Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).

Kap. I. Innledende bestemmelser

§ 1 . Anlegg og annet utstyr for bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy

Krav til innretninger i denne forskriften gjelder også for anlegg og annet utstyr som er nødvendig for å utføre bemannede undervannsoperasjoner fra fartøy.

Kap. II. Ordninger etter arbeidsmiljøloven

§ 2 . Koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt og felles, stedlige arbeidsmiljøutvalg for flyttbare innretninger

Det skal opprettes et koordinerende arbeidsmiljøutvalg for hvert felt og et felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg for hver enkelt flyttbar innretning. Utvalgene skal samordne og behandle verne- og miljøsaker, jf. rammeforskriften § 45 om felles arbeidsmiljøutvalg tredje ledd.

Representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere fra de ulike hovedaktivitetsområdene på feltet eller på den flyttbare innretningen skal delta i henholdsvis det koordinerende eller det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget. For flyttbare innretninger skal også en representant for operatøren delta, unntatt under forflytting.

Når en flyttbar innretning er en del av petroleumsvirksomheten på et felt, skal operatøren sørge for samordning mellom det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget og det koordinerende arbeidsmiljøutvalget.

§ 3 . Verne- og helsepersonale

Arbeidsgiveren skal sikre at virksomheten har eller har knyttet til seg verne- og helsepersonale som har til oppgave å utføre forebyggende verne- og miljøarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 30.

Arbeidsgiveren skal sikre at verne- og helsepersonalet får den informasjonen som er nødvendig for å utføre det forebyggende verne- og miljøarbeidet som nevnt i første ledd.

Arbeidsgiveren og verneombud kan kreve opplysninger om helserisiko fra verne- og helsepersonalet, med de begrensningene som følger av den lovbestemte taushetsplikten for helsepersonell.

Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at eget verne- og helsepersonale og slikt personale hos de andre arbeidsgiverne, samarbeider.

§ 4 . Kontroll med arbeidstakernes helse

Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidstakerne gis tilbud om regelmessig helsekontroll for å avdekke langtidsvirkninger av arbeidsmiljøfaktorer.

Arbeidstakere som har gjennomgått biologiske undersøkelser, skal ha tilgang til resultatene som angår i hvilken grad vedkommende har vært utsatt for helsefarlige faktorer.

Arbeidsgiveren skal også sikre at arbeidstakerne gis tilbud om helsekontroll før de settes til arbeid som kan innebære særskilt helserisiko, slik at forebyggende tiltak kan settes i verk, jf. arbeidsmiljøloven § 14 bokstav c og d.

Arbeidstakere som har vært utsatt for helseskadelig eksponering i sitt arbeid, skal gis tilbud om særskilt helsekontroll dersom det fortsatt eksisterer et arbeidsforhold, slik at eventuelle korrigerende tiltak kan settes i verk.

§ 5 . Registrering av arbeidstid

Arbeidsgiveren skal opprette et system for å registrere og følge opp arbeidstiden for alle arbeidstakerne i de enkelte virksomhetene. Det samme gjelder for personell som har arbeid av ledende art og lignende som nevnt i arbeidsmiljøloven § 41 første ledd bokstav a, når stillingen er av sikkerhetsmessig betydning.

Når arbeid utføres på flere arbeidsplasser for den samme arbeidsgiveren, skal denne arbeidsgiveren registrere den samlede arbeidstiden.

Arbeidstidsregistrene skal være tilgjengelig for arbeidstakernes tillitsvalgte.

Kap. III. Helsemessige forhold

§ 6 . Helsetjenesten

Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at enhver som oppholder seg på innretningen, har tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester, jf. rammeforskriften § 12 om helsemessige forhold.

En lege skal være faglig ansvarlig for helsetjenesten.

Det skal til enhver tid være det nødvendige antallet sykepleiere på innretningen til å ivareta helsetjenestens oppgaver på en forsvarlig måte.

Annet helsepersonell skal knyttes til virksomheten i den grad det er nødvendig.

Helsetjenesten skal ha en selvstendig og uavhengig stilling i faglige spørsmål.

§ 7 . Helsetjenestens oppgaver

fremme helse og bidra til forebygging av sykdom og skade ved å innhente og videreformidle informasjon om forhold ved virksomheten som kan virke inn på helsetilstanden, påse at de hygieniske forholdene er forsvarlig ivaretatt, sette i verk forebyggende tiltak innenfor sitt ansvarsområde, utføre diagnostikk og behandling i forbindelse med sykdom og skader, deriblant organisere førstehjelp ved ulykker, bidra til å etablere den helsemessige beredskapen som en del av virksomhetens totale beredskap, deriblant transport av syke og skadde.

§ 8 . Vaktlegeordning

Det skal sikres at en lege kan kontaktes til enhver tid og om nødvendig komme til innretningen på kortest mulig varsel.

§ 9 . Legemidler og medisinsk utstyr

Legemiddelforsyningen skal være som nevnt i forskrift av 18. november 1987 nr. 1153 om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjeneste § 3 til og med § 8.

Legemidler og medisinsk utstyr skal tilpasses behovet under drift og ved beredskapssituasjoner. Det skal sikres at legemidler og medisinsk utstyr blir regelmessig kontrollert og supplert.

§ 10 . Smittevern

Den legen som har faglig ansvar for helsetjenesten på innretningen, skal ha slikt ansvar for smittevern som ellers er lagt til kommunelegen etter lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer, med tilhørende forskrifter.

§ 11 . Næringsmidler og drikkevann

Det skal til enhver tid være næringsmidler på innretningen i slik mengde og av slik kvalitet at personellets behov ivaretas på en hygienisk og ernæringsmessig forsvarlig måte.

For vannforsyningen og drikkevannet i petroleumsvirksomheten gjelder bestemmelsene i forskrift gitt av Sosial- og helsedepartementet.

§ 12 . Renhold

Renholdet skal planlegges og utføres slik at innemiljøet holder et hygienisk forsvarlig og estetisk tilfredsstillende nivå til enhver tid.

Kap. IV. Forundersøkelser og installering

§ 13 . Forundersøkelser

Før innretninger plasseres skal det utføres nødvendige forundersøkelser som sikrer forsvarlig installering, bruk og disponering av innretningene.

§ 14 . Installering og ferdigstilling

Under installering av innretninger og deler av disse skal det sikres at lastene som de utsettes for, ikke overskrider lastene som nevnt i innretningsforskriften § 10 om laster, lastvirkninger og motstand.

Ved ferdigstilling av innretninger skal det sikres at de oppfyller kravene i innretningsforskriften, jf. også rammeforskriften § 18 om dokumentasjon. Den tekniske tilstanden til anlegg, systemer og utstyr skal opprettholdes til anleggene, systemene og utstyret tas i bruk.

Kap. V. Transport og opphold

§ 15 . Transport

Operatøren skal sikre at personer og forsyninger kan transporteres forsvarlig til, fra og mellom innretninger og fartøy under plassering, installering og bruk, og for det valgte disponeringsalternativet.

Transporten skal kunne samordnes med beredskapen etter § 64 om beredskapsetablering.

§ 16 . Opphold på innretninger

Bare de som arbeider på en innretning, har adgang til den. Andre skal ha tillatelse fra operatøren eller den operatøren gir myndighet.

Operatøren skal sikre at det til enhver tid foreligger en samlet oversikt over alle som oppholder seg på eller er på vei til eller fra en innretning eller et fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten.

Alle som oppholder seg på slike innretninger eller fartøy, skal gis tilstrekkelig informasjon om gjeldende regler for oppholdet, og det skal sikres at de følger disse reglene.

Ut fra sikkerhetsmessige hensyn kan Oljedirektoratet ved enkeltvedtak bestemme det totale antallet personer som tillates å oppholde seg på en innretning. I særlige tilfeller kan Oljedirektoratet forby besøk.

§ 17 . Innkvartering

Antallet personer som innkvarteres på en innretning, kan i særlige tilfeller og i samråd med arbeidstakernes tillitsvalgte overstige det antallet som innretningen er utformet for, jf. innretningsforskriften § 59 om boligkvarter.

Ved beslutning om varighet og omfang av slik innkvartering, jf. også styringsforskriften § 8 om beslutningsunderlag og beslutningskriterier, skal konsekvensen utredes og kompenserende tiltak settes i verk slik at sikkerheten blir ivaretatt og det sikres nødvendig restitusjon og hvile etter § 31 om tilrettelegging av arbeid andre ledd.

Kap. VI. Operasjonelle forutsetninger

VI-I. Forutsetninger for oppstart

§ 18 . Oppstart av innretninger

Før innretninger og deler av disse startes opp første gang eller etter tekniske modifikasjoner skal ferdigstillingen etter § 14 om installering og ferdigstilling, være gjennomført.

styringssystemet med tilhørende prosesser, ressurser og driftsorganisasjon være etablert, styrende dokumenter, deriblant tekniske driftsdokumenter, foreligge i oppdatert versjon og være kjent av driftspersonellet, systemer for arbeidstakermedvirkning, jf. rammeforskriften § 6 om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning, helsetjenesten være i samsvar med § 6 om helsetjenesten, verne- og helsepersonalet være i samsvar med § 3 om verne- og helsepersonale.

VI-II. Kompetanse

§ 19 . Kompetanse

Det skal sikres at personellet til enhver tid har den kompetansen som er nødvendig for å kunne utføre aktivitetene på en trygg måte og i henhold til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. I tillegg skal personellet kunne håndtere fare- og ulykkessituasjoner, jf. styringsforskriften § 11 om bemanning og kompetanse og § 21 om trening og øvelser.

§ 20 . Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven

Ledere og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet, skal gis samme opplæring som medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og verneombud, jf. forskrift av 29. april 1977 nr. 7 om verneombud og arbeidsmiljøutvalg § 12.

Den enkelte arbeidstakeren og lederen skal gis opplæring i arbeidsmiljøfaktorer som er av betydning for utføringen av arbeidet.

Ledere med ansvar for arbeid med radioaktive kilder skal ha teoretisk og praktisk strålevernutdanning.

Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring i sikkerhet og helse, og opplæringen skal foregå i arbeidstiden. Det skal settes kriterier for hva som er nødvendig opplæring.

Opplæring som nevnt i fjerde ledd, skal gis ved tilsetting, overflytting eller endring av arbeidsoppgaver, innføring av nytt arbeidsutstyr eller endringer av utstyret og ved innføring av ny teknologi som gjelder den enkeltes arbeidsplass eller arbeidsoppgaver.

Opplæringen skal tilpasses endret eller ny risiko i virksomheten og gjentas når det er nødvendig.

§ 21 . Trening og øvelser

Den ansvarlige skal sikre at det utføres nødvendig trening og nødvendige øvelser, slik at personellet til enhver tid er i stand til å håndtere operasjonelle forstyrrelser og fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte.

VI-III. Prosedyrer

§ 22 . Prosedyrer

Den ansvarlige skal sette kriterier for når prosedyrer skal nyttes som virkemiddel for å forebygge feil og fare- og ulykkessituasjoner.

Det skal sikres at prosedyrer utformes og brukes slik at de oppfyller sine tiltenkte funksjoner.

VI-IV. Forutsetninger for bruk

§ 23 . Bruk av innretninger

Bruk av innretninger og deler av disse skal foregå i henhold til krav fastsatt i og i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og eventuelle tilleggsbegrensninger som følger av fabrikasjon, installering og ferdigstilling. Bruken skal til enhver tid være i samsvar med innretningens tekniske tilstand og de forutsetningene for bruk som er satt i risikoanalysene.

Ved setting av begrensninger for aktivitetsnivået på innretningen skal det også tas hensyn til statusen for utføring av vedlikehold.

§ 24 . Sikkerhetssystemer

Det skal fastsettes på forhånd hvilke tiltak og begrensninger som er nødvendige ved overbroing eller utkopling av sikkerhetssystemer eller deler av systemene, eller når systemene er svekket på annen måte.

Statusen for alle overbroinger, utkoplinger og andre svekkelser skal være kjent til enhver tid.

§ 25 . Kritiske aktiviteter

Det skal sikres at kritiske aktiviteter blir gjennomført innenfor de operasjonelle begrensningene som er forutsatt under prosjektering og i risikoanalysene som nevnt i styringsforskriften § 13 om generelle krav til analyser og § 28 om tiltak ved utføring.

§ 26 . Samtidige aktiviteter

Den ansvarlige skal definere hvilke aktiviteter som i kombinasjon med andre aktiviteter skal regnes som samtidige aktiviteter.

Ved utføring av samtidige aktiviteter som bidrar til en ikke-akseptabel økning av risikoen, skal det settes i verk nødvendige tiltak, jf. styringsforskriften § 6 om akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko.

Kap. VII. Planlegging og utføring

§ 27 . Planlegging

Ved planlegging av aktiviteter på den enkelte innretningen skal den ansvarlige sikre at viktige bidragsytere til risiko holdes under kontroll, både enkeltvis og samlet, jf. også styringsforskriften § 9 om planlegging.

Planleggingen skal ta hensyn til statusen for viktige bidragsytere til risiko og til endringen i risiko som går frem av risikoindikatorene, jf. styringsforskriften § 7 om måleparametere og indikatorer.

§ 28 . Tiltak ved utføring

Planlagte aktiviteter skal klareres sikkerhetsmessig før de utføres. Av klareringen skal det gå frem hvilke betingelser som skal oppfylles, deriblant hvilke tiltak som skal settes i verk før, under og etter arbeidet slik at de som deltar i eller kan bli berørt av aktiviteten, ikke skades, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres.

§ 29 . Overvåking og kontroll

Den ansvarlige skal sikre at forhold som er av betydning for en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig utføring av aktivitetene, blir overvåket og holdt under kontroll til enhver tid, jf. også § 52 om miljøovervåking.

Det skal legges til rette for at personell som har kontroll- og overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan hente inn og behandle informasjon om slike forhold på en effektiv måte, jf. også styringsforskriften § 11 om bemanning og kompetanse.

§ 30 . Overføring av informasjon

Ved skift- og mannskapsbytte skal den ansvarlige sikre nødvendig overføring av informasjon om status for sikkerhetssystemer og pågående arbeid, samt annen informasjon som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet ved utføring av aktiviteter.

Kap. VIII. Arbeidsmiljøfaktorer

§ 31 . Tilrettelegging av arbeid

Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at helseskadelig eksponering og uheldige fysiske eller psykiske belastninger unngås for den enkelte arbeidstakeren, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres. Tilretteleggingen skal gjøres ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av akutte og langvarige påvirkninger av de ulike arbeidsmiljøfaktorene.

Arbeidet skal også legges til rette for å sikre en meningsfylt arbeidssituasjon.

Arbeidet skal planlegges slik at mest mulig arbeid blir utført på dagtid, og slik at arbeidstakerne sikres nødvendig restitusjon og hvile.

Arbeidsgiveren skal redusere belastningsforhold og risiko for helseskade på grunnlag av objektiv risiko og arbeidstakernes opplevelse.

§ 32 . Ergonomiske forhold

Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldig belastning som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og liknende, jf. også innretningsforskriften § 19 om ergonomisk utforming.

Arbeid som omfattes av § 1, § 2 og § 4 i forskrift av 20. januar 1995 nr. 156 om tungt og ensformig arbeid, skal utføres etter bestemmelsene i den forskriften.

Arbeid som utføres ved en dataskjerm, og som omfattes av § 1 og § 2 i forskrift av 15. desember 1994 nr. 1259 om arbeid med dataskjerm, skal utføres som nevnt i den forskriften § 1, § 2, § 5, § 6, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12 og § 13.

§ 33 . Psykososiale forhold

Arbeidsgiveren skal sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø ved å ta hensyn til forhold som kan påvirke arbeidstakerenes helse, trygghet og trivsel. Det skal legges spesiell vekt på samspillet mellom krav til arbeidsytelse, arbeidstakerens opplevelse av kontroll med eget arbeid og sosial støtte i arbeidsmiljøet.

§ 34 . Kjemisk helsefare

Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås, jf. innretningsforskriften § 14 om kjemikalier og kjemisk påvirkning.

Før helsefarlige stoffer tas i bruk eller lagres skal det opprettes et stoffkartotek med HMS-datablad som nevnt i forskrift av 14. april 2000 nr. 412 om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer og i virksomheter (stoffkartotekforskriften) § 1, § 2, § 5, § 6, § 7, § 8 og § 9.

Kjemikalier som omfattes av § 2, jf. § 4 i forskrift av 30. april 2001 nr. 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) skal håndteres etter bestemmelsene i kjemikalieforskriften.

Ved arbeid der det foreligger biologiske faktorer som omfattes av § 2 og § 3 i forskrift av 19. desember 1997 nr. 1322 om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer, med endringer av 7. september 1998 nr. 864, skal arbeidet utføres etter bestemmelsene i den forskriften.

§ 35 . Stråling

Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kilder som avgir stråling, unngås, jf. innretningsforskriften § 25 om stråling.

§ 36 . Støy og vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy som nevnt i innretningsforskriften § 22 om støy og akustikk første ledd, eller helseskadelige vibrasjoner, jf. innretningsforskriften § 23 om vibrasjoner. Jf. også § 28 om tiltak ved utføring.

§ 37 . Arbeid utendørs

Det skal settes kriterier for hvilke klimatiske forhold som krever vernetiltak ved arbeid utendørs, og under hvilke forhold slikt arbeid skal begrenses eller stanses, jf. også innretningsforskriften § 21 om utendørs arbeidsområder.

§ 38 . Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen

Arbeidsgiveren skal sikre at sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen som omfattes av § 1, § 2, § 3 og § 5 i forskrift av 6. oktober 1994 nr. 972 om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen, skal utføres etter bestemmelsene i den forskriften.

§ 39 . Personlig verneutstyr

Arbeidsgiveren skal sikre at personlig verneutstyr som omfattes av § 1 og § 2 i forskrift av 24. mai 1993 nr. 1425 om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen, brukes som nevnt i den forskriften § 6, § 8, § 9 og § 10. Tilsvarende gjelder for § 7 i den forskriften, med unntak av § 49 om dykkerutstyr nr. 2 i forskrift av 19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr.

Arbeidsgiveren skal stille det personlige verneutstyret kostnadsfritt til rådighet for arbeidstakerne.

§ 40 . Bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr som omfattes av § 2 og § 4 i forskrift av 26. juni 1998 nr. 608 om bruk av arbeidsutstyr, sist endret 14. desember 2000 nr. 1421, skal brukes etter bestemmelsene i den forskriften, med unntak av § 16, kapittel VIII og kapittel IX.

§ 41 . Informasjon om risiko ved utføring av arbeid

Det skal sikres at arbeidstakerne gis informasjon om helserisiko og risikoen for ulykker ved det arbeidet som skal utføres.

Resultater av vurderinger, analyser, målinger, kartlegginger av årsaker til arbeidsbetingede sykdommer, gransking av arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker, og betydningen av disse resultatene for utføringen av arbeidet, skal være tilgjengelig.

Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal gjøre seg kjent med disse opplysningene.

Kap. IX. Vedlikehold

§ 42 . Vedlikehold

Den ansvarlige skal sikre at innretninger eller deler av disse holdes ved like, slik at de er i stand til å utføre sine tiltenkte funksjoner i alle faser av levetiden.

§ 43 . Klassifisering

Innretningers systemer og utstyr skal klassifiseres med hensyn til de helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvensene av potensielle funksjonsfeil.

For funksjonsfeil som kan føre til alvorlige konsekvenser, skal den ansvarlige identifisere de ulike feilmodiene med tilhørende feilårsaker og feilmekanismer, og anslå feilsannsynligheten for den enkelte feilmodusen.

Klassifiseringen skal legges til grunn ved valg av vedlikeholdsaktiviteter og vedlikeholdsfrekvens, og ved prioritering av ulike vedlikeholdsaktiviteter.

§ 44 . Vedlikeholdsprogram

Feilmodi som utgjør en helse-, miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 43 om klassifisering, skal forebygges systematisk ved hjelp av et vedlikeholdsprogram.

I programmet skal det inngå aktiviteter for overvåking av ytelse og teknisk tilstand, som sikrer at feilmodi som er under utvikling eller har inntrådt, blir identifisert og korrigert.

Programmet skal også inneholde aktiviteter for overvåking og kontroll av feilmekanismer som kan føre til slike feilmodi.

§ 45 . Planlegging og prioritering

Det skal utarbeides en samlet plan for utføring av vedlikeholdsprogram og korrigerende vedlikeholdsaktiviteter, jf. styringsforskriften § 9 om planlegging.

Det skal foreligge kriterier for setting av prioritet med tilhørende tidsfrister for utføring av de enkelte vedlikeholdsaktivitetene. Kriteriene skal ta hensyn til klassifiseringen som nevnt i § 43 om klassifisering.

§ 46 . Vedlikeholdseffektivitet

Effektiviteten av vedlikeholdet skal evalueres systematisk på grunnlag av registrerte data for ytelse og teknisk tilstand for innretninger eller deler av disse.

Evalueringen skal brukes til kontinuerlig forbedring av vedlikeholdsprogrammet, jf. styringsforskriften § 22 om forbedring.

§ 47 . Særskilte krav til tilstandskontroll av konstruksjoner og rørledningssystemer

Det skal utføres tilstandskontroll av nye konstruksjoner i løpet av det første bruksåret.

For bærende konstruksjoner av ny type skal det samles inn data i to vintersesonger for å sammenlikne dem med konstruksjonsberegningene, se innretningsforskriften § 16 om instrumentering for overvåking og registrering.

På rørledningssystemer der feilmodi kan utgjøre en miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 43 om klassifisering, skal det utføres inspeksjoner for å kartlegge mulig korrosjon av rørveggen. Deler av rørledningssystemet der liggetilstanden eller andre forhold kan gi høy belastning, skal også kontrolleres.

Den første inspeksjonen skal utføres etter vedlikeholdsprogrammet som nevnt i § 44 om vedlikeholdsprogram, men senest to år etter at systemet er tatt i bruk.

§ 48 . Særskilte krav til prøving av utblåsingssikring

Utblåsingssikringen skal trykkprøves til arbeidstrykk før installering på brønnen, og deretter minst én gang hvert halvår og ved utskiftning av blind-, tette- og kutteventilsegmenter eller hele ventiler.

Utblåsingssikringen skal trykkprøves minst hver fjortende dag og funksjonsprøves ukentlig, jf. også § 76 om brønnbarrierer.

Utblåsingssikringen med tilhørende ventiler og annet trykkontrollutstyr på innretningen skal heloverhales og resertifiseres hvert femte år.

Kap. X. Det ytre miljøet

X-I. Overvåking av det ytre miljøet

§ 49 . Samarbeid om og planlegging av overvåking av det ytre miljøet

Operatørene skal samarbeide om overvåking av det ytre miljøet i definerte regioner. Overvåkingen skal tilpasses den risikoen for forurensning som foreligger, og skal kunne påvise og kartlegge forurensninger av det ytre miljøet. Overvåkingen skal videre påvise trender i utviklingen og gi grunnlag for prognoser for forventet utvikling.

Det skal etableres planer for utføring av overvåking ved aksjon mot akutt forurensning på åpent hav, ved kysten og i strandsonen.

Det skal etableres planer for miljøovervåking i tilknytning til forurensning fra operasjonelle utslipp i henhold til denne forskriften vedlegg 1 om krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Det skal legges til rette for at personell som har overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan innhente og behandle informasjon om slike forhold på en effektiv måte. Operatøren skal bidra til videreutvikling av overvåkingsverktøy.

Statens forurensningstilsyn kan i enkeltvedtak definere regioners geografiske utbredelse og i særlige tilfeller stille ytterligere krav til overvåking.

§ 50 . Fjernmåling av akutt forurensning

Operatøren skal etablere fjernmålingssystem som gir tilstrekkelig informasjon til å sikre at akutt forurensning fra innretningen raskt blir oppdaget og kartlagt.

§ 51 . Grunnlagsundersøkelser

før leteboring på dypt vann, før leteboring i områder der det er påvist særlig sårbare miljøressurser eller der det er sannsynlig at slike ressurser forekommer, før produksjonsboring.

Grunnlagsundersøkelser av vannsøylen og havbunnen skal utføres i henhold til denne forskriften vedlegg 1 om krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.

Data som er fremskaffet gjennom grunnlagsundersøkelsene, skal kunne brukes i miljørettede risiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften § 16 om miljørettede risiko- og beredskapsanalyser.

§ 52 . Miljøovervåking

Miljøovervåking av forurensning som følge av operasjonelle utslipp, skal utføres i henhold til denne forskriften vedlegg 1 om krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, jf. også § 29 om overvåking og kontroll. Overvåkingen skal omfatte både havbunnen og vannsøylen. Statens forurensningstilsyn kan i særlige tilfeller gi pålegg om miljøundersøkelser som omfatter andre deler av influensområdet.

§ 53 . Etterkantundersøkelser

Etterkantundersøkelser skal utføres ved akutt forurensning for å identifisere og beskrive risiko for forurensning.

§ 54 . Karakterisering av olje og kjemikalier

Dersom det påvises olje i tilknytning til leteaktivitet, skal det snarest mulig foretas en karakterisering av oljen.

Olje og kjemikalier som kan forekomme som akutt forurensing, skal måles regelmessig med hensyn til fysiske og kjemiske parametere. Dersom slike målinger viser endringer av betydning, skal oljen og kjemikaliene karakteriseres.

Karakteriseringen skal utføres med særlig vekt på forvitringsegenskaper og skjebne i marint miljø. Karakteriseringen skal tilpasses det beslutningsgrunnlaget som til enhver tid er nødvendig for å redusere risikoen, deriblant effektiv beredskapsutvikling.

X-II. Bruk og utslipp av olje og kjemikalier

§ 55 . Utslipp av oljeholdig vann

Oljeholdig vann skal renses før utslipp til sjø.

Innholdet av olje i vann som planlegges sluppet til sjø, skal ikke overstige 40 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Operatøren skal imidlertid tilstrebe at oljeinnholdet i vannet er så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel III om prinsipper for helse, miljø og sikkerhet og styringsforskriften § 4 om mål og strategier og § 5 om interne krav. Renseanleggene skal opereres med miljømessig optimal effekt selv om utslippsbegrensningene vil kunne overholdes også med redusert renseeffekt.

Ved vurdering av hva som er miljømessig optimal effekt, skal rensegrad vurderes i forhold til blant annet kjemikaliebruk.

Operatøren skal søke Statens forurensningstilsyn om tillatelse dersom oljeholdig vann planlegges injisert. Der søknad er knyttet til aktiviteter som nevnt i opplysningspliktforskriften § 5 om krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter, gjelder opplysningspliktforskriften § 6 om innhold i søknad om samtykke.

§ 56 . Testing og vurdering av kjemikalier

Operatøren skal sikre at kjemikalier som brukes eller slippes ut, er testet med hensyn til økotoksikologiske egenskaper.

Operatøren skal vurdere kjemikaliene i henhold til denne forskriften vedlegg 2 om vilkår knyttet til bruk og utslipp av offshorekjemikalier og velge de kjemikaliene som har minst potensial for miljøskade ved utslipp til sjø.

§ 57 . Bruk og utslipp av kjemikalier

Operatøren skal søke Statens forurensningstilsyn om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i henhold til denne forskriften vedlegg 2 om vilkår knyttet til bruk og utslipp av offshorekjemikalier. Operatøren skal også søke dersom kjemikalier eller kjemikalieholdig vann planlegges injisert. Søknaden om tillatelse skal inneholde en oversikt over forventede bruks- og utslippsmengder.

Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til sjø.

Der søknad etter denne bestemmelsen er knyttet til aktiviteter som nevnt i opplysningspliktforskriften § 5 om krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter, gjelder opplysningspliktforskriften § 6 om innhold i søknad om samtykke.

§ 58 . Beredskapskjemikalier

Dersom operatøren planlegger å ha kjemikalier i beredskap av sikkerhetsmessige grunner, skal det utarbeides en oversikt over disse. Operatøren skal også ha retningslinjer for når beredskapskjemikaliene skal nyttes, og hvilke mengder som kan tilsettes. Retningslinjene skal være basert på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel IV om analyser.

§ 59 . Utslipp av kaks, sand og faste partikler

Kaks fra bore- og brønnaktiviteter, sand og andre faste partikler skal ikke slippes til sjø dersom innholdet av olje er mer enn ti gram per kilo tørr masse.

Operatøren skal søke Statens forurensningstilsyn om tillatelse dersom materiale som kaks, sand og faste partikler planlegges injisert. Der søknad er knyttet til aktiviteter som nevnt i opplysningspliktforskriften § 5 om krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter, gjelder opplysningspliktforskriften § 6 om innhold i søknad om samtykke.

§ 60 . Utslipp fra formasjonstesting og opprensking av brønner

Olje eller oljeholdig vann fra brønntesting eller opprensking av produksjons- eller injeksjonsbrønner skal ikke slippes ut til sjø, med mindre utslippet er renset, jf. § 55 om utslipp av oljeholdig vann.

Formasjonstesting skal utføres med minst mulig belastning for det ytre miljøet. Avbrenning av hydrokarboner skal unngås så langt som praktisk mulig.

Operatøren skal søke Statens forurensningstilsyn om tillatelse dersom brønnstrømmen planlegges injisert. Der søknad er knyttet til aktiviteter som nevnt i opplysningspliktforskriften § 5 om krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter, gjelder opplysningspliktforskriften § 6 om innhold i søknad om samtykke.

§ 61 . Måling av mengde olje, andre komponenter og vann som slippes ut

Utslippenes innhold av olje og andre komponenter skal måles. Måleresultatene skal blant annet brukes til å verifisere renseanleggets ytelse.

Målehyppighet, utslippsparametere og målemetoder skal være beskrevet i et måleprogram.

Måleprogrammet skal settes opp slik at omfanget av målingen er tilstrekkelig for formålet, for å sikre representative og sammenlignbare målinger.

Analyser skal utføres på en systematisk og standardisert måte. Ved analyser av oljeinnhold i vann skal ISO 9377-2 eller analysemetoder som er kalibrert mot denne, brukes. Den totale mengden produsert vann som slippes til sjø, skal måles kontinuerlig .

For drenasjevann, fortrengningsvann og injisert oljeholdig vann skal mengden vann og innhold av olje måles, beregnes eller estimeres.

§ 62 . Måling av vedheng på fast stoff

Den ansvarlige skal måle mengden av organisk borevæske og olje som slippes ut med fast stoff.

X-III. Avfall

§ 63 . Avfall

Operatøren skal så langt som mulig unngå generering av avfall.

Avfallet som genereres i forbindelse med virksomheten, skal håndteres på en miljømessig og hygienisk forsvarlig måte. Der det er mulig, skal avfallet føres tilbake til petroleumsproduksjonen på innretningen.

Spillolje kan tilsettes produksjonsstrømmen. Operatøren skal søke Statens forurensningstilsyn om tillatelse dersom spillolje planlegges injisert. Der søknad er knyttet til aktiviteter som nevnt i opplysningspliktforskriften § 5 om krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter, gjelder opplysningspliktforskriften § 6 om innhold i søknad om samtykke.

Fast avfall skal ikke kastes over bord. Operatøren skal utarbeide en plan for avfallsbehandling.

Kap. XI. Beredskap

XI-I. Generelle krav til beredskap

§ 64 . Beredskapsetablering

Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal utarbeide en strategi for beredskap mot fare- og ulykkessituasjoner, jf. også § 7 om helsetjenestens oppgaver bokstav c. Beredskapen skal etableres på grunnlag av resultater fra risiko- og beredskapsanalyser som nevnt i styringsforskriften § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser og § 16 om miljørettet risiko- og beredskapsanalyser, de definerte fare- og ulykkessituasjonene og ytelseskravene til barrierene, jf. styringsforskriften § 2 om barrierer.

Beredskapen mot akutt forurensning skal ivareta hav, kyst- og strandsone. I tilstrekkelig tid før planlagt start av en aktivitet som kan medføre forurensning eller fare for forurensning, skal operatøren sende en oppsummering av resultatene fra de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene, samt en beskrivelse av hvordan den planlagte beredskapen mot akutt forurensning er ivaretatt. Der beredskapen er knyttet til aktiviteter som nevnt i opplysningspliktforskriften § 5 om krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter, gjelder opplysningspliktforskriften § 6 om innhold i søknad om samtykke.

Statens forurensningstilsyn kan i særlige tilfeller sette nærmere krav til etablering av denne beredskapen.

§ 65 . Felles bruk av beredskapsressurser

Ved samarbeid om felles bruk av ulike operatørers beredskapsressurser som nevnt i rammeforskriften § 30 om samarbeid om beredskap andre ledd, skal samarbeidet avtalefestes og beredskapen baseres på områdevise beredskapsanalyser, jf. også § 69 om regional beredskap mot akutt forurensning.

Ved bruk av fartøy og flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, skal operatøren samordne egne og entreprenørenes beredskapsplaner, jf. rammeforskriften § 29 om samordning av beredskap første ledd.

Operatøren skal sikre at beredskapen samordnes med den offentlige redningstjenesten og den øvrige helsetjenesten i landet, slik at tiltakskjeden for reddet, sykt eller skadet personell blir sammenhengende og faglig forsvarlig, jf. rammeforskriften § 29 om samordning av beredskap andre ledd.

§ 66 . Beredskapsorganisasjon

Beredskapsorganisasjonen skal være robust slik at den kan håndtere fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte.

Ved akutt forurensning skal beredskapsorganisasjonen ivareta nødvendige funksjoner for å kunne utføre aksjoner mot akutt forurensning effektivt.

§ 67 . Beredskapsplaner

Det skal utarbeides beredskapsplaner som til enhver tid beskriver beredskapen og inneholder aksjonsplaner for de definerte fare- og ulykkessituasjonene.

XI-II. Beredskapstiltak ved fare- og ulykkessituasjoner

§ 68 . Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner

rett varsel blir gitt umiddelbart, jf. også innretningsforskriften § 17 om systemer for intern og ekstern kommunikasjon, faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner. Ved ulykkessituasjoner skal det settes i verk bekjempelsestiltak for å begrense skade og forurensning, personell kan reddes i ulykkessituasjoner, jf. også innretningsforskriften § 40 om utstyr for redning av personell, personellet på innretningen kan evakueres raskt og effektivt til enhver tid, jf. også innretningsforskriften § 43 om evakueringsmidler, tilstanden kan normaliseres når utviklingen av en fare- og ulykkessituasjon er stanset, blant annet ved å overvåke og sanere forurensningen og restaurere miljøet, og dermed gjenopprette tilstanden slik den var før fare- og ulykkessituasjonen. Det skal settes kriterier for normalisering av det ytre miljøet.

XI-III. Beredskap mot akutt forurensning

§ 69 . Regional beredskap mot akutt forurensning

Den regionale beredskapen mot akutt forurensning som nevnt i rammeforskriften § 30 om samarbeid om beredskap, skal være avtalefestet og til enhver tid ivareta og være oppdatert i forhold til miljørisikoen i regionen.

Ved nye aktiviteter skal operatøren vurdere egen risiko mot regionens akseptkriterier for miljørisiko, samt vurdere og foreta nødvendige tiltak i forhold til den regionale beredskapen.

§ 70 . Aksjon mot akutt forurensning

Ved aksjon mot akutt forurensning skal det så snart som mulig utarbeides en plan for utføring av aksjonen. Den første versjonen av planen skal foreligge senest en time etter at aksjonsledelsen er etablert. Planen skal oppdateres regelmessig gjennom alle aksjonens faser.

Aksjonen skal ikke avsluttes før målene er nådd, og dette er dokumentert.

Kap. XII. Kommunikasjon

§ 71 . Kommunikasjon

Det skal sikres at nødvendig intern og ekstern varsling og kommunikasjon blir ivaretatt til enhver tid under installering og drift, og i fare- og ulykkessituasjoner, jf. innretningsforskriften § 17 om systemer for intern og ekstern kommunikasjon og § 18 om kommunikasjonsutstyr.

Operatøren skal peke ut en kommunikasjonsansvarlig for kommunikasjonssystemene på bemannede innretninger.

Kap. XIII. Bore- og brønnaktiviteter

§ 72 . Brønnprogram

Før brønnaktiviteter settes i gang skal det utarbeides et program som beskriver de enkelte aktivitetene som skal utføres og det utstyret som skal brukes, jf. også innretningsforskriften § 9 om anlegg, systemer og utstyr.

Programmet skal oppdateres som nevnt i § 18 om oppstart av innretninger andre ledd bokstav b.

§ 73 . Brønnens lokasjon og bane

Brønnens lokasjon og bane skal velges på grunnlag av brønnparametere som har betydning for en sikker bore- og brønnaktivitet, deriblant grunne gassforekomster, andre hydrokarbonførende formasjonslag og avstandene til tilstøtende brønner. I tillegg skal det kunne bores en avlastningsbrønn fra to alternative lokasjoner, jf. også § 27 om planlegging.

Brønnbanen skal være kjent til enhver tid.

Dersom avstanden til tilstøtende brønner er mindre enn den definerte minimumsavstanden, skal det settes begrensninger, jf. § 26 om samtidige aktiviteter første ledd.

§ 74 . Håndtering av grunn gass

Den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak er planlagt og kan settes i verk for å håndtere situasjoner med grunn gass eller andre formasjonsvæsker, jf. også § 73 om brønnens lokasjon og bane.

§ 75 . Overvåking av brønnparametere

Under alle bore- og brønnaktiviteter skal bore- og brønndata samles inn for å verifisere brønnprognosene, slik at det kan settes i verk nødvendige tiltak og brønnprogrammet kan justeres om nødvendig.

§ 76 . Brønnbarrierer

Under utføring av bore- og brønnaktiviteter skal det til enhver tid være minst to uavhengige og testede brønnbarrierer etter at forankringsrøret er satt, jf. også innretningsforskriften § 47 om brønnbarrierer.

Dersom en barriere svikter, skal det ikke utføres andre aktiviteter i brønnen enn de som har til hensikt å gjenopprette barrieren.

§ 77 . Brønnkontroll

Ved tap av brønnkontroll skal brønnkontrollen kunne gjenvinnes ved å intervenere direkte eller ved å bore en avlastningsbrønn.

Det skal utarbeides en aksjonsplan som beskriver hvordan den tapte brønnkontrollen kan gjenvinnes.

§ 78 . Kontrollert brønnstrømning

Det skal settes operasjonelle begrensninger for kontrollert brønnstrømning.

§ 79 . Sikring av brønner

Alle brønner skal sikres før de forlates slik at brønnintegriteten ivaretas i den tiden de er forlatt, jf. innretningsforskriften § 47 om brønnbarrierer. For havbunnskompletterte brønner skal brønnintegriteten overvåkes dersom brønnene planlegges forlatt i mer enn tolv måneder.

Det skal være mulig å kontrollere brønnintegriteten ved tilbakekopling på midlertidig forlatte brønner.

Radioaktive kilder skal ikke etterlates i brønnen.

§ 80 . Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger

Det skal brukes fjernopererte systemer for rørhåndtering til transport, lagring og sammenskruing av rør og arbeidsstrenger, jf. § 31 om tilrettelegging av arbeid og innretningsforskriften § 55 om fjernoperering av rør og arbeidsstrenger.

Det skal settes begrensinger for personellets adgang til arbeidsområdet for disse fjernopererte systemene.

Det skal være visuell kontakt og radiokommunikasjon mellom den som har kontroll- og overvåkingsfunksjonen og det personellet som befinner seg innenfor arbeidsområdet for disse systemene. Dette personellet skal ha tilsvarende kontakt og kommunikasjon seg imellom, jf. § 83 om løfteoperasjoner andre ledd.

Kap. XIV. Marine operasjoner

§ 81 . Posisjonering

Ved utføring av marine operasjoner skal den ansvarlige sette i verk nødvendige tiltak slik at de som deltar i operasjonene, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner reduseres.

Det skal settes krav til opprettholdelse av posisjon for fartøy og innretninger ved utføring av slike operasjoner, og det skal settes kriterier for oppstart og avbrudd.

Kap. XV. Elektriske anlegg

§ 82 . Arbeid i og drift av elektriske anlegg

Ved arbeid under spenning, nær spenningssatte anlegg, i eller nær jordede og kortsluttede anlegg og ved drift av lav- og høyspenningsanlegg skal det settes i verk nødvendige tiltak slik at de som utfører arbeidet, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner reduseres, jf. § 28 om tiltak ved utføring og § 40 om bruk av arbeidsutstyr.

Operatøren skal peke ut en ansvarshavende for de elektriske anleggene.

Kap. XVI. Løfteoperasjoner

§ 83 . Løfteoperasjoner

Løfteoperasjoner skal klareres sikkerhetsmessig som nevnt i § 28 om tiltak ved utføring. Jf. kapittel VII om planlegging og utføring og § 40 om bruk av arbeidsutstyr.

Elektroniske kommunikasjonsmidler skal brukes av personellet som deltar i løfteoperasjoner, og den ansvarlige skal sikre at kommunikasjonen foregår på en klar og entydig måte og uten forstyrrelser.

Den ansvarlige skal også sikre at innretningens ledelse godkjenner alle løfteoperasjoner med personellforflytting enkeltvis.

Kap. XVII. Bemannede undervannsoperasjoner

§ 84 . Bemannede undervannsoperasjoner

Under utføring av bemannede undervannsoperasjoner skal det settes i verk operasjonelle tiltak slik at de som deltar i operasjonene, ikke påføres skade eller sykdom, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres. Jf. kapittel VII om planlegging og utføring.

§ 85 . Tidsbestemmelser

opphold på arbeidsdyp: ved dykking ned til 250 meter skal oppholdet på arbeidsdyp ikke overstige 14 døgn. Ved dypere dykking skal opphold på arbeidsdyp ikke overstige 10 døgn, tiden mellom metningsperioder: tiden mellom metningsperioder skal minst være lik varigheten av foregående metningsperiode. Ved dykking dypere enn 250 meter skal tiden mellom metningsperioder være minst to ganger siste metningsperiode, klokkeløp: ved dykking ned til 200 meter skal klokkeløpet ikke overskride 8 timer. Ved dypere dykking skal klokkeløpet ikke overskride 6 timer. Dersom dykkerne oppholder seg tørt i undervannskammer, kan klokkeløpet utvides til 8 timer. Et klokkeløp skal regnes fra det tidspunktet en starter trykkavlastningen av slusen mellom klokke og kammeranlegg (og dykkerne i klokken dermed ikke har tilgang til kammeranlegget) til en igjen har koplet klokken til kammeranlegget og har utlignet trykket i slusen (slik at dykkerne igjen har tilgang til kammeranlegget), opphold i vann: ved dykking ned til 200 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn 4 timer i en tolvtimersperiode. For tremannsklokkeløp kan tiden i vann utvides til 6 timer under forutsetning av at dykkeren returnerer til dykkerklokken i løpet av tredje eller fjerde arbeidstime i vann for minst 30 minutters pause med hjelmen av. Pausen i klokken skal loggføres, dykkeren har en «tørr dag» som reservedykker i klokken minst hver tredje dag. Ved dykking dypere enn 200 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn 3 timer i en tolvtimersperiode, bruk av pustemaske: etter maksimalt 4 timer skal dykkere som bruker pustemaske i undervannskammeret, ha en pause i en atmosfære der det ikke er nødvendig å bruke pustemaske, rekompresjon etter undervannsoperasjoner: etter avsluttet metningsperiode skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til terapeutisk rekompresjon i minst 24 timer etter endt dekompresjon. Ved overflateorientert dykking skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til terapeutisk rekompresjon i minst 12 timer etter endt dekompresjon, arbeidsfri ved arbeid under forhøyet trykk: dykkere som har sitt arbeid i vann, eller som arbeider under forhøyet omgivende trykk, skal i en tjuefiretimersperiode ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 12 timer. Arbeids- og hvileperioder skal spesifiseres i en skiftplan og legges til faste tider på døgnet, overflatepersonell med direkte kommunikasjon med dykkere i vann: overflatepersonellet som har den direkte kommunikasjonen med dykkere i vann, skal ikke ha denne funksjonen i mer enn 4 timer sammenhengende uten pause. Total tid for denne funksjonen skal være begrenset oppad til 8 timer i en tolvtimersperiode.

Kap. XVIII. Ikrafttredelse

§ 86 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2002.

Vedlegg 1 til aktivitetsforskriften

Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel

Forord

Gjeldende krav er gitt som en del av et felles regelverk for sokkelen for Statens helsetilsyn (Htil), Oljedirektoratet (OD) og Statens forurensningstilsyn (SFT). I aktivitetsforskriften er det gitt krav til samarbeid om og planlegging av overvåking av det ytre miljø. Dokumentet vil bli oppdatert i henhold til gjeldende regler for oppdatering av forskrifter. Dette betyr at store endringer vil bli sendt på høring. Fagetatene er ansvarlig for vurdering av hva som regnes som store endringer.

Kravene til miljøovervåking er utdypet i dette dokumentet, og strukturert slik at de norske kravene får en layout som er mer lik tilsvarende OSPAR-dokumenter. Denne strukturen vil også gjøre senere oppdateringer lettere ved at vedleggene kan endres enkeltvis.

Det er ikke gjort større innholdsmessige endringer i forhold til tidligere krav, ut over en mer nøyaktig beskrivelse av beregning av LSC (grense for signifikant kontaminering) og spesifisering av i hvilke tilfeller PAH, NPD og dekaliner skal analyseres. Det er i tillegg gitt en presisering av kornstørrelseanalysen, og det er foretatt en del andre mindre presiseringer i teksten.

Det er et vilkår for petroleumsvirksomheten at operatørene overvåker spredning og effekter av forurensende utslipp. Dokumentet presenterer krav til hvordan overvåkingen skal gjennomføres. Det er avgjørende at overvåkingen blir gjennomført innenfor definerte rammer, slik at resultatene både kan sammenlignes fra år til år og fra region til region. Analysekravene må også ses i sammenheng med internasjonale krav til rapportering.

Myndighetene, operatørene og konsulentene har flere samarbeids- og informasjonsfora i tilknytning til miljøovervåkingen. Det avholdes regelmessige møter i Forum for offshore miljøovervåking som er et presentasjons- og arbeidsmøte hvor operatørene og konsulentene inviteres til å presentere gjennomførte miljøundersøkelser og planene for nye undersøkelser. Samtidig er det anledning til å holde innlegg og til å diskutere aktuelle problemstillinger i forbindelse med miljøovervåkingen offshore. Tidlig på våren møtes Koordineringsgruppen for å diskutere siste års undersøkelser og planene for årets overvåking. Tilsvarende møte avholdes også på høsten, i etterkant av årets undersøkelser. Samarbeidet gjør det mulig å videreføre erfaringene fra årets undersøkelser når planene for neste år legges. OLFs Koordineringsgruppe for offshore miljøovervåking koordinerer samarbeidet om planlegging, gjennomføring og rapportering av miljøundersøkelsene på vegne av operatørene. SFT og SFTs ekspertgruppe er observatører i Koordineringsgruppen.

OLF har opprettet en egen arbeidsgruppe for Effekter av utslipp til sjø som skal gi anbefalinger om den videre utviklingen av metoder og prosedyrer for gjennomføringen av miljøovervåkingen i vannsøylen. Anbefalingene skal gis på bakgrunn av resultatene fra tidligere undersøkelser av vannsøylen, samt generell ny kunnskap. Operatørenes arbeid med å fastlegge program for vannsøyleovervåking skal skje i samarbeid med OLFs arbeidsgruppe for effekter av utslipp til sjø.

1. Innledning

I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (Forurensningsloven) § 49 plikter den som forurenser å ha oversikt over miljøkonsekvensene av sin virksomhet. I rammetillatelsen gis operatøren pålegg om å følge de kravene til miljøundersøkelser som til enhver tid gjelder for petroleumsvirksomheten offshore. SFT kan i tillegg pålegge supplerende miljøundersøkelser i medhold av § 51 i forurensningsloven.

Foruten forurensningsloven, bygger SFTs regulering av petroleumsvirksomheten på føringer gitt i dokumenter fra Storting og Regjering, blant annet St.meld.nr.26 (1993–1994) Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen og St.meld.nr.58 (1996–1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Regjeringen uttrykker i disse meldingene behov for å styrke kunnskapen om langtidseffekter av utslipp av kjemikalier og produsert vann. Kravet om nullutslipp av mulig miljøfarlige stoffer til sjø ( St.meld.nr.58 (1996–1997), som blant annet er fulgt opp gjennom Nullutslippsrapporten (1998), synliggjør ytterligere behovet for å kunne måle de reelle effektene av utslippene fra virksomheten.

oversikt over – og kontroll med offshorevirksomhetens forurensning, inkludert effekter på miljøet en oversikt over den generelle tilstanden (trender) og utviklingen rundt de enkelte installasjonene og i regionene.

tidlig varsling av forverring i miljøsituasjonen utvikling av prognoser for forventet miljøtilstand verifisering av modeller for beregning av miljørisikoen som funksjon av de eksisterende og forventede utslippene fra offshoreindustrien verifisering av laboratoriebasert forskning for å øke kunnskapen omkring mulige miljøeffekter av utslipp fra petroleumsvirksomheten vurdering av risiko for miljøskade og økologiske effekter.

Det kan også bli aktuelt å overvåke områder i strandsonen og på land dersom disse påvirkes av offshorevirksomheten.

Miljøovervåkingen vil, på samme måte som operatørenes øvrige aktivitet, bli gjenstand for revisjon fra SFT. Dette gjelder alle stadier av aktivitetene, fra planleggingen av undersøkelsene til de enkelte operatørenes interne bruk av resultatene.

Omleggingen fra feltspesifikke undersøkelser av sedimentene til regionale miljøundersøkelser av sjøbunn og vannsøyle ble tatt inn som en del av overvåkingen offshore fra og med undersøkelsene i 1996. Overvåking av vannsøylen er blitt gjennomført regelmessig fra og med 1999. Endringene i overvåkingsstrategien skyldes at hovedtyngden av utslippene fra petroleumsvirksomheten offshore er dreid fra sedimentene til vannsøylen. Utslippene til vann er raskt økende, samtidig som påvirkningen av sedimentene er blitt redusert ved at det siden 1993 i praksis ikke har vært tillatt å slippe ut oljebasert borevæske og oljeforurenset kaks på norsk sokkel. I tillegg består vannbaserte borevæsker i stor grad, av vannløselige kjemikalier som vil spres ut i vannet før kakset når havbunnen. Omleggingen til en regional overvåking betyr at petroleumsvirksomhetens påvirkning på miljøet blir sett i sammenheng over et større område. Utslippene fra virksomheten må i tillegg vurderes i forhold til den øvrige belastningen i de aktuelle områdene.

Et annet viktig aspekt ved omleggingen av miljøovervåkingen i 1996 var at det ble åpnet for en mer fleksibel overvåking ved at SFT gir operatørene frihet til å utøve faglig skjønn i forhold til valg av stasjonsnett. Eventuelle avvik fra det standard stasjonsnettet som er gitt i kravene skal begrunnes grundig, og programmene for overvåkingsundersøkelsene skal oversendes SFT i god tid før de igangsettes.

Det eksisterer foreløpig ingen standard for vannsøyleovervåking. SFT har derfor pålagt operatørene å delta aktivt i testing og utvikling av egnede metoder for å påvise forurensning og miljøeffekter i vannsøylen. SFT og SFTs ekspertgruppe skal konsulteres på vesentlige punkter i prosessen. På grunn av at effektovervåkingen er på et stadium hvor metodene er under utvikling og utprøving, vil det tekniske vedlegget bli revidert jevnlig.

Hovedformålet med overvåkingskravene er å sikre en standardisert gjennomføring av undersøkelsene som kan gi sammenliknbare resultater fra år til år og mellom ulike regioner. Dette er avgjørende for å oppfylle kravet i forurensningsloven § 49 hvor den som forurenser plikter å ha oversikt over miljøkonsekvensene av sin virksomhet. Kravene i dette dokumentet dekker imidlertid bare det minimum av undersøkelser som alle operatører må gjennomføre. Operatørene må selv vurdere om det er behov for ytterligere eller andre undersøkelser på det enkelte felt eller i regionen.

Overvåkingsresultatene skal gi faktainformasjon som skal brukes som grunnlag for vedtak om nødvendige tiltak offshore. Resultatene vil også bli brukt til å beregne nasjonale miljøindikatorer, og de vil bli rapportert i henhold til internasjonale avtaler, bl.a. til OSPAR.

For at overvåkingen skal kunne gi en best mulig beskrivelse av forholdene rundt den enkelte installasjon og i regionen er det viktig at overvåkingsprogrammene designes i forhold til den gjeldende utslippssituasjonen. Det vil si at operatørene i planleggingsfasen skal vurdere og eventuelt ta inn relevante forbindelser i overvåkingsprogrammet i forhold til hva som slippes ut på det enkelte felt og i regionen. En slik vurdering krever at overvåkingen, utslippsrapporteringen og definerte utfordringer fra konsekvensutredningene ses i sammenheng.

Norsk sokkel er delt inn i 11 regioner for overvåking av sjøbunnen. Overvåkingsundersøkelsene i den enkelte regionen skal gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsene alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til offshoreaktiviteten i de enkelte regionene, og omfanget av undersøkelsene skal fortrinnsvis være tilnærmet det samme fra år til år for å muliggjøre sammenlikninger. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses eksisterende overvåking. Det kan være behov for å dele enkelte regioner inn i subregioner på grunn av store variasjoner i dyp og/eller type sediment.

Vi har siden 1997 i Norge operert med begrepene «referansestasjoner» og «regionale stasjoner» i tilknytning til overvåking av sjøbunnen på norsk kontinentalsokkel. Begge typer stasjoner dekker vanligvis bakgrunnsnivået av utvalgte komponenter i området, og referansestasjonene kan i gitte tilfeller fungere som regionale stasjoner og omvendt. Referansestasjoner og regionale stasjoner i en og samme region benyttes til å beregne bakgrunnsnivået i regionene (se kapittel 6.1.6). Ved å beregne bakgrunnsnivåene på en slik måte vil variasjonene i LSC-verdiene bli mindre fra et år til det neste, slik at miljøindikatorene i form av areal kontaminert sediment ikke varierer urimelig mye fra ett år til et annet. Samtidig vil en opprettholde en tilstrekkelig følsomhet i LSC-verdiene, som ved for stor spredning av bakgrunnsverdiene i regionen ellers ville stå i fare for å gå tapt.

Prøvene fra de regionale og de feltspesifikke stasjonene skal tas i løpet av samme tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som undersøkes. De feltspesifikke stasjonene gir informasjon om tilstanden rundt de enkelte installasjonene i regionene.

I tillegg til å undersøke utbredelsen av påvirkning rundt den enkelte installasjon, gir den seksjoneringen som gjennomføres av enkelte sedimentprøver også et estimat på vertikaltransporten av metaller, hydrokarboner og borevæsker i sedimentet.

Vannsøyleovervåkingen består av to hovedelementer; en tilstandsovervåking og en regional effektovervåking. Overvåkingen av vannsøylen skal utføres både i form av direkte måling av nivåer av utvalgte komponenter, og ved å dokumentere sannsynligheten for subletale effekter og langtidseffekter i det pelagiske miljøet som følge av utslipp fra petroleumsvirksomheten.

Tilstandsovervåkingen omfatter måling av nivåene av utvalgte komponenter i fisk fra 10 regioner, hvorav 2 referanseområder, hvert tredje år. Disse regionene dekker hele den norske kontinentalsokkelen. De kjemiske målingene skal dokumentere om fisk fra norske havområder inneholder forhøyede verdier av komponenter som stammer fra utslipp fra petroleumsvirksomheten.

For regional effektovervåking av vannsøylen foreligger det per i dag få internasjonalt aksepterte, standardiserte metoder som kan brukes. En rekke indirekte og mer direkte metoder er imidlertid under utvikling. Metodene har til en viss grad også vært utprøvd i felt. Dette gjelder i første rekke ulike biomarkører for eksponering og effekter. Foreløpig er de metodene i overvåkingen som gir den sikreste informasjonen om tilstanden i miljøet, og som best kan detektere endringene i denne, imidlertid knyttet til måling av konsentrasjonsnivåer. Måling av konsentrasjonsnivåer i utvalgte organismer vil, frem til standardiserte metoder for den regionale effektovervåkingen er fastlagt, være et hovedelement i miljøovervåkingen rundt petroleumsinstallasjonene i Nordsjøen. Overvåkingen av biologiske effekter er derfor i første omgang blitt konsentrert om å måle konsentrasjonsfelt av utvalgte komponenter i de enkelte regionene. Dette danner grunnlaget for å beskrive eksponering, samt å gjøre risikovurderinger for skade på organismer i vannsøylen. En gjensidig utnyttelse av de to virkemidlene som miljøovervåkingen og konsekvensutredningene er, vil kunne gi mye sikrere vurderinger av den påvirkningen utslippene fra virksomheten har på miljøet.

Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, selv bidra til å utvikle standardiserte metoder for effektstudier i vannsøylen. Etter hvert som hensiktsmessige metoder for overvåking av effekter og langtidseffekter av utslippene blir etablert, skal et utvalg av disse tas i bruk i en standardisert miljøovervåking offshore.

Oppdragstaker eller dennes underleverandører skal være akkreditert etter EN 45 001, alternativt ISO 17025. Akkrediteringen skal omfatte alle stadier fra planlegging, via prøvetaking og analyse, frem til tallmaterialet foreligger. I tilfeller hvor institusjoner er godkjent etter OECDs GLP-system for de samme områdene godkjennes også dette. Akkrediteringen eller GLP-godkjenningen skal være utført av Norsk Akkreditering eller tilsvarende utenlandsk organ for de undersøkelsene/analysene som skal gjennomføres (brev fra SFT av 1. januar 1997; ref. 92/5605-1 og 96/4905-1). På områder hvor det ikke finnes offentlige godkjenningsordninger kan det gjøres unntak fra denne regelen. SFT kan også tillate at konsulenter som er under akkreditering blir tildelt oppdrag. Disse må imidlertid kunne dokumentere at akkrediteringsprosessen er i gang for de aktuelle metodene, samt ha en tidsplan for når akkrediteringen kan bli gitt (SFT ref. 98/260-2). Akkrediteringen bør fortrinnsvis være gjennomført for de aktuelle metodene på det tidspunktet aktivitetene skal gjennomføres. I operatørselskapenes rapport til myndighetene skal det dokumenteres at de ovenfornevnte kravene er oppfylt ved henvisning til kvalifikasjonsordning, sertifikater og godkjenningsdato.

For å få sammenliknbare verdier fra overvåkingsundersøkelsene er det avgjørende at det benyttes sammenliknbare analysemetoder fra år til år og mellom stasjoner. The ad hoc working group on monitoring (MON) anbefalte på et møte i desember 2000 at offshore overvåking bør følge ICES rapporteringsformater. Operatørene skal bruke flere analysemetoder for kjemiske analyser på de regionale stasjonene for både å opprettholde kontinuiteten for tidstrendene på de feltspesifikke stasjonene og for å oppfylle rapporteringskravene til OSPAR.

For å få en bedre oversikt over helheten i overvåkingsaktivitetene ber SFT operatørene gi en kort oppsummering og status over selskapenes FOU-arbeid relatert til overvåking.

Norsk Standard NS 9422. Vannundersøkelse. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. Norges Standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 9423. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø. Norges Standardiseringsforbund. SFT 92/5605-1 TSø (17. juni 1992). Godkjenning av laboratorier. Krav om offentlig godkjenning av laboratorier som analyserer prøver fra offshorevirksomheten. Brev fra SFT til alle konsulenter og oljeselskaper. SFT 96/4905-1 BeG (19. mars 1996). Akkreditering av laboratorier. Brev til analyselaboratorier. SFT 98/260-2 INi (30. januar 1998). Krav til akkreditering for gjennomføring av miljøundersøkelser offshore. Brev til OLFs koordineringsgruppe for offshore miljøovervåking

Teknisk vedlegg 1: Vannsøyleovervåking

1. Tidsfrister

Tidsfrister for fremlegging av forslag til planer for grunnlagsundersøkelsene avtales med SFT i hvert enkelt tilfelle.

Planene for tilstandsovervåkingen * og den regionale effektovervåkingen * i vannsøylen skal være oversendt SFT innen 1. april det året undersøkelsene skal gjennomføres (tabell 1).

Tilstandsovervåkingen skal gjennomføres om høsten og alltid utenfor gyteperioden for de aktuelle fiskeslagene, fortrinnsvis i oktober (JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota, 1997. * ). Tidspunktet for feltarbeidet for den regionale effektovervåkingen av vannsøylen avhenger av hvilken type undersøkelse som skal gjennomføres fra år til år.

Fristen for levering av den endelige rapporten fra tilstandsovervåkingen av vannsøylen til SFT er 1. april året etter undersøkelsene. For den regionale effektovervåkingen har OLFs arbeidsgruppe Utslipp til sjø * satt fristen for levering av rapporten fra konsulenten til 1. januar det påfølgende året (tabell 1). Rapporteringsfristen fra arbeidsgruppen til SFT er 1. april året etter undersøkelsene er gjennomført. Tabell 1. Oversikt over tidsfristene for fremlegging av planene og rapporteringen i forbindelse med vannsøyleovervåkingen offshore. Type undersøkelse Aktivitet Tidsfrist Tilstandsbeskrivelse Planer til SFT Gjennomføring Rapportering 1. april August-desember 1. april Regional effektovervåking Planer til SFT Gjennomføring Rapportering fra OLFs arbeidsgruppe Utslipp til sjø 1. april Avhengig av type undersøkelse 1. april

Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete utviklingen, skal dette umiddelbart rapporteres til SFT.

* Se definisjon i teknisk vedlegg 8.

2. Undersøkelsesfrekvens

De første forsøkene på tilstandsovervåking begynte med undersøkelser av olje i fisk i 1993. Tilstandsovervåking skal gjennomføres hvert tredje år. Første undersøkelse etter at disse forskriftene trer i kraft skal gjennomføres i 2002.

Den regionale effektovervåkingen skal gjennomføres i en region per år. Per i dag innbefatter den regionale effektovervåkingen fire regioner (se tabell 2). Antallet vil øke etter hvert som aktivitetene i nye områder øker.

I kystnære farvann eller nær områder hvor det er påvist, eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes særlig sårbare miljøressurser, kan det være aktuelt med et spesielt opplegg for overvåkingsundersøkelsene. Operatørene har ansvar for å identifisere behov for slike undersøkelser. SFT kan også pålegge undersøkelser i hvert enkelt tilfelle. Planer for undersøkelsene skal utarbeides av operatøren i samråd med SFT, SFTs ekspertgruppe og OLFs arbeidsgruppe Utslipp til sjø.

3. Prøvetakingsområde eller stasjonsnett

3.1. Grunnlagsundersøkelser

Ved tilstandsovervåking skal prøvetakingsområdet velges på grunnlag av kunnskap om fiskeribiologien, fordelingen av og vandringsmønsteret til fiskebestandene i området.

Ved regional effektovervåking skal utvelgelsen av stasjonsnettet i den enkelte regionen baseres på kunnskap om de fysiske forholdene i området, samt beregninger (modellering) av de relevante forurensningers konsentrasjonsfelt. *

Det skal prøvetas minimum 15 stasjoner i hver region.

Avhengig av resultatene fra de løpende overvåkingsundersøkelsene kan enkelte stasjoner eller aktiviteter utelukkes og eventuelt nye inkluderes i samråd med SFT.

Stasjonsnettet skal utvides etter behov, for eksempel ved større endringer i utslippene eller i forbindelse med utbygging av nye felt (regional effektovervåking) og områder (tilstandsovervåkingen).

Prøvetakingen skal være slik at den gir et representativt bilde av fiskeartene i regionen. I denne sammenhengen er kunnskap om bestandenes sammensetning og eventuell vandring i den enkelte regionen spesielt viktig.

Figur 1 og tabell 2 viser henholdsvis den visuelle plasseringen og posisjonene for prøvetakingsområdene for tilstandsovervåkingen på fisk.

Tilstandsovervåkingen skal gjennomføres i de regionene hvor det foregår utbygging og produksjon. Totalt er norsk sokkel delt inn i 8 regioner for tilstandsovervåking: Ekofiskområdet, Sleipnerområdet, Tampenområdet, Møreområdet, Trøndelagsområdet, Nordlandsområdet, Tromsområdet og Finnmarksområdet. Referanseområdene skal ligge i Barentshavet og på Egersundbanken (figur 1 og tabell 2).

Stasjonsnettet skal plasseres slik at overvåkingen gir et best mulig bilde av situasjonen i regionen. Behovet for en eventuell endring i eller utvidelse av stasjonsnettet skal diskuteres i rapporten etter hver undersøkelse.

Stasjonsnettet skal være dynamisk, men med enkelte utvalgte faste stasjoner. De faste stasjonene skal gi muligheten til sammenlikning fra et år til et annet, mens de stasjonene som varieres skal tilpasses best mulig de gjeldene hydrografiske forholdene ved prøvetakingen. Ved hver enkelt undersøkelse må det tas hensyn til hydrografien i området.

Den regionale effektovervåkingen inndeles i de fire regionene Ekofiskområdet, Sleipnerområdet, Tampen og Trøndelagsområdet. Den visuelle plasseringen og posisjonene for regionene er vist i henholdsvis figur 1 og tabell 2.

* Se definisjon i teknisk vedlegg 8.

Tabell 2. Posisjonene for områdene for tilstandsovervåkingen og regionene for effektovervåkingen av vannsøylen. Tilstandsovervåking Regional effektovervåking Nordsjøen Ekofiskområdet 56-58° N Ekofiskområdet 56-58° N Sleipnerområdet 58-60° N Sleipnerområdet 58-60° N Tampen 60-62° Tampen 60-62° N Norskehavet Møreområdet 62-64° N Trøndelagsområdet 64-66° N Trøndelagsområdet 64-66° N Nordlandsområdet 66-68° N Tromsområdet 68-70° N Barentshavet Finnmarksområdet 70-72° N Referansestasjoner Barentshavet 71° 00′-72° 00′ N, 20°-22° Ø Nordsjøen 57° 00′-58° 00′ N, 05°-07° Ø

Figur 1. Stasjonsnettet for tilstandsovervåkingen og den regionale effektovervåkingen av vannsøylen. Områdene for tilstandsovervåkingen er angitt som fylte sirkler ( · ). Regionene for effektovervåkingen er angitt som trekanter ( Δ ). Referanseområdene for tilstandsovervåkingen er angitt som firkanter ( [ ] ). Posisjonene er angitt i tabell 2.

4. Analyseparametre

4.1. Biologi

torsk ( Gadhus morhua )

I regioner hvor det ikke er mulig å fremskaffe et tilstrekkelig antall torsk skal en alternativ representativ art for regionen benyttes, fortrinnsvis hyse ( Melanogrammus aeglefinus ).

En oversikt over organismene som inngår i den regionale effektovervåkingen finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore, jf. teknisk vedlegg 8 Definisjoner til dette dokumentet: OLFs arbeidsgruppe for Utslipp til sjø.

4.2. Kjemiske parametre

Aromatiske hydrokarboner (1-metylnaftalen; 1,6-dimetylnaftalen; 2-metylfenantren, 3,6-dimetylfenantren; fluoranten, benzo(a)pyren) C 0 -C 5 Alkyldekaliner. * , ***

I tilfeller hvor fiskeprøvene viser seg å inneholde en konsentrasjon av hydrokarbonene som er mer enn dobbelt så høyt som det forventede bakgrunnsnivået, * skal det gjøres en vurdering av kildene til hydrokarbonene i fisken.

De kjemiske parametrene som skal undersøkes finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

SFT kan kreve ytterligere undersøkelser av vannsøylen.

* Se definisjon i teknisk vedlegg 8.

** SFT ønsker også å undersøke tilstanden på lavere trofiske nivåer enn fisk, men først må analysemetodene og anvendbarheten av for eksempel raudåte som indikator på forurensningsbelastning vurderes. Raudåta utelates derfor inntil videre fra kravene til miljøovervåking offshore, men vi ønsker på sikt å innlemme den igjen.

*** Det er behov for å få laget standarder for å få en tilfredsstillende analyse av alkyldekalinene.

5. Prøvetaking og behandling

5.1. Innsamling

For prosedyrer for innsamlingen og håndteringen av prøvematerialet henvises det til JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota (1997).

For hvert av prøvetakingsområdene (figur 1) skal det samles inn 25 individer av torsk (30-45 cm). Bunntrål benyttes under innsamlingen. Tidsperioden for innsamling er august til desember. Fisken sorteres umiddelbart etter at trålen er kommet om bord. Fisk som er skadet eller i dårlig forfatning fjernes. Lengde og vekt registreres og otolittene tas ut for aldersbestemmelse.

I tilfeller hvor en trålstasjon ikke gir tilstrekkelig prøvemateriale, skal fisk fra flere trålhal i en og samme region slås sammen.

Beskrivelsen av innsamlingsmetodikken finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

5.2. Prøvebehandling

Muskel fra fiskene benyttes til analysene.

Prøvene skjæres ut av hovedmuskelen på ryggsiden. Prøven bør være 20-100 g. Otolittene tas ut for å aldersbestemme fisken.

Prøvene overføres til glass som er merket med navnet på båten, dato, stasjonsnummeret, løpenummeret og arten. I tillegg føres informasjon om den geografiske posisjonen for tråltrekket, fiskens lenge, vekt og kjønn i journalen.

Prøvene skal behandles på en slik måte at kontaminering fra redskaper og laboratoriebenker minimaliseres. For å redusere faren for kontaminering skal fisken i tillegg sorteres direkte over i rene fiskekurver etter at trålen er kommet på dekk.

Metodene for behandling av prøvene vil sammen med innsamlingsprosedyrene finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

5.3. Konservering

Prøvene fryses ned så raskt som mulig til minimum -20 °C hvor de oppbevares inntil analysen.

Prosedyrene for konservering av prøvene fra den regionale effektovervåkingen av vannsøylen vil følge av de årlige innsamlingsprosedyrene og prøvebehandlingen som er gitt i den årlige oppdaterte kravspesifikasjonen for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

6. Analysemetoder

Alle resultatene fra de kjemiske analysene av det biologiske materialet skal oppgis på basis av våtvekt.

Hydrokarboner

Fiskemuskelen fortrinnsvis ekstraheres ved forsåpning med metanolisk kalilut. Metodene som benyttes må dokumentere god reproduserbarhet, ekstraksjonseffektivitet og gjenvinning av de ulike hydrokarbonene gjennom hele opparbeidelsesprosessen.

Fjerning av den polare fraksjonen fra ekstraktet skal gjøres ved adsorbsjonskromatografi (florisil eller silika) og/eller gel permeasjon kromatografi.

De aromatiske hydrokarbonene (1-metylnaftalen; 1,6-dimetylnaftalen; 2-metylfenantren, 3,6-dimetylfenantren; fluoranten, benzo(a)pyren) og C 0 -C 5 alkyldekalinene bestemmes med GC/MS.

En spesifikasjon av omfang, innhold og metodikk for den regionale effektovervåkingen vil bli utformet i et eget dokument som følger som årlig vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

Det skal lages adskilte rapporter for henholdsvis tilstandsovervåkingen og den regionale effektovervåkingen.

Rapporten fra hver av de to typene undersøkelser deles inn i en hovedrapport med en detaljert, vitenskapelig beskrivelse og en mer kortfattet samlerapport.

Rapportene fra tilstandsovervåkingen skal gi en beskrivelse av i hvilken grad torsk, eventuelt hyse fra den norsk kontinentalsokkelen er kontaminert av hydrokarboner.

Beskrivelsene i rapportene fra effektovervåkingen vil avhenge av intensjonen med det enkelte års undersøkelser.

Alle grunnlagsdataene og resultatene utledet fra henholdsvis tilstandsovervåkingen og effektovervåkingen skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene er lagret, samt hvem som er ansvarlig kontaktperson.

Spesifikasjon av krav til omfang og innhold av rapportene er gitt i teknisk vedlegg 10.

Datafilene skal følge som vedlegg til rapportene. Dataene skal foreligge på Excelformat eller som Lotus regneark.

Dataene fra hver stasjon eller hvert prøvetakingsområde legges i separate rekker. Resultatene fra hver parameter legges inn på individuelle kolonner, i tilfeller hvor det er replikate verdier legges disse inn i hver sin kolonne. Stasjonens posisjon (i GMS- og UTM-koordinater, samt hvilket referansenett det er basert på) eller prøvetakingsområdet angis i første rekke.

OLFs arbeidsgruppe Utslipp til sjø vil, inntil videre, behandle resultatene og ferdigstille rapporten fra den regionale effektovervåkingen. En videre beskrivelse av behandlingen av resultatene finnes i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som er et separat vedlegg til kravene til miljøovervåking offshore.

JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota. Oslo and Paris Commissions Joint Assessment and Monitoring Programme, 1997.

Teknisk vedlegg 2: Sedimentovervåking

1. Tidsfrister

Tidsfrister for fremlegging av forslag til planer for grunnlagsundersøkelser avtales med SFT i hvert enkelt tilfelle.

Planer for overvåkingsundersøkelsene av sjøbunnen skal være oversendt SFT innen 1. februar det året undersøkelsene skal gjennomføres (tabell 1).

Feltarbeidet for alle typene sjøbunnsundersøkelser gjennomføres om våren og skal være avsluttet innen 15. juni. Nord for 70° N (region IX-XI) er fristen 1. juli.

Fristen for levering av den endelige rapporten fra grunnlagsundersøkelsene og de regionale sedimentundersøkelsene til SFT er 1. april året etter at overvåkingsundersøkelsene er gjennomført (tabell 1). Tabell 1. Oversikt over tidsfristene for fremlegging av planene og rapportering i forbindelse med sedimentovervåkingen offshore. Type undersøkelse Tidsfrist Grunnlagsundersøkelse sediment Regional overvåking sediment 1. februar – planer Etter avtale med SFT X 1. april – rapport X X

Dersom det i løpet av undersøkelsene eller ved bearbeiding av prøvene fremkommer resultater som innebærer betydelige avvik fra den forventete utviklingen, skal dette umiddelbart rapporteres til SFT.

2. Undersøkelsesfrekvens

leteboring på dypt vann leteboring i områder hvor det er påvist særlige sårbare miljøressurser i tilknytning til sedimentene eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes slike i øvrige områder før produksjonsboring og utbygging begynner på de enkelte feltene.

Punktene over gjelder for alle typer installasjoner.

2.2. Overvåkingsundersøkelser

overvåkingsundersøkelsene på feltet fases inn med den første regionale undersøkelsen i regionen. etter den første undersøkelsen gjennomføres overvåkingsundersøkelsene hvert tredje år, som en del av de regionale overvåkingsundersøkelsene. etter at produksjonsfasen er avsluttet gjennomføres det ytterligere to overvåkingsundersøkelser med tre års mellomrom. SFT vil deretter vurdere om det er behov for videre oppfølging av feltet.

I kystnære farvann eller nær områder hvor det er påvist, eller hvor det er grunn til å anta at det kan finnes særlig sårbare miljøressurser, kan det være aktuelt med kortere intervaller mellom overvåkingsundersøkelsene. Krav om dette kan gis i det enkelte felts utslippstillatelse.

Den regionale sedimentovervåkingen på norsk kontinentalsokkel er delt inn i 11 regioner (figur 1). De ulike regionenes posisjoner og oversikt over når de ulike regionene skal undersøkes er gitt i tabell 2. En oversikt over hvilke felter som inngår i de ulike regionene finnes i teknisk vedlegg 9.

Det skal gjennomføres undersøkelser av sedimentene i den enkelte region hvert tredje år.

En standard regional overvåkingsundersøkelse innbefatter både de regionale og de feltspesifikke stasjonene i regionen.

Tabell 2. Regionene for sedimentovervåkingen offshore med de regionale posisjonene og årstallene for de første regionale undersøkelsene. Undersøkelsene skal gjennomføres hvert tredje år fra årstallene som er angitt i tabellen. Årstallene for den regionale overvåkingen Nordsjøen I Ekofiskområdet 56-58° N 1999 II Sleipnerområdet 58-60° N 2000 III Osebergområdet 60-61° N 2001 IV Statfjordområdet 61-62° N 1999 Norskehavet V Møreområdet 62-64° N VI Trøndelagsområdet 64-66° N 2000 VII Nordlandsområdet 66-68° N VIII Troms 68-70° N Barentshavet IX Finnmark 70-72° N 2001 X Barentshavet sør 72-75° N XI Barentshavet nord Nord for 75° N

Figur 1. Oversikt over de 11 regionene for overvåking av sedimentene offshore.

Siden fokus for overvåkingen er dreid mot eventuelle regionale effekter av feltutbyggingene ved siden av utviklingen rundt det enkelte felt/installasjon må stasjonsnettet være tilpasset dette.

Stasjonsvalget innen en region gjennomføres på en slik måte at det er samordning mellom de feltspesifikke og de regionale stasjonene.

stasjonene bør dekke de ulike hovedtypene av bunn (sand, leire etc.) med hovedvekt på sedimentasjonsområdene dersom vanndypet i regionen varierer bør stasjonene legges slik at de ulike dybdeintervallene kan beskrives stasjonene bør dekke alle delene av regionen der det er eller vil bli feltutbygginger.

topografi, sedimentforhold for å sikre at stasjonene legges i områder med sedimentering og strøm-/spredningsforhold i det aktuelle området.

Det er operatørenes ansvar å stille denne informasjonen til rådighet for de som skal etablere et nytt stasjonsnett. Strømdataene skal både dekke flere dyp og de ulike sesongene gjennom et år. Data for området like over bunnen og for de dypene hvor det planlegges/forventes utslipp er spesielt viktig.

De mer spesifikke momentene som enten skal vektlegges ved de feltspesifikke eller ved de regionale stasjonsvalgene er gitt nedenfor:

Under de feltspesifikke grunnlagsundersøkelsene bør det etableres flere referansestasjoner enn det er aktuelt å dekke i den oppfølgende overvåkingen for en optimalisering av stasjonsvalget ved neste undersøkelse.

De feltspesifikke stasjonene plasseres i et rutenettsystem («grid»), slik at de dekker hele det forventede geografiske området som senere vil inngå i overvåkingsprogrammet. Det betyr at de skal dekke det arealet hvor installasjonen(e) vil bli plassert, de arealene hvor lokale miljøeffekter fra fremtidige utslipp ut fra erfaring bør forventes, samt dekke områdene som er aktuelle som referansestasjon. I de tilfellene hvor plasseringen av installasjonen er kjent ved grunnlagsundersøkelsen kan stasjonene legges etter et aksekors isteden for i et rutenett.

Orienteringen og arealet av rutenettet bestemmes ut fra kartleggingen av det forventede influensområdet ved hjelp av utslippsmengder og spredningsmodelleringer. Operatøren skal kunne dokumentere bakgrunnen for valget av stasjonsplasseringene i henhold til for eksempel strømforholdene, dybdeintervallene osv.

Stasjonsnettet ved grunnlagsundersøkelsene på dypt vann (600 meter) skal legges i rutenett på grunn av den store spredningen som utslipp fra overflaten vil medføre.

Ved den regionale grunnlagsundersøkelsen skal det opprettes mer enn 10 regionale stasjoner. Ved senere overvåkingsundersøkelser skal de 10 mest representative stasjonene inkluderes. Stasjonene skal fordeles slik at minimum 3 regions-/referansestasjoner legges innen hvert dybdeintervall og hver sedimenttype. De regionale stasjonene og de feltspesifikke referansestasjonene bør sees i sammenheng som en total gruppe referansestasjoner for regionen.

De regionale stasjonene skal plasseres i områder som ikke forventes å være påvirket av utslippene fra offshoreindustrien, men kun ha en generell belastning. De regionale stasjonene må derfor plasseres utenfor de enkelte installasjonenes (eksisterende og planlagte) influensområde.

Etterhvert som det bygges ut nye felt i regionen skal behovet for å etablere ytterligere regionale stasjoner vurderes.

Avhengig av overvåkingsundersøkelsene i den aktuelle regionen kan enkelte av stasjonene utelukkes og eventuelt nye bli inkludert i samråd med SFT. Posisjonen for én og samme stasjon skal imidlertid ikke forandres fra ett år til et annet. For å kunne sammenligne resultatene fra år til år for samme installasjon er kontinuitet for prøvetakingsstasjonene nødvendig.

Krav om å etablere nye stasjoner kan også bli gitt i overgangssoner mellom feltene der det er behov for dette.

Når plasseringen av installasjonen(e) og de eventuelle utslippspunktene er endelig bestemt, etableres det endelige stasjonsnett for overvåkingen på basis av grunnlagsundersøkelsen. Flest mulig av stasjonene fra grunnlagsundersøkelsen skal med i det endelige stasjonsnettet. Dette gjelder der posisjonene faller tilnærmet naturlig sammen.

Det generelle stasjonsnettet for enkeltinstallasjonene er presentert i figur 2, og tabell 3. Stasjonsnettet skal fortrinnsvis legges som et radiært transekt * med en akse langs hovedstrømretningen ved bunnen og en akse vinkelrett på denne.

Hovedtyngden av stasjonene legges nedstrøms for den fremherskende strømretningen. Dersom en entydig hovedstrømretning ikke kan påvises skal aksekorset legges med den ene aksen i nord-sør retning. Ved komplekse feltutbygginger (flere utslippspunkter, spredte undervannsinstallasjoner og lignende), eller i tilfeller hvor det ikke er klart hvordan feltutbyggingen vil bli, skal man vurdere å beholde stasjonsnettet fra grunnlagsundersøkelsen, og eventuelt supplere med et tettere nett strategisk plassert i forhold til installasjonene.

Både ved bruk av rutenett og aksekors skal stasjonsnettet alltid omfatte minst en stasjon i hver av de fire hovedretningene ut fra feltet som ikke er kjemisk kontaminert * eller biologisk påvirket. * Dersom den kjemiske kontamineringen eller den biologiske påvirkningen på et felt brer seg ut over de nest ytterste stasjonene, skal nye stasjoner opprettes ved neste overvåkingsundersøkelse hvis tidligere undersøkelser har vist en tendens til økende belastning på feltet. De nye stasjonene skal plasseres langs aksene med geometrisk økende avstand. En utvidelse av stasjonsnettet er ikke påkrevet i de tilfellene hvor Ba er den styrende faktoren. Det skal imidlertid også gjøres en vurdering av om stasjonsnettet skal utvides der det er store endringer i konsentrasjonene av Ba fra siste overvåkingsundersøkelse.

* Se definisjon teknisk vedlegg 8.

Hvert feltspesifikke stasjonsnett skal ha minimum en referansestasjon. Stasjonen(e) skal være de(n) samme fra år til år.

Referansestasjonen(e) for et felt skal ideelt sett reflektere de upåvirkede fysiske, kjemiske og biologiske. Referansestasjonene bør både ha en viss geografisk nærhet til feltet og ha tilnærmet samme type sediment og samme dyp som områdene rundt installasjonene, men skal plasseres utenfor influensområdet.

I en del tilfeller vil nærliggende regionale stasjoner kunne fungere som referansestasjoner for et felt (og omvendt referansestasjonene fungere som regionale stasjoner), men dette skal ikke være et kriterium for plassering av de regionale stasjonene.

For å beregne bakgrunnsverdiene for de kjemiske parametrene i regionene skal et glidende gjennomsnitt av alle referansestasjonene og de regionale stasjonene i en og samme region de siste seks årene benyttes.

Faunaen på referansestasjonene, de regionale stasjonene og de feltspesifikke stasjonene skilles fra hverandre ut i fra et faglig skjønn på bakgrunn av de biologiske prøvene, med hovedvekt på de multivariate analysene.

Dersom strømretningen er kjent skal referansestasjonen plasseres motstrøms (på 180°-aksen), minst 10.000 m fra installasjonen (tabell 5). I tilfeller hvor de regionale stasjonene i området ikke er sammenliknbare med den enkelte installasjons feltspesifikke stasjoner skal det opprettes tre referansestasjoner for installasjonen. De eventuelle øvrige referansestasjonene skal i størst mulig grad velges slik at de blir liggende i områder som hverken antas å være eller bli påvirket av utslipp i regionen.

Dersom det skjer utbygginger som gjør at referansestasjonen ikke lenger er egnet, skal det etableres nye referansestasjoner.

Tabell 3. Standard feltspesifikt stasjonsnett for overvåking av sediment. Referansestasjonene som er satt i parentes ( ) på 0°-aksen og på 90°-aksen skal tas i de tilfellene hvor de regionale stasjonene i området ikke er sammenliknbare med de feltspesifikke stasjonene. Det skal alltid være til sammen tre referanse- og regionalestasjoner som har et sediment og dyp som er sammenlignbart med hvert felt. 0°-aksen er nedstrøms hovedstrømretningen, eventuelt nord. Retning Stasjon Avstand fra nullpunkt (m) 0° 1 250 2 500 3 1.000 4 2.000 5 4.000 (min. 10.000 (ref. st.)) 90° 6 250 7 500 8 1.000 9 2.000 (min. 10.000 (ref. st.)) 180° 10 250 11 500 12 1.000 13 2.000 14 min. 10.000 (ref. st.) 270° 15 250 16 500 17 1.000 18 2.000

Figur 2. Standard feltspesifikt stasjonsnett for overvåkingsundersøkelsene av sedimentet rundt installasjonene. Stasjonene er nummerert, og den enkelte stasjons avstand fra installasjonen er gitt i Tabell 5. Den fremherskende hovedstrømretningen er opp på figuren.

De nedenstående forholdene skal undersøkes:

visuell beskrivelse av sedimentoverflaten (som for eksempel tilstedeværelse av borekaks og tomme skjell) tilstedeværelse av lett synlig fauna farge i henhold til «Munsell Soil Colour Chart System» (Munsell Colour, Maryland, U.S.A.) lukt (som for eksempel H 2 S eller olje).

Tabell 4 gir en oversikt over hvilke analyser som skal gjøres på sedimentprøvene, og antallet prøver som hver av analysene skal dekke.

Analyse av TOM skal gjennomføres i grunnlagsundersøkelsen og i overvåkingsundersøkelsen.

En fullstendig analyse av kornstørrelsefordelingen skal gjennomføres på alle stasjoner ved alle undersøkelser.

totalt hydrokarboninnhold (THC) undersøkes på samtlige stasjoner og ved alle undersøkelser. de aromatiske hydrokarbonene naftalen, fenantren/antrasen, dibenzotiofen og deres C 1 -C 3 alkylhomologer * (NPD) undersøkes på utvalgte stasjoner ved grunnlagsundersøkelsen og ved den ordinære overvåkingen (tabell 4). De øvrige stasjonene analyseres for NPD hvis konsentrasjonen av THC (middelverdien av tre grabbprøver, olefiner inkludert) er større enn 50 mg/kg. PAH-komponentene som analyseres utgjør EPAs «list of 16 compounds» (teknisk vedlegg 6). PAH undersøkes på de samme stasjonene som NPD. dekaliner (C 5 -C 8 alkyldekaliner) skal analyseres dersom lavaromatiske borevæsker er benyttet på feltet. Dekalinene skal analyseres på de samme stasjonene som NPD og PAH. hovedkomponenten(e) i basevæsken(e) skal analyseres på samtlige feltspesifikke stasjoner dersom syntetiske borevæsker er benyttet på feltet.

* Se definisjon i teknisk vedlegg 8.

Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn undersøkes på samtlige stasjoner ved alle undersøkelser. Hg undersøkes på utvalgte stasjoner ved grunnlagsundersøkelsen og ved den ordinære overvåkingen (tabell 4). Al og Li skal undersøkes på de regionale stasjonene for normalisering av metalldataene (Loring, 1991) der flussyre/kongevann (HF/Aqua regia) benyttes til sedimentanalysene.

Analysen skal omfatte sedimentlevende makrofauna. Den skal dekke taksonomisk identifikasjon av tilstedeværende arter og numerisk tetthet av hver art. Analyse av biomasse kreves ikke. Analysene skal gjøres på samtlige stasjoner ved alle undersøkelser.

SFT kan kreve ytterligere undersøkelser for sedimentene. Tabell 4. Kjemiske analyser av sedimentprøver Grunnlagsundersøkelse Overvåkingsundersøkelse Analyseparametre Sedimentlag Feltstasjon Referansestasjon Feltstasjon Referansestasjon Regional stasjon TOM * 0-1 cm 3 prøver 3 prøver 3 prøver 3 prøver 3 prøver Kornstørrelsefordeling ** 0-5 cm 1 prøve 1 prøve 1 prøve 1 prøve 1 prøve Hydrokarboner – THC 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 3 prøver 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver – NPD, PAH, dekaliner 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 3 prøver a 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver a 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver Syntetiske borevæsker som THC som THC som THC som THC som THC – Metaller – Ba, Cd, Cr, Cu, Pb, Zn 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 3 prøver 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver b – Hg 0-1 cm 1-3 cm 3-6 cm 3 prøver a 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver a 1 prøve a 1 prøve a 5 prøver 1 prøve 1 prøve 3 prøver – Al, Li 0-1 cm – – – – 3 prøver c

Hvis THC er større enn 50 mg/kg bestemmes NPD, PAH, og i tillegg dekaliner hvis lavaromatisk borevæske er benyttet. Undersøkelsen skal kun gjøres i det øverste 0-1 cm-skiktet.

a kun på de to nærmeste stasjonene nedstrøms installasjonen.

b oppslutning både med salpetersyre og med HF/Aqua regia, 3 + 3 prøver.

c oppslutning med HF/Aqua regia.

* det tas ikke separate prøver, men benytter samme prøvemateriale som for hydrokarboner eller metaller.

** blandprøve fra de tre grabbprøvene på stasjonen.

For prøvetaking og behandling (herunder krav til undersøkelsesfartøy, føring av felthåndbok, valg av prøvetakere, innsamlingsprosedyrer osv.) i felt henvises det til kapittel 5 både i NS 9422 og NS 9423.

Ved grunnlagsundersøkelsen skal egnet prøvetaker både for biologiske og kjemiske prøver bestemmes og angis. Den samme typen prøvetaker skal deretter benyttes ved alle de senere undersøkelsene på feltet. Bruk av en annen type prøvetaker enn den som ble bestemt ved grunnlagsundersøkelsen skal ikke skje uten godkjennelse fra SFT.

Bunnprøvene tas med egnet redskap for å unngå kompresjon av sedimentet. Ved uttak av delprøver til metall- og hydrokarbon-/borevæskeanalysene skal det benyttes utstyr som ikke kontaminerer prøven (se kapittel 5.4 og 6 i NS 9422).

Hver enkelt prøve pakkes, oppbevares og analyseres separat.

Det skal tas 3 prøver av sedimentet både på de feltspesifikke og de regionale stasjonene. På referansestasjonene skal det tas 5 prøver for de kjemiske analysene.

Det skal tas 5 prøver av sedimentet både på de feltspesifikke og regionale stasjonene. På referansestasjonene skal det tas 10 prøver.

For en nærmere beskrivelse av hvilke prøver som skal tas fra de ulike sedimentlagene, vises det til tabell 5.

Delprøve til analysen av TOM tas enten fra delprøvene som tas ut til hydrokarbonanalysene eller til metallanalysene.

Det lages en blandprøve av de øverste 0-5 cm av sedimentlaget til en analyse. Prøven blandes fra de tre grabbprøvene som tas på hver stasjon.

Fra det øverste 0-1 cm av sedimentlaget fra hver grabbprøve tas det separate prøver til metallanalysene og til hydrokarbon-/borevæskeanalysene.

I tillegg skal det tas prøver av sjiktene 1-3 cm og 3-6 cm fra en av prøvene på stasjonen henholdsvis 250 m og 2000 m nedstrøms for installasjonen, samt på referansestasjonen.

For sikting av biologiske prøver i felt vises det til kapittel 5.6 i NS 9423. Prøvene siktes gjennom 1 mm sikter. Det skal benyttes sikter med runde hull.

Sedimentprøvene til analysene av TOM, hydrokarboner, syntetiske borevæsker og metaller skal oppbevares ved minimum -20 °C inntil analyse.

For konservering av biologiske prøver i felt og lagring av disse vises det henholdsvis til kapittel 5.7 og 7 i NS 9423. Tabell 5. Innsamling av sedimentprøver Grunnlagsundersøkelse Overvåkingsundersøkelse Analyseparametre Feltstasjon Referansestasjon Feltstasjon Referansestasjon Regional stasjon Konservering Prøvemengde TOM * Kornstørrelsefordeling ** 1 prøve 0-5 cm 1 prøve 0-5 cm 1 prøve 0-5 cm 1 prøve 0-5 cm 1 prøve 0-5 cm -20 °C 100 g Hydrokarboner 3 prøver 0-1 cm 5 prøver 0-1 cm 3 prøver 0-1 cm 5 prøver 0-1 cm 3 prøver 0-1 cm -20 °C 300 g 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve 1-3 cm 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve 1-3 cm – 1 prøve a 3-6 cm 1 prøve 3-6 cm 1 prøve a 3-6 cm 1 prøve 3-6 cm – Syntetiske borevæsker 3 prøver 0-1 cm 5 prøver 0-1 cm 3 prøver 0-1 cm 5 prøver 0-1 cm 3 prøver 0-1 cm -20 °C 300 g 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve 1-3 cm 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve 1-3 cm – 1 prøve a 3-6 cm 1 prøve 3-6 cm 1 prøve a 3-6 cm 1 prøve 3-6 cm – Metaller 3 prøver 0-1 cm 5 prøver 0-1 cm 3 prøver 0-1 cm 5 prøver 0-1 cm 3 prøver 0-1 cm -20 °C 50 g 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve 1-3 cm 1 prøve a 1-3 cm 1 prøve 1-3 cm – 1 prøve a 3-6 cm 1 prøve 3-6 cm 1 prøve a 3-6 cm 1 prøve 3-6 cm – Biologi 5 prøver 10 prøver 5 prøver 10 prøver 5 prøver 10% formalin, Bengalrødt/Eosin

Hvis THC er større enn 50 mg/kg bestemmes NPD, PAH, og i tillegg dekaliner hvis lavaromatisk borevæske er benyttet. Undersøkelsen skal kun gjøres i det øverste 0-1 cm-skiktet.

a kun på de to nærmeste stasjonene nedstrøms installasjonen.

* det tas ikke separate prøver, men benytter samme prøvemateriale som for hydrokarboner eller metaller.

** blandprøve fra de tre grabbprøvene på stasjonen.

Alle resultatene fra de kjemiske analysene av sedimentet skal standardiseres mot tørrvekt (kg) sediment.

6.1. Fysisk-kjemisk sedimentkarakterisering

TOM skal bestemmes som glødetap ved kontrollert temperatur som hindrer tap av karbonat i henhold til NS 4764.

Metodikken for bestemmelsen av kornstørrelsefordelingen er beskrevet i Buchanan (1984). Først utføres en separasjon av sandfraksjonen fra silt og leire ved våtsikting gjennom en 63 μ m sikt. Sandfraksjonen (> 63 μ m) siktes på nytt i tørr tilstand ved bruk av en serie Wentworthsikter med porestørrelser fra 2000 μ m til 63 μ m (for eksempel størrelsene 2000, 1000, 500, 250, 125 og 63 μ m).

Vekten av alle fraksjonene bestemmes (til nærmeste 0.01 g) og en kumulativ vektprosentfordeling beregnes for hver stasjon. Beregningene benyttes videre for å bestemme median partikkeldiameter og standard avvik, samt skjevhet og kurtosis til kornstørrelsefordelingen.

Alle prøvene fra hver stasjon analyseres for hydrokarboner i henhold til kapittel 4.2.3.

Sedimentet ekstraheres med bruk av forsåpning (Anon., 1982) eller med Soxhlet ekstraksjon (bruk av metanol og et løsningsmiddel som for eksempel diklormetan eller sykloheksan). Hvis andre ekstraksjonsmetoder skal benyttes, må det dokumenteres at resultatene er tilsvarende som for forsåpning/Soxhlet ekstraksjon av sand- og leirholdige sedimenter, og at de enkelte PAH-forbindelsene bli kvantitativt ekstrahert.

Fjerning av den polare fraksjonen fra ekstraktet skal gjøres ved adsorbsjonskromatografi (florisil eller silika).

THC bestemmes med GC/FID i retensjonsvinduet C 12 til C 35 . En prøve av en referanseolje (HDF 200) brukes til kvantifiseringen.

NPD, PAH og dekaliner bestemmes med GC/MS.

Deteksjonsgrensen og kvantifiseringsgrensen beregnes i henhold til retningslinjer gitt av ACS Committee on Environmental Improvement (1980).

Referansematerialer

Egnede sertifiserte referansematerialer for PAH er for eksempel PAH contaminated soil (CRM 103-100) og Petroleum crude oil (Standard Reference Material 1582).

Sedimentene analyseres for innholdet av hovedkomponentene i de syntetiske borevæskene.

Analysemetoden tilpasses de aktuelle forbindelsene. Hvis det er hensiktsmessig kan ekstraksjonen av sedimentprøvene og videre opparbeiding foretas sammen med hydrokarbonanalysene.

Ved den kvantitative bestemmelsen brukes en relevant intern standard. En prøve av borevæsken brukes som referanse.

En nærmere beskrivelse av deteksjonsgrensene for de ulike metallene er gitt i teknisk vedlegg 7. Prosedyrene for metallanalyser er delvis basert på anbefalingene fra OSPARCOM/ICES (1990 og senere revisjoner).

Prøvene fra de feltspesifikke stasjonene (inkludert referansestasjonen(e)) og fra de regionale stasjonene skal analyseres etter oppslutning med salpetersyre (NS 4770). Prøvene fra de regionale stasjonene skal i tillegg analyseres etter oppslutning med HF/Aqua regia (Loring og Rantala, 1992).

Salpetersyreoppslutning (NS 4770)

Sedimentet frysetørkes eller tørkes til konstant vekt ved 105 °C, eller ved 40 °C hvis også Hg skal bestemmes. Det tørkede materialet siktes gjennom en 0.5 mm sikt. Mengden sediment i fraksjonene mindre og større enn 0.5 mm registreres. Fraksjonen < 0.5 mm oppsluttes med salpetersyre i henhold til standarden.

Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn skal bestemmes.

Ved bestemmelse av Hg skal sedimentene frysetørkes eller tørkes ved 40 ° før sikting og oppslutning. Til analysen skal det benyttes kalddampteknikk (NS-EN 1483).

Oppslutning med flussyre/kongevann (HF/Aqua regia)

Sedimentet frysetørkes eller tørkes ved 105 °C til konstant vekt. Det tørkede materialet siktes gjennom en 2 mm sikt. Mengdene sediment i de ulike fraksjonene skal oppgis. Fraksjonen < 2 mm finknuses i en morter og oppsluttes med HF/kongevann.

Ba, Cd, Cr, Cu, Pb og Zn skal bestemmes. I tillegg analyseres Al og Li for normalisering av metallverdiene ved oppslutningen med HF/Aqua regia.

Instrumentell analyse

Bestemmelsen av metallene utføres med en instrumentell teknikk som er egnet til å møte de deteksjonsgrensene som er gitt i teknisk vedlegg 7.

Referansematerialer

Kvalitetskontroll utføres ved analyse av egnet standard referansemateriale, for eksempel SRM 1646: Estuarine Sediment (National Institute of Standards and Technology), BCSS.1, MESS-1, PACS-1: Marine Sediments (National Research Council of Canada), MAG-1 og Marine Mud (Branch of Geochemistry, US Geological Survey).

For å beregne LSC (Limit of Significant Contamination) skal det først gjennomføres en PCA-analyse av de kjemiske dataene fra det gjeldende året alene og samlet for hele datasettet (fra og med 1996). Resultatene fra PCA-analysen vil avklare behovet for eventuelt å dele den enkelte regionen i subregioner. Eventuelle subregioner skal være de samme for THC og Barium. LSC skal beregnes både med årets datasett og med det samlede datasettet fra og med 1996.

hele regionen (alle referansestasjoner og regionale stasjoner) eventuelle subregioner (basert på utvalgte referansestasjoner og regionale stasjoner) eventuelt hver feltspesifikke referansestasjon (inkludert de upåvirkede stasjonene på feltet).

Verdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra en skjønnsmessig vurdering velges det datamaterialet som skal legges til grunn for beregningen av LSC. LSC skal angis kun med en desimal.

= gjennomsnitt av stasjonsmiddelverdier for referanse/bakgrunnsstasjonene. = kritisk verdi fra t-fordelingen med ensidig t-test med signifikansnivå α (=0.05) og ν =N r -1 frihetsgrader. s = Standardavvik for spredning mellom stasjonsgjennomsnitt. N r = Antall referansestasjoner Standardavviket s beregnes som hvor = middelverdiene av parallellene på referansestasjon nr. i.

For nærmere forklaringer i forhold til formelen vises til notat O 99218 fra NIVA.

Spesielle krav til analyse av bunnfaunaprøvene er gitt nedenfor. Forøvrig henvises det til kapittel 6.2 i NS 9423 for artsidentifiseringen.

Organismer som tilhører Porifera, meiofaunagrupper som Harpacticida, eventuelle planktoniske organismer som copepoder og mysider, samt fisk kan om ønskelig identifiseres og registreres, men skal holdes utenfor ved beregning av samfunnsindekser og i de multivariate analysene.

For enkelte dyregrupper (som for eksempel Oligochaeta, Cnidaria, Solenogastres og Phoronida) kan det være nødvendig å operere med morfologiske former, siden artsidentifikasjon krever særskilt ekspertise og fikseringsteknikk. Dette er tilfredsstillende ut fra kravene i den videre tallbehandlingen.

Solitære Hydrozoer skal artsbestemmes, men ikke de kolonidannende.

Unntaksvis kan større arter av Foraminifera identifiseres. Statistiske analyser skal i så fall kjøres både med og uten disse artene.

Nylig bunnfelte juveniler skal identifiseres og tas med i datasettet. Dersom juvenilene er blant de ti mest dominerende organismene skal de statistiske analysene kjøres både med og uten disse, for å illustrere deres innflytelse.

fullstendig lister over påviste arter (artsnavn og antallet individer per art). totalt antall arter. totalt antall individer standardisert til 0,5 m 2 bunnareal. tabell over de 10 mest tallrike artene (artsnavn, antall individer og prosent av totalt individantall på stasjonen). kumulativ art/areal kurve (antall arter mot antall prøver). Gjøres kun for referansestasjonen (10 prøver). diversitet angitt som «Shannon Wiener indeks» på log 2 basis (Shannon & Weaver 1963). jevnhet som Pielous's «J» (Pielou 1966). forventet antall arter per 100 individer (ES 100). cluster-analyser basert på «Bray-Curtis dissimilarity index» (Bray & Curtis 1957), etterfulgt av «Group Average Sorting». ordinasjon ved «Multidimensional Scaling».

Alle resultatene over standardiseres mot et overflateareal på 0,5 m 2 av sedimentet.

De multivariate analysene skal gjennomføres både på grunnlag av verdiene fra de enkelte prøvene fra hver stasjon og på summen av prøvene fra den enkelte stasjon.

Andre analysemetoder enn de ovenfornevnte kan også benyttes, men skal da komme i tillegg til disse. Se Gray et al. (1988) for en generell referanse til statistiske metoder.

Multivariate analyser (for eksempel korrespondanseanalyser) skal brukes for å analysere korrelasjonen mellom kjemiske og biologiske parametre.

Det skal lages en felles rapport for den enkelte regionen. Rapporten skal gi en oversikt over de viktigste trendene i miljøutviklingen i regionen og for det enkelte feltet. Alle grunnlagsdataene og resultatene utledet fra disse skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetene, fortrinnsvis i en sentral database og som vedlegg til rapporten. Det skal angis i rapporten hvor de samlede dataene for feltene og regionene er lagret, samt hvem som er den ansvarlige kontaktpersonen.

Det skal utformes to separate delrapporter for miljøundersøkelsene: en sammendragsrapport og en hovedrapport. Spesifikasjon av krav til omfang og innhold av rapportene er gitt i teknisk vedlegg 10.

Data som matrisefiler skal følge som vedlegg til rapporten. Dataene skal foreligge på Excel eller Lotus regnearkformat.

Dataene fra hver stasjon på de enkelte feltene legges i separate rekker. Resultatene fra hver parameter legges inn på individuelle kolonner, i tilfeller hvor det er replikate verdier legges disse inn på hver sin rekke. Stasjonens posisjon i GMS og UTM-koordinater, samt hvilket referansenett det er basert på, eller i forhold til installasjonen angis i første kolonne.

Dataene organiseres i matriser der hver stasjon legges i separate kolonner og hver art i separate rekker. Antallet individer som er registrert av hver art legges inn i individuelle celler i matrisen.

Referanser ACS Committee on Environmental Improvement 1980. Guidelines for Data Acquisition and Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry. Anal. Chem., Vol. 52, pp. 2242-2249. Anon, 1982. Manual and Guides No. 11 (1982). The determination of petroleum hydrocarbons in sediments. IOC/UNESCO, Paris. Bray, J.R. & Curtis, J.T., 1957. An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecol. Monogr., Vol. 27, pp. 325-349. Buchanan, J.B., 1984. Sediment analysis. In: Holme, N.S. & A.D. McIntyre (Eds.) «Methods for the study of marine benthos». Second edition. IBP Handbook 16. Blackwell Scientific Publications. Oxford, U.K. pp. 41-65. Gray, J.S. et al., 1988. Analyses of community attributes of the benthic macrofauna of Frierfjord/Langesundsfjord and in a mesocosm experiment. In: Biological Effects of Pollutants: Results of a Practical Workshop. Eds.: Bayne, B. L., Clarke, K. R. & J. S. Gray. Mar. Ecol. Progr. Ser., Vol. 46 (1-3). pp. 151-165. Loring, D.H., 1991. Normalization of heavy-metal data from estuarine and coastal sediments. ICES J. mar. Sci., 48: 101-115 Loring, D.H. and R.T.T. Rantala, 1992. Manual for the geochemical analyses of marine sediments and suspended particulate matter. Earth-Science Reviews, Vol. 32, pp. 235-285 Norsk Standard NS 4764. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges Standardiseringsforbund. Norsk Standard NS-EN 1483. Vannundersøkelse. Bestemmelse av kvikksølv. Norges Standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 4770. Vannundersøkelse. Bestemmelse av metaller ved Atomabsorpsjonsspektrofotometri i flamme. Generelle prinsipper og retningslinjer. Norges Standardiseringsforbund. OSPAR, 1990. Guidelines for the use of sediments in marine monitoring in the context of Oslo and Paris Commissions programmes. I: OSPAR 1990, Oslo and Paris Conventions, Principles and methodology for the Joint Monitoring Programme, March 1990. Siste reviderte utgave av kap. 13, «A13/94-E». Pielou, E.C., 1966. The measurement of diversity in different types of biological collections. J. Theor. Biol., 13:131-144. Shannon, C.E. & Weaver, W., 1963. The mathematical basis for communication. Univ. Illinois Press Urbana. 117 pp.

Teknisk vedlegg 3: Eksempler på generell litteratur for organiske analyser

Erhardt, M; J. Klungsøyr & R.J. Law, 1991. Hydrocarbons: Review of methods for analysis in seawater, biota and sediments. ICES Techniques in Marine Environmental Sciences, No. 12. 47 pp. Klungsøyr, J et al., 1988. Organic chemical analyses. In: Biological Effects of Pollutants: Results of a Practical Workshop. Eds.: Bayne, B.L., Clarke, K.R. & Gray, J.S. Mar. Ecol. Progr. Ser., Vol. 46 (1-3). pp. 19-26. Sporstøl, S., R. G. Lichtenthaler & F. Oreld, 1985. Extraction efficiencies for hydrocarbons from sediments polluted by oily drill cuttings. Anal. Chim. Acta, Vol. 169, pp. 343-347.

Teknisk vedlegg 4: Egnet litteratur for bunndyranalyser i Nordsjøen.

Arwidsson, I., 1907. Studien über die Skandinavischen und Arktischen Maldaniden nebst Zusammenstellung der übrigen bisher bekannten Arten dieser Familie. Zool. Jahrb. Suppl. Vol, 9, pp. 1-308, + 12 plates. Banse, K., 1970. The small species of Euchone Malmgren (Sabellidae, Polychaeta). Proc. Ciol. Soc. Washington. Vol, 83, pp. 387-408. Brun, E., 1964. Zoologiske Bestemmelsestabeller, Echinodermata. Universitetsforlaget. 52 p. Brunton, C.H. C. & Curry, G.G., 1979. British brachiopods. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 17. Academic Press, London 64 p. Calgren, O., 1945. Koraldyr. Danm. Fauna. Vol. 51, pp. 1-167. Christiansen, J.M., Larsen, S. & B.O. Nystrøm, 1978. Muslinger. Cappelens Forlag, Oslo, 125 p. Christiansen, M.E., 1969. Decapoda Brachyura. Mar. Invert. Scandinavia. Vol. 2, pp. 1-143. Christiansen, M.E., 1972. Crustacea Decapoda, Tifotkreps. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen, Tromsø. 71 p. Day, J.H., 1967. A monograph on the polychaeta of Southern Africa British Museum (nat. Hist.) London 878 p. Eliason, A., 1962. Die Polychaeten der Skagerak-Expedition 1933. Zool. Bidr. Upps. Vol. 33, pp. 207-293. Enckell, P.H., 1980. Kräftdjur. Fältfauna. Signum i Lund. 685 p. Fauchald, K., 1963. Nephtyidae (Polychaeta) from Norwegian Waters. Sarsia. Vol. 13, pp. 1-32. Fauchald, K., 1977. The polychaete worms. Definitions and keys to the orders, families and genera. Science Series. Vol. 28, pp. 1-188. Fauvel, P., 1923. Polychaetes Errantes. Faune de France. Vol. 5, pp. 1-488. Fauvel, P., 1927. Polychaetes Sedentaires. Faune de France. Vol. 16, pp. 1-494. Friedrich, H., 1938. Polychaeta. Die Tierwelt der Nord- und Ostsee. Grimpe und Wagler, Leipzig. 201 p. 128 fig. Gibbs, P.E., 1977. British Sipunculans. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 12 Academic Press. London 35 p. Graham, A., 1971. British prosobranchs. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 2 Academic Press. London 112 p. Hartmann – Schröder, G., 1971. Annelida, Borstenwürmer, Polychaeta. Tierwelt Deutchlands. Vol. 58, pp. 1-594. 191 fig. Hartmann – Schröder, G. 1996. Annelida, Borstenwürmer, Polychaeta. 2. Auflage. Tierwelt Dtl. 58:1-648. Holthe, T., 1975. A simple key to the northern European species of terebellomorphe Polychaeta. Universitetsforlaget, Oslo, 32 p. Holthe, T. 1986. Polychaeta, Terebellomorpha. Marine invertebrates of scandinavian. Universitetsforlaget, Oslo, 194 p. Hubendick, B. & A. Waren, 1976. Framgälade snäckor från Svenska Västkusten. Göteborgs Naturhistoriska Museum. Göteborg, 73 p. Jensen, A.S. & Spärck, R., 1934. Bløddyr. II. Saltvandsmuslinger. Danm. Fauna. Vol. 40, pp. 1-208. Jensenius Madsen, F. & B. Hansen, 1994. Echinodermata Holothuroidea. Marine Invertebrates of Scandinavia, no. 9. Universitetsforlaget. Kingston, P.F. & A.S.Y. Mackie, 1980. Octobranchus Floriceps sp. nov. from the Northern North Sea with an reexamination of O. antarcticus. Sarsia. Vol. 65, pp. 249-254. Kirkegaard, J.B. 1992. Havbørsteorme I. Dansk Naturhistorisk forening, 416 pp. Kirkegaard, J.B. 1996. Havbørsteorme II. Dansk Naturhistorisk forening. 451 pp. Koehler, R., 1921. Echinoderms. Faune de France. Vol. 1, pp. 1-201. Lincoln, R.J., 1979. British Marine Amphipoda: Gammaridea. British Museum (Nat. Hist.). London. 658 p. Loshamn, A.-A., 1980. En systematisk og dyregeografisk undersøkelse over Skjellrygg – gruppen (Familie Aphroditidae sensu Fauvel 1923). Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi ved Universitetet i Oslo. 369 p. Manuel, R.L., 1981. British Anthozoa. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No. 18, Academis Press. London. 241 p. Millar, R.H., 1966. Tunicata Ascidiacea. Universitetsforlaget, Oslo 123 p. Mortensen, T., 1924. Pighude (Echinodermer). Danm. Fauna. Vol, 27, pp. 1-274. Muus, B.J., 1959. Skallus, søtænder og blæksprutter. Danm. Fauna. Vol. 65, pp. 1-239. Naylor, E., 1972. British Marine Isopods. Synopses Br. Fauna, (New Ser.). No. 3. Academic Press. London. 86 p. Nordsieck, F., 1968. Die europäischen Meeres – Gehäuseschnecken. Gustav Fischer Verlag. Stuttgart 273 p. Nordsieck, F., 1969. Die europäischen Meeresmuscheln. Gustav Fischer Verlag. Stuttgart. 256 p. Oug, E., 1978. New and lesser known Dorvilleidae (Annelida, Polychaeta) from Scandinavian and Northeast American waters. Sarsia. Vol. 63, pp. 285-303. Oug, E., 1980. Annelida, Polychaeta. Nøkkel til vanlige norske familier. Universitetet i Tromsø. Stensilert. 26 p. Pettibone, M.H., 1961. New species of polychaeta worms form the Atlantic ocean, with a review of the Dorvilleidae. Proc. Biol. Soc. Wash. Vol. 74, pp. 167-186. Pettibone, M.H., 1963. Marine polychaete worms of the New England region. 1. Aphroditidae through Trochochaetidae. Bull. U. S. natn. Mus. Vol. 227, pp. 1-356. 83 fig. Ramberg, J.P. & T.A. Schram, 1983. A systematic review of the Oslofjord species of Polydora Bosc and Pseudopolydora Czerniavsky, with some new biological and ecological data (Polychaeta; Spionidae). Sarsia Vol. 68, pp. 233-247. Sars, G.O., 1878. Bidrag til Kundskaben om Norges Arktiske Fauna. Mollusca Regionis Arcticæ Norvegiæ. Oversikt over de i Norges Arktiske region forekommende bløddyr. A. W. Brøgger, Christiania. 466 p. + 52 plates. Sars, G.O., 1895. An account of the Crustacea of Norway. 1. Amphipoda. Cammermeyer. Christiania, København. 711 p. + 248 plates. Sars, G.O., 1899. An account of the Crustacea of Norway. 2. Isopoda. Bergen Museum. Bergen. 270 p. + 104 plates. Smaldon, G., 1979. Britisk coastal shrimps and prawns. Synopses Br. Fauna (New Ser.). No. 15. Academic Press, London. 126 p. Sneli, J.A., 1975. Mollusca Prosobranchia. Universitetsforlaget. 55 p. Stephensen, K., 1910. Storkrebs. I. Skjoldkrebs. Danm. Fauna. Vol. 9, pp. 1-193. Stephensen, K., 1928. Storkrebs. II. Ringkrebs. I. Tanglopper (Amphipoder). Danm. Fauna. Vol. 32. pp. 1-399. Stephensen, K., 1933. Havedderkopper og rankefødder. Danm. Fauna. Vol 38, pp. 1-158. Støp – Bowithz, C., 1941. Les Glycéeriens de Norvége. Med. zool. Mus. Oslo. Vol. 51, pp. 181-250. Tebble, N., 1966. British Bivalve Seashells. British Museum (Natural History), London. 212 p. Thomson, T.E. & G.H. Brown, 1976. British Ophistobranch molluscs. Synopses Br. Fauna (New Ser.) No 8 Academic Press, London. 203 p. Ursin, E., 1960. A quantitiative investigation of the echinoderm fauna of the central North Sea. Meddr. Danm. Fisk-, og Havunders. N.S. Vol. 2, pp. 1-204. Ushakov, P.V., 1974. Polychaeta I. Polychaetes of the suborder Phyllodiciformia of the Polar Basin and the northwestern part of the Pacific. Akad. Nauk. SSR. Zool. Inst. fauna SSSR. Vol. 102, pp. 1-271. (Oversatt fra russisk av Israel Program For Scientific Translation, Jerusalem, 1974). Wesenberg-Lund, E., 1939. Pølseorme. Sipunculider, priapulider, echiurider. Danm. Fauna. Vol. 45, pp. 1-58. Winsnes. I. M., 1980. En systematisk og dyregeografisk undersøkelse over familiene Eunicidae og Lumbrineridae (Polychaeta) fra Norge. Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi ved Universitetet i Oslo. 150 p. Wollebæk. A., 1912. Nordeuropæiske Anulata Polychaeta. I. Skr. norske Vitensk. – akad. Mat. – naturv. Kl. 1911. Vol. 18, pp. 1-144.

Teknisk vedlegg 5: Eksempler på referansematerialer

BCSS.1. Marine Sediments. National Research Council of Canada. MESS-1. Marine Sediments. National Research Council of Canada. PACS-1. Marine Sediments. National Research Council of Canada. MAG-1. Branch of Geochemistry, US Geological Survey. Marine Mud. Branch of Geochemistry, US Geological Survey. PAH contaminated soil. CRM 103-100. Resource Technology Corporation (CRT). Petroleum crude oil. Standard Reference Material 1582. National Institute for Standards and Technology, USA. SRM 1646, Estuarine Sediment. National Institute for Standards and Technology, USA.

Teknisk vedlegg 6: EPAs liste over de 16 viktigste PAH-komponentene i forurensningssammenheng

Parameter STORET No CAS No Acenaphthene 34205 83-32-9 Acenaphthylene 34200 208-95-8 Anthracene 34220 120-12-7 Benzo (a) anthracene 34526 56-55-3 Benzo (a) pyrene 34247 50-32-8 Benzo (b) fluoranthene 34230 205-99-2 Benzo (ghi) perylene 34521 191-24-2 Benzo (k) fluoranthene 34242 207-08-9 Chrysene 34320 218-01-9 Dibenzo (a, h) anthracene 34556 53-70-3 Fluoranthene 34376 206-44-0 Fluorene 34381 86-73-7 Indeno (1,2,3-cd) pyrene 34403 193-39-5 Naphthalene 34696 91-20-3 Phenanthrene 34461 85-01-8 Pyrene 34469 129-00-0

Referanse: EPA test method 610 – Polynuclear Aromatic Hydrocarbons.

Teknisk vedlegg 7: Deteksjonsgrensene for metallene ved oppslutning med henholdsvis salpetersyre og flussyre/kongevann

Grensene er satt både ut fra analyseinstrumentenes følsomhet og hva som er bakgrunnsverdier i sedimentene i Nordsjøen.

Al, Ba, Cu og Zn med ICP Cd, Cr og Pb med AA, grafittovnsteknikk Hg med AA, kalddampteknikk.

Deteksjonsgrensene (μ g/g eller mg/kg tørt sediment) er avhengige av mengdene sediment som er innveid. I tabellen under forutsettes det at det er innveid 1 g for HNO 3 og 0,2 g for flussyre/kongevann (HF/Aqua regia). Element HNO 3 HF/Aqua regia Al – 1,0 Ba 1,0 2,0 Cd 0,03 0,04 Cr 0,5 0,5 Cu 0,6 1,0 Hg 0,01 – Li – 5,0 Pb 0,5 2,0 Zn 2,0 5,0

Teknisk vedlegg 8: Definisjoner

Alkyldekaliner: dekalin med en eller flere alkylgrupper som er bundet til grunnstrukturen. For eksempel er C 5 alkyldekalin en gruppe isomere forbindelser der dekalin med fem metylgrupper eller dekalin med tre metyl- og en etylgruppe eller dekalin med en metyl- og to etylgrupper eller dekalin med en propyl- og en etylgruppe kan være noen av komponentene. Felles for alle disse isomerene er at substituentene på dekalinringsystemet tilsammen utgjør fem karbonatomer.

Biologisk påvirkning: der faunaen er signifikant forskjellig fra faunaen på de regionale stasjonene og referansestasjonene i den enkelte regionen. Dette beregnes ut fra en totalvurdering av de statistiske analysene som er utført på det biologiske materialet.

C 1 -C 3 alkylhomologer: er en gruppe isomere forbindelser der de aromatiske ringsystemene er substituert med en metylgruppe (C 1 ), med to metyl- eller en etylgruppe (C 2 ), og med tre metyl-, eller en metyl- og en etylgruppe eller en propylgruppe (C 3 ).

Delfelt: en installasjon på et felt med flere installasjoner.

Forventet bakgrunnsnivå: konsentrasjonen av utvalgte hydrokarboner på referansestasjonen i de enkelte regionene

Grabbskudd: det prøvematerialet som tas opp per grabb.

Grunnlagsundersøkelser: den første undersøkelsen av miljøet i forbindelse med åpning av nye områder, eller undersøkelser som foretas for hvert felt før aktivitetene i forbindelse med utbygging og drift settes i gang.

Gråsone: overgangen mellom kontaminert og/eller biologisk påvirket område og det området som defineres som ikke kontaminert eller upåvirket.

JAMP: Joint Assessment and Monitoring Programme. Et program i regi av OSPAR med felles retningslinjer for planlegging, gjennomføring, analyse og rapportering av undersøkelser som omfatter biotiske og abiotiske faktorer. På grunnlag av samtlige undersøkelser skal det med jevne mellomrom utarbeides statusrapporter for hele eller deler av OSPARS konvensjonsområde.

Kjemisk kontaminering: områder hvor nivåene av de utvalgte metallene Cd, Cr, Cu, Pb, Zn og Hg og/eller hydrokarbonene er signifikant høyere enn bakgrunnsnivået for de kjemiske parametrene på de regionale stasjonene og referansestasjonene i den enkelte regionen.

Konsentrasjonsfelt: beskrivelse av et geografisk område med fortynning til en gitt konsentrasjon.

Overvåkingsundersøkelser: de rutinemessige undersøkelsene som foretas etter at virksomheten, det vil si produksjonsboringen, på et felt eller i en region er startet.

Radiære transekter: to akser som plasseres vinkelrett på hverandre, med hovedaksen i hovedstrømretningen og med installasjonen i origo.

Regional effektovervåking: undersøkelse av påvirkningen utslippene fra offshorevirksomheten har på utvalgte organismer som lever i vannsøylen.

Sedimentundersøkelser: de fysisk/kjemiske undersøkelsene og beskrivelsen av faunaen i sedimentet.

Tilstandsovervåking: måling av nivåene av utvalgte hydrokarboner i utvalgte organismer.

Utslippspunkt/installasjonens senter: det stedet hvor det største utslippet fra installasjonen finner sted.

Vannsøylen: miljøet mellom havoverflaten og ned til sedimentoverflaten.

OLFs arbeidsgruppe Utslipp til sjø: gruppe innen OLF som både skal være inne i planleggingsprosessen og etterarbeidet i forbindelse med den regionale effektovervåkingen. Gruppen skal også gi anbefalinger for videre undersøkelser i utviklingen av denne overvåkingen, samt være med i prosessen for å fastlegge de årlige effektovervåkingene i samarbeid med SFTs Ekspertgruppe og SFT.

Vannsøyleovervåking: undersøkelser av organismer i vannmassene, samt innsamlingen av vannprøver for kjemiske analyser.

Teknisk vedlegg 9: Sediment-overvåkingen: posisjoner, tidspunkter for undersøkelsene og felter i de ulike regionene

Tabellen nedenfor viser regionene for sedimentovervåkingen offshore med de regionale posisjonene og tidspunktene for undersøkelsene i tidsrommet 1999–2001. De regionale undersøkelsene skal gjennomføres hvert tredje år. Nye felt plasseres inn i de eksisterende regionene og koordineres med de øvrige feltene i regionen. Tabellen viser de installasjoner som per dato er med i de regionale sedimentundersøkelsene. Årstallene for de regionale overvåkingsundersøkelsene Nordsjøen I Ekofiskområdet 56-58° N 1999 Ekofisk Center, Ekofisk 2/4 B&K, Eldfisk 2/7 A/FTP, Eldfisk 2/7 B, Embla, Tor, Valhall, Hod, Ula, Gyda, Brønn 2/7-29, Tommeliten, Yme Beta og Yme Gamma II Sleipnerområdet 58-60° N 2000 Varg, Sleipner Øst, Sleipner Vest, Hermod, Balder, Heimdal, Frøy, Frigg, Øst Frigg, Lille Frigg, Nordøst Frigg og (Odin) III Osebergområdet 60-61° N 2001 Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør, Brage, Troll A, Troll B, Troll C, Togi og Veslefrikk IV Statfjordområdet 61-62° N 1999 Snorre, Tordis, Vigdis, Statfjord, Statfjord N og Ø, Gullfaks, Gullfaks S, Rimfaks, Gullveig og Visund Norskehavet V Møreområdet 62-64° N VI Trøndelagsområdet 64-66° N 2000 Njord, Draugen, Åsgard (Smørbukk Sør, Midgard, Smørbukk), Heidrun, Heidrun Nordflanken, Norne VII Nordlandsområdet 66-68° N VIII Troms 68-70° N Barentshavet IX Finnmark 70-72° N 2001 Askeladden, Albatross Sør, Snøhvit X Barentshavet sør 72-75° N XI Barentshavet nord Nord for 75° N ( ) = nedstengt

Teknisk vedlegg 10: Krav til rapportering fra overvåkingen

1. Rapportering fra vannsøyleovervåkingen

Sammendragsrapporten skal ikke overstige 20 sider, og skal foreligge både på norsk og engelsk. Målgruppen for denne rapporten er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten.

et konsentrert resymé som angir målsetningen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten en beskrivelse av feltarbeidet de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller). De viktigste trendene og sammenligningene med eventuelle tidligere undersøkelser skal presenteres konklusjoner og anbefalinger.

Eventuelle tillegg til ovenforstående punkter for den regionale effektovervåkingen vil bli gitt i årlig oppdatert kravspesifikasjon for den regionale effektovervåkingen som separat vedlegg til retningslinjene.

analysemetodene resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen trendene i utviklingen innenfor regionen eller prøvetakingsområdet problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen (for den regionale effektovervåkingen vil dette bli videre behandlet i Vannsøylegruppen).

Hovedrapporten skal dekke følgende momenter:

Resymé

Et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstand og utviklingstrendene for miljøet i det aktuelle området. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

Innledning

utslippshistorikken og andre aktiviteter som kan påvirket de kjemiske og biologiske forholdene ved undersøkelsen tidligere undersøkelser (tabell) hovedtrendene i forurensningsutviklingen frem til undersøkelsen mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen.

Metoder

kart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, delfeltene (gjelder kun den regionale effektovervåkingen) begrunnelse for stasjonsvalget (ved etablering av stasjonen) eller prøvetakingsområdet (gjelder kun den regionale effektovervåkingen) kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltprogrammet, her under tidsperioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner eller prøvetakingsområder, posisjoneringssystemet, programmet på hver stasjon eller prøvetakingsområde og eventuell svikt og avvik fra retningslinjene med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg) kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen). Eventuell akkrediteringsstatus og bevis legges i vedlegg. Dokumentasjon på kontrollresultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg. hvilke formler for indekser som er gitt, hvilke statistiske metoder som er benyttet osv. stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, referansesamlinger, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene.

Resultater og diskusjon

I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen.

For den regionale effektovervåkingen skal den enkelte stasjonen eller prøvetakingsområdet karakteriseres mest mulig i tabell- og figurform. Observasjonene og gjennomsnittsresultatene som er funnet for alle de analyserte parametrene skal beskrives. Videre skal andre særtrekk ved stasjonen eller prøvetakingsområdet som har betydning for den videre diskusjonen presenteres.

Der det er mulig å fremskaffe skal geografiske trender, tidstrender og endringer presenteres.

hvilke responser kan detekteres, og i hvilken avstand? hvordan samsvarer responsene med gradientene i de naturlige og antropogene miljøparametre? hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser? hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder? er effektene korrelert med utslippshistorikken?

Samlet vurdering og konklusjoner

Kapittelet skal inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionene.

Anbefalinger

Anbefalinger relatert til neste undersøkelse skal bli gitt ut i fra de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen.

Vedlegg

Hvis vedlegget blir for omfangsrikt skal det lages som en egen rapport.

toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet prøver og værforholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon eller hvert prøvetakingsområde analyserapporten tabeller med alle analysedata.

2. Rapportering fra sedimentovervåkingen

Sammendragsrapporten skal ikke overstige totalt 50 sider, og skal foreligge både på norsk og engelsk. Målgruppen for denne rapporten er oppdragsgivere, forvaltningen og offentligheten.

et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstanden og utviklingstrendene for miljøet i regionen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten. en beskrivelse av feltarbeidet, herunder også den reelle posisjonen ved prøvetakingen (geografiske stasjonskoordinater ±50 m) og hvilket navigasjonssystem som er benyttet de viktigste resultatene og diskusjon (vist med oversiktsfigurer og tabeller). De viktigste trendene og sammenligningene med de tidligere undersøkelsene skal presenteres. Der det er hensiktsmessig skal det også lages en kartmessig fremstilling av de faktiske influensområdene for kjemisk forurensning og biologisk påvirkning fra enkeltfeltene og regionene konklusjoner og anbefalinger.

Målgruppen for hovedrapporten er oppdragsgivere, miljøvernmyndighetene, forsknings- og konsulentmiljøene. Hovedrapporten skal være den tunge faglige rapporten. Den skal inneholde en fullstendig dokumentasjon av den gjennomførte

resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen trendene i utviklingen innenfor regionen og regionens enkeltfelter problemstillinger som bør prioriteres i den videre overvåkingen.

Hovedrapporten skal dekke følgende momenter:

Resymé

Et konsentrert resymé som angir målsetningen, en tabellarisk og/eller grafisk oversikt over tilstand og utviklingstrendene for miljøet i regionen. Resymeet skal være likt for sammendrags- og hovedrapporten.

Innledning

bore- og utslippshistorikken, og andre aktiviteter som kan ha påvirket de kjemiske og biologiske forholdene frem til undersøkelsen. Som et minimum skal antallet brønner boret, utslippet av baritt, borekaks, oljebasert-, syntetisk- og vannbasert borevæske, samt sementerings- og kompleteringskjemikalier, olje i produsert vann og akuttutslipp oppgis. Alle utslippene oppgis i tonn. Eventuelle nylige gjennomførte graving- og mudringsaktiviteter skal også oppgis. tidligere undersøkelser (tabell) hovedtrendene i forurensningsutviklingen frem til undersøkelsen spesielle mål og prioriteringer for den rapporterte undersøkelsen.

Metoder

stasjonskart med koordinatene, målestokken, dybdekotene, delfeltene, samt øvrige viktige installasjoner m.m. begrunnelse for stasjonsvalget (ved etablering av stasjonen) kortfattet beskrivelse av det gjennomførte feltprogrammet, her under tidsperioden for gjennomføringen av undersøkelsen, antallet stasjoner, posisjoneringssystemet, programmet på hver stasjon og eventuell svikt og avvik fra retningslinjer med begrunnelse (komplett feltlogg i vedlegg) kortfattet beskrivelse av de fysiske, kjemiske og biologiske analyseprosedyrene i laboratoriet, samt en beskrivelse av eventuell svikt og avvik med begrunnelse og evaluering av konsekvens for resultatene prinsippene for den gjennomførte kvalitetskontrollen i felt og laboratoriet (kortfattet når konsulenten er akkreditert for den aktuelle analysen). Akkrediteringsstatus og bevis legges i vedlegg. Dokumentasjon på kontrollresultatene (kjemi) bør inkluderes i et vedlegg hvilke formler for indekser som er benyttet, hvilke statistiske metoder som er benyttet stedet og prosedyrene for lagringen av det ferdig behandlede materialet (prøver, referansesamlinger, databaser), ansvaret for og tilgjengeligheten av materialet og resultatene.

Resultater og diskusjon

I dette kapittelet presenteres og diskuteres resultatene fra undersøkelsen. Resultatene fra både de regionale- og de feltspesifikke stasjonene skal presenteres.

Karakterisering av den enkelte stasjon

Her presenteres, mest mulig i tabell- og figurform, de observasjonene og gjennomsnittsresultatene som er funnet for alle de fysiske, kjemiske og biologiske parametrene og de indeksene som er påkrevet. For faunaen skal summen av alle individene per art presenteres. Videre skal andre særtrekk ved stasjonen som har betydning for den videre diskusjonen presenteres.

gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.-max. og SD eller SE) og de geografiske gradientene i konsentrasjonene og de biologiske indeksene over feltet sammenlikning med de tilsvarende egenskapene på regionstasjonene angivelse av både kjemisk kontaminert og biologisk påvirket areal tidstrendene på feltet for de egenskapene som er angitt i punktene over.

gjennomsnittsverdiene, spennvidden (min.-max. og SD eller SE) og de geografiske gradientene av konsentrasjonene og de biologiske indeksene over regionstasjonene, sammen med de upåvirkede referansestasjonene, for å beskrive de naturlige forholdene og spennvidden resultater fra de multivariate analysene av likheten mellom stasjonsgruppene, delfeltene m.m. korrelasjonene mellom fysisk/kjemiske karaktertrekk og de biologiske egenskapene angivelse av det totale arealet som er kjemisk kontaminert og biologisk påvirket i regionen endringer i punktene over siden den forrige undersøkelsen.

danner stasjonene noe mønster i grupperingen over feltet eller regionene? I så fall, hva karakteriserer mønsteret? hvor langt fra utslippskilden kan den kjemiske kontamineringen og de biologiske påvirkningene detekteres statistisk? hvilket område kan defineres som «gråsone» (forhøyede verdier uten å være signifikant forskjellig fra bakgrunnsnivået)? hvilke biologiske påvirkninger kan detekteres (blant annet hos enkeltarter), og i hvilken avstand? hvordan samsvarer responsene med gradientene i de naturlige og antropogene miljøparametre? hvordan samsvarer resultatene med tidligere undersøkelser? hvordan samsvarer resultatene med relevante undersøkelser fra nærliggende områder? er effektene korrelert med feltets eller regionens utslippshistorie?

Arealet kjemisk kontaminert sediment og arealet påvirket bunnfauna skal beregnes for de enkelte feltene og for regionene. Arealene skal både fremstilles i tabellform (km 2 kjemisk kontaminert og biologisk påvirket) og i form av kart over de enkelte regionene. Fysisk/kjemisk karakterisering Biologi karakterisering – kornstørrelsefordelingen deles som et minimum inn i sand og leire/silt (> og < 63 μ m) og ulike sandfraksjoner (63-2000 μ m) for hver stasjon – samfunnsindekser – for kornstørrelsen oppgis median partikkeldiameter, standard avvik, skjevhet og kurtosis – indeksene, antallet arter og individene standardisert mot 0,5 m 2 sediment (per stasjon) – farge, lukt, utseende – kurver for artene mot det innsamlede arealet (10 grabbprøver) – totalt organisk materiale (TOM) – de 10 dominerende artene med tetthet og %-vis forekomst – tabell med alle de kjemiske dataene (og utvalgte gjennomsnittsverdier fra tidligere år) – -log-normal fordeling – plott av de aktuelle kjemiske dataene mot år, presentert med middelverdi og standard avvik – utbredelsesgradientene (mønsteret) for utvalgte arter og samfunnsindekser (figurer) – bakgrunnsnivåene basert på dataene fra det gjeldende året alene og samlet for hele datasettet (fra og med 1996) i prioritert rekkefølge, enten for: – likhet mellom stasjonene, gruppering ved bruk av multivariate analyser – hele regionen (alle referanse- og regionale stasjoner) – geografisk fordeling av stasjonsgruppene – eventuelle subregioner (basert på utvalgte referanse- og regionale stasjoner) – karakterisering av stasjonsgruppene på grunnlag av: – eventuelt hver feltspesifikke referansestasjon (inkludert de upåvirkede stasjonene på feltet) – dyp – sedimentforhold – organisk innhold – angivelse av hvilke av konsentrasjonene som er signifikant forskjellige fra bakgrunnsnivået – hydrokarboninnhold – metallinnhold – biologiske parametre – de totale påvirkede arealene (metaller og hydrokarboner) skal angis – analyse av korrelasjonen mellom samfunnsindekser, tettheten av utvalgte arter, de fysiske egenskapene ved sedimentet, hydrokarbonene og metallene. De signifikante korrelasjonene skal analyseres nærmere for årsak-virkningsforhold. – variasjonen i konsentrasjonene over tid – utbredelsesgradientene (mønster) for utvalgte parametre

Samlet vurdering og konklusjoner

Kapittelet skal inneholde konkluderende betraktninger om miljøtilstanden og utviklingen på de enkelte feltene og i regionene.

De viktigste utviklingstrendene i sedimentene for regionen og de enkelte feltene skal spesifiseres. Spesielle problemområder skal identifiseres og det skal fremkomme forslag til hvordan en ved felt- og laboratorieforsøk kan avklare potensielle miljøproblemer ved forurensningen fra petroleumsvirksomheten.

Anbefalinger

Anbefalinger relatert til neste undersøkelse skal bli gitt ut i fra de resultatene som har fremkommet i undersøkelsen.

Hvis vedlegget blir for omfangsrikt skal det lages som en egen rapport.

toktrapportene (feltlogger) hvor datoen, tiden, posisjonen (GMS og UTM, samt hvilket referansenett det er basert på, sone oppgis), dypet, antallet grabbskudd/kjerneprøver og værforholdene skal presenteres i tabellform for hver enkelt stasjon analyserapporten tabeller med alle analysedata.

Dataene skal fortrinnsvis foreligge elektronisk.

Vedlegg 2 til aktivitetsforskriften

Vilkår knyttet til bruk og utslipp av offshorekjemikalier

Forord

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Forskrift om styring i petroleumsvirksomheten (styringsforskriften). Forskrift om utforming og utrusting av innretninger mv. i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Forskrift om gjennomføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).

Dokumentet Vilkår knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier er en del av regelverket og omfatter vilkår i forbindelse med boring, produksjon og andre offshoreaktiviteter. Dokumentet beskriver hvilke kjemikalier som krever utslippstillatelse fra SFT samt hvilke krav som stilles til økotoksikologisk dokumentasjon og vurdering av kjemikalier som brukes.

Dokumentet erstatter brev fra SFT om krav til økotoksikologisk testing og miljøvurdering av offshorekjemikalier og borevæsker datert 31. august 1998. Dokumentet vil være gjenstand for jevnlige oppdateringer og vil også være lagt ut på internett under http://www.sft.no .

For fullstendig oversikt over krav knyttet til bruk og utslipp av olje og kjemikalier på sokkelen henvises til forskriftene.

1. Innledning

Dette dokumentet omfatter vilkår knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring, produksjon og andre offshoreaktiviteter. Dokumentet beskriver hvilke kjemikalier som krever utslippstillatelse fra SFT samt hvilke krav som stilles til økotoksikologisk dokumentasjon og vurdering av kjemikalier som brukes. Dokumentet oppdateres i henhold til gjeldende regler for oppdatering av forskrifter. Dette betyr at store endringer vil bli sendt på høring. Fagetatene er ansvarlig for vurdering av hva som regnes som store endringer.

2. Definisjoner

I dette dokumentet betyr: CHARM Chemical Hazard Assessment and Risk Management; Et verktøy for innbyrdes sammenligning av offshorekjemikalier og forventet skadepotensiale. CHEMS Database som inneholder kjemikalieinformasjonen i HOCNF (Harmonised Offshore Chemical Notification Format). HOCNF: Harmonised Offshore Chemical Notification Format. Stoff: Med stoff menes det som i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF omtales som «substance»; «substance» means a chemical element or compound in the natural state or obtained by any production process, including any additive necessary to preserve the stability of the product and any impurity deriving from the process used, but excluding any solvent which may be separated without affecting the stability of the substance or changing its composition (ref. 1). Stoff ble tidligere også kalt komponent. Produkt: Med produkt menes det som i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF omtales som «preparation»; «preparation» means a mixture or solution composed of two or more substances (ref. 1). Kjemikalie: Kjemikalie omfatter både produkt og stoff. OSPAR: Oslo-Paris Convention for the protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic. OECD: Organisation for Economic Co-operation and Development. PLONOR: OSPAR list of Substances/Preparations Used and Discharged, which Pose Little or No Risk to the Environment. SKIM: Samarbeidsforum offshorekjemikalier, Industri og Miljømyndigheter.

3. Økotoksikologisk dokumentasjon

Økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF (ref. 1) skal som hovedregel foreligge for alle offshorekjemikalier. Hvilke kjemikalier som krever HOCNF er nærmere spesifisert i tabell 1.

For kjemikalier som består av flere stoff, skal fullstendig dokumentasjon for bionedbrytbarhet og potensiale for bioakkumulering foreligge for de organiske enkeltstoffene. For organiske enkeltstoffer som er persistente (bionedbrytbarhet < 20% i løpet av 28 dager) skal dokumentasjon på akutt giftighet foreligge på stoffnivå i henhold til betingelser som er spesifisert i kapittel 7. Dokumentasjon for akutt giftighet kan for øvrig foreligge enten på stoffnivå eller på produktnivå.

HOCNF og Guidelines for Completing the HOCNF vedtatt av OSPAR 2000 skal benyttes for dokumentasjon av økotoksikologiske egenskaper. I tillegg til OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF har SKIM laget «Tilleggsveiledning for utfylling av HOCNF for norsk sektor» (ref. 2). Tilleggsveiledningen gjelder i tillegg til, og ikke som en erstatning for, OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF.

4. Kjemikalier som krever utslippstillatelse

Operatøren skal søke om tillatelse til bruk og utslipp av offshorekjemikalier. Dette er beskrevet i aktivitetsforskriften § 58 om bruk og utslipp av kjemikalier. For krav som stilles til søknader om utslippstillatelse samt angivelse av når disse bør sendes inn henvises til opplysningspliktforskriften § 5 om beredskapsbeskrivelser, utslipps- og unntakssøknader knyttet til forurensning.

Hvilke kjemikalier som krever utslippstillatelse er nærmere spesifisert i tabell 1.

Det vil kunne bli stilt krav om utslippstillatelse også for PLONOR-kjemikalier i særskilte tilfeller. Dette vil være avhengig av volum, resipient og tidspunkt for utslippet, for eksempel ved tømming av eksportrørledninger eller ved utslipp i særskilt sårbare områder.

For kjemikalier i lukkede systemer skal operatøren selv gjøre en vurdering av grensetilfeller med hensyn til hvilke systemer som krever regelmessig etterfylling. Vurderingen skal baseres på mengder og type kjemikalier. SFT forutsetter at operatøren også for systemer som ikke krever regelmessig etterfylling, gjør en intern miljøvurdering av disse kjemikaliene.

Dersom de omsøkte kjemikaliene ikke er registrert i kjemikaliedatabasen CHEMS (Chemical Management Systems) skal utslippssøknadene ha vedlagt fullstendig og korrekt utfylt HOCNF.

Søknader om utslippstillatelse for kjemikalier som ikke har fullstendig og korrekt utfylt HOCNF i henhold til kravene vil ikke bli behandlet.

Et kjemikalie som omfattes av gjeldende tillatelse kan erstattes med et annet kjemikalie uten å søke på nytt dersom operatøren kan dokumentere at det nye kjemikaliet vil gi lik eller lavere potensiale for miljøskade enn det opprinnelige kjemikaliet.

Tabell 1. Oversikt over type kjemikalier og hvilke krav som stilles til disse med hensyn til utslippstillatelse og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF. Nr. Type kjemikalier Krav om utslippstillatelse Krav om HOCNF Kommentarer 1 Kjemikalier som kun består av stoff på PLONOR listen (ref. 3) Nei Nei Utslippssøknaden skal vedlegges en oversikt over de PLONOR-kjemikalier eller vannløsninger av disse som planlegges benyttet og de skal underlegges en intern miljøvurdering 2 Alle kjemikalier som planlegges brukt i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner og produksjon Ja Ja 3 Kjemikalier i vannbaserte, syntetiske og oljebaserte borevæsker Ja Ja Inkludert basevæsken 4 Kjemikalier som benyttes i hjelpesystemer, rørledninger og vanninjeksjon Ja Ja Herunder kjemikalier som forblir i brønnen og kjemikalier som vil følge hydrokarbonstrømmen selv om disse ikke planlegges sluppet ut på feltet 5 Kjemikalier i lukkede systemer der det er behov for regelmessig etterfylling Ja Ja Herunder BOP-væske og hydraulikkvæsker 6 Kjemikalier i lukkede systemer der det ikke er behov for regelmessig etterfylling Nei Nei Herunder smøreoljer og hydraulikkvæsker. Krav om substitusjon gjelder også for disse 7 Gjengefett Ja Ja For testing av bioakkumulering og bionedbrytbarhet av gjengefett anses grease-delen som et stoff. Alle bestanddelene i greasen skal oppgis i HOCNF 8 Vann- og gassporstoffer Ja Ja Krav om HOCNF gjelder vannsporstoff 9 Dekkvaskemidler Ja Ja 10 Kjemikalier i brannvannsystemer Nei Nei 11 Maling Nei Nei 12 Laboratoriekjemikalier, spraybokser, kjemikalier i boligkvarter Nei Nei 13 Beredskapskjemikalier Nei Ja Operatøren skal selv vurdere planlagte beredskapskjemikalier og utarbeide en oversikt over disse. Oversikten samt HOCNF skal ikke sendes inn. Se også § 59 i aktivitetsforskriften om beredskapskjemikalier

5. Bionedbrytbarhet

marine CO 2 evolution test (mod. Sturm) marine BODIS test (for uløselige stoff) marine CO 2 headspace test (mod. ISO N182).

6. Bioakkumulering

Kjemikalier som består av flere stoff skal testes for de organiske enkeltstoffenes potensiale for bioakkumulering. Stoffene skal testes etter OECD 117 «Partition Coefficient (n-octanol/water), High Performance Liquid Chromatography (HPLC) Method» (ref. 5). SFT aksepterer også resultater fra testing med OECD 107.

Dersom OECD 117 ikke gir resultat skal stoffene testes i henhold til OECD 107 «Partition Coefficient (n-octanol/water): Shake Flask Method» (ref. 6).

Biokonsentrasjonsfaktoren (BCF) kan eventuelt benyttes og SFT kan også stille krav om testing i henhold til denne.

Potensiale for bioakkumulering for organiske overflateaktive stoff kan vanligvis ikke dokumenteres ved hjelp av OECD 107 eller 117. Det finnes foreløpig ikke standardiserte metoder til å måle bioakkumuleringspotensiale for overflateaktive stoff. For disse stoffene skal operatøren gjøre en vurdering av bioakkumuleringspotensialet, fortrinnsvis ved litteraturstudier.

7. Marine giftighetstester

Uorganisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC 50 eller LC 50 < 1 mg/l Organisk og har en giftighet overfor de øvrige testorganismene på EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l.

Data for akutt giftighet kan for øvrig foreligge enten på stoffnivå eller på produktnivå. Testmetodene det refereres til er nærmere beskrevet i OSPAR Guidelines for Completing the HOCNF.

Skeletonema costatum Acartia tonsa Scopthalmus maximus; Fisketesten skal anvendes for nye/modifiserte kjemikalier på markedet under betingelsen som er spesifisert over. Sheepshead minnow aksepteres som alternativ art. Corophium volutator; Kreves dersom kjemikaliene adsorberes til partikler (Koc > 1000) og/eller synker og ender opp i sedimentene (for eksempel overflateaktive stoffer).

Det er ikke nødvendig med ytterligere testing av akutt giftighet dersom kjemikalier som hver for seg har komplette HOCNF kombineres. For produkter som kombinerer et eller flere PLONOR-kjemikalier med et eller flere andre kjemikalier kan giftigheten oppgis for hele produktet eller for hvert stoff individuelt. For PLONOR-kjemikalier er det ikke krav om å oppgi giftighet.

8. Substitusjon av kjemikalier

Operatøren har et selvstendig ansvar for å identifisere kjemikalier som er potensielt miljøskadelige og som dermed bør skiftes ut.

Operatøren har plikt til å vurdere bruk av alle stoffer som kan være en risiko for helse og miljø, herunder plikt til å bytte ut helse- og miljøskadelige kjemikalier med mindre skadelige alternativer, når dette kan skje uten vesentlig kostnad eller ulempe (jamfør produktkontrolloven § 3a om substitusjonsplikt).

Uorganiske stoffer som er akutt giftige (EC 50 eller LC 50 < 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD 28 < 20% Kjemikalier som møter to av tre av de følgende kriterier: Bionedbrytbarhet BOD 28 < 60 eller Bioakkumuleringspotensial log P ow > 3 eller Akutt giftighet LC 50 eller EC 50 < 10 mg/l.

OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances, Annex 2 (ref. 7) OSPAR konvensjonen, appendix 2 (ref. 8).

Operatøren skal ha planer for substitusjon av de prioriterte kjemikaliene. Planene skal gi en oversikt over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje. Planene skal gjennomgås minimum årlig og resultatene av gjennomgangen skal rapporteres til SFT i henhold til gjeldende rapporteringskrav.

9. Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut

Aktivitetsforskriften § 58 om bruk og utslipp av kjemikalier beskriver reguleringen av kjemikalier offshore.

Utslipp av ubrukte kjemikalier er ikke tillatt, jf. forskrift av 4. desember 1997 nr. 1442 om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag.

Kjemikalier som inneholder stoff som er spesielt miljøskadelige. Disse er: Prioriterte miljøgifter boks 6.2 A og B i St.meld.nr.58 (1996–1997) (vedlagt). Stoff som samtidig har biodegradering BOD 28 < 20% og bioakkumuleringspotensial log P ow > 5. De samme kriteriene gjelder for nedbrytningsproduktene eller monomerene. Stoff med høy molekylvekt er ikke unntatt fra dette kravet, men molekylvekten kan tas med i en helhetlig vurdering av kjemikaliet. Kjemikalier der et og samme stoff både er lite nedbrytbar (BOD 28 < 20%) og har høy akutt giftighet (LC 50 eller EC 50 < 10 mg/l) Stoff som er klassifisert mutagene eller er reproduksjonsskadelige. Kjemikalier som inneholder stoff med hormonforstyrrende effekt som alkylfenoler, alkylfenoletoksilater, bisfenol A, ftalater og tinnorganiske forbindelser samt stoff med lignende effekter. Polymerer av stoffene nevnt over tillates heller ikke sluppet ut, blant annet på grunn av mulig innhold av ureagerte monomerer. Syntetisk eller oljeholdig borevæske, alene eller som vedheng på kaks. Utslippstillatelse for syntetiske eller oljeholdige borevæsker som vedheng på kaks, kan bli gitt dersom innholdet av borevæske på kakset er under 10 g per kg tørt kaks, eller for syntetiske borevæsker med mer vedheng enn 10 g per kg tørt kaks dersom særlige grunner tilsier dette.

Ved tømming av store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger skal tidspunkt for utslipp til sjø velges slik at skaden på marine organismer blir minst mulig. Med store mengder menes her utslippsvolum større enn 1000 m 3 . I vurderingen av utslippstidspunkt skal relevant faginstans konsulteres.

10. Miljøevalueringer

gjøre en forhåndsvurdering av aktuelle kjemikalier i forbindelse med boring, produksjon og vedlikehold etter kriteriene gitt i kapittel 8 og 9. Dette omfatter også kjemikalier i lukkede systemer, kjemikalier som etterlates i brønnen og kjemikalier som følger hydrokarbonene, for eksempel i eksportrørledninger. Til denne vurderingen kan prescreeningskjema gitt i OSPAR Recommendation 2000/4 (ref. 9) benyttes. rangere kjemikaliene som er akseptable ut fra forhåndsvurderingen. Dette kan gjøres med dataverktøyet CHARM (Chemical Hazard Assessment and Risk Management Model). Retningslinjer for bruk av CHARM-modellen er utgitt (ref. 10). Verdiene fra CHARM skal kun brukes for rangering av kjemikalier og ikke for å fastslå absolutte miljøeffekter ved bruk og utslipp av disse. Der CHARM-modellen ikke er egnet skal det gjøres rangering ved hjelp av andre verktøy som er basert på de samme prinsippene. velge de kjemikaliene som har minst potensiale for miljøskade. gjennomføre miljøevalueringer: minst hver tredje år for alle kjemikalier årlig for kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon for nye kjemikalier ved inngåelse av kjemikaliekontrakter. dokumentere miljøevalueringene.

For valg av kjemikalier henvises også til aktivitetsforskriften § 57 om testing og vurdering av kjemikalier.

11. Miljøvurdering av kjemikalier i forbindelse med uttesting

I forbindelse med utprøving av nye kjemikalier, aksepterer SFT at operatøren gjør en vurdering av kjemikalienes giftighet og enkeltstoffenes bionedbrytbarhet og potensiale for bioakkumulering. Vurderingen skal dokumenteres og være basert på test- eller litteraturdata, men kreves ikke tilsendt. Om kjemikaliet tas i bruk, skal fullstendig HOCNF foreligge innen 6 måneder.

Ved felttesting av alternativer til kjemikalier som er inkludert i tillatelsen eller uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder som ikke er omfattet av tillatelsen skal uttestingen ikke vare lenger enn 14 dager eller bruken av kjemikaliet ikke overstige 300 liter. Dette gjelder imidlertid ikke sporstoffer.

Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut skal ikke felttestes.

12. Aksept av testresultater

Økotoksikologisk testing av kjemikalier og borevæsker skal utføres ved laboratorier som er godkjent i henhold til GLP eller akkreditert i henhold til EN 45 001 for de aktuelle testmetodene. SFT aksepterer ikke testresultater fra laboratorier som ikke er godkjente av Justervesenet eller tilsvarende utenlandsk etat.

HOCNF; OSPAR Recommendation 2000/5 on a Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF), Reference Number: OSPAR Recommendation 2000/5 SKIM tilleggsveiledning for utfylling av HOCNF 1995 for norsk sektor, http://www.sft.no/nyheter/dokumenter/3508.htm PLONOR listen; OSPAR List of Substances/Preparations Used and Discharged Offshore which Are Considered to Pose Little or No Risk to the Environment (PLONOR), http://www.sft.no/nyheter/dokumenter/liste-a-kjemikalier.htm OECD Guidelines for the Testing of Chemicals/Section 3: Degradation and Accumulation Test No. 306: Biodegradability in Seawater; OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, January 2001, vol. 1, no. 1 OECD Guidelines for the Testing of Chemicals/Section 1: Physical-Chemical properties Test No. 117: Partition Coefficient (n-octanol/water), HPLC Method; OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, January 2001, vol. 1, no. 1 OECD Guidelines for the Testing of Chemicals/Section 1: Physical-Chemical properties Test No. 107: Partition Coefficient (n-octanol/water): Shake Flask Method; OECD Guidelines for the Testing of Chemicals, January 2001, vol. 1, no. 1 OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances, Annex 2; Reference Number: Agreement 1998-16 OSPAR konvensjonen, appendix 2; St.prp.nr.39 (1994–1995) OSPAR Recommendation 2000/4 on a Harmonised Pre-screening Scheme for Offshore Chemicals Retningslinjer for bruk av CHARM modellen, http://www.sft.no/nyheter/dokumenter/3515.htm