Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Kapittel 1. Meldeplikt og opplysningsplikt

§ 1-1 . Meldepliktens innhold

Enhver som mottar attføringspenger eller attføringsstønad, må melde seg til Aetat.

Melding skal gis ved bruk av meldekort, ved oppmøte eller på annen måte som den lokale Aetat bestemmer.

Meldeplikten omfatter opplysninger som har betydning for retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 11.

§ 1-2 . Fritak fra meldeplikt

Dersom det vil være unødig tyngende for medlemmet å overholde meldeplikten, kan den lokale Aetat helt eller delvis frita medlemmet fra meldeplikten.

Den lokale Aetat skal, i forbindelse med vedtak om tilståelse av ytelser, av eget tiltak vurdere om det skal gis fritak fra meldeplikten.

Fritak fra meldeplikt i henhold til første og annet ledd unntar ikke medlemmet fra den alminnelige opplysningsplikten etter folketrygdloven.

§ 1-3 . Unnlatt melding

Dersom medlemmet pga. sykdom eller andre uforutsette forhold har hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal attføringsytelser som er falt bort etter folketrygdloven § 11-7 tredje ledd, etterbetales. Grunnen til unnlatt melding må dokumenteres.

Kapittel 2. Attføringsstønad

§ 2-1 . Arbeidstreningsplass

Til medlem som gjennomgår arbeidstrening eller opplæring ved godkjent arbeidstreningsplass i en bedrift, ytes stønad til dekning av utgifter i forbindelse med arbeidstreningen. Stønaden ytes med en fast sats som fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak. Stønaden ytes i inntil tre måneder og utbetales direkte til bedriften.

§ 2-2 . Fadder

Til medlem som gjennomgår et godkjent yrkesrettet attføringstiltak i henhold til folketrygdloven § 11-6, kan det ytes stønad til dekning av nødvendige utgifter til fadder/praktisk hjelp.

Stønaden utbetales direkte til attføringsstedet eller til fadder.

§ 2-3 . Skolemateriell mv.

Til medlem som gjennomgår utdanning som ledd i et yrkesrettet attføringstiltak, ytes stønad til dekning av utgifter til bøker og undervisningsmateriell, skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr.

Stønad til bøker og undervisningsmateriell ytes med en fast sats pr. år, og utgjør samme satser som de Statens lånekasse for utdanning anvender ved beregning av tilsvarende utgifter.

Dersom medlemmet på grunn av funksjonshemming har særlig store utgifter til bøker og undervisningsmateriell, kan de faktiske utgiftene dekkes.

Stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr ytes på grunnlag av de faktiske utgiftene.

§ 2-4 . Reiseutgifter

Det ytes stønad til dekning av nødvendige utgifter til daglige reiser i forbindelse med attføringstiltaket og til reiser i forbindelse med utredning.

Stønaden ytes på grunnlag av billigste reisemåte med rutegående transportmiddel. Det kan ytes høyere stønad dersom medlemmet på grunn av funksjonshemming ikke kan benytte rutegående transportmiddel.

§ 2-5 . Hjemreiser

Til medlem som må bo borte fra hjemmet under attføringstiltaket, ytes stønad til fire hjemreiser pr. år.

Til medlem som har barn under 10 år, ytes stønad til åtte hjemreiser pr. år. I særlige tilfeller kan det ytes stønad til flere hjemreiser.

Stønaden ytes på grunnlag av billigste reisemåte med rutegående transportmiddel.

§ 2-6 . Flytting

Til medlem som må flytte fra hjemstedet i forbindelse med et attføringstiltak eller i forbindelse med arbeid etter attføringen, ytes stønad til dekning av utgifter til flytting.

Stønaden utgjør et beløp som svarer til nødvendige faktiske flytteutgifter.

§ 2-7 . Barnetilsyn

Til medlem som har barn under 10 år, og som deltar i utredning eller yrkesrettet attføringstiltak, kan det ytes tilsynstillegg til dekning av dokumenterte utgifter dersom det på grunn av tiltaket eller utredningen blir nødvendig med leid hjelp til stell og pass av barna.

Det samme gjelder dersom medlemmet har barn over 10 år som på grunn av sykdom, skade eller lyte må ha kontinuerlig pleie og/eller tilsyn.

Tilskuddet ytes etter høy sats for første barn og lav sats for øvrige barn. Satsene fastsettes av departementet.

For å få tillegg etter første ledd, må offentlig godkjent institusjon eller kommunal dagmamma/dagpappa nyttes når dette er mulig. Er det ikke mulig, kan tilsynstillegget tilstås til dekning av utgifter til leid privat hjelp over 18 år som ikke er medlem av samme husstand.

Tillegget gis ikke når det til barnet, eller noen av dem som forsørger barnet, ytes annen særlig trygdeytelse for pass av barnet. Dersom begge foreldrene gjennomfører yrkesrettet attføring, utbetales tillegget bare til en av dem.

Det kan også ytes tillegg for andre familiemedlemmer som trenger tilsyn og pleie. Slikt tilskudd gis etter høy sats.

§ 2-8 . Boutgifter

Til medlem som må bo borte fra hjemmet under attføringstiltaket eller under utredning, ytes stønad til dekning av nødvendige ekstrautgifter til bolig.

Stønaden ytes med et fast beløp som fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak.

Til medlem som på grunn av funksjonshemming har høyere ekstrautgifter til bolig enn det fastsatte beløp, kan det ytes stønad til dekning av de faktiske ekstrautgiftene.

Kapittel 3. Attføringspenger

§ 3-1 . Tapt inntektsevne

Medlemmet anses ikke for å ha tapt hele sin inntektsevne dersom vedkommende for det aktuelle tidsrom har pensjonsgivende inntekt fra arbeidsgiver.

Pensjonsgivende inntekt fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver, som tilstås i forbindelse med overgang til yrkesrettet attføring eller i forbindelse med oppsigelse eller fratreden, skal samordnes med attføringspengene slik at attføringspengene reduseres med samme beløp.

Det skal ikke tas hensyn til pensjonsgivende inntekt som er erstatning fra arbeidsgiver etter skadeserstatningsloven § 3-1 eller yrkesskadeforsikringsloven § 13.

§ 3-2 . Barnetillegg

Til medlem som forsørger barn, ytes barnetillegg med 17 kroner pr. dag for hvert barn for fem dager i uka.

Som barn regnes også fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) dersom medlemmet har forsørget barnet i de to siste årene før krav om tillegg blir satt fram. Hvis særlige forhold gjør det rimelig kan den lokale Aetat fravike dette kravet.

Et barn anses ikke som forsørget i henhold til folketrygdloven § 11-11 femte ledd, dersom det enten har inntekt inkludert kapitalinntekt som er større enn grunnbeløpet eller har rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18.

Gradering av attføringspenger

§ 3-3 . Gradering av attføringspenger

Ved vurderingen av tapt inntektsevne sammenholdes normal arbeidstid for full stilling i det yrket vedkommende nå utøver med faktisk arbeidet tid i meldeperioden.

Dersom medlemmet har en uutnyttet inntektsevne, skal attføringspengene graderes i forhold til de timene medlemmet kunne ha vært i arbeid. Dette gjelder ikke dersom medlemmet har reduserte muligheter til å utføre inntektsgivende arbeid på grunn av attføringen.

§ 3-4 . Produktiv arbeidstid

Det kan gjøres unntak fra inntektsgrensen på 1G i folketrygdloven § 11-13, femte ledd for medlem som i godkjent attføringstiltak lønnes etter produktiv arbeidstid og som tjener 60 prosent eller mindre av normal lønn i vedkommende yrke.

Attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid

§ 3-5 . Personkrets

Attføringspenger i ventetid på arbeid som nevnt i folketrygdloven § 11-9 annet ledd, bokstav c, ytes til medlem som har gjennomgått yrkesrettet attføring, og som står tilmeldt Aetat som reell arbeidssøker.

§ 3-6 . Varighet

Attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid ytes i opp til 12 måneder, regnet fra det tidspunkt vedkommende avsluttet attføringen.

§ 3-7 . Bortfall av attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid

Dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta tilbudt arbeid eller delta i arbeidsmarkedstiltak som Aetat finner høvelig for vedkommende, kan retten til attføringspenger i ventetid på arbeid midlertidig falle bort. Som høvelig arbeid anses det arbeid eller tiltak som det er rimelig at medlemmet kan ta ut fra alder, helse, omsorgsansvar, og andre sosiale forhold.

Bestemmelsene om tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger under arbeidsløshet som nevnt i folketrygdloven § 4-20 fjerde, femte, sjette og sjuende ledd gjelder tilsvarende ved tidsbegrenset bortfall av attføringspenger etter denne paragraf.

Attføringspenger under etablering

§ 3-8 . Generelle vilkår

For å få rett til attføringspenger under etablering, må etableringen anses som et nødvendig og hensiktsmessig tiltak jf. folketrygdloven § 11-6, første ledd. Etableringen må gjelde ny virksomhet. Etableringen må antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget, eventuelt i kombinasjon med gradert uførepensjon.

§ 3-9 . Varighet

Stønad kan gis i en utviklingsfase på inntil 6 måneder og/eller en oppstartingsfase på inntil 3 måneder etter søknad før hver enkelt fase. Faser som nevnt regnes fra det tidspunkt vedtak om tilståelse av attføringspenger under etablering er truffet. Dette gjelder også i de tilfellene der det ikke er en forutgående utviklingsfase.

§ 3-10 . Næringsfaglig vurdering

Medlemmet må innhente en næringsfaglig vurdering av etableringsplanen fra fylkeskommune, kommune eller annen kompetent instans. Medlemmet må selv dekke utgifter som påløper i denne forbindelsen.

§ 3-11 . Opphør

Dersom det viser seg at en påbegynt etablering åpenbart ikke lar seg gjennomføre, skal det fattes vedtak om at attføringspenger under etablering av egen virksomhet opphører.

Kapittel 4. Fravær og avbrudd i attføringen

§ 4-1 . Fravær og avbrudd

Fravær på inntil én dag pr. meldeperiode, og fravær som skyldes sterke velferdsgrunner, skal ikke føre til reduksjon i attføringsytelsene.

Ved fravær som skyldes sykdom, opprettholdes retten til attføringsytelser i inntil fire uker dersom den planlagte attføringen likevel kan gjennomføres som forutsatt.

Annet fravær fører til midlertidig bortfall av attføringsytelsene jf. folketrygdloven § 11-8 og § 11-9.

Fravær som utgjør mer enn 15% av tiden i tiltaket, skal føre til ny vurdering etter folketrygdloven § 11-6, med mindre det faller inn under denne bestemmelsens andre ledd. Det samme gjelder der medlemmet gjentatte ganger har unnlatt å overholde meldeplikten etter folketrygdloven § 11-7 uten å ha hatt rimelig grunn til det jf. denne forskrifts § 1-3.

§ 4-2 . Krav til dokumentasjon av fraværsårsak

Årsaken til fravær i attføringsperioden må dokumenteres.

Ved fravær i attføringsperioden på grunn av sykdom kreves legeerklæring, eller erklæring fra annen sakkyndig som den lokale Aetat godkjenner.

§ 4-3 . Nytt krav om yrkesrettet attføring

Dersom ytterligere yrkesrettet attføring er avslått i henhold til § 11-6, og ved avbrudd ut over 52 uker, må nytt krav om yrkesrettet attføring fremsettes for trygdekontoret.

Kapittel 5. Anvisning og utbetaling

§ 5-1 . Utbetaling

Aetat anviser attføringsytelser for utbetaling av trygdeetaten. Anvisning og utbetaling skjer som hovedregel etterskuddsvis.

§ 5-2 . Forskuddsanvisning

I forbindelse med jul/nyttår og påske kan attføringspenger anvises på forskudd for en periode på inntil 14 dager.

Når attføringspenger er anvist på forskudd, plikter medlemmet å melde fra til den lokale Aetat om endringer i de forhold som er lagt til grunn ved anvisningen.

For lite eller for mye utbetalte attføringspenger skal korrigeres ved første mulige anvisning. Medlemmer som ikke fortsetter stønadsforholdet, plikter å tilbakebetale for mye utbetalt stønad.

Kapittel 6. Ikrafttredelse

§ 6-1 . Ikrafttredelse

Forskriften gjelder fra 1. januar 2002.

forskrift av 30. september 1993 nr. 916 om attføringsstønad, med unntak av § 2-8 som gjelder til og med 31. desember 2002. forskrift av 20. september 1994 nr. 898 om attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid. forskrift av 5. mai 1997 nr. 428 om gradering av attføringspenger. forskrift av 16. februar 2000 nr. 191 om attføringspenger under etablering.