Forskrift om katastrofeordningen i planteproduksjon.

I. Generelle bestemmelser

§ 1 . Formål

Formålet med katastrofeordningen i planteproduksjon er å gi økonomisk støtte til jord- og hagebrukere med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske eller klimatisk avledede forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot.

§ 1a . Administrasjon

Katastrofeordningen i planteproduksjon administreres av Statens landbruksforvaltning. Statens landbruksforvaltning kan gi tilskudd til utredningsarbeid, planlegging og informasjon for å effektivisere saksbehandlingen.

§ 2 . Forskriftens generelle virkeområde

Katastrofeordningen i planteproduksjon dekker svikt i avling på rot. Bare vekster som benyttes til mat og/eller fôr, småplanter som skal benyttes til produksjon av mat og/eller fôr, samt såvarer og settepoteter, inngår i ordningen. Normale avlingsvariasjoner omfattes ikke av ordningen.

Erstatning for avlingssvikt, jf. kapittel II. Tilskudd etter vinterskader på eng, jf. kapittel III.

§ 3 . Definisjoner

I denne forskrift menes med:

1. Klimatiske eller klimatisk avledede forhold

Klimatiske eller klimatisk avledede forhold er vinterskader, vanskelige vekstforhold (tørke, stor nedbør, frost) og vanskelige innhøstingsforhold. Slike forhold omfatter også spesielle skader forårsaket av haglbyger, store nedbørsmengder, frost, flom, isgang og vind.

Statens landbruksforvaltning kan vedta at klimabetinget kvalitetsforringelse kan regnes som avlingssvikt. Klimabetinget kvalitetsforringelse kan for eksempel forårsakes av haglskade på frukt og bær, store nedbørsmengder på bær og frost på frukt.

Skader forårsaket av ugras, plantesjukdommer, skadedyr og andre forhold som kan kontrolleres, regnes ikke som avlingssvikt etter katastrofeordningen i planteproduksjon. I særlige tilfeller kan Statens landbruksforvaltning vedta at plantesjukdommer og skadedyr som det ikke er mulig å sikre seg mot, kan regnes som avlingssvikt.

2. Avling på rot

Avling på rot er vekster på arealer som er tilsådd eller tilplantet og vekster som overvintrer på vokseplassen.

§ 4 . Vilkår

Generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket gjelder tilsvarende så langt ikke annet er sagt.

Brukeren må begrense avlingssvikten/vinterskadene på eng så godt som mulig.

Brukeren må gi melding til kommunen så snart avlingssvikt oppstår, eller det er grunn til å anta at slik svikt vil oppstå. Dersom melding ikke blir gitt, kan søknad om erstatning bli avvist.

Brukeren må dokumentere avlingssvikten/vinterskadene på eng og utgifter som følge av dette.

Driftsenheten ikke blir drevet på en faglig forsvarlig måte. Brukeren bare nytter en del av det disponible jordbruksarealet og lar resten ligge unyttet, og dette skyldes forhold som brukeren selv kan sies å være herre over. Brukeren har et særlig risikofylt driftsopplegg. Det samme gjelder også i de tilfellene at brukeren ikke har gjort det som må forventes for å forebygge avlingssvikten.

§ 5 . Arealgrunnlag

Arealtall som er brukt i søknad om produksjonstilskudd i jordbruket skal benyttes innenfor katastrofeordningen i planteproduksjon.

Alt jordbruksareal som brukeren disponerer i vekstsesongen i de aktuelle årene, skal uten hensyn til leietid og -avtaler, regnes sammen med det øvrige arealet på driftsenheten når arealgrunnlaget blir fastsatt.

§ 6 . Avgrensninger

For alle brukere skal egenandeler inngå ved beregning av erstatning/tilskudd. Størrelsen på egenandelene framgår av kapitlene for de enkelte ordningene.

§ 7 . Innsending og behandling av søknader

1. Søknad

Søknaden skal skrives på skjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning for hver enkelt ordning og underskrives av brukeren. Søknader fra lag e.l. underskrives av den som forplikter laget og søknader fra umyndig person underskrives av vergen.

2. Bruker

opplysningene i søknaden er fullstendige og korrekte, bestemmelsene om reduksjon i utbetaling på grunn av feilopplysninger er kjent, utbetalt erstatning/tilskudd kan kreves tilbake eller trekk kan foretas i produksjonstilskudd i jordbruket eller andre tilskudd, dersom det blir utbetalt for stort beløp, kommunen og fylkesmannen kan innhente nødvendige opplysninger for behandling av søknaden fra næringsoppgaven, likningsmyndigheter og/eller omsetningsledd.

Brukeren er ansvarlig for at fullstendig og korrekt søknad kommer til kommunen i rett tid.

Brukere som driver planteproduksjon i flere kommuner skal sende søknaden til den kommunen der landbrukseiendommen som danner grunnlaget for søknad om produksjonstilskudd, ligger. Det skal legges ved bekreftelse om areal og produksjon fra den kommunen der den øvrige delen av jordbruksdriften er.

3. Søknadsfrist

Søknadsfristene framgår av kapitlene for de enkelte ordningene. Ved oversittelse av fristene skal søknadene avvises.

4. Kommune

Kommunen skal kontrollere innsendte søknader og dokumentasjon. Kommunen skal kontrollere at data i søknaden er i samsvar med tilsvarende data i søknad om produksjonstilskudd i jordbruket.

Kommunen skal påse at alle nødvendige opplysninger vedrørende driftsenheten er beregnet og ført opp i søknaden. Kommunen skal gi uttalelse til søknaden.

5. Fylkesmann

Dersom det er fare for avlingssvikt eller det meldes om avlingssvikt, skal fylkesmannen i samarbeid med kommunene iverksette nødvendige tiltak, bl.a. informasjon og kontroll.

Fylkesmannen behandler og avgjør søknadene.

Dersom søknaden ikke er tilfredsstillende utfylt eller dokumentasjon mangler, kan fylkesmannen avvise søknaden eller sende den tilbake til brukeren via kommunen for oppretting av eventuelle mangler.

§ 8 . Kontroll

Fylkesmannen eller den Statens landbruksforvaltning gir myndighet, skal føre kontroll med at søknadene er i samsvar med forskrift om katastrofeordningen i planteproduksjon.

Den som søker om erstatning/tilskudd er forpliktet til å gi de nødvendige opplysningene og å godta de kontrolltiltakene som blir iverksatt. Opplysninger som ikke kan kontrolleres ved telling eller måling, må brukeren dokumentere på annen måte.

Kommunen skal foreta feltkontroll på de driftsenhetene som det er meldt fra om avlingssvikt eller som det er sendt inn søknad fra, jf. kapitlene for de enkelte ordningene.

§ 9 . Utbetaling

Erstatning/tilskudd utbetales fra fylkesmannen over postgiro til oppgitt bank- eller postgirokonto, eller direkte til brukeren. Ved bruk av direkte utbetalingskort kan det kreves gebyr.

Beregnet beløp mindre enn kr 1.000,- blir ikke utbetalt.

Det er ikke anledning til å overdra krav på erstatning/tilskudd til eie eller pant.

§ 10 . Etterbetaling, tilbakebetaling og reduksjon i utbetaling på grunn av feilopplysninger

Feil i utbetalingen skal rettes, enten ved etterbetaling, tilbakebetaling eller trekk i utbetalinger av produksjonstilskudd i jordbruket og andre tilskudd. Krav om tilbakebetaling kan fremmes selv om det ikke skyldes brukeren og selv om brukeren har mottatt utbetalingen i aktsom god tro. Krav om tilbakebetaling kan også fremmes ved trekk i utbetalinger av produksjonstilskudd i jordbruket og andre tilskudd til ektefelle/samboer som gjelder samme landbrukseiendom.

Dersom landbrukseiendommen har vært drevet i strid med gjeldende lover og forskrifter som regulerer husdyrhold og planteproduksjon, kan all erstatning eller alt tilskudd trekkes eller kreves tilbakebetalt. Dette gjelder selv om det ikke er regnet ut erstatning/tilskudd for den ulovlige produksjonen. Erstatning/tilskudd kan også trekkes dersom det fra eiendommen er omsatt jordbruksprodukter som det ikke er svart omsetningsavgift for.

Dersom det er gitt feil opplysninger i søknaden, slik at beregnet erstatning/tilskudd blir høyere enn det som brukeren etter korrekte opplysninger har krav på, skal samlet erstatning/tilskudd begrenses til det beløpet som brukeren etter korrekte opplysninger har krav på. Erstatningen/tilskuddet kan i tillegg reduseres med et beløp tilsvarende merutbetalingen som brukeren ville ha oppnådd ved å gi feil opplysninger. Dette gjelder selv om opplysningene er gitt i aktsom god tro.

Ved særlig grove feil kan søknaden avvises.

Dersom feil opplysninger fra brukeren har ført til for mye utbetalt erstatning/tilskudd, kan det kreves rente 1 tilsvarende morarente fra utbetalingstidspunktet til tilbakebetaling skjer. Det samme gjelder dersom brukeren burde ha visst eller forstått at utbetalingen var feil. Dersom en bruker gir feil opplysninger slik at beregnet erstatning/tilskudd blir for lite, og dette ikke blir korrigert under behandlingen av søknadene eller ved kontroll, skal det ved etterbetaling foretas et trekk i utbetalingen på kr 1.000,-. Det er et vilkår for oppretting at melding om feilen kommer inn til fylkesmannen innen klagefristen, jf. § 12.

1 Jf. lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling.

§ 11 . Dispensasjon

Fylkesmannen kan gjøre unntak fra forskrift om katastrofeordningen i planteproduksjon når dette er hjemlet i forskriften. Videre kan fylkesmannen gjøre unntak fra forskriften for de bestemmelsene som er sammenfallende med bestemmelsene i generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, og hvor fylkesmannen kan gjøre unntak.

Statens landbruksforvaltning kan gjøre unntak fra forskrift om katastrofeordningen i planteproduksjon når særlige grunner tilsier det.

§ 12 . Klage

Vedtak som er truffet i medhold av forskrift om katastrofeordningen i planteproduksjon kan påklages etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), kapittel VI.

Klagefristen er tre uker regnet fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet fram til brukeren. Statens landbruksforvaltning er klageinstans for vedtak som er truffet av fylkesmannen. Klagen skal være undertegnet av klageren og sendes til kommunen for uttalelse. Kommunen skal videresende klagen til fylkesmannen.

Landbruksdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Statens landbruksforvaltning.

II. Erstatning for avlingssvikt

§ 13 . Formål

Erstatning kan gis til jord- og hagebrukere med betydelig avlingssvikt i planteproduksjon forårsaket av klimatiske eller klimatisk avledede forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot.

§ 14 . Definisjoner

I dette kapitlet menes med:

1. Avlingssvikt

Avlingssvikt på jord- og hagebruksvekster er svikt i avlingsmengde i forhold til driftsenhetens gjennomsnittsavling.

2. Regioner og vekttall

Østlandet Telemark og Agder Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) beregner hvert år normalårs avling og verdi av normalårs avling for ulike vekster innenfor de seks regionene.

På dette grunnlaget beregner NILF vekttall for ulike vekster i forhold til verdien av bygg som settes lik 100, slik at alle vekster på driftsenheten blir verdivurdert. Vekttallene fastsettes av Statens landbruksforvaltning.

3. Vekttallberegnet areal

Vekttallberegnet areal er definert som totalareal av alle vekster på driftsenheten uttrykt i antall dekar bygg. Arealet framkommer ved å multiplisere arealet av hver enkelt vekst med sitt vekttall og dividere med 100. Summert for alle vekster gir dette vekttallberegnet areal for driftsenheten.

4. Gjennomsnittsavling på driftsenheten 4.1. Fôrvekster på driftsenheter med husdyr

For fôrvekster på driftsenheter med husdyr beregnes gjennomsnittsavlingen på følgende måte:

Beregnet fôrbehov for gjennomsnittsbesetningen på driftsenheten – Grovfôropptak på utmarksbeite – Normalt innkjøp av kraftfôr og grovfôr (inkl. egen, kjøpt og/eller fått halm) + Salg av grovfôr ------------------------ = Gjennomsnittsavling ------------------------

Fôrbehovet beregnes etter normtall fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Fôrbehovet kan eventuelt beregnes etter dokumentert behov fra husdyrkontrollen eller tilsvarende. Denne dokumentasjonen må bygge på konkrete fôrregistreringer de tre eller fem siste årene før skadeåret.

Gjennomsnittsbesetningen for en etablert driftsenhet skal beregnes som antall dyr i besetningen i gjennomsnitt for de tre eller fem siste årene før skadeåret oppgitt i søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og om nødvendig sammenholdt med næringsoppgaven fra likningsmyndighetene.

Dersom det ikke er skadeår i løpet av de tre siste årene før skadeåret, skal disse tre årene benyttes som gjennomsnittsperiode. Ved ett eller flere skadeår i løpet av de tre siste årene før skadeåret, skal gjennomsnittsperioden utvides til de fem siste årene før skadeåret. 4.2. Vekster for salg

For salgsvekster skal dokumenterte salgskvanta for de fem siste årene før skadeåret, samt såvarer og settepoteter av egen avling, legges til grunn for beregning av gjennomsnittsavlingen på driftsenheten. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gjøre unntak. 4.3. Korreksjon av gjennomsnittsavlingen

Ved to eller flere skadeår i gjennomsnittsperioden, skal avlingen i det siste skadeåret i gjennomsnittsperioden beholdes. I øvrige skadeår i gjennomsnittsperioden skal avlingen byttes ut med beregnet gjennomsnittsavling for det/de aktuelle skadeåret/skadeårene.

For driftsenheter der data ikke kan skaffes, eller for driftsenheter i etablerings- eller nedbyggingsfase, kan fylkesmannen fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig på grunnlag av likeverdige driftsenheter i nabolaget, eller på grunnlag av naturlig eller planlagt utvikling. Dette gjelder likevel ikke hvis driftsenheten har hatt den aktuelle produksjonen i grunnlagsårene, og brukeren ikke kan dokumentere salget i næringsoppgaven.

5. Avling i skadeåret

Avlingen i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for driftsenheten.

6. Avlingsprosenten på driftsenheten i skadeåret

Avlingsprosenten er lik avlingen i skadeåret i prosent av gjennomsnittsavlingen på driftsenheten.

Det beregnes en felles avlingsprosent for alle kulturvekstene på driftsenheten i skadeåret på grunnlag av areal, avlingsprosent og vekttall for ulike vekster.

7. Avlingsnivået på driftsenheten

Avlingsnivået er lik gjennomsnittsavling av hovedveksten på driftsenheten i prosent av normalårs avlingen for vedkommende vekst i regionen.

Andre vekster med avvikende avlingsnivå må derfor tilpasses avlingsnivået for hovedveksten. Dette gjøres ved å korrigere areal av vedkommende vekst etter forholdet mellom hovedvekstens avlingsnivå og avlingsnivået for vedkommende vekst.

8. Hovedveksten

Den veksten på driftsenheten med størst vekttallberegnet areal.

9. Sparte høstekostnader

Dersom avlingen helt eller delvis ikke er høstet, og dette medfører vesentlig innsparing av leid arbeidskraft og/eller andre kostnader, reduseres erstatningen tilsvarende innsparingen.

10. Egenandel

Egenandelen beregnes av gjennomsnittsavlingen på driftsenheten etter fastsatt prosentsats.

11. Erstatningsprosenten

Erstatningsprosenten er den delen av gjennomsnittsavlingen på driftsenheten som blir erstattet når gjennomsnittsavlingen settes lik 100, og avlingsprosent og egenandel i prosent er trukket fra.

§ 15 . Spesielle vilkår

1. Faglige krav

Forsømt utbedring etter vinterskader på eng kan føre til redusert erstatning for avlingssvikt eller at søknad om slik erstatning avslås.

2. Melding om avlingssvikt

Av hensyn til at kommunen skal få anledning til å kontrollere skadene, må melding i henhold til § 4 gis i god tid før innhøsting.

§ 16 . Erstatningen

1. Erstatningssats

Erstatning pr. dekar fastsettes til produktverdien av ett dekar bygg med normalårs avling i regionen.

2. Beregningsgrunnlag

Ved beregning av erstatning for avlingssvikt skal samlet jordbruksareal og husdyrhold legges til grunn. Alle vekster på driftsenheten skal tas med i beregningen enten de er skadet eller ikke.

Erstatningssummen beregnes ved å multiplisere erstatning pr. dekar, vekttallberegnet areal, erstatningsprosent og avlingsnivå på driftsenheten.

3. Egenandel

Erstatningen beregnes med en egenandel på 22% i Finnmark og Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner). I resten av landet er egenandelen 27%.

§ 17 . Innsending av søknader

Søknaden skal sendes til kommunen på fastsatte skjemaer.

Søknaden skal inneholde registrering og dokumentasjon av avlingssvikt på driftsenheten. Data for beregning av gjennomsnittsavling og gjennomsnittsbesetning på driftsenheten skal vedlegges søknaden. Oppgitte oppgaver skal samsvare med oppgaver gitt i andre tilskuddssøknader og i næringsoppgaven. Eventuelle avvik må begrunnes av brukeren.

Dersom ikke annet er bestemt, er søknadsfristen 31. oktober.

§ 18 . Kontroll

For alle driftsenheter med grovfôretende husdyr i driftsopplegget skal kommunen sørge for at oppmålingen av grovfôrbeholdningen om høsten blir kontrollert ved innsett av dyra om høsten.

Kommunen skal kontrollere at søknadens opplysninger over areal og dyretall samsvarer med tilsvarende tall i søknader om produksjonstilskudd i jordbruket.

Kommunen skal foreta feltkontroll på minst 10% av de driftsenhetene som det er meldt fra om avlingssvikt eller som det er sendt inn søknad fra.

§ 19 . Utbetaling

Fylkesmannen utbetaler endelig erstatning så snart alle avlingstall for gjennomsnittsår og skadeår er dokumentert.

Forskudd på erstatning kan utbetales med inntil 50% av antatt erstatning etter særskilt søknad, dersom brukeren av økonomiske grunner har behov for det. Forskuddet kan utbetales når antatt erstatning er minimum kr 10.000,-.

III. Tilskudd etter vinterskader på eng

§ 20 . Formål

Formålet med dette tilskuddet er å gi økonomisk støtte til brukere med betydelige vinterskader på enga. Tilskuddet er et økonomisk virkemiddel for å få ei avling av gras eller grønnfôr som kan høstes det samme året, slik at avlingssvikten blir redusert.

§ 21 . Definisjoner

I dette kapitlet menes med:

1. Vinterskader på eng

Vinterskader på eng er skader forårsaket av fysiske forhold (frost, isdekke, vanndekke, uttørking og oppfrysing) og/eller biotiske forhold (overvintringssopp).

§ 22 . Spesielle vilkår

1. Faglige krav

Det gis ikke tilskudd til normal fornying av enga om våren.

Når arealet er utbedret, skal det være pløyd, harvet, frest eller direktesådd og tilsådd med frø av eng- og/eller grønnfôrvekster.

Arealet må etter utbedringen kunne gi avling i skadeåret. Bruker må dokumentere at enga er utbedret.

Kulturtekniske tiltak mot is- og vannskader, Driftsmessige tiltak, Valg av riktig art og sort av engfrø.

Dersom forhold av denne karakter er årsak til eller medvirkende årsak til vinterskader på eng, kan søknaden avslås eller tilskuddet reduseres.

2. Melding om vinterskader

Av hensyn til at kommunen skal få anledning til å kontrollere vinterskadene, må melding i henhold til § 4 gis i god tid før utbedringen påbegynnes.

3. Tid for utføring

Utbedringen skal være utført så tidlig om våren at den gir avling i skadeåret. Utbedringen skal være utført innen 15. juni. Fylkesmannen kan dispensere fra denne datoen i strøk av landet der veksten kommer seinere i gang.

§ 23 . Tilskuddet

1. Tilskuddssats

Tilskuddssatsen fastsettes av Statens landbruksforvaltning i kroner pr. dekar.

2. Beregningsgrunnlag

Kostnadssummen er utbedret areal i dekar multiplisert med tilskuddssatsen.

3. Egenandel

Brukere i Finnmark og Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner) skal selv dekke en egenandel på 15% av kostnadene med utbedringen av driftsenhetens totale engareal. For resten av landet er tilsvarende egenandel 20%.

§ 24 . Innsending av søknader

Søknaden skal sendes til kommunen innen 15. juli i skadeåret.

Dokumentasjon for kjøpt såfrø skal være vedlagt søknaden. Dokumentasjonen kan ettersendes hvis fylkesmannen har dispensert fra utbedringsfristen 15. juni, men søknaden må foreligge innen 15. juli.

§ 25 . Kontroll

Kommunen skal foreta feltkontroll av alle meldte vinterskader på eng før utbedringen påbegynnes.

§ 26 . Utbetaling

Før fylkesmannen kan utbetale tilskuddet, må det foreligge attestasjon fra kommunen om at utbedringen er gjennomført, og dokumentasjon for kjøpt såfrø fra brukeren. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet i henhold til antall dekar vinterskadet eng som er dokumentert utbedret.

IV. Ikrafttredelse

§ 27 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. september 2001. Samtidig oppheves forskrift av 26. september 1997 nr. 1437 om katastrofeordningen i planteproduksjon.

§ 28 . Overgangsbestemmelser

Forskriften omfatter søknader etter forskrift om katastrofeordningen i planteproduksjon registrert ved Statens landbruksforvaltning fra og med 1. august 2001.