Forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften).

Kap. I. Innledende bestemmelser

§ 1 . Definisjoner

I denne forskriften betyr Brannskille av klasse A:

det er tiltrekkelig avstivet, det hindrer spredning av flammer og røyk i minst én time av normert brannprøve, det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen og temperaturen ikke på noe enkeltpunkt på ueksponert side stiger mer enn henholdsvis 140 °C og 180 °C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider: klasse A-60: 60 minutter, klasse A-30: 30 minutter, klasse A-15: 15 minutter, klasse A-0: 0 minutter, eventuelle isolasjonsmaterialer er brannprøvd ved en institusjon som er internasjonalt eller nasjonalt anerkjent på fagområdet.

Brannskille av klasse B:

det hindrer spredning av flammer og røyk i minst en halv time av normert brannprøve, det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen på ueksponert side ikke stiger mer enn 140 °C over den opprinnelige temperaturen. Temperaturen skal heller ikke på noe enkelt punkt stige mer enn 225 °C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider: klasse B-30: 30 minutter, klasse B-15: 15 minutter, klasse B-0: 0 minutter.

Brannskille av klasse H:

det er tiltrekkelig avstivet, det hindrer spredning av flammer og røyk i minst to timer av normert brannprøve, det er utformet slik at gjennomsnittstemperaturen og temperaturen ikke på noe enkeltpunkt på ueksponert side stiger mer enn henholdsvis 140 °C og 180 °C over den opprinnelige temperaturen innenfor følgende tider: klasse H-120: 120 minutter, klasse H-60: 60 minutter, klasse H-0: 0 minutter, eventuelle isolasjonsmaterialer er brannprøvd ved en institusjon som er internasjonalt eller nasjonalt anerkjent på fagområdet.

Bærende konstruksjoner:

De delene av innretningen som har som hovedoppgave å overføre belastninger.

Dimensjonerende last:

Karakteristisk last multiplisert med lastkoeffisienter.

Dimensjonerende ulykkeslast:

En ulykkeslast som innretningen eller en funksjon skal kunne motstå i et gitt tidsrom.

Dynamiske posisjoneringssystem (DP-system):

Et system der kraftforsyning, trustersystem og kontrollsystem er bygget sammen og kan opereres slik at en automatisk opprettholder en fast posisjon.

Enklere innretninger med overnattingsmulighet:

Innretninger som normalt er ubemannet, og som er utstyrt med nødkvarter.

Enklere innretninger uten overnattingsmulighet:

bare bemannes i forbindelse med vedlikehold, bare bemannes i dagslys og under forsvarlige værforhold slik at personellet kan forlate innretningen på en sikker måte etter endt arbeid, ikke inngår som en del av en integrert utbyggingsløsning eller utgjøre en fare for andre innretninger i området eller på annen måte virker inn på driften av andre innretninger på en uakseptabel måte.

Forankringssystem:

Forankringssystem av kjedelinjetype eller en kombinasjon av trustersystem og forankring av kjedelinjetype.

Funksjonslaster:

Laster som har sin årsak i fysisk eksistens, bruk og behandling av innretningen.

Høytrykk-og-høytemperatur-brønner (HTHT-brønner):

Brønner som har et forventet innstengningstrykk større enn 69 MPa (690 bar), eller en temperatur høyere enn 150 °C.

Løfteinnretning:

En sammenbygd enhet som brukes til heising og låring av last, med eller uten horisontal forflytting.

Løfteredskap:

Komponenter eller utstyr som brukes mellom løfteinnretningen og lasten eller på lasten for å gripe denne, og som ikke er en integrert del av løfteinnretningen.

Naturlaster:

Laster som forårsakes av naturforhold.

Permanent bemannede innretninger:

Innretninger som er kontinuerlig bemannet, eller som inngår som en del av en integrert utbyggingsløsning med broforbindelser.

Sikkerhetssystem:

Et system som realiserer én eller flere aktive sikkerhetsfunksjoner.

Sikkerhetsfunksjoner:

Fysiske tiltak som reduserer sannsynligheten for at en fare- og ulykkessituasjon oppstår, eller som begrenser konsekvensene ved en ulykke.

Rørledningssystemer:

Undervannsrørledninger og stigerør som transporterer hydrokarboner og andre medier, med tilhørende sikringssystemer, ventiler, sluser, korrosjonsbeskyttelsessystemer og annet utstyr.

Ulykkeslaster:

Laster som innretningen kan utsettes for ved uriktig bruk, teknisk svikt eller uønsket ytre påvirkning.

§ 2 . Anlegg og utstyr for bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy

Krav til innretninger i denne forskriften gjelder også for anlegg og utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.

Kap. II. Generelle bestemmelser

§ 3 . Valg av utbyggingsløsning

storulykkesrisiko, driftsformen, risiko for forurensning, den geografiske beliggenheten, lokasjonsbetingelsene, reservoaregenskapene, regularitetskravene, levetiden, eventuell senere fjerning, behov for utvikling av ny teknologi.

§ 4 . Utforming av innretninger

de kan motstå laster som nevnt i § 10 om laster, lastvirkninger og motstand, storulykkesrisikoen blir så lav som praktisk mulig, svikt i en komponent, i et system eller en enkelt feilhandling ikke gir uakseptable konsekvenser, hovedsikkerhetsfunksjonene som nevnt i § 6 om hovedsikkerhetsfunksjoner, opprettholdes, materialhåndtering og transport kan foregå effektivt og forsvarlig, jf. § 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst- og evakueringsveier, det legges til rette for et forsvarlig arbeidsmiljø, jf. kapittel III-II om utforming av arbeids- og oppholdsområder, operasjonelle forutsetninger og begrensninger ivaretas på en forsvarlig måte, det legges til rette for at helsemessige forhold ivaretas på en forsvarlig måte, det legges til rette for lavest mulig risiko for forurensning, det legges til rette for et forsvarlig vedlikehold.

Tiltak for å beskytte innretninger mot branner og eksplosjoner skal ha sin basis i en strategi.

Innretningens områder skal klassifiseres slik at utforming og plassering av områder og utstyr bidrar til å redusere risiko relatert til branner og eksplosjoner.

Områder der det oppholder seg personell, eller der utstyr av sikkerhetsmessig betydning er plassert, skal ikke kunne treffes av bølger med en årlig sannsynlighet større enn 1x10 -2 .

§ 5 . Utforming av enklere innretninger uten overnattingsmulighet

Enklere innretninger uten overnattingsmulighet skal utformes slik at kravene til akseptabel risiko ivaretas, jf. styringsforskriften § 6 om akseptkriterier for storulykkesrisiko og miljørisiko. Det skal også legges til rette for et forsvarlig arbeidsmiljø og tilfredsstillende hygieniske forhold under opphold på innretningen.

Der denne forskriften beskriver spesifikke løsninger, kan det for slike innretninger velges enklere løsninger enn det som er angitt, dersom det gjennom særskilte vurderinger kan vises at dette er forsvarlig.

Tilsvarende kan det vurderes enklere løsninger enn de som er anbefalt i kommentarene til de enkelte bestemmelsene i denne forskriften.

§ 6 . Hovedsikkerhetsfunksjoner

Hovedsikkerhetsfunksjonene skal defineres på en entydig måte for hver enkelt innretning slik at sikkerheten for personell ivaretas og forurensning begrenses.

hindring av eskalering av ulykkessituasjoner slik at personell som er utenfor den umiddelbare nærheten av ulykkesstedet, ikke skades, opprettholdelse av hovedbæreevnen i bærende konstruksjoner inntil innretningen er evakuert, beskyttelse av rom som er av betydning for bekjempelse av ulykkeshendelser slik at de er operative inntil innretningen er evakuert, jf. § 29 om brannskiller, beskyttelse av innretningens sikre områder slik at disse er intakt inntil innretningen er evakuert, opprettholdelse av minst én evakueringsvei fra ethvert område der personell kan oppholde seg inntil evakuering til innretningens sikre områder og redning av personell er gjennomført.

§ 7 . Sikkerhetsfunksjoner

oppdage unormale tilstander, hindre at unormale tilstander utvikler seg til fare- og ulykkessituasjoner, begrense skadene ved ulykker.

Det skal fastsettes krav til ytelsen for sikkerhetsfunksjoner.

Status for sikkerhetsfunksjoner skal være tilgjengelig i det sentrale kontrollrommet.

Kap. III. Gjennomgående bestemmelser

III-I. Gjennomgående felleskrav

§ 8 . Kvalifisering og bruk av ny teknologi og nye metoder

Der petroleumsvirksomheten medfører bruk av ny teknologi eller nye metoder, skal det utarbeides kriterier for utvikling, prøving og bruk slik at kravene til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Kriteriene skal være representative for de aktuelle bruksforholdene, og teknologien eller metodene skal være tilpasset allerede aksepterte løsninger.

Kvalifiseringen eller prøvingen skal demonstrere at gjeldende krav kan oppfylles ved bruk av den aktuelle nye teknologien eller metodene.

§ 9 . Anlegg, systemer og utstyr

muligheten for menneskelige feilhandlinger begrenses, de eller det kan opereres, prøves og vedlikeholdes uten fare for personellet og med lavest mulig risiko for forurensning, de eller det er egnet for bruk og i stand til å motstå de lastene de eller det kan bli utsatt for under drift.

Anlegg, systemer og utstyr skal være merket slik at det legges til rette for en sikker drift og et forsvarlig vedlikehold.

Arbeidsutstyr som omfattes av § 2 og § 4 i forskrift av 26. juni 1998 nr. 608 om bruk av arbeidsutstyr, sist endret 14. desember 2000 nr. 1421, skal utformes i samsvar med bestemmelsene i den forskriften kapittel IV, V og VI.

§ 10 . Laster, lastvirkninger og motstand

Lastene som kan virke på innretninger eller deler av innretninger, skal fastsettes. Ulykkeslaster og naturlaster med en årlig sannsynlighet større enn eller lik 1x10 -4 , skal ikke medføre tap av en hovedsikkerhetsfunksjon, jf. § 6 om hovedsikkerhetsfunksjoner.

Ved fastsettelse av laster skal det tas hensyn til virkningene av innsynking av havbunnen over eller i tilknytning til reservoaret.

Funksjons- og naturlaster skal kombineres på den mest ufordelaktige måten.

Innretninger eller deler av innretninger skal kunne motstå de dimensjonerende lastene og sannsynlige kombinasjoner av disse lastene til enhver tid.

§ 11 . Materialer

kravene til laster som nevnt i § 10 om laster, lastvirkninger og motstand, framstillings-, sammenføynings- og byggeprosesser, eventuell bruk av materialbeskyttelse, branntekniske egenskaper, sannsynlige endringer i driftsforhold, muligheten for reduksjon av framtidig kjemikaliebruk og forurensning, muligheten for reduksjon, gjenbruk og gjenvinning av avfall, arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø, eventuell framtidig fjerning.

§ 12 . Materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier

Innretninger og transportveier skal utformes slik at materialhåndtering og personelltrafikk kan foregå på en effektiv og forsvarlig måte. Materialhåndtering skal i størst mulig grad skje ved hjelp av mekaniske systemer og tekniske hjelpemidler.

Der atkomst mellom ulike nivåer brukes daglig, skal det være trapp eller rampe.

Evakueringsveier skal utformes slik at all evakuering kan foregå på en enkel, hurtig og trygg måte. Fra områder med alminnelig ferdsel skal det være minst to evakueringsveier.

§ 13 . Ventilasjon og inneklima

Ventilasjonen i inne- og uteområder skal dekke behovet for luftveksling og gi akseptabel luftkvalitet. Ventilasjonen skal også arrangeres slik at røyk fra branner kan kontrolleres, og slik at brennbare gasser ikke kan trenge inn i innelukkede uklassifiserte områder.

Inneklimaet skal være tilpasset det enkelte rommet med hensyn til luftbehov, trekk, fuktighet og temperatur. Inneluften skal være fri for helseskadelig forurensning.

§ 14 . Kjemikalier og kjemisk påvirkning

Det skal velges tekniske løsninger som hindrer skadelig kjemisk påvirkning på mennesker og miljø, og som reduserer behovet for bruk av kjemikalier.

helse og sikkerhet for personell, korrosjon og andre former for nedbryting av materialer, brann- og eksplosjonsfare, risiko for forurensning.

§ 15 . Plassering og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlige varer

Området for oppbevaring av brann- og eksplosjonsfarlige varer skal utformes slik at konsekvensene ved brann og eksplosjon blir minst mulig.

Det skal legges til rette for at eksplosive varer på en hurtig og enkel måte kan håndteres og fjernes ved en fare- og ulykkessituasjon.

Eksplosiver skal være sikret mot utilsiktet avfyring under lagring og bruk.

§ 16 . Instrumentering for overvåking og registrering

Innretninger skal utstyres med nødvendig instrumentering for overvåking og registrering av tilstander og parametere som kan ha betydning for å verifisere resultatene fra analyser og beregninger samt parametere som er av betydning for innretningens integritet.

Innretninger skal i tillegg utstyres med instrumentering for registrering av data om naturforhold som kan ha betydning for petroleumsvirksomheten.

Den første innretningen av en ny type skal instrumenteres for å samle inn data for å verifisere beregningene. Faste referanseelektroder skal installeres på den første innretningen i områder der korrosjonsforholdene avviker fra områder som en har erfaring med.

§ 17 . Systemer for intern og ekstern kommunikasjon

generell alarm i form av avbrutte lydsignaler og gult blinkende lys, forbered evakuering i form av uavbrutte lydsignaler og gult blinkende lys.

Det skal være etablert minst to uavhengige varslingsveier til land, fortrinnsvis ved hjelp av faste samband.

§ 18 . Kommunikasjonsutstyr

Utstyr for ekstern kommunikasjon skal velges ut fra operasjonelle behov, type aktivitet og definerte fare- og ulykkessituasjoner, jf. styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser.

Kommunikasjonsutstyr og tilhørende kraftforsyning skal utformes og beskyttes slik at funksjonen opprettholdes ved fare- og ulykkessituasjoner.

III-II. Utforming av arbeids- og oppholdsområder

§ 19 . Ergonomisk utforming

Arbeidsområder og arbeidsutstyr skal utformes og plasseres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser eller arbeidsintensitet og liknende som kan medføre skade eller sykdom.

Arbeidsplasser og arbeidsutstyr skal også utformes og plasseres slik at faren for feilhandlinger som kan ha betydning for sikkerheten reduseres.

Arbeidsplasser skal være lagt til rette for individuelle arbeidsstillinger.

Ved utføring av arbeidsoperasjoner fra sin normale betjeningsplass og med en god arbeidsstilling skal arbeidstakere ha sikt til å kunne forvisse seg om at arbeidet kan utføres sikkert.

§ 20 . Menneske-maskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon

Skjermbasert utstyr og annet teknisk utstyr for å overvåke, kontrollere og styre maskiner, anlegg eller produksjonsprosesser, skal utformes slik at faren for feilhandlinger som kan ha betydning for sikkerheten reduseres.

Informasjonsgivere og betjeningsinnretninger skal utformes, plasseres og grupperes, slik at det enkelt og hurtig kan mottas nødvendig informasjon og utføres nødvendige aksjoner. Informasjonen som presenteres, skal være korrekt og lett forståelig.

Ved hendelser, avvik eller feil i systemer som har betydning for sikkerheten skal det gis alarmer som skiller seg klart ut fra annen informasjon. Alarmene skal gis slik at de kan oppfattes og behandles på den tiden som kreves for sikker betjening av utstyr, anlegg og prosesser.

§ 21 . Utendørs arbeidsområder

Utendørs arbeidsområder skal ha tilstrekkelig værbeskyttelse slik at faren for helseplager og feilhandlinger reduseres.

Værbeskyttelse i utendørsområder skal være tilpasset forventede oppholdstider, arbeidets omfang og karakter, representative værforhold og risikoforhold.

§ 22 . Støy og akustikk

Innretninger skal utformes slik at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy. Med hørselskadelig støy menes en daglig støydose som i løpet av et arbeidsskift overskrider et tolvtimers normert ekvivalentnivå på Lekv = 83 dB(A), eller en øyeblikksverdi på Lpeak = 130 dB(C).

Det skal settes krav til støy og akustikk i de enkelte områdene ut fra planlagt bemanning og de funksjonene som skal ivaretas i områdene. Støynivå og akustikk skal ikke være til hinder for kommunikasjon som har betydning for sikkerheten. Støynivå i lugarer, pauserom og oppholdsrom skal reduseres mest mulig for å bidra til nødvendig restitusjon og hvile.

§ 23 . Vibrasjoner

Innretninger skal utformes slik at vibrasjoner ikke er til skade for personell som oppholder seg på innretningen, eller gjør det vanskelig for personellet å ivareta viktige arbeidsoppgaver.

§ 24 . Belysning

Belysningen skal være slik at arbeidsmiljø og sikkerhet ivaretas ved arbeid, ferdsel og restitusjon.

Det skal om mulig sørges for dagslys i og utsyn fra arbeidsrom og oppholdsrom.

§ 25 . Stråling

Innretninger skal utformes slik at eksponering for stråling begrenses.

Det skal primært legges til rette for tekniske løsninger som reduserer behovet for å bruke radioaktive stoffer. Der radioaktive stoffer likevel må brukes, skal det legges til rette for sikker transport, håndtering og lagring av stoffene.

§ 26 . Utstyr for personellbefordring

Innretninger skal ha utstyr for personellbefordring som ivaretar sikkerheten for personell som utfører aktiviteter over normal arbeidshøyde.

Personellvinsjer og arbeidsvinsjer som skal brukes til personellbefordring, skal ha spoleanordning og sikkerhetsanordning mot utrusning og fritt fall.

§ 27 . Sikkerhetsskilting

Dersom det ved tekniske tiltak eller annen tilrettelegging ikke kan unngås at arbeidstakere utsettes for risiko for ulykker eller helseskader, skal det settes opp sikkerhetsskilt.

Sikkerhetsskilt skal settes opp ved inngangen til rom og ved soner eller utstyr der arbeidstakere kan bli utsatt for risiko for ulykker eller helseskade.

Bekjempelses-, rednings- og evakueringsutstyr, samt veien til dette utstyret, skal også merkes med slike skilt.

Sikkerhetsskilting som omfattes av forskrift av 6. oktober 1994 nr. 972 om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen, skal være utformet i samsvar med bestemmelser i den forskriften.

III-III. Fysiske barrierer

§ 28 . Passiv brannbeskyttelse

Der det brukes passiv brannbeskyttelse, skal denne utformes slik at den gir aktuelle konstruksjoner og utstyr tilstrekkelig brannmotstand med hensyn til bæreevne, integritet og isolasjonsevne under en dimensjonerende brann.

Ved utforming av passiv brannbeskyttelse skal det ikke tas hensyn til kjøleeffekten fra brannbekjempelsesutstyr.

§ 29 . Brannskiller

Hovedområdene på innretninger skal atskilles med brannskiller som kan motstå de dimensjonerende brann- og eksplosjonslastene og minst oppfylle brannklasse H-0.

Rom som har viktige funksjoner og viktig utstyr, samt rom med høy brannrisiko skal være atskilt fra omgivelsene med brannskiller.

Brannskillene skal utformes for å motstå dimensjonerende brann- og eksplosjonslaster slik at hovedsikkerhetsfunksjoner opprettholdes i tilstrekkelig tid, men alltid minst én time. Gjennomføringer skal ikke svekke brannskillene. Dører i brannskiller skal være selvlukkende.

§ 30 . Brannskiller i boligkvarter

H-60 for yttervegger som vender mot et prosess- eller boreområde og kan eksponeres for brann fra disse, A-60 for øvrige yttervegger, A-0 for yttervegger på boligkvarteret som er plassert på en egen innretning i sikker avstand fra produksjons- eller boreinnretninger, og for yttervegger på nødkvarteret på enklere innretninger med overnattingsmulighet, dersom dette kvarteret er atskilt fra produksjons- eller brønnhodeområdet med et hovedbrannskille som minst oppfyller brannklasse H-0.

Den innvendig utformingen av boligkvarteret skal være slik at den begrenser brannspredning.

§ 31 . Brann- og gassdeteksjonssystem

Innretninger skal ha et brann- og gassdeteksjonssystem som sikrer hurtig og pålitelig deteksjon av branntilløp, branner og gasslekkasjer. Systemet skal kunne utføre tiltenkte funksjoner uavhengig av andre systemer.

Ved brann- eller gassdeteksjon skal automatiske aksjoner begrense konsekvensene av brannen eller gasslekkasjen. Plassering av detektorer skal baseres på aktuelle scenarier, simuleringer og tester.

§ 32 . Nødavstengningssystem

Innretninger skal ha et nødavstengningssystem som kan hindre utvikling av fare- og ulykkessituasjoner og begrense konsekvensene av ulykker, jf. § 7 om sikkerhetsfunksjoner. Systemet skal kunne utføre tiltenkte funksjoner uavhengig av andre systemer.

Nødavstengningssystemet skal utformes slik at det går til eller forblir i en sikker tilstand dersom det oppstår en feil som kan hindre systemet i å virke. Nødavstengningssystemet skal ha en enkel og entydig kommandostruktur. Systemet skal kunne utløses manuelt fra utløsningsstasjoner som er plassert på strategiske steder på innretningen.

Det skal installeres nødavstengningsventiler som kan stanse hydrokarbon- og kjemikaliestrømmer til og fra innretningen, og som isolerer brannområdene på innretningen.

Det skal være en lett tilgjengelig matrise i det sentrale kontrollrommet, og matrisen skal inneholde de funksjonene som skal til for å hindre utvikling av fare- og ulykkessituasjoner, og begrense konsekvensene av ulykker. Funksjonene skal utformes fysisk og funksjonelt forskjellig fra de programmerte funksjonene.

§ 33 . Prosessikringssystem

Innretninger som er utstyrt med eller er knyttet til prosessanlegg, skal ha et prosessikringssystem. Systemet skal kunne utføre tiltenkte funksjoner uavhengig av andre systemer.

Prosessikringssystemet skal utformes slik at det går til eller forblir i en sikker tilstand dersom det oppstår en feil som kan hindre systemet i å virke.

Prosessikringen skal utformes med to uavhengige sikringsnivåer for beskyttelse av utstyr.

§ 34 . Gassutslippsystem

Innretninger som er utstyrt med eller er knyttet til prosessanlegg, skal ha et gassutslippsystem. Systemet skal hindre eskalering av fare- og ulykkessituasjoner ved hurtig å redusere trykket i utstyret, og det skal utformes slik at gassutslipp ikke medfører skade på personell eller utstyr.

Trykkavlastningen skal kunne utløses manuelt fra det sentrale kontrollrommet.

Væskeutskillere som er installert i gassutslippssystemet, skal sikres mot overfylling.

§ 35 . Brannvannsforsyning

Alle innretninger med overnattingsmuligheter skal ha tilstrekkelig brannvannsforsyning til å bekjempe branner og om nødvendig dempe gasseksplosjoner.

Permanent bemannede innretninger skal ha brannvannsforsyning fra brannpumper eller annen uavhengig forsyning slik at det til enhver tid er tilstrekkelig kapasitet selv om deler av forsyningen er ute av drift. Enklere innretninger med overnattingsmulighet skal ha brannvannsforsyning fra brannpumpe eller annen tilsvarende pålitelig forsyning. Enklere innretninger uten overnattingsmulighet skal ha nødvendig brannvannsforsyning slik at personellet kan beskyttes mot branner som kan oppstå når innretningen er bemannet.

Brannvannsystemet skal utformes slik at trykkslag ikke setter systemet eller deler av dette ut av drift.

På innretninger der brannvann forsynes fra brannpumper, skal pumpene starte automatisk ved trykkfall i hovedbrannledningen og ved bekreftet branndeteksjon. Brannpumper skal i tillegg kunne startes manuelt fra det sentrale kontrollrommet og ved drivenheten. Drivenheter for brannpumper skal være utstyrt med to uavhengige startarrangement. Automatiske utkoplingsfunksjoner skal være færrest mulig.

Brannledninger skal utformes og plasseres slik at tilstrekkelig tilførsel av brannvann sikres til ethvert område på innretningen.

§ 36 . Fastmonterte anlegg for brannbekjempelse

Fastmonterte anlegg for brannbekjempelse skal installeres i eksplosjonsfarlige områder og i områder med stor brannrisiko. Anleggene skal i tillegg dekke utstyr som inneholder større mengder hydrokarboner. Anleggene skal utformes slik at brannbekjempelse til enhver tid kan foregå hurtig og effektivt.

Anleggene skal utløse automatisk ved signal fra branndeteksjonssystemet. Ved gassdeteksjon skal anleggene utløse automatisk dersom det kan medføre lavere eksplosjonstrykk.

I områder der gass brukes som slokkemedium, skal det installeres varslingssystemer som varsler når gass blir utløst.

Manuell utløsning av anlegg for brannbekjempelse skal utløse den generelle alarmen på innretningen.

§ 37 . Nødkraft og nødbelysning

Innretninger skal ha et pålitelig, robust og enkelt nødkraftsystem som sikrer tilstrekkelig krafttilførsel til utstyr og systemer som skal fungere dersom hovedkraften faller ut.

Ved overgang fra hovedkraft til nødkraft skal det sikres at avbrudd ikke medfører driftsproblemer for nødkraftforbrukerne.

Nødkraftsystemet skal ha færrest mulig automatiske utkoplingsfunksjoner for å sikre kontinuerlig drift.

Innretninger skal være utstyrt med nødbelysning som sikrer nødvendig belysning på innretningen dersom hovedbelysningen faller ut.

§ 38 . Ballastsystem

Flytende innretninger skal være utstyrt med et system som kan ballastere enhver ballasttank under normale operasjonsforhold.

Ved utilsiktet fylling av ethvert rom mot sjø skal det fortsatt være mulig å ballastere.

Ballastsystemer skal være i samsvar med Sjøfartsdirektoratets forskrift av 20. desember 1991 nr. 879 om ballastsystemer på flyttbare innretninger § 2 og § 7 til og med § 22.

§ 39 . Åpne dreneringsanlegg

Innretninger skal være utstyrt med åpne dreneringsanlegg som kan samle og lede bort olje og kjemikalier slik at risikoen for brann, skade på personell og forurensning reduseres.

Anlegget skal utformes slik at eventuelle utslipp av olje og kjemikalier gir minst mulig forurensning av det marine miljøet og slik at kravene i aktivitetsforskriften kapittel X-II oppfylles.

III-IV. Beredskap

§ 40 . Utstyr for redning av personell

Innretninger skal til enhver tid disponere utstyr for rask og skånsom redning av personell som faller i sjøen. Dette utstyret skal ikke utsette redningsmannskapet eller personellet som skal reddes for uakseptabel risiko.

Dykkeranlegg skal til enhver tid disponere utstyr slik at personell i dykkerklokker, undervannskamre og undervannsfarkoster kan reddes i en nødssituasjon.

§ 41 . Materiell for aksjon mot akutt forurensning

Materiell for aksjon mot akutt forurensning skal oppfylle krav som framkommer av analysene som nevnt i styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser og § 16 om miljørettede risiko- og beredskapsanalyser.

Innretninger skal til enhver tid ha tilgang til materiell som effektivt kan settes inn i aksjon mot akutt forurensning, jf. rammeforskriften kapittel III om prinsipper for helse, miljø og sikkerhet.

Materiellet skal være utprøvd under realistiske forhold med hensyn til funksjonalitet, operativitet og oppsamlingseffektivitet. Materiellet skal tilpasses forurensningens fysiske og kjemiske egenskaper og operative forhold på havet, kysten og stranden.

Vær-, vind- og strømrelaterte effektivitetstall skal fastsettes for ulike typer materiell på grunnlag av dokumenterte og relevante kapasitetstall.

§ 42 . Beredskapsfartøy

Behovet for beredskapsfartøy og krav til fartøyenes beredskapsfunksjoner skal gå fram av analysene som nevnt i styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser.

Beredskapsfartøy som inngår i ledelse og utføring av aksjoner mot akutt forurensning, skal utformes slik at de kan ivareta sine funksjoner på havet, nær kysten og i strandsonen.

§ 43 . Evakueringsmidler

Personell på innretninger skal kunne evakueres raskt og effektivt til et sikkert område under alle værforhold, jf. aktivitetsforskriftens § 68 om håndtering av fare- og ulykkessituasjoner bokstav d.

Valg av evakueringsmidler, plassering og beskyttelse av dem skal baseres på de definerte fare- og ulykkessituasjonene, jf. aktivitetsforskriftens § 64 om beredskapsetablering.

Som evakueringsmidler for evakuering til sjøen skal det brukes fritt-fall-livbåter, supplert med redningsstrømper og tilhørende redningsflåter.

Det kan foretas særskilte vurderinger av behov for og valg av utstyr for hyperbar evakuering. Hyperbare livbåter skal utformes slik at de kan slepes og løftes ut av vannet under de værforholdene det er aktuelt å bruke slike livbåter.

§ 44 . Redningsdrakter og redningsvester med mer

Personlige redningsdrakter skal kunne oppbevares i lugarene. I tillegg skal det plasseres et antall redningsdrakter og redningsvester lett tilgjengelig på innretningen, basert på resultatene fra beredskapsanalysen som nevnt i styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser.

Redningsdraktene og redningsvestene skal kunne oppbevares slik at kvaliteten ikke forringes.

Livbøyer skal plasseres lett tilgjengelig på innretningen.

§ 45 . Manuelt brannbekjempelses- og brannmannsutstyr

Innretninger skal være utstyrt med tilstrekkelig manuelt brannbekjempelses- og brannmannsutstyr for effektivt å bekjempe branntilløp og hindre eskalering.

III-V. Elektriske anlegg

§ 46 . Elektriske anlegg

elektriske støt under normal bruk, elektriske støt ved feil, termiske virkninger, overstrøm, feilstrømmer, overspenning, underspenning, variasjoner i spenning og frekvens, avbrudd i kraftforsyningen, antennelse av eksplosiv gassatmosfære, elektromagnetiske forstyrrelser.

Kap. IV. Særskilte tilleggsbestemmelser

IV-I. Bore- og brønnsystemer

§ 47 . Brønnbarrierer

Brønnbarrierer skal utformes slik at utilsiktet innstrømning, krysstrømning til grunne formasjonslag og utstrømning til det ytre miljøet hindres, og slik at de ikke hindrer vanlige brønnaktiviteter.

Ved forlating av en brønn skal barrierene utformes slik at de ivaretar brønnintegriteten for den lengste tiden brønnen forventes forlatt, blant annet slik at det ikke oppstår utstrømning eller lekkasjer til det ytre miljøet.

Brønnbarrierene skal utformes slik at ytelsen kan verifiseres.

§ 48 . Brønnkontrollutstyr

Brønnkontrollutstyr skal utformes og skal kunne aktiveres slik at det ivaretar både barriereintegritet og brønnkontroll. For boring av topphullseksjoner gjennom stigerør eller lederør skal det installeres utstyr med kapasitet til å lede grunn gass og formasjonsvæsker bort fra innretningen inntil personellet er evakuert.

Flytende innretninger skal ha et alternativt aktiveringssystem for håndtering av kritiske funksjoner på utblåsingssikringen til bruk ved eventuell evakuering.

Akkumulatorkapasiteten for brønnkontrollutstyret skal kunne stenge, åpne og stenge samtlige utblåsingssikringsventiler i brønnløpet og deretter ha tilgjengelig reservekapasitet. Flytende innretninger skal ha tilleggskapasitet til å kople fra stigerørspakken etter at skjærventilen har kuttet arbeidsstrengen.

Trykkontrollutstyret som brukes ved brønnintervensjoner, skal ha fjernopererte ventiler med mekaniske låseanordninger i stengt posisjon. Brønnintervensjonsutstyr skal ha en fjernoperert kutteventil med blindtetning så nær ventiltreet som mulig.

§ 49 . Kompensator- og frakoplingssystemer

Kompensatorsystemer skal utformes slik at uønsket låsing ikke kan oppstå i kritiske arbeidsoperasjoner eller ved fare- og ulykkessituasjoner.

Flytende innretninger skal være utstyrt med et frakoplingssystem som sikrer brønnen og frigjør stigerøret før kritisk vinkel inntreffer.

§ 50 . Borevæskeanlegg

Borevæskeanlegget skal utformes slik at det blander, lagrer, sirkulerer og renser tilstrekkelig volum av borevæske med nødvendige egenskaper for å ivareta borevæskens bore- og barrierefunksjoner.

Høytrykksdelen av borevæskeanlegget med tilhørende systemer skal i tillegg ha kapasitet og arbeidstrykk til å kunne kontrollere brønntrykket til enhver tid.

§ 51 . Sementeringsanlegg

Sementeringsanlegget skal utformes slik at det blander, lagrer og leverer mest mulig nøyaktig volum av sement med nødvendige egenskaper for å ivareta forsvarlig forankring og barriereintegritet. Anlegget skal utformes slik at rester av både ublandede kjemikalier og ferdigblandet sement blir håndtert i henhold til forurensningslovens prinsipper.

Høytrykksdelen av sementeringsanlegget med tilhørende systemer skal i tillegg ha kapasitet og arbeidstrykk for trykkprøving av brønnen og brønnutstyret.

Dersom sementeringsanlegget med tilhørende systemer skal fungere som erstatningsanlegg for borevæskeanlegget, skal det ha kapasitet og arbeidstrykk til å kunne kontrollere brønntrykket til enhver tid.

§ 52 . Foringsrør og forankring av brønner

Foringsrør og forankring skal være slik at brønnintegriteten sikres og barrierefunksjonene ivaretas i brønnens levetid.

Ved plugging av brønner skal foringsrørene kunne kuttes uten å skade omgivelsene.

§ 53 . Utstyr for komplettering og kontrollert brønnstrømning

Utstyr for komplettering skal være lagt til rette for kontrollert innstrømning, brønnintervensjon, erstatningsbrønnbarriereelementer og tilbakepluggingsaktiviteter.

Kompletteringsstrenger skal være utstyrt med brønnsikringsventiler. Dersom produksjonsringrommet brukes til gassinjeksjon, skal også dette være utstyrt med brønnsikringsventil for å legge til rette for prøving av ringromsbarrieren. Produksjonspakninger i kompletteringsstrenger skal være satt i trykkprøvde forings- eller forlengelsesrør.

Ved kontrollert brønnstrømning skal utstyret på overflaten og i brønnen være tilpasset brønnens parametere. Utstyr for avbrenning av brønnstrømmen skal utformes og dimensjoneres slik at uforbrente komponenter ikke fører til forurensning av det marine miljøet.

Det skal til enhver tid være mulig å kontrollere brønntrykket gjennom arbeidsstrengen. Brønnstrømningen skal kunne kontrolleres gjennom strupemanifolden.

§ 54 . Ventiltre

Ventiltrær skal utformes slik at forsvarlig utvinning, reentring, brønnintervensjon og brønnkontroll kan utføres.

Ventiltreet skal ha minst to hovedventiler, og minst én av dem skal være automatisk.

§ 55 . Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger

på lagerplassen, mellom lagerplassen og arbeidsdekk eller boredekk, på arbeidsdekk eller boredekk, i boretårnet.

Kravet til slik fjernoperering av rør og arbeidsstrenger gjelder også for lettvektsrigger og trykkrørsenheter. For trykkrørsenheter vil kravet gjøres gjeldende i den grad utstyr som er tilpasset slike enheter, er utviklet og utprøvd.

IV-II. Produksjonsanlegg

§ 56 . Produksjonsanlegg

Produksjonsanlegg skal utformes slik at kjemikalie- og energibruk reduseres, og slik at det ytre miljøet forurenses minst mulig.

Produksjonsanlegg skal ha et kontrollsystem som gir en stabil regulering av anlegget.

Anlegg for rensing av produsert vann skal utformes slik at oljeinnholdet i hver utslippsstrøm er lavest mulig, jf. aktivitetsforskriften § 55 om utslipp av oljeholdig vann. Utslippspunktet for produsert vann skal plasseres slik at utslippene gir minst mulig skade på det marine miljøet.

Dersom det er fare for antennelse, skal beholdere i anlegget utformes slik at luft ikke kan trenge inn.

Produksjonsanlegg omfatter også produksjonsanlegg som er plassert under vann.

IV-III. Hovedbærekonstruksjoner og rørledningssystemer

§ 57 . Hovedbærekonstruksjoner

Hovedbærekonstruksjoner skal utformes slik at feil i enkeltkomponenter eller vanninntrengning gjennom yttervegger mot sjø ikke kan gi uakseptable konsekvenser.

§ 58 . Rørledningssystemer

Rørledningssystemene skal utformes slik at innvendig vedlikehold kan utføres.

Sluser for avsending og mottak av rense- og inspeksjonsverktøy skal utformes slik at de ikke kan åpnes under trykk.

For fleksible rørledningssystemer og rørledningssystemer av annet materiale enn stål skal det fastsettes utnyttelsesfaktorer og eventuelle last- og materialfaktorer slik at sikkerhetsnivået for slike systemer ikke er lavere enn for stålrørledninger og stålstigerør.

IV-IV. Boligkvarter

§ 59 . Boligkvarter

Boligkvarterets innredning og kapasitet skal sikre et forsvarlig bomiljø og være tilpasset de ulike funksjonene som skal ivaretas, og det forventede personellbehovet i de ulike fasene av petroleumsvirksomheten.

Boligkvarteret skal være lagt til rette for å opprettholde en forsvarlig hygienisk standard.

Nødkvarter på enklere innretninger med overnattingsmulighet skal være tilpasset det største personellbehovet. Det stilles samme krav til enklere innretninger med overnattingsmulighet som til boligkvarter når det gjelder sikkerhet og hygienisk standard.

§ 60 . Helseavdeling

Permanent bemannede innretninger skal ha helseavdeling. Helseavdelingen skal være slik at helsepersonellet kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Det skal være utstyr på innretningen slik at det kan gis forsvarlig førstehjelp og medisinsk behandling på innretningen og under transport.

Fra helseavdelingen skal det være mulig å ha telefonkontakt med lege i land. Det skal være lagt til rette for intern kommunikasjon mellom helseavdelingen og det bemannede kontrollrommet. Kommunikasjonsteknisk utstyr skal være sikret mot strømbrudd.

For å opprettholde livsviktige funksjoner ved strømbrudd skal helseavdelingen ha tilfredsstillende arbeidslys og minst to strømuttak for nødkraft, jf. § 37 om nødkraft og nødbelysning.

På enklere innretninger med overnattingsmulighet skal det være areal og utstyr til å dekke behovet for førstehjelp.

§ 61 . Nødhospital

Permanent bemannede innretninger skal ha nødhospital i tillegg til helseavdeling.

Behandlingskapasiteten skal være i henhold til de definerte fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser.

Nødhospitalet skal være utstyrt slik at det kan gis forsvarlig førstehjelp og medisinsk behandling.

§ 62 . Næringsmiddel- og drikkevannsforsyning

For vannforsyningsanlegg i petroleumsvirksomheten gjelder bestemmelsene i forskrift gitt av Sosial- og helsedepartementet.

Innretninger, derunder drikkevannsanlegg, skal utformes slik at kravene som nevnt i aktivitetsforskriften § 11 om næringsmidler og drikkevann og Sosial- og helsedepartementets forskrift om vannforsyning og drikkevann oppfylles. Innretninger skal ha nødvendig utstyr for kontroll av næringsmidler og drikkevann.

IV-V. Maritime anlegg

§ 63 . Stabilitet

Flytende innretninger skal være i samsvar med kravene i Sjøfartsdirektoratet forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger § 8 til og med § 51.

Det skal være vektkontrollsystemer på flytende innretninger, som sikrer at vekt, vektfordeling og tyngdepunkt er innenfor prosjekteringsforutsetningene. Utstyr og konstruksjonsdeler skal være sikret mot forskyvninger som kan påvirke stabiliteten.

§ 64 . Forankring, fortøyning og posisjonering

Flytende innretninger skal ha systemer for å kunne holde posisjonen til enhver tid og eventuelt kunne fjerne seg fra posisjonen i en fare- og ulykkessituasjon.

Forankringssystemet skal være i samsvar med kravene i Sjøfartsdirektoratets forskrift av 4. september 1987 nr. 857 om ankrings-/posisjoneringssystemer på flyttbare innretninger § 6 og § 7. Vertikallaster som nevnt i den forskriften § 6 nr. 5.8, kan aksepteres for noen typer ankre som pæle-, plate- eller sugeankre. Kravet om hurtigutløsning av forankringssystemet som nevnt i den forskriften § 6 nr. 3.1, gjelder bare dersom stigerøret blir utløst samtidig.

Forankringssystemet for innretninger med produksjonsanlegg og innretninger som ligger inntil annen innretning, skal også være i samsvar med kravene i Sjøfartsdirektoratets forskrift av 10. februar 1994 nr. 123 for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr § 16. På slike innretninger skal det ikke tas fordel av aktiv operasjon av ankervinsjer i beregningene av forankringssystemet.

Fortøyningsarrangementet skal være i samsvar med kravene i Sjøfartsdirektoratets forskrift av 10. februar 1994 nr. 123 for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr § 35.

Ved trusterassistert ankring skal svikt som følge av enkeltfeil i trustersystemet, ikke medføre overbelastning av forankringssystemet.

Dynamiske posisjoneringssystemer skal utformes slik at posisjonen kan opprettholdes ved definerte feil og skader i systemet og ved ulykkeshendelser. Komponenter og utstyr skal utformes slik at det totale systemet oppfyller kravene til en bestemt utstyrsklasse, jf. aktivitetsforskriften § 81 om posisjonering.

§ 65 . Dreieskive (turret)

Dreieskiver skal utformes slik at de er i samsvar med kravene i Sjøfartsdirektoratets forskrift av 10. februar 1994 nr. 123 for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr § 15 nr. 1 til og med 4.

IV-VI. Dykkeranlegg

§ 66 . Anlegg og utstyr for bemannede undervannsoperasjoner

Dykkerklokker skal ha et innvendig volum på minst 4,5 m 3 . Dersom dykkerklokken er beregnet for flere enn to dykkere, skal det for hver ekstra dykker være et innvendig tilleggsvolum på 1,5 m 3 .

Kammerkompleks for metningsdykking skal ha en innvendig høyde på minst 200 cm målt over dørken midt i kammeret. Det skal være et innvendig volum på minst 4 m 3 for hver person.

Navlestrengen til undervannskamre skal kunne frakoples på en kontrollert måte dersom støttefartøyet mister sin posisjon. I tillegg skal strengen lett kunne finnes igjen slik at nødvendige forsyninger til undervannskammeret kan reetableres.

IV-VII. Andre tilleggsbestemmelser

§ 67 . Laste- og losseanlegg

Laste- og losseanlegg for olje og kjemikalier skal utformes slik at risikoen for forurensning av det ytre miljøet er akseptabel, jf. styringsforskriften § 6 om akseptkriterier for storulykkesrisiko og miljørisiko.

§ 68 . Avfall

Innretninger skal utformes slik at avfall kan samles, oppbevares og behandles på en helsemessig og miljømessig forsvarlig måte som nevnt i aktivitetsforskriften § 63 om avfall.

§ 69 . Avgasskanaler

Avgasskanaler for forbrenningsprodukter skal plasseres og utformes slik at varme flater og gnister ikke kan antenne potensielle lekkasjer av brennbare væsker og gasser, og slik at avgasser ikke er til ulempe for personell, eller skaper farlige situasjoner for helikoptertrafikk.

Avgasskanaler fra atmosfæriske tanker og beholdere skal plasseres og utformes slik at utslipp av giftige eller brennbare gasser ikke medfører økt risiko for personellet eller innretningen.

§ 70 . Løfteinnretninger og løfteredskap

Løfteinnretninger og løfteredskap på innretninger skal utformes ut fra de forholdene som løfteinnretningene og løfteredskapene skal brukes under, jf. § 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier. Tilsvarende krav gjelder for sikkerheten for løfteinnretninger og løfteredskap på fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten.

Ved valg av løfteinnretninger og løfteredskap på flytende innretninger skal det tas spesielt hensyn til innretningenes bevegelser.

§ 71 . Helikopterdekk

Helikopterdekk skal utformes og utstyres slik at de oppfyller kravene i Luftfartsverkets forskrift av 28. desember 1992 om kontinentalsokkelflyging – ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på faste og flyttbare innretninger til havs.

branner på helikopterdekket, både på og inne i helikoptre, kan bekjempes sikkert og effektivt, redningsmannskapet og annet personell beskyttes under evakuering av helikoptre.

Helikopterdekket skal være utstyrt med én brannslokkestasjon ved hver atkomstvei.

§ 72 . Merking av innretninger

Innretninger skal være merket slik at de raskt kan identifisere og slik at annen trafikk i området varsles. Merking av innretninger skal være i samsvar med Kystdirektoratets veiledning om merking av innretninger i petroleumsvirksomheten, 1. november 1999.

Anker- og markeringsbøyer skal merkes på tilsvarende måte.

Alle sjømerker som legges ut i forbindelse med petroleumsvirksomheten skal være i samsvar med IALA-regler og av en type som er akseptert av Kystdirektoratet for slik merking. Ved plassering av ankerfester utenfor sikkerhetssonen kan Oljedirektoratet forlange slike merket med gule ankerbøyer med gul refleks, eventuelt med gult blinkende lys.

§ 73 . Merking av utstyr og last

Last og utstyr som transporteres, eller som brukes til transport til eller fra innretninger eller fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten, skal merkes tydelig med navn på eier, innretning eller fartøy.

§ 74 . Heiser

Heiser skal utformes ut fra de forholdene de skal brukes under, og slik at personellbefordring og materialtransport kan foregå på en effektiv og forsvarlig måte, jf. § 12 om materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier.

Kap. V. Innarbeiding av EØS-regelverk

§ 75 . Enkle trykkbeholdere

Enkle trykkbeholdere som definert i av forskrift av 7. juli 1994 nr. 735 om enkle trykkbeholdere (Et-forskriften), med endringer av 18. desember 1995 nr. 1111, skal være i samsvar med kravene i Et-forskriften, også når slike beholdere brukes i petroleumsvirksomheten.

§ 76 . Personlig verneutstyr

Personlig verneutstyr som definert i forskrift av 19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr med endring 30. april 1998 nr. 460 (PVU-forskriften), skal være i samsvar med kravene i PVU-forskriften, også når slikt utstyr brukes i petroleumsvirksomheten.

Et unntak fra denne bestemmelsen er PVU-forskriften § 49 nr. 2 om dykkerutstyr.

§ 77 . Aerosolbeholdere

Aerosolbeholdere som definert i forskrift av 1. mars 1996 nr. 229 om aerosolbeholdere (aerosolbeholderforskriften), skal være i samsvar med kravene i aerosolbeholderforskriften, også når slike aerosolbeholdere brukes i petroleumsvirksomheten.

§ 78 . EMC

Elektriske apparater som omfattes av forskrift av 10. august 1995 nr. 713 om elektrisk utstyr (FEU-forskriften), skal være i samsvar med kravene i FEU-forskriften kapittel IV (EMC), også når slike apparater brukes i petroleumsvirksomheten.

Teleutstyr som omfattes av Statens Teleforvaltnings forskrift av 2. januar 1996 nr. 3 om elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for teleutstyr skal være i samsvar med kravene i den forskriften også når slikt utstyr brukes i petroleumsvirksomheten.

§ 79 . Ex-utstyr

Elektrisk utstyr til bruk i eksplosjonsfarlige områder som definert i forskrift av 10. august 1995 nr. 713 om elektrisk utstyr (FEU-forskriften) med endring av 19. januar 1999 nr. 136, skal være i samsvar med kravene i FEU-forskriften kapittel V (Ex-utstyr), også når slikt utstyr brukes i petroleumsvirksomheten.

§ 80 . ATEX

Utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder som definert i forskrift av 9. desember 1996 nr. 1242 om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlig område (ATEX-forskriften) skal være i samsvar med kravene i ATEX-forskriften også når slikt utstyr brukes i petroleumsvirksomheten, med det unntaket som følger av ATEX-forskriften § 1 fjerde ledd femte strekpunkt.

§ 81 . Trykkpåkjent utstyr som ikke omfattes av innretningsforskriften

Denne forskriften gjelder ikke for trykkpåkjent utstyr som omfattes av forskrift av 9. juni 1999 nr. 721 om trykkpåkjent utstyr.

§ 82 . Maskiner og sikkerhetskomponenter som ikke omfattes av innretningsforskriften

Denne forskriften gjelder ikke for maskiner og sikkerhetskomponenter som omfattes av forskrift av 19. august 1994 nr. 820 om maskiner.

Kap. VI. Ikrafttredelse

§ 83 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2002. På områdene helse, arbeidsmiljø og sikkerhet kan forskrifter som gjaldt fram til denne forskriftens ikrafttredelse, legges til grunn for eksisterende innretninger. Ved større ombygginger og modifikasjoner på eksisterende innretninger gjelder likevel denne forskriften for det som omfattes av ombyggingen eller modifikasjonen.