Forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).

Kap. I. Materiale og opplysninger

§ 1 . Tilrettelegging av materiale og opplysninger

en avgrenset og sammenhengende informasjonsmengde, fremstilt for et bestemt formål, fremstilt i et anerkjent lagringsmedium, egnet for senere lesing, avlytting, fremstilling, overføring eller annen gjenskaping.

For dokumenter i endelig versjon skal det brukes et anerkjent dokumentformat som gjør at fremstillingen ikke endres vesentlig ved lesing, lagring eller utskrift .

dokumentutsteder og godkjennende enhet i den organisasjonen som avgir dokumentet, tidspunktet for godkjenning, om det er endelig eller foreløpig versjon.

Materiale og opplysninger skal forvaltes med tanke på fellesløsninger og senere bruk.

§ 2 . Direkte tilgjengelige opplysninger

Opplysninger som skal sendes tilsynsmyndighetene på forespørsel, kan alternativt gjøres direkte tilgjengelig i elektronisk form i samråd med disse myndighetene. Omfanget av direkte tilgjengelige opplysninger skal være avgrenset i forhold til forespørselen.

§ 3 . Offentlig tilgjengelige opplysninger

Rapporterte data om naturforhold som nevnt i innretningsforskriften § 16 om instrumentering for overvåking og registrering, som er av betydning for sikkerheten ved utføring av petroleumsvirksomhet skal være offentlig tilgjengelig.

Den ansvarlige for målingene skal gjøre viktige resultater fra fullskalamålinger av bærende konstruksjoner offentlig tilgjengelig, senest fire år etter at målingene er utført.

§ 4 . Oppbevaringstid og kassering

alle som driver undervannsentreprenørvirksomhet, oppbevare operasjonsloggen fra bemannede undervannsoperasjoner i 40 år fra siste registrering, operatøren eller den entreprenøren som står for driften av en innretning, oppbevare meteorologiske og oseanografiske data til de er overlevert Det norske meteorologiske institutt, operatøren oppbevare materiale og opplysninger om permanent tilbakeplugging av brønner, operatøren oppbevare materiale og opplysninger om innretninger og avfall som er midlertidig etterlatt på havbunnen, operatøren oppbevare materiale og opplysninger om akutt forurensning og aksjoner mot akutt forurensning med tilhørende etterkantundersøkelse, operatøren oppbevare materiale og opplysninger om miljøovervåking, operatøren oppbevare materiale og opplysninger om utslipp av olje og om forbruk og utslipp av kjemikalier, den ansvarlige oppbevare materiale og opplysninger om fare- og ulykkessituasjoner, samt ethvert alvorlig tilløp til slike fare- og ulykkessituasjoner, operatøren og arbeidsgiveren oppbevare kartleggingsresultater som viser i hvilken grad arbeidstakere har vært eksponert for mulige helsefarlige arbeidsmiljøfaktorer. Oppbevaringstiden skal stå i forhold til de antatt helseskadelige langtidsvirkningene av eksponeringen.

Ved utløpet eller oppgivelsen av utvinningstillatelsen og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven § 4-3, skal den som er forpliktet til å gjennomføre disponeringsvedtaket etter petroleumsloven § 5-3, ha ansvaret for å oppbevare materiale og opplysninger som nevnt i første ledd.

I avslutningsplanen skal rettighetshaveren gjøre rede for det materialet og de opplysningene som operatøren skal oppbevare etter at disponeringsvedtaket er gjennomført.

Når petroleumsvirksomheten opphører, kan tilsynsmyndighetene pålegge overlevering til seg av materiale og opplysninger som nevnt i første ledd.

Materiale og opplysninger som ikke skal oppbevares eller overleveres etter første til og med fjerde ledd, kan kasseres og makuleres.

Kap. II. Krav og søknader i forbindelse med samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter

§ 5 . Krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter

for gjennomføring av undersøkelser der det skal bores dypere enn 200 meter under sjøbunnen, for gjennomføring av leteboringer, for gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner, for å ta en innretning eller deler av den i bruk, for utføring av større ombygginger eller endring av bruksformål, når det planlegges bruk av en innretning ut over den levetiden og de forutsetningene som er lagt til grunn for godkjennelse av plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum, før disponering av en innretning, eventuelt fjerning eller flytting av en innretning som har en vesentlig sikkerhetsmessig funksjon, og som ikke omfattes av et disponeringsvedtak etter petroleumsloven § 5-3, før fjerning eller endring av bruken av et fartøy som har en vesentlig sikkerhetsmessig funksjon i petroleumsvirksomheten.

Dersom forutsetningene for samtykkene som er gitt i medhold av denne paragrafen første ledd, endres vesentlig, kan tilsynsmyndighetene kreve at operatøren henter inn et nytt samtykke før aktivitetene føres videre.

§ 6 . Innhold i søknad om samtykke

opplysninger om hvilke aktiviteter som ønskes gjennomført, en beskrivelse av aktivitetene som omfattes av søknaden, og fremdriftsplanen for disse aktivitetene, et program for den første brønnen dersom søknad omfatter bore- og brønnaktiviteter for én eller flere brønner, jf. også § 7 om bore- og brønnaktiviteter, en oversikt over styrende dokumenter for aktivitetene som omfattes av søknaden, en beskrivelse av styringssystemene for aktivitetene som omfattes av søknaden, jf. også styringsforskriften § 3 om styring av helse, miljø og sikkerhet, en oversikt over gitte unntak etter helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, opplysninger om det er inngått avtaler med entreprenører, og i tilfelle hvem som er å regne som hovedbedrift i forbindelse med disse avtalene, jf. også rammeforskriften § 44 om flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass, hovedbedrift, en beskrivelse av analysene og vurderingene som er gjort med hensyn til helse, miljø og sikkerhet for aktivitetene og innretningene som omfattes av søknaden, og resultatene og tiltakene som skal settes i verk som en følge av disse vurderingene, en oppsummering av resultatene fra de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene, samt en beskrivelse av hvordan den planlagte beredskapen mot akutt forurensning er ivaretatt, jf. styringsforskriften § 16 om miljørettede risiko- og beredskapsanalyser, og aktivitetsforskriften § 64 om beredskapsetablering, en beskrivelse av resultatene fra interne og eksterne oppfølging, jf. styringsforskriften § 21 om oppfølging og rammeforskriften § 15 om verifikasjoner, og en beskrivelse av planlagte oppfølging med aktivitetene som omfattes av søknaden, oversiktstegninger av innretningen, en uttalelse om søknaden fra arbeidstakernes tillitsvalgte, jf. også rammeforskriften § 6 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning.

Ved søknad om bruk av rørledningssystemer i § 5 første ledd bokstav d, skal søknaden også inneholde koordinatene for rørledningssystemet.

Ved søknad om ombygging i § 5 første ledd bokstav e, skal operatøren opplyse hvordan samtidige aktiviteter er planlagt utført, jf. aktivitetsforskriften § 26 om samtidige aktiviteter.

I de tilfeller der aktivitetene det søkes samtykke om etter § 5 om krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter kan medføre forurensning eller fare for forurensning, skal søknad om tillatelse etter aktivitetsforskriften § 55, § 57, § 59, § 60, § 63 og § 64 inngå i søknad om samtykke.

Kap. III. Materiale og opplysninger som skal sendes inn

§ 7 . Bore- og brønnaktiviteter

Operatøren skal sikre at program for og opplysninger om bore- og brønnaktiviteter som nevnt i aktivitetsforskriften § 72 om brønnprogram og § 73 om brønnens lokasjon og bane, blir sendt i henhold til frister fastsatt av Oljedirektoratet.

§ 8 . Brønnprogram ved plassoppsigelse

Dersom det er sannsynlig at det vil oppstå en arbeidskonflikt, skal operatøren sende Oljedirektoratet et program for tilbakeplugging av de aktuelle brønnene, jf. også aktivitetsforskriften § 79 om sikring av brønner. Oljedirektoratet skal ha mottatt programmet senest sju dager før operatøren tidligst kan sette i verk en varslet plassoppsigelse.

Ved arbeidskonflikter skal aktivitetsplaner som er diskutert med arbeidstakernes tillitsvalgte sendes Oljedirektoratet.

§ 9 . Opplysninger om overvåking, utslipp og risiko for forurensning

resultater fra overvåking av det ytre miljøet som nevnt i aktivitetsforskriften kapittel X-I om overvåking av det ytre miljøet. Resultatene fra overvåking som nevnt i aktivitetsforskriften § 51 om grunnlagsundersøkelser andre ledd og § 52 om miljøovervåking, skal sendes inn i henhold til aktivitetsforskriften vedlegg 1 om krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Øvrige resultater fra overvåking skal sendes inn så snart de foreligger, opplysninger om endringer i risikoen for forurensning. Opplysningene skal omfatte årsakene til endringen og iverksatte korrigerende tiltak, plan for gjennomføring av aksjon mot akutt forurensning, jf. aktivitetsforskriften § 70 om aksjon mot akutt forurensning, melding om formasjonstesting og opprenskning av brønner. Meldingen skal sendes inn i tilstrekkelig tid til at myndighetene kan vurdere om de tiltakene som er valgt, gjenspeiler kravet i aktivitetsforskriften § 60 om utslipp fra formasjonstesting og opprensking av brønner. Meldingen skal bekreftes dagen før aktiviteten starter, rapport om årlige utslipp i henhold til vedlegg til denne forskriften om krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet. Rapporten skal sendes inn innen første mars det påfølgende året.

§ 10 . Materiale og opplysninger som skal sendes til andre institusjoner

resultater fra traséundersøkelser som nevnt i aktivitetsforskriften § 13 om forundersøkelser og plassering, blir sendt til Norges Sjøkartverk, prøver som viser havbunnens beskaffenhet som nevnt i aktivitetsforskriften § 13 om forundersøkelser og plassering, blir tilbydd Norges geologiske undersøkelser når laboratoriearbeidet med disse prøvene er avsluttet, informasjon om plassering av permanent plasserte og flyttbare innretninger som nevnt i rammeforskriften § 26 om plassering av innretninger, trasévalg, samt midlertidig sikret og forlatte brønner som nevnt i aktivitetsforskriften § 79 om sikring av brønner, blir gitt til Etterretninger for sjøfarende og fiskeripressen, og at kopi blir sendt til Oljedirektoratet, utlegging og fjerning av sjømerker blir kunngjort på forhånd i Etterretninger for sjøfarende, etablering av sikkerhetssoner og opphevelsen av dem som nevnt i rammeforskriften kapittel VII om sikkerhetssoner, blir kunngjort i Etterretninger for sjøfarende og i fiskeripressen, meteorologiske og oseanografiske data med rapporter om datakvaliteten som nevnt i innretningsforskriften § 16 om instrumentering for overvåking og registrering, og årsrapporter om datainnsamling blir sendt til Det norske meteorologiske institutt (DNMI), og at slike rapporter om oseanografiske data blir sendt til Havforskningsinstituttet, seismologiske data som nevnt i innretningsforskriften § 16 om instrumentering for overvåking og registrering, blir sendt til Institutt for den faste jords fysikk eller NORSAR, opplysninger om merking av innretninger som nevnt i innretningsforskriften § 72 om merking av innretninger, blir sendt til Kystdirektoratet.

Kap. IV. Varsling, melding og rapportering

§ 11 . Varsling og melding til tilsynsmyndighetene av fare- og ulykkessituasjoner

alvorlig eller akutt skade, akutt livstruende sykdom, alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner og barrierer som setter innretningens integritet i fare, akutt forurensning.

Varselet skal bekreftes skriftlig innen to timer.

Operatøren skal også sikre koordinert og umiddelbar varsling av situasjoner som under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ha ført til forhold som nevnt i første ledd bokstav a til og med d.

Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i første ledd bokstav a til og med c, som er av mindre alvorlig eller akutt karakter, skal operatøren gi enkeltvis skriftlig melding til Oljedirektoratet første arbeidsdag etter at forholdet inntraff eller ble oppdaget.

Oljedirektoratet fastsetter nærmere format for den skriftlige bekreftelsen som nevnt i første og andre ledd, og meldingen som nevnt i tredje ledd.

§ 12 . Oppfølging

Inntil situasjoner som nevnt i § 11 første og andre ledd om varsling om alvorlige eller akutte fare- og ulykkessituasjoner er normalisert, skal operatøren holde tilsynsmyndighetene løpende orientert om utviklingen, og om hvilke tiltak som planlegges satt i verk.

Før operatøren avslutter normaliseringen etter alvorlige eller akutte fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i aktivitetsforskriften § 68 bokstav e om håndtering av fare- og ulykkessituasjoner skal det gis melding til tilsynsmyndighetene.

Ved aksjoner mot akutt forurensning skal operatøren sikre at planen for gjennomføring av aksjonen som nevnt i aktivitetsforskriften § 70 om aksjon mot akutt forurensning, og resultatene etter granskingen som nevnt i styringsforskriften § 19 om registrering, undersøkelse og gransking av fare- og ulykkessituasjoner, sendes til Statens forurensningstilsyn.

§ 13 . Melding om ulykke som har medført død eller personskade

død, alvorlig personskade, arbeidsuførhet med fravær, medisinsk behandling.

For personer som er under forhøyet atmosfærisk omgivelsestrykk, skal det også gis skriftlig melding om personskader som har krevd førstehjelp.

Meldingen som nevnt i første ledd, skal gis på Rikstrygdeverkets skjema RTV 11.01 E.

Hovedbedriften og operatøren skal ha kopi av meldingen som den enkelte arbeidsgiveren sender til myndighetene.

§ 14 . Melding om mulig arbeidsbetinget sykdom

Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om at en arbeidstaker kan lide av en arbeidsbetinget sykdom, skal melde dette skriftlig til Oljedirektoratet, jf. arbeidsmiljøloven § 22. Meldingen skal gis på Oljedirektoratets og Arbeidstilsynets skjema 154 b senest én måned etter at sykdommen ble avdekket. Legen skal gi melding om yrkessykdommer på Rikstrygdeverkets skjema RTV 11.01 E.

Arbeidstakere som mener at de lider av en arbeidsbetinget sykdom, skal melde dette til arbeidsgiveren eller den som representerer arbeidsgiveren. Dersom arbeidstakeren samtykker i det, skal arbeidsgiveren melde slike tilfeller videre til helsepersonalet i egen virksomhet. Helsepersonalet skal gjøre en faglig vurdering og eventuelt gi melding til Oljedirektoratet. Helsepersonalet skal alltid gi melding om gjenopptreden av sykdommen dersom arbeidstakeren har vært uten de aktuelle plagene i minst tolv måneder.

Det skal gis melding om mulig arbeidsbetinget sykdom som nevnt i første og andre ledd, uavhengig av om myndighetene er varslet om forholdet tidligere, jf. § 11 første ledd om varsling av alvorlige eller akutte fare- og ulykkessituasjoner.

§ 15 . Rapportering av arbeidstimer

For det arbeidet som utføres på en innretning, skal operatøren sikre at antall arbeidstimer blir rapportert til Oljedirektoratet. Oljedirektoratet skal ha mottatt rapporten senest 14 dager etter kvartalsutgang.

Timene skal rapporteres på det skjemaet som er lagt ved forskriften eller på det elektroniske formatet som Oljedirektoratet bestemmer.

§ 16 . Rapportering av bemannede undervannsoperasjoner

Operatøren skal sende Oljedirektoratet aktivitetsrapporter om bemannede undervannsoperasjoner fra innretninger eller fartøy. Oljedirektoratet skal ha mottatt rapporten senest 14 dager etter kvartalsutgang.

Operatøren skal også sende Oljedirektoratet en erfaringsrapport ved utgangen av hvert kalenderår eller ved avslutningen av en bemannet undervannsoperasjon.

§ 17 . Rapportering av bore- og brønnaktiviteter

Bore- og brønnaktiviteter skal rapporteres daglig til Oljedirektoratets database Common Drilling Reporting System (CDRS), og innen kl. 1200 på hverdager.

Rapporteringen skal bruke brønn- og brønnbanebetegnelsen samt klassifiseringen som nevnt i forskrift av 18. juni 2001 nr. 749 for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften) § 10 om brønn- og brønnbanebetegnelser mv.

Rapporteringen skal være i henhold til de kriteriene og det formatet som er gitt i brukerveiledningen for databasen som nevnt i første ledd.

§ 18 . Rapportering av skader på bærende konstruksjoner og rørledningssystemer

Operatøren skal rapportere skader på og hendelser i forbindelse med bærende konstruksjoner og rørledningssystemer til Oljedirektoratets database Corrosion and Damage (CODAM).

Rapporteringen skal være i henhold til de kriteriene og det formatet som er gitt i brukerveiledningen for databasen som nevnt i første ledd.

Kap. V. Ikrafttredelse

§ 19 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2002.

Vedlegg til opplysningspliktforskriften

Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet

Innledning

De foreliggende krav til utslippsrapportering fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel er en samordnet løsning for å dekke Oljedirektoratets (OD), Statens forurensningstilsyns (SFT) og bransjens behov. Myndighetene anbefaler at operatørene bruker utslippsrapportene aktivt innad i virksomheten for å kunne gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere utslippene fra installasjonene.

I henhold til forurensningsloven, skal operatøren rapportere utslipp til luft og vann fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Operatørene skal utarbeide utslippsrapporter hvor alle operasjonelle og akutte utslipp rapporteres for hvert felt.

Dokumentet oppdateres i henhold til gjeldende regler for oppdatering av forskrifter. Dette betyr at store endringer vil bli sendt på høring. Fagetatene er ansvarlig for vurdering av hva som regnes som store endringer.

Status og fremdrift på nullutslippsarbeidet. nmVOC gjenvinning fra lasting og lagring av råoljer. Rapport om fare- og ulykkessituasjoner som har medført akutt forurensning.

Operatørenes utslippsrapporter skal sendes både til SFT og OD innen 1. mars det påfølgende år. For brønner som bores over et årsskifte skal utslippene rapporteres det året brønnen ferdigstilles.

Ved siden av de årlige rapportene som skal sendes innen 1. mars ønsker SFT, av hensyn til statistikkføring, en hyppigere oppdatering av utslippsdata for akutt forurensning. Oppdateringen skal gjøres kvartalsvis slik det er praktisert tidligere og sendes SFTs beredskaps- og kontrollavdeling i Horten. Operatørenes vurderinger og SFTs tilbakemelding vedrørende akutt forurensning vil knyttes til den årlige rapporteringen.

Kollsnes Kårstø Mongstad Sture.

Utslipp fra landbaserte raffinerier skal ellers rapporteres etter kravene for landbasert industri.

Utslippsrapporten skal være skrevet på norsk. Rapporten skal være oversiktlig og gjenspeile feltets utvikling både for produksjon, boring og utslipp. Hvert felt skal levere egen rapport. Når et selskap har gjennomført letevirksomhet skal det utarbeides en egen rapport for utslipp fra letevirksomheten, herunder brønntesting. Det skal komme tydelig frem av rapporten hvilke brønnummer den omfatter.

Det skal oppgis en eller to kontaktpersoner som spørsmål angående rapporten kan rettes til.

Oljeindustriens landsforening (OLF) har utarbeidet en veiledning til de foreliggende rapporteringskravene. Veiledningen er ment som hjelp for å gjøre utslippsrapporteringen enklere.

Dersom noen kapitler ikke er relevante for enkelte felt/installasjoner, skal det kort angis hvorfor. Tabellene må ikke endres. Dersom man ikke kan fylle ut enkelte kolonner eller rader, skal disse ikke strykes fra tabellen, men angis som «ikke aktuelt» eller «n/a» og årsak angis. Tabellene skal også sendes SFT elektronisk, enten på diskett eller CD-rom. Annen elektronisk oversendelse kan avtales spesielt.

Ved utregninger av mengder i kap. 3 skal det brukes feltspesifikke faktorer basert på målte konsentrasjoner i produsert vann. SFT rapporterer utslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel til OSPAR (Oslo- og Pariskommisjonen) i henhold til OSPARs retningslinjer. Ulike deler av selskapenes årsrapport danner grunnlaget for SFTs rapportering til OSPAR. Bruk og utslipp av borevæsker, olje med produsert vann og kjemikalier er eksempler på hva SFT rapporterer.

Om forurensningsloven

Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, forurensningsloven, er bygget opp med et generelt forbud mot å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Forurensning er bare tillatt dersom det er lovlig etter forurensningsloven § 8 eller § 9, eller det er gitt tillatelse i medhold av § 11. Det er ikke avgjørende at det faktisk har skjedd en forurensning. De tilfellene der det er fare for forurensning er også omfattet av forbudet.

Forurensning kan deles inn i lovlig og ulovlig forurensning: Lovlig forurensning Ulovlig forurensning Forurensningslovens § 7 Forurensning som er lovlig etter forurensningsloven § 8 og § 9 eller tillatt etter § 11 Akutt forurensning jf. kap. 6 Akutt forurensning Annen ulovlig forurensning Forurensning som medfører brudd på forurensningsloven og/eller vedtak i medhold av loven, men som ikke medfører akutt forurensning

Forurensningsloven § 8:

Så og si alle menneskelige aktiviteter er med på å skape forurensning. Det er lite hensiktsmessig å regulere alle handlinger som kan medføre forurensninger. Det er derfor gitt noen unntak fra forbudet mot å forurense. Vanlig forurensning fra jordbruk, fiske, skogbruk mv., kontorer, forretnings- eller forsamlingslokaler, skoler, hoteller, lagerbygg og lignende, samt midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt. Det er viktig å merke seg at ikke enhver forurensning fra de virksomheter som er oppregnet er tillatt. Det er bare «vanlig forurensning» som er omfattet av unntaket. Begrepet «vanlig forurensning» knytter seg til type forurensning, hvilke omfang og virkninger den har, og ikke til om den drifts- eller bruksmåte som skaper forurensningen er vanlig.

Etter § 8 siste ledd kan forurensning som ikke medfører nevneverdig ulempe finne sted uten tillatelse etter § 11. Terskelen for hva som er å regne som ikke nevneverdig skade eller ulempe er lav. Med forurensning i § 8 siktes det til forhold som jevnlig fører til forurensning.

Forurensningsloven § 9:

Forurensninger kan reguleres i forskrift.

Forurensningsloven § 11:

Etter søknad kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til forurensende virksomhet. Det kan i særlige tilfeller gis tillatelse uten at det foreligger søknad. I en tillatelse etter § 11 kan det stilles vilkår i medhold av § 16. Det er i medhold av forurensningsloven § 16 at det blir stilt krav om årlig rapportering.

Akutt forurensning

I virksomheter hvor det er fare for akutt forurensning, har den ansvarlige beredskapsplikt etter forurensningsloven kap. 6. Har akutt forurensning inntruffet, har den ansvarlige blant annet varslingsplikt og aksjonsplikt. Akutt forurensning er i forurensningsloven § 38 definert som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven (tre forutsetninger).

Av betydning

Forurensningen medfører eller kan medføre skade eller ulempe for miljøet utover det rent bagatellmessige. Hvorvidt forurensningen er av betydning må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Inntrer plutselig

Forurensningen oppstår utilsiktet, som følge av en unormal situasjon i virksomheten eller som følge av forsettlig skadevoldelse. Forurensningen og/eller skadevirkningene på miljøet kan også være av akutt art selv om forurensningen utvikler seg gradvis og over lengre tid. Det kan for eksempel være i tilfeller der en tank lekker i en lengre periode.

Ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av forurensningsloven

Forurensning som ikke er tillatt etter forurensningsloven § 8, § 9 eller § 11.

Annen ulovlig forurensning

Forurensning utover tillatte grenser som ikke omfattes av definisjonen av akutt forurensning. Dette vil blant annet omfatte de utslipp som tidligere ble omtalt som overutslipp.

1. Feltets status

Kapittelet skal være kort, informativt og bør begrenses til fire sider.

hvem er rettighetshavere/produserer på feltet hvilke installasjoner (eller brønner) rapporten omfatter eventuell nedstengning av deler av feltet/installasjonene oversikt over utslippstillatelser på feltet hvilke grenseflater feltet har mot andre felt samarbeid med andre operatører status og forventede endringer for utslipp (ev. figur) feltets teknologiske utvikling det siste året (f.eks. nye ledninger, brønner etc.) nye installasjoner etc. operative i rapporteringsåret milepeler i feltets historie, forventet avslutningstidspunkt eventuell produksjonsstans i løpet av året. Både midlertidige (med dato) og permanent stans hvor/hvordan olje/gass blir levert.

olje, gass, kondensat og vann prognoser over fremtidig produksjon (f.eks. figur) historiske produksjonsdata.

Miljøprosjekter som har blitt gjennomført på feltet i løpet av rapporteringsperioden skal også listes kort opp. Resultatene fra miljøprosjektene skal ikke rapporteres.

Alle avvik fra gjeldende utslippstillatelser eller generelle krav og vilkår skal rapporteres i kap. 1 og det skal beskrives om avvikene er internt avviksbehandlet.

Status for nullutslippsarbeidet

Feltvise planer og tiltak for nullutslipp innenfor kategoriene boring/brønnoperasjon, produksjon og rørledning fremdriftsplan med tidsplan for når tiltakene planlegges implementert Forklaring av endringer i forhold til plan Gjennomførte tiltak Iverksatte tiltak Forkastede tiltak, med begrunnelse, og eventuelt nye tiltak.

Informasjonen skal være kort og informativ.

En tabellarisk oversikt over kjemikalier som i henhold til SFTs krav skal prioriteres for substitusjon. Kjemikalie for substitusjon (Handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (Handelsnavn)

Miljørisiko

Det kan være ulike måter å fremstille miljørisiko på. I hvilken grad, og om selskapene ønsker å fremstille endring i miljørisiko som en del av nullutslippsarbeidet vil være frivillig. Ved fremstilling av miljørisiko skal selskapet kort forklare hvilken metodikk som er brukt og årsaker til valg av metodikk. Miljørisiko bør fremstilles for feltet som helhet. Miljørisiko knyttet til de ulike installasjonene på feltet kan fremstilles i kap. 10; vedlegg. Det bør gis en kort fortolkning av tallene knyttet til miljørisiko, det bør gjøres sammenligninger med tidligere år og årsakene til eventuell endring i risiko bør forklares.

2. Utslipp fra boring

Kapittelet skal gi opplysninger om boring med vannbasert, oljebasert og syntetisk borevæske. Videre skal disponering av avfallet som genereres i forbindelse med boring beskrives. Akutte utslipp fra boring skal ikke rapporteres her, men under kap. 8.2.

Større endringer i utslippene fra foregående år skal forklares.

2.1. Boring med vannbasert borevæske

Tabell 2.1 Boring med vannbasert borevæske Brønn Utboret masse (tonn) Forbruk borevæske (m 3 ) Utslipp av borevæske Volum (m 3 ) Masse (tonn) m 3 /m hull

Forklaring til tabellen finnes i OLFs veileder.

2.2. Boring med oljebasert borevæske

Tabell 2.2 Boring med oljebasert borevæske Brønn Teoretisk hullvolum (m 3 ) Forbruk av borevæske (m 3 ) Generert borevæske (tonn) Generert kaksmengde (tonn) Total mengde generert kaks/borevæske (tonn)

Forklaring til tabellen finnes i OLFs veileder.

2.3. Boring med syntetisk borevæske

Tabell 2.3 Oversikt over boring med syntetisk borevæske Brønn Teoretisk hullvolum (m 3 ) Forbruk av borevæske (m 3 ) Generert borevæske (tonn) Generert kaksmengde (tonn) Total mengde generert kaks/borevæske (tonn)

Forklaring til tabellen finnes i OLFs veileder.

2.4. Disponering av borekaks og brukte syntetiske og oljebaserte borevæsker

Tabell 2.4 Disponering av borekaks og brukte syntetiske og oljebaserte borevæsker Inngående masse til disponering Utgående masse Borevæske type Generert slam-/kaksmengde på feltet (1) [ tonn ] Importert fra annet felt [ tonn ] Total slam-/kaksmengde til disponering Utslipp til sjø [ tonn ] Eksportert til annet felt [ tonn ] Masse injisert [ tonn ] Sendt til land [ tonn ] Kommentar (2) Oljebasert Syntetisk Totalt Generert slam-/kaksmengde er mengde borekaks som dannes under boring. Mengden kan beregnes ut fra teoretisk hullvolum boret inkludert utboret sement og en faktor på 3. Det er også mulig å bruke en faktor som er spesifikk for den seksjonen det gjelder. SFT anbefaler at seksjonsspesifikk faktor brukes. Rapporten skal inneholde opplysninger om hvilken faktor som er brukt til beregning av mengde utboret borekaks. Dersom boreavfallet er sendt til annet felt for disponering eller feltet har mottatt boreavfall fra annet felt, skal involverte felt spesifiseres her.

I kap. 2 skal total mengde generert kaks/borevæske, og som dermed skal disponeres, betraktes som avfall.

I tabell 2.4 skal summen av «utslipp til sjø», «eksportert til annet felt», «masse injisert» og «sendt til land» stemme med summen av «generert slam-/kaksmengde på feltet» og importert fra annet felt. I de tilfellene hvor det er markante avvik i massebalansen, må årsakene forklares.

Boreavfall sendt til land kan gjenvinnes/gjenbrukes eller disponeres på annen måte. Endelig disponering av avfallet sendt til land skal beskrives i kap. 9.

3. Utslipp av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller

Kapittelet skal gi opplysninger om hvilke utslippstrømmer feltet har og hvordan hver utslippstrøm renses. Dersom en stor andel av noen komponenter kommer fra enkelte utslippstrømmer skal dette angis. For analyse av vannløste komponenter i produsert vann henvises til «OLFs retningslinjer for prøvetaking og analyse av produsert vann». Deteksjonsgrensen for det enkelte stoff skal angis.

For felt med én utslippstillatelse, men flere installasjoner skal det i dette kapittelet rapporteres samlet utslipp på feltet. Utslippstall for hver installasjon skal oppgis i kap. 10; vedlegg

Ved større endringer i utslippene fra foregående år skal det gis en kort begrunnelse for endringene.

Akutte utslipp av olje rapporteres i kap. 8.

3.1. Utslipp av olje

Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Felt Totalt vannvolum [ m 3 ] Oljekons. i utslipp [ mg/l ] Olje til sjø [ tonn ] Reinjisert vann [ m 3 ] Vann til sjø [ m 3 ] Eksportert vann [ m 3 ] Sum produsert vann 1 2 Sum fortrengningsvann Sum drenasjevann Sum jetting 3 4 Sum

1 Årsgjennomsnitt for oljeinnhold i produsert vann som slippes ut fra feltet. Oppgi om utslipp av olje med produsert vann inkluderer olje fra jetting. Hvis dette er tilfelle, skal rubrikken for oljekonsentrasjonen i utslipp fra jetting stå åpen.

2 Oppgi om mengden olje til sjø inkluderer mengden olje i produsert vann og mengden olje som følger vannstrømmen fra eventuell vasking av jettesand.

3 Vedheng av olje på sand fra jetteoperasjoner, oppgis som gram per kilo tørr masse.

4 Dersom utslippene av olje fra jetting er rapportert under 2, skal denne rubrikken stå åpen.

Månedsoversikt for hver vanntype og hver installasjon skal oppgis i tabell 10.4. Overskridelser på månedsbasis (40 mg/l) skal nevnes her i kap. 3. Overskridelser per jetting (1% per jobb) skal også nevnes her i kap. 3.

Analysefrekvens for olje i vann Aromatanalyser, frekvens Kontroll av analysemetode for olje i vann (analyse av uavhengig lab) Analyseprosedyrer for jetting.

3.2. Utslipp av tungmetaller

Utslipp av tungmetaller (tabell 3.2), aromater og alkylfenoler (tabell 3.3) skal beregnes på grunnlag av mengde vann sluppet ut. Vann som eksporteres eller reinjiseres skal ikke regnes med til disse utslippene. For felt som mottar vann fra andre felt/installasjoner, skal utslippene av dette vannet rapporteres her i kap. 3.

Tabell 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Mengde produsert vann til sjø X m 3 Tungmetaller Konsentrasjon 1 Utslipp [ kg ] Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Sum tungmetaller

1 Det skal benyttes feltspesifikke konsentrasjonsfaktorer. Oppgi antall analyser som ligger til grunn for konsentrasjonsfaktoren.

I de tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av den aktuelle komponenten eller forbindelsen er under deteksjonsgrensen, skal 50% av deteksjonsgrensen brukes ved utregning av utslippene.

Operatøren bør lage en figur som viser utviklingen i tungmetallutslipp med produsert vann frem til og med rapporteringsåret. Større endringer fra foregående år må forklares.

3.3. Utslipp av aromater og alkylfenoler

Tabell 3.3 Utslipp av aromater, alkylfenoler og karboksylsyrer med produsert vann Forbindelser Konsentrasjon 1 Utslipp [ kg ] PAH Acenaften Acenaftylen Antracen Benzo(a)antrasen Benzo(a)pyren Benzo(b)fluoranten Benzo(g,h,i)perylen Benzo(k)fluoranten Krysen Dibenz(a,h)antrasen Fluoranten Fluoren Indeno(1,2,3-c,d)pyren Fenantren Pyren Naftalen SUM PAH BTX Benzen Toluen Xylen SUM BTX Alkylfenoler (C1-C3) Alkylfenoler Alkylfenoler (C4-C9) Alkylfenoler Fenoler Fenoler Karboksylsyrer Karboksylsyrer

1 Det skal benyttes feltspesifikke konsentrasjonsfaktorer. Angi antall analyser som ligger til grunn for konsentrasjonsfaktoren.

I de tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av den aktuelle komponenten eller forbindelsen er under deteksjonsgrensen, skal 50% av deteksjonsgrensen brukes ved utregning av utslippene.

Noen analysemetoder, eksempelvis for alkylfenoler, vil gi interferens med andre forbindelser. I slike tilfeller må det angis hvilke stoffer det er interferens med og mengden av disse.

Operatøren bør lage en figur som viser utviklingen i totalutslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann frem til og med rapporteringsåret. Større endringer fra foregående år skal forklares.

4. Bruk og utslipp av kjemikalier

Kapittelet skal gi opplysninger om forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Videre skal samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra de forskjellige funksjonsgruppene innenfor de ulike bruksområdene oppgis. Kjemikaliemengdene skal angis i tonn.

Grensesnitt mellom installasjonene og samarbeid mellom operatører skal beskrives for felt hvor dette er aktuelt.

Større endringer i kjemikaliebruk og -utslipp fra foregående år skal forklares. Forklaringen gis under tabellene for de aktuelle bruksområdene.

For felt med én utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det i kap. 4 rapporteres samlet for feltet. I kap. 10, vedlegg skal utslippene fra de enkelte installasjonene spesifiseres. Rapportering av de installasjonsspesifikke utslippene skal sees i sammenheng med og relateres til miljøovervåkingene.

Operatøren skal kontrollere at tallene som oppgis i tabell 4.2-4.9 stemmer med tallene angitt i tabell 4.1. Utslippstallene i kap. 4 skal stemme med utslippstallene som angis i kap. 5 og 6. Se OLFs veileder for definisjon av hvilke kjemikalier som skal inn under de ulike bruksområdene i kap. 4.2-4.9. Akutte utslipp av kjemikalier skal rapporteres under kap. 8.2.

4.1. Samlet forbruk og utslipp

Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk (tonn) 1 Utslipp (tonn) 1 Injisert (tonn) 1 A Bore- og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier 2 C Injeksjonskjemikalier 3 D Rørledningskjemikalier 4 E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 5 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 6 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 7 SUM

1 Oppgis med vann.

2 Også kjemikalier som injiseres for å øke produksjonen, f.eks. syrestimulering.

3 Injeksjon av vann og gass.

4 Kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart og nedstengning av rørledninger.

5 Vaskemidler, BOP, hydraulikkvæsker, osv.

6 Flytforbedrere, hydrathemmere, korrosjonshemmere osv.

7 Kjemikalier som mottas fra andre produksjonssteder via prosesstrøm osv.

En figur som viser totalt kjemikalieforbruk og utslipp i forhold til produksjonsmengder for feltet for de siste 5-10-15 årene bør utarbeides. Figurene kan fremstilles med totalt utslipp og forbruk per produsert enhet.

4.2. Bore- og brønnkjemikalier

Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som brukes i bore- og brønnoperasjoner ID-nr. Funksjon Forbruk [ tonn ] Utslipp [ tonn ] Injisert (tonn) Funksjonsgruppe 1 Sum

1 Definisjon av de forskjellige funksjonsgruppene er gitt i OLFs veiledning til rapporteringskravene.

En figur som viser totalt kjemikalieforbruk og utslipp i forhold til antall brønnoperasjoner på feltet for de siste årene bør utarbeides.

4.3. Produksjonskjemikalier

Som for kap. 4.2.

4.4. Injeksjonskjemikalier

Som for kap. 4.2.

4.5. Rørledningskjemikalier

Som for kap. 4.2.

4.6. Gassbehandlingskjemikalier

Som for kap. 4.2.

4.7. Hjelpekjemikalier

Som for kap. 4.2.

4.8. Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen

Som for kap. 4.2. Det gjøres spesielt oppmerksom på at kjemikalier som følger eksportstrømmen gjennom rørledning til andre installasjoner eller landanlegg skal rapporteres.

4.9. Kjemikalier fra andre produksjonssteder

Som for kap. 4.2.

4.10. Bruk og utslipp av vannsporstoffer

Bruk og utslipp av vannsporstoffer (tracere) for reservoarstyring skal rapporteres. På samme måte som for kap. 4.2 skal bruk, utslipp og injeksjon beskrives. Mengdene angis i kg. Utslipp av radioaktive vannsporstoffer skal ikke rapporteres i denne rapporten. Gassporstoffer rapporteres i kap. 7.4.

Tabell 4.10 Forbruk og utslipp av vannsporstoffer Stoff-/handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Injeksjon (kg)

5. Evaluering av kjemikalier

Kapittelet skal angi utslipp av kjemikalier i henhold til deres miljøegenskaper. Utslippene inndeles etter oppsettet vist i tabell 5.1.

Dersom det rapporteres om utslipp av kjemikalier i kategorien «tillates ikke sluppet ut» skal det gis en forklaring på utslippet og refereres til gyldig utslippstillatelse.

For hver av kjemikaliegruppene angitt under kap. 5.2 til 5.9 skal tabeller og spørsmål stilt i kap. 5.1 besvares. Prosentandelen av komponentene i produktene skal normaliseres til 100%.

5.1. Oppsummering av kjemikaliene

Tabell 5.1 Utslipp av kjemikalier fordelt etter deres miljøegenskaper. (Samme for tabell 5.2 til 5.9) Utslipp Kategori 1 Mengde [ tonn ] Vekt % av total Vann Kjemikalier på PLONOR-listen Hormonforstyrrende stoffer 2 1 Boks 6.2 A/B i St.meld.nr.58 (1996–1997) 2 Bionedbrytbarhet <20% og log Pow >5 3 3 Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 > 10 mg/l 4 Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, log Pow > 3, EC 50 eller LC 50 > 10 mg/l – 3 6 Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < 1 mg/l 7 Bionedbrytbarhet <20% 3 8 Andre kjemikalier 4 Sum 5

1 «Kategori» i tabell 5.1 relateres til kategori i tabell 6.1 for å sikre overensstemmelse med rapporterte tall i de to tabellene.

2 Kjemikalier som inneholder stoff med hormonforstyrrende effekt som alkylfenoler, alkylfenoletoksilater, bisfenol A, ftalater og tinnorganiske forbindelser samt stoff med lignende effekter. Polymerer av stoffene skal også rapporteres under denne kategorien.

3 Data for nedbrytbarhet og bioakkumulering skal være iht. godkjente tester for offshorekjemikalier.

4 «Andre kjemikalier» er de som faller utenfor kategoriene nevnt over i tabellen.

5 «Sum» skal stemme med tallet for kjemikalieutslipp rapportert i kap. 4.

Kategoriene overlapper for noen kjemikalier. Kjemikaliene skal ikke dobbeltrapporteres.

For stoffer som ikke er PLONOR forbindelser skal flytdiagrammet benyttes for valg av hvilken kategori stoffene skal rapporteres under i tabell 5.1. Høyest prioriterte kategori først.

Hormonforstyrrende stoffer → Ja → Rapporteres i kategori 1 ↓ Nei ↓ Boks 6.2 A eller B i St.meld.nr.58 (1996–1997) → Ja → Rapporteres i kategori 2 ↓ Nei ↓ Bionedbrytbarhet <20% og log Pow > = 5 → Ja → Rapporteres i kategori 3 ↓ Nei ↓ Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l Ja → Rapporteres i kategori 4 ↓ Nei ↓ Oppført på OSPARs til enhver tid gjeldende tainting liste → Ja → Rapporteres i kategori 5 ↓ Nei ↓ To av tre kategorier: – bionedbrytbarhet <60% – log Pow > 3 → Ja → Rapporteres i kategori 6 – EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l ↓ Nei ↓ Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < 1 mg/l → Ja → Rapporteres i kategori 7 ↓ Nei ↓ Bionedbrytbarhet <20% - → Ja → Rapporteres i kategori 8

Det skal lages en figur som viser fordeling av det totale utslippet for de forskjellige gruppene i tabell 5.1 til og med rapporteringsåret.

5.2. Bore- og brønnkjemikalier

Utslipp fordelt i henhold til miljøegenskaper Hva er oppnådd siden forrige år? Hva forventes oppnådd i kommende år?

Det anbefales at operatøren lager en figur som fordeler de totale utslippene innen bruksområdet frem til rapporteringsåret etter utslippenes miljøegenskaper.

5.3. Produksjonskjemikalier

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av produksjonskjemikalier beskrives og evalueres.

5.4. Injeksjonskjemikalier

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av injeksjonskjemikalier beskrives og evalueres.

5.5. Gassbehandlingskjemikalier

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av gassbehandlingskjemikalier beskrives og evalueres.

5.6. Rørledningskjemikalier

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av rørledningskjemikalier beskrives og evalueres.

5.7. Hjelpekjemikalier

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av hjelpekjemikalier beskrives og evalueres.

5.8. Kjemikalier som går med eksportstrømmen

Det skal normalt sett ikke forekomme utslipp fra offshoreinstallasjonen i denne kategorien. Utslipp av flytforbedrere, korrosjonshemmere etc. i eksportstrømmen fra andre installasjoner skal rapporteres under kap. 5.9. Dersom det har forekommet utslipp av kjemikalier som normalt ville gått med eksportstrømmen til andre installasjoner eller til landanlegg, skal det beskrives og evalueres her.

5.9. Kjemikalier fra andre produksjonssteder

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder beskrives og evalueres.

5.10. Vannsporstoffer

På samme måte som under kap. 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av vannsporstoffer (tracere) beskrives og evalueres. Utslipp av radioaktive vannsporstoffer skal ikke rapporteres i denne rapporten. Gassporstoffer rapporteres i kap. 7.4.

6. Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser

6.1. Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser

Kapittelet skal gi en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet danner grunnlaget for SFTs videre rapportering til OSPAR om kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser.

Kapittelet skal gi opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1-6 i tabell 5.1.

I tabell 6.1 skal alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over føres opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, skal også føres i tabell 6.1.

Kjemikalier i oljebasert borevæske er unntatt fra krav om oppføring i tabell 6.1.

Kap. 6.1 kan inneholde konfidensielle opplysninger. SFT vil derfor unnta disse opplysningene fra offentlighet. Papirversjon av kap. 6.1. skal sendes SFT separat.

Tabell 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Produkt Miljøfarlig komponent 1 Kategori 2 CAS-nr eller annen id. 3 Operasjon/bruksområde 4 Toksisitet 5 Bioakkumuleringspot 6 Nedbrytbarhet 7 Karsinogen, mutagen, teratogen 8 Mengde brukt 9 (kg) Mengde sluppet ut 10 (kg)

1 Komponentens kjemiske navn.

2 Kategori skal være i overensstemmelse med kategoriene i tabell 5.1. Eksempelvis er forbindelser med nedbrytbarhet <20% gitt kategori 6 i tabell 5.1. Tilsvarende skal det kategorikolonnen i tabell 6.1 anføres 6 for å forenkle koblingen med tabell 5.1.

3 CAS-nummer eller annen entydig identifikasjon.

4 Beskriver hvor kjemikaliet brukes. Operasjonene spesifiseres som i kap. 4.2-4.9.

5 EC 50 eller LC 50 avhengig av hvilke arter som er testet. Testarten må spesifiseres. (SFT vil inntil videre ikke kreve denne rubrikken utfylt).

6 log Pow skal være spesifikk for den miljøfarlige komponenten.

7 Bionedbrytbarhet i prosent i løpet av 28 dager (OECD 306 test protokoll) må være spesifikk for den miljøfarlige forbindelsen.

8 Indiker om forbindelsen er karsinogen (K), mutagen (M) eller teratogen (T) med en bokstav.

9 Total mengde miljøfarlig forbindelse brukt.

10 Ved beregning av mengden miljøfarlig forbindelse sluppet ut, må total mengde av blandet produkt, innhold av miljøfarlig forbindelse i produktet og andelen av produktet som slippes ut (målt eller beregnet) tas med i beregningene. Det er mulig å bruke mengde sluppet ut som beregnet i CHARM. Andelen «released-formulas» som beskrevet i CHARM kan brukes. Straffetillegget på 10% i CHARM modellen skal imidlertid ikke tas med i disse beregningene. Ved bruk av andre metoder skal disse beskrives.

6.2. Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter

En samlet oversikt over bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser skal gis i de to neste tabellene, henholdsvis som tilsetninger og forurensninger i produkter.

Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) Stoff/komponent A 1 B C D E F G H Sum (kg) 2 Kvikksølv Kadmium Sink Bly Krom Nikkel Kobber Arsen Tinnorganiske forbindelser Organohalogener 3 Alkylfenolforbindelser PAH Sum

1 Bokstavkodene gjenspeiler de ulike bruksområdene, se tabell 4.1.

2 Sum av komponent.

3 Med organohalogener menes de med stor miljøfare. F.eks. skal ikke fluorsilikoner i brannskum og skumdempere inngå her.

Beregning av utslippene foretas på grunnlag av komponentens normaliserte vektprosent (se kap. 5) og utslippet av kjemikaliet.

Det skal gis en kort forklaring til tallene i tabellen. Eksempelvis om rapporterte tungmetaller stammer fra utslipp av gjengefett eller andre kjemikalier.

Ved revidering av retningslinjer 98:01 er flere forbindelser fjernet fra tabell 6.2. Det gjelder forbindelser som det ikke er aktuelt å tilsette i produktene og som aldri har vært rapportert tilsatt.

Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter Stoff/komponent A 1 B C D E F G H SUM (kg) 2 Kvikksølv Kadmium Sink Bly Krom Nikkel Kobber Arsen Tinnorganiske forbindelser Polyhalogenerte naftalener Klorerte parafiner Andre organohalogener 3 Alkylfenolforbindelser PAH Sum

1 Bokstavkodene gjenspeiler de ulike bruksområdene, se tabell 4.1.

2 Sum av komponent.

3 Med organohalogener menes de med stor miljøfare. F.eks. skal ikke fluorsilikoner i brannskum og skumdempere inngå her.

Beregning av utslippene skal gjøres med utgangspunkt i konsentrasjoner gitt i HOCNF. Hvis produktet er angitt til å inneholde «trace» (<100 ppm) av den aktuelle komponent skal 50 ppm brukes for utregning av mengde.

Det skal gis en kort forklaring til tallene i tabellen. Eksempelvis om rapporterte tungmetaller stammer fra forurensning i vektmateriale eller lignende.

7. Utslipp til luft

For felt som ligger på grenselinjen til andre lands sokler skal det både rapporteres utslipp i forhold til den norske andelen av feltet (ressurssplitt) og faktisk utslipp fra innretninger plassert på norsk sokkel (geografisk splitt). Det skal i disse tilfellene lages to versjoner av hver tabell under kap. 7; én for ressurssplitt og én for geografisk splitt.

Utslipp fra mellomliggende kompressorstasjoner og norske mottakerterminaler på rørledningssystemet skal også rapporteres.

7.1. Forbrenningsprosesser

Utslipp til luft fra permanent plasserte innretninger rapporteres i tabell 7.1a. Tabellen skal også omfatte utslipp fra flyttbare innretninger som er tilknyttet en permanent plassert innretning med broforbindelse, dvs. virksomheten som er underlagt CO 2 -avgiftsloven.

Utslipp fra «frittgående» flyttbare innretninger som borer utvinnings- og injeksjonsbrønner skal rapporteres i tabell 7.1b, dvs. virksomhet som er fritatt CO 2 -avgift. Utslipp fra operatørselskapets leteaktivitet fra flyttbare innretninger skal rapporteres etter samme mal som tabell 7.1b, men i egen rapport. For beregning av CO 2 -utslipp fra gassturbiner og -motorer skal brenngassens faktiske sammensetning, inklusive det naturlige innholdet av CO 2 , legges til grunn.

Operatøren skal oppgi hvilken faktor som er benyttet for å beregne utslipp av CO 2 og NOx.

Tabell 7.1a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff [ tonn ] Mengde brenngass [ Sm3 ] Utslipp luft Utslipp sjø CO 2 [ tonn ] NOx [ tonn ] nmVOC [ tonn ] CH 4 [ tonn ] SOx [ tonn ] PCB [ kg ] PAH [ kg ] Dioksiner [ kg ] Fallout olje ved brønntest Fakkel Turbiner Motorer Fyrte kjeler Brønntest/opprensking Andre kilder Sum alle kilder

Tabell 7.1b: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger. Norsk andel i % Mengde brennstoff [ tonn ] Mengde brennstoff [ Sm3 ] Utslipp til luft Utslipp sjø <100% CO2 [ tonn ] NOx [ tonn ] nmVOC [ tonn ] CH 4 [ tonn ] SOx [ tonn ] PCB [ kg ] PAH [ kg ] Dioksiner [ kg ] Fallout olje ved brønntest Kilde Dieselmotorer Oljevarmere Brønntest/opprensking Andre kilder Sum alle kilder

Brønnspesifikke opplysninger for tabell 7.1b skal oppgis i vedlegg 10.6.

7.2. Utslipp ved lagring og lasting av olje

Utslipp av hydrokarboner til luft ved lagring og lasting av råolje skal rapporteres her.

I forbindelse med pålegg om utslippsreduserende tiltak for nmVOC ved lagring og lasting er rapportering av årlig status på dette arbeidet ved de aktuelle felt lagt inn som en del av årsrapporteringen.

Laste- og lagervolumer, utslippsfaktor for lastepunktet, lagerskip/FPSO og utslipp. Implementering av utslippsreduserende tiltak herunder gjenvinningsgrader og regularitet samt endring av utslippsfaktorer. Antall skytteltankere som laster og som har installert teknologi. Antall lasteoperasjoner med teknologi. Avvik i forhold til krav i utslippstillatelsen. Beskrivelse av eventuell oppfyllelse av kravene gjennom samarbeid med andre om ulik innfasingstakt av teknologi.

Se OLFs veileder for nærmere detaljer om de ulike punktene.

Tabell 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Lagring m/teknologi Lagring u/teknologi Lasting m/teknologi Lasting u/teknologi Tetthet olje/kondensat kg/l Mengde olje/kondensat, m 3 Utslippsfaktor vektprosent Andel nmVOC, % Andel CH 4 , % Sum Utslipp nmVOC, tonn Utslipp CH 4 , tonn

Tabell 7.3 Oversikt over lagring og lasting med gjenvinningsteknologi Lagring Lasting Totalt Andel med gjenvinningsteknologi, vekt % Årlig gjennomsnittlig gjenvinningsfaktor, vekt % Årlig gjennomsnittlig regularitet, %

7.3. Diffuse utslipp og kaldventilering

I dette kapittelet skal det rapporteres diffuse utslipp og kaldventilering av nmVOC og metan. Se tabell i veiledningen for mal angående hvilke kilder som bør inkluderes i beregningene.

7.4. Bruk og utslipp av gassporstoffer

Bruk og utslipp av gassporstoffer (tracere) for reservoarstyring skal rapporteres på samme måte som kjemikaliene i kap. 4. Mengdene angis i kg. Vannsporstoffer rapporteres i kap. 4.10.

Tabell 7.4 Forbruk og utslipp av gassporstoffer Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg)

8. Akutte utslipp

Dette kapittelet skal gi en samlet oversikt over akutte utslipp i rapporteringsåret. Videre skal det fremgå hvordan erfaringsoverføring med hensyn på oppfølging av akutte utslipp og reduksjon av antall utslipp er ivaretatt.

Alle situasjoner som har medført akutte utslipp av olje og/eller kjemikalier til sjø skal rapporteres, jf. definisjonen av akutt forurensning gitt i forurensningsloven § 38.

dato for hendelsene årsak utslippskategori volum iverksatte tiltak.

8.1. Akutte oljeutslipp

Her skal alle akutte utslipp av olje fra installasjonene rapporteres.

Tabell 8.1 Oversikt over akutte oljeutslipp i løpet av rapporteringsåret Antall Volum [ m 3 ] Kategori <0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 >1m 3 Total antall <0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 >1 m 3 Totalt volum [ m 3 ] Diesel Fyringsolje 1-3 Råolje Spillolje Andre oljer Sum

8.2. Akutte utslipp av kjemikalier og boreslam

Tabell 8.2 Oversikt over akutte utslipp av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Antall Volum [ m 3 ] Kategori <0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 >1m 3 Total antall < 0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 >1 m 3 Totalt volum [ m 3 ] Etsende stoff Miljøgiftige stoffer Andre kjemikalier Oljebaserte borevæsker Annen borevæske Brannfarlige stoffer Sum

8.3. Akutte utslipp til luft

Her skal alle akutte utslipp til luft rapporteres.

Tabell 8.3 Oversikt over akutte utslipp til luft i løpet av rapporteringsåret Type gass Antall utslipp Mengder [ kg ] Sum

9. Avfall

Kapittelet skal gi en kort presentasjon av systemet for håndtering av spesialavfall som genereres på installasjonen. Under dette kapittelet skal også systemet for håndtering av annet avfall beskrives.

For rapportering av avfall se «OLFs anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten» samt «Utfylling av deklarasjonsskjema».

Rapporteringen omfatter kun avfall som genereres på installasjonen.

Tabell 9.1 Spesialavfall Type EAK-kode Avfallstoffnr. 1 Tatt til land, tonn

1 Avfallstoffnummer som definert av NORSAS.

Egne EAK-koder er etablert for petroleumsaktiviteten. Rapportering av avfall skal så langt som det er mulig gjøres i henhold til disse retningslinjene.

Tabell 9.2 Kildesortert vanlig avfall Type Mengde (tonn)

10. Vedlegg

Vedleggene skal bestå av følgende kapitler:

10.1. Utslipp i forbindelse med boring

Tabell 10.1 Boring med vannbasert borevæske Brønn Seksjon Borevæske type Teoretisk hullvolum 1 [ m 3 ] Faktor 2 [ tonn/m 3 ] Utboret masse 3 [ tonn ] Forbruk av borevæske [ m 3 ] Utslipp av borevæske 4 Borevæskeutslipp 6 [ m 3 /m hull ] Diameter [ " ] Lengde [ m ] Volum [ m 3 ] Tetthet [ g/cm 3 ] Masse 5 [ tonn ] Sum

1 Teoretisk hullvolum betyr hullvolumet beregnet fra borekronens størrelse og seksjonslengden.

2 Faktor som gir tonn utboret stein (borekaks) per m 3 (faktor estimeres av operatøren).

3 Tonn kaks teoretisk hull multiplisert med faktor.

4 Borevæskeutslipp basert på massebalanse over seksjonen.

5 Tonn borevæske sluppet ut: slamvolum multiplisert med tetthet.

6 Borevæskeforbruk: utslipp av borevæske per boret meter. Et mål for slamforbruket og dermed «effektiviteten».

Tabell 10.2 Boring med oljebasert borevæske Brønn Seksjon Borevæske type Borekaks Basevæske som vedheng på kaks Generert borevæske (tonn) Total mengde generert kaks/borevæske [ tonn ] Forbruk av borevæske (m 3 ) Diameter [ " ] Lengde [ m ] Teoretisk hullvolum [ m 3 ] Faktor 1 [ tonn/m 3 ] Mengde borekaks Sum

1 Faktor som gir tonn utboret stein (borekaks) per m 3 (faktor estimeres av operatøren og informasjonen skal være tilgjengelig ved intern/ekstern revisjon).

Tabell 10.3 Oversikt over boring med syntetisk borevæske Brønn Seksjon Borevæske type Borekaks Basevæske som vedheng til kaks [ vekt% ] Forbruk av borevæske [ m 3 ] Forbruk av borevæske [ m 3 /m hull ] Total mengde generert kaks/borevæske [ tonn ] Borevæske tetthet [ g/cm 3 ] Diameter [ " ] Lengde [ m ] Teoretisk hullvolum [ m 3 ] Faktor [ tonn/m 3 ] Mengde borekaks [ tonn ]

Kaks er her steinmateriale med borevæskevedheng (dvs. tørrstoff, syntetisk væske, vann etc.)

10.2. Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype

For felt med én utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det utarbeides en tabell per installasjon.

Tabell 10.4 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Plattform/vanntype Måned Mengde produsert vann [ m 3 ] Mengde reinjisert vann [ m 3 ] Utslipp til sjø [ m 3 ] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [ mg/l ] Oljemengde til sjø [ tonn ] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt

10.3. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent

Kapittelet skal gi en oppdatert liste over forbruk og utslipp av alle kjemikaliene som er i bruk på feltet. Det vil si alle produkter som benyttes i boring og brønnoperasjoner, prosess, hjelpesystemer, rørledninger, vanninjeksjon, hydraulikkvæsker i undervannssystemer, gjengefett, beredskapskjemikalier, dekkvaskemidler, produkter i lukkede systemer, brannvannsystemer, produkter som forblir i brønnen og produkter som følger oljen/gassen. Det skal markeres hvorvidt kjemikaliet er tatt ut av bruk i løpet av rapporteringsåret. Nye kjemikalier på listen skal også markeres.

For felt med én utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det settes opp en tabell for hver installasjon.

Det skal settes opp én tabell for hvert bruksområde som angitt i tabell 4.1.

Tabell 10.5 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe 1 Løselighet 2 Bruk 3 Forbruk (tonn) 4 Utslipp (tonn) 4 Merknad 5 Dato 6 Har erstattet 7 Sum

1 Definisjon av de forskjellige funksjonsgruppene er gitt i OLFs veiledning til rapporteringskravene.

2 Løser produktet seg i vann eller olje?

3 Brukes produktet kontinuerlig eller periodisk?

4 Forbruk og utslipp skal angis med eventuelt vann som inngår i produktformuleringen.

5 Angi om produktet er et PLONOR kjemikalie eller skal prioriteres for utfasing.

6 Dato for tillatelse fra SFT.

7 Hvis nytt produkt, angi hvilket kjemikalie (handelsnavn) det nye produktet har erstattet.

10.4. Utslipp til luft

Tabell 10.6 Utslipp til luft i forbindelse med testing og opprensking av brønner boret fra flyttbare innretninger Brønn 1 Total oljemengde (tonn) Gjenvunnet oljemengde (tonn) Brent olje (tonn) Brent gass Sm 3

1 Brønnummer.

10.5. Miljørisiko

Her bør det spesifiseres nærmere miljørisikoen for de ulike installasjonene som inngår i miljørisikoen for feltet i kap. 1.2, Status for nullutslippsarbeidet.