Av rundskrivet fremgår at departementet har fastsatt at takster som vanligvis krever henvisning fra lege, også utløses når pasient er henvist fra kiropraktor eller manuellterapeut som deltar i forsøksordningen, jf. rundskrivet punkt 1 og 3. Kiropraktor/manuellterapeut som deltar i forsøksordningen, kan henvise også til behandling som ikke skal skje poliklinisk, ved offentlige sykehus og private sykehus som mottar offentlig driftstilskudd, jf. rundskrivets punkt 4.

Henvisningsadgangen gjelder bare pasienter som kiropraktoren/manuellterapeuten har til undersøkelse og behandling.

Det kan henvises til spesialist utenfor forsøksfylkene.

Henvisningsadgangen gjelder ikke fornyet vurdering. Pasienten har rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten kun etter henvisning fra allmennlege, jf. pasientrettighetsloven § 2-3.

I andre ledd fremgår en begrensning av henvisningsadgangen etter første ledd. Kiropraktor/manuellterapeut kan bare henvise til legespesialist når formålet er å få gjennomført undersøkelse/behandling av sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. Dette omfatter også situasjoner hvor det må antas at sykdommen eller skaden har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet og/eller hvor formålet med henvisningen er å avklare om det er slik sammenheng. Begrepet «sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet» utelukker ikke visse nerverelaterte lidelser i direkte tilknytning til muskel- og skjelettsystemet.

Det er ikke inntatt noen begrensning i § 6 som tilsvarer begrensningen i § 5 andre ledd. Det kan imidlertid ofte være naturlig at kiropraktor/manuellterapeut overlater til allmennlegen å vurdere spørsmålet om henvisning til spesialist dersom pasienten behandles for den aktuelle sykdom eller skade også av legen og i en slik sammenheng at det er naturlig at legen vurderer spørsmålet. Legen vil ofte ha et bredere grunnlag for å foreta en helhetlig vurdering av pasientens tilstand. Dette er for øvrig et område hvor det ofte vil være hensiktsmessig med kontakt eller samarbeid mellom kiropraktor/manuellterapeut og lege.

Tredje ledd angir at allmennlege skal informeres ved kopi både ved henvisningen og når epikrise mottas fra legespesialisten. Det er ikke nødvendig å sende kopi av epikrisen dersom det fremgår at epikrisen også er sendt direkte til allmennlegen. Spesialist skal som hovedregel sende epikrise til det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølgning, vanligvis det helsepersonell som har henvist og pasientens faste lege, jf. forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal § 9. Om forholdet til taushetsplikt vises til merknadene til § 4 tredje ledd.

Til § 7:

Kiropraktor og manuellterapeut som deltar i forsøksordningen kan henvise pasienten til fysikalsk behandling med stønad fra trygden i medhold av første ledd. Henvisning fra kiropraktor/manuellterapeut erstatter henvisning fra lege.

Det ville være upraktisk dersom manuellterapeuten måtte henvise pasienter til en annen fysioterapeut dersom annen fysikalsk behandling enn manuell terapi skal benyttes. Det presiseres derfor i andre ledd at manuellterapeut som deltar i forsøksordningen kan gi den fysikalske behandlingen selv.

Av tredje ledd følger at henvisningsadgangen bare gjelder for pasienter som kiropraktoren/manuellterapeuten undersøker eller behandler med trygderefusjon. Henvisningsadgangen gjelder når den fysikalske behandlingen skal være et supplement til den behandlingen kiropraktoren/manuellterapeuten yter pasienten. Henvisning er heller ikke utelukket der kiropraktoren/manuellterapeuten ved undersøkelse av pasienten ser at (annen) fysikalsk behandling vil være den mest hensiktsmessige behandlingen for det problemet pasienten har oppsøkt kiropraktor/manuellterapeut for og kiropraktorbehandling/manuell terapi derfor ikke iverksettes.

Kravet i folketrygdloven § 5-8 tredje ledd andre punktum om at behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne gjelder på vanlig måte.

Ved henvisning til fysikalsk behandling i medhold av § 7 gjelder reglene i forskrift nr. 1 gitt i medhold av folketrygdloven § 5-8 tilsvarende. Dette innebærer blant annet at kiropraktor/manuellterapeut må fylle ut blankett 2.50 på samme måte som leger. Dette gjelder også når manuellterapeut selv yter fysikalsk behandling i medhold av andre ledd.

Til § 8:

Kiropraktorer kan rekvirere radiologiske tjenester med stønad fra trygden etter de ordinære regler, jf. folketrygdloven § 5-5. Under forsøksordningen gis også manuellterapeutene adgang til å rekvirere radiologiske undersøkelser.

Bestemmelsen gjelder undersøkelser ved private røntgeninstitutt.

Det legges til grunn at det i utgangspunktet gjelder samme henvisningskrav som etter folketrygdloven § 5-5 for undersøkelse/behandling ved offentlige sykehus mv. som yter radiologiske tjenester. Departementet har fastsatt at manuellterapeuter som deltar i forsøksordningen, kan rekvirere radiologiske undersøkelser også der. Dette er fremgår av rundskriv I-32/2001 «Forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi – henvisning til offentlige poliklinikker. Generelt om henvisning til spesialisthelsetjenesten» som er et vedlegg til takstheftet til forskrift av 1. desember 2000 nr. 1389 om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved helseinstitusjoner på regional helseplan og ved statlige helseinstitusjoner (Forskrifter og takster for offentlige poliklinikker fra 15. januar 2001).

Det vil kunne rekvireres undersøkelser også ved røntgenvirksomheter utenfor prøvefylkene.

Det gjøres oppmerksom på at private røntgeninstitutt som ikke har avtale med pasientens bostedsfylke, kan avvise pasienten. Det bør derfor ikke henvises til privat røntgeninstitutt uten slik avtale med mindre røntgeninstituttet overfor det henvisende helsepersonellet har sagt seg villig til å motta pasienten.

Til § 9:

Reglene om stønad til reise- og oppholdsutgifter fastsatt i eller i medhold av folketrygdloven § 5-16 til § 5-19 gjelder når pasienten må reise for å få undersøkelse eller behandling som det ytes stønad til etter forskriften her, på samme måte som når det ytes stønad etter folketrygdloven kapittel 5.

Til § 10:

Når kiropraktor/manuellterapeut gis adgang til å sykmelde pasienter mv. får de en rolle som innebærer større grad av ansvar for oppfølgning og samarbeid med annet helsepersonell, trygdekontor og arbeidsgiver. Kiropraktorer og manuellterapeuter kan oppfordres til, og eventuelt pålegges, fremmøte i rådgivende samarbeidsorganer etter folketrygdloven § 25-5.

Av første punktum følger at kiropraktorer som deltar i forsøksordningen kan kreve honorar for telefonsamtaler og skriftlig kommunikasjon om enkeltpasienter med lege og andre i helsetjenesten mv. etter samme takst som fysioterapeuter (takst E51), og for deltakelse i basismøter og andre tverrfaglige samarbeidsmøter på samme vilkår som fysioterapeuter (takst E50), men med et særskilt fastsatt beløp. De vilkår som gjelder for fysioterapeuters bruk av takstene (jf. også merknadene til takstene), gjelder tilsvarende.

Til § 11:

Det kan være behov for utfyllende retningslinjer om praktiseringen av forsøksordningen på flere punkter. Særlig aktuelt er retningslinjer for hvilke sykdommer og skader som ansees å ha direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, jf. 5 første ledd tredje punktum og § 6 andre ledd. Dette vil være veiledende for trygdekontorene og andre. Det kan også være behov for retningslinjer om hvordan reglene i § 5 tredje ledd skal praktiseres når flere sykmeldingsperioder følger på hverandre.

Til § 12:

Forsøksordningen igangsettes 1. september 2001, og skal vare i en periode på to år.

Søknader om å delta i forsøket kan sendes inn og behandles av oppgjørskontoret før 1. september 2001.

Bestemmelsene om utvidede rettigheter for pasientene vil gjelde undersøkelse og behandling utført fra og med 1. september 2001. Forutsetningen er at behandleren har søkt om å delta i forsøket og oppgjørskontoret har fattet vedtak om slik rett med virkning fra 1. september 2001, eller senest fra det tidspunkt undersøkelse/behandling finner sted.