Forskrift om bevilling som statsautorisert translatør.

§ 1 . Bevillingsmyndighet

Bevilling som statsautorisert translatør gis av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet eller den departementet bemyndiger.

§ 2 . Grunnlag for bevilling

Bevilling gis på grunnlag av bestått translatøreksamen ved Norges handelshøgskole. Bevillingen gis for det/de språk kandidaten har avlagt eksamen i. Bevilling kan gis enten for oversettelse fra norsk til fremmedspråket eller fra fremmedspråket til norsk eller begge veier. Hva bevillingen omfatter, skal framgå klart av bevillingsdokumentet og translatørstemplet, jf. § 7.

Bevilling kan også gis på grunnlag av tilsvarende kompetanse fra utlandet i henhold til gjeldende internasjonale avtaler.

§ 3 . Translatøred/-forsikring

Før bevilling utstedes, skal kandidaten ha avlagt slik ed eller forsikring som departementet fastsetter.

§ 4 . Tittelen statsautorisert translatør

Bevillingen gir rett til å bruke tittelen statsautorisert translatør, med tillegg som angir fremmedspråket.

§ 5 . Taushetsplikt m.m.

Bevillingsinnehaveren må bevare taushet om opplysninger fra sin translatørvirksomhet.

Unntak fra første ledd gjelder i den utstrekning translatøren etter lovgivning er pliktig til å gi opplysninger.

Translatøren må ikke utnytte forretningsmessig eller på annen måte opplysninger som er taushetsbelagt etter første ledd. Unntak etter annet ledd begrenser ikke dette forbudet.

§ 6 . Tilbakekalling av bevilling

Departementet kan kalle bevillingen tilbake dersom innehaveren har en vandel som fører til uskikkethet som translatør, eller bryter bestemmelsene i denne forskriften. Midlertidig tilbakekalling kan foretas for den tid det tar å behandle saken.

Sak om tilbakekalling av bevilling behandles etter reglene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

§ 7 . Stempel

Departementet fastsetter utformingen av det stempel statsautorisert translatør benytter i sin virksomhet.

§ 8 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves kongelig resolusjon av henholdsvis 27. mars 1887, 11. juli 1919 og 14. desember 1962 og skriv av 6. desember 1957 fra Handelsdepartementet kunngjort 27. desember 1957 i Norsk Lovtidend 1. avd nr. 44.